STATENS LØNNSUTVALG. År 2004, den 13. og 14. september holdt Statens lønnsutvalg møte i AAD's møtelokaler.

Transkript

1 STATENS LØNNSUTVALG SAK 12/04 År 2004, den 13. og 14. september holdt Statens lønnsutvalg møte i AAD's møtelokaler. Lønnsutvalgets sammensetning ved behandling av saken: Sorenskriver Stein Husby Lagdommer Siri Berg Paulsen Lagdommer Dag Stousland Statens personaldirektør Jørn Skille Underdirektør Grete Antonie Jarnæs Avdelingsdirektør Kyrre Stenbro Avdelingsdirektør Ingrid Haugen Nestleder Odd Jørgen Sørengen Nestleder Tor Arne Solbakken (uten stemmerett) Leder Tore Eugen Kvalheim Forhandlingssjef Rolf Jacobsen Forhandlingsdirektør Per Engebretsen Parter: - LO Stat - YS Stat - Akademikerne - Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) - Staten v/arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) For LO Stat møtte: Morten Øye - YS Stat " : Jimmy Bjerkansmo - Akademikerne " : Per Egeness Greta Torbergsen - UHO " : Arne Johannessen For staten møtte: Grete Antonie Jarnæs Torgeir Bjørnaraa Åsa Kalvaa Morten Larsen Saken gjelder: TVIST MELLOM STATEN V/ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET OG LO STAT, YS STAT, AKADEMIKERNE OG UTDANNINGSGRUPPENES HOVED-

2 2 ORGANISASJON I FORBINDELSE MED SENTRALE FORHANDLINGER PR. 1. JUNI 2004 ETTER HOVEDTARIFFAVTALENS PKT Det ble fra partenes side ikke reist innsigelser mot utvalgets sammensetning. Etter drøftinger i Statens lønnsutvalg den 13. og 14. september 2004 avsa utvalget slik k j e n n e l s e: Med hjemmel i hovedtariffavtalen (HTA) pkt om endringer i lønnsplasseringer første avtaleår, ble det ført forhandlinger mellom partene i perioden juni Ved fremleggelsen av statens Tilbud 2 den 30. juni 2004 tok staten bl.a. følgende forbehold: "Tilbudet fremlegges med den forutsetning at alle hovedsammenslutningene godtar tilbudet." Selv om ikke hele avsetningen var fordelt, brøt LO Stat, YS Stat og UHO forhandlingene etter nevnte tilbud fra staten, mens Akademikerne, NITO og NFF ønsket å fortsette forhandlingene. Med forbeholdet om at alle hovedsammenslutningene måtte godta tilbudet, ble det deretter konstatert brudd i forhandlingene med Akademikerne, NITO og NFF. Lo Stat, YS Stat og UHO har brakt saken inn for Statens lønnsutvalg ved felles prosesskriv av 11. august Akademikerne brakte saken inn for utvalget ved prosesskriv av 10. august Staten har avgitt tilsvar ved prosesskriv av 1. september Under den muntlige behandling av saken i lønnsutvalget ble det lagt ned følgende påstander; LO Stat, YS Stat og UHO: Krav fra LO Stat, YS Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, slik det framkommer i vedlegg nr. 2 til stevningen gjøres gjeldende som resultat for forhandlingene mellom staten og organisasjonene pr. 1. juni Forslag til bruk av de udisponerte midlene vil bli lagt fram under behandling av saken i Statens lønnsutvalg. Akademikerne: 1. Akademikernes Krav 2 vedrørende justeringer av stillingskoder legges til grunn. 2. Det avsettes i tillegg økonomi slik; 2.1 pott stor kr. 4 mill til ansatte med høyere akademisk utdanning hos Fylkesmannsembetene. 2.2 pott stor kr. 3 mill til ansatte med høyere akademisk utdanning i Mattilsynet. 2.3 pott stor kr. 1,6 mill til legestillinger ved Statens helsetilsyn og ved Helsetilsynet i fylkene/fylkesmannen.

3 3 2.4 pott stor kr. 1 mill til dommerfullmektigene ved Domstolene. 2.5 pott stor kr. 2 mill til vitenskaplige stillinger ved De medisinske fakultetene, Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. 2.6 pott stor kl. 15 mill til beredskapsavtale for presteskapet. 2.7 Landbruksdepartementet 1500 Distriktssjef Alle Forsvarsdepartementet NY SJØOFFISER NY LUFTOFFISER NY STABSOFFISER NY SENIORSTABSOFFISER Krav om protokolltilførsel/enighet Partene er enige om at det nedsettes et partsammensatt utvalg som skal vurdere nødvendige tilpasninger av lønnsplaner og godskrivningsregler under FD ned sikte på regelforenkling av Forsvarets avtaleverk og nødvendige tilpasninger som følge av innføringen av ny lov om personell i Forsvaret samt ny befalsordning. Utvalget skal ha sluttført sitt arbeide innen tariffoppgjøret lpl Personalsjef Alle Avdelingsdirektør Alle Assisterende direktør Alle Direktør Alle Avdelingsdirektør Alle Assisterende direktør Alle Direktør Alle Avdelingsleder Alle 1 lpl Undervisningsleder Alle Avdelingsleder Alle Studieleder Alle 1 lpl Postdoktor Professor Alle 1 lpl Avdelingstannlege Instruktørtannlege m godkjent spesialist utd Alle 1 lpl Riksbibliotekar Alle 1 Til støtte for sin påstand har LO Stat, YS Stat og UHO i det vesentlige anført: Bakgrunn for bruddet LO Stat, YS Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon to hovedbegrunnelser for bruddet:

4 4 I Staten vil ta i bruk virkemidler som ikke er hjemlet i Hovedtariffavtalens pkt Virkemidler og ny, alternativ lønnsplan i forsvaret til framtidig bruk II Uenighet om fordeling av de avsatte midlene. Virkemidler ved sentrale forhandlinger etter HTA pkt Av HTA pkt Virkemidler framgår hvilke virkemidler som kan tas i bruk ved sentrale forhandlinger etter pkt Krav som går utenfor virkemidlene i bestemmelsen krever enighet mellom partene. HTA pkt setter således også rammene for Statens lønnsutvalgs kompetanse, dersom ikke annet er avtalt mellom partene. Virkemidlene er: - fastsette antall lønnsrammer og deres utforming - avgjøre hvilken lønnsramme en stilling på stige skal plasseres i - fastsette lønnsalternativer for direkte plasserte stillinger - fastsette godskrivningsregler/sikringsbestemmelser av generell art - stillinger kan omgjøres til ny stillingskode - opprette/endre stillingskoder I Statens krav om avsetning til særskilte potter med mer. Staten har krevd å ta i bruk virkemidler som ikke fremgår av HTA pkt ved å foreslå: - å avsette særskilte potter i noen lokal forhandlingsområder for på denne måten å øke den lokale lønnsdannelsen - å innføre en, ny alternativ lønnsplan for forsvaret til bruk en gang i fremtiden. Det er ikke enighet om at disse kravene kan behandles av Statens lønnsutvalg. Avsetning til særskilte potter er ikke hjemlet i HTAs virkemidler og i tvisteprotokollen er det ikke enighet om å bringe tvisten om dette kravet inn for Statens lønnsutvalg. Avsetning av midler til potter er riktig nok et virkemiddel som partene ved flere anledninger har sett hensiktsmessig å benytte. Det har imidlertid alltid vært enighet om at bruk av dette virkemiddelet krever partsenighet. Saksøkerne har således under forhandlingene krevd avsatt midler til beredskapsavtale for prestene, men er fullt på det rene med at dette kravet ikke kan behandles av nemnda uten at Staten samtykker i det. Staten oppfordres derfor spesielt til å opplyse om saksøkernes krav på dette punkt skal behandles av nemnda. Statens krav om å innføre en ny alternativ lønnsplan for forsvaret faller i utgangspunktet inn under virkemidlene som følger av HTA pkt Dette forutsetter imidlertid at det dreier seg om en endring som kan gis virkning per 1.6, jf HTA pkt Saksøkerne vil derfor anføre at kravet faller utenfor nemndas kompetanse.

5 5 Det er også et moment i denne vurderingen at Staten fremmet krav med hensyn til å innføre en, ny alternativ lønnsplan for forsvaret ved hovedoppgjøret i vår gjennom å kreve nedsatt en partssammensatt utvalg. Kravet ble avvist av saksøkerne, og Staten nådde ikke frem med kravet under meglingen. Dersom Staten anfører at Statens lønnsutvalg har kompetanse til å behandle Statens krav som går utover de virkemidlene som følger av HTA pkt , ber saksøkerne Statens lønnsutvalg ta stilling til om den anser at nemnda har kompetanse til å behandle disse kravene før saken tas opp til ordinær behandling i lønnsnemnda. Dersom Statens lønnsutvalg ikke avviser disse kravene, vil saksøkerne nærmere måtte vurdere hvordan spørsmålet skal følges opp. II Fordeling av de avsatte midlene. Gjennom meklingen ble det avsatt 0,41% av lønnsmassen til sentrale justeringsforhandlinger. Dette utgjør 166,2 mill. Det ble gitt en føring: Kvinner skal ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordeling tilsier. I det statlige tariffområdet er det flertall menn. Imidlertid er fordelingen på henholdsvis lønnsrammer og lønnsspenn slik at det er et flertall kvinner på lønnsrammene. Også et flertall av de statstilsatte er innplassert på lønnsrammer, - nesten 53 %. Kvinneandelen for stillinger på lønnsspenn er 31,3%. Et selvstendig element i statens lønns- og forhandlingssystem er de sentrale justeringsforhandlingene Det statlige lønns- og forhandlingssystemet er videre bygd opp slik at stillinger på lønnsspenn har et langt større innslag av individuell lønnsfastsetting enn stillinger på lønnsrammer. Derfor blir størstedelen av den lokale potten tildelt stillinger på lønnsspenn. Stillinger på lønnsrammer får størstedelen av sin lønnsutvikling gjennom generelle tillegg og sentrale forhandlinger. LO Stat, YS Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon avviste statens tilbud 2 som var fremsatt under forutsetning av at alle hovedsammenslutningene aksepterte dette. LO Stat, YS Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon har i hovedsak lagt statens første tilbud til grunn og bygd dette ut i deres siste krav. De tre hovedsammenslutningene har lagt større vekt på endringer av lønnsrammer. Vel 47 mill kreves til rammene, jf vedlegg nr 3 til stevningen. Størstedelen av potten er lagt inn som lønnsendringer for stillinger på spenn, om lag 109 mill, jf vedlegg nr 3. Det er også lagt vekt på å få en god fordeling mellom gjennomgående stillinger og etatsstillinger. En rekke ulike fagstillinger er prioritert gjennom vårt krav, likeså mellomledere og lederstillinger på lavere nivå. Dette er en helhetlig og balansert løsning hvor LO Stat, YS Stat og UHO også har vektlagt statens ønsker slik det framkommer i statens tilbud 1. Disse organisasjonenes krav balanserer bedre hensynet til stillinger på lønnsrammer og stillinger på lønnsspenn. I alt er det med

6 6 deres krav fordelt 156 mill. Av dette får kvinner nærmere 63 mill. Det er også krevd 8 mill til en beredskapsavtale for prestene. Om lag 1,3 mill er udisponert. Til støtte for sin påstand har Akademikerne i det vesentlige anført: 1. Akademikernes begrunnelse for Krav 1 og Krav 2. I Riksmeklingsmannens møtebok ble det avsatt 0,41% av lønnsmassen (datotall) til sentrale justeringsforhandlinger. Historisk sett har det variert hvilke, og ev. om det har vært gitt sentrale føringer på fordelingen av denne økonomien. I år var det tatt inn èn sentral føring; Kvinner skal ha en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsier. I oppgjøret pr ble den relative fordelingen av de økonomiske elementer slik: Generelt tillegg 60 % Sentrale justeringer av lønnsrammer pr % Pott til sentrale justeringer pr % Lokal pott 19 % Lønnsmidlene som ble benyttet ved hovedoppgjøret pr. 1. mai 2004 ble i hovedsak fordelt til lønnstillegg på Hovedlønnstabellen og som tillegg for stillinger på lønnsrammer. Blant annet ble det gitt tillegg på topp og i bunn av lønnsrammene. Det ble ikke gitt tilsvarende tillegg for stillinger i spennkoder. Ingen lønnsspenn ble justert pr Det generelle tillegget ble innrettet med en klar lavtlønnsprofil, og tilsvarende ble justeringene av lønnsrammene innrettet med en like klar begynnerlønnsprofil. Akademikerne har de langt fleste av sine medlemmer i lønnspenn, og fikk således en meget utilfredstillende uttelling ved hovedoppgjøret pr. 1. mai 2004.

7 7 Tariffoppgjøret pr Profil generelt tillegg 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% Årsvirkn. 1,00% 0,50% 0,00% Lønnstrinn Akademikerne valgte på denne bakgrunn utelukkende å kreve justeringer av stillinger på lønnsspenn i tillegg til avsetninger til særskilte tiltak. Fra statens side ble det ved oppstart av hovedtariffoppgjøret 2004 uttrykt et ønske om en videreføring og klar utvikling av lokal lønnsdannelse. Oppgjøret pr tilfredstilte ikke dette, og justeringsoppgjøret pr ble ansett for en anledning til å rette opp dette. Akademikerne har både i Krav 1 og Krav 2 inne krav om særskilte avsetninger, såkalte potter. Staten har også krevd slike avsetninger i både Tilbud 1 og Tilbud 2. Slike avsetninger (potter) har helt siden midten av 1990-tallet vært benyttet for å løse særskilte behov, og da blant annet begrunnet i behovet for å beholde særskilt kompetanse. Som bakgrunn for dette vises til PM og PM Særskilte avsetninger kan og har vært spisset og snevret inn til å treffe akkurat der det er særskilt behov. Det ligger derfor i de særskilte tiltakenes natur at disse er særlig egnet for å treffe spesifikt og målrettet. Og nettopp denne egenskapen har vært bakgrunnen for at slike avsetninger har etablert seg som et viktig virkemiddel i justeringsoppgjørene. I bruddprotokollen av 30. juni, viser de tre andre hovedsammenslutningene i sin protokolltilførsel til at avsetning av økonomi til særskilte tiltak ikke er hjemlet i Hovedtariffavtalens pkt Historisk sett har dette virkemidlet aldri vært nevnt i pkt i HTA. Likevel har bruken vært akseptert. Tradisjonelt har det også vært stor uenighet mellom de ulike parter om særskilte avsetninger, men det har aldri tidligere vært hevdet at benyttelsen av dette virkemiddelet krever partsenighet. Det har således aldri vært bestridt at dette er et virkemiddel det er lov å benytte. Argumentasjonen i ovennevnte protokolltilførsel er heller ikke at en er uenig i de særskilte avsetningene som det er avsatt økonomi til, det bestrides ikke at det er behov for særskilte tiltak på disse virksomhetene, det som bestrides er muligheten til å overhodet benytte et slikt virkemiddel. Det synes underlig at

8 8 det plutselig skal stilles spørsmålstegn ved lovligheten av et virkemiddel som har vært benyttet siden midt av nittitallet. Det har ikke skjedd noen endring i HTA som har fjernet en tidligere hjemmel, og en må derfor kunne konkludere med at partene gjennom sin adferd i flere år og gjennom flere hovedtariffoppgjør har akseptert at dette er et fullt ut legitimt virkemiddel i justeringsoppgjør. Potter til særskilte tiltak er manifestert som tariffavtalt virkemiddel gjennom en entydig tariffpraksis. Det måtte vært foretatt en eksplisitt endring i HTA ved årets hovedoppgjør, dersom dette virkemiddelet ikke lenger skulle kunne benyttes. 2. Akademikernes vurdering av Statens tilbud nr. 2. Statens tilbud 2 er ikke tilfredsstillende for Akademikerne. Det vises til at Akademikernes medlemmer i hovedsak er på lønnsspenn, og at bruken av særskilte tiltak ikke er omfattende nok. Akademikerne er av den oppfatning at Statens tilbud 2 befester prinsippet om at avsetninger til særskilte tiltak/potter er et tariffhjemlet virkemiddel. Akademikerne støtter Statens forslag om ny lønnsplan for Forsvaret. 3. Forutsetninger for Akademikernes krav ved behandlingen i Statens lønnsutvalg. Akademikerne har i denne sak lagt følgende forhold til grunn for behandlingen i Statens lønnsutvalg: 1. Akademikerne ønsket ikke å bryte forhandlingene, men ønsket å forhandle videre med utgangspunkt i vårt krav 2 og statens tilbud 2. På grunn av statens forbehold i tilbud 2, ble det også konstatert brudd med Akademikerne. 2. Innrettningen av hovedoppgjøret pr. 1. mai 2004 må medføre at økonomiske tillegg på lønnskoder ved justeringsoppgjøret i hovedsak gis på lønnsspenn og ikke lønnsrammer. 3. Avsetninger til særskilte tiltak (såkalte potter) videreføres og utvikles. 4. Akademikerne krever at økonomi fordeles i samsvar med Akademikernes prioriteringer i Akademikernes Krav 2, og slik det framgår av Akademikernes påstand. Da de tre andre hovedsammenslutningene brøt forhandlingene var det kroner igjen å forhandle om. 4. Nærmere begrunnelse for Akademikernes krav: A. Akademikernes Krav 2 legges til grunn. Begrunnelse: Kravet retter til dels opp de skjevheter som kom pr Stillingskoder på lønnspenn er prioritert. B. I tillegg avsettes det økonomi slik: B.1 Fylkesmannsembetene: Det avsettes pott stor kr. 4 mill. til ansatte med høyere akademisk utdanning ved Fylkesmannsembetene.

9 9 Begrunnelse: Langtidsutdannete ved fylkesmannsembetenes landbruks- og miljøvernavdelinger har hatt en svak lønnsutvikling gjennom flere år. Videre har det oppstått behov for harmonisering av lønnsnivå mellom avdelingene etter at helse og utdanning kom inn i embetene fra En selektiv pott til langtidsutdannete ved landbruks- og miljøvernavdelingene vil bidra til å rette opp mindrelønnsutvikling for denne gruppen gjennom mange år og til å harmonisere lønnsnivået i embetene. B.2 Mattilsynet Det avsettes pott stor kr. 3 mill til ansatte med høyere akademisk utdanning i Mattilsynet. Begrunnelse: I Mattilsynet er det i dag store skjevheter i lønnsnivå mellom akademikere som utfører tilsvarende arbeid og har tilsvarende ansvar. Årsaken er ulike lønnsnivå mellom de tidligere tilsynene som nå er slått sammen til Mattilsynet (pr 1/1-2004). På distriktsnivå ligger enkelte stillingsgrupper vel 12 ltr. under sammenlignbare grupper. På regionnivå er denne forskjellen noe mindre. Det er et sterkt behov for harmonisering av lønnsnivået. Nettopp på grunn av de store forskjellene er det nødvendig med større pott. B.3 Legestillinger ved Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene/fylkesmannen: Det avsettes pott stor kr. 1,6 mill. til legestillinger ved Statens helsetilsyn og ved Helsetilsynet i fylkene/fylkesmannen Begrunnelse: Helsetilsynet sentralt og lokalt står overfor store tilsynsoppgaver i et helsevesen preget av omstillingsprosesser, økt konkurranse og regionalisering. Samtidig gjør, blant annet de økende lønnsforskjellene mellom leger i staten og andre tariffområder det stadig vanskeligere å rekruttere leger med den nødvendige spesialistkompetanse. Rundt hver fjerde lege i Helsetilsynet er nå 50 år eller eldre, det er et fåtall søkere til utlyste legestillinger, og sentralt og lokalt står flere legestillinger ubesatte. Dersom lønn og arbeidsvilkår generelt ikke legges til rette kan dette bli en etat som raskt blir uten tilstrekkelig medisinskfaglig kompetanse i tilsynsarbeid, rådgivingsoppgaver og i samfunnsmedisinske spørsmål generelt. Dette vil både svekke etaten som sådan, men også helsepersonells, pasientenes og befolkningens krav til trygghet og rettssikkerhet. B.4 Dommerfullmektigene ved Domstolene: Det avsettes pott stor kr. 1 mill til dommerfullmektigene ved Domstolene. Begrunnelse:

10 10 De grupper dommerfullmektigene kan sammenlignes med er dommere, advokater og politijurister. Politiadvokatene har nå en begynnerlønn på lønnstrinn 50. Dette er høyere enn topplønnen til dommerfullmektigene. Mange jurister har sin første jobb som politifullmektig og blir ofte oppgradert til politiadvokat etter kort tid, gjerne etter under ett år. Dommerfullmektiger har i gjennomsnitt 3 års praksis før de starter i jobben som dommerfullmektig. Arbeidet en dommerfullmektig gjør er likevektig, både når det gjelder ansvar og det at stillingen er arbeidskrevende, i forhold til det som påligger en politiadvokat. Dommerfullmektigene har en selvstendig og ansvarsfull jobb. Læringskurven er særdeles bratt og dommerfullmektigens arbeidshverdag og ansvar kan etter kort tid sammenlignes med en embetsdommer. B.5 Vitenskaplige stillinger ved De medisinske fakultetene, Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø: Det avsettes pott stor kr 2 mill. til vitenskaplige stillinger ved De medisinske fakultetene, Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Begrunnelse: Allerede i 1998 ble det påvist at det var nærmere 50 ubesatte professorater i medisin i Norge og at årsaken til ledigheten i hovedsak var mangel på kompetente søkere. Medisinsk forskning mangler utstyr, preges av forgubbing og svikt i rekrutteringen. Det er i de påfølgende årene ikke truffet tiltak som har bidratt tilstrekkelig til å rette opp denne situasjonen. De fire dekanene ved de medisinske fakultetene, kommenterte en ny internasjonal evaluering av medisinsk forskning, utført på oppdrag fra Norges forskningsråd, i en kronikk i Dagens Medisin 11. mars I denne artikkelen sier de bl.a. Lønnen i toppstilling må bli vesentlig bedre enn i dag og driftstilskuddene må gi tilstrekkelig armslag til å kunne forfølge ideer over en lengre periode. Lav avlønning av akademiske topp- og mellomstillinger gjør det vanskelig å rekruttere inn søkere som er kvalifiserte og interesserte. Alderssammensetningen hos de som allerede er ansatt gjør naturlig avgang til et forestående problem. Høyere lønn innen andre områder gjør det lite attraktivt å satse på medisinsk forskning, samtidig som det blir fristende å hoppe av en karriere som akademisk forsker og underviser til fordel for annet arbeid utenfor universitetene. En krise i medisinsk grunnforskning angår flere enn forskerne selv. Den forplanter seg til den medisinske utdannelsen, til klinisk forskning og utprøving og til syvende og sist til behandling av de enkelte pasienter. B.6 Presteskapet: Det avsettes pott stor kr. 15 mill til beredskapsavtale for presteskapet. Begrunnelse Menighetsprester har ikke definert arbeidstid, men oppgavedefinert arbeid og definert fritid. Tjenesteordning for menighetsprester angir oppgavene. Noen av oppgavene har karakter av uoppsettelige tjenester. Blant disse er sognebud og dødsbud. Sjelesorg kan ha karakter av det samme. I tillegg er prester blitt en viktig aktør ved katastrofer og ulykker. Det har aldri foreligget beredskap i

11 11 forhold til disse oppgavene. Hvis presten er tilstede eller er mulig å få tak i, har presten plikt til å utføre oppgavene. Er presten ikke mulig å få tak i, blir ikke oppgavene utført. Det har utviklet seg et press på denne situasjonen. For det første forventer de grupper som er gjenstand for prestens arbeid at presten stiller opp. For det andre har de tekniske hjelpemidlene i dagens samfunn ført til økt tilgjengelighet. Mobiltelefon er et eksempel. Denne økte tilgjengeligheten fører igjen til at prestene blir mer og mer brukt. Denne økte tilgjengeligheten og beredskapen er ikke reflektert i den kompensasjon prester får gjennom dagens lønn. B.7 Landbruksdepartementet Distriktssjef Alle 1 B.8 Forsvarsdepartementet. NY SJØOFFISER NY LUFTOFFISER NY STABSOFFISER NY SENIORSTABSOFFISER Krav om protokolltilførsel/enighet Partene er enige om at det nedsettes et partsammensatt utvalg som skal vurdere nødvendige tilpasninger av lønnsplaner og godskrivningsregler under FD ned sikte på regelforenkling av Forsvarets avtaleverk og nødvendige tilpasninger som følge av innføringen av ny lov om personell i Forsvaret samt ny befalsordning. Utvalget skal ha sluttført sitt arbeide innen tariffoppgjøret B.9 Lpl Personalsjef Alle Avdelingsdirektør Alle Assisterende direktør Alle Direktør Alle Avdelingsdirektør Alle Assisterende direktør Alle Direktør Alle Avdelingsleder Alle 1 lpl Undervisningsleder Alle Avdelingsleder Alle Studieleder Alle 1 lpl Postdoktor Professor Alle 1 lpl Avdelingstannlege Instruktørtannlege m godkjent spesialist utd Alle 1 lpl Riksbibliotekar Alle 1

12 12 Staten har under den muntlige behandling av saken i lønnsutvalget lagt ned slik påstand: Statens Tilbud 2, fremlagt 30. juni 2004 kl. 1700, fastsettes som resultat for de sentrale forhandlingene første avtaleår etter Hovedtariffavtalen pkt pr. 1. juni Statens forslag til bruk av de udisponerte midlene vil bli lagt frem under behandlingen av saken i Statens lønnsutvalg. Til støtte for sin påstand har staten i det vesentlige anført: I Statens lønnsutvalg som særskilt nemnd kompetanse Tvisten omfatter både spørsmål knyttet til tjenestetvistloven 29 nr. 1 og 2 og spørsmål som faller utenfor denne lovbestemmelse. I spørsmål knyttet til 29 nr. 1 og 2 har Statens lønnsutvalg full kompetanse til å avgjøre tvistepunktene. Såfremt partene er enige, kan de etter 29 annet ledd i stedet bringe saken inn for særskilt nemnd etter 27. Staten er av den oppfatning at man i tvisteprotokollen av 30. juni 2004 er enige om at Statens lønnsutvalg skal fungere som særskilt nemnd. Tvisten omfatter også spørsmål som ikke faller inn under tjenestetvistloven 29. LO Stat, YS Stat og UHO er uenige med staten i om avsetning til særlige tiltak er et virkemiddel som kan benyttes i justeringsoppgjøret. Det samme gjelder statens krav om ny lønnsplan for forsvaret. Staten legger til grunn at partene i tvisteprotokollen er enige om at disse spørsmål også skal behandles av nemnden. Dette innebærer at nemnden har full kompetanse til å behandle og avgjøre også disse spørsmålene. II. Utgangspunkt for de sentrale justeringsforhandlinger 1. Formålet med justeringsforhandlinger De sentrale justeringsforhandlingene skal bl.a. ivareta både statens, virksomhetenes og arbeidstakernes behov. Statens lønns- og forhandlingssystem har tre sentrale virkemidler for regulering av lønn: generelle tillegg på hovedlønnstabellen, sentrale justeringer og avsetning til lokale forhandlinger. Systemet ble evaluert av den partssammensatte arbeidsgruppen (P 4 gruppen) med representanter fra AAD og hovedsammenslutningene i tariffperioden I sin rapport, fremlagt 30.november 2001, ble det bl.a. i pkt uttalt følgende om de sentrale justeringsforhandlinger:

13 13 I avtaleperioden fører de sentrale parter i dag justeringsforhandlinger under fredsplikt innenfor en økonomisk ramme og til et tidspunkt, som partene er blitt enige om ved avtalerevisjonen pr. 1. mai. De virkemidler partene kan bruke under forhandlingene, samt ev. føringer som skal legges til grunn, blir avtalt samtidig. De sentrale parter kan opprette og endre stillingskoder, plassere stillinger i lønnsspenn eller lønnsrammer, utforme lønnsrammene og lønnsspennene, foreta generell nivåheving for en sektor eller alle innen definerte stillingskategorier etc. Fra rapportens pkt hitsettes også: Arbeidsgruppen mener at behovene som skal vektlegges ved fremtidige sentrale justeringsforhandlinger, må vurderes konkret ut fra de utfordringer en står overfor på det tidspunkt forhandlingene føres. Det antas imidlertid at en i fremtiden i enda større grad må vektlegge virksomhetens behov og relasjoner mellom grupper. Virksomhetenes behov for å kunne konkurrere om arbeidskraft slik at de overordnede mål kan oppnås, forventes å bli forsterket. Staten viser til dette, og står for det som der er uttalt. 2. Det statlige tariffområde Det statlige tariffområdet omfatter alt fra myndighetsutøvelse til tjenesteproduksjon i over resultatenheter. Det er om lag ansatte. Lønnsmassen i det statlige tariffområdet er beregnet til 40,5 mrd kroner. Ca. 90 % av de ansatte er organisert, og etter opplysninger gitt av organisasjonene har LO Stat om lag medlemmer, YS Stat , Akademikerne , UHO , NITO og NFF Lønnsoppgjøret 2004 Meklingsresultatet i staten ga en ramme på om lag 3,5 %. Det ble avsatt: 2,5 % pr. 1. mai til et generelt tillegg på hovedlønnstabellen, 0,72 % pr. 1. juni til justeringer av alle lønnsrammer fra 4 til 1 lønnstrinn for 0-7 års tjenesteansiennitet og topptrinn, samt overføring av førstekonsulenter på spenn i stillingskode 1067 til stillingskode 1408 lønnsramme 22. 0,41 % pr. 1. juni til sentrale justeringer 0,90 % pr. 1. juni til lokale forhandlinger 0,1 % pr. 1. juni til lokale forhandlinger grunnet lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere Avsetningen på 0,72 % til regulering av alle lønnsrammer utgjorde om lag 234 mill. kroner. Kvinneandelen var 42,6 % av avsetningen. Overføringen av førstekonsulenter er beregnet til om lag 62,5 mill. kroner. Sistnevnte er imidlertid vanskelig å beregne da tjenestemannsregisteret mangler oppdatert tjenesteansiennitet for ansatte på lønnsspenn. Antagelig vil merutgiftene overstige nevnte beløp.

14 14 Det betyr at det allerede er fordelt i underkant av 300 mill. kroner til justeringer på lønnsrammer før selve justeringsforhandlingene. III. Statens tilbud i forhandlingene Begrunnelser/vurderinger Totalt utgjør den økonomiske avsetning til fordeling i disse sentrale justeringsforhandlingene 166,2 mill. kroner. Kvinneandelen av den totale lønnsmassen er 41 %. Statens Tilbud 2 har en økonomisk ramme på kr., dvs. 96,4 % av den totale avsetningen. Kvinneandelen utgjorde 42 % av beregnet lønnsmasse, se bilag 1 til tilsvaret. Statens forslag til bruk av de udisponerte midlene vil bli lagt frem under behandlingen av saken i Statens lønnsutvalg. Staten mener på sin side at statens Tilbud 2 er et helhetlig og balansert tilbud som ivaretar både statens og virksomhetenes behov, og arbeidstakerorganisasjonenes krav. Staten har bl.a. tatt utgangspunkt i: hensynet til likelønn og sentral føring om at kvinner skal ha mer enn en proratafordeling tilsier krav fra arbeidstakerorganisasjonene justeringene skal bidra til at statlige virksomheter kan konkurrere om arbeidskraft virksomhetenes prioriteringer tiltak i forbindelse med omstilling staten skal ikke være lønnsledende. I det følgende kommenteres enkelte elementer ved oppgjøret. 1. Føringen i HTA pkt , 2. ledd Av pkt fremgår det at kvinner skal ha en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsier. Statlig sektor har hatt en positiv utvikling på likelønn mellom kvinner og menn gjennom hele 1990-årene, men denne tendensen er avtagende. I statens Tilbud 2 er avsetningen til kvinner på 42 %, - fordelt med 64,4 % på lønnsrammer og 36,5 % til lønnsspenn. I LO Stat, YS Stat og UHO s krav er avsetningen 40,4 % til kvinner. Den foreslåtte avsetningen til pott til prestene vil videre redusere kvinneandelen ytterligere. Stevningene fra Akademikerne, NITO og NFF har ikke beregnet kvinneandelen. 2. Virksomhetenes innspill til de sentrale forhandlingene Før de årlige sentrale forhandlinger har AAD møter med de ulike fagdepartementer der de bl.a. kommer med sine forslag til endringer i stillingsplasseringer på både gjennomgående- og etatslønnsplaner. Forslagene gjenspeiler i det vesentlige endringer som virksomhetene mener er helt nødvendige for at de skal kunne konkurrere om arbeidskraft (rekruttere og beholde), slik at de overordnede mål kan oppnås. Virksomhetene har prioritert stillinger på lønnsspenn, herunder lederstillinger, og avsetning til særskilte tiltak (potter).

15 15 Virksomhetenes innspill inngår som en sentral del av vurderingen ved utforming av statens tilbud. 3. Fordeling mellom lønnsrammer og lønnsspenn Etter overføring av førstekonsulenter på lønnsspenn til lønnsramme i oppgjøret 1. mai 2004, er fordeling av månedslønnsmasse henholdsvis 51 % på lønnsramme og 49 % på lønnsspenn. LO Stat, YS Stat og UHO viser til at stillinger på lønnsspenn har langt større innslag av individuell lønnsfastsetting enn stillinger på lønnsramme og får tildelt størstedelen av den lokale avsetningen, mens størstedelen av lønnsrammestillingene får sin lønnsutvikling gjennom generelle tillegg og sentrale forhandlinger. I denne forbindelse vil staten vise til at stillinger på lønnsramme har lønnsopprykk etter tjenesteansiennitet utenom lønnsoppgjørene, samt individuelle omgjøringer og lønnstrinnopprykk i de lokale forhandlinger. LO Stat, YS Stat og UHO krever at en større andel av avsetningen går til lønnsrammer enn i statens Tilbud 2, og at deres krav balanserer bedre med hensyn til forholdet mellom avsetning på lønnsrammer/lønnsspenn. Akademikerne har derimot få arbeidstakere på lønnsrammer og forutsetter at avsetningen i hovedsak går til stillingskoder på lønnsspenn. Tilsvarende gjelder for NITO og NFF. I følge meklingsresultatet er allerede lønnsrammene justert med tilnærmet 300 mill. kroner, se pkt IV c). Virksomhetenes tilbakemeldinger er at denne justeringen har forrykket og skapt store skjevheter i forhold til den lokale lønnspolitikken og lønnsdannelse. Sammenlagt utgjør justeringer i årets lønnsoppgjør 462,5 mill. kroner. Sammen med statens Tilbud 2 er det fordelt hele 332 mill. kroner, eller nærmere 72 % til lønnsrammer. Statens Tilbud 2 avsetter om lag 121 mill. kroner (vel 70 % av avsetningen) til lønnsspenn samt 35 mill. kroner (vel 20% av avsetningen) til lønnsrammer med høy representasjon av kvinner, se bilag 1 til tilsvaret. Staten mener dette er en rimelig fordeling. 4. Avsetninger til særskilte tiltak Avsetninger til særskilte tiltak (potter) er ikke positivt oppregnet som virkemiddel i HTA pkt Dette er etter statens oppfatning ikke til hinder for at partene også kan benytte dette virkemiddel ved justeringsoppgjøret. Er partene enige om slike avsetninger står de fritt til å benytte slike innenfor rammene av oppgjøret. Dette standpunkt er ikke omtvistet. Den partssammensatte arbeidsgruppen (P 4 gruppen), jf. foran under pkt. IV a), uttalte i sin rapport fremlagt 30.november 2001 under pkt bl.a. følgende om tildeling og bruk av særskilte potter:

16 16 Når partene tar dette virkemiddelet i bruk, er det bl.a. fordi slike avsetninger i noen tilfeller er et egnet virkemiddel til å "treffe" de sektorer, grupper, evt. deler av grupper ut fra funksjon, geografi m.v. en har avtalt skal tas hensyn til i føringene, jf. foran, og der behovene for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft særlig er til stede. Avsetningene har variert både i omfang og formål gjennom årene avhengig av de ulike virksomheters dokumenterte problemer. Videre uttalte arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen mener at avsetning til særskilte tiltak har vært et hensiktsmessig virkemiddel, særlig i forbindelse med omstilling. Avsetningene kan - og må - varieres mellom de grupper, sektorer etc. som til enhver tid har dokumentert å ha de største arbeidskraftproblemer. Staten viser til dette, og står for det som der er uttalt. I forbindelse med etablering/omorganisering av etater, der flere virksomheter er blitt slått sammen til en, har det i noen tilfeller oppstått meget store lønnsforskjeller mellom arbeidstakere med samme utdanning og arbeidsoppgaver. Lønnsforskjellen kan være på opptil 20 lønnstrinn, og skyldes i det vesentlige ulik lønnspolitikk i de virksomhetene som ble berørt. I tillegg har noen av disse virksomhetene et stort behov for å beholde og rekruttere kritisk kompetanse. Staten mener derfor at tildeling av særskilte potter vil være et svært hensiktsmessig og målrettet virkemiddel for at disse virksomhetene skal få løst sine særskilte problemer. Staten er av den oppfatning at når slike avsetninger har vært benyttet i tilstrekkelig lang tid, er dette etablert som et virkemiddel på linje med de virkemidler som er oppregnet i HTA. Partene har gjennom forhandlinger over flere år (siden 1996) gjort slike avsetninger til forhandlingstema. Staten legger til grunn at partene tidligere har avsatt deler av den økonomiske rammen til ulike særskilte tiltak innen stillingsgrupper/etater under de sentrale forhandlingene etter pkt Det har i denne periode ikke vært foretatt noen endringer i omhandlede punkt i HTA. Det har ikke vært bestridt at avsetning til særskilte tiltak er et virkemiddel som har vært benyttet ved justeringsoppgjør. Det har i de år avsetning til særskilte tiltak har vært benyttet, ikke vært satt noen betingelser for bruken av ordningen med særskilte avsetninger. Staten anfører at entydig tariffpraksis over mange år har etablert en rettstilling som innebærer at bruken av særskilte avsetninger er blitt et virkemiddel på linje med de virkemidlene som er oppregnet i HTA pkt Skulle ikke virkemiddelet kunne benyttes ved justeringsoppgjøret, måtte det etter statens oppfatning vært tatt forbehold om dette under forhandlingene om ny hovedtariffavtale. Under enhver omstendighet burde LO Stat, YS Stat og UHO prinsipielt ha reservert seg mot å bruke et virkemiddel som etter deres oppfatning ikke er hjemlet, når statens tilbud i justeringsoppgjøret ble fremlagt. Staten er av den oppfatning at de nevnte parters innsigelser er basert på interesseavveininger.

17 17 5. Ny etatslønnsplan for forsvaret. I statens Tilbud 2 ble det fremmet krav om opprettelse av nye militære stillingskoder under en egen lønnsplan for yrkes- og kontraktsbefal i forsvaret. Kravet ble fremsatt på grunnlag av HTA pkt bokstav f). LO Stat, YS Stat og UHO er enig med staten i at et slikt krav i utgangspunktet faller inn under virkemidlene som følger av HTA pkt Disse saksøkerne anfører imidlertid at slik lønnsplan ikke kan opprettes. Dette begrunnes med at endringene ikke kan gjøres gjeldende pr. 1. juni Det er også vist til at kravet ble avvist av saksøkerne under hovedoppgjøret. Førstnevnte anførsel er ikke nærmere begrunnet. For så vidt angår avvisningsanførselen, medfører det ikke riktighet at staten under hovedoppgjøret fremmet kravet om et partssammensatt utvalg slik LO Stat, YS Stat og UHO anfører i stevningen. I sitt Tilbud 2 under hovedoppgjøret, fremmet staten følgende protokolltilførsel: Med bakgrunn i endringene i Forsvarets formål og struktur, er det behov for å vurdere en ny struktur/forenkling i tariffavtalene for sivilt og militært personell i Forsvaret, se også henstilling fra Statens lønnsutvalg i sak 08/2003. Partene er villige til å bistå de lokale parter i dette arbeidet. Det medfører riktighet at dette kravet ikke ble tatt til følge. Protokolltilførselen går imidlertid ut på at partene skal være villig til å bistå de lokale parter. Dette kan ikke forhindre staten i å fremme forslag til ny etatslønnsplan i samsvar med HTA pkt bokstav f). Etter statens oppfatning er dette tematisk et annet spørsmål enn å bistå de lokale parter. Det foreligger langvarig praksis på at lønnsplaner mv. blir opprettet under sentrale forhandlinger, men at innplassering i stillingene skjer på et senere tidspunkt. Senest i justeringsforhandlingene i 2002 ble denne fremgangsmåte benyttet. IV. Konklusjon Staten viser til det som er uttalt foran, og mener at: 1) Statens lønnsutvalg som nemnd har kompetanse til å behandle alle omtvistede spørsmål. 2) Staten har i Tilbud 2 fremmet et helhetlig tilbud som ivaretar den føring som er gitt i HTA pkt , 2. ledd, de samfunnsmessige behov og virksomhetenes behov for å kunne konkurrere om arbeidskraft slik at de overordnede mål kan oppnås, samtidig som det ivaretar hensynet til de ulike organisasjoners krav. Statens lønnsutvalg skal bemerke: I tilknytning til justeringsoppgjøret står utvalget overfor følgende problemstillinger:

18 18 A. Spørsmålet om avsetning til pott er et generelt virkemiddel i henhold til HTA. B. Krav om opprettelse av nye militære stillingskoder under egen lønnsplan for yrkes- og kontraktsbefal i forsvaret. C. Fordeling av midler. Under behandlingen i utvalget er det enighet om at utvalget har full kompetanse til å behandle ovennevnte spørsmål, i det bruddprotokollen forutsetter at utvalget som særskilt nemnd skal behandle de spørsmål som faller utenfor den kompetanse som er oppregnet i tjenestetvistloven 29. Under saksforberedelsen har formannen i særskilt brev av 21. juli 2004 reist spørsmålet om justeringsoppgjøret hvor også to frittstående organisasjoner (Norges Farmaceutiske Forening og Norges Ingeniørorganisasjon) inngår skal behandles i én eller to nemnder. Partene har i sine respektive prosesskriv uttalt seg om spørsmålet. Ved innledningen av saken var representanter for de frittstående organisasjoner til stede. Statens lønnsutvalg hovedutvalget traff enstemmig beslutning om at saken skal behandles i to nemnder, nemlig at først behandles justeringsoppgjøret i hovedutvalget, for dernest å behandle saken i nemnd hvor hovedutvalget suppleres med en arbeidsgiverrepresentant samt ett medlem på arbeidstakersiden. For øvrig har det vært felles prosedyre for de to nemnder. Det skal videre bemerkes at staten under behandlingen i utvalget har benyttet som prosessfullmektig en av statens faste medlemmer i dette. Det er under behandlingen og rådslagningen fremholdt fra de øvrige medlemmer at i den foreliggende situasjon reises det ikke innsigelser mot denne fremgangsmåte. Ad A: Utvalget har på dette punkt delt seg i et flertall bestående av de tre nøytrale medlemmer og medlemmene Sørengen, Kvalheim og Engebretsen og et mindretall bestående av statens representanter og medlemmet Jacobsen. Flertallet slutter seg i hovedsak til anførslene fra LO Stat, YS Stat og UHO. Det er på det rene at potter er benyttet ved en rekke tariffoppgjør, men dette har da vært basert på partsenighet. Ved disse oppgjør har en således basert seg på løsninger som ligger utenfor HTA. Mindretallet henholder seg til statens og Akademikernes anførsler og mener at potter er blitt akseptert i praksis slik at det foreligger sedvanerett for et slikt generelt virkemiddel. Ad B: Også på dette punkt har utvalget delt seg i samme flertall og mindretall som ovenfor under pkt. A. Flertallet nøyer seg her med å vise til anførslene fra LO Stat, YS Stat og UHO. Mindretallet henholder seg til statens og Akademikernes anførsler.

19 19 For øvrig vil flertallet bemerke: I forbindelse med statens krav om opprettelse av nye militære stillingskoder under en egen lønnsplan for yrkes- og kontraktsbefal i forsvaret, har nemndas flertall oppfattet det slik at de lokale tjenestemannsorganisasjoner ikke i tilstrekkelig grad har blitt involvert i arbeidet. Med utgangspunkt i prioriterte mål for forsvarets militære organisasjon er flertallet av den oppfatning at de lokale parter må gjennomgå behovet for å innføre nye lønnsplaner for forsvaret. Ved behov må grunnlag, omfang og kriterier for eventuell ny lønnsplan i en forsøksperiode, gjennomgås før de sentrale parter kan ta stilling til etablering av planen. Det samlede utvalg forutsetter at dette arbeidet starter umiddelbart og at det avsluttes innen årets utgang, med mindre de lokale parter blir enige om noe annet. Hver av de lokale parter kan bringe de sentrale parter inn i saken, hvis de anser at arbeidet ikke har forsvarlig fremdrift. Lønnsutvalget legger til grunn at partene er innstilt på et konstruktivt samarbeid i prosessen. Ad C: Hva angår fordelingen av de midler som står til disposisjon, har utvalget enstemmig blitt stående ved følgende: 3. LØNNSPLANER 3.1 GJENNOMGÅENDE STILLINGER LEDERSTILLINGER 1072 Arkivleder Alle Kontorsjef Personalsjef Alle Økonomisjef Informasjonssjef Administrasjonssjef Underdirektør Seksjonssjef Avdelingsdirektør Alle Assisterende direktør Alle Direktør Alle Avdelingsdirektør Alle Assisterende direktør Alle Direktør Alle Avdelingsleder Alle Regiondirektør Kodene 1309, 1310 og 1311 benyttes for de stillingsinnehavere som tilbakeføres fra lederlønnssystemet til HTA SAKSBEHANDLER 1063 Førstesekretær LR Konsulent LR13 3

20 Konsulent LR Seniorkonsulent Førstekonsulent LR22 3 Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså privat saksbehandlerarbeid KONTORSTILLINGER 1068 Fullmektig LR Førstefullmektig LR Sekretær LR Kontorleder Alle Sekretær Alle Seniorsekretær Alle 1 Fullmektig som i tillegg til videregående skole har eksamen fra ettårig studentfagkurs, ett-årig sekretærlinje ved handelsgymnasium eller utdanning ved Friundervisningens sekretærskole, kan godskrives ett år av utdanningstiden i tjenesteansienniteten. Ved tilsetting som 1070 Sekretær godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså kontorarbeid i privat tjeneste BIBLIOTEKAR 1073 Bibliotekfullmektig LR Bibliotekar LR13 2, Bibliotekar LR17 2, Avd. bibliotekar Alle Hovedbibliotekar Alle Bibliotekar LR08 2, 5 Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså privat bibliotektjeneste. Bibliotekfullmektig med 3-årig høgskoleutdanning som bibliotekar eller tilsvarende utenlandsk skole, skal lønnes som 1074 Bibliotekar. Merknad: 1410 Bibliotekar benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig høgskoleutdanning som bibliotekar eller høyere. Ved tilsetting i kode 1074, 1213 og 1410 Bibliotekar hvor det kreves høyere akademisk utdanning, kommer godskrivingsregel nr. 4 til anvendelse BETJENT 1078 Betjent LR Førstebetjent 28-35

21 Betjent LR SJÅFØR 1080 Sjåfør LR Sjåfør LR Sjåfør LR INGENIØR 1082 Ingeniør LR12 2, Ingeniør Avdelingsingeniør LR Avdelingsingeniør LR22 2, Overingeniør Senioringeniør Sjefingeniør Alle Ingeniør LR13 2, Avdelingsingeniør LR08 2 Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså ingeniørarbeid i privat tjeneste. Ved tilsetting i ingeniørstilling plasseres de med utdanning fra 3-årig høgskole på kode Ved tilsetting i ingeniørstilling innplasseres de med relevant høyere akademisk utdanning på kode 1085 Avdelingsingeniør Avdelingsingeniør benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig høgskoleutdanning som ingeniør eller høyere TEKNISK ASSISTENT/TEKNIKER 1089 Teknisk assistent LR Tekniker LR Tekniker ARKITEKT 1092 Arkitekt LR22 2, Avdelingsarkitekt Overarkitekt Seniorarkitekt Sjefarkitekt Alle TEKNISK LABORATORIEPERSONELL 1096 Laboratorieassistent LR01 1, Laborant LR Laborantleder Alle TEGNER 1099 Tegneassistent LR Tegner LR Tegneleder Alle 1

22 FOTOGRAF 1102 Fotograf LR Førstefotograf LR Fotoleder Alle PREPARANT 1105 Preparantassistent LR Preparant LR Preparantleder Alle FORSKER 1108 Forsker LR Forsker Forsker Forsker Forskningssjef Ved oppnormering fra kode 1108 bortfaller eventuelle doktorgradstillegg. Ved oppnådd professorkompetanse gis innplassering på kode 1183 Forsker etter fastsatte retningslinjer. Ved oppnådd doktorgrad innenfor det fagområde/forskningsfelt som vedkommende er tilsatt i, gis innplassering som 1109 Forsker RÅDGIVER 1364 Seniorrådgiver Rådgiver Arbeidstakere i ltr Alle PROSJEKTLEDER 1113 Prosjektleder UTREDNINGSLEDER 1114 Utredningsleder ARBEIDERSTILLINGER 1115 Hjelpearbeider LR Spesialarbeider LR Fagarbeider LR Fagarbeider m/fagbrevlr ARBEIDSLEDERSTILLINGER 1118 Arbeidsleder Formann Mester KJØKKENPERSONALE 1121 Kokk LR01 1, Kokk LR02 2, Førstekokk LR Assisterende kjøkkensjef Kjøkkensjef

23 HUSHOLDSPERSONALE 1125 Husholdsassistent LR01 1, Husholdsbestyrer LR03 2, Husholdsleder Alle Husøkonom Alle RENHOLDSPERSONALE M.V Renholdsbetjent LR01 1, Renholder LR03 2, Tøyforvalter Alle Renholdsleder Alle SOSIALSEKRETÆR/ SOSIALKURATOR 1133 Sekretær/kurator LR15 2, Klinisk sosionom LR18 2, Sekretær/kurator Alle Spesialutdannet sosionom LR18 2, STATLIGE BARNEHAGER 0829 Barnehageassistent LR01 1, Barnehageassistent m/barnepleierutdanning LR04 1, Førskolelærer LR08 2, Pedagogisk leder Alle Styrer Alle 1 Merknad: Kode 0947 Førskolelærer benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig førskolelærerutdanning eller høyere Førskolelærer med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning som arbeider i spesialinstitusjon og som har inntil 20 års tjenesteansiennitet, gis 4 ltr. som en personlig ordning. De med 20 års tjenesteansiennitet eller mer gis 5 ltr. som en personlig ordning BEDRIFTSHELSETJENESTE 0790 Bedriftssykepleier Alle Bedriftslege Bedriftsoverlege Bedriftsfysioterapeut Alle TEKNISK DRIFT M.V Sikkerhetsbetjent LR Driftsoperatør LR03 2

24 Driftstekniker Driftsleder UNGE ARBEIDSTAKERE/LÆRLINGER/ ASPIRANTER 1138 Unge arbeidstakere inntil 16 1/2 år lønn i 87 % av ltr. 01 mellom 16 1/2 og 17 år lønn i 90 % av ltr. 01 mellom 17 og 17 1/2 år lønn i 94 % av ltr. 01 mellom 17 1/2 og 18 år lønn i 98 % av ltr Lærling lønn i % av ltr. 20 Lønn i % av ltr Aspirant LR Lærekandidat lønn i % av ltr. 20 Lønn i % av ltr. 24 Denne lønnsplan gjelder for lærlinger og unge arbeidstakere innenfor områder hvor det ikke er opprettet særskilt aspirantordning. Ved fylte 18 år lønnes arbeidstakere i kode 1138 i samsvar med den stilling vedkommende fyller. 3.2 HØYESTERETT DIVERSE STILLINGER 1142 Protokollsekretær Alle Juridisk sekretær Nestleder i juridisk sekretariat Utredningsleder Alle 1 Kode 1312 benyttes for de stillingsinnehavere som tilbakeføres fra lederlønnssystemet til HTA. 3.3 REGJERINGSADVOKATEMBETET ADVOKAT 0257 Advokatfullmektig Advokat Alle Advokat med møterett for Høyesterett DEPARTEMENTENE/RIKSREVISJONEN LEDERSTILLINGER 0008 Byråsjef Underdirektør Avdelingsdirektør Alle SPESIALSTILLINGER 0001 Statsrådens kontorsekretær Alle 1

25 Informasjonssjef Spesialrådgiver Arbeidstakere som pr var lønnet i ltr i kode 1220 Spesialrådgiver, overføres til kode 1448 Seniorrådgiver med det ltr. arbeidstakeren hadde pr Disse arbeidstakerne beholder Spesialrådgivertittelen som en personlig ordning Lovrådgiver JD Lovrådgiver FIN Sjåfør i regjeringens biltjeneste LR Rådgiver Alle Seniorrådgiver Kode 1220 kan kun benyttes etter UTGÅR godkjenning fra AAD. FINANSDEPARTEMENTET 3.5 LØNNSPLANER - DEPARTEMENTSOMRÅDER SKATTEETATEN DIVERSE STILLINGER 0030 Skatterevisor LR19 2, Skatterevisor Alle Spesialrevisor Alle Avdelingssjef Fylkesskattesjef Likningssekretær LR Likningssekretær LR Likningsrevisor Alle Likningssjef Skattefogd Ass. avdelingssjef Likningskonsulent LR Skattejurist Alle 1 Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså privat regnskaps- og revisjonspraksis. NY stilling Seniorskattejurist TOLLVESENET DIVERSE STILLINGER 0046 Tollbetjent LR03 2