PKO-nytt. Trygg utskrivning

Transkript

1 PKO-nytt gis ut av Vestre Viken helseforetak Redaktør: Bente Vendsbo Bjørnstad E-post: PKO-nytt Trygg utskrivning Kort om prosjektet Vestre Viken ønsker i 2017 å sette fokus på og forbedre utskrivningsprosessen for pasientene. PasOpp- undersøkelsene, nasjonal og internasjonal forskning og nasjonale tilsyn og revisjoner gjennomført i bekrefter at dette er et område hvor helseforetakene ikke er gode nok. I en rapport utarbeidet av Helsefaglig utvalg i Helse Sørøst anbefales det at alle helseforetakene forbedrer utskrivningsprosessen for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i overgangene. Alle regionale helseforetak har i 2017 fått dette i oppdragsdokumentet /Veileder utviklingsplan sykehus. Spørreundersøkelse blant fastleger og sykehjemsleger Man ønsket initialt å høre med fastleger og sykehjemsleger hvor «skoen trykker». Spørreundersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med praksiskonsulentene i Vestre Viken. Det ble sendt ut en questback- undersøkelse til 444 fastleger og 42 kommuneansatte leger (tilsammen 487 respondenter). 170 fastleger svarte - en svarprosentpå kommuneansatte svarte en svarprosent på 40 Spørsmålene ble besvart etter en svarskala: Ikke i det hele tatt (Verdi= 1) I liten grad (Verdi = 2) I noen grad (Verdi = 3) I stor grad (Verdi = 4) I svært stor grad (Verdi = 5) Spørsmålene om Samhandling og Epikrise har dessuten med svaralternativet Uaktuelt. Man svarte i forhold til det sykehus man grenser til. Spørsmålene ble av legene stort sett oppfattet som aktuelle. Generelt var det ikke store forskjeller mellom sykehusene, men Drammen skårer litt dårligere på om fastlegene blir kontaktet av sykehuset når det gjelder pasientoppfølging og Kongsberg litt bedre på om sykehuset bestiller kontrolltime hos fastlegen selv om det svares i liten grad. Det er lite forskjell på svar fra sykehjemsleger og fastleger. Ikke alle spørsmål var relevante for sykehjemslegen. Svar Samhandling: Områder det er behov for forbedringer: Få opplever at de blir kontaktet av sykehuset vedrørende pasientoppfølging (verdi 1,7) Sykehuset bestiller sjeldent kontrolltime for pasienten hos fastlegene (verdi 1,7). Ellers ligger svarene på mellom 3 og 3,5 ( i noen grad +) for de fleste samhandlingsspørsmål som: Fått oppdatert medisinliste, informasjon om behandling, beskjed om å kontakte fastlege for oppfølgning, Spesialisttilgjengelighet og behov for å etterlyse diverse prøver og undersøkelser tatt på sykehuset. Epikriser: Sjelden funksjonsbeskrivelse og om kommunale tjenester er beskrevet i epikrisen, men sykehuset skårer relativt bra på nødvendig informasjon om oppfølging, epikrise i løpet av en uke og oppdatert medisinliste i epikrisen. Kongsberg skårer litt bedre på om det står klart i epikrisen hvem som skal følge opp pasienten. Det er stort ønske om at retningslinjer for oppfølging er beskrevet og hvem man kan kontakte på sykehuset for aktuell rådgivning. Fastlegene svarer 3.0 (i noen grad) på spørsmålet om de har rutiner for innkalling av pasienter basert på epikriser. Vedrørende om pasientene innkalles til etterkontroller på sykehuset til riktig/avtalt tidspunkt svarer fastlegene i noen grad (3,1-3,6). Og om fastlegene ved behov får kontakt med spesialist innen rimelig tid svares (3,2 3,5) og litt høyere på samme spørsmål når tidsfaktoren tas bort. Telefonkontakten med spesialist oppfattes som svært nyttig. Pasientforløp: Få fastleger bruker disse og få er kjent med at informasjon om pasientforløpene ligger på Vestre Vikens internettsider. Det er også en del kommentarer på at internettsidene er lite brukervennlige. Hva videre? Vestre Viken inviterer til læringsnettverk om Trygg utskrivning. Målet er at pasienter og pårørende er aktive deltagere i planleggingen av utskrivningen og at de opplever seg godt i varetatt i utskrivningsprosessen. Videre er målet å forbedre systemet for utskrivning for å sikre informasjonsflyt og godt samarbeid med fastleger og det kommunale tjenestenivå. Læringsnettverket skal bidra til å gi deltakerne fagkunnskap om forbedringsområdet, forbedringskunnskap og kompetanse til å gjennomføre et eget systematisk forbedringsarbeid på felles møtearena. Læringsnettverket består av 4 samlinger over 8 måneder. Berit Marie Flønæs Prosjektleder Helsefaglig enhet Vestre Viken Per-Erik Holo Spesialrådgiver, Kvalitetsavdelingen Vestre Viken Trygve Kongshavn Avd. sjef Praksiskonsulentordningen (PKO) Vestre Viken

2 Klinikk for medisinsk diagnostikk Avdeling for bildediagnostikk Radiologisk undersøkelse av albuen Utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser (utgitt ) Innledning 1-3 % av den voksne befolkning har kroniske albuesmerter. Tendinopati ved epikondylene finnes hos 1 2 % og kalles tennisalbue på lateralsiden og golfalbue på medialsiden. Tennisalbue er 10 ganger hyppigere enn golfalbue. De fleste er år og ingen kjønnsforskjell. Andre årsaker til smerter er olecranon bursitt, osteochondritt, artrose- og artrittilstander. Idrettsrelaterte tilstander som kastalbue og målvaktsalbue, tendinopati i distale biceps og triceps samt stressfraktur er mindre vanlig. Svulster i albueregionen forekommer, men er svært sjeldne. Som regel dreier det seg om godartede tilstander som ganglioncyster og lipofibromer. Kliniske tester ved albuediagnostikk Enkeltvis har kliniske tester lav sensitivitet og spesifisitet. Sammen med sykehistorie danner den kliniske undersøkelsen likevel et godt grunnlag for diagnostikk og valg av behandling ved de fleste tilstandene. Smerter ved isometrisk ekstensjon og isometrisk radial deviasjon ved håndleddet samt trykkømhet ved lateral epikondyl vil indikere tendinopati ved utspring av håndleddets extensorsener. Smerter ved isometrisk håndleddsfleksjon sammen med trykkøm medial epikondyl støtter diagnosen tendinopati ved utspring av håndleddets flexorsener. Redusert passiv bevegelighet eller smerte ved leddprovokasjon kan tyde på patologi i leddet. Ref: Radiologiske undersøkelser ved albuediagnostikk Bildediagnostikk er sjelden aktuelt ved albuelidelser. Ved behandlingssvikt eller der det er mistanke om alvorlig sykdom, kan bildediagnostikk være nødvendig. MR og ultralyd er sammenlignbare ved degenerative eller inflammatoriske bløtvevsforandringer. Til forskjell fra retningslinjene i USA og Storbritannia, der man anbefaler røntgen som førstevalg uansett smertetilstand, så anbefaler arbeidsgruppen at valget av modalitet må bygge på klinisk mistanke (skjelett versus bløtdelslidelse). Anbefalinger MR anbefales ved bløtdelssmerter hvor en mener det ikke er behov for spesialistutredning, og hvor bildediagnostikk vil gi avgjørende informasjon om tilstanden. Røntgen anbefales ved mistanke om artrose eller fritt legeme. CT og MR kan gi ytterligere informasjon, men anbefales ikke i primærutredningen. Det anbefales ikke bildediagnostikk i primærutredningen av epikondylære tendinopatier eller ved bursitter. Samme anbefaling gjelder ved klinisk mistanke om inflammatorisk leddsykdom (bør henvises reumatolog) eller spørsmål om malign tilstand (henvises sykehusavdeling). Hvis pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten, kan en gjøre avtale om bildediagnostikk i ventetiden. Opplysninger i henvisningen Minner om at det er viktig at henvisningen inneholder pasientens telefonnummer, samt andre nødvendig opplysninger. Se BILDE Innhold i henvisninger for eksterne henvisere. Prosedyrene finnes på internettsiden for fastleger og andre henvisere/bildediagnostikk/henvisning/ Henvisningsstøtte:

3 Klinikk for medisinsk diagnostikk Avdeling for bildediagnostikk Risiko ved feil utfylte sjekklister for MR Helsedirektoratet har kommet med et læringsnotat fra meldeordningen vedrørende utfylling av sjekkliste for MR. Det viser seg at mange sjekklister fremdeles er fylt ut feil, med fare for alvorlige konsekvenser for pasientene. Du vil her finne informasjon om konsekvenser av feil utfylte sjekklister, vi håper at dette er nyttig informasjon, og at det vil bidra til at sjekklistene fylles ut riktig. SJEKKLISTEPUNKTER (1) BEGRUNNELSER (2) Intrakranielle vaskulære klips Fremmedlegeme av metall i øyet/metall etter øyeoperasjon Cochleaimplantat eller stapesprotese Nevrostimulator Pacemaker og ICD, interne eller eksterne elektroder til dette Metall etter tidligere kirurgi eller intervensjon (klips, stent, hjerteklaff, shunt, aorta stentgraft, LVAD, protese, plater, skruer, tannregulering, osv) Metall som kan fjernes (gebiss, proteser, sminke, piercing) Vaskulært kateter av metall Behandlingskrevende astma, allergi eller tidligere kontrastmiddelreaksjon Nedsatt nyrefunksjon Graviditet Amming Klaustrofobi Kommunikasjonsproblemer Utfordringer med ryggleie Tatoveringer (angi plassering) Kan vri seg og dermed forårsake store blødninger. Informasjon om hvor og når inngrepet fant sted er nødvendig, helst også typebetegnelse på klipsene. Kan endre posisjon og dermed i verste fall medføre blindhet. Metall etter operasjon kan være conditional, typebetegnelse og dato for inngrepet nødvendig. Ødelagt funksjonalitet, forflytning i vevet som gir skader, blødning eller brannskader. Kan være conditional, typebetegnelse nødvendig. Noe utstyr kan koples fra under undersøkelsen og koples til igjen etterpå. Krever samarbeid med spesialist. Ødelagt funksjonalitet/endrede innstillinger, brannskader. Kan være conditional, typebetegnelse og dato for innleggelse nødvendig. Krever samarbeid med spesialist. Ødelagt funksjonalitet/endrede innstillinger, brannskader. Kan være conditional, typebetegnelse og dato for innleggelse nødvendig. Krever samarbeid med spesialist. Metall i bløtvev kan flytte seg, og være av et materiale som blir varmt og skaper brannskade i omkringliggende vev. For stenter er det også viktig å vite når de er lagt inn. Selv om materialet kan være MR-conditional, skal noen stenter ikke i MR før etter 6-8 uker. Metall etter ortopediske inngrep er laget av et materiale som ikke leder varme. Metall festet til beinstrukturer forflytter seg ikke, men kan lage forstyrrelser på bildene. Gir forstyrrelser slik at kvaliteten på bildene forringes dersom metallet kommer inn i magnetfeltet. Proteser kan ha magnetisk tiltrekking og utsette pasienten for fare. Gir forstyrrelser på bildene. Kan endre posisjon. Varmeutvikling. Byttes til plast om mulig. I de tilfellene det skal benyttes kontrastmiddel er denne informasjonen nødvendig for planlegging av undersøkelsen. Grad av nedsatt nyrefunksjon kan være avgjørende for om og hvilket kontrastmiddel som kan brukes (3). Trenger informasjon kreatinin og GFR. Informasjon om graviditet er viktig i forhold til bruk av kontrast. Det er ikke påvist at MR kan skade fosteret, men det anbefales en føre var-praksis og vurdere om undersøkelsen kan vente til etter fødsel (3, 4). Informasjonen om amming er nødvendig på grunn av bruk av kontrastmiddel ved enkelte undersøkelser(3). I noen tilfeller kan en kortere undersøkelse vurderes. Det kan også settes av ekstra tid til pasienten. Om medikasjon i forkant er nødvendig må dette forordnes og administreres av henvisende lege/avdeling. Det skal innhentes informasjon i forkant og gis instruksjoner underveis. Språk, hørsel og mentale utfordringer er derfor viktig informasjon. I noen tilfeller kan en kortere undersøkelse vurderes. Det kan også settes av ekstra tid til pasienten. Om medikasjon i forkant er nødvendig må dette forordnes og administreres av henvisende lege/avdeling. Tatoveringer kan bli varme under undersøkelsen. Kan være ubehagelig/gi brannskade. Denne oversikten tar utgangspunkt i MR-sjekkliste fra Oslo Universitetssykehus HF (2). Sjekklister fra andre helseforetak vil kunne avvike fra denne.

4 Klinikk for medisinsk diagnostikk Avdeling for mikrobiologi Fecesdiagnostikk i Vestre Viken For ca 2 år siden gjorde vi en stor omlegging av diagnostikken mhp tarmpatogene bakterier. Denne diagnostikken var tidligere basert på forskjellige dyrkningsteknikker, og var både tidkrevende og ressurskrevende. Vår nye metode er PCR-basert. Dvs at vi i første omgang gjør en PCR-undersøkelse av feces, hvor vi ser etter spesifikke gener tilhørende kjente tarmpatogene bakterier. Dette er både raskere og mer sensitivt, men det medbringer også en del nye utfordringer. Alle fecesprøvene undersøkes med samme «panel» hvor vi ser etter gener for Campylobacter, Salmonella, Shigella, Yersinia enterocolitica og spesielle underarter av E. coli som EHEC, ETEC, EPEC og EIEC. Vi har i tillegg inkludert parasittene Giardia lamblia, Kryptosporidium og Entamoeba histolytica. Alle undersøkelsene inngår i en pakke som heter «Tarmpatogene bakterier og parasitter (PCR)». Undersøkelsen gjøres kun fra Fecal Transwab. Vi kan nå også gjøre PCR mhp virus fra Fecal Transwab, noe som gjør prøvetaking og rekvirering langt enklere. Se eget nyhetsbrev angående dette. For øvrig vil virus ha en litt annerledes indikasjonsstilling, og disse prøvene vil derfor ikke inngå i samme pakke. Mhp undersøkelse mhp Clostridium difficile må dette fremdeles gjøres på feces uten tilsetning. For diagnostikk av andre parasitter må vi fremdeles ha feces på formalin. Denne undersøkelsen er meget tidkrevende og gjøres med få unntak kun hvis ovennevnte PCR er negativ, samt at pasienten har reiseanamnese utenfor Nord-/Vest-Europa og diare mer enn 4 uker. Hvis vi ikke påviser noe med PCR avsluttes prøven og svaret sendes ut som negativt, og dette går betydelig raskere enn ved tidligere metoder. Hvis vi påviser gener for en eller flere av de ovennevnte bakteriene, gjør vi i enkelte tilfeller sekundær og spesifikk dyrkning. Noen ganger for å sikre identifikasjonen, andre ganger for å kunne utføre resistensbestemmelse. Dette gjør at noen positive prøver får noe lengre svartid enn de negative prøvene. Ved PCR positiv og dyrknings negative prøver kan det for eksempel være meget små mengder tilstede evt at genene som er påvist stammer fra døde bakterier. I begge tilfeller må smittefaren ansees som liten eller fraværende. PCR er derfor lite egnet som oppfølging av kjente positive pasienter. I slike tilfeller gjør vi direkte spesifikk dyrkning, og problemstillingen må oppgis i kliniske opplysninger. Hvis ikke risikerer vi å gjøre en unødvendig bred og kostbar PCR-undersøkelse uten grunn.

5 Klinikk for medisinsk diagnostikk Avdeling for klinisk patologi Rekvirering av patologiske prøver i IHR «Interaktiv henvisning og rekvirering» Gode rekvisisjoner er avgjørende for kvaliteten på diagnostikken. Vi har erfart at det er et forbedringspotensial og ber om at rekvirenter av patologiske prøver følger rettledningen under: Det er VIKTIG at det krysses av for «Ø-hj» i rekvireringsvinduet i IHR dersom prøven haster. Dersom man bare skriver CITO eller ø-hjelp i kliniske opplysninger øker det sjansen for at hastegraden blir oversett ved innregistrering. Det blir heller ikke mulig for oss å søke opp prøven i fagsystemet vårt etter hastegrad dersom dette blir oversett. Glemmer man å krysse av for Ø-hj og rekvisisjonen er sendt må etiketten på prøven merkes tydelig med ØHJ. Dersom en prøve er ø-hjelp skal det også sendes med et følgeskriv med prøven med telefonnummer. Når det tas flere histologi- eller cytologiprøver av samme pasient opplever vi ofte at disse er rekvirert på forskjellig prøvenummer. Vi ber om at disse rekvireres på samme rekvisisjon. Samme analyse kan velges flere ganger på en rekvisisjon. Dette letter logistikken på vår avdeling, samt sikrer at prøvene kommer samlet til patologen. Når påfølgende like analyser legges inn kommer det opp en melding om at analysen er allerede lagt til. Svar «Ja» på spørsmålet om du er sikker på at du vil legge til samme analyse en gang til. Dersom aktuelt prøvemateriale ikke finnes i listen over «Prøvemateriale» kan Biopsi velges. Det er da viktig at det fremkommer i feltet for kliniske opplysninger hva som er prøvemateriale (for eksempel pipelle). Dette er viktig informasjon for våre patologer og sparer dem for mye tid under diagnostiseringen. Generelt oppfordres det til å skrive gode kliniske opplysninger. I forhold til gynekologiske prøver ønskes det for eksempel oppgitt om pasienten tar hormoner og om pasienten er postmenopausal. For spørsmål om hvordan prøvene rekvireres i IHR, kontakt IHR supporttelefon på For kliniske spørsmål, kontakt Avdeling for klinisk patologi. Med vennlig hilsen Anita Welde Gøthesen Fagbioingeniør IKT Avd. for klinisk patologi, Vestre Viken HF Tlf. direkte , til avdelingen

6 Ny retningslinje svangerskapsdiabetes Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Svangerskapsdiabetes gir også økt risiko for at kvinnen senere utvikler diabetes type 2. Vi vil komme tilbake i neste PKO nytt med nærmere informasjon om hvordan evt endringer i henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal foregå ved det enkelte sykehus. Den nye retningslinjen gjelder både for primær- og spesialisthelsetjenesten, og skal bidra til helhetlig forløp for kvinner med svangerskapsdiabetes og kvinner med risiko for dette.fullstendig retningslinje finnes her: Nye prinsipper og definisjoner Diagnostikk av svangerskapsdiabetes baseres på glukosebelastning i svangerskapsuke HbA1c kan ikke brukes til å stille diagnosen svangerskapsdiabetes, men derimot til å finne udiagnostisert diabetes før uke 16. HbA1c-verdiene faller med ca 0,5 % i løpet av 1. trimester slik at ved HbA1c noe under den diagnostiske grensen (6,5%) kan diabetes ikke utelukkes. Nye testkriterier HbA1c for å fange opp udiagnostisert diabetes Det foreslås at gravide med særlig risiko testes med HbA1c så tidlig som mulig, helst før uke 12, for å fange opp en udiagnostisert diabetes mellitus/hyperglykemi. Alle gravide med etnisk bakgrunn fra deler av verden der forekomsten av diabetes type 2 er høy (Asia og Afrika). Tidligere påvist svangerskapsdiabetes, nedsatt glukosetoleranse eller svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes. I tillegg foreslås det at HbA1c tas dersom risikoen for diabetes vurderes som høy (førstegradsslektning med diabetes, KMI >30 kg/m², tidligere født barn med fødselsvekt >4500 g.) Vurdering HbA1c 5,9-6,4 % - øket risiko for komplikasjoner. Henvises spesialisthelsetjenesten. Glukosebelastning uke for å fange opp svangerskapsdiabetes I den nye retningslinjen anbefales at kvinner i risikogruppen testes med glukosebelastning i uke av svangerskapet. Det gjelder kvinner som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene: Førstegangsfødende over 25 år Tidligere svangerskapsdiabetes Fleregangsfødende over 40 år KMI > 25 Etnisk bakgrunn fra land utenom Europa Foreldre med diabetes Vurdering Svangerskapsdiabetes Fastende glukose 5,3 6,9 mmol/l og/eller 2 t verdi 9,0 11,0 mmol/l. Informasjon, kostråd, veiledning og opplæring i egenmåling av blodsukker i primærhelsetjenesten. Diabetes mellitus Fastende glukose 7,0 mmol/l eller 2 t verdi 11,1 mmol/l har manifest diabetes Henvises spesialisthelsetjenesten for behandling/oppfølging. Normal verdi Fastende glukose < 5,3 mmol/l og 2 t verdi < 9,0 mmol/l har ikke svangerskapsdiabetes og trenger ikke ny glukosebelastning ved ev senere glukosuri. HbA1c 6,5 % - manifest diabetes. Henvises spesialisthelsetjenesten.

7 Behandling av svangerskapsdiabetes Kosttiltak og moderat fysisk aktivitet minst 30 min daglig. De fleste vil klare seg med disse tiltak og viser til retningslinjene for råd om kost. Det anbefales daglige blodsukker målinger fastende, 2 timer etter frokost og 2 timer etter middag. Behandlingsmålet for egenmålinger er fastende glukose < 5,3 mmol/l og glukose 2 timer etter måltidsstart < 6,7 mmol/l. Når behandlingsmålet nås ved livsstilendringer alene, vil egenmåling av glukose tre ganger daglig 1-2 dager per uke som regel være tilstrekkelig, men bør fortsettes gjennom hele svangerskapet. Dersom man etter optimalisering av kost og fysisk aktivitet fortsatt har 3 eller flere målinger over behandlingsmålet i løpet av 14 dager, må kvinnen henvises til spesialisthelsetjenesten for oppstart av behandling. Medikamentell behandling av svangerskapsdiabetes er en spesialistoppgave. Kvinner som klarer seg gjennom svangerskapet på kostregulering skal henvises til vekstkontroll med ultralyd ved fødepoliklinikken ved ca. uke 36. Kun ved kombinert fedme (KMI > 35 kg/m 2 ) og svangerskapsdiabetes anbefales henvisning til fødepoliklinikken ved diagnosetidspunkt Oppfølging etter fødsel HbA1c 4 mnd post partum Kvinner som får svangerskapsdiabetes har også en betydelige høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. De bør følges opp etter fødsel for å forebygge og for å få behandling så tidlig som mulig hvis de utvikler diabetes. Kvinner med svangerskapsdiabetes anbefales kontroll hos fastlege med måling av HbA1c fire måneder etter fødsel, og senere årlig. Det anbefales også livsstilveiledning med råd om kosthold og fysisk aktivitet.

8 Prenatal Diagnostikk Forekomsten av genetisk mutasjon som trisomi 21 (Downs syndrom), trisomi 18 (Edwards syndrom) og trisomi 13 (Pataus syndrom) øker med kvinnens alder, spesielt etter 35-årsalderen. Prenatal diagnostikk tilbys: Foreldre som tidligere har fått barn med kromosomsykdom Foreldre som tidligere har fått barn med nevralrørsdefekt Foreldre som tidligere har fått et barn med medfødt stoffskiftesykdom hvor det er mulig å utføre fosterdiagnostikk Foreldre som tidligere har fått et barn med alvorlig X-bundet recessiv sykdom eller hvor det er høy risiko for at kvinne er bærer av et slikt sykdomsanlegg Hvor en av foreldrene er bærer av en kromosomanomali og dermed har en høy risiko for å få barn med alvorlig utviklingsforstyrrelse Foreldre som har klart øket risiko for å få barn med en kromosomsykdom på grunn av kvinnens alder. Hittil har slik undersøkelse blitt tilbudt kvinner som er over 38 år ved termin Kvinnen har tatt et fosterbeskadigende medikament (antiepileptika) Ultralydundersøkelse har vist tegn på kromosomavvik hos fosteret I spesielle tilfeller hvor kvinnen eller paret er i en vanskelig livssituasjon, og som mener de ikke vil klare den ekstra belastningen et funksjonshemmet barn kan medføre. Metoder Det er spesialist som utfører den prenatale diagnostikken og bestemmer hvilke tester som tilbys den gravide kvinnen. Ikke-invasive metoder Ultralydundersøkelse (uke 11-13) før invasiv fosterdiagnostikk. Dette gir en vurdering av risiko for kromosomsykdom. Tidlig ultralydundersøkelse innebærer vurdering av væskeansamling i nakkeregion som en markør for kromosomsykdom og strukturelle hjertefeil. En grundig gjennomgang av fosteranatomien kan avsløre strukturelle avvik og identifisere spesifikke markører for kromosomsykdom, for eksempel manglende forbening av nesebenet. Biokjemiske analyser: Spesifikke proteinmarkører i blodet til den gravide brukes for å gi en risikovurdering for trisomi 13, 18 og 21. Den såkalte dobbeltesten utføres i svangerskapsuke Biokjemisk test (blodprøve) og tidlig ultralyd (KUB-test) gir en sensitivitet på henholdsvis ca 65 % og ca 75 % for trisomi 21. Dette er den mest brukte ikke-invasive metoden og øker sensitiviteten for trisomier til %. Ved risikoberegningen gjelder en falsk positiv rate på 5 % (spesifisitet 95 %), og en a priorisannsynlighet basert på den gravides alder. Non Invasiv Prenatal Test (NIPT) er en av de nye testene som tilbys i prenatal diagnostikk til gravide, og har høy sensitivitet for påvisning av trisomier. Ved NIPT undersøkes fritt føtalt DNA i blodprøve fra mor. Undersøkelsen innebærer ingen risiko for spontan abort. NIPT er tilgjengelig for alle i Danmark og Sverige. Helsedirektoratet i Norge anbefaler at NIPT innføres som alternativ til invasiv fosterdiagnostikk der KUB viser høy estimert risiko for trisomi hos foster. Invasive metoder: Amniocentese (AC): Utføres etter fullgåtte 15 ukers svangerskap. Chorionbiopsi (chorionic villus sampling, CVS): Utføres etter ukers svangerskap.

9 Søknad, veiledning, prøvetaking Søknad om prenatal diagnostikk sendes den aktuelle avdelingen for medisinsk genetikk eller til et senter for fosterdiagnostikk. Bioteknologiloven setter generelt ikke krav om genetisk veiledning, bare informasjon. Ved genetisk (arvelig) sykdom foreligger krav om genetisk veiledning. All prenatal diagnostikk skal foregå ved godkjent institusjon. Disse er Oslo Universitetssykehus, Stavanger Universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus, NSFM ved St Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge. Før prøvetaking utføres Rhesustyping vedlegges søknaden, evt. ettersendes. Det er ønskelig med ultralydundersøkelse for å bedømme svangerskapets varighet. Ved planlagt transcervikal CVS bør en sikre seg at det ikke foreligger infeksjon vaginalt (sopp vil ødelegge vevskulturene). Informasjon om resultatet/oppfølging Den aktuelle avdeling for medisinsk genetikk eller fostermedisin har ansvar for å formidle resultatet til pasienten, evt. til henvisende lege/avdeling. Avdeling for medisinsk genetikk, samt det fosterdiagnostiske senteret som har utført prenatal diagnostikk, bør få tilbakemelding om utfallet av svangerskapet. Når prenataldiagnostikk blir utført på basis av et ultralydfunn er det som regel den avdeling som behandler pasienten som informerer om testresultatet. Risikofaktorer/komplikasjoner Bakgrunnsrisiko for spontan abort er først og fremst avhengig av kvinnens alder og tidspunktet i svangerskapet hvor undersøkelsen blir utført. Man regner i dag med en risiko for spontan abort etter AC eller CVS på 0,5-1 %. Enkelte har rapportert økt risiko for amputasjonsskader hos fosteret ved CVS utført før uke Dette er ikke verifisert i en stor registerstudie initiert av WHO. Det ble anbefalt at CVS ikke utføres før 8 ½ fullgåtte uker. Manjit Kaur Sirpal PKO Gyn/Føde Avd. Drammen Sykehus/ PerinatalKomite en Helse Sør -Øst

10 PKO-nytt Juni Velkommen til regional samling og fagseminar innen palliasjon og kreftomsorg, 17. oktober 2017 Vestre Viken og ressurssykepleiernettverket innen palliasjon og kreftomsorg inviterer til en samling og et fagseminar med bredt fokus på lindrende behandling ved livets slutt. Seminaret holdes den 17. oktober på Sundvollen. Sett av dagen, programmet blir snart ferdig, og vil bli sendt ut til dere. Vi ønsker å samle flest mulig fastleger og sykehjemsleger fra Vestre Viken området, da dere er viktige i samhandlingen rundt alvorlige syke og døende pasienter i hjemmet og på sykehjem. Ressurssykepleiernettverket er invitert og består av ca 200 sykepleiere i Vestre Viken og dette er dag 1 av deres 2 dagers høstsamling på Sundvollen. Kursdagen søkes godkjent med valgfrie kurspoeng for allmennmedisin og valgfritt kurs for kompetanseområdet sykehjemsmedisin. Med vennlig hilsen Gry R. Buhaug Palliativ spesialsykepleier Seksjonsleder Palliativ enhet Drammen sykehus Vestre Viken HF Direkte telefonnummer Mobilnummer Fra redaktøren PKO-nytt nr Det går mot sommer og ferietid og vi håper dere får roligere dager og god tid til å lese sommerutgaven av PKO nytt. Vår hovedoppgave som praksiskonsulenter er å jobbe med samhandling og vi er involvert i små og store prosjekter i hele Vestre Viken. Riktig bruk av tolk på sykehus, Riktig pasient på riktig sted, Samarbeid med kommuner om pasient og pårørendeopplæring, Sårnettverk, Oppfølging av eldre som skrives ut med dårlig ernæringsstatus for å nevne noen. I tillegg er digital samhandling på agendaen og vi jobber med kjernejournal, Vestre Vikens internettsider, IHR-prosjektet, avskaffelse av papirepikriser, samhandling rundt e-resepter og opprydding i RF. Vi bidrar med å få fastlegeperspektivet inn i disse prosjektene så det legges til rette for god samhandling rundt pasientene. Ønsker dere alle en riktig god sommer! Bente Vendsbo Bjørnstad Redaktør for PKO-nytt og leder for praksiskonsulentordningen på Bærum sykehus

11 Praksiskonsulenter i Vestre Viken! Drammen sykehus Praksiskonsulentene på Drammen sykehus har fast arbeidsdag torsdag Trygve Kongshavn - Avd.sjef PKO Vestre Viken HF - trkong@vestreviken.no Torgeir Hauge Iversen - Barneavdelingen, Kir. avd. - hatorg@vestreviken.no Manjit Kaur Sirpal - Klinikk for psykisk helse og rus, Drammen DPS - mansir@vestreviken.no Håvard Viken - Nevrologi, Revmatologi, Rehabilitering, Kir./Ort. og akutt - havika@vestreviken.no Anne Grete Skaret - Sykepleier Barneavdelingen - anne-grete.skaret@vestreviken.no Manjit Kaur Sirpal - Klinikk for psykisk helse og rus, Drammen DPS, Avd. for gynekologi og fødselshjelp - mansir@vestreviken.no Jan Robert Grøndahl - Medisinsk avdeling - jan.robert.grondahl@vestreviken.no Berit Marstein - Avdeling for medisinsk diagnostikk - berit.marstein@vestreviken.no Bærum sykehus Praksiskonsulentene på Bærum sykehus har fast arbeidsdag onsdag Bente Vendsbo Bjørnstad - PKO-leder/IKT - bebjor@vestreviken.no Kenneth Sagedal - Medisinsk avdeling - kensag@vestreviken.no Hilde Beate Gudim - Avd. for gynekologi og fødselshjelp - hildebeate.gudim@vestreviken.no Astri Marie Dolva - Klinikk for psykisk helse og rus, Asker DPS - astrimarie.dolva@vestreviken.no Axel Einar Mathiesen - Kirurgisk og Ortopedisk avdeling - axeleinar.mathiesen@vestreviken.no Morten Finckenhagen - Medisinsk avdeling, GSR - morten.finckenhagen@vestreviken.no Einar Moltu - Klinikk for psykisk helse og rus/bupa/bærum DPS - einar.moltu@vestreviken.no Eirik Nesset - Medisinsk avdeling, PKO-sykehjemslege - einess@vestreviken.no Ringerike sykehus Praksiskonsulentene på Ringrike sykehus har fast arbeidsdag torsdag Pål Steiran - PKO-leder/avd. for gyn. og fødselshjelp - pal.steiran@vestreviken.no Knut Hjortaas - Medisinsk avd./med diagnostikk - knut.hjortaas@vestreviken.no Mette Lerfaldet - Kirurgi/Akuttmottak/Psykiatri - metler@vestreviken.no Inger Lyngstad - Ortopedi/Rtg/IKT - inglyn@vestreviken.no Kongsberg sykehus Praksiskonsulentene på Kongsberg sykehus har fast arbeidsdag tirsdag Leif-Erik Tobiasson - PKO-leder/Somatiske avdelinger - leitob@vestreviken.no Terje Sandvik - Somatiske avd./psykiatri/ikt - terjsa@vestreviken.no Marianne Aass Mathiesen - Kirurgisk/ortopedisk avd. - matmar@vestreviken.no

12 Navn Adresse Postnr. Poststed Returadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen Vestre Viken HF Drammen og Bærum ved Medisinske og Kirurgiske avdelinger i samarbeid med PKO inviterer til: Emnekurs i gastroenterologi Tema: Gastroenterologiske problemstillinger i allmennpraksis. Tid: Fredag 22. og lørdag 23. september 2017 Sted: Holmen fjordhotell Kurset er godkjent som klinisk emnekurs 16 poeng i allmennmedisin. Hvert tema innledes av fastleger med en kasuistikk og beskrivelse av hvilke problemstillinger vi opplever i allmennpraksis. Spesialistene tar utgangspunkt i dette i sine innlegg. TEMA: Tarmplager diare, obstipasjon, smerter Nedre GI cancer: Colon og rectum Akutt abdomen og diverse fra kirurgisk avdeling Plager i øvre abdomen - Reflux / ulcus / dyspepsi /Cancer GI blødninger Leversykdommer Kursledelse: Seksjonsoverlege Fred-Arne Halvorsen, Praksis konsulenter/fastleger Trygve Kongshavn, Berit Marstein, Torgeir Hauge-Iversen og Jan Robert Grøndahl. Påmelding: (Innen ) VELKOMMEN! Velkommen til et nytt møte i møteserien «Møteplassen». Man får «løpende poeng» for spesialiteten i allmennmedisin alt etter hvor mange kurs man har deltatt på. Kursbevis sendes ut ved årsskiftet. Kursinnholdet er laget i tett samarbeid med aktuelle avdelinger slik at det blir så spennende og matnyttig som mulig. Tema: Geriatri Tid: Onsdag 30. august kl Sted: Auditoriet Bærum sykehus Program: Enkel servering Polyfarmasi og kognitive bivirkninger v/ Anders Bugge, LIS lege, B-gren kandidat Slagpoliklinikken på sykehuset v/ Sahand Nazari, LIS-lege, B-gren kandidat «Hjem til hjem». Oppfølging av pasienter med hjerneslag i primærhelsetjenesten. v/ Anne Kanutte Kabbe, prosjektleder 18:15 18:30 Kort pause :00 Førerkortkrav ved hjerneslag/kognitiv svikt v/ Erik Engebretsen Seksjonsoverlege 19: Paneldebatt om førerkortvurderinger Pause m/kaffe, te og frukt Søvnvansker v/ Anders Bugge, LIS lege, B-gren kandidat Påmelding til: bebjor@vestreviken.no VELKOMMEN! PKO-nytt Utgitt: Juni 2017 Opplag: 800 Layout og trykk: Byråservice as Bærum sykehus