Smitteverndagane 2017 I dag og i åra framover. Frode Forland, fagdirektør smittevern

Transkript

1 Smitteverndagane 2017 I dag og i åra framover Frode Forland, fagdirektør smittevern

2 I dag: FHI sitt oppdrag Folkehelselov Smittevernlov Instruks Tildelingsbrev Strategi

3 Folkehelselova Overordna skildring av ansvaret for å fremje folkehelse for kommunar, fylkeskommunar og staten: Folkehelsearbeid, 3: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

4 Folkehelselova 25: Folkehelseinstituttet skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt utføre helseanalyser og drive forskning på folkehelseområdet. Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter.. Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse.

5 Smittevernlova 7-9 Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt. Folkehelseinstituttet skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, utføre helseanalyser, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak..

6 Instruks og tildelingsbrev gjennom kunnskapsoppsummeringer innenfor instituttets samfunnsoppdrag og skal understøtte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Mattilsynet, samt andre lokale og nasjonale myndigheter, befolkningen og andre aktører, med kunnskapsbaserte råd. På områdene miljømedisin og smittevern skal instituttet gi kunnskapsbaserte faglige råd til lokale og nasjonale helsemyndigheter, befolkningen, helse- og omsorgstjenesten og andre aktørers arbeid og beslutningsprosesser. Instituttet skal gi råd om risikofaktorer for sykdom og om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende

7 Strategien Visjon: Bedre helse for alle Samfunnsoppdrag: Produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

8 Korleis løyser vi det Beredskap Vurderingar og råd Forsking og helseanalyse Tenester og infrastruktur Kommunikasjon

9

10

11 Og organisering Område for smittevern, miljø og helse Rådgjeving og overvaking Miljø og helse Laboratorier Vaksine Forsking og helseanalyse Global helse

12 Avdelingar Tuberkulose, blod og seksuell smitte Smitte frå mat, vatn og dyr Skadedyrkontroll Influensa Vaksineforebyggbare sjukdomar Resistens og infeksjonforebygging

13 Økt fokus på vann og helse Nasjonal vannvakt operativ fra 2017 Drikkevannsstudien estimering av magesyke og konsum av drikkevann ( ) Kartlegging av oppfatning og oppfølgingen av råd for koking av drikkevann (2017) Kartlegging av årsaker av økte tilfeller av cryptosporidiose i MSIS ( ) Undersøke mulig bruk av Sykdomspulsen som early-warning-system for vannbårne utbrudd ( ) Undersøke mulige indikatorer fra vannverksdriften for overvåking av hygienisk tilstand i drikkevannsledningsnett ( ) Studie på undertrykkssituasjoner i vannforsyningen ( )

14 Beredskap: FHIs rolle Ansvar for nasjonal og internasjonal overvaking Skal oppdage, vurdere, varsle og gje råd ved utbrot og hendingar med mogleg helseskade Vi skal evaluere hendingar Døme: Avdelingen har ansvar for rådgivning og kommunikasjon ved varsel om tilfeller og meldinger om utbrudd av tuberkulose/ mykobakterier og seksuelt overførbare og blodbårne infeksjoner. Avdelingen har et særskilt ansvar for oppfølging og rådgivning i forbindelse med smitteoppsporing rundt tuberkulosetilfeller nasjonalt, men også internasjonalt ifm pasienter som krysser grenser.

15 Beredskap Vaktordningar smittevern Vaksinerådgjeving Generelt smittevern Mikrobiologisk beredskapsvakt - laboratorieus Nasjonal vannvakt - beredskap for vannverk (ny)

16 Prioriteringar Styrke tilgangen til oppdaterte data og varslings- og kommunikasjonssystem nasjonalt og internasjonalt for å vere betre rusta i kriser Styrke kapasiteten knytt til miljøhendingar Styrke beredskapssamarbeidet innad i helsesektoren og tverrsektorielt Styrke arbeidet med internasjonal helseberedskap og global helsesikkerhet

17 Beredskap Feltepidemiologisk gruppe Ekspertar på utbrotsetterforsking Kan støtte frå Oslo eller reise ut (under kommunelegens kommando) Samansetting etter behov Campylobacteriose på Røros, Legionellose i Østfold, Giardiasis i Bergen, Klebsiella st Olav, Tuberkulose i Tromsø

18 Forskning og helseanalyse Mål: Vi skal utføre forskning og helseanalyse av høy kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig og har strategisk betydning for instituttets samfunnsoppdrag og mål Vi skal produsere og oppsummere nyttig forskningsbasert kunnskap Prioriteringer: Styrke forskning og helseanalyse som kunnskapsgrunnlag for lokale, nasjonale og globale folkehelsetiltak Styrke forskning og helseanalyse for og med kommunene Styrke analyse for helse- og omsorgstjenesten

19 Døme frå ein avdeling Foreta årlige oppsummeringer og analyser av datagrunnlaget fra overvåkningen av smittsomme sykdommer i MSIS registeret og avdelingens referansefunksjoner samt å kommunisere og publisere disse på hensiktsmessig måte Utarbeide sykdomsbyrde og helse-økonomiske analyser Gjennomføre regelmessige studier for seroprevalens og risikoatferd i risikoutsatte grupper og gravide for hiv, soi og virale hepatitter.

20 Kommunikasjon Mål: Vi skal ha høy tillit i befolkningen og hos brukere, oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Vi skal være transparente, synlige og tilgjengelige for beslutningstakere, befolkning og helsetjeneste Vi blir lyttet til og vår kunnskap brukes av beslutningstakere, befolkning og samarbeidspartnere Prioriteringer: Være pådriver og aktiv deltaker i en kunnskapsbasert samfunnsdebatt Bygge partnerskap med relevante aktører nasjonalt og internasjonalt Videreutvikle fhi.no som instituttets felles hovedkanal for kunnskap, råd og tjenester Styrke Helsebiblioteket som kunnskapskilde for helsepersonell

21 Rådgjevingsutval Utvikling Vurdering Rådgivning Beslutning Utvikle ny, gyldig kunnskap Sammenstille og vurdere kunnskap Gi kunnskapsbaserte råd Ta beslutninger basert på råd og andre forhold «Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. ( ) Folkehelseinstituttet ( ) skal understøtte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Mattilsynet, samt andre lokale og nasjonale myndigheter, befolkningen og andre aktører, med kunnskapsbaserte råd.»

22 Kommunegruppe a) Få bedre oversikt over kommunerettet aktivitet b) Bidra til erfaringsutveksling og å øke bevisstheten om og tydeliggjøre FHIs rolle overfor kommunesektoren c) Styrke intern koordinering, samordning og forankring d) Bidra som en «lyttepost» for hva kommunene trenger og hva de ønsker fra FHI e) Bidra til å samordne og styrke ekstern kommunikasjon med kommunesektoren Leder: Fadirektør Ole Trygve Stigen

23 Framover FHI er leiande i instituttsektoren 650 publikasjonar i 2016 FHI skal kutte 80 stillingar Smittevernlova skal reviderast Avklaring av gråsoner mot Hdir Fleire oppdrag må finne ekstern finansiering Senter for forsking og utvikling Senter for fremragende forskning Antimikrobiell resistens Sjukdomsbyrde Informerte helsebeslutningar

24 Nasjonal og global Forholdet mellom lokal og global Forholdet mellom smittsame og ikkje smittsame sjkd Kreftbehandling med antibiotika og vaksiner Infeksjonar som årsak til automimmune sjkd Livslang behandling av infeksjonar Behandling av infeksjonar med antiflogistika Antibiotika og probiotika Miljømedisin og smittevern Alle referansefunksjonar over på heilgenomsekvensering Nordisk smittevernutdanning frå 2018

25 Smittsame sjukdomar <-> ikkje smittsame sjukdomar Cervix cancer (HPV) Ventrikkelkreft (Helicobakter pylori) Lymfom (EB virus) Kaposi sakrom (Herpes virus) Leverkreft (Hepatitt B og C) Hjarteinfarkt (Chlamydia pneumonia) Diabetes (Enterovirus) Autoimmune sjukdomar (diverse virus og bakteriar) HIV/AIDS

26 Epidemiar og pandemiar Dei uforutsette epidemiane er framleis smittsame Globalisering Store utfordringar vedr beredskap Store utfordringar vedr samarbeid nasjonalt og internasjonalt Resistens mot antibiotika Influensa og EHEC som døme

27

28 Kompleksiteten i folkehelsearbeidet EHEC Starta i Tyskland Spreidde seg til Frankrike Affiserte Spania Kom frå England, trudde vi Men smittekjelda var i Egypt, viste det seg Identifikasjon av bakterien skjedde i Kina! Avansert klinisk behandling nødvending Frå internasjonal storpolitikk, via molekylær DNA printing til avansert klinisk medisin på kort tid!

29 A Health threat anywhere is a Health threat everywhere Source: The Lancet 380:9857, 1-7 Dec 2012, pp Note: Air traffic to most places in Africa, regions of South America, and parts of central Asia is low. If travel increases in these regions, additional introductions of vector-borne pathogens are probable ource: The Lancet 380:9857, 1-7 Dec 2012, pp Note: Air traffic to most places in Africa, regions of South America, and parts of central Asia is low. If travel increases in these regions, additional introductions of vector-borne pathogens are probable