Årsrapport 2009 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Transkript

1 Årsrapport 2009 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Året De 14 sentrene som ble startet opp i 2007 har i 2009 hatt sitt tredje driftsår. Alle sentrene har kommet godt i gang. Sentrene kan for 2009 rapportere høydepunkter og funn fra aktiviteten. - Totalt arbeider nå om lag 250 doktorgradsstipendiater og 105 postdoktorer i SFI ene. Av disse er 175 finansiert direkte over budsjettet for sentrene mens 180 arbeider på senterprosjekter, men får sin finansiering fra andre kilder. Sentrene gir dermed et viktig og vesentlig bidrag til forskerrekrutteringen innenfor sine nærings- og fagområder og utdanner forskere som har fått viktig næringslivskontakt gjennom sin forskerutdanningsperiode. Dessuten har om lag 150 masterstudenter gjennomført sine mastergradsarbeider i sentrene. - I oppstartsfasen av SFIene var det var tungt for mange sentre å få rekruttert norske stipendiater. For noen sentre er derfor andelen utenlandske stipendiater høy. Disse har hatt fokus på å bedre balansen mellom norske og utenlandske stipendiater. - For et SFI er det viktig at brukerpartnerne deltar aktivt både i utvelgelse og gjennomføring av prosjekter. Man har nådd langt med dette, men det arbeides fortsatt med å få brukerne enda mer aktivt med. - Det er ikke observert store virkninger av finanskrisen så langt. I noen få tilfeller har bedrifter funnet å måtte trekke seg ut av sentrene av økonomiske grunner, men det har også kommet til nye brukerpartnere det siste året. - Forskningsrådets Hovedstyre vedtok i juni 2009 at det skal gjennomføres en ny utlysningsrunde for SFI med en ramme på 6-8 nye sentre med oppstart i Det kom inn 86 skisser innen fristen 21. desember De 14 sentrene som startet i 2007 skal midtveisevalueres høsten Det har i hele 2009 vært arbeidet med forberedelse av denne midtveisevalueringen slik at mandatet er vedtatt og opplegg for egenrapporteringen er klart. Programmets mål Forskningsrådet har etablert SFI-ordningen for å stimulere innovasjonsevnen og internasjonaliseringen i norsk næringsliv. Den skal også kunne bidra til å fremme kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Hovedmål Et overordnet mål for Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er å styrke innovasjonsevnen i næringslivet gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoUaktive bedrifter og framstående forskningsmiljøer. Delmål Stimulere bedrifter til innovasjon gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt å etablere FoU-virksomhet i Norge. Skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv og framstående forskningsmiljøer. Fremme utvikling av næringsrettede forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk. Stimulere til forskerutdanning på områder som er viktige for næringslivet og til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 181,7 mill. kroner bevilget fra Forskningsrådet Forbruk i 2009: 154,4 mill. kroner (85 prosent) Programmets finansieringskilder i 2009: Fondet for forskning og nyskaping 140,0 mill. kroner, samt overførte udisponerte midler fra Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer SFI-ordningen har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler for innovasjon i Forskningsrådet. Satsingen er spesielt rettet mot den FoU-aktive delen av norsk næringsliv. SFI-ordningen gir næringslivet mulighet for større langsiktighet, kontinuitet og risikoavlasting i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene åpner SFI mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt internasjonalt nivå i nært samarbeid med bedrifter. Det er primært de bedrifter som deltar i et senter som forventes å utnytte resultatene fra forskningen, men det som faller utenfor bedriftenes kjerneområder forventes søkt kommersialisert på annen måte, for eksempel gjennom forskningsbaserte nyetableringer. Det betydelige antall uteksaminerte master- og doktorgradskandidater med erfaring fra arbeid i sentrene vil kunne bidra til nyskaping innenfor en vesentlig bredere del av næringslivet enn de bedriftene som er partnere. SFI-konseptet har sitt forbilde i Competence Centres som er etablert med gode erfaringer i mange andre land de siste 20 år. USA (Engineering Research Centers) var først, Australia (Corporate Research Centres) og Sverige (Kompetenssentra) og Østerrike har også lang erfaring. Den norske SFI-ordningen er gitt en utforming som er tilpasset norske forhold, og framstår som en konkurransebasert, nasjonal satsing hvor Norges forskningsråd tildeler status som SFI og gir bevilgninger. SFI-ordningen ble første gang utlyst i juni 2005, 14 SFI ble valgt ut i juni 2006 og kom i drift våren SFI-modellen ble også valgt da man skulle opprette Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i Porteføljen av sentre spenner bredt, fra industrielle spissområder som materialer og petroleumsteknologi til medisinsk forskning. Mange av sentrene er tverrfaglige. Selv om det er konsortiedeltagerne som primært vil kunne trekke veksler på den kompetanse som opparbeides i et SFI, vil de samfunnsmessige ringvirkninger være betydelige. Offentlige virksomheter som for eksempel helseforetak og Statens vegvesen er med som partnere i flere av sentrene. Flere av sentrene har et spennende samarbeid mellom bedrifter og offentlige brukere. Etter at det i oppstartsfasen av SFIene var tungt for sentrene å få rekruttert inn stipendiater i henhold til fastlagt plan, er denne situasjonen nå bedret. De fleste sentrene har greid å få på plass det planlagte antall stipendiater. For noen sentre er det imidlertid krevende at andelen utenlandske stipendiater er svært høy, og det har vært og er sterk fokus på å bedre balansen mellom norske og utenlandske stipendiater. Det har også vært viktig for sentrene å ikke redusere på kravene til kvalitet på stipendiatene, og dermed har ansettelser tatt tid. Alle sentrene har satt egne måltall for kvinnelige stipendiater, disse måltallene varierer naturlig nok etter hvilket fagområde senteret opererer innenfor. Generelt vurderes kvinneandelen blant stipendiatene å være tilfredsstillende, sett i lys av sentrenes faglige profil. Generelt er brukerpartnerne med i sentrene med ulik grad av aktiv deltakelse og engasjement. Det arbeides i sentrene for å få brukerne enda mer aktivt med. Så langt er det ikke observert store virkninger av finanskrisen. I noen få tilfeller har bedrifter funnet å måtte trekke seg ut av SFIer, men det har også kommet til nye brukerpartnere det siste året. 2

3 Flere av sentrene har en utfordring knyttet til det å være synlig og ha en egen identitet som senter. Dette gjelder særlig for sentre som er sterkt integrert i sin vertsinstitusjon, eller som i stor grad viderefører forskergrupper og aktiviteter som var på plass før senteret fikk status som SFI. Det vil framover bli viktig for disse sentrene å tydeliggjøre merverdien og effekten av å ha blitt organisert og etablert som et SFI. En kort presentasjon av de 14 sentrene er gitt i kapitlet Høydepunkter og funn lenger bak i rapporten. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 14 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Doktorgradsstipendiater (årsverk): 90 årsverk, herav 34 årsverk kvinner (38 prosent) Doktorgradsstipendiater (antall): 126 stipendiater, herav 45 kvinner (36 prosent) Postdoktorstipendiater (årsverk): 36 årsverk, herav 15 årsverk kvinner (42 prosent) Postdoktorstipendiater (antall): 49 stipendiater, herav 19 kvinner (39 prosent) Senterledere (prosjektledere): 14 senterledere, herav 1 kvinne (7 prosent) Antall bedrifter og offentlige foretak som er partnere i sentrene: 97 Kommentarer til tallene Både antall doktorgradsstipendiater og antall postdoktorstipendiater som er finansiert av sentrenes budsjetter har økt sterkt de første tre årene av sentrenes virkeperiode (jfr. figur 1 nedenfor). De fleste sentrene er nå tilnærmet à jour med sine stipendiatansettelser. Det fremgår videre av figur 1 at kvinneandelen for doktorgradsstipendiater og for postdoktorstipendiater ligger nær opp til 40 prosent. Antall bedrifter og offentlige foretak som er brukerpartnere i sentrene har vært stabilt i perioden Noen få partnere har falt fra, men det har også kommet nye til. Figur 1: Antall stipendiater og andel kvinnelige stipendiater finansiert av budsjett for SFIene i perioden Andel kvinnelige stipendiater (prosent) Antall stipendiater Postdoktorstip. Doktorgradsstip Doktorgradsstip. Postdoktorstip I tillegg til de stipendiater som er finansiert av budsjettet for sentrene, er en rekke stipendiater tilknyttet sentrene, men finansiert av midler utenfor sentrenes budsjett. Sentrene blir i forbindelse med de årlige rapporteringer bedt om å rapportere også disse stipendiatstillingene. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over det samlede antall stipendiater tilknyttet sentrene. I 2009 arbeidet om lag 250 doktorgradsstipendiater og 105 postdoktorstipendiater i eller i tilknytning til de 14 SFI ene. Sentrene gir dermed et viktig og vesentlig bidrag til forskerrekrutteringen innenfor sine nærings- og fagområder og utdanner forskere som har fått viktig næringslivsforståelse gjennom sin forskerutdanningsperiode. 3

4 Flere av fagmiljøene som står bak SFIene har en sentral rolle i oppretting av forskerskoler. NTNU ble tildelt ansvaret for forskerskolen innenfor medisinsk billedbehandling som er en av de fem nasjonale forskerskoler som Forskningsrådet har støttet fra MILab er en viktig medspiller i denne forskerskolen. Det er også etablert forskerskoler i tilknytning til NORMAN og TTL etter modell av de nasjonale skolene. Tabell 1: Senter og vertsinstitusjon Antall partnere og totalt antall stipendiater og masterstudenter som arbeidet i tilknytning til SFIene i 2009 Forskningspartnere Brukerpartnere Totalt antall Doktorgradsstipendiater Postdoktorstipendiater Masterstudenter Statistics for Innovation (sfi) 2 - Norsk Regnesentral Structural Impact Laboratory (SIMLab) - NTNU Norwegian Manufacturing Future(NORMAN) - SINTEF Centre for research-based innovation in Aquaculture Technology (CREATE) - SINTEF Fiskeri og havbruk AS The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology (MIMT) - CMR Information Access Disruptions (iad) - Fast Search & Transfer AS Concrete Innovation Centre (COIN) - SINTEF Marine bioactives & drug discovery (MabCent) - Univ. i Tromsø Innovative Natural Gas Processes and Products (ingap) Univ. i Oslo Medical Imaging Laboratory (MILab) - NTNU Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) - Universitetssykehuset Nord-Norge HF Cancer Stem Cell Innovation Center (CAST) - Oslo Universitetssykehus HF Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (IO-center) - NTNU Multiphase Flow Assurance Innovation Centre (FACE) IFE SUM Som et ledd i arbeidet med å rekruttere stipendiater, arbeider de fleste sentrene aktivt for å trekke masterstudenter inn i arbeidet i sentrene. Til eksempel har SIMLab både arrangert studietur for masterstudenter til Hydro Aluminium på Sunndalsøra og møter for studenter med industribedrifter der bedriftene synliggjorde behovet for og relevansen av doktorgradsutdanning. Til sammen arbeidet nesten 150 masterstudenter i sentrene i Resultatindikatorer, 2009 (tall fra 2008 i parentes) Avlagte doktorgrader: 3, herav 0 kvinner (0) Vitenskapelige artikler med referee: 210 (105) Vitenskapelige artikler uten referee: 24 (33) Publiserte foredrag på internasjonale møter: 186 (135) Andre rapporter, foredrag mv.: 201 (115) Brukerrettede formidlingstiltak: 137 (176) Antall nye patenter: 2 (4) Antall nye lisenser: 0 (1) Antall nye produkter/prosesser/tjenester: 11 (11) Antall nye metoder/modeller/prototyper: 22 (26) 4

5 Indikatorene må vurderes i forhold til den fase sentrene er i. Etter tre år er det ennå for tidlig å måle resultat i antall doktorgrader. Hovedmålet for et SFI når det gjelder innovasjon og verdiskaping er å skape et kunnskapsgrunnlag for innovasjon. Både vitenskapelig og annen rapportering fra sentrene har som forventet vært økende i perioden En aktiv deltakelse fra bedriftene i senterets virksomhet og ulike formidlingstiltak er viktig. Måling av resultater i form av patenter, nye produkter, prosesser og tjenester er ikke sentrale indikatorer for et SFI. Det er i stor grad de enkelte partnerne som fører kunnskapsgrunnlaget videre til kommersielle resultater. Dette vil i større grad kunne finne sted i de seinere faser av senterets virksomhet. Viktigste aktiviteter i 2009 SFI-forum Årets samling for de 14 sentrene, SFI-forum, ble arrangert 1. april 2009 i Oslo Kongressenter. Hovedtema for samlingen var internasjonalt samarbeid og forberedelse av midtveisevalueringen av sentrene. Martin Hussey fra Enterprise Ireland presenterte en EU-studie av Industry led Competence Centres og de irske Competence Centres. Representanter for fire av sentrene orienterte om hvordan de har lagt til rette for å styrke den internasjonale dimensjonen i sitt senter. Videre ble det gitt en orientering fra VINNOVA om resultat- og effektindikatorer som er brukt for oppfølging av de svenske sentrene, og det ble arrangert gruppearbeid der deltakerne ble bedt om å drøfte og komme med innspill til hensiktsmessige resultatindikatorer for SFI. Site visit I perioden 5. mai til 16. juni 2009 ble det arrangert site visits til samtlige 14 sentre. Det ble foretatt en gjennomgang av den faglige utvikling i det foregående år og planene fremover. Representanter for SFI-konsortiet, senterets styre, senterledelsen og Norges forskningsråd var til stede. Dette var andre runde med site visits til SFIene. Første runde ble gjennomført i mai og juni Ny utlysningsrunde vedtatt for SFI Forskningsrådets Hovedstyret vedtok i juni 2009 at det skal gjennomføres en ny utlysningsrunde for SFI. Ambisjonen er å starte opp 6-8 nye sentre i løpet av Den nye utlysningen ble lagt ut 21. oktober 2009 med frist for obligatoriske skisser 21. desember 2009 og frist for endelige søknader 21. april Utlysningen er åpen for alle temaer som kan være av betydning for innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Potensial for verdiskaping og vitenskapelig kvalitet vil være de overordnede kriterier ved tildeling. Samtidig er det et særlig ønske om søknader innenfor noen utvalgte temaområder. Disse temaområdene er valgt fordi de er områder av stor samfunnsmessig betydning. Temaområdene er: Privat tjenesteyting, Offentlig sektor/helsesektoren, Transport, Mat og Miljøteknologi. 86 skisser til nye SFI Ved skissefristen 21. desember 2009 mottok Forskningsrådet i alt 86 skisser fra 37 ulike vertsinstitusjoner. Halvparten av skissene hadde et universitetsmiljø som vertsinstitusjon, forskningsinstituttene stod for 36 prosent, mens bedrifter og statlige helseforetak stod for sju prosent hver. Mange av skissene hadde et spennende potensial, men det var også flere skisser som helt klart er bedre egnet for andre virkemidler enn SFI. Det var flest skisser innenfor IKT, tjenesteyting, matproduksjon, petroleumsvirksomhet, medisin og helse, samt miljøteknologi. Mange av sentrene som ble foreslått favner flere fagområder. Forskningsrådet gjorde i løpet av januar 2010 en administrativ gjennomgang og vurdering av skissene. Tilbakemelding på skissene ble gitt i brev av 29. januar 2010 til ledelsen ved de ulike vertsinstitusjonene. Fristen for å sende full søknad er 21. april

6 Forberedelse av midtveisevalueringen De 14 sentrene som startet i 2007 skal midtveisevalueres høsten Det har i hele 2009 vært arbeidet med forberedelse av denne midtveisevalueringen. Opplegget ble drøftet på SFI-forum både våren 2008 og våren Evalueringen skal foretas av internasjonale fageksperter, og danne utgangspunkt for en beslutning om videreføring av det enkelte senter i en samlet åtteårs periode, eller avvikling etter fem år. Hovedstyret i Norges forskningsråd skal fatte vedtak i saken basert på tilråding fra styret for Divisjon for innovasjon. Divisjonsstyret sluttet seg i sitt møte 2. september 2009 til mandatet for evalueringen og gav administrasjonen fullmakt til å godkjenne et endelig mandat etter en høringsrunde til sentrene. Kommunikasjons- og formidlingstiltak - SFI-ordningen har eget nettsted: Nettstedet er videreutviklet i 2009 og det er lagt inn nyheter om SFI-ordningen og relevante dokumenter knyttet til SFI. Det er også lagt inn faktaopplysninger om sentrene og lenke til de enkelte sentre. - Alle sentrene har egen hjemmeside (se nedenfor). - Det ble i september 2009 gjort avtale med Faktotum Informasjon AS om levering av kommunikasjonstjenester for SFI-ordningen. Dette gir mulighet for økt fokus på kommunikasjon framover når sentrene etter hvert kommer opp med høydepunkter og funn i større grad. Høydepunkter og funn Etter at sentrene de to første årene etter oppstart (2007 og 2008) var i en fase der det var beskjedent med konkrete resultater, begynner det nå å komme interessante høydepunkter og funn i de fleste av sentrene. I det etterfølgende gis det en gjennom gang av, og noen utvalgte høydepunkter fra, hvert av de 14 sentrene. Statistics for innovation (sfi) 2 - Statistikk for innovasjon Vertsinstitusjon: Norsk Regnesentral Senterleder: Professor Arnoldo Frigessi, UiO Forskningspartnere: UiO, NTNU, Havforskningsinstituttet Bedriftspartnere: DnB NOR ASA, Gjensidige Forsikring, Sencel Bioinformatics AS, Spermatech AS, Biomolex AS, StatoilHydro ASA, Norsk Hydro Production ASA, Smerud Medical Research Int. as, Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet (sfi) 2 har som mål å styrke norsk økonomi ved å fokusere på innovativ langsiktig forskning i et samarbeid mellom forskningstunge bedrifter og sterke forskningsgrupper. Senteret utvikler statistisk metodikk for anvendelser innen de fire fagområdene petroleum, finans og forsikring, marin og helse. - (sfi) 2 utvikler bruk av statistiske metoder i oljeleting for kvantitativ evaluering av ulike utviklingsplaner. Statoil tar ut patent for bedre bruk av seismiske data i oljeleting basert på arbeid i (sfi) 2. - Statistisk terminologi og åpen programvare for å studere gendata utvikles i Hyperbrowserprosjektet. Dette gjør det vesentlig lettere å analysere gendata statistisk. - (sfi) 2 har et Marie Curie prosjekt innenfor betydningen av klimaendringer for forsikringsbransjen. Prosjektet er et samarbeid med Gjensidige, Lloyds og London School of Economics. - Statistiske modeller brukes til å bestemme fiskebestanden og en norskutviklet modell er tilpasset internasjonale forhold i et COST-prosjekt i EU. - Sammen med Smerud Medical Research er det utviklet statistisk metodikk for å bruke forskjellige kliniske studier med forskjellige forsøksdesign i en metastudie. Structural Impact Laboratory (SIMLab) Senter for innovativ modellering og laboratorietesting av materialer og konstruksjoner Vertsinstitusjon: NTNU Senterleder: Professor Magnus Langseth, Inst. for konstruksjonsteknikk Forskningspartner: SINTEF 6

7 Bedriftspartnere: Hydro Aluminium AS, Renault, Audi AG, Plastal AS, SSAB Svenskt Stål AB, StatoilHydro ASA Offentlige brukerpartnere: Statens vegvesen, Forsvarsbygg SIMLab har som mål å etablere en teknologiplattform for utvikling av sikre og kostnadseffektive konstruksjoner i lettmetall, plast og høyfast stål. Resultatet av forskningen har og skal resultere i datamaskinmodeller som kan brukes av industripartnerne i deres prosess- og produktutvikling. To modeller som er utviklet (WTM/STM-2D, 3D og HAZ-2D) brukes i dag av Hydro Aluminium i utviklingen av støtfangersystemer i aluminium. Dette har gitt bedre egenskaper og kostnadsreduksjon og dermed økt konkurranseevne. Hydro Aluminium kan nå spare vekt ved å utnytte høyfast aluminium på en helt annen måte enn tidligere i denne type konstruksjoner. Videre kan man erstatte mekaniske triggere i krasjbokser med termisk triggere og dermed redusere kostnader. De modeller som er utviklet for aluminium vil nå bli implementert hos Audi, som er en kunde til Hydro Aluminium. Norwegian Manufacturing Future (NORMAN) Norsk vareproduksjon Vertsinstitusjon: SINTEF Senterleder: Forskningssjef Odd Myklebust Forskningspartner: NTNU Bedriftspartnere: Elko AS, Helly Hansen Pro AS, Pipelife Norge AS, Teeness ASA, Ekornes AS, Plasto AS, Hexagon AS, Hydro Aluminium AS, Kongsberg Automotive AS, Nammo Raufoss ASA, Raufoss Technology ASA, Volvo Aero Norge AS, Raufoss Industrial Tools AS NORMAN skal utføre tverrfaglig forskning innenfor neste generasjons produksjonsteknikker som kan legge grunnlaget for at norsk vareproduserende industri kan hevde seg i en global konkurranse. Senteret har blant annet etablert et spennende forskningssamarbeid til AIST (Advanced Industrial Science) som er Japans største forskningsorganisasjon. Japan er et høykostland som er svært avhengig av sin vareproduserende industri. Selv om kulturen mellom Europa og Japan er forskjellig, har de i den globale industrielle verden mange felles utfordringer. Våren 2008 ble det holdt en workshop i Tokyo som seinere resulterte i at representanter fra Japan besøkte Norge og man fikk satt i gang et formelt forskningsprosjekt knyttet til teamorganisering og effektiv produksjon. Japan er verdenskjent for Toyotas Lean Production System og samarbeidet kan bety mye for SFI Norman framover. Japansk industri er også knyttet opp mot samarbeidet. Centre for research-based innovation in Aquaculture Technology (CREATE) Senter for havbruksteknologi Vertsinstitusjon: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Senterleder: Seniorforsker Arne Fredheim Forskningspartnere: NTNU, Havforskningsinstituttet, SINTEF, Nofima Marin Bedriftspartnere: AKVA group ASA, Egersund Net AS, Erling Haug AS CREATE skal legge et kunnskapsgrunnlag for at norske utstyrsleverandører innenfor havbruk kan styrke sin internasjonalt ledende posisjon. Teknologi for oppdrettsanlegg ut mot havet er et tema. En mulig løsning for å kunne drive oppdrett på eksponerte og lokaliteter er nedsenkbare oppdrettsanlegg. Det arbeides både med å utvikle teknologiske løsninger for nedsenkbare oppdrettsanlegg og å studere effekten på fisk ved oppdrett i nedsenkede merdsystemer. Utfordringene ved oppdrett i nedsenkede merder er mange og det er blant annet nødvendig å forstå de biologiske begrensingene for ulike fiskearter og utvikle teknologi som er tilpasset fiskens muligheter og behov. Torsk har lukket svømmeblære og trenger tid for å kvitte seg med luft i svømmeblæra når den flytter seg til mindre dyp. Gjennom forsøk er det etablert en form for dykkertabell for torsk, som sier hvor fort torsken kan flytte seg vertikalt. På bakgrunn av denne kunnskapen er det da mulig å sette begrensinger for hvor fort man kan heve et nedsenket oppdrettsanlegg til overflaten eller hvor man bør fôre torsken for at den skal få optimal tilgang til fôret. Dette er sentral og viktig kunnskap for oppdrettsnæring og utstyrsleverandører. 7

8 The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology (MIMT) Michelsensenteret for Industriell Målevitenskap og -Teknologi Vertsinstitusjon: Christian Michelsen Research AS Senterleder: Ph.D. Erling Kolltveit Forskningspartnere: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen Bedriftspartnere: Anderaa Data Instrument AS, CGG Veritas, FMC Kongsberg Metering, MMC Tendos AS, Roxar Flow Measurement AS, Seadrill Engineering AS, StatoilHydro ASA MIMT er et tverrdisiplinært ressurssenter i instrumentering og måleteknikk innenfor applikasjonsområdene petroleum, miljøovervåking samt fiskeri og havbruk. Det er arbeidet med fiskalmåling av olje og gass. Dette er målinger i forbindelse med kjøp, salg og beregning av skatter og avgifter. Kvaliteten på slike målinger er av stor økonomisk betydning for Norge som eksportør av olje og gass. Det blir derfor satt høye krav til nøyaktighet i disse målingene, som kan sammenlignes med Norges kassaapparat. Akustiske målemetoder benyttes derfor i økende grad. MIMT tar fram ny funksjonalitet for akustiske fiskalmålere som ledd i å styrke Norges rolle som en av de ledende nasjoner innenfor fiskalmåling. Det arbeides både med utvikling av høypresisjons akustisk lydhastighetscelle for kvalitetsmåling av naturgass ved høyt trykk og med metodikk for beregning av trykk- og temperaturkorreksjoner ved høye trykk for ultralyd strømningsmålere. Information Access Disruptions (iad) Senter for innovasjon innenfor informasjonssøk Vertsinstitusjon: Fast Search & Transfer ASA Senterleder: Bjørn Olstad, FAST Forskningspartnere: NTNU, Univ. i Oslo, Univ. i Tromsø, Handelshøyskolen BI Bedriftspartnere: Schibsted, Accenture iad skal identifisere muligheter og utvikle neste generasjons søkeverktøy som kan trekke brukervennlig informasjon ut av store komplekse datamengder. En felles forskningsaktivitet blant partnerne i iad for 2009 har vært arbeidet rundt en proof-of-concept prototype på videosøk, komposisjon og streaming, ledet av UiT. Dette er en ny prototype som ble demonstrert internasjonalt på ACM MultiMedia 2009 konferansen i Kina. Ved å benytte søke-, drilldown, personaliserings- og anbefalingsteknologier kan sluttbrukeren få anbefalt, bestille, eller produsere sitt eget temabaserte underholdnings- og nyhetsinnhold. Det videre arbeidet med denne prototypen omfatter generalisering mot å håndtere forskjellige applikasjonsdomener. iad har også startet aktiviteter for å kombinere søketeknologi utviklet i iad med semantisk søketeknologi utviklet ved NTNU basert på søk for mobile brukere, i nært samarbeid med Trådløst Trondheim og Accenture. En annen ny forskningsaktivitet omhandler tilgangskontroll i sosiale nettverk i planet-skala, dvs. 6 mrd. brukere, tusener av koblinger mellom disse, og muligheten til å søke alle tilgjengelige data i en gitt brukers sosiale nettverk. Concrete Innovation Centre (COIN) - Forskningssenter for innovativ betong Vertsinstitusjon: SINTEF Senterleder: Seniorforsker Tor Arne Hammer, SINTEF Materialforskning Forskningspartner: NTNU Bedriftspartnere: Norcem AS, UNICON AS, maxit Group AB, Borregaard Ligno Tech, Rescon Mapei AS, Aker Solutions, Veidekke Entreprenør ASA, Spenncon AS, Skanska Norge AS Offentlig brukerpartner:statens vegvesen COIN har en visjon om å skape attraktive betongbygg og -konstruksjoner. Hovedmålet er å bringe utviklingen et stort skritt framover ved å utvikle avanserte materialer, effektive konstruksjonsteknikker og nye designkonsepter kombinert med mer miljøvennlig materialproduksjon. Det arbeides blant annet med miljøvennlige betongkonstruksjoner. Et prosjekt omfatter utvikling av nye sementer/bindemidler til betong som bidrar til vesentlig lavere CO 2 -utslipp under produksjonen av 8

9 sementene. Dette gjøres ved å bytte ut deler av vanlig sement (Portlandsement), som gir CO 2 -utslipp, med to andre materialer som ikke bidrar til CO 2 -utslipp; kalksteinsfiller samt flyveaske fra kullfyrte kraftanlegg. Bruk av flyveaske bidrar også til å redusere et avfallsproblem. Resultatene fra 2009 er svært lovende, og kombinasjonen av kalksteinsfiller og flygeaske gir faktisk en positiv synergieffekt, som bidrar til forbedrede styrkeegenskaper for betongen. Det arbeides også med å utnytte blåleire (som er rimelig og lett tilgjengelig) som en del av bindemidlet. Foreløpige resultater viser at en ved å varmebehandle blåleira kan gi den egenskaper som er svært fordelaktig for betongens styrkeegenskaper. Marine bioactives & drug discovery (MabCent) - Senter for marin bioprospektering Vertsinstitusjon: Universitetet i Tromsø Senterleder: Professor Trond Ø. Jørgensen, NFH Bedriftspartnere: Lytix Biopharma AS, Biotec Pharmacon ASA, Pronova Biocare AS MabCent skal legge grunnlaget for utvikling av bioaktive produkter med høy verdi gjennom å screene ekstrakter av marine organismer fra det arktiske miljø. Totalt er nå ca fraksjoner analysert, hvorav de fleste er ekstrakter fra marine bunndyr (bentos) og fra kulturer av marine mikroalger som er dyrket (manipulert) under ulike fysiologiske betingelser. De aktive fraksjonene fordeler seg på: Anti-kreft (156), anti-bakteriell aktivitet (167), anti-diabetes II (224) og anti-oxidanter (90). I tillegg kommer immundempende (30) og immunstimulerende (5) aktiviteter og en rekke enzymer, hvorav de fleste kan uttrykkes genetisk (rekombinant) i bakterier. Innenfor de fleste av analyseområdene utføres det flere metoder for påvisning av aktive substanser, så tallene ovenfor representerer kun et utdrag fra noen av de metodene som anvendes. De første substansene (anti-kreft) er nå strukturkarakterisert og til kjemisk syntese og patentvurdering hos en av MabCents kommersielle partnere. Innovative Natural Gas Processes and Products (InGAP) Innovative naturgassprosesser og -produkter Vertsinstitusjon: Universitetet i Oslo Senterleder: Professor Unni Olsbye, Kjemisk inst. Forskningspartnere: NTNU, SINTEF Bedriftspartnere: Borealis AS, StatoilHydro ASA, Haldor Topsøe AS, INEOS Norge AS Nettsted: InGAP arbeider med utvikling av miljøvennlige og energieffektive prosesser for fremstilling av plastråstoff og drivstoff fra naturgass. Over 90 % av slike prosesser foregår ved hjelp av katalyse. Sentret fokuserer særlig på å utvikle grunnleggende forståelse av hvordan katalysatorene virker, for å kunne utvikle bedre katalysatorer til fremtidige prosesser. - Gjennom innsikt i virkemåten til porøse katalysatorer som blant annet brukes til bensinfremstilling, er det demonstrert hvordan man ved hjelp av poredesign kan fremstille miljøvennlig, ikke-aromatisk bensin med høyt oktantall. Dette er et første eksempel på rasjonell design av katalysatorer gjennom grunnleggende forståelse, som er sentrets hovedvisjon. - Et annet, vesentlig gjennombrudd er at det er avdekket viktig informasjon om hvorfor en katalysator for fremstilling av diesel fra gass mister aktivitet med tiden. Denne informasjonen benyttes nå i utviklingen av neste generasjons katalysator for prosessen. Medical Imaging Laboratory (MI Lab) - Senter for Medisinsk Avbildning Vertsinstitusjon: NTNU Senterleder: Professor Olav Haraldseth, Fakultet for medisin Forskningspartner: SINTEF Bedrifts- og brukerpartnere: GE Vingmed Ultrasound AS, FAST Research & Transfer AS, Medi- Stim AS, Odetect as, Nordicneurolab AS, CorTechs Labs Inc., St.Olavs Hospital HF, Helse Midt-Norge RHF, Arctic Silicon Devices AS, Sonowand AS 9

10 MI Lab har som visjon å skape grunnlag for et kostnadseffektivt helsevesen og bedre pasientbehandling gjennom innovasjon i medisinsk avbilding, og å utnytte denne innovasjon til å fremme næringsutvikling i Norge. - Et høydepunkt var den internasjonale lansering av det nye lommeultralydapparatet Vscan. Vscan er utviklet som et samarbeid mellom NTNU og GE Vingmed Ultrasound. Lanseringen ble gjort av toppsjefen i GE konsernet, Jeff Immelt, på en kongress i New York i oktober. Dette er det første ultralydapparat i lommeformat som har tekniske muligheter og bildekvalitet på høyde med vanlige ultralydapparater. Et nytt fokusområde for MI Lab er å drive forskning på i hvilken grad et slikt avansert lommeultralydapparat kan åpne for helt nye anvendelser av ultralyd hos fastlegen, i akuttmedisin, og i tredje verden. - I 2009 var det også innenfor MI Lab viktige forskningsgjennombrudd i arbeidet med å øke hastigheten for opptak av ultralydbilder. Vesentlig økning av antall bilder per sekund er en nødvendig forutsetning både for å bedre all 3D ultralyd avbilding og for å kunne oppnå gode kvantitative mål for blodstrøm med ultralyd. Nye kliniske studier i MI Lab vil vise i hvilken grad dette kan gi bedre diagnostikk og behandling innenfor mange områder: Bedre måling av pumpefunksjonen i hjerte, bedre måling av lekkasje i hjerteklaffer med fokus på mitralklaffen (mellom venstre forkammer og hovedkammer), bedre og mer skånsom diagnostikk og oppfølging av de funksjonelle konsekvenser av medfødte hjertefeil, bedre diagnostikk av blodstrøm rundt forsnevringer i hovedpulsåren til hjernen, og som hjelpemiddel ved ultralydveiledet hjernekirurgi. Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) - Tromsø Telemedisinske Laboratorium Vertsinstitusjon: Universitetssykehuset i Nord-Norge Senterleder: Professor Gunnar Hartvigsen, Inst. for informatikk, Univ. i Tromsø Forskningspartnere: Universitetet i Tromsø, Norut IT Bedrifts- og brukerpartnere: Telenor, IBM, DIPS, Norsk Helsenett, Helse Nord TTL skal etablere et tverrfaglig forskningsmiljø innenfor telemedisin og e-helse som legger grunnlaget for nye systemer og produkter for behandling av kroniske, aldrings- og livsstilsykdommer. - Mastergradsstudenter innenfor entreprenørskap har gitt spennende input på ulike forretningsmodeller for Few-Touch-applikasjonen utviklet i Lifestyle/diabetes prosjektet. Dette bidrar nå til EU-prosjekter og andre forskningsprosjekter neste år og gir spennende muligheter for innovasjon og implementering i form av nye produkter og tjenester. - Telenors Lifestyle Tool er et produkt som skal hjelpe folk til å bli mer fysisk aktive. Dette produktet er nesten klart for lansering som en FaceBook-tjeneste. Det vurderes om det skal etableres en egen bedrift for å håndtere dette produktet videre. En standalone versjon har vært under testing med meget gode resultater. IBM har bidratt med installasjon av felles verktøy som skal tas i bruk fra 2010, i tillegg til konkrete forskningsbidrag på Lifestyle/diabetes-prosjektet. Det arbeides med å etablere samarbeid mellom TTL og IBMs Global Healthcare Center of Excellence i La Gaude i Frankrike. Cancer Stem Cell Innovation Center (CAST) - Senter for kreftstamceller Vertsinstitusjon: Rikshospitalet - Radiumhospitalet Senterleder: Professor Stefan Krauss, Forskningspartnere: Universitetet i Oslo, Ullevål universitetssykehus Bedriftspartnere: Affitech, Invitrogen Dynal, Axellia Pharmaceuticals AS (tidl. Alpharma), PCI Biotech CAST fokuserer på å bruke stamcelleteknologi for å utvikle nye metoder for diagnose og behandling av kreft. Senteret har blant annet utviklet metoder for å karakterisere heterogenitet blant cellene i noen av de mest alvorlige og hyppige krefttypene som bukspyttkjertelkreft, brystkreft, lungekreft, hjernesvulst (glioblastoma), prostata og testikkel kreft. Selv om kreftcellenes heterogenitet varierer fra krefttype til krefttype, og fra pasient til pasient, har det lyktes å karakterisere sentrale hovedprinsipper: undergrupper av kreftceller har et potensial til å overleve behandling med cellegift, til spredning av kreften, og til å 10

11 danne sakte delende spesielle celler med stamcellekarakter. Det pågår nå arbeid for å sette funnene i sammenheng med stamcellesignaler og stamcellenes regulering. Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (IO-center) Senter for Integrerte operasjoner i petroleumsindustrien Vertsinstitusjon: NTNU Senterleder: Professor Jon Kleppe, Inst. for petroleumsteknologi, NTNU Forskningspartnere: SINTEF, IFE Bedriftspartnere: StatoilHydro, ConocoPhillips, Shell, Total, Eni, GdF Suez, IBM, DNV, Kongsberg Maritime, FMC, Aker Solutions Nettsted: IO-senteret har som målsetting å utvikle ny kunnskap, nye metoder, verktøy og utdanningstilbud med sikte på å fremme spranget over i neste generasjons integrerte operasjoner (IO) for oppstrøms petroleumsaktiviteter. Dette skal føre til økt effektivitet, økt utvinningsgrad, bedre sikkerhet og miljø. - Bedre utnyttelse av reservoarene: Statoil har stilt undergrunnsdatabasen for Norne-feltet til disposisjon for forskerne i IO-senteret, som bruker denne til å prøve ut nye metoder for simulering av reservoarer. De nye modellene vil bli benyttet i samarbeid mellom reservoaringeniører og boreingeniører for å forbedre utvinningsgraden og produksjonskapasiteten. Det er enorme summer å tjene for selskapene og samfunnet ved økt utvinning og produksjon. - Vedlikehold styrt etter tilstanden på utstyret: Tradisjonelt har vedlikeholdet offshore vært styrt av gangtid på utstyret, omtrent som ved kilometerservice for en bil. Dette fører ofte til unødvendig vedlikehold på utstyr som fortsatt er i god stand, eller i motsatt tilfelle til uventet svikt på utstyr som feiler tidlig. Løsningen på problemet er å følge opp tilstandsutviklingen på hver enkelt komponent og styre vedlikeholdet etter dette. IO-senteret har utviklet nye metoder for å måle tilstanden bl. a. på sikkerhetskritiske ventiler og separatorer, som vil gjøre dette mulig. Kjennskap til tilstanden på prosessutstyret gir bedre forutsigbarhet for tilgjengelighet av utstyret, og legger grunnlag for sikrere og mer effektiv produksjon og lavere vedlikeholdskostnader gjennom samarbeid mellom produksjonsplanlegging og vedlikeholdsstyring. Multiphase Flow Assurance Innovation Centre (FACE) - Senter for komplekse fluider i petroleumsflerfasestrøm Vertsinstitusjon: IFE Senterleder: Seniorforsker Erik J. Holm, IFE Forskningspartnere: SINTEF, NTNU Bedriftspartnere: StatoilHydro ASA, Norske ConocoPhillips AS, GE Vetco Gray, FMC Kongsberg Subsea AS, Scandpower Petroleum Technology AS, CD-Adapco, Shell Technology Norway AS, ENI Norge AS I dag hersker det usikkerhet ved utvikling av olje- og gassfelt som inneholder væsker som er vanskelige å transportere og prosessere og FACE skal utvikle forståelse og kunnskap som gjør det mulig å bygge ut slike felt med mye mindre usikkerhet. Et av de mest lovende resultatene så langt har kommet innenfor delprosjektet Design og karakterisering av referanse fluider. Hensikten med dette prosjektet er å lage såkalte referansefluider for å herme egenskapene til råolje når det danner emulsjoner. Fluidene skal ha tilsvarende bulk og grensesiktsegenskaper som to utvalgte råoljer og deres emulsjoner. De to nordsjøoljene som ble valgt hittil har ulike fysikalsk-kjemiske egenskaper (viskositet, tetthet, kjemisk komposisjon). Referansefluider med bulk og grensesiktsegenskaper tilsvarende den ene oljen har blitt laget. En rekke eksperimenter er allerede utført ved første generasjon Referansefluid. Teknologien med design og fremstilling av Referansefluider kan i seg selv bli en anvendbar innovasjon i Petroleumsindustrien. Referansefluider med egenskaper tilsvarende olje nummer 2 er pågående arbeid og fullstendig karakterisering er forventet å foreligge i løpet av våren