Politisk sak Agderkommuner Overgang til digitale trygghetsalarmer
|
|
- Dagny Eliassen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Politisk sak Agderkommuner Overgang til digitale trygghetsalarmer Forslag til politisk sak som kommunene på Agder kan benytte i sin politiske behandling av overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Orienteringssak. Erstatt med egene formuleringer [Fyll ut] Sammendrag: Helsedirektoratet anbefalte i 2014 [1] kommunene å starte overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Digitale trygghetsalarmer vil gjøre det mulig å ta i bruk ny trygghetsskapende teknologi (alarmer og sensorer)som kan bidra til at brukerne kan bo lengre i eget hjem til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratet gav Agder i 2015 oppdraget om å etablere et responssenter (alarmmottak) for digitale trygghetsalarmer. Agderkommunene pekte på Kristiansand kommune som prosjekteier av satsningen. Oppdraget består i å inngå avtaler for kjøp av digitale trygghetsalarmer, samt etablere en bemannet kommunal tjeneste for mottak av alarmer. Oppdraget suppleres med anskaffelse av annen nødvendig trygghets- og varslingsteknologi både for hjemmeboende og beboere på institusjon. Oppdragets innhold og intensjon sammenfaller med [Kommunenavn] kommunes behov for utskiftning og utvikling av eksisterende teknologi og tjeneste for trygghetsalarmer. [Kommunenavn] planlegger en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer i løpet av årene 2016/2017. I budsjettet for [Årstall] er det satt av [NOK] til utskiftning av analoge alarmer. Det vurderes å sette av samme beløp i [Årstall] for utskiftning av analogt til digitalt utstyr. Som følge av de kommende endringer i forbindelse med overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer, samt nye muligheter for trygghetsskapende teknologi, anbefaler [tittel. Eks: kommunalsjef/direktør] en gjennomgang av dagens rutiner for tildeling og brukerbetaling i forbindelse med trygghetsalarm. [1] https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/120/helsedirektoratets-anbefalinger-pa-detvelferdsteknologiske-omradet-is-2225.pdf 1
2 Bakgrunn: [kort innledning av kommunens historikk i bruk av trygghetsalarm, årstall innføring, antallet alarmer] Vinteren 2015 samarbeidet Østre Agder, Listerregionene og Knutepunktet Sørlandet v/ Kristiansand om dialog med Helsedirektoratet i forhold til mulige prosjekter Agder kunne få til tildelt til regionen. Våren 2015 ga Rådmannsgruppen for oppfølging av Regionplan Agder 2020 sin tilslutning til Agder sitt svar på Helsedirektoratets henvendelse om at Agder med Kristiansand kommune som vertskommune, skulle etablere en kommunal responssentertjeneste og gjennomføre en anskaffelsesprosess knyttet til trygghetsteknologi. Kristiansand kommune har deretter løst oppdraget ved å igangsette en anskaffelsesprosess for kjøp av trygghetsalarmer og trygghets- og varslingsteknologi, både for hjemmeboende og beboere på institusjon. I tillegg planlegges en kommunalt bemannet tjeneste for mottak av alarmer som kan betjene flere kommuner. Oppdragets innhold og intensjon sammenfaller med [kommunenavn]kommunes behov for utskiftning og utvikling av eksisterende teknologi og tjeneste for trygghetsalarmer. Ved digitalisering av trygghetsalarmene er det naturlig å vurdere hvordan alarmene mottas og håndteres i kommunen. Dette er bakgrunnen for at flere og flere kommuner velger å organisere tjenesten for mottak i responssentre. Rapporter 123 viser at er hensiktsmessig å etablere responssentre for å sikre en god, sikker og effektiv tjeneste. Det bør også sees i lys av at trygghetsalarm-tjenesten vil endre seg i årene fremover og inneholde flere typer alarmer/sensorer. Anskaffelsene og etableringen av responssentertjenesten er organisert som ett prosjekt «Responstjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi». Prosjektet er organisert i to delprosjekt. Prosjektet har representanter fra regionen i styringsgruppa v/ leder Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG), samt regionale representanter inn i prosjektgruppa, delprosjekt 1 og i de ulike arbeidspakkene. Delprosjekt 1 ledes av innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) som har ansvar for en felles anskaffelse av responssenterløsning og trygghets- og varslingsteknologi. Delprosjekt 2 består av arbeidspakke 1, 2 og 3 som ledes av representanter fra Kristiansand kommune. De tre arbeidspakkene har følgende innhold: Arbeidspakke 1: Utredning av responssentertjenester, vurdering av kostnader og kvalitet ved dagens tjenestekjede knyttet til trygghetsalarmer, samt utredning av hvordan mottak av alarmer og øvrige responstjenester best kan organiseres. Arbeidspakke 2: Behov og tildeling av trygghetsteknologi Arbeidspakke 3: Etablering av responssenter og utskifting av trygghetsalarmer og varslingsanlegg 1 PA Consulting Group på oppdrag fra Helsedirektoratet Organisering av alarmmottak i Norge og utlandet. Kartlegginger og anbefalinger. 2 Fensli ALMO i Lister. Trygghetsalarmer og alarmmottak for Lister-regionen. Nåsituasjon og fremtidige løsninger. 3 Sjaavaag Utredning av mottakssentral. Østre Agders prosjekt, Nattilsyn med teknologistøtte. 2
3 1 Trygghetsalarmer Trygghetsalarm tildeles som et lavterskeltiltak som kan gi økt livskvalitet og ha en helsefremmende effekt. De største målgruppene er eldre, funksjonshemmede og andre som kan føle seg utrygge ved å bo alene. Sykdom eller tilstand som kan medføre akutt hjelpebehov, fare for fall eller utrygghet og engstelse er omstendigheter hvor en trygghetsalarm kan være til hjelp. Mange hjemmeboende utløser alarmen svært sjelden eller aldri, men også for disse personene har trygghetsalarmen vært vurdert å være til nytte ved den trygghetsfølelsen alarmen kan gi. Trygghetsalarmen gjør det mulig å tilkalle hjelp dersom noe skulle oppstå, og den kan bidra til økt selvstendighet og til at flere innbyggere kan bli boende trygt og godt i sitt eget hjem. [Bakgrunn og forutsetning for innføring av tilbudet «trygghetsalarm». Mål og tiltak.] 2 Fra analoge til digitale alarmer Det er en vesentlig forskjell mellom den mest vanlige trygghetsalarmen som benyttes i dag og de fremtidige mulighetene som kan realiseres i de nye sensorbaserte og digitale løsningene. Digitale trygghetsalarmer benytter digital kommunikasjon via bredbånds- eller mobilnettet, og muliggjør ulike former for trygghetsskapende teknologi. Av teknologiske løsninger som finnes kan nevnes; trygghetsalarm (inkl. mobil trygghetsalarm 4 ), lokaliseringsteknologi (GPS), fallsensor, videosamtaler, komfyrvakt, brannalarm mv. Helsedirektoratet deler utviklingen av trygghetsalarmen inn i tre generasjoner. 1.generasjon omfatter enkel trygghetsalarm med varslingsfunksjon og to-veis talefunksjon 2.generasjon omfatter i tillegg utstyr for varsling via sensorer, som komfyrvakt, røykvarsler og oversvømmelsesvarsler 3. generasjon omfatter mer avanserte og integrerte løsninger, f.eks. GPS, videokommunikasjon og fallsensor Helsedirektoratets anbefaling er at kommunene legger til grunn behovet for 3. generasjon trygghetspakker ved fremtidige anskaffelser. Trygghetsskapende teknologier legger til rette for at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår også løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirker ensomhet. Erfaringer fra blant annet Bærum kommune tyder på at mobile trygghetsalarmer kan gi brukere økt opplevelse av frihet og trygghet, og også kan redusere behovet for hjemmetjenester og praktisk bistand. Digitale trygghetsalarmer innebærer 5 : Digital overføring: Alarmene kan benytte bredbåndsnettet (fast IP) og/eller mobilnettet (mobil IP). Digitale alarmer som kommuniserer via mobilnettet krever at det er mobildekning for å fungere. I dag benytter de fleste alarmer fortsatt 2G (andre generasjons) mobilnettverk, 4 En mobil trygghetsalarm er en betegnelse på en digital trygghetsalarm som benytter mobilnettet for kommunikasjon. GPS-teknologi gir mulighet til å lokalisere brukeren når en alarm utløses. 5 https://www.sintef.no/globalassets/sintef-teknologi-og-samfunn/prosjektwebber/velferdsteknologi/rapporta27139-mobil-trygghetsalam.pdf 3
4 men alarmene vil etterhvert benytte 3G (tredje generasjons) mobilnettverk og 4G (fjerde generasjons) mobilnettverk. IP-baserte 6 trygghetsalarmer som vil gi bedre kontroll på overvåkning av utstyr og kommunikasjon. Dette vil heve kvaliteten på tjenesten samtidig som det ikke bli nødvendig å reise ut til hver enkelt bolig for å teste og gjøre tekniske justeringer av enhetene. Mobilitet: Digitale trygghetsalarmer som benytter mobilnettet vil få støtte for mobilitet og alarmen fungerer utenfor bolig så lenge det er mobildekning. GPS kan brukes for lokalisering av posisjon. Installering og teknisk support/oppfølging av digitale løsninger kan i mange tilfeller være mer komplisert og krever høyere kompetanse enn det gjør med analoge løsninger Velferdsteknologi kan gi mulige løsninger på noen av de utfordringene vi står ovenfor i framtiden, men teknologien kan også skape utfordringer. Der man vurderer å ta i bruk velferdsteknologi må det gis opplæring og de ulike etiske og juridiske utfordringene må vurderes. I tillegg må det gjøres en vurdering av hvilken type teknologi som er aktuell og det tekniske må fungere. Et mål med bruk av velferdsteknologi må være at bruker opplever trygghet og egenmestring, ikke usikkerhet. 3 Tildelingspraksis Kommunen skal i følge Helse- og omsorgstjenesteloven sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal gi nødvendige og forsvarlige tjenester, men loven inneholder ikke noen uttømmende liste for hvilke tjenester som skal tilbys. Mange kommuner velger å tilby velferdsteknologiske løsninger som del av sine tjenester. «Som ellers er kommunen ansvarlig for å sørge for at tjenesten er forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Ved bruk av velferdsteknologi omfatter forsvarlighetskravet også innretningen og tilretteleggingen den teknologiske løsningen, herunder mottak og håndtering av alarmer og varslinger. Pasientens eller brukerens tilstand, behov og naturlige forventninger til teknologien er vesentlige momenter ved vurderingen av hvilken kompetanse og beredskap som er nødvendig for å sikre forsvarligheten. 7» Trygghetsalarm er ikke et lovpålagt tilbud, og det er hittil heller ikke gitt noen statlige føringer med hensyn til tildelingskriterier. Praksis for tildeling av trygghetsalarm varierer fra kommune til kommune. I noen kommuner gjøres det enkeltvedtak ved tildeling, mens andre kommuner tilbyr alle over en viss alder som ønsker en trygghetsalarm få det (dvs. uten vedtak om behov for helsetjenester fra det offentlige). Felles for de fleste kommunene er at terskelen for tildeling er lav, og at mange kommuner tildeler trygghetsalarm uten strukturert behovskartlegging. [kort og generell beskrivelse av kommunens tildelingspraksis.] 6 En IP-basert trygghetsalarm er en alarm som bruker datatrafikk over fastnettet (bredbånd) eller mobilnettet (GSM). 7 https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/120/helsedirektoratets-anbefalinger-pa-detvelferdsteknologiske-omradet-is-2225.pdf 4
5 Mange kommuner velger å tilby velferdsteknologiske løsninger som del av helse- og omsorgstjenestene. Bruk av teknologi kan tildeles som del av et samlet tjenestetilbud, tilpasset den enkeltes behov, og som et godt supplement til andre tjenester. Men teknologien kan også i noen tilfeller tildeles som erstatning for andre tjenester. En alarm eller varslings- og lokaliseringsteknologi kan føre til at det ikke lenger blir behov for praktisk bistand, slik som for eksempel fast tilsyn. Hvorvidt teknologien tildeles som supplement eller erstatning for andre helse- og omsorgstjenester må vurderes ut fra hvilke behov teknologien skal dekke, samt hva slags tjeneste som ville vært aktuell dersom man ikke benyttet teknologi. Ved tildeling av velferdsteknologi skriver Helsedirektoratet 8 at det bør fremgå av vedtaket hva slags teknologi som skal brukes og hvilket behov teknologien skal dekke. Behovsprøving for tildeling av trygghetsalarm, uavhengig av alder, vil kunne føre til lavere etterspørsel. På den andre siden kan behovsprøving og individuell kartlegging hindre at tilbudet blir gitt til brukere som ikke kan nyttiggjøre seg trygghetsalarm. I kartleggingen av brukers behov gjøres en helhetlig vurdering hvor funksjon og hensikt med trygghetsalarm (og eventuell tilleggsteknologi) beskrives. Det pågående prosjektet vil i tiden fremover arbeide videre med disse problemstillingene og vil komme tilbake til [eget navn; Fyll ut] med saken ved en eventuell anbefaling om endring av tildelingskriterier. 4 Betalingsordninger Vederlag for hjelp fra kommunens helse og omsorgstjenester kan bare kreves når dette følger av lov eller forskrift. Egenandelen kan ikke overstige kommunens utgifter med tjenesten og for brukere (husstand)med inntekt under 2G (Grunnbeløp i Folketrygden) kan det maksimalt kreves kr.190,- pr. måned (i 2016). «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester» regulerer hvilke tjenester det kan kreves egenandel for. Det kan i følge denne ikke kreves egenandel for personlig stell og egenomsorg: «Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov.» Hvis kommunen også tilbyr trygghetsalarm som en servicetjeneste, uten at dette hjemles som en helse- og omsorgstjeneste, kan egenbetaling derimot fastsettes fritt. [Gjør kort rede for kommunens betalingsordninger relatert til trygghetsalarm] 8 https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/120/helsedirektoratetsanbefalinger-pa-det-velferdsteknologiske-omradet-is-2225.pdf 5
6 En gjennomgang av praksis i ulike kommuner viser at betalingsordningene for trygghetsalarmer er svært ulike. Men det må også tas i betraktning at innhold og forutsetning for trygghetsalarmtjenesten varierer. Det finnes ulike løsninger for egenbetaling. Eksempelvis: Engangsbetaling for utstyr (trygghetsalarm, nøkkelboks o.l.) og montering av utstyr i tillegg til faste månedlige/årlige kostnader. Leie pr. måned Graderte betalingssatser som følger inntekt i henhold til grunnbeløp i Folketrygden (Inntil 2G, Fra 2G til 3G, fra 3G til 4G osv) Ingen brukerbetaling Fast månedspris uansett inntekt, men: Om trygghetsalarm innvilges som erstatning for tilsyn, dekkes engangskostnader og månedlige utgifter av kommunen. Det bør vurderes hvorvidt forutsetningene for egenbetaling kan forbli som i dag eller om overgangen til digitale alarmer, og utviklingen innen trygghetsteknologi, fører til at ordningen må endres. Også endringer i tildelingskriterier vil påvirke ordningen med egenbetaling. Det vil derfor bli lagt frem en egen sak om dette. Kommunen må påregne at det må settes av ressurser til implementering av nye teknologier. Det vil kreve dedikert personell og opplæring til ansatte som skal benytte utstyret. Kostnader og driftsutgifter for digitale trygghetsalarmer vil bli vurdert og meldes inn i handlingsprogrammet. Forslag til vedtak: [Aktuelt organ, f.eks. Bystyret, kommunestyret] tar saken om overgang til digitale trygghetsalarmer til orientering. [Aktuelt organ, f.eks. Bystyret, kommunestyret] ber om å få framlagt eventuelle behov for endrede kriterier for tildeling og brukerbetaling i forbindelse med handlingsprogramprosess. 6
7 Trykt vedlegg: Prosjektrapport : Varslings- og lokaliseringsteknologi Behovskartlegging og erfaringsinnhenting Utrykt vedlegg: Erfaringsrapport Samspill. Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/120/helsedirektoratetsanbefalinger-pa-det-velferdsteknologiske-omradet-is-2225.pdf 7
Tvedestrand kommune Oppfølgingsenheten
Tvedestrand kommune Oppfølgingsenheten Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2016/843-3/661 Helene Tveide, 37 19 96 12 07.11.2016 Politisk orienteringssak Overgang til digitale trygghetsalarmer for
RISØR KOMMUNE Rådmannen
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2016/1891-1 Arkiv: F25 Saksbeh: Ståle Engelhart Sjaavaag Dato: 17.11.2016 Overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/16 Eldrerådet
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Helsehus og responssenter Steinkjer 07.12. 2016 Prosjektleder Gro Anita Fosse Kommunal responssentertjeneste og
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi 17.02. 2017 Gro Anita Fosse, rådgiver helsefremming- og innovasjon Kristiansand kommune Bakgrunn for prosjektet
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi 03.05.2017 Venke Å. Nyhus Rådgiver service og forvaltning Kristiansand kommune Bakgrunn for prosjektet Okt. 2014:
VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016
VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016 v/inger Larsen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Velferdsteknologiprosjekter i Bergen kommune Bergen
Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste
HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon SAMSPILL Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste Oslo 21.03.2017 Prosjektleder Gro Anita Fosse Lokaliseringsteknologi Testet på 37 personer
Hvordan organiserer vi oss på Agder?
Hvordan organiserer vi oss på Agder? Hva må vi være forberedt på når vi innfører teknologistøttet helse- og omsorgstjenester? Roger Nodeland Virksomhet helsefremming og innovasjon Helse og sosialsektoren,
Responssenter tjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi i Agder. Varighet
Responssenter tjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi i Agder Varighet 1.3.2016 1.4.2017 Responssenter tjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi i Agder
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi 10.03. 2017 Gro Anita Fosse, rådgiver helsefremming- og innovasjon Kristiansand kommune Bakgrunn for prosjektet
Regional koordineringsgruppe for ehelse- og velferdsteknologi Agder (RKG)
Regional koordineringsgruppe for ehelse- og velferdsteknologi Agder (RKG) 06.09. 2016 Aase Hobbesland, kommunalsjef Risør kommune Leder RKG Kristiansand 06. 09. 2016 Formålet med RKG Målet er at kommunene
SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER
SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER Eldrerådet behandlet saken den 10.05.2016, saksnr. 15/16 Behandling: Kvamme ønsker orientering om trygghetsalarmer i neste møte, gjerne med rapport/erfaring
Velferdsteknologi i Kongsbergregionen
Velferdsteknologi i Kongsbergregionen Eldrerådskonferansen, Kongsberg 29.09.2016 Kjersti Linneberg, Regionalt velferdsteknologiprogram kjersti@kongsbergregionen.no Kongsbergregionen - et samarbeids- og
Agder i front på e-helse og velferdsteknologi!
HELSE OG SOSIAL i front på e-helse og velferdsteknologi! Wenche P. Dehli 02. mai 2017 Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 FOKUS fremover
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere
Innføring velferdsteknologi Agder 2020
Innføring velferdsteknologi Agder 2020 Kick-off 21. 22.09.2017 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fase 1: 2013-2016 Utprøving av bruk av velferdsteknologi i 34 kommuner Lister og Østre Agder deltok Gevinster:
FORRETNINGSMODELL. for Kommunal responssentertjeneste. Anders Olsen PA Consulting Group
FORRETNINGSMODELL for Kommunal responssentertjeneste Anders Olsen PA Consulting Group 1 PAs rolle i prosjektet PA Consulting har bistått i utarbeidelse av forretningsmodell for Kommunal responssentertjeneste
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å
Agder i front på e-helse og velferdsteknologi!
HELSE OG SOSIAL AVDELING Agder i front på e-helse og velferdsteknologi! Wenche P. Dehli Fremtidens utfordringer er spennende, men krevende! UTFORDRINGEN Flere eldre, høyere levealder Økt sykelighet hos
Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning
Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning Roger Nodeland Prosjektleder, Helsefremming og innovasjon Helse- og sosialsektoren, Kristiansand kommune Kort om oppdraget Helsedirektoratet
Erfaringer med velferdsteknologi
Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?
Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2011/3638-17 Saksbehandler: Solrunn Hårstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet
Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7482/16 Arkivsaksnr.: 16/1410-1
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7482/16 Arkivsaksnr.: 16/1410-1 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen DIGITALE TRYGGHETSALARMER Vedlegg: PowerPoint-bilder om de nye trygghetsalarmene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret
Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/2168-4 Saksbehandler: Jostein Myhr Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 20.05.2015 Kommunestyret 02.06.2015 Felles alarmsentral Værnesregionen Rådmannens
Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!
Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere! Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS viktigste oppgaver Alle kommuner og fylkeskommuner
Nasjonalt program for Velferdsteknologi
Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til
Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret
TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/412-1 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 05.05.2015 Formannskapet 11.05.2015 Kommunestyret
Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler
Prosjekt VT-respons Evy Bue Fadnes og Trine Vos
Prosjekt VT-respons 07.02.2017 Evy Bue Fadnes og Trine Vos Bakgrunn Nasjonale føringer og anbefalinger Anskaffelse digitale trygghetsalarmer med plattform Mål om utvikling av tjenestene tilpasset behovet
Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når
Delrapport 2. Velferdsteknologi. Innledning
Delrapport 2. Velferdsteknologi Innledning Overordnet målsetting for arbeidet er at første fase av velferdsteknologi skal være utviklet, levert og tatt i bruk ved innflytting av tjenestene i nytt helsehus
VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET
VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE
Prosjekt Tryggere hverdag
Prosjekt Tryggere hverdag Læringsarena 28. januar 2016 Skisse til kravspesifikasjon Ann-Kristin Smilden, Prosjektleder Tryggere hverdag Lisa Kristine Hagen, Prosjektleder Asker kommune Agenda Forankring
Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015
Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell
HELSE OG SOSIAL. Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune
HELSE OG SOSIAL Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune SAMMENDRAG Kristiansand kommune har som en del av Samspill-prosjektet tatt i bruk varslings-
Kommunal responssentertjeneste
Kommunal responssentertjeneste Agdermøte 2. mai 2017 Advokat Terje Vetnes Kommuneadvokaten i Kristiansand Kommunens lovpålagte oppgaver Vertskommunesammarbeid Samarbeidsavtalen Kommunens lovpålagte oppgaver
Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret
Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/1962-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet
Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014
Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...
RFI (request for information)
RFI (request for information) Forespørsel om informasjon vedrørende responssenterløsning for trygghetsskapende teknologi for kommunene i Værnesregionen og Kongsbergregionen Værnesregionen og Kongsbergregionen
BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand
Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi
3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til
Regional koordineringsgruppe for ehelse- og velferdsteknologi Agder (RKG)
Regional koordineringsgruppe for ehelse- og velferdsteknologi Agder (RKG) Aase Hobbeslad, Leder RKG Kommunalsjef Risør kommune Leder av Helselederforum Østre Agder Pilotering storskala! Fra garasjeutprøving..
Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 21. og 22. september Dag 1
Prosessveiledning Nasjonalt Program for Velferdsteknologi 21. og 22. september 2017 Dag 1 1 Agenda dag 1, 13:00-16:00 Introduksjon til behov, forankring og «sjekklisten» i Veikartet Gruppearbeid vedrørende
Kommunale erfaringer med prioritering og innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten
HELSE OG SOSIAL Nasjonalt råd for prioritering 6. april 2017 Kommunale erfaringer med prioritering og innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten Janne B. Brunborg Seniorrådgiver/Strategi og samhandling
Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer
Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt
Helsebyen hva skal vi bruke mulighetene til?
HELSE OG SOSIAL Helsebyen hva skal vi bruke mulighetene til? Medisin, helse, omsorg som grunnlag for ny næringsutvikling 21. mars 2017 Wenche P. Dehli Hvor trenger nye løsninger mest? - Mentale og kognitive
Helsenettverk Lister Regional Koordineringsgruppe Velferdsteknologi og telemedisin RKG
Helsenettverk Lister 07.07.16 Regional Koordineringsgruppe Velferdsteknologi og telemedisin RKG Historikk Henvendelse Helsedirektoratet Vår 2015: 1. Nasjonal pilot ift. velferdsteknologi kronikergrupper
Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015
Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og
Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås
Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler
Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014
Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd
Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING
Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015
Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet 31 utviklingskommuner Spredningsfase fra medio 2017 Avstandsoppfølging
Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/velferd gjeldende f.o.m
Arkiv: 205 Arkivsaksnr: 2014/3074-1 Saksbehandler: Helge Holtskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 18/14 16.10.2014 Kommunestyret Forslag til regler for egenbetaling
Sak nr. Beskrivelse - vedtak Ansvarlig - tidsfrist 1 Dokumenter i saken og historikk Vedlagt referatet.
FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD EGENBETALING OG SATSER VELFERDSTEKNOLOGI MØTEREFERAT Saksnr.: 2016/3464 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 27701/2016 Dato: 13.02.2016 Klassering: 064 Gradering: Tid
Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre
SAMMEN ER VI STERKE!
SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?
Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat
Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Juni Bratberg Melting 30.9.2016 Utfordringsbildet i helsesektoren: Aldrende befolkning, større
Eldre, funksjonshemmede og andre som kan føle seg utrygge ved å bo alene.
Trygghetsalarm Generelt Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Bor du alene og har behov for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, kan du søke om trygghetsalarm. Trygghetsalarmen er knyttet
«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»
BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...
Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser. Storefjell, 10. november 2016
Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser Storefjell, 10. november 2016 Helsedirektoratet Roller Samfunnsoppdrag Tilskuddsforvaltning 2 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet
Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise
Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.
NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI
NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i
Anbefalinger for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer
Anbefalinger for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Åpent møte, Oslo den 21. oktober 2014 morgenbladet.no 28.10.2014 2 Trender Blodsukker Fallsensor Trygghetsalarm EKG Blodtrykk, Puls Puls,
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator NTVA-møte, Oslo 6.12.2016 Overordnet målsetting: at nye tjenester og teknologi tas i bruk
«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017
«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon
Pilotering av trygghetsteknologi i Skien
Rapport Pilotering av trygghetsteknologi i Skien Forfattere: Espen Joris Gottschal, Anne Lene Heldal, Leonila Juvland, Bjørn Halvorsen og May Omland, Dag Ausen og Tone Øderud, SINTEF Utgitt: 5. oktober
UTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI HVA HAR NORSKE KOMMUNER LÆRT?
UTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI HVA HAR NORSKE KOMMUNER LÆRT? Dag Ausen, forskningsleder, SINTEF Digital Elin Sundby Boysen, Mette Røhne, SINTEF Digital Tone Øderud, Lisbet Grut, SINTEF Teknologi
Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise
Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet
Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk
Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken
M4ALMO, status og funn Presentert av Rune Fensli, UiA
07.12.2016 1 M4ALMO, status og funn Presentert av Rune Fensli, UiA Responssentertjenester i helse- og omsorgstjenesten: Behov og fremtidsbilder Delrapport 1-2016 fra prosjektet M4ALMO, 13.06.2016 07.12.2016
Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen
Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene
Velferdsteknologi - mål og startegier
Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/14 07.04.2014 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.
Informasjonsmøte 13 Februar 2017 Fellesanskaffelse av digitale stasjonære og mobile trygghetsalarmer
Informasjonsmøte 13 Februar 2017 Fellesanskaffelse av digitale stasjonære og mobile trygghetsalarmer Bakgrunn Stasjonære analoge trygghetsalarmer må byttes ut Digitale stasjonære og mobile trygghetsalarmer
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Status og veien videre. Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Status og veien videre Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning Overordnet målsetting; At nye tjenester og teknologi tas i bruk i norske kommuner
Velferdsteknologi. Velferdsteknologi åpner for at pleietrengende kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold. Magne Thiesen Telenor Objects AS
Velferdsteknologi Velferdsteknologi åpner for at pleietrengende kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Magne Thiesen Telenor Objects AS Telenor Objects AS Telenor Objects er 100% eid av Telenor
Plan for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten
Plan for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten 2015-2018 Innledning Mange kommuner tilbyr velferdsteknologiske løsninger som en del av sitt tjenestetilbud. Tiltakene
Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene
Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no
Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi
Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon
b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.
Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal
22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås
22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm Fra analog til digital trygghetsalarm Vi
Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?
Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?
Velferdsteknologi. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene GJERSTAD KOMMUNE
Velferdsteknologi Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017-18 GJERSTAD KOMMUNE 22. mai 2017 Vedtatt av kommunestyret 22. juni 2017 Velferdsteknologi Plan for implementering
VELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015
VELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015 VELFERDSTEKNOLOGI Er ikke: det å koble på noe tekniske løsninger og gjøre ting som de alltid har blitt gjort. noe som kommer i tillegg til dagens tjenester som
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge?
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge? Jon Helge Andersen Velferdsteknologi handler ikke om
Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.
Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens
Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?
Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930
Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad
Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre
Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi
Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter
Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen
Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,
TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015
TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort
Responssenterpilot for Mobile Trygghetsalarmer og Lokaliseringsenheter for personer med demens. Samspill avslutningskonferanse
Responssenterpilot for Mobile Trygghetsalarmer og Lokaliseringsenheter for personer med demens Samspill avslutningskonferanse Klyvetunet som praksisnær innovasjonsarena To demenskollektiv 22 omsorgsboliger
Mobilt responssenter Klyvetunet trygghetsteknologi satt i system. Mai 2016
Mobilt responssenter Klyvetunet trygghetsteknologi satt i system Mai 2016 Piloten på Klyvetunet er del av prosjektsamarbeidet mellom Skien kommune og SINTEF. Andre samarbeidspartnere knyttet til piloten
Nasjonale anbefalinger for velferdsteknologiske løsninger og responstjeneste. Thor Steffensen, Direktoratet for e-helse
Nasjonale anbefalinger for velferdsteknologiske løsninger og responstjeneste Thor Steffensen, Direktoratet for e-helse Anbefalinger Arkitektur Tekniske krav Responstjeneste Likeverdige tjenester Kvalitet