Funksjonsfordelingsprosjektet - beskrivelse av nå-situasjonen. Januar 2003

Transkript

1 1 Funksjonsfordelingsprosjektet - beskrivelse av nå-situasjonen Januar 2003

2 2 HELSE VEST RHF FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET - BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN 1. INNLEDNING Helse Vest RHF skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder: 1. sykehustjenester, 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, 3. akuttmedisinsk beredskap og 4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulanse og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen, jfr 2-1a i spesialisthelsetjenesteloven. Helseregion Vest omfatter Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Helse Vest RHF skal særlig legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innen regionen (jfr vedtektenes 6): - pasientbehandling - utdanning av helsepersonell - forskning - opplæring av pasienter og pårørende - utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling I det følgende gis det en beskrivelse av nåsituasjonen med utgangspunkt i det ansvar og de oppgaver som Helse Vest RHF skal ivareta. 1 Beskrivelsen er søkt inndelt i tre hovedområder: Det første er resultat i forhold til hovedoppgaver, dvs antall behandlede pasienter, undervisning, forskning og opplæring av pasienter med referanse til hovedoppgavene. Det andre er beskrivelse av viktige innsatsfaktorer som nyttes. Det tredje hovedområdet gjelder forholdet mellom resultat og ressursinnsats i forhold til de mål og oppgaver som skal ivaretas, dvs indikatorer på ressursutnyttelse og effektivitet. 1 Beskrivelsen av nåsituasjonen bygger i all hovedsak på to kilder: Data fra Norsk Pasientregister og SAMDATA rapporter. Det vises for øvrig til vedlegget for nærmere presentasjon av tallmaterialet som dette notatet bygger på.

3 3 Innledningsvis gis det en beskrivelse av hvilke helseforetak og tilhørende sykehus og institusjoner som inngår. 2. HELSEFORETAK, SYKEHUS OG INSTITUSJONER Det er opprettet 5 helseforetak i Helseregion Vest. Det er: Helse Førde HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Stavanger HF Apotekene Vest HF Apotekene Vest er felles apotekforetak som omfatter alle sykehusapotekene. I det følgende gis det oversikt over hvilke institusjoner som inngår i de enkelte helseforetak og noen nøkkeltall for helseforetakene: 2 Tabell 1. Antall årsverk 2001 fordelt på helseforetak og institusjon. Helseforetak Sykehus og institusjoner Årsverk 2001 Helse Førde HF Førde sentralsjukehus 987,1 (S=894; P=93,1) Lærdal sjukehus 159 Nordfjord sjukehus 175 Indre Sogn psykiatrisenter 47,6 Nordfjord psykiatrisenter 59,6 Førde BUP 17,7 Sogndal BUP 9,9 Nordfjord BUP 10,0 Tronvik Psykiat. Behandlingsheim 98,4 Helse Bergen HF Haukeland Universitetssykehus 4952,6 (S=4633; P=323,6) Voss sjukehus 268,4 (S=245; P=23,4) Kysthospitalet i Hagavik 141 Nordåstunet Sandviken sykehus 376,1 Åstveit DPS 132,2 Fjell og Årstad DPS 128,2 Askviknes voksenpsyk. senter 37,8 Radøy sjukeheim 28,1 Osheim behandlingsheim 22,9 Habiliteringstenesta for vaksne Helse Fonna HF Haugesund sykehus 1112,6 (S=929;P=183,6) Stord sjukehus 351,4 (S=316;P=35,4) Odda sjukehus 191 (S=155;P=36,0) 2 I tabellen står S for somatikk og P for psykiatri. V står for voksenpsykiatri og B/U for barne- og ungdomssykiatri. Kilden til tabell 1 og 2 er SAMDATA rapportene (somatikk og psykiatri) for 2001.

4 4 Valen sjukehus 265,2 Aksdal psykiatriske senter 22,4 Lysskar psykiatriske senter 31,2 Stølen psykiatriske senter 30,4 Bjødnateigen psyk. senter 22,1 Rehabiliteringstj. i Rogaland Helse Stavanger HF Sentralsjukehuset i Rogaland 2618 Rogaland psykiatriske sjukehus 603,3 (V=497,3; B/U=133) Dalane DPS 26,7 Engelsvoll psykiatriske senter 30,6 Varatun psykiatriske senter 53,7 Lassahagen psyk.senter 36,1 Randaberg psykiatriske senter 33,6 Strand psykiatriske senter 22,7 Klokkergarden psyk. senter 45,8 Rehabiliteringstj. i Rogaland Apotekene Vest HF Sjukehusapoteket i Førde Haukeland sykehusapotek Sjukehusapoteket i Haugesund Sjukehusapoteket i Stavanger Helse Vest RHF har driftsavtale med følgende private institusjoner om tjenester til befolkningen i helseregionen: Tabell 2. Antall årsverk Private institusjoner. Helseforetak Sykehus og institusjoner Årsverk 2001 Private Haraldsplass diakonale sykehus Haugesund Sanitetsforenings Rev.sykehus 100 Hospitalet Betanien 74,7 (V=60,8; B/U=13,9) Jæren DPS 123,8 Solli Nervesanatorium 79,4 Olaviken Behandlingssenter 87,7 Bjørkeli Voss psyk. Senter 38,9 Kopervik bu- og behandlingsheim 30,2 Lassatjern ettervernshjem 6,9 Det er også inngått kjøpsavtaler med andre private leverandører. Det er samlet ca innbyggere i Helseregion Vest. Helseforetakene har ikke et direkte geografisk avgrenset befolkningsansvar. I praksis vil de imidlertid først og fremst yte tjenester i sine områder. Befolkningsunderlaget i de 4 sykehusområdene er pr : 3 Haraldsplass inngår i all statistikk for Helse Bergen brukt i dette notatet og vedlegget.

5 5 Helse Førde innbyggere Helse Bergen innbyggere Helse Fonna innbyggere Helse Stavanger innbyggere 3. HOVEDOPPGAVER 3.1 PASIENTBEHANDLING - SOMATIKK Utvikling i antall sykehusopphold 4 Det samlede antall sykehusopphold (heldøgns- og dagopphold, akutt og planlagt) i regionen har økt kraftig fra 1995 til Deler av denne veksten skyldes vekst i registrerte dagopphold fra 1998 til Relativt sett er veksten i helseregionen noe lavere enn landet for øvrig. Mens helseregionen i 1995 hadde 19,9 % av antall sykehusopphold i landet er andelen sunket til 18,5 % i Sammenliknes de ulike regionale helseforetakene, viser figur 1 at Helse Vest har en vekst i antall sykehusopphold på linje med Helse Midt-Norge og Helse Nord. Nivåmessig ligger Helse Vest over disse to helseregionene, men under Helse Øst og Helse Sør 5. Sykehusopphold per RHF Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord Figur 1. I regionen har Helse Bergen hatt den sterkeste veksten i perioden med ca 32 %. Helse Fonna og Helse Stavanger har hatt en vekst på henholdsvis 24 og 21 %. Helse Førde har hatt en vekst på ca 15%. 4 Jf tabell 1.1 i vedlegget. 5 Helse Sør har en markant vekstøkning mellom 1998 og Denne veksten skyldes delvis at man har inkludert nye institusjoner som tidligere ikke falt inn under regionen.

6 6 Pasientbehandlingsrater Ser vi heldøgnsopphold, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner under ett, viser figur 2 at Helseregion Vest har den laveste pasientbehandlingsraten per 1000 innbyggere av de fem helseregionene i landet. Rater for heldøgnsopphold, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner per 1000 innb. RHF Polikliniske konsultasjoner Dagbehandling Heldøgnsopphold Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord Figur 2. Andel dagopphold 6 I regionen øker andelen dagopphold i perioden , men samtlige helseforetak har fortsatt en mindre andel dagopphold enn gjennomsnittet for resten av landet. Figur 3 illustrerer at Helse Vest i 2001 har den laveste andelen dagopphold av helseregionene. Forskjellene mellom Helse Vest og de øvrige regionene, med unntak av Helse Sør, er imidlertid små. 6 Jf tabell 1.2 og 1.3 i vedlegget.

7 7 Oppholdstype per RHF i 2001, i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 2 Dagopphold 1 Heldøgnsopphold 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord Figur 3. I Helseregion Vest har Helse Førde den laveste andelen dagopphold, mens Helse Bergen har den største andelen. Øyeblikklig hjelp andel 7 Helseregionen har en høy andel øyeblikklig hjelp i forhold til resten av landet. Figur 4 viser at Helse Vest, sammen med Helse Øst, hadde de høyeste andelene øyeblikkelig hjelp tilfeller i Andel elektiv og øyeblikkelig hjelp per RHF i % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Øyebl. hjelp Elektiv 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord Figur 4. Andelen øyeblikkelig hjelp er særlig høy i Helse Stavanger og Helse Fonna og noe lavere i Helse Bergen og Helse Førde. Samtlige helseforetak har en øyeblikklig hjelp andel som er høyere enn gjennomsnittet for resten av landet. Dette gjenspeiler seg i sammenlikninger med de øvrige helseregionene. 7 Jf tabellene 1.4 og 1.5 i vedlegget.

8 8 Planlagte innleggelser 8 Figur 5 illustrerer at Helse Vest har hatt den laveste andelen elektive innleggelser av samtlige helseregioner siden Andel elektive innleggelser per RHF ,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 1 Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord 30,0 25,0 20, Figur 5. Helse Fonna har den sterkeste relative veksten i antall planlagte innleggelser i perioden med 56 %. Helse Førde har hatt minst endring i perioden med 7 %. Fordeling på medisinsk og kirurgisk DRG-type 9 Fordelingen mellom medisinske og kirugiske DRG-er er rimelig likt i regionen med henholdsvis 75 % medisinske DRG-er og 25 % kirurgiske DRG-er. Det er i samsvar med resten av landet. Helse Førde har en noe høyere andel kirurgiske DRG-er, mens Helse Fonna og Helse Stavanger har en noe mindre andel. Fordeling på komplisert og ikke-komplisert DRG 10 Helse Bergen og Helse Førde har den største andelen komplisert DRG. Helse Stavanger og Helse Fonna har den minste andelen. For samtlige helseforetak har det vært en vekst i andel komplisert DRG fra Jf tabellene 1.4 og 1.5 i vedlegget. 9 Systemet for Innsatsstyrt finansiering (ISF) deler de diagnose relaterte gruppene (DRG) inn i to hovedgrupper: medisinske og kirurgiske DRG. Se for øvrig tabellene 1.6 og 1.7 i vedlegget. 10 Pasienter som registreres som kompliserte tilfeller har bidiagnoser eller kompliserende sykdom. Jf tabellene 1.8 og 1.9 i vedlegget.

9 9 Helseregionen har samlet noe høyere andel komplisert DRG enn resten av landet. Pasienttyngde/DRG-indeks 11 Av figur 6 fremgår det at Helse Vest i perioden gjennomgående har lav gjennomsnittlig pasienttyngde, målt ved DRG-indeksen, sammenliknet med de øvrige regionene. Vekt, gjennomsnittt per RHF ,15 1,13 1,11 1,09 1,07 1,05 1,03 1 Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord 1,01 0,99 0,97 0, Figur 6. Helse Bergen har klart de tyngste pasientene målt med DRG-indeks. DRG-indeksen ligger også noe over landsgjennomsnittet. Helse Stavanger har i de fleste årene i perioden i gjennomsnitt de nest tyngste pasientene. For både Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Førde ligger DRG-indeksen under landsgjennomsnittet. Gjestepasienter 12 Andelen elektive pasienter med hjemstedskommune utenfor Helseregion Vest av samlet antall elektive pasienter, øker svakt i perioden Andelen egne pasienter, dvs. pasienter med hjemstedskommune i regionen, som behandles utenfor regionen faller fra 1996 av (jf tabell 1.12 i vedlegget). 11 Mål på pasienttyngde. Totalt antall DRG-poeng dividert med antall sykehusopphold. Vektene er ikke direkte sammenliknbare mellom år. Jf tabell 1.11 i vedlegget. 12 Jf tabellene 1.12, 1.13 og 1.14 i vedlegget.

10 10 Ser man nærmere på fordelingen av gjestepasienter inn og ut til regionen fordelt på de ulike helseforetakene, så har Helse Førde og Helse Fonna de største andelen som går ut av regionen. Helse Bergen har den laveste andelen ut, og den største andelen inn (jf tabell 1.13 i vedlegget). Forbruk av sykehustjenester 13 Hvis vi ser på antall sykehusopphold i (heldøgns- og dagopphold, planlagte og akutte innleggelser) i forhold til befolkningen samlet og i de ulike HF-områdene, får vi et uttrykk for forbruk av sykehustjenester i befolkningen. Figur 7 viser at Helse Vest skiller seg ut sammenliknet med de øvrige regionene ved å behandle flest av de eldste eldre (80 år +). Antall pasienter per 1000 innb., fordelt etter alder og helseregion år år år år år år 7-15 år 0-6 år Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord Figur 7. I regionen har Helse Stavanger-området et relativt lavt sykehusforbruk. Områdene for Helse Fonna og Helse Bergen har et middels forbruk pr 1000 innbyggere, mens Helse Førdeområdet har et høyt forbruk pr 1000 innbyggere. De høye andelene finnes både i aldersgruppen år og 67-79, men kanskje særlig i gruppen år. Hvis vi i tillegg ser på andel kirurgiske DRG-er/kompliserte DRG-er i befolkningen viser denne at Helse Stavanger-området har relativt lave andeler (som vist på s.7). Områdene for Helse Fonna og Helse Bergen har middels andel mens Helse Førde-området har høye andeler kirurgiske og kompliserte sykehusopphold pr 1000 innbyggere (jf tabell 1.16). 13 Se tabellene 1.15 og 1.16 i vedlegget.

11 11 Forbruk av utvalgte behandlinger 14 Det er sett nærmere på noen utvalgte diagnoser/prosedyrer: bypass operasjoner, utblokking og innsetting av hofteprotese. I 2001 ligger Helse Vest lavest når det gjelder antall hofteopererte (hofteproteser) pasienter per 1000 innbyggere sammenliknet med de øvrige regionene. Helse Vest ligger også lavest når det gjelder bypassoperasjoner (se figur 8). Befolkningsrater, utvalgte behandlinger per 1000 innb. per helseregion i ,000 5,000 4,000 1,726 3,000 1,841 1,905 1,471 1,664 Hofteproteser / Befolkning ialt Utblokking / Befolkning ialt Bypass / Befolkning ialt 2,000 2,471 1,000 1,441 1,464 1,474 1,129 0,000 0,846 0,657 0,774 0,916 0,528 1 Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord Figur 8. Helse Stavanger-området har relativt lave andeler, områdene for Helse Fonna og Helse Bergen middels andeler, mens Helse Førde-området har høye andeler sykehusopphold innenfor disse utvalgte diagnosene/prosedyrene pr 1000 innbyggere. Dette bildet endres ikke dersom vi ser på andeler pr aldersgruppe. Helse Førde-området ligger høyt sammenholdt med de andre områdene i helseregionen. Helse Førde-området skiller seg mindre ut i forhold til resten av landet. 3.2 PASIENTBEHANDLING - PSYKIATRI Samdata for 2001 er basert på institusjonsdata, data på fylkesnivå og regionnivå. Innenfor somatikk er det i tillegg mulig å sammenstille pasientdata fra Norsk Pasientregister på helseforetaksnivå. Det har ikke fullt ut vært mulig å gjøre det samme for psykiatri. Konsultasjoner voksenpsykiatrien 14 Jf tabellene 1.17 og 1.18 i vedlegget.

12 12 Av de fem helseregionene i landet har Helseregion Vest klart lavest antall konsultasjoner per innbyggere. Helseregion Vest hadde polikliniske konsultasjoner pr innbyggere 18 år eller eldre i Totalt var det konsultasjon per i landet som helhet. Oppholdsdøgn voksenpsykiatrien Helseregion Vest har klart flest oppholdsdøgn i voksenpsykiatrien pr innbyggere i Nedenfor vises fordelingen på sykehus, andre døgninstitusjoner og samlet: Tabell 3. Antall oppholdsdøgn per innbyggere. Sykehus Andre Samlet døgninst Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt Helseregion Nord Totalt Helseregion Vest har flest oppholdsdøgn innen sykehus og andre institusjoner, men forskjellen er særlig stor innen andre døgninstitusjoner. Utskrivninger voksenpsykiatrien Ser vi tilsvarende på antall utskrivinger i voksenpsykiatrien pr innbyggere ligger Helseregion Vest omtrent på et gjennomsnitt. Sammenholdt med forbruk av oppholdsdøgn må det bety at Helseregion Vest har relativt mange oppholdsdøgn bak hver utskriving i gjennomsnitt. Tabell 4. Utskrivninger voksenpsykiatrien per innbyggere. Sykehus Andre døgninst. Samlet Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt Helseregion Nord Totalt Dekningsgrad i barne- og ungdomspsykiatrien Helseregion Vest har en lav dekningsgrad innen barne- og ungdomspsykiatrien, dvs andel av befolkningen under 18 som ble behandlet i Prosentandelen er i Helseregion Vest 2,11 mot et gjennomsnitt for landet på 2,74.

13 13 Tabell 5. Dekningsgrad i barne- og ungdomspsykiatrien Prosent Prosent Prosent poliklinikk dag/døgn totalt Helseregion Øst 2,67 0,18 2,85 Helseregion Sør 2,44 0,37 2,82 Helseregion Vest 2,01 0,10 2,11 Helseregion Midt 2,20 0,17 2,36 Helseregion Nord 3,89 0,16 4,05 Totalt 2,54 0,20 2,74 I opptrappingsplanen for psykisk helse er det et mål at ca 5 % av barne- og ungdomsbefolkningen skal få et tilbud innen Tabellen under (jf tabell 1.1 DEL 2 Psykiatri i vedlegget) viser at HF Bergen behandler flest pasienter. HF Fonna og HF Stavanger er jevnstore i HF Førde har færrest behandlede pasienter i perioden. Samtlige HF har vekst i antall pasienter i perioden. Når det gjelder antall tiltak, er også HF Bergen størst. Samtlige HF har en vekst i antall tiltak. HF Førde og HF Fonna er jevnstore når det gjelder iverksatte tiltak i 2001, mens HF Stavanger iverksetter flest tiltak etter HF Bergen. Tabell 6. Antall pasienter og antall tiltak Helseforetak Pasienter Pasienter Pasienter Sum i 1999 i 2000 i 2001 tiltak 1 Sum tiltak 1 i 2000 Sum tiltak 1 i 2001 i 1999 HF Førde HF Bergen HF Fonna HF Stavanger ) Direkte og indirekte tiltak Tabellen under (jf tabell 3.1 i DEL2 av vedlegget) viser at tiltak per pasient stiger over tid for HF Førde, HF Bergen og HF Fonna. HF Stavanger skiller seg ut med en relativt sterk nedgang. Tabell 7. Tiltak per pasient Helseforetak Sum tiltak 1 per pasient 1999 Sum tiltak 1 per pasient 2000 Sum tiltak 1 per pasient 2001 HF Førde 12,13 13,0 14,0 HF Bergen 10,82 11,6 12,7 HF Fonna 10,65 10,9 12,3 HF Stavanger 16,80 14,0 12,5 1) Direkte og indirekte tiltak 15 For HF Stavanger kommer i 2001 følgende tillegg: 83 innleggelser og om lag 2600 polikliniske konsultasjoner fordelt på rundt 650 pasienter ved ungdomspsykiatriske avdeling Rogaland sentralsykehus.

14 UTDANNING AV HELSEPERSONELL Systematiske data foreløpig ikke tilgjengelig. 3.4 FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID Det vises i denne omgang til egen rapport om forskning. 3.5 OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE Foreløpig foreligger det ikke systematiske oversikter over opplæring av pasienter og pårørende 4. INNSATSFAKTORER 4.1 ØKONOMISKE RESSURSER I 2001 mottok befolkningen i Helseregion Vest det laveste statlige driftstilskuddet av samtlige helseregioner i landet. Den fylkeskommunale støtten er på linje med Helseregion Sør, som også ligger lavt. Samlet driftstilskudd per innbygger i Helseregion Vest er dermed lavest i landet, som figur 9 illustrerer. Fylkeskommunalt og statlig driftstilskudd per RHF Kroner per innbygger Statlig driftsstøtte Fylkeskommunal driftsstøtte Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt- Norge Helseregion Nord Figur 9. Somatiske sykehus og institusjoner 16 som inngår i de ulike helseforetakene i Helse Vest 17 hadde i 2001 følgende faktiske netto driftsutgifter : 16 Haraldsplass Diakonale sykehus inngår i HF Bergen. 17 Netto driftsutgifter er definert som brutto driftsutgifter minus brutto driftsinntekter. Brutto driftsutgifter består av driftsutgifter, med unntak av renteutgifter, regnskapsføring av overskudd/underskudd, avsetninger til fond,

15 15 Helse Stavanger: kr Helse Fonna: kr Helse Bergen: kr Helse Førde: kr Det har vært en sterk vekst i faktiske netto driftsutgifter fra 1995 til I Helse Stavanger og Helse Bergen er veksten på henholdsvis 86 og 83 %, mens veksten i Helse Fonna og Helse Førde er 65 og 67 %. Ser vi på psykiatri, brukte Helseregion Vest kr pr innbygger samlet i Helseregion Øst ligger høyest med kr mens Helseregion Sør er lavest med kr pr innbygger. Av tabellen nedenfor ser vi at Helseregion Vest har laveste driftsutgifter pr innbygger innen barne- og ungdomspsykiatrien, mens vi er omtrent på landsgjennomsnittet innen voksenpsykiatrien. Tabell 8. Driftsutgifter per innbygger. Barn og unge Voksne 18 år Samlet 0-17 år eller eldre Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt Helseregion Nord Landet PERSONELLRESSURSER Antall årsverk - somatikk 18 Figur 10 viser både den samlede fordelingen av årsverk i 2001 på de ulike helseforetakene i Helseregion Vest og fordelingen på ulike kategorier personell. Figur 11 viser de samme årsverkstallene per innbygger i de ulike helseforetaksområdene. Tallene er ikke korrigert for gjestepasienter og er heller ikke alders- og kjønnsjustert. Førstnevnte forhold er viktig for tolkningen av Helse Bergens posisjon, dvs. at foretaket er nettoimportør av pasienter til Haukeland Universitetssykehus fra de øvrige helseforetakene. overføringer til eksterne institusjoner mv. Brutto driftsinntekter består av driftsinntekter, med unntak av postene renteinntekter, regnskapsføring av overskudd/underskudd, forbruk av fond, overførte bevilgninger mv. 18 Jf tabell 2.1 i vedlegget.

16 16 Årsverk fordelt på personellkategorier. Gjennomsnitt per år for helseforetak i Helse-Vest Annet personell Adm. Personell Annet behandl. personell Annet pleie-personell Syke-pleiere Leger Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Figur 10. Årsverk totalt i helseforetak per innbygger i bostedsområdet, , ,42 4 9,23 9, Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Figur 11. I perioden har det vært en vekst i samlet antall årsverk i helseforetakene fra 11 til 24 %. Helse Bergen og Helse Stavanger har hatt den sterkeste veksten med henholdsvis 24 og 22 %. Helse Førde og Helse Fonna har hatt en vekst på henholdsvis 11 og 13 %. Helse Stavanger har den sterkeste veksten i legeårsverk, sykepleieårsverk og årsverk knyttet til gruppen annet behandlingspersonale. Veksten i administrativt personale er også sterk, men noe svakere enn for Helse Bergen. Helse Stavanger har den sterkeste reduksjonen i annet personale.

17 17 Helse Fonna skiller seg ut med den svakeste veksten i sykepleieårsverk og ved den sterkeste prosentvise reduksjon i kategorien annet pleiepersonale. Helse Fonna har også den svakeste veksten i administrativt personale. Helse Bergen skiller seg ut med den sterkeste veksten i administrativt personale og den sterkeste veksten i annet personale. Helse Bergen har også en forholdsvis sterk vekst i sykepleieårsverk og årsverk knyttet til annet behandlingspersonale. Helse Førde har den klart svakeste veksten i legeårsverk og annet behandlingspersonale. Ser vi på personelldekning samlet i regionen har Helseregion Vest et lavere antall årsverk pr innbyggeren enn gjennomsnittet. Korrigert for gjestepasienter og kjønns- og aldersammensetning er fordeling etter personellkategori og helseregion som følger i 2001: Tabell 9. Personelldekning somatikk per 1000 innbyggere Leger Sykepleiere Hjelpepl barnepl Annet beh.pers Adm. pers Annet pers Årsverk totalt Helseregion Øst 1,7 4,8 1,2 1,4 1,9 2,1 13,1 Helseregion Sør 1,4 4,6 1,2 1,2 1,6 1,7 11,8 Helseregion Vest 1,5 4,7 1,1 1,2 1,8 2,0 12,4 Helseregion Midt 1,5 5,3 1,0 1,2 1,8 2,0 12,8 Helseregion Nord 1,7 5,6 1,5 1,6 2,2 2,5 14,9 Totalt 1,6 4,9 1,2 1,3 1,9 2,0 12,9 Antall leger Antall leger i spesialisthelsetjenesten pr viser at Helse Vest har det laveste antallet målt pr innbyggere: Helse Øst: 197,4 Helse Sør: 238,3 Helse Vest: 176,4 Helse Midt: 180,4 Helse Nord: 195,6 I alt 198,5 Dersom legestillinger splittes på spesialister og assistentleger får vi samme bilde. Innen psykiatri får vi følgende fordeling av legespesialister pr innbyggere: Helse Øst: 33,2 Helse Sør: 26,4 Helse Vest: 25,0 Helse Midt: 20,1 Helse Nord: 23,7 Helse Vest ligger her på er mellomnivå. Det samme gjelder dersom vi splitter mellom spesialister og assistentleger.

18 18 Personelldekning i psykisk helsevern Ser vi på samlet personelldekning innen psykisk helsevern får vi følgende årsverk pr innbyggere for 2001: Tabell 10. Personelldekning psykisk helsevern per innbyggere Leger Psykologer Høyskole- Hj.pl og ufagl. Annet Totalt utd.pers. pleiepers Personell Helseregion Øst 3,3 2,6 18,1 10,9 7,1 42,0 Helseregion Sør 2,2 2,4 15,2 7,4 5,8 33,0 Helseregion Vest 2,3 2,9 15,4 9,5 6,4 36,5 Helseregion Midt 2,4 2,4 15,1 7,5 5,9 33,3 Helseregion Nord 2,7 3,4 17,8 8,1 6,2 38,1 Totalt 2,7 2,7 16,7 9,2 6,6 37,9 Helseregion Vest har 1,2 årsverk pr innbyggere for behandlere med driftsavtale (leger og psykologer) som er i samsvar med landsgjennomsnittet Dersom vi ser på personell dekning innenfor barne- og ungdomspsykiatrien for 2001 har Helseregion Vest totalt 19,3 årsverk pr innbyggere 0-17-år. Totalen for landet er 24,5 årsverk. I Helseregion Vest fordeler disse årsverkene seg med 8,8 på poliklinisk personale og 10,5 på døgn/dagpersonale, dvs at 46 % er poliklinisk personale. Innenfor voksenpsykiatrien har Helseregion Vest samlet 42,4 årsverk pr innbyggere 18 år eller eldre. Det er i samsvar med landsgjennomsnittet. Årsverkene fordeler seg med 5,0 på poliklinisk personale og 37,3 på døgn/dagpersonale, dvs at 88 % er knyttet til døgn/dagtilbud og 12 % til polikliniske tjenester. Andel personell i poliklinikk er lavest i Helseregion Vest (jfr også lav andel konsultasjoner). 4.3 TILGJENGELIGE SENGE- OG DØGNSPLASSER Effektive senger 19 somatikk Helseforetakene hadde i 2001 følgende antall effektive senger: Helse Stavanger: 658 Helse Fonna: 354 Helse Bergen 1164 Helse Førde 340 Helse Stavanger, Helse Bergen og Helse Førde har hatt en liten vekst i antall effektive senger i perioden på henholdsvis 3, 2 og 4 %. Helse Fonna har hatt en nedgang på 13 %. 19 Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Effektive senger beregnes ved å dele totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Jf tabell 2.2 i vedlegget.

19 19 Sammenlignet med landet som helhet og andre regioner har Helseregion Vest et antall effektive senger pr innbyggere som er noe i overkant av landsgjennomsnittet i Antall effektive senger pr innbyggere i 2001 er som følger: Helseregion Øst: 2,7 Helseregion Sør: 2,9 Helseregion Vest: 3,0 Helseregion Midt: 2,9 Helseregion Nord: 3,5 Totalt: 2,9 Døgnplassdekning i psykisk helsevern Helseregion Vest har et lavt antall døgnplasser innen barne- og ungdomspsykiatrien. Det var 2,1 plasser i 2001 pr innbygger 0-17 år i klinikker/behandlingshjem mot 3,0 på landsbasis. Innenfor voksenpsykiatrien har Helseregion Vest høyest dekning pr innbyggere 18 år eller eldre. Fordelingen er som følger: Tabell 11. Døgnplassdekning voksenpsykiatri Sykehus Distriktspsyk. Tilbud Sykehjem o a Totalt Helseregion Øst 9,5 4,5 2,6 16,6 Helseregion Sør 6,8 6,4 0,5 13,7 Helseregion Vest 7,8 4,5 5,6 17,9 Helseregion Midt 7,8 5,5 1,1 14,3 Helseregion Nord 6,3 6,0 0,4 12,7 Totalt 8,4 5,1 2,3 15,9 Det er særlig innenfor kategorien sykehjem at Helseregion Vest har mange plasser. Liggedøgnsforbruk og liggetid 20 - somatikk Antall liggedøgn til behandling av pasienter er i perioden redusert. I perioden faller den gjennomsnittlige liggetiden for samtlige helseregioner, som figur 8 viser. Helse Nord og Helse Sør har den laveste gjennomsnittlige liggetiden. Helse Vest ligger midt på treet. Helse Førde har gjennomgående kortest liggetid, mens Helse Stavanger gjennomgående har den lengste liggetiden. Liggetiden for Helse Stavanger ligger høyt i forhold til gjennomsnitt for resten av landet. 20 Jf tabell 1.10 i vedlegget.

20 20 Liggetid Gjennomsnitt per RHF ,50 7,00 6,50 6,00 1 Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord 5,50 5, Figur MEDISINSK TEKNISK UTSTYR OG IT Data ikke innhentet. 4.5 BYGG OG ANLEGG Samlet bygningsmasse Helseforetakene disponerer samlet en bygningsmasse på vel kvm bruttoareal fordelt på institusjonsbygg, barnehager, boliger og diverse andre bygg. Bygningsmassen er fordelt slik etter helseforetak: Tabell 12. Bygningsmassen fordelt på helseforetak og type bygg. Per Helse Helse Helse Helse Totalt Førde Bergen Fonna Stavanger Institusjonsbygninger m m m m m 2 Barnehager 618 m m m m m 2 Boliger m m m m m 2 Diverse bygg 0 m m m m m 2 Totalt m m m m m 2

21 21 Tilstand og funksjonalitet Dersom vi ser nærmere på institusjonsbygningenes alder fremgår det at en relativt betydelig andel av bygningsmassen er eldre enn 20 år: Tabell 13. Total bygningsmassens i kvadratmeter og bygningsmassens alder. Per Helseforetak Totalt BTA Andel yngre enn 20 år % andel Helse Førde % Helse Bergen % Helse Fonna % Helse Stavanger % Bygningsmassens alder har stor betydning for behov for oppgradering/fornying og drifts- og vedlikeholdskostnadene. Et interessant trekk er at store deler av den yngre bygningsmasse relaterer seg til nybygg innenfor psykiatrien: Tabell 14. Bygningsmassens fordeling på somatikk og psykiatri. Helseforetak. Per Helseforetak Bygninger yngre enn Herav knyttet til Merknad 20 år psykiatri Helse Førde m m 2 Helse Bergen m m 2 For Helse Bergens vedkommende inngår Sentralblokken, med et bruttoareal på m 2, i den nyere bygningsmassen. Byggeår Helse Fonna m m 2 Helse Stavanger m m 2 I forbindelse med statlig overtakelse ble det av Multiconsult foretatt en tilstandsanalyse. Det ble foretatt en gradering ved angivelsen 0 (Topp/meget bra), 1 (Brukbar/bra), 2 (Tvilsom) eller 3 (Uakseptabel). Betydelige deler av den vurderte bygningsmassen har en samlet tilstand tilsvarende tilstandsgrad 2 (TG2) eller dårligere. Det synes hovedsakelig å være de tekniske anleggene og da spesielt de elektriske anleggene som bidrar til den dårlige tilstanden. For å få kontroll over bygningsmassens tilstand og påfølgende kostnadstall anbefales det utført en grundigere tilstandsanalyse. En slik analyse vil kunne gi konkrete anbefalinger av tiltak.

22 22 5. RESSURSUTNYTTELSE OG EFFEKTIVITET Netto driftsutgifter pr opphold 21 - somatikk Sammenliknet med de øvrige regionene, har Helse Vest i perioden de laveste faktiske nettodriftsutgiftene per korrigert opphold, som fremgår av figur 13. Faktisk netto driftsutgifter per korrigerte opphold. RHF ,00 28,00 27,00 26,00 25,00 24,00 1 Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord 23,00 22,00 21,00 20, Figur 13. I 2001 hadde helseforetakene i regionen følgende netto driftsutgifter pr korrigert opphold 22 Helse Førde: kr Helse Bergen: kr Helse Fonna: kr Helse Stavanger: kr Ser vi på utvikling fra , har Helse Stavanger hatt den sterkeste kostnadsveksten med 24 %. Helse Bergen har hatt en vekst på 22 %, mens Helse Fonna og Helse Førde har hatt lavest vekst med henholdsvis 16 og 19 %. 21 Jf tabell 3.1 i vedlegget. Netto driftsutgifter er i nominelle kroner. 22 Korrigerte opphold er en teoretisk størrelse som benyttes for å korrigere for forskjeller i pasientsammensetning mellom sykehus. Dersom et sykehus bare har pasienter med kostnadsvekt (DRG vekt) 1,00, blir DRG indeksen lik 1,00. Antallet korrigerte opphold blir dermed lik antall faktiske opphold. Sykehus med relativt sett flere tyngre enn lette DRG-er, vil få et høyere antall korrigerte opphold enn faktiske sykehusopphold, og vice versa for sykehus med relativt sett færre tyngre enn lette DRG-er.

23 23 Heldøgnsopphold pr årsverk 23 - somatikk Fra figur 14 fremkommer det at Helse Vest i perioden har en forholdsvis høy produktivitet, målt ved korrigerte heldøgnsopphold per årsverk. Høy produktivitet i denne sammenheng betyr for øvrig at DRG inntektene per årsverk også er forholdsvis høy. Korrigerte heldøgns opphold per årsverk. RHF ,00 20,00 18,00 16,00 1 Helse Øst 2 Helse Sør 3 Helse Vest 4 Helse Midt-Norge 5 Helse Nord 14,00 12,00 10, Figur 14. Dersom antall heldøgnsopphold fordeles på antall årsverk gir det følgende 2001-tall: Helse Førde: 19,87 Helse Bergen: 17,78 Helse Fonna: 20,93 Helse Stavanger: 18,24 Hvis vi ser på utviklingen fra har alle helseforetakene en økning i antall korrigerte opphold pr årsverk. Helse Fonna og Helse Førde har den sterkeste veksten med henholdsvis 28 og 25%. Helse Bergen har en vekst på 21 %, mens Helse Stavanger har lavest vekst med 15 %. Det fremgår av figur 15 under at i 2001 er antall DRG poeng per årsverk (som er det samme som antall korrigerte opphold per årsverk) høyest i Helseregion Sør (20,1 DRG poeng per årsverk) og lavest i Helseregion Øst (17,6 DRG poeng per årsverk). Helseregion Vest har 18,6 DRG poeng per årsverk, Helseregion Midt-Norge 18,4 poeng per årsverk og Helseregion Nord 17,9 poeng per årsverk. 23 Jf tabell 3.1 i vedlegget.

24 24 Beleggsprosent 24 - somatikk Høy beleggsprosent kan være uttrykk for underkapasitet på effektive senger og høy utnyttelse av innsatsfaktorer, men det kan også avspeile mangel på pasientflyt og flaskehalser. Statens helsetilsyn har basert på erfaring anbefalt en beleggsprosent på ca 85 %. Det vil da være mulig å håndtere variasjoner i pasienttilstrømning uten å nytte korridorsenger. Figur 15 viser at Helseregion Vest med en beleggsprosent på om lag 91 prosent plasser seg midt på treet sammenliknet med de øvrige regionene. Helseregion Øst, Sør, Midt-Norge og Nord har henholdsvis 95,9 prosent, 89,6 prosent, 90,0 prosent, 93,8 prosent og 80,4 prosent. Veid gjennomsnittlig beleggsprosent, antall korrigerte opphold per årsverk i RHF DRGsykehus. 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Beleggsprosent (Heldøgnsopphold) Korrigerte opphold per årsverk 30,0 20,0 10,0 0,0 Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt- Norge Helseregion Nord Figur 15. Tall for 2001 viser følgende beleggsprosent: Helse Førde: 77,64 Helse Bergen: 88,12 Helse Fonna: 87,33 Helse Stavanger: 96,40 Helse Fonna er det helseforetak som er nærmest anbefalingen fra Statens helsetilsyn. Helse Stavanger har en høy beleggsprosent og problem med korridorsenger. Helse Førde har ledig sengekapasitet. Ser vi på utvikling fra har Helse Stavanger og Helse Førde en liten nedgang på henholdsvis 5 og 3 %. Helse Bergen er uforandret mens Helse har en økning på 5 %. 24 Beleggsprosenten beregnes ut fra formelen (Sum liggedager totalt) * 100 / effektive senger * 365 (366 ved skuddår). (jf tabell 3.1 i vedlegget).

25 25 Antall tiltak og pasient per fagårsverk - psykiatri Tabellen under (jf tabell 3.1 i DEL2 av vedlegget) viser at HF Fonna og HF Bergen øker antall tiltak per fagårsverk i perioden i , dvs. øker produktiviteten innen barne- og ungdomspsykiatrien. HF Fonna har den største absolutte veksten. HF Stavanger har den største absolutte nedgangen. HF Fonna, HF Bergen og HF Stavanger har en svak oppgang i antall pasienter per fagsårverk. HF Førde har en svak nedgang. Tabell 15. Tiltak per fagårsverk og pasient per fagårsverk Helseforetak Sum Sum Sum Pasient Pasient Pasient tiltak 1 per tiltak 1 per tiltak 1 per per per per fagårsv. fagårsv. fagårsv. fagårsv. fagårsv. fagårsv HF Førde 304,98 333,7 293,2 25,15 25,6 24,2 HF Bergen 280,28 308,7 304,1 25,90 26,6 26,2 HF Fonna 317,33 342,2 346,6 29,79 31,4 31,9 HF Stavanger 339,78 346,4 321,0 20,22 24,7 26,