Veileder for å vurdere skoleskyss ved særlig farlig eller vanskelig skoleveg. versjon mars 2019
|
|
- Greta Claussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veileder for å vurdere skoleskyss ved særlig farlig eller vanskelig skoleveg versjon mars 2019
2 1 Innledning 2 2 Gå eller sykle til skolen 3 3 Barn i trafikken 4 4 Hvordan gjøre skoleveien tryggere? 6 5 Infrastruktur 12 6 Vurdering om skoleskyss bør utløses 16 1
3 1. INNLEDNING 1 Innledning Dette er en veileder til rektorene ved skolene i Levanger kommune for å standardisere vurderinger rundt unntaksskyss skoleskyss. Veilederen er ikke obligatorisk å følge, men er ment som et støtteverktøy for å vurdere om en vegstrekning er særlig farlig eller vanskelig for elevene. En endelig avgjørelse vil alltid være rektors egen avgjørelse. Denne veilederen vil gi grunnlag for å vurdere de forskjellige skolevegene i Levanger kommune. Elever har rett til gratis skoleskyss når de bor 2 km (1. trinn) og 4 km (2.-10.trinn) fra skolen, samt ved særlig farlig eller vanskelig skoleveg, jf. forskrift til opplæringsloven. Denne veilederen tar for seg vurdering rundt særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Det betyr at elever som bor utenfor 2- og 4 km grensen ikke vil bli tatt med i vurdering i denne veilederen da det automatisk utløses skoleskyss for dem. Veilederen vil også vise til og fortelle om forskjellige alternative tiltak til skoleskyss. Det er da viktig å engasjere foreldre, FAU og lærerene ved skolen. For mer informasjon om skoleskyssordningen og skoleveger definert som trafikkfarlige eller ekstra byrdefulle: skoleskyss 2
4 2. GÅ ELLER SYKLE TIL SKOLEN 2 Gå eller sykle til skolen Gjennom Nasjonal transportplan er det mål om at 80% av alle barn skal gå eller sykle til skolen. Dette målet er satt fordi det så og si kun er fordeler ved å la barn gå eller sykle til skolen. Noen av de mange fordelene som kan trekkes frem er: Klima og miljø Norge har et mål om å være klimanøytralt innen Korte bilturer, under 2 km, forurenser mest, fordi motoren ikke blir ordentlig varm. Når motoren ikke er varm, jobber den ikke bra og slipper ut farlige gasser. Trafikksikkerhet Hver bil som kjører langs skolevegen påvirker trafikksikkerheten til alle syklende og gående. Dette gjelder også ved lav hastighet når foreldre kjører barna sine til skoledøren. Helse Helsedirektoratet anbefaler minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Den enkleste måten å oppnå dette på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som å gå eller sykle til skolen. Læring På skolevegen lærer barn og unge om trafikksikkerhet, samspillet mellom trafikanter og samtidig kan de utforske og lære om nærmiljøet. De finner også nye steder for lek og aktivitet. Barn blir i tillegg mer opplagte før første skoletime, og dermed lærer mer på skolen. Vennskap Det er som regel andre barn langs skolevegen. De leker, prater og lærer sammen. Det er en mulighet for å danne nye vennskap utenfor skolen. 3
5 3. BARN I TRAFIKKEN 3 Barn i trafikken Barn er impulsive. De har lett for å glemme at de er i ferd med å krysse vegen hvis de oppdager noe spennende. Før 7-årsalderen er barnas tenkning konkret og bundet til det som skjer her og nå. De er opptatt av situasjonen i øyeblikket, og har problemer med å forestille seg en situasjon uten selv å være i den. Derfor har de også liten evne til å forutsi hendelser eller til å overføre erfaringer fra andre situasjoner. Det er da viktig å identifisere de faktorene som sammen utgjør en trafikksikker veg. Et trafikksikkert vegnett består av tre faktorer: infrastruktur og teknologi. Opplæring og forståelse, adferd og Adferd Adferd har betydning for trafikksikkerhet, da ethvert valg i trafikken er et bevist valg. Det er viktig å ta opp og diskutere hvor viktig adferd i trafikken er. Dette gjelder både barn og voksne, fotgjengere, syklister og bilister. Eksempel på adferd i trafikken er hvor en sjåfør kjører 10 km/t over fartsgrensen fremfor å holde fartsgrensen på den gitte strekningen eller om sjåføren tar telefonen som ringer eller ei. 4
6 3. BARN I TRAFIKKEN Opplæring og forståelse Opplæring og forståelse handler om hvordan alle trafikanter forholder seg til trafikken. Det er da viktig at foreldre og skolen tilrettelegger, lærer og øver med barna på å være en god trafikant. Det er også i stor grad viktig å huske at barn og voksne ikke tenker på samme måte, og at barn trenger opplæring tilrettelagt for barn. Infrastruktur og teknologi Infrastruktur og teknologi er alt det fysiske ved en vegstrekning. Dette gjelder blant annet bredde på veg, fartsgrenser, belysning, strøing, mengde trafikk og mye annet. Dette er helheten mellom alle fysiske faktorer som utgjør en veg. Foreldre har hovedansvar for å gi barna tilstrekkelig kunnskap om hvordan de oppføre seg i trafikken. Det er da viktig at foreldre lærer barna sine grunnleggende regler og at de øver sammen. Trygg Trafikk har informasjonsmateriell som kan veilede både foreldre og skolen med trafikkopplæring. Når barna kan gå alene til og fra skolen, avhenger både av skolevegen og barnas modenhet. Hvor lang tid dette vil ta, er avhengig av hvor store utfordringer det er på vegen og hvordan barna takler disse. Trygg Trafikk anbefaler: Der det er mulig bør elevene gå til skolen, gjerne sammen med voksne. Frisk luft og fysisk aktivitet gir elevene en god start på skoledagen. Øv på skolevegen sammen med barna. Foreldre eller andre voksne kan samarbeide om å følge og hente barna på skolen hver sine dager. Barn bør være år gamle før de sykler alene i blandet trafikk. Det er først i denne alderen de har forutsetninger for å kunne sykle i et vanskelig trafikkbilde. Foreldre kan gjerne sykle sammen med barna til og fra skolen før de er gamle nok til å sykle alene. 5
7 4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? 4 Hvordan gjøre skoleveien tryggere? Sammen om skolevegen Det er flere som har ansvar for å gjøre skolevegen trygg. Ved å involvere et mangfold av aktører vil ulik kunnskap og ulike interesser trekkes fram i arbeid med planlegging og utforming. Organisasjoner og ressurspersoner i nærmiljøet vil kunne bidra med gjennomføringsvilje, ressurser og engasjement som gjør at tiltak og prosjekter blir initiert, gjennomført og fulgt opp. Aktører som kan være tilgjengelige for samarbeid om en bedre skoleveg kan være: regionale og nasjonale myndigheter lokale, regionale og nasjonale organisasjoner lokalt næringsliv barn og unge skole og FAU naboer og nærmiljø ressurspersoner og ildsjeler prosjektoppgaver for studenter 6
8 4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? FAU FAU er en sterk ressurs for å bedre trafikksikkerheten på mange plan. Forslag til oppgaver og aktiviteter FAU kan jobbe med er: Aksjoner, for eksempel for å øke refleksbruk og få flere elever til å gå eller sykle til skolen. Delta i utarbeidelse av skolens regler for sykling. Initiere og organisere følgevennordninger til fots og på sykkel. Eksempelvis gåbyss eller gågrupper. Ta opp trafikk som tema på foreldremøter, for eksempel foreldrekjøring, foreldre som rollemodeller og sikring av barn i bil. Kartlegge trygge områder for sykkeltrening i skolens nærmiljø. Følge med på kommunenes planverk innenfor trafikksikkerhet. Arbeide for trafikksikkerhetstiltak i skolens nærområde, for eksempel lavere fartsgrenser, oppsetting av skilt og fartsdempende tiltak. Hjertesone kan også være et godt tiltak. Rektorene ved de forskjellige skolene oppfordres til å samarbeide med FAU for å få på plass ordninger som passer for skolen. Andre verktøy og tiltak Hjertesone Kjøring av barn til skolen bidrar til økt trafikk og utrygghet for dem som sykler og går. Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Helsedirektoratet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Miljøagentene, Syklistenes Landsforening og politiet oppfordrer gjennom prosjektet Hjertesone skoler i hele landet til å redusere biltrafikken rundt skolen, slik at skolevegen blir tryggere og flere barn kan gå og sykle til skolen. Dette kan gjennomføres med samarbeid med FAU. Hjertesoner etableres nå rundt mange skoler. Se for mer informasjon. 7
9 4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? Gågrupper/gåbuss For at barna skal komme seg trygt frem og tilbake til skolen kan foreldre og andre voksne samarbeide om å følge og hente barna på skolen hver sine dager. Flere skoler rundt om i Norge har satt i gang gågrupper/gåbuss til skolen. 8
10 4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? Hvordan starte gågrupper/gåbusser: Foreldre kan avtale gågruppe for barna som bor i nærheten og hvem som skal følge barna hvilke dager. FAU, klassekontakter og lærere kan være aktuelle ressurspersoner for å få til slike ordninger og lage naturlige grupperinger ut fra hvor barna bor. Bestem første «holdeplass» og hvor dere alle skal samles til en bestemt tid. Når alle barna har kommet går dere sammen til skolen. Man kan ha flere «holdeplasser» hvor barna står og venter på faste plasser til faste tider og plukkes opp av gågruppen på veg til skolen. En eller to voksne kan hente barna på skolen når de er ferdige og barna går av på sine «holdeplasser». Dersom barna slutter på ulike tider kan man bli enige om å ha gåbuss bare den ene vegen. Barnetråkk Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen/skolen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Barnetråkk viser elevene hvordan deltagelsen i planprosesser fungerer, og hvordan de kan ta vare på rettighetene sine i ung alder. Det er ikke bare til fordel for barna selv, men også for samfunnet som en helhet. Å gjennomføre et Barnetråkk skaper en reell dialog med lokale myndigheter og demonstrerer hva man kan få til ved å delta i samfunnsutviklingen. I tillegg vil gjennomføring av barnetråkk-registrering faller inn under flere av læreplanens kompetansemål, og er relevant for elevenes læring. Se 9
11 4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? Snarveier Mange steder ligger hovedforbindelser for gående og syklende nær en trafikkert veg, med utfordringene det innebærer mht. støy, trafikksikkerhet og luftforurensing. Tilliggende åpne arealer som jorder og skog kan potensielt fungere som snarveier og alternative, mer attraktive ruter. For at dette skal fungere kreves det at man involverer grunneier og tar hensyn til grunneiers interesser, områdets kvaliteter og funksjon. Det er også mulig å ta kontakt med kommunen for å se på alternative traseer. En snarvei kan utformes på flere måter, og bli svært attraktive for fotgjengere. Eksempler på hvordan gjøre en snarvei attraktiv er ved å lage portaler, oppgradere underlag, sette opp rekkverk, belysning og skilter. Det viktigste er å kartlegge hvor en snarvei er aktuell å sette opp. 10
12 4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? Skolepatrulje Mange skoler velger å ha elever på 7. trinn som skolepatrulje for å hjelpe de yngste elevene i trafikken. Skolepatrulje er ikke en pålagt oppgave, så skolene må selv bestemme om de ønsker skolepatrulje og hvilke oppgaver den skal ha. Det er rektor som har ansvaret for sikkerheten til skolepatruljen og resten av skolens elever. Et alternativ til å la elever være skolepatrulje er å engasjere voksne, f.eks. gjennom FAU, velforeninger eller pensjonistgrupper. 11
13 5. INFRASTRUKTUR 5 Infrastruktur For å gjøre det lettere å ta en faglig avgjørelse om vegen er særlig farlig eller vanskelig er det utformet en tabell. Denne tabellen er utformet med tanke på vegfaglig kunnskap og tilpasset Levanger sin trafikksituasjon. utformingen av tabellen. Følgende kapittel drøfter avgjørelser for Europaveg, riksveg, fylkesveg og kommunal veg Hovedforskjellen på disse forskjellige vegtypene er i hovedsak vegforvalteren. Med andre ord, hvem som eier og har ansvar for forbedring og vedlikehold ved de forskjellige vegene. Det er ingen riksveger i Levanger, og av den grunn blir ikke riksveg tatt med som alternativ i tabell. Fylkesveger er veger som forvaltes av fylkeskommunene, og for vegene i Levanger er fylkesvegene forvaltet av Trøndelag fylkeskommune. Kommunale veger forvaltes av Levanger kommune. Kommunale veger og fylkesveger er begge en del av det offentlige vegnettet. ÅDT ÅDT er forkortelsen for årsdøgntrafikk, som er en målemetode for å angi mengden trafikk på en vegstrekning. Mengde trafikk har stor betydning for trafikksikkerhetsarbeidet når man skal bestemme fartsgrenser, vegbredder og kurvatur på vegene. Vegkategoriseringen som presentert over gjenspeiles ofte gjennom mengde trafikk på vegene. Dette er ikke tilfellet i Levanger kommune da fylkesveg og kommunal veg har tilnærmet lik ÅDT og er henholdsvis lav. ÅDT på en strekning har stor betydning for risiko for en potensiell trafikkulykke. E6 i Levanger har langt høyere ÅDT enn fylkesvegene og de kommunale vegene. Fylkesvegene og de kommunale vegene har tilnærmet lik ÅDT med unntak av Kirkegata. På bakgrunn av dette er E6 gjort til en kategori, mens fylkesveg og kommunalveg er slått sammen til en kategori i den veiledende tabellen. Statens vegvesen har jevnlige målinger på ÅDT, og disse finnes på Statens vegvesen sine hjemmesidersider. 12
14 5. INFRASTRUKTUR Fartsgrenser Når en fartsgrense settes på en strekning har dette sammenheng med ÅDT, vegbredde, kurvatur, reaksjonsevne og tid. Hastighet i trafikken har stor sammenheng med konsekvensene dersom det skal skje en ulykke. Grafen under presenterer dødsrisiko dersom et kjøretøy treffer en fotgjenger eller en syklist. Dersom et kjøretøy kjører opp mot 45 km/t og skulle treffe en fotgjenger/syklist er det stor sannsynlighet for at fotgjengeren/syklisten kommer seg greit fra ulykken. Dersom hastigheten er 60 km/t eller høyere når ulykken inntreffer er dødsrisikoen svært høy. Dette er ikke grunnlag for å si at dersom fartsgrensen er høyere enn 50 km/t så er vegen kategorisert som trafikkfarlig for fotgjenger. Dette fordi de andre nevnte faktorene sammen i en helhet kan gjøre at vegen er vurdert som tilstrekkelig trafikksikker. I den veiledende tabellen er fartsgrensene delt opp i faste fartsgrensekategorier. 30-sone 30-soner er områder med tettbebygde strøk som også tilrettelegger for fotgjengere og andre myke trafikanter. Begrunnelsen for 30-sone har sterk tilknytning til kunnskap om sammenhengen mellom hastighet og dødsrisiko. 40 km/t - 50 km/t Disse fartsgrensene forekommer oftest der det er tettbebygde strøk, og det er hyppige fotgjengerpasseringer. Hastigheten er lav nettopp for at sjåfør skal ha tilstrekkelig med tid til å ta hensyn til alle myke trafikanter. 13
15 5. INFRASTRUKTUR 60 km/t - 70 km/t Fartsgrensene km/t forekommer som oftest utenfor tettbebygde strøk. Det forekommer sjeldnere fotgjengeroverganger og det er for disse strekningene tidseffektivitet for kjøretøy prioriteres. For fartsgrense km/t er dødsrisikoen høy dersom en trafikkulykke skulle inntreffe. Det er da viktig at andre faktorer hever sikkerheten på vegstrekningen og at fotgjengere og syklister har tilstrekkelig med forståelse for trafikkbildet de ferdes i. 80 km/t km/t Vegstrekninger med fartsgrense på km/t er ikke egnet for fotgjengere. Disse vegstrekningene er tilrettelagt for motoriserte kjøretøy og for at strekningen skal være tidseffektiv. Fartsgrensen 110 km/t er benyttet fordi det er den høyeste offisielle fartsgrensen i Norge. Kurvatur Kurvatur er alle brytninger på en rett strekning. Kurvatur er med andre ord både bakker og svinger. Hver gang kurvatur forekommer kan det bety at siktlengden for trafikanten kortes ned. Dette kan øke risikoen for ulykker og uønskede hendelser. Men hver eneste kurvatur er nøye planlagt og dimensjonert for å gi trafikantene tilstrekkelig siktlengde. Kurvatur avhenger av vegbredde, hastighet og trafikkmengde for å opprettholde sikkerheten til alle trafikanter som er på strekningen. Vinterskyss Vinterskyss får et eget underkapittel på infrastruktur, da vinteren påvirker de opprinnelige forutsetningene for trafikkbildet på de forskjellige vegstrekningene. Vinter kan påvirke vegbredde, bremselengde og de myke trafikantenes synlighet. Vegbredden påvirkes ved at snøen fyller vegskulderen hvor fotgjengerne og syklistene vanligvis går og sykler, og tvinger dem lengre inn i vegbanen. Fotgjengerne og syklistene blir da i større grad utsatt for påkjørsel. Ved snø- og isføre vil kjøretøyets bremselengde forlenges. Det kan utgjøre stor forskjell på fartsnivået ved en ulykke og dermed gjøre strekningen mer risikofylt. Dersom en strekning ikke har belysning langs vegen, vil lysforholdene endres betydelig gjennom sesongene. Spesielt på vinteren vil strekningen være mindre belyst, og fotgjengere og syklister kan bli mindre synlig. 14
16 5. INFRASTRUKTUR 15
17 6. VURDERING OM SKOLESKYSS BØR UTLØSES 6 Vurdering om skoleskyss bør utløses For å gjøre det lettere å vurdere om eleven bør ha skoleskyss grunnet særlig farlig eller vanskelig skoleveg er det laget en veiledende tabell basert på den forskningen og statistikken presentert tidligere i heftet. Tabellen er utformet slik at du finner den aktuelle utfordringen ved skolevegen i kolonnen til venstre. Deretter følger du linja mot høyre til du lander på aktuelt aktuelt klassetrinn. Du vil nå ha en anbefalt vurdering. De feltene hvor * forekommer er grunnlag for å vurdere vinterskyss. Eksempel Mia går i 2. klasse og må gå langs fylkesveg til skolen uten gang- og sykkelveg. På skolevegen har deler av vegen fartsgrensen 50 km/t og deler har fartsgrense 60 km/t. Vegen er smal og mangler belysning. Hun skal på et tidspunkt krysse vegen. Der må hun krysse er det fotgjengerfelt og nedsatt fartsgrense til 40 km/t og en fartshump. Vurdering: For fylkesveg km/t uten gang- og sykkelveg for klasse vurderes skolevegen tilstrekkelig trafikksikker da Mia skal ha tilstrekkelig forståelse for trafikkbildet. Når hun skal krysse vegen i km/t er dette også vurdert som sikkert nok. Det betyr at det ikke utløses skoleskyss. Men, for fylkesveg km/t er det satt * på vinterskyss. Og ettersom at vegen er smal og mangler belysning kan det være grunnlag for å tilby vinterskyss. 16
18
SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM
RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: 20.5.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa trafikksikkerhetsutvalg 27.5.2016 HLTM Saksbehandler: Linn Kristin Hassel ASKJEMSVEIEN SOM TRYGG SKOLEVEI Sakens bakgrunn
DetaljerTrafikksikkerhetsplan Rendalen
Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...
DetaljerAktive og trygge barn på skolevei
Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling
DetaljerUTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI
UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet både barn og foreldre. Men trafikkopplæring handler om mer enn regler.
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
DetaljerHjertesone tryggere skolevei. Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme
Hjertesone tryggere skolevei Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas
DetaljerForeldrehefte. 6-åringer på skolevei
Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
DetaljerEIDET SKOLE. Plan for en trafikksikker skole. Vi har ingen å miste!!
EIDET SKOLE Plan for en trafikksikker skole Vi har ingen å miste!! INNHOLDSFORTEGNELSE Kort om skolen s 3 Kriterier for en trafikksikker skole s 3 Retningslinjer for turer s 4 - til fots og på ski - sykkel
DetaljerInformasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av
Detaljer6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Innhold Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi
DetaljerEr det farlig å sykle?
Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerSykling på skoleveien - trygt frem og hjem
Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.
DetaljerKONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerInformasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Jeg øver meg på å gå skoleveien på en trygg måte. HUSK! U bruk øyne Bruk ørene Hør på de voksne Øve mange ganger Øvelse gjør mester Vi ønsker at barna skal bli
Detaljer1 Agenda 1 Bakgrunn, mål og fordeler med Trafikkagenten 2 Trafikksikkerhet 3 Om appen Trafikkagenten 2 Bakgrunn Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å kartlegge behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier.
DetaljerSkolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen
Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerKONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerÅ krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen
Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter
Detaljer6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel
DetaljerPLAN FOR TRAFIKKSIKKER SKOLE. Høvik skole
PLAN FOR TRAFIKKSIKKER SKOLE Høvik skole Innledning Høvik skole ligger landlig til i Lierdalens sørende. Vi er en stor 1.- 10.skole med 870 elever skoleåret 2017-2018. I løpet av skoleåret drar mange klasser
DetaljerTRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu
TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening
DetaljerSkolens plan for trafikksikker skole. Enga skole
Skolens plan for trafikksikker skole. Enga skole Buss Gjelder fra og med januar 2018 Enga skole 2017/2018 Vi ønsker at alle våre elever skal være trygge i trafikken, både på skolevei og på turer i skoletiden.
DetaljerRevidert Landvik skole. Plan for trafikksikker skole
Revidert 06.01.2019 Landvik skole Plan for trafikksikker skole Innhold Kort om Landvik skole... 3 Kriterier for en trafikksikker skole... 3 Retningslinjer for turer... 4 Turer til fots... 4 Turer på sykkel...
DetaljerNEDSETTELSE AV HASTIGHET OG ETABLEING AV GANGFELT PÅ SØMSVEIEN
Fra: Søm- og Fuglevika Vel v/odd- Jone Linnebo Til: Statens Vegvesen Epost: firmapost- sor@vegvesen.no Kristiansand 15.1.2013 Kopi: postmottak@vaf.no NEDSETTELSE AV HASTIGHET OG ETABLEING AV GANGFELT PÅ
DetaljerTrafikksikkerhetsanalyser med forslag og prioritering av tiltak på skoleveg og i skoleområdene. Kommunale barneskoler Indre område
Trafikksikkerhetsanalyser med forslag og prioritering av tiltak på skoleveg og i skoleområdene. Kommunale barneskoler Indre område Bakgrunn Nullvisjonen og nasjonal transportplan er grunnlag for alt trafikksikkerhetsarbeid
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerKragerø kommune Helle skole TRAFIKKPLAN FOR HELLE SKOLE
Kragerø kommune Helle skole TRAFIKKPLAN FOR HELLE SKOLE KORT OM HELLE SKOLE Helle skole er en 1-7 skole som stod ferdig i 2009. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser i gå avstand til tre boligfelt med
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerHva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016
Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016 1 Barn på sykkel Svært forskjellig trafikkmiljø Noen sykler mye, andre sykler lite Alder og modning Opplæring Praktisk
DetaljerÅ krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen
Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter
DetaljerKommuneplan for Grane Kommune
Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning
DetaljerElverum, For Lillian Lommerud. Tone A Rymoen. Stedfortreder/konstituert enhetsleder. Fjeldmoraveien barnehage
Innledning: Elverum kommune er en trafikksikker kommune. Dette forplikter oss i Fjeldmoraveien barnehage til å jobbe systematisk med og utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer, og å forebygge skader og
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013
Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre
DetaljerBolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet
Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet 2017-2020 Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage På øya Bolga har vi et trafikkbilde som er meget
DetaljerSaksbehandler: Skole- og barnehagekonsulent, Berit Westheim SKYSSREGLEMENT GJELDENDE FRA Hjemmel: Opplæringsloven
Arkivsaksnr.: 09/2149-1 Arkivnr.: N06 Saksbehandler: Skole- og barnehagekonsulent, Berit Westheim SKYSSREGLEMENT GJELDENDE FRA 15.08.2010 Hjemmel: Opplæringsloven 7.1 7.6. Rådmannens innstilling: Skyssreglement
DetaljerFolkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk
Folkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsdekkende medlemsorganisasjon og et bindeledd mellom det frivillige og offentlige trafikksikkerhetsarbeidet. Vårt samfunnsoppdrag
DetaljerTRAFIKK OG BEVEGELSESMØNSTER. Notat i forbindelse med etablering av nytt boligfelt Uttian Panorama- Frøya kommune
TRAFIKK OG BEVEGELSESMØNSTER Notat i forbindelse med etablering av nytt boligfelt Uttian Panorama- Frøya kommune 28. JANUAR 2019 Innhold Bakgrunn... 2 Bussholdeplasser... 4 Trafikkmengde... 4 Veibredde...
DetaljerTrafikksikker oppvekst
Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas trafikklubb og trafikksikker barnehage Skolestart, Hjertesone, sykling og trafikksikker skole Valgfaget trafikk Videregående
DetaljerHåvik skole HÅVIK SKOLE. Plan for trafikksikker skole Postboks 183, 4299 Avaldsnes Telefon: e-post:
HÅVIK SKOLE Plan for trafikksikker skole 2017 Kort om Håvik skole Håvik er en 1-7 skole med ca. 130 elever og ligger i Karmøy kommune. Skolen har ca. 20 ansatte. Skolen ligger i nærheten av Håvik bussterminal
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING
DetaljerSaksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/11618-29 Dato: 22.03.2012 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKRING AV MYKE TRAFIKANTER I DRAMMEN, HERUNDER SKOLEVEIER â INNSTILLING
DetaljerTrygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte
Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg
DetaljerStavsberg skoles plan for trafikksikkerhet
Stavsberg skoles plan for trafikksikkerhet Stavsberg skole er en 1. 7. skole med ca. 130 elever. Skolen ligger sør i Ringsaker kommune med grense mot Hamar og utsikt over Mjøsa. Furuberget og Frøbergsberget
DetaljerHovedområder og kompetansemål i kroppsøving
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Sikker på sykkel 4.-6. trinn 90 minutter Sikker på sykkel er et skoleprogram der vi skal å spre sykleglede og bidra til å oppfylle kunnskapsmålene for trafikkopplæringen.
DetaljerNOTAT. Plan, kart og miljø. Kommunedelplan trafikksikkerhet Innkomne innspill med kommentarer
Plan, kart og miljø NOTAT Vår ref. Dato 25508/2015/Q80/1624LIKH 28.08.2015 Kommunedelplan trafikksikkerhet 2014 2026 - Innkomne innspill med kommentarer Tekst i kursiv er tatt inn som endringer i plandokumentet
DetaljerTrafikkplan Kragerø skole
Trafikkplan Kragerø skole ---------- ----------------1- KORT OM KRAGERØ SKOLE De aller fleste elevene går eller sykler til skolen, men vi har også elever som kommer sjøveien med ferja, og med buss fra
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerTemaanalyse av dødsulykker i gangfelt
Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Dødsulykker 2005-2015 Svein Ringen jr. sjefingeniør Ulykkesarbeidet i Statens vegvesen Dybdeanalyser av alle dødsulykker på vegene i Norge siden 2005 (over 2000 ulykker)
DetaljerForslagstiller: Byborg Eiendom as. Plankonsulent: Trafikkanalyse
Forslagstiller: Byborg Eiendom as Plankonsulent: Trafikkanalyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Innholdsfortegnelse 2 1. INNLEDNING 3 1.1. DEFINISJONER 3 1.1.1 ÅDT 3 1.1.2 TURPRODUKSJON
DetaljerTrafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017
Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerNes kommune. Barnetråkk Årnes
Nes kommune Utgave: 2 Dato: 14.12.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Nes kommune Rapporttittel: Utgave/dato: 2/14.12.2017 Filnavn: Rapport Arkiv ID Oppdrag: 613815-02 Oppdragsleder: Cornelia Solheim
DetaljerDet er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst):
Oppdragsgiver: Oppdrag: 611617-01 Stormyra Reguleringsplan for boligfelt Dato: 15.03.2019 Skrevet av: Jenny Persson Oppdragsleder: Herbjørn Andreas Mo TRAFIKK STORMYRA INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Planområdet...1
DetaljerARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord
ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til
DetaljerBeintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015
Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning
DetaljerFevik skole. Plan for trafikksikker skole 2017
1 Fevik skole Plan for trafikksikker skole 2017 KORT OM Fevik skole Fevik skole er en 1 10 skole med ca. 580 elever. Skoleområdet omfatter et kompakt bygg inkludert idrettshall, bibliotek og store utearealer.
DetaljerTrafikksikker kommune
- et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Hjertesone og trafikksikkerhet KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14
Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud
DetaljerDetaljregulering for Bureiservegen i Lunner kommune - merknader ved høring av planforslag - Innsigelse
Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Kjersti Moltubakk / 61271499 16/65437-6 15/1382-45 IBJH
DetaljerBruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. BRATSBERG, TRAFIKKSIKKERHET Arkivsaksnr.: 07/29947 Saksbehandler: Kristian Sandvik. Forslag til vedtak:
Saksframlegg BRATSBERG, TRAFIKKSIKKERHET Arkivsaksnr.: 07/29947 Saksbehandler: Kristian Sandvik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å sette ned fartsgrensen i deler av Bratsbergveien fra 50 til 40
DetaljerPlanprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN
Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.
DetaljerDette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.
Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Vestvågøy kommune 606551-01 Områdeplan for Unstad Trafikk 29.10.2018 Anne-Lise Sæther TRAFIKK 1 INNLEDNING Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan
DetaljerMøte i FAU-opprettet trafikkgruppe. Administrasjonsbygget Riddersand skole 18.03.15 kl.18:00 til 21:20
Referat 1 Møte i FAU-opprettet trafikkgruppe. Administrasjonsbygget Riddersand skole 18.03.15 kl.18:00 til 21:20 Til stedet: Ann Cathrin Hoffmann, forelder Kristian Digranes, forelder Pia Korsnes, forelder
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa
RISSA KOMMUNE Arkiv: Q80 Dato: 20.08.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa 27.08.2015 Saksbehandler: Linn Kristin Hassel KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKSIKKERHET
DetaljerDeres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014
EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING
DetaljerBarnetråkk Tema: Trafikksikkerhet
Barnetråkk 2017 Tema: Trafikksikkerhet Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Om Barnetråkk... 3 Barnetråkk 2017... 3 Hva vil skje med Barnetråkkregistreringene?... 3 Tegnforklaring... 3 Barn og unge og
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar
DetaljerKONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og hjertesone KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt av
DetaljerRemy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen
Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet
DetaljerFevik skole. Plan for trafikksikker skole
Fevik skole Plan for trafikksikker skole 2019 KORT OM FEVIK SKOLE Fevik skole er en 1 10 skole med ca. 570 elever. Skoleområdet omfatter et kompakt bygg inkludert idrettshall, bibliotek og store utearealer.
DetaljerTrafikksikkerhet ved Ørmelen skolen
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Trafikksikkerhet ved Ørmelen skolen I følge forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, skal virksomhetene drives
DetaljerÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerPlan for trafikksikkerhet høringsversjon. Fysiske tiltak Målgruppe Problem Ansvarlig Prioritering
VEDLEGG 2 Tabellen beskriver, målgrupper og problemer. Fysiske tiltak Målgruppe Problem Ansvarlig Prioritering Strekning Kirkelia og Tømmervikveien Fortau/gåveg fra eksisterende barnehage og videre til
DetaljerPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE
PLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE Innledning: Elverum kommune er en trafikksikker kommune. Dette forplikter oss i Stavåsbakken barnehage til å arbeide systematisk med å utvikle trygge
DetaljerÅ gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse
DetaljerFakta og statistikk veileder til presentasjon
Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne
DetaljerHjertesone og tilgjengelighet ved Øren skole - Drammen. 12. juni 2018 Oslo kongressenter Folkets hus ved Tron Myrén
Hjertesone og tilgjengelighet ved Øren skole - Drammen 12. juni 2018 Oslo kongressenter Folkets hus ved Tron Myrén Øren skole Drammens nest største skole med ca 550 elever. Beliggende på Bragernes Kort
DetaljerPlan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel
Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte
DetaljerTrafikkplan for Hebekk skole
Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar
DetaljerSkolepatrulje. en viktig oppgave! Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale
Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje en viktig oppgave Et informasjonshefte fra trygg trafikk Velkommen som skolepatrulje Det er en stor og viktig oppgave
DetaljerKONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og hjertesone KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt av
DetaljerMål: Flest mulig skal ha mulighet til å gå/sykle til/fra skole/sfo, og til trafikknutepunkter/fritidsarenaer
Liste over fysiske trafikksikkerhetstiltak Lista skal vise hvilke tiltak kommunen ønsker å prioritere inn i fylkeskommunen og Statens vegvesen sine handlingsprogram. Prioriteringene framgår ved uthevet
DetaljerKRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre
Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...
DetaljerPlan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.
Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.
DetaljerAskania AS Vestre Spone i Modum kommune
COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Konsekvensutredning Tema: Transport og trafikk Mars 2008 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse
DetaljerKlipp hekk og busker! - Tenk trafikksikkerhet i ditt lokalmiljø
Klipp hekk og busker! - Tenk trafikksikkerhet i ditt lokalmiljø God sikt trafikksikkert lokalmiljø Du som eier eller er bruker av en eiendom er ansvarlig for at vegetasjonen ikke skaper trafikkfarlige
DetaljerBuvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
DetaljerTRAFIKKSIKKERHET. Ved Bekkestua barneskole. FAU skal vi arbeide for et trafikksikkert nærmiljø som
TRAFIKKSIKKERHET Ved Bekkestua barneskole Mål: - Gjennom systematisk trafikkopplæring skal vi gi elevene holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å ferdes trygt i trafikken som barn
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap
Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9431-4 Saksbehandler: Thomas Åhrèn Saksframlegg Gangfelt i Namdalseid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Namdalseid kommune bør
Detaljer5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss
5 Kjøring i kryss Kjøring i kryss 5 Innhold - Kjøring mot kryss - Plassering foran kryss - Vikeplikt i kryss - Rundkjøring er også veikryss - Kjøremønstre i tre vanlige rundkjøringer - Oppgaver 59 Kjøring
DetaljerTRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3
FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SÆRLIG FARLIG OG VANSKELIG SKOLEVEI I ALTA KOMMUNE
2015 Alta kommune Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR SÆRLIG FARLIG OG VANSKELIG SKOLEVEI I ALTA KOMMUNE DEL 1 Dokumentet er en generell veileder for å vurdere særlig farlige og vanskelige skoleveier i Alta kommune.
Detaljer