INNKALLING TIL MØTE I AVDELINGSSTYRET VED AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Transkript

1 Halden, Til avdelingsstyrets medlemmer INNKALLING TIL MØTE I AVDELINGSSTYRET VED AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Det innkalles med dette til avdelingsstyremøte Tirsdag 5. april 2011 kl Rom: Palmehaven Forfall må meldes snarest slik at vararepresentanter kan innkalles. NB! Dette gjelder også om man ikke kan være til stede på hele møtet. Vel møtt! Med hilsen Marianne Maugesten, avdelingsstyreleder 1

2 SAKSLISTE Sak 07-11: Informasjonssaker - Internasjonalisering og prosjektleder Fu - Eventuell annen informasjon Sak 08-11: Programbudsjett: GLU/AU, FU, PPU og master Sak 09-11: Studieportefølje for Grunnskolelærerutdanning med start studieåret 2011/2012 Sak 10-11: Strategiplan for Avdeling for lærerutdanning Sak : Eventuelt Sakspapirer Sak Orientering til avdelingsstyret Internasjonalisering Etter et noen år med egen koordinator for internasjonalisering, vedtok avdelingsledelsen å gjøre forsøk med ikke å ha koordinator. Internasjonaliseringsarbeidet skulle i vare tas av den enkelte studieleder. Erfaringen har vist at studieledere er viktige aktører i internasjonaliseringsarbeidet, men at det er behov for en person som kan ta initiativ, samordne og følge opp internasjonaliseringstiltak. Ledergruppen er derfor kommet til at en bør gå tilbake til ordningen med at en ansatt får avsatt ressurser til å følge opp internasjonaliseringsarbeidet. Ledergruppen har foreslått at Odd Eriksen får avsatt 20 % i sin arbeidsplan til å følge opp dette arbeidet. Prosjektleder FU Avdelingen er tildelt øremerkede midler til å følge opp NOKUT evalueringen av FU. Ledergruppen har vurderte det slik at Marianne som ny studieleder har behov for avlastning. Hun har programansvar både for heltid, deltid og ABF-programmet i tillegg til oppfølging av NOKUT evalueringen og arbeidet med ny rammeplan for førskolelærerutdanningene. Ledergruppen har avtalt med Ray Svaneberg at han får sin arbeidsplan knytte til FU og at % av tiden frikjøpes til prosjektlederverv Remmen, 28. mars Eystein Arntzen Dekan Sak

3 3 regneark med programbudsjett for GLU, FU og Lærerutdanningen budsjett grunnbevilgning legges ved som separate excelfiler Programbudsjett masterutdanninger 2011 Studieleder: ny Fagansvarlig Mangfold og inkludering: Anne Lise Arnesen 120 Fagansvarlig Spesialpedagogikk: Rune Andreassen 200 Deltakelse i Utdanningsledelse (FCA), Fremmedspråk (TFE) Personell Pedagogikk Andre fag Behov Anne Lise Arnesen 380 Geir Afdal 338 Kjell Arne Solli 100 Merethe Roos 338 Fred Carlo Andersen 338 Utd.led Hilde Afdal 338 Rune Andreassen 600 Turid Elsness 100 Ragnhild Andresen 700 Trine Anker 338 Ivar Bråten 338 Marianne Hatlem 100 Utd.led Roger Sträng 338 Ole Erik Klinge 338 Knut Ove Æsøy 100 Ninni Sandvik 338 Nina Johansen 338 Sum Kjøp 400 Timelærere Gjesteforelesere, timelærere.. Andre kostnader Seminarer, reiser, materiell etc Det er vanskelig å sette opp et budsjett da dette har vært slått sammen med PPU tidligere og fordi vi har fått flere studenter og skal medvirke ved flere mastere. Det er vist over hvordan en er kommet fram til beløpet, men studieleder br beløpet fritt innenfor gitte rammer Programbudsjett PPU 2011 Ledelse Studieleder 50 % (Olav Kolstad), Programkonsulent 60 % (Anne Marit Brækken) Koordinatorer: Heltid 120 t (Geir Luthen), Deltid 70 t (Mona Nordgren) 70 t (Roald Tobiassen) Personell Pedagogikk Timer Fag Timer O.Kolstad 500 LAFossbråten 250 G.Luthen 700 B.Huseby 220 R.Jensen 800 M.Aarum 370 M.Nordgren 770 A.Olafsen 275 3

4 R.Tobiassen 1000 G.Johansen 275 H. Bergsaker 1000 E.Giske 170 M. Jensen 250 LEVold 220 Nytilsatte 1030 A.Rolin 220 R.Nolet 500 SUM Rest/kjøp Praksisutgifter 1,8 mill Timelærere 0,30 Andre kostnader 0,15 Seminar, reiser bevert, materiel Sum Det er vanskelig å sette opp et budsjett da dette har vært slått sammen med master i spesialpedagogikk tidligere og fordi vi har fått flere studenter og skal gjennomføre en arbeidsdeling i OFA. Det er vist over hvordan en er kommet fram til beløpet, men studieleder br beløpet fritt innenfor gitte rammer Sak GLU årig 8.semester Valgfag A, B, 7.semester C (Musikk, Kroppsøving) Valgfag 30stp + Valgfag 30stp Valgfag 30stp + Skolerelevant fag 30stp Praksis: 2 Praksis: 2 6.semester Pel 15stp Valgfag B 15stp: Norsk2, Matematikk2, Engelsk2 Praksis: 2 5.semester Pel 15stp Valgfag B 15stp: Norsk2, Matematikk2, Engelsk2 Helse og trivsel? Praksis: 2 4.semester Pel 15stp Valgfag A 15stp: K&H, Engelsk, Naturfag, RLE 3.semester Pel Matematikk Valgfag A 15stp 15stp: K&H, Engelsk, Naturfag, RLE 2.semester Pel Norsk 15stp Matematikk 15stp Entreprenørskap Praksis: 3 IKT-kurs Praksis: 3 IKT-kurs Praksis: 3 1.semester Pel 15stp Norsk 15stp IKT-kurs Praksis: 3 4

5 Obligatoriske fag: PEL 60stp + norsk 30stp + matematikk 30stp 2.studieår: Studentene har valgfag 30stp 3.studieår: Studentene har valgfag 30stp; påbygning norsk, matematikk eller engelsk 4.studieår: Studentene har valgfag 30stp+30stp eller 60stp eller 30stp+30stp skolerelevant fag GLU årig 8.semester Valgfag 60 stp 7.semester fra A, B, C (Kroppsøving, Musikk, Samfunnsfag) 6.semester Pel 15stp Valgfag B 15stp: K&H, eller Valgfag 30stp + Valgfag 30stp Matematikk, RLE eller Valgfag 30stp + Skolerelevant fag 30stp Praksis: 2 Praksis: 2 Praksis: 2 5.semester Pel 15stp Valgfag B 15stp: K&H, 4.semester Pel 15stp Valgfag B 15stp: K&H, 3.semester Pel Valgfag A 15stp:Norsk, Engelsk, Naturfag 2.semester Pel Valgfag A 30stp: Norsk, Engelsk 1.semester Pel 15stp Valgfag A 15stp: Norsk, Engelsk Matematikk, RLE Matematikk, RLE Valgfag B 15stp: K&H, Matematikk, RLE, Tysk Naturfag Naturfag Helse og trivsel? Praksis: 2 Entreprenørskap Praksis: 3 IKT-kurs Nynorsk Praksis: 3 IKT-kurs Praksis: 3 IKT-kurs Praksis: 3 Obligatoriske fag: PEL 60stp 1.studieår: Studentene har valgfag A 45stp 2.studieår: Studentene har valgfag A 15stp + valgfag B 30stp 3.studieår: Studentene har valgfag B 30stp 4.studieår: Studentene har valgfag 60stp eller 30stp+30stp eller 30stp+30stp skolerelevant fag 5

6 Studieportefølje for Grunnskolelærerutdanning med start studieåret 2011/2012 Avdeling for lærerutdanning startet ny grunnskolelærerutdanning høsten 2011 med en studieportefølje for 1-7 og 5-10 som man hadde hatt begrenset tid til å utarbeide og vurdere konsekvensene av. Måltallet for utdanningen 1-7 ble fastsatt til 60 studenter, mens måltallet for 5-10 ble fastsatt til 40. På bakgrunn av erfaringer med de to utdanningene så langt, bestemmelsen om samkjøring på tvers av utdanninger, ønske om et variert studietilbud og organisering av timeplan, foreslår ledelsen følgende studieportefølje for 1)utdanningen 1-7 (se vedlagt studiemodell): PEL (60stp) er et obligatorisk fag som brer seg over begge semestrene alle tre årene. PEL har et spesielt ansvar inn mot både praksis og profesjonsdag, som er forankret i PEL. Norsk (30stp) og Matematikk (30stp) er begge obligatoriske fag som ligger i henholdsvis 1. og 2.semester og 2. og 3.semester. Valgfagene i 2.studieår er bestemt på bakgrunn av resultatet av årets fagvalg. Valgfagene er Naturfag 1, RLE 1, Kunst og håndverk 1 og Engelsk 1. Fagene representerer både realfag, praktisk-estetisk fag og språkfag. Engelsk 1+2 gir muligheten til å velge master i Fremmedspråk i skolen. I henhold til rammeplan for grunnskolelærerutdanningen bør studentene i 1-7 ha ett fag på 60stp. Praksisfeltet anbefaler at studentene har kompetanse på 60stp i et av basisfagene (norsk, matematikk, engelsk). På bakgrunn av dette er valgfagene i 3.studieår påbygningsstudiene Norsk 2, Matematikk 2 og Engelsk 2. I 4.studieår får studentene mulighet til å velge blant valgfagene Kroppsøving 1, Musikk 1, RLE 1, Naturfag 1 og Kunst og håndverk 1. I tillegg får de mulighet til å velge blant de skolerelevante fagene Interkulturelle studier, IKT for lærere og Tekstkultur og formidling. 2)utdanningen 5-10 (se vedlagt studiemodell): PEL (60stp) er det eneste obligatoriske faget i utdanningen og brer seg over begge semestrene alle tre årene. PEL har et spesielt ansvar inn mot både praksis og profesjonsdag, som er forankret i PEL. I henhold til rammeplan for grunnskolelærerutdanningen bør studentene i utdanningen 5-10 først og fremst ha fag på 60stp. Opplæringsloven sier at lærere på ungdomstrinnet må ha studiekompetanse på 60stp for å kunne undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk. Ved studiestart velger studentene mellom valgfagene Naturfag, Norsk og Engelsk. Dette er ett fag mindre enn ved studiestart høsten Færre fag å velge mellom håper vi fører til flere studenter i hvert fag. Valgfagene brer seg over 1., 2. og 3.semester. Studentene velger mellom fagene Matematikk, RLE og Kunst og håndverk som går over 2. og 3.studieår. I tillegg tilbys Tysk som gir mulighet for å søke master i Fremmedspråk i skolen. I 4.studieår får studentene mulighet til å velge blant valgfagene Kroppsøving, Musikk, Samfunnsfag og de andre fagene fra 1. og 2.studieår. I tillegg får de mulighet til å velge blant fag på 30stp og de skolerelevante fagene Interkulturelle studier og IKT for lærere. Forslag til vedtak: Avdelingsstyret gir sin tilslutning til forslaget. 6

7 Sak STRATEGIPLAN FOR AVDELING LÆRERUTDANNING vedtatt av avdelingsstyret 7

8 Innledning Hovedtrender i europeisk lærerutdanning: Større konkurranse om studentene både kvantitativt og kvalitativt. Eksterne interessenter får større innflytelse på tilbudet og virksomheten Utvidelse av utdannelsene både i antall år, nivå og omfang av praksis Økt spesialisering både på nivå og på fag Økt harmonisering av ulike utdanningsveier Mer vekt på didaktikk Utdannelse er et livslangt løp bestående av grunnutdanning, veiledning av nyutdannede og videre- og etterutdanning Økt vekt på utdannings- og skoleledelse Økt vekt på resultatvurdering kvalifikasjonsrammeverket Praksisbasert utdanning med vekt på utvidet partnerskap Forskningsbasert utdanning med vekt på undervisning av aktive forskere og integrering av forskerkompetanse i utdanningene Om strategiplanen Dette er revidering av strategiplan for Avdeling for lærerutdanning. Revideringen er basert på så vel internasjonale som nasjonale og lokale endringer i løpet av forrige planperiode. Planen har betinget gyldighet og gjelder for et begrenset tidsrom. Utfallet av fusjonsprosessen, nye rammeplaner og andre sentrale føringer vil være overordnede premisser som kan kreve endring av planen. Planen er likevel skrevet slik at den skal gi retningslinjer for avdelingens arbeid. Hensikten med planen er å etablere et styringsverktøy som er slik at alle involverte parter kan kontrollere at vedtatte retningslinjer blir fulgt. Hovedmål Avd. LU skal ha et tilbud som samsvarer med lokale behov, som er nasjonalt ledende på utvalgte områder og har en internasjonal orientering. Hovedprofilen skal være yrkesrettede studier og anvendt profesjonsrettet forskning med vekt på mangfold og inkludering og IKT og læring Økonomi Avdelingen har i flere år hatt et kostnadsnivå som ligger godt over bevilget ramme. Når avdelingen ikke har gått med underskudd, skyldes dette at en betydelig del av virksomheten har vært finansiert av strategiske midler og eksternt finansiert virksomhet. Ut fra en risikovurdering har dette ført til at avdelingen har hatt mange midlertidig ansatte for å kunne avvikle kostnader dersom eksterne inntekter sviktet. Avdelingen har imidlertid vært under press så vel fra eier som fra høgskolens ledelse for å omgjøre midlertidige ansettelser til faste stillinger. Fra budsjettåret 2011 har en tatt dette til følge, noe som innebærer at lønnsutgifter til fast ansatte nå utgjør når 100 % av bevilget ramme. En svikt i eksterne inntekter vil derfor føre til tilsvarende underskudd dersom en ikke er villig til å gå til oppsigelse av fast tilsatte. 8

9 Behov for kompetanse Behovet for kompetanse vil være bestemt av studienes innretting, studieportefølje, formelle krav og lokale ambisjoner. Andre viktige faktorer vil være teknologisk utvikling, krav om internasjonalisering og kravet om tilpasset opplæring. Utvikling av kompetanse tar tid. Det er derfor viktig å ha en plan for kompetanseutvikling. For å sikre at behovene fylles har vi to hovedstrategier; enten kan vi nyrekruttere folk som fyller kompetansebehovene eller vi kan intensivere kompetanseutviklingen i egen stab. Det siste reiser også spørsmålet om i hvilken utstrekning det skal brukes kompetanseutviklingsmidler på midlertidig ansatte med sikte på framtidig rekruttering. Høgskolen i Østfold har følgende målsetting for kompetanseutvikling: HiØ skal gi den enkelte tilsatte reelle muligheter for kompetanseutvikling som bidrar til å oppfylle høgskolens målsetting og tilfredsstiller den tilsattes individuelle kompetansebehov. Vi tolker det slik at hovedstrategien for kompetanseutvikling skal være utvikling av eget personale hvor både avdelingens og den enkeltes behov skal tas hensyn til. Avdelingen må likevel nytte en kombinasjon av disse to strategiene. Selv om den første strategien er den som er billigst for avdelingen på kort sikt, vil den innebære at et økende antall av etablerte lærere kommer kompetansemessige i annen rekke. Dette mener vi er uheldig. Dessuten kan vi tolke vårt samfunnsmandat dit hen, at vi skal bidra til å øke antall 1. kompetente i landet. I sak til avdelingsstyret (01/05) om framtidig studieportefølje heter det: Studietilbudet ved avdelingen skal være profesjons- og yrkesrettet og gi kompetanse til arbeid med barn og ungdom i regionen. Andre dokumenter understreker også at høgskolen skal tilstrebe forsknings baserte studier. Statistikken viser at om lag 50 % av de fast ansatte har praksis fra skole eller barnehage, mens nær 100 % har forsknings- og utviklingserfaring. I forslag til standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud og institusjoner i høyere utdanning heter m.a.: Minst 20 % av undervisning og veiledning skal dekkes av personer med førstestillingskompetanse For studietilbud med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet Vi tolker det slik at lærerutdanningene både skal være praksis- og forskningsbaserte. Det vil derfor være en sentral målsetting og sikre at begge hensyn er godt ivaretatt. Den praksisbaserte kompetansen kan styrkes gjennom praksisbasert FoU, men er først og fremst sikret gjennom at en betydelig del av utdanningen skjer i skole og barnehage. Et sentralt problem i utdanningene er å sikre god sammenheng mellom den forskningsbaserte utdanninga og den praksisbaserte. For å løse dette problemet er det viktig å ha ansatte med aktuell erfaring fra yrkesutøvelse. Dette kan også sikres ved delte stillinger hvor personalet er ansatt både på høyskolen og i skole eller barnehage. 9

10 Avdelingen har som målsetting at alle ansatte skal være aktive i forskningsgrupper eller forskningsnettverk og at FoU ressurser tildeles like mye ut fra hensynet til kompetansemål som ut fra forskningsresultater. I strategisk plan er hovedmålsettingen for Høgskolen i Østfold formulert slik: Høgskolen i Østfold skal gjennom undervisning, FoU og formidling med høy kvalitet og en tydelig internasjonal innretning bidra til å utvikle og profilere regionen. Høgskolen skal framstå som en attraktiv kompetanseorganisasjon for studenter, ansatte og samarbeidspartnere. Dette innebærer faglig og pedagogisk dyktige medarbeidere som har evne til å motivere og tilpasse opplæringen slik at vi får maksimalt ut av studentenes forutsetninger, og en avdeling som makter å realisere faglige mål gjennom å tilby relevante studier på en effektiv måte. Dette er en krevende og sammensatt målsetting som stiller store krav til ledelse. NOKUT setter som minimumskrav at 20 % av undervisningen på bachelorstudier skal gis av personer med 1. kompetanse, og at 50 % av undervisningen på et mastergradstudium skal gis av personer med 1. kompetanse hvorav halvparten har professor- eller dosentkompetanse. Avdelingen har i dag 27 % 1. kompetente, men med en skjev fordeling på fagområder, og 1,2 stillinger med professorkompetanse. Et betydelig antall av de 1. kompetente er over 60 år. Avdelingen fyller i dag NOKUTs krav til sine bachelorprogram, men naturlig avgang som følge av aldersstrukturen kan fort endre på dette. Målsettingen om å gjøre lærerutdanning til mastergradsstudier stiller store krav til kompetanseutvikling. Innen 2015 bør 50 % i alle programmer ha førstekompetanse og 25 % ha professor eller dosent kompetanse. Dette må ha konsekvenser både for rekrutteringspolitikken og bruk av kompetansemidler. For å opprettholde evt. utvide studietilbudet innebærer dette en langsiktig, målrettet satsning på kompetanseoppbygging og en bevisst rekrutteringspolitikk. Avdelingen vil forsøke å dekke noe av kompetansebehovet ved bruk av delte stillinger med andre avdelinger og skoleverket. Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter og skaper nye utfordringer. Den teknologiske utviklingen vil fortsette i minst samme tempo som i dag. Det vil si at de lærerne vi utdanner i dag vil stå overfor stadig nye utfordringer som følge av den teknologiske utviklingen. Avdelingen har som profil IKT og læring og tilbyr lærerstudentene 30 STP i dette fagområdet. Det er imidlertid gjort lite fra avdelingens side de siste årene for å sørge for at ansatte er oppdatert på den teknologiske utviklingen. Det bør være en målsetting at alle ansatte har kunnskap tilsvarende IKT og læring. 10

11 Kompetanseutvikling status Bestemt av regionens behov og statlige krav Professorer 2011: 1,4 Dosenter 2011: 0 Førsteamanuenser 2011: 15 Førstelektorer 2012: 14 Utfordringer Mål Tiltak Resultat Ujevn formalkompetanse. Stram økonomi. Vanskelig balanse mellom formalkompetanse og profesjonserfaring FoU tid Ressurser Rekruttering FoU tid Ressurser FoU tid Ressurser Rekruttering FoU tid Ressurser Store variasjoner i IKT kunnskapen blant ansatte Tilfredsstille Plan for kravene til kompetanselærerutdanning som master utdanninger utvikling Bedret veiledning og oppfølging av ansatte 2013: 6 Utlyse 5 prof Og 3 prof II Mentor 2013: 3 Interne opprykk Mentor 2013: Ny rekruttering 2-3 Interne opprykk Mentor 2013: Ny rekruttering 2-3 Interne opprykk Mentor 2015: 50 % av ansatte ha gjennomført IKT for lærere eller tilsvarende Tilrettelegge IKT for lærere for fagansatte. Avsette midler til frikjøp Kunne tilby lærerutdanning på masternivå når dette blir aktuelt Tilfredsstille krav til master utdanning IKT profil på lærerutdanningene 11

12 Framtidig studieportefølje Innledning Hovedmålsettingen er å gi et bredest mulig studietilbud (regionale behov) innenfor gitte rammer samtidig som en tilpasser studietilbudet til framtidige mastergradstudier for lærere. Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å gi nettbaserte og samlingsbaserte studietilbud. I et marked med økt konkurranse om studentene vil det bli viktigere å kunne tilby tjenester der studentene ønsker å oppholde seg. Målsettingen om livslang læring gjør at man må se grunnutdanning og etter- og videreutdanning i sammenheng. Det blir en økt utfordring å avveie samfunnsmessige behov mot kortsiktig betalingsvilje, og opprettholde faglig kvalitet i et marked med raske endringer. En av annen utfordring for avdelingen er å sikre tilbud til fagstudenter. Fagstudentene utgjorde nær halvparten av valgfagstudentene i allmennlærerprogrammet. Det er en målsetting å beholde disse studentene gjennom å tilby dem relevante studier (bachelorprogram) uten at dette går ut over profesjonsstudiene. En spesiell utfordring er det å utvikle et felles, enhetlig studietilbud i Oslofjordalliansen som samlet sett gir en best mulig behovsdekning og kvalitet. Hovedmålsettingen for høgskolen legger vekt på at studieporteføljen skal utvikle og profilere regionen. Skal dette være mulig må vi ha et studietilbud som etterspørres av befolkningen i regionen. Det blir da viktig å avveie bredde, dybde og fleksibilitet mot kostnader, personalpolitikk og langsiktig kompetanseoppbygging. Ressursanalyse Det har vært nedlagt et betydelig arbeid ved avdelingen de siste årene for å harmonisere ressursbruken slik at likeartede studietilbud får tildelt tilnærmet samme ressursramme. Ressursanalysen viser likevel at kostnadene varierer sterkt mellom studieemner, de dyreste (fordypning i estetiske fag og idrett) er betydelig dyrere enn de billigste (rent teoretiske emner), mens enhetsprisen i statens finansieringsmodell for lærerutdanninger bare skiller mellom studenter i bachelorprogrammene og mastergradsstudenter. Bedriftsøkonomisk ville det være fornuftig å satse på billige studier, men dette ville være både i strid med høgskolens hovedmål og vårt samfunnsansvar. Det er derfor viktig å komme fram til en sammensetning av studier som ivaretar samfunnsansvaret uten at avdelingen går konkurs. Et viktig spørsmål blir i hvilken utstrekning avdelingen skal opprettholde evt. utvikle studietilbud som kostnadsmessig ligger over enhetsprisen fra departementet. Økonomiske kriterier skal bare være ett av flere kriterier som bestemmer studietilbudets omfang og sammensetning. Avdelingen skal ha et studietilbud som er en sammensetning av dyre og rimelige studier slik at en kan opprettholde størst mulig bredde og dybde. Nasjonal og internasjonal profilering I handlingsplan for HiØ heter det mellom annet: 12

13 Høgskolen skal ha en internasjonal profil med høy faglig og pedagogisk standard på studieporteføljen I alle gradsstudier skal det legges til rette for minst 3 måneders utenlandsopphold Alle studenter som ønsker det, skal få mulighet til et opphold ved lærested i utlandet som del av et gradsstudium ved høgskolen Avdelingen skal ha praksistilbud i utlandet til studenter i førskolelærerutdanninga og grunnskolelærerutdanninga- Så langt som mulig skal disse tilbudene etableres i samarbeid med praksisskoler og praksisbarnehager. Det skal være en målsetting å konsentrere seg om forholdvis få steder over lengre tid med sikte på må utvide samarbeidet til å omfatte lærerutveksling og FoU samarbeid. For å realisere disse målsettingene har avdelingen opprettet funksjon som internasjonal koordinator. Arbeidet er startet med å oversette enkelte studieplaner til engelsk og avdelingen har som målsetting at minst ett studium på 30 STP skal kunne gis på engelsk senest i studieåret 12/13. Ved revidering av studieplaner skal alle studieprogram legge til rette for minst 3 måneders opphold ved en godkjent institusjon i utlandet. Studieprofil Studier skal kvalifisere for yrkeslivet Høy kvalitet, god gjennomføring og godt læringsutbytte Avgrense og spisse studieprofilen slik at avdelingen får en klar profil innen OFA Identifisere tilbud som bør avvikles og tilbud som bør utvikles Etablere brede mastergradstilbud Utvikle studietilbud på tvers av etablerte organisasjonsstrukturer Styrke profesjonsetikk og miljøkunnskap i programmene Flere kurs og studietilbud på engelsk Styrke samarbeidet med studier i andre land og øke utveksling av studenter og ansatte Program for førskolelærerutdanning Førskolelærerutdanninga tilbys både som heltids- og deltidsstudium. Som valgfag tilbys Interkulturelle studier, Utefag, Tekstkultur og formidling og Småbarnsstudier. Det pågår et forsøksprosjekt med ArbeidsplassBasertFørskolelærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Vestfold. Både lokalt initiert evalueringsarbeid og NOKUTs evaluering avslører at utdanninga står overfor utfordringer som vil kunne føre til endringer i så vel rammeplan som studieplaner. Avdelingen har valgt å legge vekt på en utdanning som tar hensyn til at en stadig større andel av barna i barnehagen er under 3 år. Det vil være en strategisk målsetting å øke mastergradstilbudet med relevans for førskolelærere. 13

14 Program for grunnskolelærerutdanning Allmennlærerutdanninga er nedlagt med siste opptak i I stedet er det kommet to grunnskolelærerutdanninger for trinn 1-7 og Fra Statens side er det store ambisjoner om integrerte løp med stor grad av progresjon og liten grad av samkjøring. Uten at antall studenter øker betyr det færre studenter per undervisningstilbud dersom en skal opprettholde samme bredde i tilbudet som tidligere. Dette betyr økte kostnader i forhold til allmennlærerutdanninga. En stor utfordring er å kunne beholde det store antall eksterne studenter som tok årsstudier (valgfag) uten å være tatt opp på allmennlærerprogrammet. Avdelingen tilbød 90 STP i der fleste skolefag og en rekke skolerelevante fag. Den nye ordningen betyr at følgende tilbud tas ut av bevilgningsfinansierte tilbudet: Drama 60STP, Friluftliv med naturlære 60 STP, Teknologi og design 60 STP, påbygning norsk, matematikk, Religion,livssyn og etikk, kroppsøving, musikk, kunst og håndverk; alle 30 STP. Fag som fjernes som bevilgningsfinansierte tilbud vurderes tilbudt som videreutdanning på bachelor eller masternivå. For å opprettholde størst mulig bredde er det en målsetting å se på hvilke muligheter det er for samkjøring av undervisning mellom de ulike lærerprogrammene. Det er en målsetting alene eller i samarbeid med institusjonene i Oslofjordalliansen og kunne tilby undervisning i alle skolefag og ha et bredt tilbud av skolerelevante fag. Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) PPU gis som et heltids- og deltidsstudium. Det er inngått et samarbeid i OFA for å sikre et bredest mulig didaktisk tilbud. Avdelingen må sikre seg didaktisk kompetanse i den faste staben som i større grad tilsvarer behovet i PPU. Frie fag og bachelorprogram De fleste valgfag i allmennlærerutdanninga hadde et omfang på 90 STP. I så vel førskolelærerutdanninga som grunnskolelærerutdanningene er det valgfag av STPs omfang. Valgfagene i allmennlærerutdanninga var utlyst i Samordna og Lokalt opptak. Et betydelig antall studenter (gj.snitt ca 50%) var studenter som ikke var tatt opp i lærerutdanningsprogram. Undersøkelser har vist at dette var lærere som tok fag som videreutdanning og studenter som ennå ikke hadde bestemt seg for utdanningskarriere. De fleste av disse studentene ble senere lærer, enten ved å kombinere valgfag til en bachelorgrad som med PPU ga lærersertifisering eller som fikk innpasset fag når de valgte å gå inn på et program. Med de nye kravene til grunnskolelærerutdanning blir det vanskelig å tilby valgfag for andre enn de som er inne på programmene. Det bør være en målsetting å kunne tilby disse studentene et alternativ også etter at vi har fått nye grunnskolelærerutdanninger. Det er en strategisk målsetting å tilby studier sikrer at avdelingen beholder disse studentene. Enten det skjer ved tilbud om frittstående fag eller egne bachelorprogram. 14

15 Mastergradsprogram Avdelingen er akkreditert en master i Mangfold og Inkludering. Avdelingen har mastergradstudium i spesialpedagogikk i samarbeid med Universitetet i Stavanger fram til Avdelingen samarbeid med avdeling ØSS om mastergradsstudier i Fremmedspråk i skolen og Utdanningsledelse. Avdelingen har begynt arbeidet med en søknad om mastergradsstudie i Småbarnsvitenskap. Det pågår et arbeid for å samordne mastergradstilbudene for lærere i OFA. Videre utvikling av mastergradstudier er avhengig av økonomi og kompetanseutvikling. Mastergradsstudier er dyre, ikke minst fordi de krever økt innsats på kompetanseoppbygging og FoU - virksomhet. Et viktig strategisk valg er hvilke mastergradstilbud en skal satse på. Skal lærerutdanninger bli mastergradsutdanninger trengs brede mastere som dekker skolefag på ulike trinn. Etter- og videreutdanning - betalingsstudier I tillegg til grunnutdanninger skal avdelingen tilby etter- og videreutdanning. En vesentlig del av dette skjer gjennom ekstern finansiert virksomhet (EFV) som er organisert i en egen resultatenhet. Betalingsstudier består av etter- og videreutdanningstilbud som vi tilbyr og oppdrag. Kjernen i videre- og etter utdanningstilbudet skal baseres på det fast etablerte fagmiljøet. Målsettingen er imidlertid å dekke behovet i regionen og være konkurransedyktig i nasjonal sammenheng. For å nå disse målsettingene må tilbudet i stor grad baseres på organisering av innleid arbeidskraft. I handlingsplan for HiØ heter det: Det skal legges vekt på at videreutdanningstilbud innrettes slik at de kan inngå som moduler i bachelor- eller mastergradsprogrammene. Etter- og videreutdanning som gjennomføres med bruk av egne ansatte, skal være knyttet til de kompetanseområder som bachelor- og masterprogrammene omfatter. Forholdet mellom ekstern finansiert virksomhet og bevilgningsfinansiert er uavklart på en rekke punkter. Det blir derfor en prioritert oppgave å foreta en full gjennomgang av virksomheten med vekt på så vel virksomhetens innhold som styring. Utdannings portefølje Førskolelæ rer utdanning Grunnskole lærer utdanning Bachelorpr ogram Utfordringer Mål Tiltak Resultat Kompetanse Integrere teori og praksis Bredde i valgfag Rekruttering Gjennomstrømning Forskningsbasert og praksisbasert Yrkesretting Ressurser Rekruttering En kvalitativ god FU som tilfredsstiller NOKUTs krav Dekke studentenes etterspørsel og sektorens behov Øke rekruttering og gjennomstrømning av skikkede studenter Økt behovsdekning Høyne utdannelses graden i regionen Følge opp NOKUT evaluering Implementere ny rammeplan Evaluere ABF Forkurs i norsk og matematikk +++ Etablere nye attraktive bachelorgrader?? 15

16 Mastertilb ud PPU EVU Overgang bachelor master Stram økonomi Utilstrekkelig kompetanse Smale mastergradstilbud Dekker liten grad av profesjonsbehovet Logistikk, Kostnader Ny rammeplan Forholdet til UMB Markedsstyring Kvalitet Oppsigelse særavtalen av Brede mastertilbud som dekker skole og barnehages behov for arbeidskraft og som kan legge grunnlag for PhD utdanning Et helhetlig tilbud i OFA Bedre utnytting av avdelingens kompetanse Avklare grense mellom SKUT og avdeling basert på tidligere valgfag Økt samarbeid mellom avdelinger og institusjoner Avvikling av studietilbud Økt satsing på kompetanse utvikling Forsøksordning med arbeidsdeling Forenkle tilsettings Prosedyrer Mer faglig styring av tilbud En tilnærmet heldekkende didaktisk tilbud i OFA Livslang læring 16

17 Forsknings-, utviklingsarbeid og samfunnskontakt Forskning, utviklingsarbeid og formidling er en del av høyskolens samfunnsoppdrag. Dette betyr at disse virksomhetene har egenverdi. I tillegg skal undervisningen være forskningsbasert. Det innebærer at forskningen skal være med å gi undervisningen kvalitet, noe som igjen gir føringer for hva slags forskning som bør prioriteres. Endelig er forskning den viktigste kompetansegivende aktiviteten for vitenskapelig ansatte, noe som har konsekvenser for fordeling og omfang av FoU ressurser til den enkelte. En må heller ikke glemme at forskning, utviklingsarbeid og formidling som tilfredsstiller visse kriterier er inntektsbringende aktiviteter. Hvilke av disse forholdene en legger mest vekt har strategisk betydning. Avdelingen har derfor følgende mål. Styrke sammenheng mellom forskning og studier Samlet plan for FoU med faglige prioriteringer og områder Etablere solide FoU-miljøer med faglig ledelse Styrke relevans, spisskompetanse og tverrfaglig samarbeid Anvendt og profesjonsrettet virksomhet i samarbeid med praksisfeltet Øke volumet på bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Øke samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale fagmiljøer Organisere virksomheten i effektive forskergrupper Sørge for at den enkelte får nødvendig veiledning og oppfølging Hvem skal ha FoU? Tradisjonelt har bare fast ansatte blitt tildelt tid til FoU virksomhet etter formelle kvalifikasjoner og produksjon. Avdelingsledelsen har etter drøfting i styret og med tillitsvalgte åpnet for tildeling av FoU ressurser også til midlertidig ansatte og vikarer som del av en langsiktig rekrutteringspolitikk. Hvilke kriterier skal gjelde for tildeling? Avdelingsledelsen forlot etter drøfting i styret og med tillitsvalgte prinsippet med automatisk tildeling etter stillingskategori og praktiserer en tildeling etter søknad og dokumentert resultat. Likevel slik at man har tatt hensyn til formell kompetanse og skjønnsmessige tilpasninger til rammer. Avdelingsledelsen ønsker å presisere at den vil legge vekt på følgende faktorer ved tildeling av FoU ressurser: 1. Forutsetningene for å drive forskning; operasjonalisert til stillingskategori 2. Innhold og plan for gjennomføring; operasjonalisert til dokumentasjon gjennom søknad 3. Gjennomføring; dokumentert gjennom skriftlig eller dokumentert muntlig formidling 4. Forskningstemaer skal i hovedsak være profesjonsrettet 5. FoU midler nyttet som virkemiddel for å gjennomføre vedtatt kompetanseplan 6. FoU midler kan benyttes som strategiske midler av ledelsen for å få løst prioriterte oppgaver 7. Skjønnsmessige tilpassing til rammer som kan varierer fra år til år og fra fagmiljø til fagmiljø 17

18 Forskning er en forpliktende del av arbeidsplanen på samme måte som andre oppgaver. Dette betyr at dersom man ikke dokumenterer resultater i form av formidling etter plan, vil FoU ressurser bli avkortet inntil dokumentasjon foreligger. Hvordan skal ekstern finansiert FoU telle? Mange ansatte arbeider direkte eller indirekte for andre med hele eller deler av sin FoUtid. Vi skiller mellom noen hovedtyper ekstern finansiert virksomhet: 1. Eksternt finansierte prosjekter hvor egenandel er en del av avtalen. Her har vi hatt noe ulik praksis. I noen tilfeller er egenandelen fullt ut beregnet som FoU tid. I andre tilfeller regnes infrastrukturkostnader og overhead som egenandel. Hovedregelen bær være at vi får dekket alle våre direkte og indirekte kostnader ved frikjøp. Dette betyr at ordinært regner vi med at vi har ca 20 % indirekte kostnader i tillegg til den tiden som blir frikjøpt. Det vil si at hvis vi har inngått en avtale om 20 % egenandel så er det i vare tatt dersom de som medvirker er ansatt ved HiØ. 2. Eksternt finansierte prosjekter hvor egenandel ikke er avtalt. I slike tilfeller vurderes det i det enkelte tilfelle om den ansatte skal få bevilgningsfinansiert FoU tid i tillegg. 3. FoU arbeid som er et resultat av avtale om framtidig inntjening. Det skal alltid foreligge avtale med arbeidsgiver om virksomhet som gir inntekt nå eller i framtiden. Hva er vår pris når vi selger tjenester? Prisen bør være resultat av en noe mer prinsipiell tenking. Vi forslår at man skiller mellom følgende hovedkategorier: 1. Intern kjøp av tjenester. Når avdelinger ved høyskolen kjøper tjenester av hverandre begrenses prisen til selvkost som som regel vil være andel av lønna, men som i enkelte tilfelle kan omfatte infrastrukturkostnader. Alternativt kunne man velge alternativ kostnaden dvs. prisen for å erstatte arbeidskraften 2. Kjøp fra eier. En rekke statlige organer kjøper tjenester av oss, frikjøp til sentra, utredninger og lignende. Her foreslår jeg at samme prinsipp legges til grunn. 3. Kjøp fra andre offentlig og private instanser. Her beregnes en timepris som dekker alle utgifter dvs. risiko, utvikling, infrastruktur lønn og avgifter og muligens overskudd. FoU Utfordringer Mål Tiltak Resultat Manglende forskningskompetanse Alle Inndele alle i Manglende ressurser fagansatte driver forskergrupper med leder Manglende veiledning og forskning Tilsette oppfølging studieleder for For mye ressurser til FoU undervisning FoU tildelt for Administrativ bistand flere år Forutsigbarhet Publisering 2010: 22,5 2015: 45 Fagdebatikk Førstelektor samlinger Skrivekurs Personlige veiledere Forskningsbasert utdanning Riktig kompetanseprofil 18

19 Formidling o samfunnskontakt skjer på mange måter. En del er integrerte i utdanningsprogrammene, spesielt knyttet til praksis. Andre deler består av ekstern finansiert studietilbud og samarbeid om forskning og utviklingsarbeid. I tillegg kommer foredragsvirksomhet, deltakelse på konferanser og i den offentlige debatten. Popularisering av forskning og fagstoff er en viktig del av dette arbeidet. Viktige elementer i formidling er at budskapet må ha en form som er tilpasset mottakerens behov og forutsetninger og skje på en måte som når mottakeren, uten at dette går ut over saklighet eller skjer på bekostning av kjernevirksomheten. Vi har derfor følgende strategiske mål for denne virksomheten: Styrke kjernevirksomheten gjennom ekstern samhandling Bidra til å styrke kompetansen innen offentlig og privat sektor Bidra til bærekraftige løsninger Styrke forskningsformidling til sektoren og folk flest Samfunnskontakt Utfordringer Mål Tiltak Resultat Til ansatte i Valg av Oppdatert Vurdere hvordan skole og kommunikasjons- informasjon om alumniordning kan barnehagesektor kanaler åpne fungere som Bekjentgjøring av arrangementer kommunikasjonskanal forsknings- og Sørge for at utviklingsarbeid Bedre formidling avdelingens tilbud av FoU resultater til sektoren kommer i Hva skjer spalten Sørge for oppslag på arbeidsplasser Datamesse Til offentligheten Ansattes kontakt med medier Øke bevisstheten om lærerutdanningene i regionen Etablere og vedlikeholde kontakt med et bredt spekter av medier Arrangere åpne møter for faglig formidling og debatt inkl Forskningsdager Inngå avtaler med media 19

20 Organisering og administrativ bistand Avdelingens virksomhet deles i fire programmer som ledes av studieledere. Disse delegeres budsjettansvar og personalansvar. Programmene er: Førskolelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, PPU, Masterutdanninger og FoU. Studentene organiseres i trinn og basisgrupper. Det allokeres administrativ bistand til hvert program. Organisering I handlingsplanen for HiØ heter det: Det samlede studietilbudet skal bygges opp med sikte på å oppnå faglige og ressursmessige synergieffekter innen den enkelte avdeling og på tvers av avdelinger. Det er to hovedmodeller for organisering av faglig virksomhet: Avdelingsmodellen som bygger på utdanninger/programmer og hvor den enkelte avdeling er tilnærmet selvforsynt med faglig kompetanse (HiØ/LU) Fakultet/instituttmodellen som bygger på fag og hvor den enkelte utdanning/program er representer ved råd/styrer som bestiller sine fagressurser hos instituttene I forrige strategiske plan het det: Ledelsen har med begrunnelse i profesjonsutdanning valgt å holde fast ved avdelingsmodellen som hovedmodell. Avdelingen er likevel åpen for at fagmiljøer kan samles, under forutsetning av at de forpliktes til å bidra til å realisere aktuelle programmer, også utenfor egen avdeling. For avdeling for lærerutdanning kan det være aktuelt å få dekket hele eller deler av studietilbudet i IKT, språkfag, samfunnsfag og realfag fra andre avdelinger ved HiØ. Faglig organisering vil være en sentral del av fusjonsprosessen. Avdelingen vil gå inn for organisering som i best mulig grad sikrer at profesjonsutdanning i vare tas som et sentralt organisasjonsprinsipp. Avdeling for lærerutdanning har helt siden innflytting på nye campus Remmen hatt for få kontorer til å sikre alle ansatte egne kontorer. I dag sitter mange i små kontorlandskap og korttidsansatte kan ikke sikres arbeidsplasser. Det er et mål at Avdeling for lærerutdanning minst skal ha tilsvarende gjennomsnittlig standard på kontortilbudet ved HiØ. 20