Årsrapport 2012 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Transkript

1 Årsrapport 2012 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Året 2012 De 14 sentrene som startet opp i 2007 (SFI-I), har hatt sitt sjette driftsår. Sentrene kan rapportere om nyttige og interessante resultater og høydepunkter. Resultater tas nå i bruk av partnerbedriftene i sentrene. Sentrene og vertsinstitusjonene har fokus mot avslutningen av sentrene og hvordan man på best mulig måte kan ta vare på de investeringer som er gjort når perioden på åtte år som SFI avsluttes ved årsskiftet 2014/2015. De sju sentrene som startet opp i løpet av 2011 (SFI-II), har hatt sitt første hele driftsår. Sentrene er godt i gang, og det rapporteres allerede om interessante resultater også fra disse sentrene. Forberedende arbeid til en tredje utlysningsrunde (SFI-III) er startet opp, med sikte på en utlysning vinteren 2013/2014 og oppstart av nye sentre i løpet av Høsten 2012 ble det gjennomført «site visit» til de sju sentrene som startet opp i 2011 (SFI- II). Besøkene viste at sentrene har kommet godt i gang. Dialogen mellom sentrene og Forskningsrådet er god. På flere områder har erfaringer fra SFI-I vært til stor nytte. Det er stor entusiasme ute i sentrene med dedikerte medarbeidere og vertsinstitusjoner som gir sentrene den støtte og hjelp som er påkrevd. Konsortiene ser ut til å ha funnet sin form og de deltakende bedrifter er i all hovedsak aktivt med i arbeidet i sentrene. Sentrene gir et viktig og vesentlig bidrag til forskerrekrutteringen innenfor sine nærings- og fagområder og utdanner forskere som har fått viktig næringslivskontakt gjennom sin forskerutdanningsperiode. Totalt arbeidet om lag 295 doktorgradsstipendiater og knapt 110 postdoktorer i de 21 sentrene i Dessuten har nesten 220 studenter gjennomført sine mastergradsarbeider i sentrene. Antall bedrifter og offentlige foretak som er brukerpartnere i sentrene, var 97 ved oppstarten av de første sentrene i 2007 (SFI-I), og var økt til 105 i Kun et fåtall bedrifter har prioritert bort sin deltakelse i SFI, og det har kommet flere nye til. I de sentrene som startet opp i 2011 (SFI-II), deltar nå 49 brukerpartnere, og samlet for de 21 sentrene deltok i 2012 hele 154 bedrifter og offentlige foretak. Totalbudsjettet for de 21 sentrene som var i gang i 2012, var 604 mill. kroner. Forskningsrådets bevilgning var 210 mill. kroner, vertsinstitusjonene bidro med 104 mill. kroner, samarbeidende forskningsinstitusjoner med 87 mill. kroner, brukerpartnerne med 188 mill. kroner og internasjonale midler utgjorde 15 mill. kroner. Programmets overordnede mål Forskningsrådet har etablert SFI-ordningen for å stimulere innovasjonsevnen og internasjonaliseringen i norsk næringsliv. Den skal også kunne bidra til å fremme kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Hovedmål Et overordnet mål for Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er å styrke innovasjonsevnen i næringslivet gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsaktive bedrifter og framstående forskningsmiljøer. Delmål Stimulere bedrifter til innovasjon gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt å etablere FoU-virksomhet i Norge. Skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv og framstående forskningsmiljøer.

2 Fremme utvikling av næringsrettede forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk. Stimulere til forskerutdanning på områder som er viktige for næringslivet og til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 212,6 mill. kroner Forbruk i 2012: 211,1 mill. kroner (99 prosent) Programmets finansieringskilder i 2012: 200,0 mill. kroner fra KD (kap. 285 post 53), 10,0 mill. kroner fra NHD samt overførte udisponerte midler fra 2011 (2,6 mill. kroner) Antall og type prosjekter i 2012: 21 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) (klassifisert som annen institusjonsstøtte) Forskningsrådets bevilgning til de 21 sentrene for 2012 var 210 mill. kroner, vertsinstitusjonene bidro med 104 mill. kroner, samarbeidende forskningsinstitusjoner med 87 mill. kroner, brukerpartnerne med 188 mill. kroner og internasjonale midler utgjorde 15 mill. kroner. Totalbudsjettet for sentrene var 604 mill. kroner. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer SFI-ordningen har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler for innovasjon i Forskningsrådet. Satsingen er spesielt rettet mot den forskningsaktive delen av norsk næringsliv. SFI-ordningen gir næringslivet mulighet for større langsiktighet, kontinuitet og risikoavlastning i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene åpner SFI mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt internasjonalt nivå i nært samarbeid med bedrifter. Det er primært de bedriftene som deltar i et senter som forventes å utnytte resultatene fra forskningen, men det som faller utenfor bedriftenes kjerneområder forventes søkt kommersialisert på annen måte, for eksempel gjennom forskningsbaserte nyetableringer. Det betydelige antall uteksaminerte master- og doktorgradskandidater med erfaring fra arbeid i sentrene bidrar til nyskaping innenfor en vesentlig bredere del av næringslivet enn de bedriftene som er partnere. SFI-konseptet har sitt forbilde i Competence Centres som er etablert med gode erfaringer i mange andre land de siste 25 år. Den norske SFI-ordningen er gitt en utforming som er tilpasset norske forhold, og framstår som en konkurransebasert, nasjonal satsing hvor Norges forskningsråd tildeler status som SFI og gir bevilgninger. SFI-ordningen ble første gang utlyst i juni 2005, 14 sentre kom i drift våren 2007 (SFI-I). I 2010 ble det gjennomført en ny utlysningsrunde og sju nye sentre ble startet opp i løpet av 2011 (SFI-II). Porteføljen av sentre spenner bredt, fra industrielle spissområder som materialer og petroleumsteknologi til medisinsk forskning. I 2011 startet også det første samfunnsvitenskapelige SFI opp. Mange av sentrene er tverrfaglige. Selv om det er konsortiedeltakerne som primært vil kunne trekke veksler på den kompetanse som opparbeides i et SFI, vil de samfunnsmessige ringvirkninger være betydelige. Offentlige virksomheter, som for eksempel helseforetak, Statens vegvesen og Toll- og avgiftsdirektoratet, er med som partnere i flere av sentrene. Flere av sentrene har et spennende samarbeid mellom bedrifter og offentlige brukere. SFI-ordningen forutsetter at sentrene skal evalueres i regi av Norges forskningsråd 3 1/2 år etter oppstart, og det ble i 2010 gjennomført en midtveisevaluering av de 14 sentrene som startet opp i 2007 (SFI-I). Evalueringen gav SFI-ordningen en meget positiv samlet vurdering og gav følgende oppsummering av sentrenes arbeid så langt: The achievements of the Centres were 2

3 generally impressive. They engage highly competent scientists, many of them with established international recognition, as well as clever and enthusiastic students. Overall, the Centres are well supported by the host universities, institutes and industry. They are engaged in application-oriented research that demonstrably has benefitted supporting industries and organisations in the public sector by providing innovative ideas for enhancement of processes and development of improved or new products. Helt siden de første SFI ble etablert i 2007, har sammensetningen av konsortiene vært nesten overraskende stabil. Noen partnere har naturlig nok gått ut, og noen nye har kommet til. I noen veldig få tilfeller har bedrifter trukket seg ut fordi de har hatt mer kortsiktige forventninger til resultater fra forskningen i senteret enn det som ligger i konseptet for SFI-ordningen. Men de aller fleste bedrifter er godt fornøyde med å være partnere i sentrene. En utfordring for sentrene og for Forskningsrådet er å få fram betydningen av SFI-ordningen for bedriftene og hvordan resultatene fra arbeidet i sentrene blir nyttiggjort og tatt videre ved innovasjoner og videre utvikling i bedriftene. De første SFI (SFI-I) startet opp i en periode da arbeidsmarkedet var godt og det generelt var krevende å rekruttere personell til sentrene, og spesielt krevende var det å rekruttere doktorgradsstipendiater. Alle sentrene hadde satt seg ambisiøse måltall for forskerrekruttering, og de fleste var på etterskudd med rekrutteringen de første årene. Det var samtidig en klar bevissthet ute i sentrene om ikke å fire på kravet til kvalitet hos stipendiatene SFI skal rekruttere de beste! Situasjonen er nå bedret, og de aller fleste stipendiater er rekruttert inn. Det er imidlertid en utfordring for flere av sentrene at det er en dominans av utenlandske stipendiater. Rekrutteringen for SFI-II er også godt i gang, se oppsummeringen fra «site visit» til disse sentrene nedenfor. Forskningsrådet har hele tiden hatt fokus på likestilling når det gjelder SFI som virkemiddel. Dette gjelder både for rekruttering av stipendiater, forskere og annet personell. Noen av sentrene har overoppfylt sine mål når det gjelder kvinneandel, mens andre særlig innenfor de tradisjonelle teknologiområdene fortsatt har en lav kvinneandel i forhold til det som er ønsket og de mål som er satt. Bevisstheten er imidlertid stor ute i sentrene om dette. De siste årene har det også vært rettet fokus mot kvinnerepresentasjon i styrene for sentrene. Forskningsrådets juridiske avdeling fikk utredet om og hvordan likestillingsloven skal anvendes for denne type styrer. Styrene er ikke å anse som oppnevnt av det offentlige, men likestillingsloven skal gjøres gjeldende i tilfeller der det offentlige oppnevner to eller flere medlemmer til et styre. Forskningsrådets ansvar er knyttet til å gi informasjon om reglene. Forskningsrådet har i 2012 fulgt opp dette overfor vertsinstitusjonene og gjort oppmerksom på at likestillingslovens bestemmelser om oppnevnelse til styrene gjelder for de offentlige deltakerne i et SFI. Tilsvarende gjelder for de andre senterordningene i Forskningsrådet (SFF og FME). SFI-modellen ble valgt da Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) ble etablert i Det har i hele 2012 vært lagt vekt på best mulig koordinering og samordning av rutiner og praksis for de to næringsrettede senterordningene i Forskningsrådet. Høsten 2012 ble det gjennomført «site visit» til de sju sentrene som startet opp i 2011 (SFI-II). Runden med «site visit» viste at de sju sentrene har kommet godt i gang: For alle sentrene har en god organisering kommet på plass. Noen sentre venter på muligheter for større grad av samlokalisering (nybygg/klargjøring av lokaler), men alle har hatt fokus på å etablere «senterfølelsen» og utnytte merverdien av å bli etablert som senter allerede fra starten av arbeidet. Sentrene har funnet fram til gode arbeidsformer og benytter elektroniske hjelpemidler for å knytte sammen desentraliserte enheter innenfor sentrene. Styre og faglig og administrativ ledelse av sentrene har kommet på plass. 3

4 To av sentrene har av ulike årsaker skiftet senterleder (prosjektleder) etter at senteret ble startet opp, men dette er håndtert og ivaretatt på en god måte fra vertsinstitusjonenes side. Alle sentrene synes godt forankret i vertsinstitusjonenes egne strategier. De faglige aktivitetene er godt i gang og vitenskapelige publikasjoner er allerede i ferd med å komme som et resultat av arbeidet i sentrene. Aktiviteten er strukturert i arbeidspakker og prosjekter. Noen av sentrene ser behov for å gjøre en reduksjon i antallet arbeidspakker, fordi det er nødvendig med en større grad av konsentrasjon av innsatsen. Dette samsvarer med erfaringer som er gjort i SFI-I. Bedriftene ser ut til å være aktive deltakere i sentrene, selv om formen er ulik fra senter til senter. Noen deltar kun med «cash», noen kun med «in-kind» og noen med en kombinasjon. Sentrene har funnet gode modeller for bedriftenes deltakelse i prioritering av aktiviteter i sentrene; gjennom styret, gjennom «teknisk komite» og ved direkte deltakelse i ledelsen av arbeidspakker. Hovedinntrykket så langt er stabile og gode konsortier med aktive bedrifter. Sentrene har i all hovedsak gjennomført rekruttering i henhold til plan, men en del stipendiatstillinger står ubesatte. Det har vært fokus på kvalitet og ikke rekruttering for enhver pris. I samsvar med erfaringer fra SFI-I, er det rekruttert et flertall av utenlandske kandidater. Sentrene er også aktive i forhold til å knytte mastergradsstudenter opp mot arbeidet i sentrene. Internasjonalt samarbeid er ikke noe mål i seg selv i sentrene, men det er allerede nå et betydelig internasjonalt samarbeid, både gjennom forskningsmiljøene og de deltakende bedriftene. Etter hvert som sentrene kommer enda bedre i gang med arbeidet vil de erfaringsvis vekke oppmerksomhet og tiltrekke seg nye interessenter fra utlandet. Sentrene arbeider bevisst for å ivareta likestillingsperspektivet i sin virksomhet på alle plan og har hatt fokus på dette gjennom hele etableringsfasen. Noen av sentrene arbeider imidlertid på fagområder som tradisjonelt er sterkt mannsdominerte, og har en vei å gå når det gjelder dette. Men ved mastergrads- og stipendiatrekruttering ser alle sentrene så langt ut til å ha lyktes med en god kjønnsbalanse. Alle de sju sentrene har etablert egne nettsider og leverte i april 2012 sin første årsrapport (for 2011). Sentrene er oppfordret til å bruke nettsidene sine aktivt og til å bidra med nyheter om aktiviteten i sentrene og etter hvert resultater fra arbeidet i sentrene. Flere av sentrene har levert svært gode årsrapporter, mens noen har en del å hente på å vise «industriens stemme» enda tydeligere i rapportene sine. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 21 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Doktorgradsstipendiater: 125,7 årsverk, herav 38,6 årsverk kvinner (31 prosent) Postdoktorstipendiater: 29,8 årsverk, herav 11,7 årsverk kvinner (39 prosent) Senterledere (prosjektledere): 21 senterledere, herav 1 kvinne (5 prosent) Antall bedrifter og offentlige foretak som er partnere i sentrene: 154 En oversikt over de 21 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er gitt i eget vedlegg til denne årsrapporten. Denne oversikten viser formålet med senteret, vertsinstitusjon, senterleder, forskningspartnere, bedrifts- og brukerpartnere og gir lenker til de enkelte sentrenes nettsider. Antall bedrifter og offentlige foretak som er brukerpartnere i sentrene var 97 ved oppstarten av de 14 første sentrene i 2007 (SFI-I), og var 94 i I 2012 er antallet brukerpartnere for disse sentrene økt til 105. Dette betyr at finanskrisen ikke førte til at bedrifter har prioritert bort sin deltakelse i SFI tvert imot. Noen få partnere har av ulike årsaker falt fra, men det har kommet flere nye til. Blant annet vakte det oppmerksomhet da den brasilianske oljekjempen Petrobras valgte å bli med i IO-senteret fra og med 2010 og da bilprodusenten Toyota valgte å bli med i 4

5 SIMLab fra I 2012 har også Honda meldt sin interesse for arbeidet i SIMLab, noe som viser at dette senteret er en ettertraktet samarbeidspartner. I de sentrene som startet opp i 2011 deltar nå 49 brukerpartnere, og samlet for de 21 sentrene deltok i 2012 hele 154 bedrifter og offentlige foretak. Tabell 1 nedenfor viser hvordan fordelingen er på de enkelte sentre. Tabell 1: Senter Antall partnere og totalt antall stipendiater og masterstudenter som arbeidet i tilknytning til SFI-ene i 2012 Forskningspartnere Brukerpartnere Totalt antall Doktorgradsstipendiater Postdoktorstipendiater Masterstudenter Statistics for Innovation - (sfi) Structural Impact Laboratory - SIMLab Norwegian Manufacturing Future - NORMAN Centre for research-based innovation in Aquaculture Technology - CREATE The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology - MIMT Information Access Disruptions - iad Concrete Innovation Centre - COIN Marine bioactives and drug discovery - MabCent Innovative Natural Gas Processes and Products - ingap Medical Imaging Laboratory - MILab Tromsø Telemedicine Laboratory - TTL Cancer Stem Cell Innovation Center - CAST Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry IO-center Multiphase Flow Assurance Innovation Centre - FACE Delsum SFI-I Center for Service Innovation - CSI The Certus Centre Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology - SAMCoT Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology - CRISP Centre for Cardiological Innovation - CCI Sea Lice Research Centre - SLRC Centre for Drilling and Wells for improved Recovery - SBBU Delsum SFI-II SUM totalt Figur 1: Antall stipendiater og andel kvinnelige stipendiater finansiert av budsjettet for SFIene i perioden Både antall årsverk doktorgradsstipendiater og årsverk postdoktorstipendiater som er finansiert av sentrenes budsjetter har økt hele tiden siden oppstarten av de første sentrene i 2007 (figur 1 ovenfor). For årene er antallet kun knyttet til sentrene i SFI-I, fra og med 2011 er også senterne i SFI-II kommet med. Alle sentrene har satt egne måltall for kvinnelige stipendiater, disse måltallene varierer naturlig nok etter hvilket fagområde senteret opererer innenfor. Kvinneandelen for stipendiater som er 5

6 finansiert over sentrenes budsjetter har i perioden variert mellom 35 og 40 prosent både for doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater (figur 1 foran). I 2011 er kvinneandelen nede i 30 prosent for doktorgradsstipendiater, mens den er 41 prosent for postdoktorstipendiatene. Dette vurderes å være tilfredsstillende, men alle sentrene må fortsatt ha fokus på å holde kvinneandelen oppe. I tillegg til de stipendiater som er finansiert av budsjettet for sentrene, er en rekke stipendiater tilknyttet sentrene, men finansiert av midler utenfor sentrenes budsjett. Sentrene blir i forbindelse med de årlige rapporteringer bedt om å liste opp også disse stipendiatstillingene. Tabell 1 foran gir en oversikt over det samlede antall stipendiater tilknyttet sentrene og viser at det i 2012 arbeidet om lag 295 doktorgradsstipendiater og knapt 110 postdoktorstipendiater i eller i tilknytning til de 21 SFI-ene. Sentrene gir dermed et svært viktig og vesentlig bidrag til forskerrekrutteringen innenfor sine nærings- og fagområder og utdanner forskere som har fått viktig innsikt i og forståelse for næringslivet gjennom sin forskerutdanningsperiode. Som et ledd i arbeidet med å rekruttere stipendiater, arbeider de fleste sentrene også aktivt for å trekke masterstudenter inn i arbeidet i sentrene. Til sammen arbeidet nesten 220 mastergradsstudenter i sentrene i 2012, et gjennomsnitt på mer enn 10 masterstudenter pr. senter. Dette viser at SFI-ordningen har en stor betydning for utdannelse på mastergradsnivå. Disse studentene gjennomfører interessante masteroppgaver i nær kontakt med bedrifter som er partnere i sentrene. Et eksempel på at sentrene har stor betydning også for mastergradsutdanningen er at 25 sisteårs studenter ved NTNU valgte «betonginnovasjon» i sitt prosjektarbeid under «Eksperter i team» og dermed arbeidet tett med SFI COIN i denne delen av studiet sitt. Flere av stipendiatene i sentrene har gjort seg bemerket i løpet av To av stipendiatene i IO-senteret (Brage Knudsen og Bjarne Grimstad) nådde opp i en krevende, internasjonal konkurranse og mottok et prestisjefylt stipend fra datagiganten IBM. Stipendiat Kajsa Møllersen med tilknytning til TTL i Tromsø ble i september kåret til Norges beste forskningsformidler under finalen i Forsker Grand Prix under Forskningsdagene. Hun vant med sitt innlegg om bruk av statistikk for beslutningsstøtte for å avdekke føflekkreft. Stipendiat Kanokwan Kullawan, doktorgradsstudent ved Institutt for petroleumsteknologi i Stavanger og deltaker i SBBU, vant et stipend for beste foredrag under Transatlantic Science Week i Houston i november. Resultatindikatorer, 2012 (tall fra 2011 i parentes) Avlagte doktorgrader: 24, herav 9 kvinner (16 / 6) Vitenskapelige / faglige publikasjoner: 562 (397) Brukerrettede formidlingstiltak: 602 (368) Populærvitenskapelige publikasjoner: 57 (45) Oppslag i massemedia: 358 (184) Antall søkte patenter: 8 (3) Antall ferdigstilte nye eller forbedrede produkter/prosesser/tjenester: 19 (1) Antall ferdigstilte nye eller forbedrede metoder/modeller/prototyper: 33 (39) Etter seks års drift avsluttes nå stadig flere av doktorgradene finansiert av sentrene. Den vitenskapelige rapporteringen fra sentrene har naturlig nok vært økende i perioden , og for flere av sentrene er denne nå imponerende høy. Dette viser at sentrene oppfyller kravet til et SFI om å gjennomføre langsiktig forskning med vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Hovedmålet for et SFI når det gjelder innovasjon og verdiskaping er å skape et kunnskapsgrunnlag for innovasjon. En aktiv deltakelse fra bedriftene i senterets virksomhet og ulike formidlingstiltak er viktig. Måling av resultater i form av patenter, nye eller forbedrede 6

7 produkter/prosesser/tjenester eller metoder/modeller/prototyper er ikke sentrale indikatorer for et SFI, men rapporteringen fra sentrene på disse resultatindikatorene viser at dette nå kommer som et resultat av arbeidet i sentrene. Viktigste aktiviteter i 2012 «Site visit» Høsten 2012 ble det gjennomført «site visit» til de sju sentrene som startet opp i løpet av 2011 (SFI-II). Dette var første runde med «site visit» til disse sentrene. I den fasen sentrene var i på dette tidspunktet, var en hovedhensikt med besøkene en gjennomgang og drøfting av hvor man stod i arbeidet med realisering av senteret og utfordringer man har møtt i oppstarten av virksomheten. Erfaringer fra tilsvarende besøk ved SFI-I og FME ble lagt til grunn ved planleggingen og gjennomføringen av besøkene. Basert på tidligere erfaringer innebar dette blant annet et ønske fra Forskningsrådets side om en dialogbasert og uformell ramme rundt besøket. Fra Forskningsrådet deltok ansvarlig avdelingsdirektør, koordinator for SFI-ordningen og faglig kontaktperson for det enkelte senter på alle besøkene. For sentrene var det stort sett god representasjon både fra vertsinstitusjonene og samarbeidende forskningsinstitusjoner og bedrifter ved besøkene, men noen steder var bedriftsdeltakelsen noe svak. Opplegget og den dialogbaserte formen som det ble lagt opp til fungerte godt. Besøkene var godt forberedt fra sentrenes side og de hadde lagt opp til hensiktsmessig balanse mellom presentasjoner og dialog. Samlet sett var denne runden med «site visit» vellykket og underbygger tidligere erfaringer om at «site visit» er et viktig element i Forskningsrådets oppfølging av sentrene. SFI-Forum Årets samling for sentrene ble avholdt 29. mai 2012 med omkring 55 deltakere fra de fleste av de 21 SFI-ene og fra Forskningsrådet. Et hovedtema på møtet var hvordan man kan ta vare på de investeringer som er gjort når perioden på åtte år som SFI avsluttes. Fire av sentrene fra SFI- I presenterte sine foreløpige tanker om dette, og det var deretter en utveksling av idéer og planer mellom alle sentrene. Det ble gitt en kort presentasjon av «SLRC - Sea Lice Research Center», et senter med sterkt politisk og næringsmessig fokus. Det var videre en utveksling av erfaringer om hvordan å forberede og utnytte SFI «site visit» på beste måte, med henblikk på at de nyeste sentrene stod foran sin første runde med «site visit». Siste del var tanker omkring mulig samarbeid om felles utfordringer mellom sentre på tvers av tema, fagområder og institusjoner. Selv om sentrene i SFI-I og SFI-II er i ulik fase, var det også denne gang nyttig å ha et samlet forum for alle sentrene læringseffekten er viktig. Arbeid mot ny utlysningsrunde (SFI-III) Det ble høsten 2012 startet opp et forberedende arbeid til en tredje utlysningsrunde av SFI (SFI-III), med sikte på en utlysning vinteren 2013/2014 og oppstart av nye sentre i løpet av SFI-ordningen er godt etablert som et viktig, strategisk innovasjonsvirkemiddel. Forutsetningene ligger derfor godt til rette for å iverksette en tredje utlysningsrunde for å kunne starte opp nye sentre når sentrene fra SFI-I avsluttes ved årsskiftet 2014/2015. Divisjonsstyret for innovasjon behandlet saken i sine møter 5. desember 2012 og 30. januar 2013, og saken forberedes nå for Forskningsrådets Hovedstyre. COMPERA Forskningsrådet har også i 2012 deltatt i europeisk samarbeid gjennom COMPERA. Dette er et tidligere ERA-nett som nå videreføres som et nettverk mellom forskningsfinansiører som har etablert og anvender kompetansesentre som virkemiddel. Den MoU som i første omgang ble inngått mellom aktører i ti europeiske land for perioden til , ble i 2012 forlenget for ytterligere ett år med åtte aktører fra de deltakende landene. I februar 2012 ble det arrangert en workshop i Wien der hovedtema var måling og vurdering av resultater og effekter av kompetansesenterprogrammer i de deltakende land. Fra norsk side ble det gitt en presentasjon av metodikk og erfaringer fra midtveisevalueringen av SFI-I i

8 Kommunikasjons- og formidlingstiltak SFI-ordningen har eget nettsted: Nettstedet er brukt aktivt i hele 2012 og det er lagt inn nyheter om SFI-ordningen og om rapportering og rutiner. Nettsiden inneholder også faktaopplysninger om sentrene og lenker til de enkelte sentrene. Alle sentrene har egen nettside (se omtalen av de enkelte sentrene i eget vedlegg) og de fleste sentrene har i 2012 brukt nettsidene sine aktivt i arbeidet. Forskningsrådet har i hele 2012 hatt avtale med kommunikasjonsselskapet «Nucleus» om nyhetsovervåkning av sentrenes nettsider. Dette har ført til økt bruk av nettsidene fra de enkelte sentrene, og til at det i løpet av 2012 er produsert 53 saker som er lagt ut på Forskningsrådets nettsted for SFI. Mange av disse er referansesaker med lenker til sentrenes nettsider eller saker i media, men det er også produsert en del større nyhetssaker om sentrene. Eksempler på dette er: - Mikroskopisk gjennombrudd (MabCent) - Langsiktig forskningssatsing gir næringsutvikling (iad) - Fremtidens fotballanalyse (iad) - Vellykket polartokt (SAMCoT) - Utvikler ny ultralydteknologi (CCI) - Sentersamarbeid gir synergier (FACE og MIMT) Tre av disse sakene er bearbeidet, oversatt og løftet opp til Forskningsrådets engelske nettside, og dette har gitt en god del respons tilbake til de aktuelle sentrene fra internasjonale interessenter. Flere av sentrene har gjennom året vært omtalt i Teknisk Ukeblad, men det er generelt en utfordring å få god nok synliggjøring av Forskningsrådet og SFI-ordningen i slike artikler: - Senter for integrerte operasjoner: Her er merittlisten (IO-senter) - Kan se olje like klart som vann (FACE og MIMT) - Microsoft flytter folk til Norge (iad) Flere av sentrene har arrangert større internasjonale konferanser. IO-senteret arrangerte The 8th International Conference on Integrated Operations in the Petroleum Industry i Trondheim 25. og 26. september 2012 med over 300 deltakere fra hele verden og de fremste internasjonale eksperter innenfor feltet som foredragsholdere. SFI NORMAN arrangerte den internasjonale fagkonferansen IWAMA 2012 i Trondheim 21. og 22. juni, hvor 40 forskere fra seks land deltok. Senterleder for SFI SIMLab, Magnus Langseth, hadde et av foredragene på Forskningsrådets næringslivsdag 24. april 2012, med tittelen «Forskning som redder liv». SFI CRISP stod svært sentralt da Prins Charles og Kong Harald besøkte Havforskningsinstituttet og ringnotbåten «Brennholm» 21. mars Les mer om «Eksklusivt besøk» og se bilder på Havforskningsinstituttets nettsted. Høydepunkter og funn Spesifikasjoner for betongoverflater Det er økende interesse blant arkitekter og byggherrer for å utnytte betongens overflate estetisk, men det finnes ingen norske verktøy for å beskrive betongoverflater med hensyn til estetisk uttrykk. Det medfører subjektive beskrivelser og misforståelser kan derfor føre til tidkrevende og dyre konflikter for eiere, arkitekter og byggefirmaer. Dette er også et internasjonalt problem. SFI COIN har i samarbeid med SINTEF IKT utviklet en fotografi-programvare, kalt BetongGUI, som når den er ferdig utprøvd skal bli kommersielt tilgjengelig. Den har to separate funksjoner, en til å vurdere porene og en annen til å vurdere gråskala-variasjoner. Foreløpig er det gjennomført testing og kalibrering av fotograferingsprosedyre og programvare. Målet er å skape et solid grunnlag for kriteriene for klassifiseringssystemet, og som kan bli brukt som grunnlag for en norsk betongoverflate-spesifikasjon. 8

9 Mer effektiv oljeleting (sfi) 2 har utviklet en ny metode for å finne olje, implementert i protypeverktøyet PCube. Dette bruker seismikk til å estimere punktvise sannsynligheter for olje. Ved hjelp av et grafisk grensesnitt kan programmet brukes uten hjelp av eksperter. Tidligere ble seismiske data hovedsakelig brukt kvalitativt uten en kvantifisering slik det nye verktøyet gjør. Statoil og Norsk Regnesentral har patentert metodikken. Antall brukere og prosjekter i Statoil har økt raskt. To kommersielle selskap er også med i utviklingen: Fraunhofer, ved Sharp Reflection, har fått retten til å utvikle et program basert på en eldre versjon av PCube mens Blueback Reservoir AS tar PCube inn i Petrel, som er Schlumbergers Windows applikasjonsprogram for å integrere data fra forskjellige kilder. Utvikling av radikal hjernekirurgi SFI MI Lab har hatt en omfattende forskning knyttet til minimal invasiv hjernekirurgi med funksjonelle MR-avbildninger tilgjengelig på operasjonsstuen før operasjonen og oppdatering med ultralyd i løpet av operasjonen. Dette gjør at risikoen for å skade friskt hjernevev reduseres og muliggjør at kirurgene i større grad kan gjennomføre såkalt radikal kirurgi ved å operere tidlig i forløpet og fjerne såpass mye vev rundt svulsten at risiko for tilbakefall reduseres. I en retrospektiv studie publisert i «The Journal of the American Medical Association» ble resultatene for slik radikal kirurgi i Trondheim sammenlignet med et annet sykehus i Norge. Konklusjonen var: «Treatment at a center that favored early surgical resection was associated with better overall survival than treatment at a center that favored biopsy and watchful waiting.» Akustisk teknologi til bruk i brønnoperasjoner I ulike typer brønnoperasjoner som boring, komplettering og intervensjon blir operasjoner i stor grad gjennomført i blinde. Kommer det et fremmedelement i brønnen, vil dette kunne føre til tidkrevende og kostbare operasjoner. I dag må slike problemobjekter fjernes ved tidkrevende «fiskeoperasjoner» styrt av en operatør kanskje flere tusen meter over problemstedet. SFI Michelsensenteret (MIMT) har utviklet akustisk teknologi som kan senkes ned i en brønn for å gi operatøren mulighet til å «se» problemene ved hjelp av avansert ultralydteknikk. En prototyp er utviklet i samarbeid mellom Archer Norge AS og Christian Michelsen Research. Resultatene tas nå videre av bedriften. Innovasjoner og gjennombrudd innenfor telemedisin SFI TTL har i løpet av 2012 vært grobunn for flere innovasjoner og gjennombrudd: CallMeSmart, et prosjekt for kontekstsensitive systemer for mobil kommunikasjon på sykehus, har fått stor oppmerksomhet fra flere industriaktører. Flere masterstudenter har gjort sine oppgaver i forbindelse med dette prosjektet. Den digitale diabetesdagboken «Few Touch» er nå tilrettelagt for Android-plattformen. Prosjektet, som er en del av det større EU-prosjektet Renewing Health, har nå 150 deltakere i Norge. Kunnskapen fra dette prosjektet søkes kommersialisert utenfor TTL. SNOW-prosjektet, det symptombaserte smitteovervåkingssystemet, er nå tilgjengelig via nettleser på samtlige legekontor i Tromsø. Sprekkfrie betongkonstruksjoner Oppsprekking av anleggskonstruksjoner de første par ukene etter utstøping er et problem og dette har vært et forskningstema de siste 20 årene. SFI COIN samarbeider med et stort svensk prosjekt om utvikling av beregningsverktøy for å bestemme risiko for oppsprekking. Det har resultert i simuleringsprogrammet «Crack-Test COIN», som nå foreligger som en prototyp under uttesting i Norge. Det forventes å være kommersielt tilgjengelig i løpet av relativt kort tid. Prosjektet har nære relasjoner til flere store pågående infrastrukturprosjekter, blant annet arbeidene på E6-øst i Trondheim og den nye tog-terminalen på Værnes flyplass, der de aktive COIN-partnere Statens vegvesen og Skanska har sentrale roller. Produksjonsoptimalisering fra olje- og gassfelt IO-senteret har utviklet flere metoder for å optimalisere produksjonen og gjenvinningsgraden fra oljeog gassfelt. SmartX er en metode som kan brukes til å oppdatere modellen av strømningsforholdene rundt en brønn uten å stenge produksjonen og teste brønnen. Metoden prøves nå ut i regi av Total og GDF SUEZ, og dersom forsøkene blir vellykket vil det være aktuelt å kommersialisere teknologien. 9

10 Verktøy for elektronisk støttet samarbeid «IO MAP» er et prototyp-verktøy utviklet av IO-senteret for å visualisere sikkerhetsaspekter i forbindelse med vedlikeholdsplanlegging offshore, der en kan skaffe oversikt over alle planlagte arbeidsoperasjoner i et område og vurdere risikofaktorer ved gjennomføringen. «Scenario composer» er et verktøy basert på interaktiv storskjerm der en kan finne fram til effektive logistikkløsninger for arbeidsoperasjoner, personell om bord, helikoptertransport osv. Verktøyet blir nå videreutviklet av Institutt for Energiteknikk i samarbeid med GDF SUEZ for praktisk bruk i logistikkoperasjoner offshore. Høy feltaktivitet har skaffet ny kunnskap for partnerne i SFI SAMCoT Senteret har hatt stor feltaktivitet i De viktigste toktene har vært med KV Svalbard til Framstredet, RV Lance til Barentshavet, et russisk tokt til Varandey og i Badaraskaya Bay, RV Lance til Framstredet og ikke minst med isbryteren Oden til Nordøst Grønland. Statoil var «hovedsponsor» for toktet med Oden i september og det deltok i alt 27 forskere. Majoriteten av disse var doktorgradsstudenter fra UNIS og NTNU. Isbryteren gav mulighet til å gå i områder med tykk og gammel is. Funnene fra toktet vil gi ny og mer detaljert informasjon om ulike typer sjøis og hvilke laster den kan gi på offshore konstruksjoner. Det ble satt ut strømrigger og profilmålere av isens underside for å skaffe langtidsstatistikk (1-2 år). 44 isfjell ble registrert og driften til sjøis og isfjell ble målt med drivbøyer. Studier ble gjort av «Ice Management» og hvordan dette kan benyttes til å skjerme et skip som ligger på forankring eller holdes i posisjon med dynamisk posisjonering. Kunnskapen er viktig for framtidig oljeog gassvirksomhet i områder med sjøis og isfjell. Toktet benyttet ny og moderne teknologi for arktisk forskning, blant annet satellittsensorer, mikrodroner som kan fly kameraer og liknende over isen, og laserskannere som kan skanne form og størrelse på isfjell. Les mer om toktet her og se film her. Lovende resultater i kampen mot lakselusa Arbeidet i SFI SLRC har allerede gitt flere viktige resultater: Nye resultater fra senteret viser at lakselus har to chalimus stadier og ikke fire slik som har vært beskrevet tidligere. Nyutviklet utstyr ved senterets LiceLab har gjort det mulig å følge skallskiftet til chalimus-larver og dette har avslørt at to skallskifter mangler. Livssyklusen til lakselus må dermed revideres. I løpet av 2012 har 50 lakselus-gener blitt «skrudd av» ved hjelp av RNAi for å evaluere genfunksjon og deres potensial som nye kontroll «targets». Denne aktiviteten har generert interessante resultater både i form av biologisk funksjon til de aktuelle genene og for å identifisere prosesser som kan brukes som «targets» i framtidig lakseluskontroll. Karakterisering av resistensmekanismer er viktig for framtidig forvaltning og kontroll med resistent lakselus i Norge og andre land. Resultater fra senterets arbeid så langt indikerer at nye metoder for å påvise lus som er resistent mot legemiddel kan utvikles i nær framtid. Sparer millioner for Toll- og avgiftsdirektoratet SFI Certus arbeider med å videreutvikle vitenskapelige metoder og industriell beste praksis for å utvikle programvareintensive systemer som er mer pålitelige, robuste, effektive, sikre og trygge i bruk. Som en del av dette kan utfordringer med testing av programvare dukke opp i ulike varianter i ulike industrielle situasjoner. Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) krever inn skatter og avgifter på import med omtrent 200 milliarder kroner hvert år. Kompleksiteten til de tilhørende beregningene er svært høy med ulike varer, avgiftsregler, skattekoder og valuta deklarasjoner blir gjort hver dag. Kundene forventer respons nesten umiddelbart. Dagens system har stor tillit som et resultat av mer enn to tiår med utvikling og systematisk testing. TAD har store testkostnader. Over 40 % av utviklingstiden blir brukt til manuell testing for å vedlikeholde det høye kvalitetsnivået. Enorme besparelser kan bli gjort ved å automatisere noe av testingen. Senteret jobber nå med å analysere situasjonen. Det er gjort en innledende analyse og fastlagt en rekke aktiviteter som vil bli gjennomført i

11 Vedlegg til Årsrapport 2012 for SFI Kort om de enkelte sentrene De 14 sentrene som startet opp i 2007 (SFI-I) og avsluttes 2014/2015 er: (sfi) Statistics for innovation skal styrke norsk økonomi ved å fokusere på innovativ langsiktig forskning i et samarbeid mellom forskningstunge bedrifter og sterke forskningsgrupper. Senteret utvikler statistisk metodikk for anvendelser innenfor petroleum, finans og forsikring, marin og helse. Vertsinstitusjon: Norsk Regnesentral Senterleder: Professor Arnoldo Frigessi, UiO Forskningspartnere: Bedriftspartnere: Offentlig partner: UiO, NTNU, Havforskningsinstituttet DNB, Gjensidige Forsikring, Sencel Bioinformatics AS, Spermatech AS, Biomolex AS, Statoil ASA, Norsk Hydro Production ASA, Smerud Medical Research Int. as, PubGene AS Oslo Universitetssykehus HF SIMLab - Structural Impact Laboratory skal etablere en teknologiplattform for utvikling av sikre og kostnadseffektive konstruksjoner i lettmetall, plast og høyfast stål. Vertsinstitusjon: NTNU Senterleder: Magnus Langseth, NTNU Forskningspartner: SINTEF Bedriftspartnere: Hydro Aluminium AS, Renault, Audi AG, SSAB Svenskt Stål AB, Statoil ASA, BMW, Toyota, Benteler Aluminium Systems Norway Off. brukerpartnere: Vegdirektoratet, Forsvarsbygg NORMAN - Norwegian Manufacturing Future skal utføre tverrfaglig forskning innenfor neste generasjons produksjonsteknikker som kan legge grunnlaget for at norsk vareproduserende industri kan hevde seg i en global konkurranse. Vertsinstitusjon: SINTEF Senterleder: Jan Ola Strandhagen, SINTEF Forskningspartner: Bedriftspartnere: NTNU Elko AS, Hansen Protection AS, Pipelife Norge AS, Sandvik Teeness AS, Ekornes ASA, Plasto AS, Kongsberg Automotive AS, Nammo Raufoss AS, Raufoss Technology AS, GKN Aerospace Norway AS, Ragasco AS, Benteler Aluminium Systems Norway AS, Brødrene Aa, Tine SA, Rolls-Royce Marine AS CREATE - Centre for research-based innovation in Aquaculture Technology skal legge kunnskapsgrunnlag for at norske utstyrsleverandører innenfor havbruk kan styrke sin internasjonalt ledende posisjon. Teknologi for oppdrettsanlegg ut mot havet står sentralt. Vertsinstitusjon: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Senterleder: Arne Fredheim, SINTEF Forskningspartnere: NTNU, Havforskningsinstituttet, SINTEF IKT, Nofima Marin AS Bedriftspartnere: AKVA group ASA, Egersund Net AS, Erling Haug A/S, Lerøy Seafood Group ASA, Marine Harvest Norway AS, SalMar ASA, BioMar AS Myre. MIMT - The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology er et tverrdisiplinært ressurssenter i instrumentering og måleteknikk innenfor petroleum, miljøovervåking samt fiskeri og havbruk. 11

12 Vertsinstitusjon: Senterleder: Forskningspartnere: Bedriftspartnere: Christian Michelsen Research AS Erling Kolltveit, CMR Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen Anderaa Data Instrument AS, Archer Norge AS, CGG Veritas, FMC Kongsberg Holding, MMC AS, Proanalysis AS, Roxar Flow Measurement AS, StatoilASA iad - Information Access Disruptions skal identifisere muligheter og utvikle neste generasjons søkeverktøy som kan trekke brukervennlig informasjon ut av store komplekse datamengder. Vertsinstitusjon: Microsoft Development Center Norway AS (tidl. FAST) Senterleder: Bjørn Olstad, Microsoft Forskningspartnere: NTNU, Univ. i Oslo, Univ. i Tromsø, Handelshøyskolen BI Bedriftspartnere: Accenture ANS (+ Netview, Creuna, Induct og Funcom som assosierte partnere) COIN - Concrete Innovation Centre skal skape attraktive betongbygg og -konstruksjoner. Hovedmålet er å bringe utviklingen et stort skritt framover ved å utvikle avanserte materialer, effektive konstruksjonsteknikker og nye designkonsepter kombinert med mer miljøvennlig materialproduksjon. Vertsinstitusjon: SINTEF Senterleder: Tor Arne Martius-Hammer, SINTEF Byggforsk Forskningspartner: NTNU Bedriftspartnere: Kværner Engineering AS, Norcem AS, Rescon Mapei AS, Saint-Gobain Byggevarer as, Skanska Norge AS, Unicon AS, Veidekke Entreprenør AS Off. brukerpartner: Statens Vegvesen MabCent - Marine bioactives and drug discovery skal legge grunnlaget for utvikling av bioaktive produkter med høy verdi gjennom å screene ekstrakter av marine organismer fra det arktiske miljø. Vertsinstitusjon: Universitetet i Tromsø Senterleder: Trond Ø. Jørgensen, Univ. i Tromsø Bedriftspartnere: Lytix Biopharma AS, Biotec Pharmacon ASA, Pronova Biopharma AS ingap - Innovative Natural Gas Processes and Products arbeider med utvikling av miljøvennlige og energieffektive prosesser for fremstilling av plastråstoff og drivstoff fra naturgass. Sentret fokuserer særlig på bedre katalysatorer til fremtidige prosesser. Vertsinstitusjon: Universitetet i Oslo Senterleder: Unni Olsbye, Kjemisk institutt, UiO Forskningspartnere: NTNU, SINTEF Bedriftspartnere: Statoil ASA, Haldor Topsøe A/S, INEOS Norge AS Nettsted: MILab - Medical Imaging Laboratory skal skape grunnlag for et kostnadseffektivt helsevesen og bedre pasientbehandling gjennom innovasjon i medisinsk avbildning. Vertsinstitusjon: NTNU Senterleder: Olav Haraldseth, NTNU Forskningspartner: SINTEF Bedrifts- og brukerp.: Hittite Mocrowave Norway AS, Aurotech Ultrasound AS, Cortechs Labs Inc., GE Vingmed Ultrasound AS, Helse Midt-Norge RHF, Medi-Stim AS, Nordicneurolab AS, Sonowand AS, St.Olavs Hospital HF TTL - Tromsø Telemedicine Laboratory skal etablere et tverrfaglig forskningsmiljø innenfor telemedisin og e-helse som legger grunnlaget for nye systemer og produkter for behandling av kroniske, aldrings- og livsstilsykdommer. Vertsinstitusjon: Universitetssykehuset i Nord-Norge Senterleder: Gunnar Hartvigsen, Univ. i Tromsø 12

13 Forskningspartnere: Bedrifts- og brukerp.: Universitetet i Tromsø, NORUT Tromsø AS Telenor, IBM, Dips ASA, Norsk Helsenett, Helse Nord RHF, Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning Oslo universitetssykehus HF CAST - Cancer Stem Cell Innovation Center fokuserer på å bruke stamcelleteknologi for å utvikle nye metoder for diagnose og behandling av kreft. Vertsinstitusjon: Oslo Universitetssykehus (OUS) Senterleder: Stefan Krauss, OUS Forskningspartnere: Universitetet i Oslo Bedriftspartnere: Affitech Research AS, PCI Biotech AS, Odin Therapeutics AS. IO Center Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry utvikler ny kunnskap, nye metoder, verktøy og utdanningstilbud for spranget over i neste generasjons integrerte operasjoner for oppstrøms petroleumsaktiviteter. Vertsinstitusjon: NTNU Senterleder: Jon Kleppe, NTNU Forskningspartnere: Bedriftspartnere: Nettsted: SINTEF, IFE Aker Solutions, BP Norge AS, Conocophillips Scandinavia AS, Det Norske Veritas AS, Eni Norge AS, FMC Kongsberg Subsea AS, GdF Suez E&P Norge, IBM, Kongsberg Oil and Gas Technologies AS, Petrobras, SKF Norge AS, Shell Technology Norway AS, Statoil ASA, Total E&P Norge AS FACE - Multiphase Flow Assurance Innovation Centre. I dag hersker det usikkerhet ved utvikling av olje- og gassfelt som inneholder væsker som er vanskelige å transportere og prosessere og senteret utvikler forståelse og kunnskap som gjør det mulig å bygge ut slike felt med mye mindre usikkerhet. Vertsinstitusjon: IFE Senterleder: J. Kristian Sveen, IFE Forskningspartnere: SINTEF Petroleumsforskning AS, NTNU Bedriftspartnere: Statoil ASA, Vetco Gray Scandinavia as, FMC Kongsberg Subsea AS, SPT Group Norway AS, CD-Adapco, Shell Technology Norway AS De sju sentrene som startet opp i 2011 (SFI-II) er: CSI - Centre for Service Innovation skal bidra til økt verdiskaping ved å øke tjenestesektorens evne til å skape kommersielle suksesser gjennom sine innovasjonsaktiviteter. Kunnskapsintensive deler av tjenestesektoren adresseres spesielt. Vertsinstitusjon: Norges Handelshøgskole Senterleder: Tor Fredriksen, NHH Forskningspartnere: Bedriftspartnere: Øvrige partnere: SINTEF, SNF, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Telenor ASA, Storebrand ASA, DNB, Posten Norge AS, Tryg Forsikring, EDB ErgoGroup 67 AS, PricewaterhouseCoopers AS, Bekk Consulting AS, InFuture AS, Argentum Fondsinvest. AS, Induct Software AS Abelia, Hovedorganisasjonen Virke, Norsk Designråd Certus - The Certus Centre skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å utvikle bedre metoder og teknikker for verifisering og validering av komplekse og virksomhetskritiske programvaresystemer og løsninger. Vertsinstitusjon: Simula Research Laboratory AS Senterleder: Arnaud Gotlieb, Simula Bedriftspartnere: Cisco Systems Norway AS, Esito AS, FMC Kongsberg Subsea AS, Kongsberg Maritime AS Offentlig partner: Toll- og avgiftsdirektoratet 13

14 SAMCoT - Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology skal utvikle robust teknologi for bærekraftig virksomhet og ressursutnyttelse i de sårbare arktiske strøk. Vertsinstitusjon: NTNU Senterleder: Sveinung Løset, NTNU Forskningspartnere: SINTEF Byggforsk, UNIS + flere internasjonale partnere Bedriftspartnere: Aker Engineering & Technology AS, Barlindhaug Consult AS, Det Norske Veritas AS, Kongsberg Maritime AS, Multiconsult AS, Shell Technology Norway AS, Statoil Petroleum AS, Total E&P, GDF Suez E&P Norge AS Offentlig partner: Kystverket CRISP - Centre for Researched-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology skal bidra til økt verdiskaping gjennom et mer ansvarlig og selektivt fiske og derigjennom bedre forvaltning av fiskeressursene Vertsinstitusjon: Havforskningsinstituttet Senterleder: John Willy Valdemarsen, Havforskningsinstituttet Forskningspartnere: Nofima Marin AS, Univ. i Bergen, Univ. i Tromsø Bedriftspartnere: Scantrol AS, Kongsberg Maritime AS, Egersund Group AS, Nergård Havfiske AS Andre partnere: Norges Sildesalgslag, Norges Råfisklag CCI - Center for cardiological innovation skal bidra til økt verdiskaping ved å utvikle nye diagnostiske metoder for å påvise hjertesvikt og andre kardiologiske sykdommer (neste generasjon ultralydbaserte metodologi). Vertsinstitusjon: Oslo Universitetssykehus (OUS) Senterleder: Thor Edvardsen, OUS Forskningspartnere: Univ. i Oslo, Simula Research Laboratory AS Bedriftspartnere: GE Vingmed Ultrasound AS, Kalkulo AS, CardioSolv LLC SLRC - Sea Lice Research Centre skal bidra til økt verdiskaping innenfor havbruksnæringen ved at et alvorlig sykdomsproblem finner en god og bærekraftig løsning. Vertsinstitusjon: Universitetet i Bergen Senterleder: Frank Nilsen, Univ. i Bergen Forskningspartnere: Norges Veterinærhøgskole, Havforskningsinstituttet, Uni Research AS Bedriftspartnere: EWOS Innovation AS, Lerøy Seafood Group ASA, Marine Harvest ASA, Novartis International AG, PatoGen Analyse AS SBBU - Centre for Drilling and Wells for improved Recovery skal forbedre borings- og brønnteknologi samt øke kompetansen som kreves for mer kosteffektiv og sikker boring. Vertsinstitusjon: International Research Institute, Stavanger (IRIS) Senterleder: Sigmund Stokka, IRIS Forskningspartnere: Univ. i Stavanger, SINTEF Petroleumsforskning, NTNU Bedriftspartnere: Conocophillips Scandinavia as, Det norske oljeselskap ASA, Statoil ASA, Total E&P Norge AS, Wintershall Norge ASA, Talisman Energy Norge AS 14