TYSKLAND - stø kurs mot større forskjeller?

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 14/13 TYSKLAND - stø kurs mot større forskjeller? 1. Kort historisk-politisk bakteppe 2. Solid i makroøkonomien kritikk utenfra 3. Arbeidsledighet ned, sysselsetting opp 4. Men økte forskjeller 5. Hartz-reformene 6. Nytt stort B-lag i tysk arbeidsmarked 7. Mini-jobs og skatt en likestillingsfelle Vedlegg: Tyskland sammenliknet med andre land November 2013

2 * * * Den tyske gjenforeningen og den politiske og økonomiske utviklingen de siste årene har ført til at Tyskland nå har en ubestridt posisjon som EUs viktigste land. Utviklingen i Tyskland har derfor økende betydning også for resten av Europa, herunder Norge. Her skal vi imidlertid avgrense til å se på Tyskland. Tyskland har hatt en gunstig makroøkonomisk utvikling sammenliknet med andre store europeiske land de siste 5-10 årene. Den økonomiske veksten har vært bra, arbeidsledigheten er gått klart ned og flere personer er kommet i arbeid. Slik sett har også finanskrisa vært håndtert godt. Dog øker nå kritikken utenfra av Tysklands handelsoverskudd. EU-kommisjonen vedtok 13. november å granske om dette svekker veksten i EU og om det egentlig er bra for Tyskland. Samtidig har inntektsforskjellene i Tyskland økt markert i et års perspektiv, og nærmet seg et mer vanlig mellom- og søreuropeisk nivå. En viktig årsak er at det er utviklet et stort "B-lag" i arbeidsmarked med små, usikre og dårlig lønnede arbeidsplasser i tjenestesektoren, og som ble institusjonalisert gjennom de kontroversielle Hartz-reformene. Selv om dette gjør at noen kommer inn i småjobber sammen med trygd, er hovedeffekten trolig at stadig flere vanlige arbeidstakere låses inne i dårlige jobber og lett blir "working poor". Ordningen med Mini-jobber kombinert med gammeldagse skatteregler rammer særlig kvinner, og konserverer dermed også kjønnsrollemønsteret i Tyskland. Økte forskjeller særlig de første årene på 2000-tallet har også som bakgrunn skatteendringer og en svekkelse av tysk fagbevegelse. Selv om utfordringene fra den globale konkurransen ikke er helt like, kan det virke som om Tyskland har prioritert å "fleksibilisere" arbeidsmarkedet heller enn satse sterkt på økt kompetanse slik strategien har vært i Norge. Det tyske sosialdemokratiske partiet SPD stod bak blant annet Hartz-reformene, men går nå inn for å avhjelpe uheldige utslag med en landsdekkende minstelønn på 8,50 euro i timen (om lag 70 kroner). I en storkoalisjon med Angela Merkel kan en variant av dette forslaget bli praktisk politikk. Diskusjoner om et slikt inngripende tiltak illustrerer et tysk arbeidsmarked i ulage og forandring. Samtidig viser det at økte forskjeller har møtt sterkere motkrefter. Hva som skjer framover er ganske åpent. Et todelt arbeidsmarked og økende global konkurranse vil stimulere til ytterligere økte forskjeller framover, men eventuell fortsatt sysselsettingsvekst og politiske motkrefter kan dempe hvor sterkt dette slår ut i praksis. 2

3 1. KORT HISTORISK-POLITISK BAKTEPPE Etter gjenforeningen i oktober 1990 er Tyskland med sine om lag 80 millioner innbyggere Europas mest folkerike land, hvis vi ser bort fra Russland. Med sin stabile politiske situasjon de siste årene, illustrert ved gjenvalget av Angela Merkel, en vellykket nasjonal takling av finanskrisa og med sin sentrale plassering i EU og eurosonen, er det vanskelig å overvurdere Tysklands betydning for økonomi og politikk i Europa framover. Tyskland ble samlet først i Tysk arbeiderbevegelse hadde da organisert seg med fagbevegelse og arbeiderparti alt rundt Jernkansleren Otto von Bismarck forbød disse, men valgte til slutt heller å løse "det sosiale problem" knyttet til arbeiderklassens frammarsj ved å innføre ordninger for syke-, yrkesskade- og uføreforsikringer og ble dermed paradoksalt nok fødselshjelper for den moderne velferdsstaten. Som kjent var Tyskland på tapersiden i begge de to verdenskrigene i første halvdel av 1900-tallet, den siste etter at demokratiet sammen med krisen i verdensøkonomien hadde endt i politisk og økonomisk kaos (godt synliggjort med gatekamper mellom kommunister og nazister, hyperinflasjon og skyhøy arbeidsledighet). Annen verdenskrig og Holocaust bidrar fortsatt til tysk selvbilde som imidlertid også preges av blant annet tro på evne til gjenreisning og stor skaperkraft i kultur- og næringsliv. Etter en tung oppbyggingsperiode i et splittet land skapte Ludwig Erhards "Wirtschaftswunder" fra 1950 god vekst og et raskt styrket Vest-Tyskland, samtidig som EEC/EU skapte en tryggere politisk ramme i Europa. Etter murens fall bidro gjenforeningen både til store utfordringer økonomisk og politisk, og til store interne forskjeller mellom vest og øst i Tyskland (hvor øst fortsatt har 25 prosent lavere produktivitets- og inntektsnivå enn vest). Også mellom regionene mer generelt er det til dels store forskjeller i levekår og kultur. Gjenforeningen skapte dessuten store problemer for statsfinansene, og bidro sammen med blant annet økonomiske tilbakeslag og høy ledighet tidlig på tallet til en oppfatning om at det var behov for økonomiske reformer. Gerhard Schrøder fra det sosialdemokratiske partiet SPD var regjeringssjef (i koalisjon med De Grønne), mens Angela Merkel fra kristendemokratene CDU har ledet forbundsregjeringen siden da (i i en storkoalisjon med SPD, i i koalisjon med det liberale partiet FDP). Det forhandles nå om en ny storkoalisjon mellom CDU og SPD ledet av Angela Merkel. 3

4 2. SOLID I MAKROØKONOMIEN KRITIKK UTENFRA Tabellen sammenlikner den økonomiske utviklingen i Tyskland med relevante andre land. Noen viktige tall til sammenlikning Gj.sn * 2014* BNP-vekst (%) Tyskland 2,2 4,0 3,1 0,9 0,4 1,9 Norge (Fastland) 4,1 1,7 2,5 3,4 2,4 3,0 Euroområdet 2,1 1,9 1,5-0,5-0,6 1,1 Italia 0,9 1,7 0,5-2,4-1,8 0,4 Frankrike 1,6 1,6 1,7 0,0-0,3 0,8 UK 2,0 1,8 1,0 0,3 0,8 1,5 Privat konsum-vekst (%) Tyskland 0,6 0,8 1,7 0,6 1,0 2,2 Norge 4,1 3,8 2,5 2,9 3,5 3,7 Euroområdet 1,5 1,0 0,1-1,4-0,8 0,4 Italia 0,7 1,5 0,1-4,2-2,2-0,4 Frankrike 1,8 1,5 0,3-0,4-0,1 0,2 UK 1,3 1,3-0,8 1,2 0,9 1,2 Arbeidsledighet (%) Tyskland 9,0 6,8 5,7 5,3 5,0 4,8 Norge 3,3 3,5 3,2 3,1 3,2 3,3 Euroområdet 8,0 9,9 10,0 11,2 12,1 12,3 Italia 6,8 8,4 8,4 10,6 11,9 12,5 Frankrike 8,3 9,3 9,2 9,9 10,7 11,1 UK 5,3 7,9 8,1 7,9 8,0 7,9 Offentlig budsjettbalanse (i % av BNP) Tyskland -1,2-4,2-0,8 0,2-0,2 0,0 Norge 17,5 11,1 13,4 13,9 12,3 11,8 Euroområdet -1,7-6,2-4,1-3,7-3,0-2,5 Italia -3,0-4,3-3,7-2,9-3,0-2,3 Frankrike -2,9-7,1-5,3-4,9-4,0-3,5 UK -3,4-10,0-7,9-6,5-7,1-6,5 Offentlig nettogjeld (i % av BNP) Tyskland 46,1 49,4 50,8 50,9 50,3 48,5 Norge -131,0-162,7-157,8-166,3-173,6-175,8 Euroområdet 46,8 58,0 61,2 66,3 69,0 70,0 Italia 92,7 103,0 97,5 112,9 116,3 117,1 Frankrike 40,6 57,5 62,5 70,7 73,9 76,3 UK 33,2 67,8 70,9 76,1 80,0 81,5 Driftsbalanse (i % av BNP) Tyskland 6,3 6,1 6,2 7,1 6,7 6,0 Norge 15,4 11,9 12,8 14,2 13,3 12,9 Euroområdet 0,1 0,5 0,7 1,9 2,5 2,8 Italia -2,4-3,1-0,6 0,9 2,0-3,1 Frankrike -0,9-1,6-1,9-2,3-2,2-1,9 UK -2,1-2,5-1,3-3,7-2,9-2,5 Datakilde: OECD Economic Outlook 93 (mai 2013); SSB for BNP-vekst i Fastlands-Norge (mai 2013). Den økonomiske veksten har altså vært god i forhold til andre store land som Italia, Frankrike og Storbritannia. Ikke minst skyldes det høy eksportvekst. Tyskland har i hele perioden fra 1995 hatt løpende underskudd i offentlige finanser, men dette er nå redusert til balanse. Dessuten er tilliten til 4

5 budsjettpolitikken styrket gjennom en egen "budsjettregel" for sentrale myndigheter, en såkalt "Schuldenbremse" (gjeldsbremse). Produktivitetsutviklingen de seinere årene kunne med fordel vært bedre. I perioden 2000 til 2012 var den årlige gjennomsnittlige veksten i BNP pr timeverk i Tyskland 1,1 prosent, mens den i OECD-landene var 1,4 prosent. Noe av dette skyldes at en større del av krisetilpasningen i Tyskland enn i for eksempel USA skjedde ved at bedriftene holdt på arbeidskraften mens de ventet på bedre tider ("intern fleksibilitet"). Viktigere over tid er nok at Tyskland har hatt lavere vekst i realinvesteringer (maskiner, bygninger, infrastruktur) enn mange andre land. For lave realinvesteringer gir for gammel og liten realkapital, som igjen går ut over arbeidstakernes verdiskaping pr. time. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Brutto realinvestering, gj.sn. årlig vekst, Kilde: OECD Economic Outlook nr. 93 Når Tyskland har spesielt god utenriksøkonomi med stort eksport- og driftsbalanseoverskudd skyldes det altså også at man har styrt økonomien i retning av dempet innenlands forbruk (til 2010) og realinvesteringer. Svak reallønnsvekst er en del av dette bildet. Denne typen sparepolitikk møter nå økende kritikk utenfra. EU-kommisjonen vedtok 13. november 2013 faktisk å granske det tyske driftsbalanseoverskuddet. Granskningen skal være ferdig i februar/mars Den skal både se på virkninger i Tyskland og andre EU-land. Kommisjonens president Barrosso mener at problemet ikke er Tysklands konkurransedyktighet, men at handelsoverskuddet kan gjøre Tyskland sårbare for internasjonale forhold og hemme veksten i andre EU-land. 1 1 Kilde: 5

6 * 3. ARBEIDSLEDIGHET NED OG SYSSELSETTING OPP Arbeidsledigheten har gått betydelig ned i Tyskland de seinere årene, og er nå under 5 prosent, til tross for finanskrisa. Dette er en klart bedre utvikling enn mange andre land i Europa, og er blant annet drevet fram av den høye eksporten og en betydelig budsjettstimulans ifbm. finanskrisa Arbeidsløshet i pst. av arbeidsstyrken Eurolandene Frankrike Italia UK Tyskland Norge * Kilde: Harmonisert ledighetsrate fra OECD, *2013:Jan.-aug.2013 Også sysselsettingen har utviklet seg positivt de seinere årene og igjen langt bedre enn mange andre land. Siden 2006 har arbeidsstyrken økt med nesten 3 millioner personer. Antall ledige stillinger økte fra 2009 til 2011, med tendenser til mangel på kvalifisert arbeidskraft (Kilde: OECD og IAB-forum 1/2013). Sysselsettingsprosent (sysselsatte i pst. av befolkning år) Eurolandene Frankrike Norge Tyskland UK Italia Kilde: OECD, *2013: 1.halvår.2013 Antall arbeidede timer er imidlertid på om lag samme nivå, pga. mer deltid. 6

7 4. MEN ØKTE FORSKJELLER Utviklingen de seinere årene i tysk økonomi er, sammen med den stort sett gode makroøkonomiske situasjonen, preget av økte forskjeller. Figuren under illustrerer dette ved hjelp av den såkalte Gini-indeksen, hvor en økning betyr større ulikhet (en Gini-indeks på 0 tilsvarer full likhet). Økte forskjeller i Tyskland - målt ved Gini-indeksen ( ) 0,30 0,29 0,28 0,285 0,288 0,286 0,27 0,26 0,25 0,24 0,251 0,256 0,266 0,264 0, Kilde: OECD Til sammenlikning var USAs Gini-indeks om lag 0,37 i 2008/2009, Storbritannias og Italias 0,34, Polen og Frankrike på Tysklands nivå og Norge om lag 0,25. Vi kan altså si at Tyskland, målt på denne måten, er gått fra å være ganske likt Norge i 2000 til å nærme seg det som har vært et vanlig mellom- og søreuropeisk nivå. Økningen skjedde særlig fra 2000 til Den gode sysselsettingsutviklingen deretter har ikke gitt klar nedgang i forskjellene igjen. De økte forskjellene i Tyskland skyldes mange forhold, også fra før Et mer aksjepreget kapitalmarked er en av faktorene. Økt ulikheter i lønnsinntekt og mer atypisk arbeid, kombinert med skattelettelser for høye inntekter, var viktig for økningen i perioden 2000 til Deretter har den positive effekten av sysselsettingsøkningen, med en om lag uendret andel i atypisk arbeid, og den negative effekten av en mindre omfordeling via skatt og trygder, ført til at Giniindeksen har stabilisert seg i perioden En grundig, oppdatert analyse finnes i Schmid og Stein: Explaining Rising Income Inequality in Germany, September DIW Berlin. 7

8 5. HARTZ-REFORMENE De såkalte Hartz- eller Agenda 2010-reformene i Tyskland skulle halvere arbeidsledigheten, blant annet ved å stimulere et arbeidsmarked for lavproduktive tjenester. Peter Hartz var personaldirektør i Volkswagen og ledet et utvalg med mandat for å reformere det tyske arbeidsmarkedet. Tabell Hartz- og andre arbeidslivsreformer i Tyskland Hartz I Januar 2003 Strengere jobbsøkingskrav og sterkere kontroll ifht dagpengeordningen. Liberaliserte vikarbyråer Hartz II Januar 2003 Subsidier for Mini-jobs, og for ledige som blir selvstendige Hartz III Januar 2004 Reorganisering av arbeidsmarkeds- og velferdsetater ("NAV-reform") Hartz IV Januar 2005 Sammenslåing av langtids dagpenger og sosialstøtte til behovsprøvd "dårlig" dagpengeordning (391 euro pr måned, tilsv. ca 3100 kroner) Dagpengereform Januar 2006 Kutt i varigheten fra 26 til 12 måneder (18 måneder hvis over 55 år) Reformer seniorer Diverse reformer for å øke arbeidsinsentivene Kilde: OECDs landrapport for Tyskland Ordningen med Mini-jobber innebærer subsidierte jobber hvor man, enten pga. lav timelønn eller få arbeidede timer, tjener under 450 euro i måneden (dvs. ca 3600 kroner i måneden). Subsidiene gis bl.a. ved lavere arbeidsgiveravgift. I tillegg ble det før 2000 lettere å ansette midlertidig, slik at andelen midlertidig ansatte økte fra 10 prosent på midten av 90-tallet til om lag 15 prosent nå. Fagforeningsgraden har falt betydelig de siste årene, ifølge OECD fra 29,2 prosent i 1995 til 18,0 prosent i Som i andre land er arbeidstakerne i de tradisjonelle industrisektorene mye bedre organisert enn i tjenesteytende sektor. 8

9 Dekningsgraden av kollektive avtaler, som riktignok er langt større, har også falt: Dekningsgraden av kollektive avtaler, % av ansatte Vest-Tyskland Øst-Tyskland Kilde: Claudia Weinkopf, Universitetet i Duisburg-Essen Økonomer er uenige om hvor viktig fallet i avtaledekningen har vært for økte lønnsforskjeller i Tyskland, samt om andre mulige årsaksfaktorer som økt globalisering/utflagging (se gjennomgangen i Schmid og Stein, fotnote 1). Videre har fagbevegelsen siden 2004/2005 oppnådd enkelte positive resultater blant annet når det gjelder etterlevelse av sentrale avtaler (Kilde: Seniorforsker Steffen Lehndorff ved Universitet i Duisburg-Essen). Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at en merkbar del av de økte lønnsforskjellene kom før mange av Hartz-reformene, samtidig som en del av effektene av disse reformene og det er verdt å merke seg at disse både er negative og positive - kan være vanskelige å identifisere i en tid med økt sysselsettingsstimulans fra den makroøkonomiske politikken. 3 Sett i et årsperspektiv er det imidlertid ingen tvil om at Hartz-reformene sammen med andre utviklingstrekk har ført til større forskjeller i tysk arbeidsmarked. 3 Et nytt forskningsarbeid legger vekt på at forskjellene i såkalte bedriftsspesifikke lønninger økte på 90-tallet, særlig knyttet til nye bedrifter i lavtlønnssegmentet, og setter dette i en mulig sammenheng med lavere avtaledekning for nye bedrifter. Se Card, Heining og Kleine: Workplace Heterogeneity and the Rise of West German Wage Inequality. Februar IZA DP No

10 6. NYTT STORT B-LAG I TYSK ARBEIDSMARKED Hartz-reformene og andre utviklingstrekk de siste årene har ført til en markert utvikling av et todelt arbeidsmarked i Tyskland. Andelen fast ansatte i fulltids jobb falt fra 74,3 prosent i 1991 ned til 59,8 prosent i Utviklingen illustreres av: - Flere på lave timelønnssatser og i Mini-jobs. Av 40 millioner arbeidstakere var hele 5 millioner personer i mini-jobber i 2011, mot vel 3,5 millioner i Flere i usikre/midlertidige jobber, hvor både tidspunkt og omfang av jobb er usikkert eller ukurant, og stillingsvernet svakt eller ikke eksisterende, som tilkallingsvakter, jobb via vikarbyråer og nattjobbing. Snaut 4 millioner arbeidstakere var i 2011 midlertidig ansatt eller jobbet i bemanningsbyråer, mot om lag 2,5 millioner i Ifølge OECDs Employment Outlook 2013 er forholdet mellom de 10 prosent høyest lønnede og de 10 prosent lavest lønnede økt fra 3,01 i 2001 til 3,33 i 2011, dvs. med om lag 10 prosent. Prosentandelen av de som tjener mindre enn 2/3 av gjennomsnittsinntekten (medianinntekten) er økt fra 16,7 prosent til 18,8 prosent. Selv om det er enighet om den overordnede, faktiske beskrivelsen av økte forskjeller på det tyske arbeidsmarkedet, og om den gunstige utviklingen i arbeidsledighet og antall sysselsatte, er det stor både faglig og politisk uenighet om hva som skyldes Hartz-reformene og andre forhold, hvorvidt noe kunne eller burde vært gjort annerledes og hva som nå bør gjøres. OECD ser generelt positivt på de tyske arbeidsmarkedsreformene, og mener de er en av grunnene til den gode utviklingen i arbeidsledighet og sysselsetting de siste årene, særlig når man tar finanskrisa i betraktning. De er riktignok opptatt av at et for todelt arbeidsmarked har ulemper ved at investeringen i kompetanse blir for liten. De foreslår imidlertid ikke endringer i Mini-jobs-regimet eller andre av Hartz-reformene, men anbefaler heller at stillingsvernet for faste stillinger, som er relativt strengt i Tyskland, mykes opp. Med dette vil arbeidsgivernes motivasjon til å ansette fast heller enn midlertidig øke. En underliggende holdning er nok at mange av de som nå har små og dårlige jobber, alternativt hadde vært utenfor arbeidsmarkedet og arbeidsledige. Kritikere, som professor Claudia Weinkopf ved Duisburg-Essen Universitetet, er svært usikker på om økt antall sysselsatte skyldes Hartz-reformene, og peker heller på virkningene av blant annet avtaler om færre timer arbeidet i bedriftene 4 Kilde: Se fotnote 1. 5 Kilde for tallene for mini-jobber og midlertidige jobber: Professor Claudia Weinkopf, Universitetet Duisburg Essen. Foredrag Fafos høstkonferanse Tallene gjelder

11 ("intern fleksibilitet"). Dessuten viser Weinkopf til at nesten 80 prosent av lavtlønte i Tyskland er faglærte arbeidstakere og arbeidstakere med akademisk grad det er altså "vanlige, faglærte arbeidstakere" som tar mesteparten av de nye, usikre jobbene. Weinkopf mener likevel deler av reformene har ført til bedre matching av ledige med tilgjengelige jobber. Ikke minst viser kritikerne til at mobiliteten ut av slike jobber til faste, bra betalte heltidsjobber er lav. En slik dårlig mobilitet er ikke uventet, siden den enkelte med en 450 euro-jobb må ganske kraftig opp i jobbprosent eller produksjon pr. time for at det skal slå ut i reelle jobbtilbud med merkbart mer igjen i lommeboka. Dermed låses mange inne i de dårlige, usikre jobbene, som også har preg av "working poor" som vi kjenner fra USA. Og svekkes utsiktene til bedre jobb, svekkes også motivasjonen til å øke kompetansen gjennom etter- og videreutdanning (selv om det nok vil få noen til å gå løs på en større kompetanseheving). Dermed forsterkes innlåsingen ytterligere. Den amerikanske økonomen og Nobelprisvinneren Robert Solow tviler på om kombinasjonen av høye skatter for lavtlønte og subsidierte Mini-jobs er bærekraftig. 6 Det var Gerhard Schrøder og det sosialdemokratiske partiet SPD som gjennomførte Hartz-reformene. På bakgrunn av utslagene og den politiske kritikken går nå SPD inn for en lovbestemt minstelønn i Tyskland. Denne foreslås på nivå 8,50 euro, dvs. om lag 70 kroner, pr time. Angela Merkel og CDU ønsker en bransjevis minstelønn, og en avklaring av dette spørsmålet kan komme i forbindelse med forhandlingene om en ny regjering. Lovbestemt nasjonal minstelønn har betydelige ulemper blant annet ved at man overfører ansvar for lønnsdannelsen fra partene i arbeidslivet til myndighetene, og kan også bety at lønnen for mange presses ned mot dette nivået. Når man først har havnet i en situasjon med et allerede stort B-lag i arbeidsmarkedet, og en svekket fagbevegelse med dårlig dekning i servicesektoren, er det likevel ikke overraskende at krav om lovbestemt minstelønn kommer. Det skal være usagt om lovbestemt minstelønn er et nødvendig grep for Tyskland nå, men det er i hvert fall ingen tvil om at debatten om minstelønn illustrerer at tysk arbeidsliv er kommet i kraftig ulage de siste årene. 6 "There is obviously a question as to whether this institution is a viable long-term solution in a modern economy." Robert Solow i introduksjonen til "Low Wage Work in Germany" (Russel Sage Foundation 2008). 11

12 7. MINI-JOBS OG SKATT EN LIKESTILLINGSFELLE Utviklingen av subsidierte Mini-jobs kan delvis ses på som et dårlig svar på store svakheter i det tyske skattesystemet. Problemet er særlig at den "reelle" skatten på lønn personskatten pluss bedriftenes arbeidsgiveravgift er høyere enn de fleste andre europeiske land for lave lønnsnivåer. 7 Dette har hemmet bedriftenes ønske om å ansette personer med lavere kvalifikasjoner. Blant annet på grunn av komplekse sammenhenger mellom skattlegging på nasjonalt og delstatlig nivå, er dette ikke ordnet opp i. Faren er nå at man er havnet i en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av, hvor subsidierte Minijobs er kommet for å bli og hvor uheldige effekter av dette igjen søkes motvirket med nasjonal minstelønn som både kan fungere som en hvilepute, og hvor det er en viss risiko for at dette kan svekke fagbevegelsen ytterligere. Med Hartz-reformene og det tyske skatte- og stønadssystemet låses mange tyske kvinner nå inne i deltidsarbeid og stort ansvar på hjemmebane. Tyskland har fortsatt en ganske høy andel kvinner i arbeid, opp mot nordisk nivå. Men en femtedel av tyske, kvinnelige arbeidstakere jobber nå under 20 timer i uka. Dette er en dobbelt så høy deltidsintensitet for tyske kvinner som gjennomsnittet i OECD-landene. Tyskland har også en kontantstøtteordning som hindrer heltidsarbeid blant kvinner, samt behov for heltids barnehage- og skoleplasser. OECD anbefaler Tyskland å gjennomføre en betydelig skattereform, blant annet med en vridning fra personskatter til eiendomsskatter (OECDs landrapport 2012), og redusert diskriminering av par med heltidsjobb. Også OECD peker på behovet for å redusere skattenivået (særlig arbeidsgiverbetalte arbeidstakerkostnader) for lavinntektsgrupper. Alt i alt er det ingen tvil om at Tyskland har en vei å gå i likestillingspolitikken, og at reformene på arbeidsmarkedet i ikke ubetydelig grad har gått feil vei og heller nå virker konserverende på kjønnsrollemønsteret. 7 Den gjennomsnittlige skattekilen for en som har lønn på 2/3 av gjennomsnittet er om lag 47,5 prosent (Kilde: OECD Statistics, professor Anke Hassel). 12

13 Hellas Italia Tyskland Portugal Spania USA Frankrike Danmark Storbritannia Polen Irland Finland Sverige Norge VEDLEGG: TYSKLAND SAMMENLIKNET MED ANDRE LAND Organisasjonsgrad Kilde: OECD 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Reallønn per ansatt næringsvirksomhet, årlig vekst i pst., ,6-0,4-0,4-0,2-0,1 0,8 0,8 0,9 0,9 1,0 1,1 1,1 1,3 2,9 Kilde: OECD 12 9 Offentlig budsjettunderskudd i pst. av BNP Spania 6 3 Italia Polen 0-3 Sverige Tyskland -6 Kilde: OECD Economic Outlook nr

14 Skatt i pst. av BNP, 2011 * 2010 Kilde: OECD USA Portugal UK Italia Spania Hellas Polen Tyskland Irland Frankrike Sverige Finland Danmark Norge Gini-indeks for ulike land, Kilde: OECD 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 41,9 Sysselsettingsprosent, kvinner, år, Kilde OECD 67,9 68,2 70,0 71,8 73,8 65,0 58,1 50,6 53,1 55,1 47,1 14