Høringsuttalelse med innsigelse - 2. gangs offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel - Sortland kommune

Transkript

1 Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Kenneth Fox / / Høringsuttalelse med innsigelse - 2. gangs offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel - Sortland kommune Vi viser til høringsbrev av Videre viser vi til vår innsigelse av , og til senere korrespondanse i saken. Vi er kjent med at det er avholdt et møte mellom kommunen og Fylkesmannen i Nordland den , og at kommunen i dette møtet har signalisert vilje til å justere planforslaget for å imøtekomme innsigelsene fra Fylkesmannen. Statens vegvesen har ansvar for at føringer i Nasjonal transportplan (NTP), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riksveg på vegne av staten, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Til denne planen uttaler vi oss som statlig sektormyndighet som skal ivareta et trygt-, effektivt og miljøvennlig transportsystem. Statens vegvesen fremmer innsigelse til flere byggeområder på bakgrunn av at planlagte arealbruk svekker nasjonale mål om et trygt, effektivt og miljøvennlig transportsystem. Våre innsigelser er nærmere beskrevet i våre vurderinger av planforslaget. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Fjordgt. 5 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9405 HARSTAD Regnskap Postboks 1403 Postboks BODØ Org.nr: Vadsø

2 2 Saksopplysninger: Kommuneplanens arealdel for er en gjennomgående revisjon av kommunedelplan for de spredtbygde områdene , og kommunedelplan for Sortlands kystområder Planen kjennetegnes av en offensiv og optimistisk satsing på tettstedsutvikling. Det er gjort bevisste og langsiktige valg for å sikre bærekraftige og attraktive lokalsamfunn med høy grad av valgfrihet for hvor man vil bosette seg. Arealpolitiske føringer for planarbeidet SPR-BAT Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging (SPR BAT) skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Under følger relevante føringer for forslaget til planarbeidet: Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform, og legge til rette for en effektiv og attraktiv kollektivtransport. «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» vedtatt ved kongelig resolusjon fremhever og støtter opp under de statlige planretningslinjene. NTP (Nasjonal transportplan). Det er fastsatt fire hovedmål: framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. For trafikksikkerhet er det en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren, 0-visjon. Vår vurdering av planforslaget Innsigelser til 1. gangs off. ettersyn 1. Manglende plankrav til utbyggingsområder Næringsområdene Vi registrerer at våre innsigelser som ble fremmet ved første gangs høring er tatt til følge ved at det er stilt krav om reguleringsplan før utbygging av næringsområde i Blokken og i Vidbukta (N72).

3 3 Boligområder og fritids- og turistformål Vi kan ikke se av planbestemmelsene at det er stilt plankrav for boligområdene B13- B19 og B21 samt område FT04 i Blokken. Imidlertid ser vi at det er fastsatt bestemmelser som i forbindelse med utbyggingstiltak i områdene vil kunne utløse krav om regulering. Det er blant annet fastsatt bestemmelser for hvert enkelt byggeområde om et øvre tak for antall boenheter uten krav om regulering samt et generelt krav om regulering ved konsentrert utbygging av 5 eller flere boenheter. Bestemmelsene vil derimot kun sikre en planmessig avklaring først når større utbygginger finner sted. Dette mener vi er uheldig. Hensynet bak kravet om reguleringsplan før utbygging, er at området skal sees i sammenheng slik at man unngår at deler av et område vil gi føringer for øvrige deler av området. Gjennom en planprosess avklares veier, atkomst, kryssløsning, løsninger for myke trafikanter og behov for evt. rekkefølgekrav utredes og vurderes. Statens vegvesen vurderer innsigelsen som tilstrekkelig imøtekommet, men vi vil sterkt anmode om at det inntas en bestemmelse som sikrer at ny bebyggelse samordner sin atkomst med eksisterende atkomster. Dette punktet gjelder også for byggemrådet FT04 i Blokken. 2. Nytt havneområde Bygdneset Ved 1. gangs offentlig ettersyn valgte Statens vegvesen å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel, med utgangspunkt i manglende konsekvensutredning for havneområdet Bygdneset (H31/32). Utbyggingsformålet fastsatt i H31/32 og tiltakets omfang, krever at spørsmål knyttet til arealformålet og lokalisering er belyst. Statens vegvesen skal som sektormyndighet ivareta samfunnets behov for en trygg, effektiv og miljøvennlig transport. For at Statens vegvesen skal kunne ta stilling til om nasjonale og vesentlig regionale hensyn og interesser er ivaretatt i planforslaget, må den planlagte utbyggingen være tilstrekkelig utredet og beskrevet. Kommunen har ansvaret for å beskrive virkningene av planforslaget for miljø og samfunn. Ved 2. gangs offentlig ettersyn har Sortland kommune lagt fram delutredningen Industriområde for maritime industriforetak og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Delutredningen er ikke utarbeidet i tråd med krav i KU-forskriften og kan derfor ikke kan anses som en komplett konsekvensutredning, men det er gjort en vurdering av alternative områder som kan være egnet til maritime industriforetak. Ramnflauget/ Bygdeneset er ett av fire områder som anbefales innarbeidet i arealplan. Tema transportbehov i konsekvensutredningen slik Statens vegvesen vurderer det, kunne ha blitt behandlet mer fyllestgjørende. Det er likevel mulig å avvente spørsmål knyttet til trafikkavvikling til/fra planområdet til reguleringsplanfasen. Etter en samlet vurdering velger Statens vegvesen derfor å trekke innsigelsen til havneområdet.

4 4 Kommentarer til utbyggingsvolumet SPR BAT Det tilrettelegges fortsatt for omfattende boligutbygging uten at det store boligbehovet kan dokumenteres. Utbyggingsvolumet bør begrenses og tilpasses behovet. Planleggingen etter plan- og bygningsloven skal være realistisk og basert på kunnskap og reelle behov. Flere eksisterende boligområder er ikke utbygd fra forrige planperiode og en har med stor sannsynlighet boligreserve (omfang ukjent) i kommunen. I tillegg ser vi at det avsettes nye boligområder ved siden av boligområder som ikke er utbygd eller utnyttet fullt ut. Ei slik utbyggingsstrategi medfører økt behov for offentlig infrastruktur som trafikkanlegg, herunder veger, gang- og sykkelveger, busslommer etc. Eksisterende områder bør utbygges og fortettes før nye byggeområder avsettes. Vi mener flere nye byggeområder bør tas ut, eller legges på vent som et langsiktig utbyggingsområde hvor utbygging først skjer i prioriterte områder. Dette kan tenkes å være steder hvor gang- og sykkelveger/fortauer, busslommer etc. er etablert. Avsetting av såpass mange nye byggeområder uten at boliganalyser og arealregnskapet kan dokumentere behovet, vil være i konflikt med nasjonale mål. Dette selv om det i pkt. 4.3 i SPR BAT står «områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster». Vi ser at kommunen prioriterer utbygging i bygdene Sigerfjord, Maurnes, Holmstad og Jennestad. Bygdene er satsingsområder, og det er her vi finner mesteparten av de avsatte boligområdene. Samtidig ser vi at kommunen tilrettelegger for en forholdsvis betydelig spredt utbygging i LNFR - områdene (totalt 72 boligtomter), uten av vi nødvendigvis kan se at dette bygger opp under bygdene. Vi savner en utgreiing på hvordan kommunen vurderer sitt utbyggingsvolum og utbyggingsmønster i forhold til statlig planretningslinje for bolig, areal og transportplanlegging. Føringer og prinsipper i en statlig planretningslinje er i korte trekk en tydeliggjøring av forhold som skal vektlegges i arealplanlegging. I retningslinjene fremkommer det at all ny utbygging skal skje på en slik måte at transportbehovet begrenses. Et viktig grep for å redusere klimagassutslipp fra transport er å gjennomføre en utbyggingsog lokaliseringspolitikk som begrenser transportbehovet i tråd med prinsippene for samordnet arealog transportplanlegging. Viktige elementer er konsentrasjon av byggeområder, vektlegge korte avstander mellom boliger, skoler/barnehager, servicefunksjoner, tilrettelegge gang- og sykkelveger for trygg og miljøvennlig ferdsel etc. som gjør at flest mulig kan nå sine daglige gjøremål uten bruk av bil. Vi ønsker en større vektlegging av disse prinsippene i tilsendt planforslag. Flere av de foreslåtte boligområdene har lang avstand til arbeidsplasser og servicefunksjoner og vil i stor grad være bilbaserte. Videre gir spredt boligbygging (boligbygging i LNFR-områder) dårlig markedsgrunnlag for kollektivtransport, noe som fører til økt bilbruk og dermed større miljøbelastning.

5 5 Innsigelse Byggeområdene B/F; 21, 11, 41, 81, 72, 73, 42, 43, 44 og 71 I planforslaget er tidligere LNFR-områder med åpning for spredt fritidsbebyggelse eller med åpning for spredt bolig- og fritidsbebyggelse, samt noen LNFR-områder med åpning for spredt boligbebyggelse, lagt ut til byggeområder. Ved å avsette områdene som byggeområder legger kommunen i prinsippet opp til utbyggingsformål ikke landbruk-, natur og friluftsliv, selv om bestemmelsene avgrenser antall nye boliger/fritidsboliger som tillates i planperioden. Byggeområdene ligger langt utenom tettstedene i kommunen. Utvikling av boligområder her vil undergrave kommunens satsning på eksisterende tettsteder, og vil gi uheldig arealspredning. Byggeområdene er i strid med statlige planretningslinjer for bolig-, arealog transportplanlegging, der det bl.a. går fram at «Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.». I dag er det dårlig eller ingen kollektivdekning i områdene og planleggingen legger opp til at områdene blir rent bilbaserte. Det er heller ikke gode løsninger for gående og syklende langs fylkesvegnettet i disse områdene. Spredt utbygging gjør det vanskelig å sikre gående og syklende en trygg ferdsel og sørge for utvikling av en effektiv kollektivtransport. Planfaglig mangel Uklar planbestemmelse 1.4 Rammeplan for avkjørsler i Nordland må fremgå tydeligere av planbestemmelse. Ordlyden i planbestemmelse 1.4 er i all hovedsak knyttet til selve utformingen av avkjørselen. Rammeplanen angir vegens holdningsgrad/strenghetsgrad. For nye avkjørsler til riks- og fylkesveger skal holdningsklasser gitt i «Rammeplan for Nordland fylke» til grunn. I den forbindelse viser vi til plan- og bygningsloven nr. 4. Planfaglig råd LNFR - områdene Det legges fortsatt opp til betydelig utbygging I LNFR områdene. En økning av spredt utbygging i hele kommunen vil gi økt press på kommunal og fylkeskommunal/statlig infrastruktur. Behovet for bedring av vegnett, bygging av nye gang- og sykkelveger, kollektivtilrettelegging, nedsetting av fartsgrenser osv., vil være en naturlig konsekvens av økt spredt boligbygging.

6 6 Næringsområde N71 Eksisterende næringsområde ved Holmen har nylig endret atkomstforholdene, og nytt kryss fra fylkesveg 82 er etablert. Plasseringen av nytt kryss er vurdert av hensyn til framtidig videreutvikling av området på nedsiden av fylkesvegen. Fylkesveg 82 har en viktig transportmessig funksjon og er en del av det øvrige hovedvegnettet. For å bevare vegstandarden på de viktigste vegene er det vesentlig at antall avkjørsler begrenses. Det kan derfor ikke påregnes at det blir gitt flere avkjørsler fra fylkesvegen til næringsområdet langs denne strekningen av fylkesvegen. Det må tas med i planbestemmelsene at atkomst til næringsområdene må samordnes med eksisterende kryss. Boligområde B21 Boligområdet ligger et godt stykke utenfor Holmstad, og anses som en bilbasert satellitt utbygging. Boligområde her vil bidra til by- og tettstedspredning, og vil etter vår vurdering undergrave Holmstad som et tettsted. Utbyggingen er uheldig og utfordrer statlig planretningslinje for bolig, areal og transportplanlegging. Området bør tas ut. Boligområde B31 og 32 Områdene ligger som randbebyggelse og karakteriseres som spredt boligområde. Avsatte boligområder ligger et godt stykke utenfor tettstedene vil etter vår vurdering bidra til spre boligutbyggingen og vil undergrave intensjonen om tettstedsutvikling. Boligområdene anses som en bilbasert satellitt utbygging. Utbyggingen er uheldig og utfordrer statlig planretningslinje for bolig, areal og transportplanlegging. Kommunen bør vurdere om ikke planen i større grad bør legge opp til konsentrering av bolig rundt de prioriterte tettstedene. Områdene bør tas ut. Plan for sammenhengende gang- og sykkelveg i Sortland Forholdet til plan for sammenhengende gang- og sykkelveg er ikke beskrevet i planforslaget. Konklusjon Statens vegvesen fremmer følgende innsigelse ved andre gangs høring av forslag til kommuneplanens arealdel for Sortland: Lokalisering av byggeområder som i kommuneplanen er avsatt til kombinert bolig- og fritidsbebyggelse. Forslag til endring av plan For at Statens vegvesen skal kunne trekke innsigelsen har vi følgende forslag: Kommunen tilbakefører områdene som er avsatt til byggeområder i bestemmelsenes 2.3 til landbruks-, natur- og friluftsområder med tilfredsstillende bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt bebyggelse.

7 7 Vi ber også at våre planfaglige mangler og råd til planforslaget innarbeides i plankart og bestemmelser. Plan og forvaltning Med hilsen Jan-Åge Karlsen Seksjonsleder Kenneth Fox Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Nordland fylkeskommune, Moloveien 16 Fylkeshuset, 8048 BODØ Sortland kommune, Postboks 117, 8401 SORTLAND