M4ALMO, status og funn Presentert av Rune Fensli, UiA

Transkript

1 M4ALMO, status og funn Presentert av Rune Fensli, UiA Responssentertjenester i helse- og omsorgstjenesten: Behov og fremtidsbilder Delrapport fra prosjektet M4ALMO,

2 Mål for prosjektet Prosjektet M4ALMO skal utrede funksjonalitet, tjenestemodeller og teknologistøtte for fremtidens digitale alarmsentral for mottak og oppfølging av alarmer og varsler fra ulike velferdsteknologiske løsninger samt telefonhenvendelser fra hjemmeboende. Rapport juni 2016: Responssentertjenester i helse- og omsorgstjenesten: Behov og fremtidsbilder

3 Om rapporten Delrapport fra M4ALMO RFF prosjekt Metode: 6 workshops 3 "rollespill" over 80 deltakere Bidragsytere: Representanter fra prosjektets kommunepartnere Skien, Larvik, Drammen, Oslo, Kristiansand, Grimstad/Østre Agder og Kvinesdal/Lister-regionen. Leverandører av responssentertjenester SOS International og Telenor Object/Aleris Teknologileverandør og prosjektpartner Imatis Forskningspartnerne Universitetet i Agder og SINTEF.

4 4 Målsetting med rapporten Kartlegge dagens utfordringer, fange ulike synspunkter og identifisere målbilder for fremtidens alarmmottak og organisering, samt diskutere nye mulige løsninger for organisering av responssentertjenester.

5 5 Innhold og begrensninger Bidrar med kvalitativt kunnskapsgrunnlag for fremtidige beslutninger vedrørende responssentertjenester, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Setter ord på taus kunnskap. Viktig supplement til pågående spørreundersøkelser på området. Begrensninger Ingen komplett analyse Bidragsytere: Primært bykommuner i Sør-Norge. Svak bruker-representasjon fokus på ansattes opplevelser og synspunkter

6 6 Hovedfunn Stort sprik i hvordan trygghetsalarmtjenesten tilbys og praktiseres Stort behov for responssentertjenester som kan ta imot og avklare alarmer og varsler. Mottak av alarmer i hjemmetjenestene er en stor belastning på planlagt arbeid. Ved mottak i responssenter; mange alarmer avklares på sentral f.eks. (brukerfeil (35%) tekniske tester (18%)- tall fra SOS) Generelt kontaktbehov/bekymring/ensomhet en årsak til mange alarmer; potensiale i å utvide tjenestetilbudet Identifisert fire krav til en god responssentertjeneste: 1) Sertifisert helsefaglig kompetanse 2) Relasjonell kompetanse (personlig egnethet) 3) Tilgang til oppdatert informasjon om brukers situasjon, tjenester og tidligere hendelser (journalinformasjon o.a.) 4) Standardiserte prosedyrer for hastegradsvurdering og oppfølging Alarmer fra sensorer er og vil bli økende: Må håndteres med regelstyrt ruting og dedikerte applikasjoner for oppfølging. Dagens løsninger med SMS-varsling skalerer ikke og skaper merarbeid Behov for samordning av (kostnadsintensive) 24/7 tjenester (legevaktsentral, telemedisinsk sentral, alarmsentral) Behov for nasjonale retningslinjer og kvalitetsmål

7 Fasene i en responstjeneste 7

8 Oppgaver i responssenteret

9 Kommunalt ansvar ved mottak og oppfølging av alarmer 9

10 12 Erfaringer fra rollespill Rett informasjon om alarm på mobil terminal viktig Oppkoblingstid for samtale fra mobil trygghetsalarm må være så kort som mulig Lydkvalitet på talesamtale Viktig med god kontakt med pasient i ventetiden Nytten ved å være to ved utrykning Responssenter som backup Operatørens tilgang til EPJ Tid brukt av operatør dialog under utrykning Nytten av video

11 Manuell håndtering av alarmer og varsler

12 Regelstyrt ruting til lokalt personell Dette kan også være aktuell løsning for institusjoner og nye sykesignal anlegg, sporingsteknologi mv

13 Er det aktuelt å samordne tjenestene eller bygge nye kostnadskrevende siloer?

14 Ulik strategi ved ulik organisering Modell D Interkommunalt Modell A Nasjonalt Modell B Regionalt Modell C Regionalt og distribuert Modell E Hjemmetjenesten

15 Faktorer som har betydning for tjensten Geografisk avstand er ikke til hinder for nærhet og kjennskap til bruker Informasjonstilgang påvirker vurderingene og ansvaret Kjennskap til tjenestene er viktig, lokale forhold Kompetanse hos operatøren Beslutningsstøtte system som standardiserer Etablerte prosedyrer og rutiner Kvalitetssikring og ansvar

16 Er samordning innenfor legevakts distrikt hensiktsmessig?

17 Aktører i responssenterkjeden og behovet for informasjonsflyt Tjenestene må finne sin plass og samarbeid 20

18 M4ALMO - Hovedfunn juni 2016 Stort sprik i tildelingene av tjenestene Behov for samordnet responssenter, med stor bredde av oppgaver Må stilles krav til responssenter tjenestene Må bemannes av helsefaglig personell Bedre involvering av pårørende Behov for nasjonale retningslinjer og krav til kvalitetssikring

19 Utfordringer fremover a) Nasjonale retningslinjer for ansvarsdeling og prosedyrer for samhandling og informasjonsflyt b) Nasjonal ensretting av kriterier for tildeling og individuelt tilpassede tjenester basert på behovskartlegging. c) Felles systemløsning for konfigurasjon og teknisk support på brukerutstyr d) Felles systemløsning for oppfølging av hjemmeboende og beboere på institusjon e) Behov for en juridisk avklaring av krav til dokumentasjon f) Behov for å vurdere juridiske aspekter av delt tilgang til medisinsk informasjon g) Behov for å avklare roller, ansvar og prosedyrer for samarbeid h) Behov for å avklaring av samtaletid for operatør i) Pårørende-applikasjon j) Nasjonale retningslinjer for triagering på responssentre for velferdsteknologi k) Video-tilsyn l) Lagring og tilgangsstyring m) Kvalitetsmål

20 Videre arbeid i prosjekt M4ALMO Utvikling av metodikk og modeller for evaluering av effektene ved et sentralisert mottak er egne delmål i prosjektet. Dette vil også omfatte utarbeidelse av forslag til krav som bør stilles til fremtidige tjenester som grunnlag for en løpende kvalitetssikring og evaluering av tjenestene. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i arbeidspakke 4, med milepæl den Utredning av mulige tekniske løsninger Prosjektet vil ta initiativ til et arbeid for å utvikle standardisert triage/beslutningsstøttesystem tilpasset behovet ved et responssenter. Prosjektet vil ta initiativ til et arbeid for å standardisere kategorisering av ulike sensorer-varsler og hendelser som håndteres av et responssenter. Prosjektet skal nedsette en arbeidsgruppe som spesielt skal utrede juridiske betingelser og føringer for etablering av ulike modeller for responssenter. Dette arbeidet vil pågå ut Prosjektet vil også forsøke å arbeide med forhold knyttet til involvering av pårørende som ressurspersoner i alarmtjenesten slik at det kan utarbeides anbefalte retningslinjer

21 Kvalitetssikring av responssenter tjenestene Masteroppgave 2016: Tema: Kan brist i alarmkjeden unngås? Målsetting: Identifisere viktige kvalitetsfaktorer som er nødvendig for å sikre kvalitet i responssenteret, når alarmer mottas og videreformidles. Delphistudie med funn av faktorer som er viktig for kvalitetssikring i et velferdsteknologisk responssenter!

22 Problemstilling og forskningsspørsmål Problemstilling: Hva er viktig å hensynta for å sikre god kvalitet i et velferdsteknologisk responssenter? Forskningsspørsmål: Hvilke tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret kvalitet i responssenteret? På hvilke måter kan uheldige hendelser og avvik reduseres gjennom kvalitetsforbedringsprosesser i responssenteret?

23 Teoretisk rammeverk Demings sirkel for kvalitetsforbedring

24 Resultat - Avdekkede risikoområder

25 Oppsummering av funn

26 Viktige faktorer som påvirker kvalitet 24/7 Responstid kvalitetsindikator Prosedyrer og rutiner Standardisering og sjekklister Beslutningsstøtte Avvikssystem og læring av uønskede hendelser Informasjonsbehov, loggføring Teknisk Rolleavklaring Fagkvalifikasjoner Trygghet for bruker

27 M4ALMO delrapport Studie av utløste trygghetsalarmer i syv kommuner januar 2016 SINTEF XXXXX - Åpen Når og hvorfor utløses trygghetsalarmene? Kommer juni 2016

28 34 Kort om studien 6 kommuner: Drammen, Skien, Larvik, Hægebostad, Farsund og Kristiansand. Oslo har i tillegg gjort tilgjengelig loggdata fra SOS International. Kartlegging over 7-14 dager i én eller flere hjemmetjenestesoner i hver kommune i perioden 6/1 16/ Fra Kristiansand har vi i tillegg fått loggdata over alle utløste alarmer fra ytterligere to uker i april

29 35 Utløste alarmer som danner grunnlaget for studien Kommune Fra Til Antall alarmoppringninger Larvik Farsund Hægebostad Drammen Skien Kristiansand (prosjektets logg hjemmetjenesten) Kristiansand (prosjektets logg - omsorgsboliger) Kristiansand (oversiktslogg hj.tj.)

30 Når utløses alarmene gjennom døgnet? Flest alarmene utløses om morgenen, med en tydelig topp mellom klokken 08:00 og 09:00. I de aller fleste kommuner er dette en såkalt gyllen time der mange brukere av hjemmetjenester har fast avtale om hjelp til å stå opp, kle på og hjelp til måltid. I alle kommunene er det også noe høyere aktivitet rundt vaktskifte (15-16) og utover tidlig kveld (18-20) 8% 6% 4% 2% 0% Fordeling utløste alarmer gjennom døgnet (n=1927) Grafen viser fordelingen av alarmoppringninger som er registrert i Larvik (n=30), Hægebostad (n=8), Farsund (n=43), Drammen (n=297), Kristiansand (n=966) og Skien (n=583)

31 37 Når utløses alarmene gjennom uka Det er ingen vesentlige forskjeller på antall alarmanrop per ukedag. Det kan se ut til å være marginalt lavere aktivitet fredag og søndag hos flere av kommunene. 20% 0% 20% Fordeling av alarmer fra alle kommuner på ukedag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Alarmoppringninger fra "komplette" uker i alle seks kommuner Fordeling av alarmer for kommuner med n>50 0% Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Drammen (n=276) Kristiansand (n=966) Skien (n=583)

32 38 Hva er årsaker til at alarmen utløses? Samme oppringning har kunnet bli plassert i flere kategorier. Analyse av 353 utløste alarmer viser fordeling av årsaker. De aller fleste har kun én årsak, mens 18 alarmoppringninger blir markert med 2 eller flere årsaker. 33 alarmoppringninger er ikke markert med årsak. 40% 20% 0% Årsaker til utløste alarmer (n=353) foreløpig analyse Fra Hægebostad, Larvik, Farsund og Drammen

33 Hva er årsaker til at alarmen utløses? 41

34 Videre arbeid i prosjektet Workshop med brukere utvikle use-case beskrivelser Labtest med brukere basert på prototyper Arbeidsgruppe juridisk pågår gjennom høsten 2016 Arbeidsgruppe pårørende pågår gjennom høsten 2016 Detaljerte aktiviteter for 2017 er ikke planlagt enda Prosjektet avsluttes i løpet av 2017