Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte

Transkript

1 Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte

2 Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg på skoleveien hva kan gjøres?...9 Hvordan få gjennomført større tiltak?...10 Aktive skolebarn tips til aktiviteter...12 Gode råd for deg som kjører...13 Referanser og aktuell litteratur...15 Alle barn og unge anbefales å være i fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag, og skoleveien kan være en naturlig del av dette. Innledning Hjem og skole bør samarbeide om sikkerhet på skoleveien. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) er et naturlig koblingspunkt mellom foresatte og lærere i dette arbeidet. Den moderne samfunnsutviklingen har ført til en mer stillesittende livsstil, og utviklingen går i retning av at også barn er mindre aktive enn før. Over 40 % av alle elever i grunnskolen blir transportert til og fra skolen. 11-åringer sitter i gjennomsnitt ti timer hver dag. Fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling og fordelene ved en aktiv livsstil er mange. Skoleveien gir mulighet for regelmessig fysisk aktivitet, og trening på det å ferdes i trafikk. Barn som har brukt litt energi før de setter seg ned på skolen, er ofte mer mottakelige for læring enn de ville ha vært hvis de hadde blitt kjørt. Dersom barn tar følge med venner, får de også muligheten til lek og sosialt samvær med andre. Trafikksikre veier og god trafikkopplæring er nødvendige forutsetninger for at barn skal kunne gå eller sykle til skolen. Det har vist seg å være effektivt om man jobber for dette gjennom et lokalt engasjement. Her har FAU en viktig rolle, og vi håper dette heftet kan være et bidrag i arbeidet med å gi barna en trygg og aktiv skolevei! 2 Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte 3

3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter? Barn har forskjellig modningsnivå og erfaringsbakgrunn. De individuelle variasjonene om hva de kan om trafikk vil derfor være store. Det vi presenterer under er generelle trekk som beskriver barn de første skoleårene. Barn på 1. og 2. trinn De er impulsive og spontane og kan ofte handle uten å tenke seg om. De forstår ikke alltid det de ser og hører i trafikken og lar seg lett distrahere. De har liten erfaring som selvstendige trafikanter og klarer ikke alltid å skille ut viktig informasjon. De klarer ikke alltid å bedømme fart og avstand. De er små og har problemer med å se over hekker, parkerte biler eller andre ting som hindrer sikten. Mange tror at biler kan stoppe momentant. De forstår ikke alltid at biler kan dukke opp når de ikke ser dem selv. Lærte regler kan bli fulgt ukritisk. Det kan for eksempel føre til at de går på «grønn mann» uten å sjekke om det er klart. Barn på 3. og 4. trinn Trafikkferdighetene er avhengig av relevant trening. De er normalt i stand til å tolke og dra nytte av det de ser og hører i trafikken. De opptrer ikke så regelbundet som de yngre barna gjør. Regler tilpasses i større grad, eller de lar være å følge regelen. De har bedre konsentrasjonsevne enn yngre barn, men kan likevel være ukonsentrerte i forhold til trafikken. Det gjelder særlig hvis det er flere barn sammen. Barna kan framstå som større, mer erfarne og modne enn de egentlig er. 4 Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte 5

4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker? Trafikkmiljøet kan variere mye fra sted til sted. For eksempel kan det være store forskjeller i trafikkmengde og fartsgrenser fra en skolevei til en annen. Det er derfor vanskelig å gi en fasit på hva som er en trygg skolevei. Der skoleveien er spesielt farlig eller vanskelig, har elevene rett til fri skoleskyss uavhengig av veilengde (Opplæringsloven 7). Det foreligger ingen faste, nasjonale kriterier for hva som kan defineres som en spesielt farlig eller vanskelig vei. Vi skal i det følgende si noe om hva det kan være nyttig å se etter når man skal vurdere en skolevei. Det finnes veiledende sjekklister som gir en pekepinn på hvilke trafikkforhold som er akseptable for 6-åringer som går alene til skolen. Listene forteller om hvilke kombinasjoner av fysiske forhold (gang- og sykkelvei, fortau, kryssingspunkt m.m) og fartsgrenser som er anbefalt. Sjekklistene finner du på For å vurdere skoleveien vil vi anbefale å starte med en befaring av aktuelle ruter til skolen, gjerne sammen med andre foreldre. Er det mye trafikk på skoleveien? Hva er fartsgrensen? Blir den overholdt? Finnes det fortau eller gang- og sykkelvei, eller må barna gå i kjørebanen? Hvordan er forholdene der barna må krysse veien? Er det gangfelt, trafikklys, gangbro eller undergang og brukes disse? Finnes det forhold som kan gjøre det fristende for barna å krysse andre steder enn der det er tryggest, for eksempel ved en lekeplass eller kiosk? Finnes det noe som kan hindre at de yngste barna ser og blir sett? For eksempel busker, parkerte biler, brøytekanter eller andre ting som hindrer sikten. Må barna ta hensyn til flere ting samtidig, for eksempel trafikk fra flere retninger eller lyskryss der både gående og kjørende har grønt lys samtidig? Er det flere kjørefelt i samme retning? 6 Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte 7

5 Aktiv bruk av sikker skolevei Dersom skoleveien ansees som trygg, er det bra for barna å gå til skolen, enten hele eller deler av veien. Men tenk over dette: Barna må lære hvordan de skal opptre som trafikanter, og opplæringen må foregå på den aktuelle skoleveien. De bør lære nøyaktig hvor og hvordan de skal krysse veien. Husk at de yngste barna ikke alltid klarer å overføre det de har lært i en situasjon til en annen. Gjør barna godt synlige ved å utstyre dem med reflekser og klær med sterke farger. Kan flere foreldre bytte på å følge hverandres barn? Mange har etablert følgevennordninger i sitt nærmiljø med gode erfaringer. En variant er «gående skolebuss». En voksen fungerer som gående bussjåfør og elevene er gående passasjerer. Avtal «holdeplasser» hvor den voksne plukker opp barna. Utrygg på skoleveien hva kan gjøres? Dersom du vurderer at skoleveien ikke er trygg; er det kanskje mulig å finne en alternativ vei som er sikrere? Husk at det ikke alltid er den korteste veien som er den sikreste. Hvis man ønsker fysiske forbedringer på skoleveien eller mener at barna trenger tilsyn eller hjelp på veien, er det lurt å ta saken opp gjennom FAU og skolens samarbeidsutvalg. Når det gjelder de fysiske forholdene, er det viktig at skolens rådsorganer prioriterer ønskede tiltak og står sammen om prioriteringen. På denne måten er det enklere å få gjennomslag for sin sak. Skolemiljøet bør også stå samlet bak holdningsskapende arbeid og trafikkopplæring. Mindre tiltak Det er mulig at sikkerheten på en vei kan bedres betraktelig ved hjelp av mindre tiltak som ikke krever omfattende planlegging. Kan snørydding, beskjæring av trær eller busker gi bedre sikt for barna og gjøre barna mer synlig for andre trafikanter? Enkelte kommuner har satt i gang følgevennordninger der foreldre eller andre voksne følger barna til skolen. Det kan også være aktuelt med «voksen skolepatrulje» spesielle steder på veien. 8 Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte 9

6 Større tiltak Hvis enkle tiltak ikke er tilstrekkelige, bør mer omfattende tiltak vurderes. Styrke muligheten for at bilister og fotgjengere ser hverandre bedre, for eksempel ved hjelp av veibelysning. Redusere kjørehastigheten på steder der fotgjengere og motorisert trafikk må bruke samme areal eller kommer i kontakt med hverandre. Dette kan gjøres med for eksempel utvidet fortau og dermed innsnevret kjørebane, eller opphøyd gangfelt. Styre hvordan felles areal kan deles, for eksempel ved hjelp av trafikklys. Redusere antall momenter trafikantene må ta stilling til. En trafikkøy vil for eksempel gjøre at barna kun må ta stilling til trafikk fra en retning av gangen. Busslomme bare på skolens side av veien både for både på- og avstigning. Dermed trenger ikke barna å krysse veien. Skille fotgjengere og syklister fra biltrafikk. Det kan være aktuelt å gjennomføre større tiltak i «skolens nærområde». Det vil si området der elevene beveger seg fra det offentlige veinettet og over på skolens grunn. Statens vegvesen har laget en rapport med eksempler og aktuelle tiltak. Rapporten ligger på Hvordan få gjennomført større tiltak? Hva slags vei? Ved behov for fysiske tiltak på eller langs veien, må man først finne ut hva slags type vei det er snakk om, og hvem som har ansvaret for den: Statens vegvesen har ansvar for riks- og fylkesveier. Kommunen har ansvar for kommunale veier. Kommunale trafikksikkerhetsplaner For å få satt av midler til fysiske trafikksikkerhetstiltak, kreves det i mange fylker at kommunen har en vedtatt trafikksikkerhetsplan. Sjekk med kommunen om tiltaket er omtalt i planen. Hvis ikke må det øves påtrykk for å få det inn der. Skolens rådsorganer kan også samarbeide med velforeninger, grendeutvalg, eldreråd og andre interesseorganisasjoner for å øve slikt påtrykk. Ta kontakt med Statens vegvesen ellertryggtrafikks fylkessekretærer for råd og veiledning. 10 Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte 11

7 Aktive skolebarn tips til aktiviteter Flere skoler i Norge har de senere årene hatt suksess med å arrangere såkalte «gå-til-skolen» eller «sykle-til-skolen-kampanjer» Slike kampanjer har til hensikt å motivere alle til å bruke skoleveien aktivt, og frister ofte med konkurranser og små premier. Bruk gjerne denne brosjyren som utgangspunkt for å arrangere et foreldremøte med tema «gå til skolen». Flere ideer og nedlastbart materiell finner du på Gode råd til deg som kjører Mye foreldrekjøring er med på å skape utrygge skoleveier. Vurder nøye om det virkelig er nødvendig å kjøre barnet ditt til skolen, eller om det mest er av praktiske årsaker. For dem som bor langt unna skolen eller har en spesielt utrygg skolevei, kan det være nødvendig å bli kjørt til skolen. Skyssgrensen for elever på 1. trinn er to kilometer, mens den for elever på trinn er fire kilometer. Her kan dere også legge inn deres gode forslag til aktiviteter som inspirasjon for andre. Dette barometeret kan lastes ned og brukes i en «gå til skolen»-kampanje hvor barna hver dag skal registrere hvordan de kom seg til skolen. 12 Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte 13 13

8 Dersom du kjører barnet ditt til skolen bør du: Huske at barn på skoleveien er lite oppmerksomme på trafikk. Være forberedt på at gående eller syklende barn plutselig kan gjøre noe uventet. Stoppe et godt stykke unna skolen og følge barna resten av veien. Det vil redusere antall biler i nærheten av skolen. Finne trygge steder å stoppe når barna skal ut av bilen. La dem alltid gå ut på den siden av bilen. som vender mot fortau eller veikant Aldri parkere på gangfelt eller fortau. Unngå å rygge dersom det er mulig. Overholde fartsgrensen. Respektere at noen foreldre vil at deres barn skal gå til skolen, og ikke ta dem med i bilen. NB. Alle barn under 135 cm skal sikres i eget tilpasset utstyr. For skolebarn anbefaler vi barnestol med rygg og beskyttelse på sidene, men bilpute er også godkjent. Begge deler skal brukes i kombinasjon med 3-punktsbilbelte. Brosjyre om sikring av barn i bil finner du på Referanser og aktuell litteratur Fyhri, Aslak: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser. Transportøkonomisk institutt. Rapport nr 869/2006 Fyhri, Aslak: Bruker barn beina? Evaluering av prosjektet aktive skolebarn ( ). Transportøkonomisk institutt. Rapport nr 814/2006 Fyhri, Aslak: Barns reiser til skolen. En spørreundersøkelse om reisevaner og trafikksikkerhet på skoleveien. Transportøkonomisk institutt. Rapport nr. 616/2002 Torsheim, Oddrun, Wold, Hetland: Helse og trivsel blant barn og unge. Norske resultater fra studien «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-studie i flere land». Hemil-rapport nr Sosial- og helsedirektoratet: fysisk aktivitet og helse anbefalinger. Rapport nr. 2/2000 Statens vegvesen: Kommunale trafikksikkerhetsplaner. Håndbok 209. Vegdirektoratet 1998 Statens vegvesen: Trafikkløsninger i skolens nærområde. Eksempler og aktuelle tiltak. TTS Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Av 21. september 1979, sist endret 27. april Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte 15

9 Design:TOTAL Kommunikasjon AS Foto:TryggTrafikk og Jeffrey Zavitski Opplag: xx.000 År: 2008 Med dette heftet ønsker vi å gi noen tips om hva voksne kan gjøre for å få flere barn til å være aktive til og fra skolen. Vi gir også råd om hva man bør se etter for å vurdere om skoleveien er sikker. Heftet inneholder i tillegg informasjon om mulige måter å angripe problemet på dersom skoleveien ikke er sikker nok til at barna kan gå alene. Heftet er laget i prosjektet Aktive skolebarn og er utgitt av Statens vegvesen, Sosial- og helsedirektoratet, ogtryggtrafikk.