Naturfarer. Webjørn Finsland NUSB

Transkript

1 Naturfarer Webjørn Finsland NUSB

2 Dominerende naturfarer i Norge Vind Flom - Overvann - Stormflo Skred

3 Fordeling, antall skader

4 Fordeling, samlet erstatning

5 Naturskader i alt. erstatninger i mill. kr. (nom. og kpi-just.) Nyttårsstormen 1,3 mrd kr

6 Utbetalinger - Statens naturskadefond Nyttårsstorm på Vestlandet -92 dekning av det som ikke kan forsikres som f.eks: dyrket mark, privat vei, moloer osv mm Vesleofsen på Østlandet -95 Flom på Østlandet Numedalslågen så langt: 180 mill 1900 skader 1000 skader etter pinseflommen i Gudbrandsdalslågen

7 Vind Fra VG-nett

8 Nyttårsstormen skader 1,3 mrd. kr i erstatninger Bilde: adressa.no Anslått: Vindhastighet ~ 46 m/s Vindkast ~ 62 m/s (Orkan > 32m/s) - Mange nye hus - Store takoverbygg - Store vindusflater - Utsatt plassering

9 Store lokale variasjoner Års - middelvind i 80 m høyde For bygg og skog er vindkastene viktigst Vindlast ~ Vindhastighet 2 Økning i vindhastighet Økning i vindlast 10 % 21% 20 % 44 % 30 % 69 % Vindøkning fra 40 til 50 m/s betyr at vindlasten øker med ca. 56 % Kilde: BE.no / Thomas Thiis - UMB

10 Store variasjoner Vindkast som gir skade - Vindlast ~ Vindhastighet 2 50 års verdi 3 sek vindkast Vindlast beregnes ut fra referansevindhastighet V REF m/s Bergen -sentrum V REF = 50 års verdi av 10 min middelvind i 10 m høyde over stor og jevn flate Hamar har V REF 22 m/s Trysil har V REF 22 m/s Tynset har V REF 24 m/s Stavanger har V REF 26 m/s Utsira har V REF 30 m/s Knut Harstveit met.no report 03/2006

11 Flommer -typer Smelte /vårflom Nedbørsflommer Urban flom Vesleofsen juni 1995

12 Hydrologi Nedbør Infiltrasjon Intersepsjon Transpirasjon Fordamping Grunnvann Avrenning = Nedbør Fordamping +/- midlere vannmagasinering

13 Skog er flomdempende Snauhogst kan gi økt års-avrenning på opptil 30% Intersepsjon - fordamping av nedbør som blir liggende på vegetasjon - Utgjør på Østlandet inntil 30% av årsnedbør i tett granskog Transpirasjon - Plantene suger opp og avgir vann fordamping - Lav skogbonitet ca 100 mm/år - Høy skogbonitet ca 325 mm/år - Kilde: Flommen kommer -Sluttrapport fra Hydra et forskningsprogram om flom

14 Smelte / vårflommer Kombinasjon av regn og snøsmelting Sein start på snøsmelting øker faren for vårflom Fakta for flommen i Glomma % av normalt snønivå ved utgangen av april Snøsmeltingen startet først siste uke i mai Samtidig smelting fra moh Ca 4000 mill. m 3 snø smeltet i perioden 25. mai til 2. juni. Tilsvarer 100 mm nedbør over hele nedbørsfeltet Tilsvarende normal månedsnedbør i løpet av en uke Gjentaksintervall -ca 200 år

15 Nedbørsflommer Nedbør på Odnes (andre siden av Ransfjorden) Over 100 mm i løpet av 2 døgn. Normalen for august er 83 mm Tranlia på Vestsida Det som var en halvannen meter bred bekk, er nå en 15 meter bred elv

16 Urban flom -skadeflom Mye tette flater - Ca 75% avrenning - Ca 20% fordamping - Ca 5 % infiltrasjon

17 Urban flom Vesleofsen 1995 maks avrenning - ca 100 l/s km2 I urbane strøk maks avrenning fra et 10-års regn - Opp mot l/s km2

18 Overbelastning av avløpsnettet Vann i kjeller Forurensing Ødeleggelser av infrastruktur

19 LOD

20 Ilabekken i Trondheim En hissig flombekk fanget i en 700 meter lang kulvert er langt ifra en ønskedrøm. Nå er Ilabekken brakt fram i lyset, og i løpet av to år er Iladalen i Trondheim omgjort til en perle av et friområde

21 Flom er naturlige hendelser Riktig arealbruk reduserer faren for skader St. meld 42 ( ) - En fornuftig bruk av flomutsatte områder er et av de viktigste virkemidler for å holde samfunnets sårbarhet for flom på et forsvarlig nivå EUs flomdirektiv (pkt 14) - Flood risk management plans should focus on prevention, protection and preparedness. - With a view to giving rivers more space, they should consider where possible the maintenance and/or restoration of floodplains, as well as measures to prevent and reduce damage to human health, the environment, cultural heritage and economic activity.

22 Skred Snøskred - Flak - Løssnø - Sørpe Løsmasseskred - Flom Kvikkleire Stein/fjellskred Undersjøiske skred - Tsunamibølger

23 Skred hva er det? Newtons gravitasjonslov fra 1687 F = G mm 2 r kraft = masse gravitasjo n

24 Forutsetninger for skred Utløsende faktor(er) Svekke bindinger Øke belastningen Været vind, vann og temperatur

25 Skredtyper Flakskred Løssnøskred Åkneset

26 Ca 2000 omkomne i skred siden 1830 Snøskred ca Sunnmøre omkom, 20 gårdsbruk ødelagt - Vinteren omkomne - Vinteren bolighus og driftsbygninger, 61 hytter/brakker truffet av skred - 3 mars soldater omkom i Vassdalen Fjellskred med flodbølger - Loen omkomne - Tafjord omkomne - Loen omkomne Kvikkleire ca Verdalen omkomne

27 Før 1930 hovedsakelig i bebodde områder Etter 2.verdenskrig over 50% under fritidsaktiviteter

28 Vinteren og ? Foto: NGI

29 Vinteren og Sørpeskred

30 Løsmasseskred Bratte fjellsider - Normalt over 30 o Morenedekke Innfjorden Mye nedbør - > 5 % av årsnedbør på 12 t - > 8% av årsnedbør på 24 t - Forsenkninger - Menneskelige inngrep - Skogsbilveier - Hogstflater Fravær av tele

31 UNDER BERGFALLET Du bur under bergfall. Og du veit det. Men du sår din åker og trør trygt ditt tun og lèt dine born leika og legg deg som inkje var. Det hender, når du stør deg på ljåen ein sumarkveld, at augo sviv som snarast yver bergsida der dei segjer sprekken skal vera, og det hender du vert liggjande vaken og lyda etter steinsprang ei natt. Og kjem raset, kjem det ikkje uventa. Men du tek til å rydja den grøne boti under berget um du då har livet. Olav H. Hauge (1951)