Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Tirsdag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Brukerundersøkelsen i helse og omsorg v/kommunalsjef Marit Smeby Lorentsen Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 035/10 Egenandel ved bygging av flomverker 036/10 Minikulturhus 037/10 Nye vedtekter i Solørfondet 038/10 Framtiden skole og barnehagetilbud på Svullrya 039/10 Detaljreguleringsplan med bestemmelser for: Masseuttak gnr 111 bnr /10 Søknad om medfinansiering kr DONJON samtidskunst i historiske omgivelser på Kongsvinger Festning 041/10 Søknad om konsesjon på eiendommen gnr. 84, bnr Viggo Smestad 042/10 Endring av byggesak- og oppmålingsgebyr fra /10 Adresseprosjektet - Ny forskrift 044/10 Rally VM Invest - ettergivelse av lån Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

2 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-S11 08/216 Dag Haugen Egenandel ved bygging av flomverker Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 027/10 Formannskapet /10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Krav fra grunneierlagene i Holmen- Gotland, Stemsrud og Sorka avvises i samsvar med advokatens vurdering. Behandling i FORMANNSKAPET Saken ble enstemmig vedtatt utsatt for innhenting av et dokument i saken, kommunestyrevedtak 91/86 fra møte Vedtak i: FS-027/10 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Uttalelse fra Adv Jan Erik Myrvold Brev fra Holmen- Gotland grunneierlag Brev fra Sorka grunneierlag Brev fra Stemsrud grunneierlag Nytt vedlegg til formannskapets møte : kommunestyrevedtak 91/86 fra møte (jfr. formannskapets behandling ) Saksopplysninger:

3 I formannskapsmøte den bestemte Grue kommune seg for å trekke jordskifterettsaken som var innmeldt vedrørende betaling av egenandel i forbindelse med forsterkning av flomverken som beskytter Kirkenærområdet. Etter at dette ble opplyst i pressen kom det søknad fra Holmen- Gotland grunneierlag og Stemsrud grunneierlag om å få tilbakebetalt innbetalte egenandeler ved utbygging av sine flomverker. Begrunnelsen for alle tre var forskjellsbehandling. Sorka grunneierlag og Holmen- Gotland grunneierlag søker også om at Grue kommune overtar utgiftene til strøm til pumpene og vedlikeholdsutgifter. Begrunnelsen er også her likebehandling ved at Grue kommune betaler strøm- og vedlikeholdsutgifter for pumpestasjonen ved Kongshovnoret. Vurdering: Etter anmodning fra Grue kommune har adv Jan Erik Myrvold skrevet sine vurderinger. Når det gjelder foreldelse av kravene har han kommet til følgende konklusjon: Jeg antar at et evt. krav om tilbakebetaling fra de berørte grunneierne er foreldet. Om likebehandlingsspørsmålet har adv Myrvold følgende konklusjon: Et avkall på retten til å innkreve grunneierandel for flomverket på Kirkenær antas ikke å ha noen betydning for en påstått plikt for kommunen til å tilbakebetale den grunneierandelen som er betalt for Stemsrud og Holmen/Gotland. Holmen- Gotland og Sorka grunneierlag nevner også vedlikehold i sine søknader. Når det gjelder vedlikehold av verken behandles alle likt. Der er det hver enkelt grunneier som har ansvaret, men kommunen bistår i vesentlig grad med å organisere og å føre tilsyn. I praksis er det Grue kommune som vedlikeholder alle ventiler, og dette gjelder aller flomverker Til formannskapets behandling vil rådmannen bemerke at en begrunnelse for å dekke egenandelen for Kirkenær var at verken her dekker hele Kirkenær sentrum som hele bygda har nytte av. De verkene det nå søkes om egenandel for dekker bare de eiendommene som har betalt egenandel.

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /886 Paul Inge Tønseth Minikulturhus Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 036/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Grue kommune iverksetter et forprosjekt for Minikulturhus i Grue rådhus i tråd med arbeidsgruppas konklusjon. Sakens dokumenter: Sak 010/10 fra formannskapets møte Rapport datert Herav som vedlegg: Rapport datert Saksopplysninger: Formannskapet i Grue kommune ba i sitt vedtok den administrasjonen å utrede mulighetene for å etablere et minikulturhus i Grue Rådhus som kan romme bibliotek, kantin/kafe, foajé til mindre kulturarrangementer og teatersal. Grue kommune leier i dag lokaler av Grue Sparebank til sin drift av folkebibliotek. Leie for arealet er fra kr ,-. pr. år. Bibliotekets utlånsareal, leseareal og kontor / arbeidsrom er ca. 275 m2. Her er ikke garderobe / toalett for publikum inkl. Det er heller ikke garderobe / toalett og spiserom for personale. Dagens biblioteklokaler ligger ikke profilert i gatebilde i Kirkenær. Lokalene er funksjonelle, men arealet er for lite til å tilfredsstille tidsaktuelle krav. Det er ønskelig å lokalisere biblioteket slik at det har en god profil i sentrumsbildet. Samarbeidet med skolen bør styrkes i og med at skolen ikke har eget skolebibliotek. Det er også ønskelig å utvide arealet og gjøre det funksjonelt for kulturformer som forfatterbesøk, konserter og andre arrangementer som hører hjemme i et moderne bibliotek. Aktuelt areal for bibliotek kan være i festsalen i Grue Rådhus. For at arealet skal bli stort nok må også arealer i kjelleren brukes. Eksisterende datarom kan da også benyttes av biblioteket i bibliotekets åpningstid. Biblioteket vil få en lokalisering nær skolen.

5 Dagens kantine i rådhuset fungerer greit, men det er også framlagt et ønske om å skille mellom komunstyresal og kantine. Dette kan løses ved at kantinen flyttes til foajeen ved kinoen. Denne kantinen kan samtidig fungere som bibliotekets kafé og det kan bli et funksjonelt areal for konserter og mindre kulturarrangement for inntil 150 personer. Kinosalen er lite i bruk. Grue kommune bør stimulere til økt bruk at denne salen både til kino, teater og konserter. Noe vedlikehold må til, bl.a. pussing av tak og utskifting av seter. Rådmannen vurderer det slik at denne kombinasjonsløsningen mellom kantine, bibliotek, kafé og teatersal kan gi Grue kommune et lite men funksjonelt kulturhus som være med å profilere kommunen på en positiv måte og stimulere til stor aktivitet innefor kulturområdene. En lokalisering av bibliotek til Grue Bad og Trenging er en god løsning som må vurderes. Dette kan gi en helhet i vårt aktivitetstilbud for befolkningen. Usikkerhet rundt finansiering og tidsperspektivet tilsier allikevel at Grue kommune bør utrede alternativer til dette. Arbeidsgruppe for utredning av muligheter Det ble nedsatt ei gruppe for den bestilte utredningen. Arbeidsgruppa har bestått av: Herdis Bragelien ordfører. Roman Drazkowski leder Komité for næring og oppvekst. Ungdomsrådet Matias Hynne. Paul Inge Tønseth kommunalsjef oppvekst og kultur. Erik Otterdahl Møller kommunalsjef næring og utvikling. Anne Grete Bråten konstituert biblioteksjef. Sigbjørn Sæther enhetsleder Johnny Kjeller hovedverneombud. Arbeidsgruppa har gjennomført flere møter i løpet av våren. De redegjør for sitt arbeid gjennom sin rapport Minikulturhus Sentrum Syd. Arbeidsgruppa har redegjort for funksjoner sett i forhold til arealbruk og kostnader for videre arbeid. Konklusjon Arbeidsgruppa legger fra følgende innstilling: Grue kommune bør iverksette et forprosjekt for Minikulturhus i Grue Rådhus. Forprosjektet bør utrede kreative og funksjonelle løsninger der følgende funksjoner inngår: Bibliotek, personalareal og magasin. Kino/konsertsal Foajé/kafé/kantine/kiosk/galleri med mulighet til kafékulturelle arrangementer. Kjøkken/anretning for enkel tilbereding. Vinterhage/uteareal. Toaletter og garderober. Prosjektet bør omfatte kjellerareal og 1. etg. i rådhusets sørlige del. Prosjektet bør også sees i sammenheng med møterom og kommunestyresal i 2. etasje, slik at rådhusets søndre fløy utgjør en funksjonell helhet som er bundet sammen av eksiterende trappeoppgang. Forprosjektet kan avsluttes før og legges fram for vedtak i januar. Hovedprosjektet kan gjennomføres i løpet av 2011.

6 Grue kommune bør drifte kulturhuset. Arbeidsgruppa foreslår at forprosjektet organiseres med formannskapet som styringsgruppe og med en prosjektleder som velger en prosjektgruppe som også har med en ekstern arkitekt.

7 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /237 Torbjørn Øveråsen Nye vedtekter i Solørfondet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 037/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g : Vedtektene for Solørfondet godkjennes. Sakens dokumenter: Forslag til nye vedtekter for Solørfondet Tidligere vedtekter Herav som vedlegg: Forslag til nye vedtekter for Solørfondet Saksopplysninger: I 1989 ble det for første gang bevilget penger på statsbudsjettet til kommunale næringsfond. Tilskuddene ble gitt til den enkelte kommune, men Grue, Åsnes og Våler kommune valgte å slå disse tilskuddene sammen til et felles fond Solørfondet. Vedtektene for Solørfondet ble vedtatt av kommunestyret i Grue 26. juni 1989 og er senere revidert en gang. Fondet drives i henhold til kommunelovens 27, interkommunalt samarbeid. Etter hvert som både de ytre og de indre forutsetningene har endret seg er det blitt behov for å revidere vedtektene. Styret i Solørfondet har derfor lagt fram et forslag til nye vedtekter, som er tilpasset dagens virkelighet. Vurdering: De nye vedtektene er tilpasset dagens situasjon og gir klare og oversiktlige rammer for virksomheten.

8 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A20 08/546 Paul Inge Tønseth Framtiden skole og barnehagetilbud på Svullrya Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 038/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Fra skoleåret 2010/2011 utvides Finnskogen oppvekstsenter med skoletilbud 5 dager i uka fra 1. tom. 4. trinn. Sakens dokumenter: Budsjett 2010 Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak for 2010 at skole og sfo på Finnskogen Oppvekstsenter skulle opprettholdes. Det er budsjettert med 1,59 mill. for budsjettåret Kommunestyret vedtok videre den følgende: Skoletilbudet ved Svullrya videreføres med en delt samkjørt løsning med Grue barne- og ungdomsskole i samsvar med arbeidsgruppas utredning og konklusjon. I saksutredningen står følgende: Formannskapet nedsatte i møtet en arbeidsgruppe som skulle vurdere å fremme forslag til fremtidas skoletilbud på Svullrya. Forslaget skulle utarbeides innenfor en pedagogisk og økonomisk forsvarlig ramme. Frist for arbeidet var satt til Arbeidsgruppa har nå sluttfort sitt arbeid, og rapporten følger vedlagt. Utvalget konkluderer med at det opprettholdes en delt løsning med Kirkenær hvor elevene er 3 dager på Svullrya og to dager å Kirkenær. Begrunnelsen for forslaget er i hovedsak: Ønske om å opprettholde et oppveksttilbud på Finnskogen som et bidrag til å sikre bosetting og profilering av Finnskogen spesielt og Grue kommune generelt. Forsvarlig pedagogisk tilbud. Arbeidsgruppa går videre inn for at barnehage og skoletilbudet slås samlet til et oppvekstsenter Finnskogen oppvekstsenter og organisert under Grue barne- og ungdomsskole, og at tilbudet driftes fram til 01,08.10.

9 Arbeidsgruppa hadde følgende konklusjon: Utvalget for å vurdere eventuelt videre skoledrift på Svullrya er bekymret for utfordringen knyttet til et manglende bredt og variert sosialt miljø. Utvalget ønsker imidlertid sterkt at det skal være et oppveksttilbud i bygda. Det er også ønskelig at elevgrunnlaget burde vært større før man tilrår full drift. Utvalget går derfor inn for at det skal tilbys en fortsatt delt løsning der elevene går tre dager på Svullrya og to dager på Kirkenær. Tilbudet driftes fram til En vil på det tidspunktet i noen grad kunne vurdere om de tiltak som er iverksatt kommer til å medføre tilflytting og økt aktivitet. Det knyttes en lærer til ordningen som har ansvaret for Svullryaelevene både når de er på Svullrya og på Kirkenær. Dette for å sikre kontinuitet og for at elevene skal ha et trygt samlingspunkt. Elevene tilbys SFO i barnehagen som nå. Oppvekstsenteret tilbyr plass til barn fra 0 år til og med 7. trinn. De elevene som i dag har fått innvilget søknad om å få gå på Kirkenær kan fortsette som der. Oppvekstsenteret organiseres som en avdeling av Grue barne- og ungdomsskole og profileres som Finnskogen oppvekstsenter. Situasjonen i dag. Den senere tida er det kommet signaler både fra faglig hold og fra foresatte at delt løsning er blitt mer og mer krevende både for ansatte og elever etter hvert som elevgrunnlaget er utvidet til å dekke flere alderstinn. Det er blitt mer krevende for læreren å holde seg orientert om elevenes faglige og sosiale relasjon til storklassen på Kirkenær. Enkelte av elevene føler det også sosialt krevende å skulle forholde seg til to sosiale miljøer. Dette gjelder spesielt på skolen på Kirkenær, der de får mange elever å forholde seg til. De rekker ikke å bli godt integrert i miljøet der på to dager i uka. Med bakgrunn i dette har FAU ved oppvekstsenteret sendt et brev til ordføreren der de ber om at det vurderes å utvide skoletilbudet på Svullrya til å gjelde fem dager i uka fra 1. til 7. trinn. Utvalget som utredet videre drift foreslo opprinnelig delt løsning 1. til 7. trinn. Saken er også behandlet i Samarbeidsutvalget ved FOS. Der ble det gjort følgende vedtak: Su ved FOS ønsker å følge foreldremøtets mening og går for en 1.-7 skole med full uke på FOS som den beste løsningen. SU ser nødvendigheten av en kontinuerlig vurderingsprosess men ønsker også om mulig å kunne få fremstå som en levedyktig skole uten uro for nedleggelse foran hvert nytt skoleår. SU ved leder Martine Broløkken ønsker tilbakemelding når saken skal opp i Grue kommunestyre. Protokoll fra samarbeidsutvalgets møte er vedlagt saken. Oppvekstsenteret har i dag 5 ansatte. Senterets leder har barnehagefaglig kompetanse. Denne kompetansen medfører at oppvekstsenteret, som også inneholder en barnehage, kan driftes ut fra formelle kompetansekrav. En stilling er besatt av en lærer som har ansvar for all undervisning av skoleelevene. Pr. dag er det 6 elever ved senteret. Prognosene til høsten er 4 elever i 1. trinn, 3 elever i 2. trinn, 1 elev i 4. trinn og 2 elever i 5. trinn. Om en ser bort fra inn og utflytting kommer det de neste tre årene til å begynne 1 2 nye barn hvert år.

10 Vurdering: Argumentene for en delt løsning har vært å skape bredde sosialt og faglig. Ved å gå to dager på Kirkenær vil elevene møte et større utvalg av elever i samme aldersgruppe. De vil også møte flere pedagoger med bred kompetanse og som i tillegg har spiskompetanse innenfor de enkelte skolefagene. I tillegg vil elevene få et skoletilbud i sitt nærmiljø som kunne tuftes på lokal kultur, ikke minst den skogfinnske minoritetskulturen. En løsning der elevene går 5 dager på oppvekstsenteret fra 1. til 7. trinn vil kunne gi elevene et trygt tilbud i nærmiljøet som kan gi dem en god formidling av lokal kultur og kompetanse. I og med at det blir få elever så kan mulighetene til å velge venner bli noe smalt. Fordelen med modellen vil gi stabile faglige og sosiale forhold. Elevene behøver ikke å tilpasse seg flere sosiale miljøer. Dette kan spesielt være en utfordring for de minste. Etter hvert vil elevenes sosiale behov i større grad være preget av ønsket om å knytte nye relasjoner. De eldste vil ha et større behov for å ha lærere med spisskompetanse innenfor de enkelte fagene. Denne utfordringen blir større jo eldre eleven er. Dette er en utfordring på et oppvekstsenter med bare en lærer. To lærere har selvfølgelig større mulighet til å dekke de faglige behovene, men selv ved en slik situasjon vil det kreve mye av pedagogen for å holde seg faglig à jour. En løsning der elevene går på oppvekstsenteret 5 dager i uka fra 1. til 4. trinn er en mellomløsning. De minste elevene har et større behov for faste og trygge sosiale omgivelser enn de eldste. Dette er selvfølgelig individuelt, men stort sett så øker behovet for å utvide sitt nettverk med alderen. De faglige utfordringene til pedagogen er mer av pedagogisk og metodisk karakter på de laveste trinnene. Her kan en nok også kunne si at det er behov for å utvide miljøet av og til for å kunne hente nye impulser, men de faglige utfordringene gjør seg mindre gjeldende her. Fagmiljø for ansatte var vurdert i arbeidsgruppa som utarbeidet den delte modellen. Da ble det konkludert med at en delt løsning ville skape et større fagmiljø. Fagmiljøet er en viktig arena for kompetanseutvikling. Derfor ble det vurdert som en forutsetning for at det rent faglig skulle være forsvarlig å beholde en relativt liten skole på Svullrya. De signalene som er kommet fra faglig hold og fra foresatte bør tas alvorlig. At noen av de minste elevene syns det er krevende å skifte sosialt miljø i løpet av uka. På den måten må de skape seg to forskjellige sosiale nettverk. Det er også naturlig at de minste elevene blir usikre når de skal integreres i et relativt stort sosialt miljø som de bare skal være en del av to dager i uka. Når elevene etter hvert dekker mange trinn blir det også vanskelig for pedagogen å kunne følge opp den enkelte eleven mens de er på skolen på Kirkenær. På den annen side så blir det vanskelig å oppfylle de krav til faglig kompetanse hos pedagogen dersom løsningen skal bli 5 dager fra 1. til 7. trinn. En løsning der det skal knyttes flere lærere til senteret vil øke utgiftene. Økonomi En delt løsning slik som i dag vil ikke medføre økte utgifter. En løsning med 5 dager på oppvekstsener 1. tom 7. trinn vil medføre en merutgift. Et lærerårsverk er basert på 26 undervisningstimer. Pedagogen på senteret må ha 1 t/u nedsatt i og med at hun/han skal må ha kontaktlæreransvar. Elevene på 4. trinn har 25 undervisningstimer i uka, mens eleven på 5. trinn har 27 t/u. For å kunne få full læredekning da må det utvides med 20 % lærerstilling. Dette ugjøre m merutgift på ,-. Ved full

11 drift med ca. 4 elever på hvert trinn vil det kreve to lærerstillinger for å kunne gi et likeverdig tilbud på oppvekstsenteret. En løsning med 5 dager i uka for trinn vil kunne driftes innenfor dagens ramme. Det er foretatt en faglig vurdering i forhold til at en pedagog kan gi et pedagogisk til bud til 8 elever fordelt på tre trinn, slik situasjonen blir fra høsten Denne løsning vil også kunne innebære en besparelse tilsvarende skoletransport for elevene to dager i uka. Denne utgiften utgjør kr ,- pr. elev pr. år. For skoleåret 2010/11 utgjør dette en besparelse på ,- Konklusjon Rådmannen vurderer det som faglig og økonomisk forsvarlig å opprettholde driften på Finnskogen Oppvekstsenter dersom videre drift baserer seg på en løsning med 5 dager på senteret fra 1. tom. 4. trinn. Argumentene for dette er at denne løsningen er pedagogisk forsvarlig i forhold til faglig nivå på opplæringen. Det er også forsvarlig ut i fra et økonomisk synspunkt i og med at det ikke medfører økte utgifter i forhold til vedtatte budsjett og økonomiplan. Dette vil skape en tryggere sosial situasjon for de minste, mens det samtidig vil gi et større sosialt miljø for de eldste. 5. tom. 7 trinn er avhengig av et bredere fagmiljø som kan innehold spisskompetanse hos lærerne i større grad enn oppvekstsenteret kan gi. I og med at det blir et lite fagmiljø for den læreren som har ansvaret for undervisningen blir det viktig at både barnehagen og skolen ved oppvekstsenteret jobber tett sammen. Det blir også viktig med et tett samarbeid med Grue barne- og ungdomsskole på Kirkenær.

12 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12 10/189 Johny Solvang Detaljreguleringsplan med bestemmelser for: Masseuttak gnr 111 bnr 15 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 039/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Forslag til detaljreguleringsplan for Massetak, gnr 111 bnr 15, datert , med bestemmelser, legges ut til offentlig ettersyn ihht. plan- og bygningslovens av 27. juni Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Detaljreguleringsplan og bestemmelser, datert og beskrivelse, datert utarbeidet av Sjåtil & Fornæss AS. Saksopplysninger: Ulf Erik Gjems søkte den 25. juni 2008 om å etablere et mindre privat masseuttak på sin eiendom gnr. 111 bnr. 15. Massen er tenkt benyttet til et kombinert forhold hvor det knuses masse til bruk på skogeiendommens veger og til oppgrusing av veiene på Kalatupa hytteområde. Gjems ønske er å ta ut inntil m 3 masse. Grue kommune stilte seg den 29. sept positiv til masseuttaket, men forutsatte utarbeidelse av en reguleringsplan for området. Reguleringsområdet ligger nordøst for Fisketjennsfløyta og ca 1 km vest for rv Adkomsten skjer fra rv. 202 via en eksisterende skogsbilveg som er stengt med bom. Planområdet ligger i sin helhet på eiendommen gnr 111 bnr 15 og utgjør ca 29 da. Arealene fordelt på formål er som følger; Areal for masseuttak (MU) 16,1 da, Riggområde (R) 4,8 da og Drifts- og vegetasjonssone (DV): 8,6 da. Varsling av oppstart regulering skjedde i tidsrommet 12. nov. 18. des Kunngjøringen foregikk på vanlig måte med annonsering i Glåmdalen og på hjemmesider. Det ble sendt brev til offentlige instanser, naboer og andre etter lister. Grue kommune ble varslet ved skriv av 10. nov og fikk samtidig kopi av all informasjon som var utsendt

13 Vurdering: Eier og tiltakshaver Ulf Erik Gjems søkte ved brev av 25. juni 2008 om tillatelse til uttak og knusing av masse slik det nå blir regulert. Dette ble fremmet som en dispensasjonssak vis-avis kommuneplanen og det ble innhentet uttalelser fra Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, kommunens egen skogbrukssjef. Grue kommunes formannskap fattet på bakgrunn av dette følgende vedtak i sak 092/08 den 29. sept. 2009: Formannskapet er positiv til masseuttak i det omsøkte område, men det forutsettes at det utarbeides en reguleringsplan for området. I reguleringsplan vil det være viktig å få med formuleringer om sikring av masseuttaket i driftsperioden(er) og at opprydding/ferdigstilling av området skjer på en tilfredsstillende måte når tilgjengelig masse er tatt bort. Området må settes i en slik stand etter endt masseuttak at det igjen kan produseres skog på arealet. Saken ble gjennomgått med Grue kommune og tiltakshaver den 30. sept Mottatte merknader med innhold og kommentarer: Følgende innspill til oppstarten av planarbeidet ble mottatt (egne kommentarer i relasjon til planforslaget i kursiv): 1. Bergvesenet, brev av 25. nov. 2009: Bergvesenet uttaler at uttaksvolumet på 5000 m 3 er for lite til å stille krav om egen drifts- og avslutningsplan, men reguleringsplanen bør inneholde krav til avslutning og opprydding av uttaket. I beskrivelsen og vedlagte illustrasjon til denne er det gitt føringer for gjennomføring, krav til avslutning og etterbruk. 2. Hedmark fylkeskommune, brev av 14. des. 2009: Fylkeskommunen ser positivt på at det settes i gang reguleringsarbeid i tråd med kommuneplanens bestemmelse nr. 7. Reguleringsplanen skal sikre fortløpende istandsetting med god terrengtilpassing og tilbakeføring til skogbruk. Det settes krav om driftsplan. Det er ikke funnet automatisk fredete kulturminner i det aktuelle området. Bestemmelsene supplert med beskrivelsen foran og illustrasjonene i vedlegget ivaretar kravet om suksessiv istandsetting og øvrige forhold ved driften. Fra 1. jan gjelder den nye mineralloven. Kravet om driftsplan er der falt bort på dette stadiet i forberedelsen. I utgangspunktet skal nå en driftsplan utredes av den som søker utvinningsrett fortrinnsvis etter at reguleringsplanen foreligger. I dette tilfellet ligger uttaket dessuten under en slik grense og det kreves bare en melding til Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet). 3. Statens vegvesen, brev av 16. des. 2009: Vegvesenet viser til at masseuttaket får adkomst via skogsbilveg som går ut på rv. 202 ved hp 7 km 8,2. Det ber om at avkjørselen ut på rv. 202 skal være opparbeidet etter kravene i håndbok 017 Veg- og gateutforming før masseuttaket tas i bruk. Det er en oversiktlig avkjørsel på stedet i dag. Denne blir likevel sjekket opp mot håndbok 017 før driften settes i gang. 4. Fylkesmannen i Hedmark, brev av 18. des. 2009: Fylkesmannen refererer til varselets opplysninger om areal og uttaksmengder. Det minnes om at det skal foreligge en planbeskrivelse med formål, hovedinnhold, forhold

14 til rammer og retningslinjer og virkninger. Fylkesmannen merker seg tiltakshavers oppfatning av at masseuttaket ikke vil få store nok konsekvenser til at det må utarbedes en konsekvensutredning eller planprogram. Det pekes på at avskoging med sikte på annen arealbruk må vurderes i lys av konsekvensutredningsforskriftens 4 jfr. 3 og vedlegg II. Fylkesmannen viser til at uttak av masser kan være konfliktfylte tiltak og understreker viktigheten av og vurdering av mulige effekter gjennom prosessen. Det refereres til aktuelle forhold i beskrivelse og bestemmelser så som støy, støv, hensynet til omkringliggende bebyggelse, arealbegrensning, uttaksdybde og istandsetting etter uttaksslutt. Det kreves skjerming av uttaksområdet og en effektiv tilbakeføring. Fylkesmannen kan ikke se av kart at det er bilveg helt fram og forutsetter at adkomst skal inngå som del av planforslaget. Eksisterende vegnett skal brukes som adkomst så langt det lar seg gjøre. Denne beskrivelsen med vedlagte illustrasjoner redegjør for de forbeholdene Fylkesmannen tar. Det forutsettes et driftsopplegg som tar hensyn til alle anførslene i Fylkesmannens uttalelse. I nærheten er det en tidligere bolig som nå er fritidsbolig. Det har ikke kommet noen merknad fra eieren av denne og tiltakshaver har fått bekreftet at det ikke vil komme noen innvendinger. Fra uttaksområdet er det svært lang avstand til øvrig bebyggelse. Fylkesmannens krav om skjerming blir ivaretatt først og fremst med den omkransing som skogen selv muliggjør og dernest ved fornuftig lagring av overflatemassene før tilbakeføring. Adkomsten til masseuttaket skjer på bestående skogsbilvegnett og det må være Fylkesmannens kartgrunnlag som ikke er ajour nok til å vise dette. Som følge av at adkomsten skjer på etablert veg, har en ikke funnet det nødvendig eller riktig å regulere denne. Det minnes om at masseuttaket skjer for å skaffe grus til tiltakshavers egen skogeiendom.

15 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /57 Torbjørn Øveråsen Søknad om medfinansiering kr DONJON samtidskunst i historiske omgivelser på Kongsvinger Festning Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 040/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : Søknaden kan ikke imøtekommes. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 5 I DONJON Søknad om medfinansiering kr DONJON samtidskunst i historiske omgivelser på Kongsvinger Festning - Kulturfestningen i Grenseland Herav som vedlegg: Søknaden m/vedlegg Saksopplysninger: Søknad om støtte på kr ,- til prosjektet DONJON 2010 som avvikles sommeren/høsten 2010 på Kongsvinger Festning. Inspirert av tidligere prosjekter som Under åpen himmel i Hamar 2002 og p`art i Sollia 2006 gjennomfører foreningen DONJON konstprosjektet DONJON 2010 på Kongsvinger Festning. Gjennom samarbeidspartneren Kunstbanken Hedmark sikres et avgjørende kvalitativt kunstnerisk nivå. DONJON vil representere et nytt og annerledes arrangement i regionen. Til sammen ni norske, svenske og danske kunstnere er invitert til å delta på utstillingen. Det legges opp til et tett samarbeid med skolene, Turneorganisasjonen, kunstforeningen, Kongsvinger kommune, regionrådet, kvinnemuseet, næringslivet og offentlige instanser i Hedmark. Prosjektet har en samlet økonomisk ramme på kr ,-. Det vises forøvrig til vedlagte søknad. Vurdering:

16 Rådmannen mener at profileringsverdien for Grue er minimal. Tiltaker er flott, men en ønsker heller midler til f.eks. Teaterfestivalen i Grue, Minikulturhus og mer støtte til eksisterende pilarer som Finnskogutstillingen og Grueturneringen. Prosjektet er ambisiøst og har en relativt stor kostnad. En vesentlig del av prosjektet er ikke finansiert ennå. Rådmannen anbefaler at søknaden ikke imøtekommes.

17 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-84/28 09/784 Steinar Østli Ausland Søknad om konsesjon på eiendommen gnr. 84, bnr Viggo Smestad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 041/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune gir, i medhold av konsesjonsloven 9, Viggo Smestad, Kåres vei 9, 1450 Nesoddtangen, konsesjon på erverv av Stenberg, gnr. 84, bnr. 28 som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Viggo Smestad Søknad om utsettelse av boplikt, gnr 84 bnr 28 - Viggo Smestad 3 I Viggo Smedstad Bekreftelse på boplikt gnr 84, bnr 28 4 U Viggo Smestad Søknad om utsettelse av boplikt gnr. 84, bnr U Viggo Smestad Søknad om ytterligere utsettelse av boplikt gnr. 84, bnr I Viggo Smedstad Søknad om ytterligere utsettelse av boplikt gnr 84, bnr 28 Herav som vedlegg: Kart Dokument 5 Søknad om ytterligere utsettelse av boplikt gnr. 84, bnr. 28 Saksopplysninger: Viggo Smestad, Kåres vei 9, 1450 Nesoddtangen (født: ) søker konsesjon på erverv av eiendommen Stenberg, gnr. 84, bnr. 28, som han overtok etter sin mor i Teknikk- og forvaltningsutvalget gav Smestad, etter søknad, utsettelse med boplikten i 5 år den Smestad søkte om ytterligere 5 års utsettelse med boplikten den Ved brev fra Grue kommune datert ble Smestad informert om at han måtte søke konsesjon på eiendommen. Årsaken til dette er at det er gjort endringer i odelsloven, jordloven og konsesjonsloven (lov av 19. juni 2009 nr. 98 om endring av lov om odelsretten og

18 åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv., trådte i kraft 1. juli 2009). Siden Smestad ikke har tilflyttet eiendommen, og søker på nytt om utsettelse av boplikten etter at lovendringene trådte i kraft, følger det av konsesjonslovens 13, annet ledd nr. 4, sammenholdt med 5 annet ledd, at Smestad må søke konsesjon dersom han ikke tilflytter eiendommen for oppfyllelse av boplikten. Eiendommen Stenberg, gnr. 84, bnr. 28, ligger i Furuberget på Grue vestside. Totalt består eiendommen av ca. 66 daa, hvorav ca. 34 daa fulldyrka jord, ca. 28 daa skog og 4 daa annet areal. Eiendommen er bebygd med våningshus (ca. 130 m 2 ), låve (ca. 170 m 2 ), garasje (ca. 34 m 2 ), fjøs/uthus (ca. 60 m 2 ) og bu (ca. 16 m 2 ). I søknaden opplyser søker at eiendommen har vært i familien i 7 generasjoner i rett nedadstigende linje. Det er et sterkt ønske om å fortsette denne tradisjonen og det var derfor han overtok på odel i 2004/2005. Søker skriver at boplikten kan vanskelig etterleves på nåværende tidspunkt siden begge ektefeller er i fast arbeid i Oslo med bolig på Nesodden. Søkers opprinnelige plan var å gå av med AFP i 2010 og dermed kunne flytte og innfri boplikten etter at 5 års utsettelse var gått ut. Ordningen med AFP hos søkers arbeidsgiver falt bort og dermed måtte planene hans justeres. Han vil gå av med pensjon om 2-4 år og vil da kunne bosette seg på eiendommen. Videre skriver søker at eiendommen ligger avsides til og boligen er ikke i en slik stand at den egner seg som helårsbolig for en familie. Den er foreløpig utbedret slik at den kan brukes som sommerbolig. Dyrkbar mark er forpaktet bort ihht 10 års avtale med Vidar Julien. Vurdering: I konsesjonsloven 9 framgår det at i saker der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd, ikke skal vurderes om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling eller om erververen anses skikket til å drive eiendommen. I slike saker skal det legges særlig vekt på om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det skal i tillegg blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Mor til søker har hatt borett på eiendommen. Den dyrkbare marka har vært forpaktet bort, og er under forpaktningsavtale med Vidar Julien. Søker har planer om å tilflytte eiendommen om 2-4 år. Grue kommune har tidligere vedtatt retningslinjer for bo- og driveplikt ( ). For aktuelt område heter det: I de øvrige deler av Grue kommune skal bosettingshensyn vektlegges, men ikke ha avgjørende betydning. Bosettingshensyn skal vurderes som et virkemiddel for bevaring av befolkningsgrunnlaget i skolekretsene og for bevaring av kulturlandskapet. Etter en helhetlig vurdering av saken, der en trekker inn eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold, samt søkerens livssituasjon som korrigerende moment, innstilles det på at konsesjon innvilges.

19 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /293 Dag Haugen Endring av byggesak- og oppmålingsgebyr fra Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 042/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : Nye forslag til gebyr for byggesak- og oppmålingstjenester legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 4. juni Sakens dokumenter: Forlag til nytt gebyrregulativ etter ny Plan- og bygningslov Forslag til nytt gebyrregulativ etter Matrikkelloven og Seksjoneringsloven Herav som vedlegg: Forlag til nytt gebyrregulativ etter ny Plan- og bygningslov Forslag til nytt gebyrregulativ etter Matrikkelloven og Seksjoneringsloven Saksopplysninger: Ny Plan- og bygningslov blir gjeldende fra Dette krever at byggesaksgebyret vedtas på nytt fordi den loven gebyret er hjemlet i pr i dag trer ut av funksjon, og hjemmelen for eksisterende gebyr faller bort. Det legges derfor fram forslag til nytt regulativ med hjemmel i den nye loven. I nytt byggesaksgebyr er det gjort noen mindre endringer ved at noen gebyr er ubetydelig forhøyet for å få runde tall på gebyret. I tillegg er det fjernet et prinsipp som gikk på at bygg med store areal skulle betale et høyere gebyr enn et med lite areal. Dette er ikke lovlig, og differensieringen går nå på byggets risikoklasse, dvs hvor vanskelig saksbehandlingen er. Eksempelvis har en bolig høyere risikoklasse enn en garasje og derfor høyere gebyr. Ny matrikkellov fra inneholder bestemmelser om at kommunen må fullføre en rekvirert oppmålingsforretning innen 16 uker etter at den er mottatt og klar til behandling. Samtidig er det gitt anledning til å lage lokale forskrifter om at denne fristen ikke skal løpe i vintermånedene, og dette er nå tatt inn i nytt forslag til oppmålingsgebyr for Grue kommune. I tillegg er det tatt inn i oppmålingsgebyret en bestemmelse om rabatt i de tilfelle det rekvireres deling av mange parseller som ligger inntil hverandre. Dette gjelder i praksis litt større bolig-

20 eller hyttefelt. Det er også lagt inn ei linje som gjør at fradeling av veldig store teiger ikke får så stort gebyr som før. Disse har vi likevel måttet justere ned flere ganger fordi det er blitt urimelig stort Vurdering: Forslag til nye gebyr inneholder bare mindre endringer og vil ikke ha store konsekvenser verken for Grue kommune eller den som skal kjøpe våre tjenester. Derfor foreslås det også en frist på bare 14 dager til offentlig ettersyn. Fristen kan forlenges en uke til, men da må utvalget i neste møte få eventuelle sent innkomne merknader utdelt på møtet. Dersom utvalget skulle ønske å endre framlagte byggesaksgebyr, ber vi om at dette likevel legges ut til offentlig ettersyn nå, og at man tar endringene senere. I motsatt fall blir kommunen stående uten godkjent gebyrregulativ og må behandle innkomne søknader gratis. Selvkostberegningene viser at oppmålingsgebyret omtrent dekker de faktiske utgiftene kommunen har. Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for byggesaksgebyret, men det antas at disse gebyrene ligger noe under selvkost.

21 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L32 08/52 Dag Haugen Adresseprosjektet - Ny forskrift Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 043/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Forskrift om adressering i Grue legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 4.juni Sakens dokumenter: Forslag til ny forskrift om adressering i Grue Herav som vedlegg: Forslag til ny forskrift om adressering i Grue Saksopplysninger: For å ha hjemmel til å gjennomføre arbeidet med å innføre gateadresse i hele kommunen på den måten vi ønsker, legges det fram et forslag til forskrift for arbeidet. Dette gir kommunen mulighet til å pålegge grunneiere å utføre det som står i forskriften, og det vil forhåpentligvis føre til færre klager og et mer enhetlig system for adressering og skilting i kommunen. Vurdering: Forskriften er laget med de hovedpunkter som anbefalt av Statens kartverk, og det er plukket det vi mener er det beste og viktigste i andre kommuners forskrifter. Formannskapet har tidligere i sak 14/10 vedtatt at Statens kartverks adresseveileder skal brukes om reglement for adresseprosjektet. Alle punkter i vedlagte forskrift er i samsvar med denne veilederen, så vi vurderer det derfor slik at høringsfrist fram til 4. mai vil være tilstrekkelig. Fristen kan om ønskelig utvides med en uke, men da må utvalget få sent innkomne merknader utdelt på møtet og ikke tilsendt sammen med saksdokumentene.

22 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-C29 08/644 Turid J. Bjerkestrand Rally VM Invest - ettergivelse av lån Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 044/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k 1. Grue kommune ettergir lån kr ,- gitt til Rally VM Invest AS. 2. Samtidig nedskriver kommunen verdien på aksjer anskaffet/bokført til kroner til kr. 1,- pr. aksje dvs. kr. 368,-. 3. Tap på utlån finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond Ordfører får fullmakt til å selge kommunens 368 aksjer for minstepris 1 krone Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 13 I Kari Andreassen VS: EIERINFO RALLY VM INVEST AS Herav som vedlegg: Brev av 13. april 2010 fra Rally VM Invest AS (RVI) Oversikt gjeld Saksopplysninger: Formannskapet fattet følgende vedtak i sitt møte : Grue kommune yter et rentefritt lån på kr ,- til Rally Norway som mellomfinansiering fram til at Staten har gått inn og dekket underskuddet for årets arrangement. Grue kommune ønsker å selge sine aksjer i Rally VM Invest AS til høystbydende så snart som råd og dermed gå ut av rolla som medeier i arrangementselskapet

23 Grue kommune støtter styrets arbeid med å sikre en mer solid økonomisk fundament for kommende arrangement. I den forbindelse er det naturlig at Staten kommer sterkt og fast inn som medfinansiør. Etter mye arbeid har det ikke lykkes å få inn staten verken som framtidig økonomisk garantist eller for å dekke opp underskudd som allerede ligger i Rallyselskapene. Med denne bakgrunn har RVI s ledelse foreslått en prosess som: Sanerer selskapets gjeld Holder selskapet i en stand-by posisjon for senere å kunne tre i funksjon hvis mulighetene åpner seg for det Grue kommune eier 3,07 % av RVI dvs. 368 aksjer a kr. 625,- det vil si en aksjekapital på kr ,-. I tillegg kommer altså kr ,- som ble ytt som et midlertidig lån i 2009 for å holde selskapet flytende mens en jobbet med en mer permanent og solid økonomisk plattform. Som det framgår av vedtaket ovenfor av ble kr innvilget, mens det virkelige beløpet ble kr ,-. Vurdering Totalt har RVI ca. 3 mill. kroner i gjeld som må ettergis for at selskapet skal kunne gå i en stand-by posisjon og unngå konkurs eller gjeldsforhandlinger. Realiteten er at selskapet er konkurs. Grue kommune må innse at gitt lån på kroner og at innskutt aksjekapital på er vesentlig redusert i verdi. Så lenge vi fortsatt sitter med 368 aksjer foreslås det at aksjene nedskrives til kr. 1,- pr. aksje inntil et eventuelt salg av de finner sted. Nedskriving av anleggsmidler har ingen resultatmessig effekt. Rådmann viser til tidligere vedtak i formannskapet hvor Grue kommune ønsker seg ut av selskapet. I foreliggende situasjon må det skje ved at aksjene selges til interessert part for alt over kr. 1 pr. aksje og at nedskrivingen tas i regnskapet nå.