Sekretariat for kontrollutvalg i Agder. Saksliste: SAK 05/14 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 06/14 KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2013, IVELAND KOMMUNE

Transkript

1 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: IVELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalgets medlemmer: Brynjulf Aagesen, leder Evelyn Molle Honnemyr, nestleder Gunnar Håverstad Varamedlemmer: Lise Mitander, 1. varamedlem Ivar Mjåland, 2. varamedlem INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tid: Onsdag 21. mai 2014 kl Sted: Kommunehuset, Saksliste: SAK 05/14 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 06/14 KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2013, IVELAND KOMMUNE Referatsaker: Møtebok Agder Sekretariat Faste poster: Kontrollutvalget drøfter sitt videre arbeid Revisor orienterer Eventuelt Iveland, Brynjulf Aagesen Leder Kjell Ivar Hommen Utvalgssekretær Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: Mobiltelefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Telefon Mobiltelefon E-post: willy.gill@asekretariat.no

2 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: Kopi sendt elektronisk til: Iveland kommune Ordfører Rådmann Revisor Finn Terje Uberg Setesdølen Eventuelle forfall bes meldt til Kjell Ivar Hommen, tlf Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: Mobiltelefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Telefon Mobiltelefon E-post: willy.gill@asekretariat.no

3 Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Iveland kommune Sak 06/14 Møtedato: Saksbehandler: kih Sak 06/14 Kommuneregnskapet for 2013, Iveland kommune Lover, forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000, med endringer i 2004 Saksdokumenter vedlagt saken: Årsregnskapet for 2013 Årsberetningen for 2013 Revisjonsberetning, datert Saksopplysninger: Driftsregnskapet viser kr ,48 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,82. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2013, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlig anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Årsregnskapet er utarbeidet etter de formelle krav som stilles i kommuneloven med tilhørende regnskapsbestemmelser i forskrift for årsregnskap og årsberetning og god regnskapsskikk i Norge. Revisor har i sin beretning gjort følgende presisering: Vi vil presisere at administrasjonen har dekket inn fjorårets underskudd i investeringsregnskapet på kr ,08. Det foreligger ikke budsjettvedtak for inndekningen. Det er i årets investeringsregnskap foretatt strykning av avsetning til ubundet investeringsfond på kr ,-. Dette var nødvendig fordi det ikke forelå tilstrekkelig vedtak om opptak av lån. Vi gjør oppmerksom på følgende budsjettoverskridelser: Enhet 13 Servicetorg har en budsjettoverskridelse på 7,05%, dvs. kr ,16. Avviket vedrører ansvarene 1300 Servicetorg og 1330 IKT. Enhet 21 Iveland skole og SFO har en budsjettoverskridelse på 6,74%, dvs. kr ,-. Avviket vedrører ansvar 2100 Iveland skole. Vi gjør oppmerksom på at kommunen ikke har brukt overskuddet fra selvkostområdet renovasjon fra 2007 på kr ,-. Dette er ikke i henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, jf. Forurensingsloven 34. Samlet ubenyttet overskudd på selvkostområdet pr utgjør kr ,-. Presiseringene har ingen betydning for vår konklusjon til regnskapet. For øvrig vises det til revisjonsberetningen.

4 Behandling av årsregnskapet Behandling av årsregnskap og årsberetning vil være som følger, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning: - Rådmann og fagansvarlig for regnskap avlegger årsregnskapet - Rådmann utarbeider årsmelding - Revisor avgir revisjonsberetning til kommunestyret - Kontrollutvalget avgir uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret - Formannskapet innstiller overfor kommunestyret om godkjenning og disponering (Kontrollutvalgets uttalelse skal foreligge når formannskapet behandler regnskapet) - Kommunestyret godkjenner regnskapet Revisor vil være til stede i kontrollutvalgets møte og kan svare på eventuelle spørsmål i forbindelse med regnskapet. Forslag til vedtak: Uttalelse fra kontrollutvalget til kommunestyret: Kontrollutvalget har behandlet Iveland kommunes regnskap for Sammen med årsregnskapet forelå årsmelding fra rådmannen og revisjonsberetning fra Setesdal Revisjonsdistrikt IKS. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av regnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter, samt rådmannens årsmelding, tilfredsstiller de formelle krav i regnskapsforskriften og regnskapsbrukernes informasjonsbehov. Kontrollutvalget vil spesielt gjøre kommunestyret oppmerksom på presiseringen som revisor har gjort i revisjonsberetningen. Ut over dette og det som fremgår av revisjonsberetningen til årsregnskapet datert , har kontrollutvalget ingen merknader til Iveland kommunes årsregnskap for 2013.

5

6

7 Årsregnskap 2013 Foto: Åkle, Bildet produsert av Arkitekt Ole Roald 1

8 INNHOLD FORORD... 3 Regnskapsprinsipper....4 HOVEDOVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET... 5 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet... Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet... Økonomisk oversikt drift... HOVEDOVERSIKTER INVESTERINGSREGNSKAPET... 9 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet... Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet... Økonomisk oversikt investering... HOVEDOVERSIKT BALANSEREGNSKAPET NOTER Note 1 Spesifikasjon av endring i arbeidskapital... Note 2 Bemanning otg ytelser til ledende personer... Note 3 Pensjonsforpliktelser... Note 4 Varige driftsmidler... Note 5 Aksjer og andeler som er ført opp som anleggsmidler... Note 6 Salg av finansielle anleggsmidler... Note 7 Langsiktig gjeld... Note 8 Garantiansvar... Note 9 Langsiktige forpliktelser utover langsiktig gjeld. Note 10 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler.... Note 11 Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger... Note 12 Spesifikasjon av kapitalkontoen... Note 13 Investeringsoversikt... Note 14 Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester.. Note 15 Spesifikasjon av gjennomførte strykninger... Note 16 - Kommunal forretningsdrift 27 og kapittel 11 i kommuneloven. Note 17 - Interkomm. samarbeid etter 27 som ikke avlegger særregnskap samt vertskomm. etter KL kap 5.. Note 18 - Interne overføringer og fordelinger.. REVISJONSBERETNING

9 FORORD Iveland kommune har et positivt netto driftsresultat på 9,9 mill. kr. Regnskapet viser totale driftsinntekter på 133,9 mill. kr, og driftsutgifter på 135,2 mill. kr. Bruttodriftsresultat blir da negativt med 1,3 mill. kr., det vil si ca 1% av de samlede driftsutgiftene. Netto finansresultat er på 6,9 mill. kr og består av finansinntekter på 9,2 mill. kr og finansutgifter på 2,2 mill. kr. Iveland kommunen hadde en gevinst på finansielle omløpsmidler på ca 1,0 mill. kr. Netto driftsresultat for 2013 var på 9,9 mill. kr og tilsvarer 7,4 % av driftsinntektene og er bra. Samlet sett bør bruttodriftsresultat bli positivet. Driftsutgiftene i 2013 preges av høy aktivitet og tilfredsstillende fremdrift på vedtatte investeringer. Netto avsetninger overført til investeringer er på 6,8 mill. kr og kommer til fratrekk for netto driftsresultat, dette gir et regnskapsmessig resultat på 2,5 mill. kr. (mindreforbruk) for 2013, dette tilsvarer 1,8 % av driftsinntektene. Det regnskapsmessige resultatet for 2013 påvirkes i all hovedsak av sentrale inntekter og finansinntekter. Årets investeringsregnskap viser aktiverte anleggsmidler på 28,7 mill. kr. Det er innvilget formidlingslån/startlån på 2,6 mill. kr, og innbetalte avdrag på lånene var på 1,6 mill. kr. Avdrag på formidlingslån/startlån føres i investeringsregnskapet. Samlet finansieringsbehov for 2013 ble på 47,1 mill. kr. Investeringsregnskapet fikk et udekket resultat på 0,3 mill.kr tegner å bli et aktivt år med høy aktivitet, men ikke med så stor investeringer. Den samlede lånegjelden er nå på 38,8 mill. kr med gjenværende løpetid på ca 19 år. Gjennomsnittlig rente har vært på ca 2,3%. Gjeldsgraden er 28,9 %. Kommunen har en samlet fondsbeholding på ca 54,7 mill. kr., og dette bidrar til at kommunens kapitalkonto er på ca 75,5 mill. kr. Med bakgrunn i årsregnskapet oppfyller Iveland kommune forutsetningene lagt til grunn av Teknisk beregningsutvalg underlagt Kommunal- og regionaldepartementet som anbefaler en resultatgrad på 3-5 % i tråd med formuesbevaringsprinsippet. Iveland 12. mai 2014 Sten A. Reisænen Rådmann 3

10 Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er ført i henhold til kommunal- og regionaldepartementets forskrift om årsregnskap og årsberetning. I tillegg skal kommunale regnskap tilfredsstille krav til statlig rapportering, jf. forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA). Begge forskriftene gjelder fra 1. januar Kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 8 fastsetter videre at årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk ble stiftet 1. november P.t. foreligger det 3 endelige og 7 foreløpige til kommunal regnskapsstandard (KRS). Årets noteopplysninger er utvidet og justert i samsvar med KRS nr. 6, foreløpig standard til noter og årsberetning. Regnskapssystem Kommuneregnskapet er basert på et finansielt orientert system med hovedvekt på anskaffelse og anvendelse av midlene til drift og investering - og hvordan disse aktivitetene er finansiert. Resultatet vises i form av endring i arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) Det obligatoriske årsregnskapet iht. nevnte forskrifter består av drifts., investerings-, balanseregnskap og noter. I tillegg skal det leveres en rekke økonomiske oversikter. De mest sentrale er inntatt som vedlegg til regnskapet. Anordningsprinsippet Regnskap og budsjett skal baseres på det såkalte anordningsprinsippet: Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. Fra og med årsregnskapet for 2002 er det i forskrift bestemt at årets pensjonspremie skal reguleres med årets premieavvik. Premieavviket er en estimert aktuarmessig beregning foretatt av pensjonskassene. Dette er således et unntak fra anordningsprinsippet i det en for disse utgiftene legger kostnadsprinsippet til grunn. Det vises for øvrig til egen note om pensjon. Bruttoprinsippet Alle inntekter og utgifter skal budsjetteres og regnskapsførers brutto. Det kan ikke gjøres fradrag for inntekter som direkte vedrører utgiftspostene. Arbeidskapitalen Endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) skal vises som inntekts- og utgiftsposter i drifts-/investeringsregnskapet/-budsjettet, jf note 1. Vurdering av balanseposter * Kasse- og bankbeholdninger er oppført med de virkelige beløp * Obligasjoner, sertifikater og pengemarkedsfond, klassifisert som omløpsmidler, er vurdert til virkelig verdi. Disposisjonene ligger innenfor vedtatt finansreglement. * Kortsiktige fordringer er vurdert til pålydende, justert for nødvendig tapsavsetning. * Aksjer og andeler samt utlån er oppført til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. * Anleggsmidler, dvs. investeringer i faste eiendommer, anlegg, utstyr, transportmidler og maskiner, føres opp i balansen som eiendeler til anskaffelseskost minus avskrivninger, se note 9. * Kortsiktig og langsiktig gjeld er oppført til pålydende. Kommunen har ikke gjeld i utenlandsk valuta. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke klassifisert som kortsiktig gjeld, jf. regnskapsforskriftene og kommunal regnskapsskikk. * Egenkapitalen blir justert som følge av opp- og nedskrivninger direkte. Avskrivninger, salgsgevinster eller - tap på anleggsmidler får dermed ingen umiddelbar resultateffekt. 4

11 HOVEDOVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET Side 1 av 1 Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2013 budsjett budsjett Skatt på inntekt og formue , , , ,03 2 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 3 Skatt på eiendom , , , ,07 4 Andre direkte eller indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 5 Andre generelle statstilskudd 6 Sum frie disponible inntekter , , , ,10 7 Renteinntekter og utbytte , , , ,68 8 Gevinst finansielle omløpsmidler ,00 0,00 0, ,00 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter , , , ,06 10 Tap finansielle omløpsmidler 0 0,00 0,00 0,00 0,00 11 Avdrag på lån , , , ,00 12 Netto finansinntekter/-utgifter , , , ,62 13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0,00 0,00 0,00 0,00 14 Til ubundne avsetninger , ,89 0, ,33 15 Til bundne avsetninger ,00 0,00 0, ,60 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk , ,89 0, ,33 17 Bruk av ubundne avsetninger 11 0, , , ,17 18 Bruk av bundne avsetninger ,79 0,00 0, ,76 19 Netto avsetninger , , , ,33 20 Overført til investeringsregnskapet , , , ,25 21 Til fordeling drift , , , ,80 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,91 23 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk , , , ,11 Ikke disponert regnskapsmessig mindreforbruk ,82 0,00 0, ,89 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 DIFFERANSE ,93 0, ,00 0, ,00 0, ,00 5

12 Side 1 av 1 REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2013 budsjett budsjett 2012 TIL FORDELING FRA LINJE 19, SKJEMA 1A , , , ,80 FORDELT SLIK: Enhet 10 Politisk styring , , , ,76 Enhet 11 Rådmann , , , ,77 Enhet 12 Økonomistaben , , , ,83 Enhet 13 Servicetorget , , , ,06 Enhet 20 Oppvekstkontoret , , , ,72 Enhet 21 Iveland skole og SFO , , , ,31 Enhet 22 Vatnestrøm Oppvekstsenter , , , ,42 Enhet 23 Skaiå barnehage , , , ,29 Enhet 30 Pleie- og omsorg , , , ,18 Enhet 31 NAV-kommune (sosial) , , , ,41 Enhet 32 Helse , , , ,64 Enhet 40 Kultur , , , ,15 Enhet 60 Drift og utvikling , , , ,99 Enhet 93 Sental lønns- og , , , ,38 pensjonsreserve mv. Enhet 91 Renter, avdrag mm Skatter, tilskudd mm ,18 0,00 0,00 0,00 SUM FORDELT , , , ,91 Årets over/underskudd ,82 0,00 0, ,89 6

13 Side 1 av 2 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Note Regnskap Regulert Regnskap Tekst 2013 budsjett 2012 Driftsinntekter Bruker betalinger , , ,38 Andre salgs og leieinntekter , , ,01 Overføringer med krav til motytelse , , ,35 Rammetilskudd , , ,00 Andre statlige overføringer , , ,00 Andre overføringer , , ,00 Inntekts- og formuesskatt , , ,03 Eiendomsskatt , , ,07 Andre direkte og indirekte skatter ,00 0, ,00 Sum driftsinntekter , , ,84 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , ,81 Sosiale utgifter , , ,97 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon , , ,70 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon , , ,73 Overføringer , , ,93 Avskrivinger ,11 0, ,25 Fordelte utgifter ,75 0, ,00 Sum driftsutgifter , , ,39 Brutto driftsresultat , , ,55 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , ,68 Gevinst finansielle omløpsmidler ,00 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån , , ,44 Sum eksterne finansinntekter , , ,12 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , ,06 Tap finansielle omløpsmidler 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , ,00 Utlån , , ,95 Sum eksterne finansutgifter , , ,01 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner , , ,11 Motpost avskrivninger ,11 0, ,25 Netto driftsresultat , , ,81 7

14 Side 2 av 2 Note Regnskap Regulert Regnskap Tekst 2013 budsjett 2012 Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk , , ,33 Bruk av disposisjonsfond 11 0, , ,17 Bruk av bundne fond ,79 0, ,76 Sum bruk av avsetninger , , ,26 Avsetninger og overført til investeringsregnskapet Overført til investeringsregnskapet , , ,25 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , , ,33 Avsatt til bundne fond ,00 0, ,60 Sum avsetninger , , ,18 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk ,82 0, ,89 Ikke disponert regnskapsmessig mindreforbruk ,82 0, ,89 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 DIFFERANSE 0,00 0,00 0,00 8

15 00 0, ,00 HOVEDOVERSIKTER INVESTERINGSREGNSKAPET REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGSREGNSKAPET Side 1 av 1 Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2013 budsjett budsjett Investeringer i anleggsmidler , , , ,21 2 Utlån og forskutteringer , , , ,79 3 Avdrag på lån , , , ,00 4 Dekning av tidligere års udekket ,08 0,00 0,00 0,00 5 Avsetninger 11 0, ,00 0,00 0,00 6 Årets finansieringsbehov , , , ,00 7 Finansiert slik: 8 Bruk av lånemidler , , , ,15 9 Inntekter fra salg av anleggsmidler , , , ,00 10 Tilskudd til investeringer ,00 0,00 0,00 0,00 11 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , , ,52 12 Andre inntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 13 Sum ekstern finansiering , , , ,67 14 Overført fra driftsregnskapet , , , ,25 15 Bruk av tidligere års udisponert 11 0,00 0,00 0, ,00 16 Bruk av avsetninger , , , ,00 17 Sum finansiering , , , ,92 18 Udekket/udisponert ,55 0,00 0, ,08 Udisponert i inv.regnskapet 0,00 0,00 0,00 0,00 Udekket i inv. regnskapet ,55 0,00 0, ,08 DIFFERANSE 0,00 0, 0, 0, 00 0,00 9

16 REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET Side 1 av 2 Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2013 budsjett budsjett 2012 TIL INVESTERINGER I ANLEGGS- MIDLER FRA LINJE 1, SKJEMA 2A , , , ,21 FORDELT SLIK: Prosjekt 163 Bjørnehatten tomtefelt Skaiaa Netto driftsramme , ,00 0,00 0,00 Prosjekt 208 Finanstransaksjoner Netto driftsramme , ,00 0, ,00 Prosjekt 553 Pumpestasjon Birketveit Netto driftsramme 0,00 0,00 0, ,00 Prosjekt 556 Skilting kommunale veier og gater Netto driftsramme 0,00 0,00 0, ,00 Prosjekt 557 Rensing Birketveit off.pålegg Netto driftsramme 0,00 0,00 0, ,79 Prosjekt 558 Alarmovervåking bygg Netto driftsramme 0,00 0,00 0, ,20 Prosjekt 562 Traktor teknisk avdeling Netto driftsramme , ,00 0,00 0,00 Prosjekt 930 Iveland skole, Birketveit etterbruk SHR Netto driftsramme , ,00 0, ,25 Prosjekt 935 ENØK tiltak Bygdeheimen Netto driftsramme , ,00 0, ,00 Prosjekt 947 Salg Kjøp av kommunale boliger Netto driftsramme ,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 948 Nye boligfelter Netto driftsramme 0, , , ,38 Prosjekt 963 Trafikksikkerhetstiltak Netto driftsramme 0,00 0,00 0, ,75 Prosjekt 974 Uteområder skoler Netto driftsramme , ,00 0, ,00 Prosjekt 975 Sentrumstomta Birketveit Netto driftsramme , ,00 0, ,00 10

17 Side 2 av 2 Prosjekt 978 Fiberutbygging Birketveit Netto driftsramme 0,00 0,00 0, ,50 Prosjekt 982 Ny bhg/skole Vatnestrøm Netto driftsramme , , , ,34 Prosjekt 984 FDV vann/avløp Netto driftsramme 0,00 0, ,00 0,00 Prosjekt 985 Lager uteseksjonen Netto driftsramme , , ,00 0,00 Prosjekt 986 Gravemaskin Netto driftsramme , , ,00 0,00 Prosjekt 987 Pumpestasjon Åkle Netto driftsramme 0, , ,00 0,00 Prosjekt 988 Utbygging skaiaa Netto driftsramme , , ,00 0,00 Prosjekt 989 Fjellsikring Iveland skole Netto driftsramme 0,00 0, ,00 0,00 Prosjekt 990 Reguleringsplan Vatnestrøm Netto driftsramme 0,00 0, ,00 0,00 Porsjekt 991 skuremaskin idrettshall Netto driftsramme , , ,00 0,00 Prosjekt 992 Ny bro kryss FV 405/FV 293 Vatnestrøm Netto driftsramme , , ,00 0,00 Prosjekt 993 Plenklipper Netto driftsramme , , ,00 0,00 Prosjekt 994 Innkjøp mineraler Netto driftsramme , , ,00 0,00 Prosjekt 995 Demensavdeling bygdeheimen Netto driftsramme 0, , ,00 0,00 Prosjekt 996 Uteområder Åkle Netto driftsramme 0,00 0, ,00 0,00 Prosjekt 997 Sandlager Vatnestrøm Netto driftsramme 4 400,00 0,00 0,00 0,00 SUM FORDELT , , , ,21 DIFFERANSE 0,00 0,00 0,00 0,00 11

18 Side 1 av 1 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING Note Regnskap Regulert Regnskap Tekst 2013 budsjett 2012 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , , ,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse 0,00 0,00 0,00 Statlige overføringer ,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0,00 Renteinntekter og utbytte 0,00 0,00 0,00 Sum inntekter L , , ,00 Utgifter Lønnsutgifter ,78 0,00 0,00 Sosiale utgifter ,73 0,00 0,00 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon , , ,34 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 0,00 0,00 0,00 Overføringer ,67 0, ,87 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter M , , ,21 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , , ,00 Utlån , , ,79 Kjøp av aksjer og andeler , , ,00 Dekning av tidligere års udekket ,08 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 11 0, ,00 0,00 Avsatt til bundne investeringsfond 11 0,00 0,00 0,00 Sum finanstransaksjoner N , , ,79 Finansieringsbehov O=M+N+-L , , ,00 Dekket slik: Bruk av lån , , ,15 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , ,52 Overført fra driftsregnskapet , , ,25 Bruk av tidligere års udisponert 11 0,00 0, ,00 Bruk av disposisjonsfond , , ,00 Bruk av bundne driftsfond 11 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond 11 0,00 0, ,00 Bruk av bundne investeringsfond 11 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering R , , ,92 Udekket/udisponert S=O-R ,55 0, ,08 Udisponert i inv.regnskapet 0,00 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskapet ,55 0, ,08 DIFFERANSE 0,00 0,00 0,00 12

19 HOVEDOVERSIKTER BALANSEREGNSKAPET Balanseregnskapet Side 1 av 1 Note Regnskap Regnskap Tekst EIENDELER A. Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg , ,15 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,48 Utlån , ,85 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Sum anleggsmidler , ,48 B. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer , ,40 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler , ,00 Sertifikater 10 0,00 0,00 Obligasjoner , ,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,36 Sum omløpsmidler , ,76 Sum eiendeler , ,24 GJELD OG EGENKAPITAL C. Egenkapital Disposisjonsfond , ,89 Bundne driftsfond , ,80 Ubundne investeringsfond , ,66 Bundne investeringsfond 11 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) , ,89 Regnskapsmessig merforbruk (drift) 11 0,00 0,00 Udisponert investeringsregnskapet 11 0,00 0,00 Udekket investeringsregnskapet , ,08 Kapitalkonto , ,74 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 11 0,00 0,00 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) , ,66 Sum egenkapital , ,56 13

20 D. Gjeld Side 2 av 2 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Pensjonsforpliktelse , ,16 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Sum langsiktig gjeld , ,16 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,55 Premieavvik , ,97 Sum kortsiktig gjeld , ,52 Sum gjeld , ,68 Sum egenkapital og gjeld , ,24 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler , ,37 Andre memoriakonti , ,77 Motkonto for memoriakontiene , ,14 14

21 NOTATER TIL REGNSKAPET, NOTE 1 TIL 18 Note 1 - Spesifikasjon av endring i arbeidskapital a) Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Regulert Regnskap Tekst 2013 budsjett 2012 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , ,84 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , ,00 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , ,79 Sum anskaffelse av midler S , , ,63 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , ,14 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , ,21 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , ,80 Sum anvendelse av midler T , , ,15 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , , ,52 Endring i ubrukte lånemidler , ,15 Endring i arbeidskapital V , , ,67 b) Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Regnskap Regnskap Tekst Omløpsmidler Endring i betalingsmidler , ,70 Endring ihendehaverobligasjoner og sertifikater , ,00 Endring kortsiktige fordringer , ,58 Endring aksjer og andeler , ,00 Endring premieavvik , ,00 Sum endring omløpsmidler , ,28 Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld , ,39 Endring i arbeidskapital , ,67 DIFFERANSE 0,00 0,00 15

22 Note 2 - Bemanning og ytelser til ledende personer Tekst Bemanning i årsverk 130, Lønn administrasjonssjef: - Samlet lønn og annen fast godtgjørelse Godtgjørelse fra andre verv i kommunen - Vesentlig tilleggsgodtgjørelse for tjenester utenfor normal funksjon - Betalt eller skyldig vederlag i forbindelse med avslutning av ansettelsesforhold eller verv. - Beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse Godtgjørelse ordfører: - Samlet lønn og annen fast godtgjørelse Godtgjørelse fra andre verv i kommunen - Vesentlig tilleggsgodtgjørelse for tjenester utenfor normal funksjon - Betalt eller skyldig vederlag i forbindelse med avslutning av ansettelsesforhold eller verv. - Beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse Godtgjøring revisor: - regnskapsrevisjon forvaltningsrevisjon selskapskontroll bistand

23 Note 3 - Pensjonsforpliktelser Side 1 av 2 KLP Årets netto pensjonskostnad spesifisert ( 13-1 nr. C ). Beløp Nåverdi av årets pensjonsopptjening kr ,00 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse kr ,00 Forventet avkastning på pensjonsmidlene kr ,00 Administrasjonskostnader kr ,00 Netto pensjonskostnad (inkl adm.) kr ,00 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik og beregningsforutsetningene ( 13-1 nr. E): Tekst Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler kr ,00 Brutto pensjonsforpliktelser kr ,00 Akkumulert premieavvik kr ,00 kr ,00 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse (grunnlag ,-). kr - kr ,00 Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. D, jfr. også 13-5 nr. 2-6): Økonomiske forutsetninger og annet 2013 Avkastning på pensjonsmidler 5,00 % Diskonteringsrente 4,00 % Årlig lønnsvekst 2,87 % Årlig G-regulering 2,87 % Årlig reg. av pensjoner under utbetaling Frivillig avgang AFP-uttak Estimatavvik ( 13-3 nr. D) Estimatavvik kommer frem ved ny beregning av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i nytt år. Estimatavvik , pensjonsmidler Beløp Estimert/bokført pensjonsmidler kr ,00 Estimatavvik pr kr ,00 IB faktisk pensjonsmidler kr ,00 Estimatavvik , pensjonsforpliktelser Beløp Estimert/bokført pensjonsforpliktelser kr ,00 Estimatavvik pr kr ,00 IB faktisk pensjonsforpliktelser kr ,00 Estimatavvik 2013 Fra tidligere år For 2013 Korrigert i 2013 Pr Estimatavvik pensjonsmidler kr - kr ,00 kr ,00 kr - Estimatavvik pensjonsforpliktelser kr - kr ,00 kr ,00 kr - Netto estimatavvik kr - kr ,00 kr ,00 kr - Virkninger av planendringer (angis hver for seg): År Amortiseringsperiode for premieavvik 10 Virkning av endret amortiseringsperiode Beløp 17

24 SPK Side 2 av 2 Årets netto pensjonskostnad spesifisert ( 13-1 nr. C ). Beløp Nåverdi av årets pensjonsopptjening kr ,00 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse kr ,00 Forventet avkastning på pensjonsmidlene kr ,00 Administrasjonskostnader kr ,00 Netto pensjonskostnad (inkl adm.) kr ,00 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik og beregningsforutsetningene ( 13-1 nr. E): Tekst Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler kr ,00 Brutto pensjonsforpliktelser kr ,00 Akkumulert premieavvik kr ,00 kr ,00 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse (grunnlag ,-). kr - kr ,00 Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. D, jfr. også 13-5 nr. 2-6): Økonomiske forutsetninger og annet 2013 Avkastning på pensjonsmidler 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % Årlig lønnsvekst 2,87 % Årlig G-regulering 2,87 % Årlig reg. av pensjoner under utbetaling Frivillig avgang AFP-uttak Estimatavvik ( 13-3 nr. D) Estimatavvik kommer frem ved ny beregning av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i nytt år. Estimatavvik , pensjonsmidler Beløp Estimert/bokført pensjonsmidler kr ,00 Estimatavvik pr kr ,00 IB faktisk pensjonsmidler kr ,00 Estimatavvik , pensjonsforpliktelser Beløp Estimert/bokført pensjonsforpliktelser kr ,00 Estimatavvik pr kr ,00 IB faktisk pensjonsforpliktelser kr ,00 Estimatavvik 2013 Fra tidligere år For 2013 Korrigert i 2013 Pr Estimatavvik pensjonsmidler kr - kr ,00 kr ,00 kr - Estimatavvik pensjonsforpliktelser kr - kr ,00 kr ,00 kr - Netto estimatavvik kr - kr ,00 kr ,00 kr - Virkninger av planendringer angis hver for seg: År Amortiseringsperiode for premieavvik 10 Beløp 18

25 Note 4 - Varige driftsmidler TEKST Kunst ect. EDB, kontorm. Maskiner/inv. Tomter Tekn.anl. VAR Boliger,skoler Adm.bygg SUM Anskaffelse pr Tilgang Avgang Anskaffelse pr Akk. ordinære avskrivn. pr Tilgang Avgang Akk. ordinære avskr. pr Bokført verdi Avskrivningssatser 0 % 20 % 10 % 0 % 5 % 2,5 % 2 % Note 5 - Aksjer og andeler som er ført opp som anleggsmidler a) Aksjer og andeler i: Livsforsikringsselskaper Navn Bokført verdi Markedsverdi Eierandel Egenkapitalinnskudd KLP , ,00 < 1,00 % Sum aksjer og andeler i: Livsforsikringsselskaper ,00 Sum bokført i balansen ,00 DIFFERANSE 0,00 19

26 Note 5 - Aksjer og andeler som er ført opp som anleggsmidler b) Aksjer og andeler i: Kommunal forretningsdrift Navn Bokført verdi Markedsverdi Eierandel Setesdal Miljø & Gjennvinning IKS 1,00 0,20 Setesdal Brannvesen IKS ,00 26,85 % Konsesjonskraftfondet IKS 1,00 2,00 % Setesdal Revisjonsdistrikt IKS 1,00 20,00 % Setesdalmuseet IKS 1,00 16,67 % Aust-Agder Kulturhistoriske Senter IKS 1,00 2,00 % Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 1 000,00 < 1,00 % Sum aksjer og andeler i: Kommunal forretningsdrift ,00 Sum bokført i balansen ,00 DIFFERANSE 0,00 20

27 Note 5 - Aksjer og andeler som er ført opp som anleggsmidler c) Aksjer og andeler i: Selvstendige kommuneforetak Navn Bokført verdi Markedsverdi Eierandel Aust-Agder Næringsselskap AS ,00 10 av 3042 Setpro AS ,00 54 av 270 Kommunekraft AS 1 000,00 1 av 320 Agder Energi AS 1,00 1,06 % Visit Sørlandet AS ,00 0,21 % Sum aksjer og andeler i: Selvstendige kommuneforetak ,00 Sum bokført i balansen ,00 DIFFERANSE 0,00 d) Aksjer og andeler i: Private foretak med begrenset ansvar Navn Bokført verdi Markedsverdi Eierandel Radio Loland A/L 1 000,00 3 av 76 Setesdal informasjons- og kompetansesenter ,00 10 av 417 Setesdal Bilruter L/L ,00 0,67 % AT Skog BA 1,00 < 1,00 % Sum aksjer og andeler i: Private foretak med begrenset ansvar ,00 Sum bokført i balansen ,00 DIFFERANSE 0,00 21

28 Note 6 Salg av finansielle anleggsmidler Avkastning Navn Salgssum innskutt kapital 22

29 Note 7 Langsiktig gjeld Type gjeld og fordeling mellom långivere Kredittinstitusjon Lånegjeld Gjenværende løpetid Rentesats Fast/flytende rente Den norske stats Husbank (formidlingslån) Fast/flytende Kommunalbanken (investeringer) Fast/flytende Sum Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen: kr Minste lovlige avdrag etter kl 50 nr 7 utgjør: kr Gjeldsforpliktelser fordelt på selvkostområdet og øvrig virksomhet Tekst Regnskapsåret Forrige år Gjeværende løpetid Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområder Andel knyttert til øvrig kommunal virksomhet Ekstern lånegjeld i andre kommunale regnskapsenheter som er en del av kommunen som rettssubjekt (KF, interkommunale samarbeid) Regnskapsenhet Regnskapsåret Forrige år Gjeværende løpetid Lån til videre utlån Årets betalte avdrag Mottatte avdrag fra videreutlån Avsatte midler til bundet investeringsfond 0 Ekstraordinære innfrielser på kr ,- er oppført som kortsiktig gjeld i regnskapet. 23

30 Note 8 - Garantiansvar Stilt overfor: Beløp Garantiramme Utløper Garantier hvor ansvaret er lagt til KF: Sum garantiansvar 0,00 0,00 Tap på garantier: Stilt overfor: Beløp Økonomisk virkning på senere års regnskap/budsjett: Sannsynlig innfrielse av garantier, jf KRS nr. 7 pkt nr.2: Note 9 Langsiktige forpliktelser utover langsiktig gjeld Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leasingavtale xxx Leiekontrakt xxx Fast driftsavtale xxx 24

31 Note 10 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi pr Årets resultatførte Anskaffelseskost verdiendring Renter Aksjer kr kr kr kr Sertifikater Obligasjoner kr kr kr kr Sum kr kr kr kr Finansielle anleggsmidler - Obligasjoner Debitor Markedsverdi Bokført verdi pr Årets resultatførte Anskaffelseskost Gjenværende over/underkurs løpetid Sum kr - kr - kr - kr - Aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler, se note 5. 25

32 Note 11 - Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger Side 1 av 2 a) Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Tekst 2013 budsjett budsjett 2012 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , ,89 0, ,82 Bruk av avsetninger , , , ,26 Til avsetning senere år ,55 0,00 0, ,08 Netto avsetninger , , , ,52 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,52 DIFFERANSE 0,00 0, ,00 0,00 b) Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Disposisjonsfond pr ,89 Avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet ,38 Forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet 0,00 Forbruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet ,00 Disposisjonsfond pr ,27 DIFFERANSE 0,00 c) Avsetning til og bruk av bundne driftsfond Bundne driftsfond pr ,80 Avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet ,00 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet ,79 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 Bundne driftsfond pr ,01 DIFFERANSE 0,00 26

33 d) Avsetning til og bruk av ubundne investeringsfond Side 2 av 2 Ubundne investeringsfond pr ,66 Avsatt til ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 Ubundne investeringsfond pr ,66 DIFFERANSE 0,00 e) Avsetning til og bruk av bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr ,00 Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 Bundne investeringsfond pr ,00 DIFFERANSE 0,00 f) Årets og bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk i driftsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk ,89 Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet ,82 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk i driftsregnskapet ,89 Regnskapsmessig mindreforbruk ,82 DIFFERANSE 0,00 g) Årets og bruk av tidligere årsregnskapsmessige mindreforbruk i investeringsregnskapet Udisponert i inv.regnskapet 1.1 0,00 Udisponert i inv.regnskapet 0,00 Disponering av tidl. års regnskapsmessige merforbruk 0,00 Udisponert i inv. regnskapet ,00 DIFFERANSE 0,00 h) Årets og dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk i driftsregnskapet Regnskapsmessig merforbruk 1.1 0,00 Regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet 0,00 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk i driftsregnskapet 0,00 Regnskapsmessig merforbruk ,00 DIFFERANSE 0,00 i) Årets og dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet ,08 Udekket i investeringsregnskapet ,55 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk i investeringsregnskapet ,08 Udekket i investeringsregnskapet ,55 DIFFERANSE 0,00 27

34 Note 11 - Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger j) Spesifikasjon av bundet fond Kontonummer Tekst Viltfond Nærings- og tiltaksfond Skogsavgiftskonto Fisk/friluft reg. Otra Utviklingskontor P Interkommunalt næringsfond Partnerskap folkehelse Skolesekken Kompetanseutvikling Videreutdanning rådgivning P NAV forebygging barnefattigdom Elevrådspenger Oppvekst rusmidler Ubrukt bostøtte Utbedringstilskudd husbanken Etableringstilskudd husbanken Tapsavsetning etableringslån Kvalifiseringsstønad NAV kom Flink med folk Selvkostfond - renovasjon Sum

35 Note 11 Spesifikasjon av regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk spesifisert per år samt egenkapitalkonti for endring av regnskapsprinsipp Spesifikasjon av egenkapitalkontoer for regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk Saldo iht balansekonto Totalt , ,89 Oppstått år: , , Regnskapsmessig merforbruk Saldo iht balansekonto Totalt 0 0 Oppstått år: Udisponert i investeringsregnskapet Saldo iht balansekonto Totalt 0 0 Oppstått år: Udekket i investeringsregnskapet Saldo iht balansekonto Totalt 0, ,08 Oppstått år: , , Spesifikasjon av egenkapitalkonti for endring i regnskapsprinsipp Type Bokført år Beløp Prinsippendring feriepenger Oppløsning likviditetsreserve Sum 29

36 Note 12 - Spesifikasjon av kapitalkontoen Debetposter i året: Kreditposter i året: ,74 Balanse Salg av fast eiendom og anlegg , ,28 Aktivering av fast eiendom og anlegg Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg ,47 0,00 Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg Tap ved salg eiendom og anlegg 0, ,45 Gevinst ved salg av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler , ,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidle ,66 0,00 Reversert nedskrivning av utstyr,maskiner og transportmidler Tap ved salg av utstyr, maskiner og transportmidler , ,00 Gevinst ved salg av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse 0,00 0,00 Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse Nedskriving av aksjer og andeler 0,00 0,00 Reversert nedskrivning av aksjer og andeler Tap ved salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 Gevinst ved salg av aksjer og andeler ,00 Økning pensjonsmidler 0,00 Reduksjon pensjonsforpliktelser Avdrag på utlån ,70 Avskriving på utlån , ,00 Utlån Bruk av midler fra eksterne lån , ,00 Avdrag på eksterne lån Økning pensjonsforpliktelser ,31 Reduksjon pensjonsmidler 0,00 Balanse ,68 SUM DEBET , ,47 SUM KREDIT DIFFERANSE 0,00 Note 13 Investeringsoversikt Investeringsoversikt som viser pågående prosjekter knyttet til nybygg og anleggsinvesteringer. Investeringsprosj. Oppstarts- Antatt ferdig- Regnskaps- Regnskaps- Budsjett Sum regn- Budsjett 2013 år Stillelsesår ført tidl.år ført i år i år skapsført prosjekt Pro 988 Utbygging skaiaa Pro 985 Lager uteseksjonen

37 Note 14 Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester Vann Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt kr kr kr Direkte kostnader kr kr kr Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader kr kr kr Overskudd -/underskudd + kr kr kr Selvkostandel 64,72 % 64,60 % 58,81 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostfond vann pr Avløp Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt kr kr kr Direkte kostnader kr kr kr Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader kr kr kr Overskudd -/underskudd + kr kr kr Selvkostandel 58,68 % 58,38 % 57,15 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostfond avløp pr Slam Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt kr kr kr Direkte kostnader kr kr kr Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd -/underskudd + kr - kr kr Selvkostandel 100,00 % 83,71 % 95,60 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostfond slam pr Renovasjon Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt kr kr kr Direkte kostnader kr kr kr Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader kr kr kr Overskudd -/underskudd + kr kr kr Selvkostandel 98,51 % 104,62 % 100,73 % Disponering til/fra bundet selvkostfond kr kr Selvkostfond renovasjon pr kr Feiing Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt kr kr kr Direkte kostnader kr kr kr Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd -/underskudd + kr - kr kr Selvkostandel 100,00 % 110,58 % 93,87 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostfond feiing pr

38 Note 15 Spesifikasjon av gjennomførte strykninger Driftsregnskapet Spesifikasjon av foretatte strykninger Tekst Beløp Overføring til investeringsregnskapet Avsetning til fond Inndekning av tidligere års merforbruk Sum 0 Investeringsregnskapet Spesifikasjon av korrigeringer ved årsavslutning Tekst Beløp Reduksjon av avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet Overført budsjettert, ikke disponert bruk av ubundet investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning Sum Note 16 - Kommunal forretningsdrift, 27 og kapittel 11 i kommuneloven Regnskap Regnskap Samlede fordringer 0,00 0,00 Samlet kortsiktig gjeld ,00 0,00 Samlet langsiktig gjeld 0,00 0,00 Note 17 - Interkommunalt samarbeid etter 27 (som ikke avlegger særregnskap) samt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kap. 5A Interkommunalt næringsfond Regnskap Regulert Regnskap 2013 budsjett 2012 Interne overføringer, inntekter og disponeringer av disse Overføringer til samarbeidet fra deltakerkommunene (samlet) Overføringer fra Aust-Agder fylkeskommune Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets disponering av mottatte overføringer og inntekter: Driftsutgifter annonser o.l Næringstilskudd Avsetning (+), bruk (-) av bundet driftsfond Netto utgift 0 0 Bundet driftsfond

39 Note 18 - Interne overføringer og fordelinger Regnskap Regulert Regnskap Tekst 2013 budsjett 2012 Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , ,50 Interne utgifter mv , , ,50 Netto interne overføringer 0,00 0,00 0,00 Kommer som vedlegg! Revisjonsberetning 33

40 34

41 Årsmelding

42 Innholdsfortegnelse DEL 1 Rådmannens kommentar... 3 DEL 2 Politisk og administrativ organisering... 4 Politisk organisering... 4 Administrativ organisering:... 5 DEL 3 Oppnådde resultater i forhold til kommuneplanen DEL 4 Økonomiske nøkkeltall og hovedtallsanalyse Finansresultatet, likviditet og lånegjeld Driftsresultat og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk DEL 5 Samfunnsutvikling DEL 6 Rapport fra enhetene RESULTATENHET 10: POLITISK RESULTATENHET 11: RÅDMANNSKONTORET RESULTATENHET 12: ØKONOMISEKSJONEN RESULTATENHET 13: SERVICETORGET RESULTATENHET 20: OPPVEKSTKONTORET RESULTATENHET 21: IVELAND SKOLE RESULTATENHET 22: VATNESTRØM OPPVEKSTSENTER RESULTATENHET 23: SKAIÅ BARNEHAGE RESULTATENHET 30: PLEIE- OG OMSORG RESULTATENHET 31: NAV-KOMMUNE (SOSIAL) RESULTATENHET 32: HELSEAVDELINGEN RESULTATENHET 40: KULTURENHETEN RESULTATENHET 60: DRIFT OG UTVIKLING Investeringer

43 DEL 1 Rådmannens kommentar Folketallsutvikling Iveland kommunes hovedmålsetting om 1500 innbyggere i 2015 er et meget viktig mål for fortsatt positiv utvikling i kommunen. Det arbeides kontinuerlig for å øke antallet innbyggere ved å ha gode tjenestetilbud, gode boforhold, lokal næringsutvikling, samt samarbeid i Knutepunkt Sørlandet. Siden 2007 har innbyggertallet ligget stabilt på over og det har vært jevn vekst. Det var en positiv utvikling i 2013, og Iveland kommune hadde innbyggere ved årsskiftet 2013/2014, og det stiger utover i Tilfredsstillende økonomisk resultat Iveland kommune har et positivt netto driftsresultat på 9,9 mill. kr. Regnskapet viser totale driftsinntekter på 133,9 mill. kr, og driftsutgifter på 135,2 mill. kr. Bruttodriftsresultat ble da negativt med 1,3 mill. kr. Netto finansinntekter ble på 6,9 mill. kr og består av finansinntekter på 9,2 mill. kr og finansutgifter på 2,2 mill. kr. Gevinsten på finansielle omløpsmidler ble 1,0 mill. kr. Netto driftsresultat tilsvarer 7,4 % av driftsinntektene og er bra. Driftsutgiftene i 2013 preges av høy aktivitet. Investeringsregnskapet har et underskudd på 0,3 mill. kr. God kvalitet og stor produksjon Kvaliteten i tjenestetilbudet vurderes som god. Enhetene har fokus på kvalitet og tilgjengelighet, samt på dimensjonering av personalressursene ift de enkelte tjenestene. Kommunen har hatt høy tjenesteproduksjon i 2013, og har effektuert de fleste politiske og sentralt initierte oppgavene. Det har vært fokus på ressurseffektiv drift samtidig har man vært bevist på at tjenesteproduksjonens kvalitet og kvantitet opprettholdes som forventet. Barnehagedekningen er god, men man gjennomførte i 2013 ytterligere tilpasninger som økte tilbudet. PLO har på en meget tilfredsstillende måte gjennomført nødvendige endringer, tiltak og effektiviseringer samtidig som man har fulgt sentral krav og budsjettrammen. Kommunen inngikk et samarbeid om etablering av et IKT selskap i Knutepunkt Sørlandet. Sosiale utfordringer blant innbyggerne har medført økt brukerkontakt, ressursbruk og tiltaksbruk. Kommunen bosatte flere nye flykninger. Utviklingen av Åkle har gitt en positiv effekt 2013, og er viktig for samfunnsutviklingen. De to store bygge- og investeringsprosjektene ved Ivelandshallen og Vatnestrøm oppvekstsenter ble fullført innenfor den økonomiske- og planlagte tidsrammene. Skolen har også i 2013 vist stor fleksibilitet og drevet en god skole i midlertidige lokaler. Prosjektet Kvalifisert for Framtiden gikk i 2013 over i den operative fasen. Det har vært høy tjenesteproduksjon ved alle enheter. Sammen med kommunene i Setesdal og medeierne i IKS`en har man satt fokus på at IKS`ene må følge kommunenes økonomiske utvikling. Dyktige ansatte og politikere Tjenestekvaliteten og gjennomføringsevnen er viktig for veksten i Iveland kommune. Jeg vil berømme både ansatte og tillitsvalgte for godt samarbeid, god innsats, løsningsfokuset og høy grad av budsjettlojalitet. Samarbeidet mellom kommunestyret og administrasjonen fungerer meget godt og er viktig for den helhetlige utviklingen. Det ble gjennomført opplæring for ansatte og politikere for å skape ennå bedre tjenester og ledelse. Videre utvikling Iveland står foran en spennende epoke. Befolkningsveksten i de kommende årene avhenger i stor grad av hvordan Iveland blir oppfattet som kommune. Tilbudene på boligtomter og boligområder er gode, Åkle utvikles med nye tilbud. Videreutviklingen av Åkle, skolene og barnehagene, samt vedlikeholde og energiøkonomisering vil ha fokus. Kommune har de siste årene jobbet med kartlegging av nødvendige og hensiktsmessige helsetilbud for fremtiden, og i 2014 vil man presentere et konsept som skal ivareta behovet for framtidige helsetjenester til kommunenes innbyggere i tråd med utviklingen. Kommunen vil også i 2014 jobbe med å tilpasse driftsutgiftene til driftsinntektene, samt søke å utnytte ny teknologi ift brukernes behov og ressurseffektiv drift. Nødvendige investeringsprosjekter vil utfordre kommunens økonomiske og administrative ressurser. Fokus på levekårene og samfunnsutvikling, samt god planlegging og prioritering av de økonomiske ressursene blir viktig når kommunen står ovenfor en framtidig kommunereform som kan endre på muligheten til like sterk lokal påvirkning. Iveland 12. mai 2014 Sten A. Reisænen Rådmann 3

44 DEL 2 Politisk og administrativ organisering Iveland kommune har fokus på å tilrettelegge for jevn kjønns- og alderssammensetning i de politiske utvalgene og innenfor de administrative stillingene. Det er også viktig for utviklingen i kommunen at de vedtatte politiske vedtakene blir iverksatt og gjennomført i henhold til vedtakene. Politisk organisering Kommunestyret 17 representanter 6 kvinner 11 menn Formannskapet 7 representanter 3 kvinner 4 menn Teknisk utvalg 5 representanter 1 kvinner 4 menn Levekårsutvalget 5 representanter 2 kvinner 3 menn Politiske møter og saker i 2013 Utvalg Antall møter Antall saker Kommunestyret Formannskapet Levekårsutvalget Teknisk utvalg Administrasjonsutvalget SUM Administrasjonen gjennomfører jenvlig oppfølging og statussjekk i forhold til om vedtak er igangsatte og fullført. Den politikse ledelsen får statusrapporter slik at de kan følgde dette opp, og informere om status og framdrift i til de politiske partiene. 4

45 Administrativ organisering: Iveland kommune Rådmann Rådmannsstab Sten A Reisænen Servicetorget Politisk område Lasse Hornnes Stillinger: 3,8 + 1,1 Økonomiavd Eva S Bjelland Stillinger: 3,8 Helse & Velferd Tjenesteleder Gyro Heia Drift & Utvikling Tjenesteleder Egil Mølland Oppvekst Tjenesteleder Lars-Ivar Gjørv NAV Gyro Heia Stillinger: 2,85 + 1,7 PLO Monica Verdal Stillinger: 27,86 Helse Kåre G. Dale Stillinger: 4,73 Teknisk Næring Miljø Beredskap Jordbruk Skogbruk Planarbeid Stillinger: 18,81 Vatnestrøm ops Ole K Hægland Stillinger: 10,57 Iveland skole Håkon Laland Stillinger: 24,99 Oppvekst ktr Lars Ivar Gjørv Stillinger: 2 Skaiå bhg Beate S Frigstad Stillinger: 16,6 Enhetsledere og Rådmann Ledere Kvinner Menn Avdelingsledere, Pedagogiske ledere og Inspektør Andre ledere Kvinner Menn Kultur Finn Terje Uberg Stillinger: 1,73 11 av 12 enhetsledere inkludert Rådmann har fulle stillinger. 5

46 Tjenesteytingen i Iveland kommune organisert i fire tjenesteområder: Tjenesteområde: Tjenester og løpende oppgaver: Omfatter bl.a. enhet: Rådmannen Regnskap, lønn, skatteoppkrever, servicetorg, personal- Politisk område Rådmannens stab og arbeidsgiveroppgaver, rekruttering, innkjøp, politisk Økonomiavdelingen sekretariat, arkiv. Servicetorg Helse og velferd Drift og utvikling Oppvekst Nav sosial, pleie- og omsorg (inkludert bl.a. hjemmesykepleie og Bygdeheimen), kommunelege, legetjeneste, helsesøstertjeneste, jordmortjeneste, psykiatritjeneste, fysioterapi, Husbankens ordninger, støttekontaktordningen, flykningetjeneste, rus, mv Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og anlegg for vann og avløp. Kommunale veger og grøntanlegg. Samfunns- og næringsutvikling. Kart og oppmåling. Landbruk. Geologi. Samfunnssikkerhet og beredskap. Planarbeid. Barnevern, skoler, barnehager, kultur, bibliotek, kulturskole, informasjon, ulike forebyggende tiltak blant barn og unge, PP-tjenesten, voksenopplæring, bevillingssaker, sekretariat for Kvalifisert for framtida, ulike prosjekt mv. Pleie og omsorg Nav sosial Helse Antall stillinger grunnbemanning: 1,00 1,10 3,80 3,80 27,86 2,85 4,93 Drift og utvikling 18,81 Oppvekst Skaiå barnehage Vatnestrøm Oppvekstsenter Iveland skole Kultur/informasjon 2,00 16,60 10,57 27,14 1,73 Ledere for de enkelte tjenesteområder og enheter er ved inngangen til 2013 følgende: Rådmann Tjenesteområde Tjenesteleder Enhet Enhetsleder Sten Albert Reisænen Nav sosial Gyro Heia Helse og Velferd Gyro Heia Pleie og omsorg Monica Verdal Helse Kåre Gjermund Dale Rådmannens stab Sten Albert Reisænen Servicetorg Lasse Hornnes Økonomienheten Eva Synnøve Bjelland Drift og utvikling Egil Mølland Drift og utvikling Egil Mølland Oppvekstkontoret Lars-Ivar Gjørv Skaiå barnehage Beate Stømne Frigstad Iveland skole Håkon Laland Oppvekst Lars-Ivar Gjørv Vatnestrøm oppvekstsenter Ole Kristen Hægeland Kultur og informasjon Finn Terje Uberg Årsverk Per var det 148 fast ansatte. Ved utgangen av 2013 var 130,56 årsverk i kommunen (summen av faste og midlertidige kontrakter). Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for de faste ansatte var ved utgangen av 2013 på 74,7 %. Andelen fast ansatte i full stilling har vært uendret på 38 % de siste årene, selv om ledige stillinger lyses ut internt når det er kvalifiserte søkere i kommunen. Gjennom medarbeidersamtaler og medarbeidertilfredshetsundersøkelser er det avdekket at det er lite eller ingen uønsket deltid blant ansatte i kommunen. 6

47 Rekruttering Det er i løpet av 2013 foretatt 20 faste og 30 midlertidige tilsettinger med en varighet på over 6 måneder. Midlertidige tilsettinger har sin bakgrunn i permisjoner, langtids sykefravær, engasjementsstillinger og lærlinger. En stor andel av tilsettingene er av ansatte som allerede jobber i kommunen, slik at stillingsstørrelsen øker. I hovedsak har kommunen god tilgang på kvalifiserte søkere til utlyste stillinger, men det er økende utfordringer knyttet til rekruttering av sykepleiere, førskolelærere og lærere. Alderssammensetning Gjennomsnittsalderen for fast ansatte i kommunen pr var for kvinner 43,7 år og for menn 48,7 år. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figuren viser alderssammensetningen i prosent for fast ansatte i Iveland kommune. Det er viktig å rekruttere og beholde yngre arbeidstakere fremover, samtidig som en ivaretar kompetansen og erfaringen seniorene i organisasjonen innehar. Kompetanse Formell kompetanse kvinner 14% 50% 35% Assistent 14%, fagarbeider 35%, høyskoleutdannet 50%. 7

48 Formell kompetanse menn 14% 62% 24% Assistent 14%, fagarbeider 24%, høyskoleutdannet 62%. Kommunen hadde ved utgangen av 2013 tre lærlinger. Likestilling og mangfold Aktivitetsplikt Likestillingsloven 1 a andre ledd første punktum: Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Diskrimineringsloven 3a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3: Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Redegjørelsesplikt Alle virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i denne redegjøre for likestillingstilstanden i virksomheten, og hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges gjennomført. Likestillingsredegjørelsen skal blant annet vise om virksomheten har oppfylt aktivitetsplikten. Det er ikke og skal ikke utarbeides egne likestillingsplaner i kommunen men likestillingsperspektivet skal inn i alle planer. Kjønnsbalanse Blant de fast ansatte i kommunen er 80 % kvinner og 20 % menn. I Rådmannens ledergruppe er det 66 % menn og 33 % kvinner. I kommunens personalpolitiske retningslinjer er det nedfelt at man skal arbeide for en jevnere kjønnsfordeling innenfor alle yrkesgrupper og arbeidssteder. Likelønn Gjennomsnittslønn (i full stilling) for kvinner og menn er henholdsvis og kvinner menn Totalt i virksomheten Ledernivå Stillingstype/utdanning: Assistent * Fagarbeider Høyskoleutdannede, ikke ledere* *1 alle mannlige assistenter har minst 20 års ansiennitet, flere kvinnelige assistenter har under 10 års ansiennitet *2 alle mannlige ansatte har maks ansiennitet, ingeniørene i kapittel 5 har høyere lønn enn kvinnene i kapittel 4. 8

49 Stillingsstørrelse kvinner menn Stillingsstørrelse (fast) 71,28% 88,63% Andel som jobber heltid 28 % 83 % Andel som jobber deltid 72 % 17 % Likestilling og mangfold søkes ivaretatt gjennom like muligheter for faglig og personlig utvikling. Sykefravær Sykefraværet i Iveland kommune var i 2013 på 5,2 % mot 4,9 % i Målet for sykefraværet for 2013 var 6,2 % som vav snittet de siste 8 år. Sykefraværet i Iveland kommune har hatt følgende utvikling i perioden : Sykefravær i prosent 8,0 % 7,0 % 6,0 % 6,9 % 7,5 % 6,7 % 7,4 % 5,0 % 4,0 % 5,1 % 5,5 % 4,9 % 5,2 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Det har vært en liten oppgang i fraværet i 2013, det skal fortsatt satses på forebyggende arbeid. Det er etablert rutiner for tidlig og tett oppfølging av ansatte ved fravær. Kommunen driver et aktivt oppfølgings- og tilretteleggingsarbeid overfor langtidssykemeldte i samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten Stamina Helse. 9

50 HMS (Helse, miljø og sikkerhet) Etter endringer i Arbeidsmiljøloven må kommunen ha avtale med en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). Fra 1. januar 2011 har Stamina Helse levert BHT til Iveland kommune. Både ledere, tillitsvalgte og verneombud har et kontinuerlig fokus på oppfølging og videreutvikling av arbeidsmiljøet i kommunen. Avtalen med Stamina Helse har bidratt til fokus på arbeidsmiljø og oppfølging av sykemeldte. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde 5 møter i Kommunen har jobbet med tiltak som fremmer miljøet og reduserer produksjonen av avfall ved at man har miljøsertifisert Kommunehuset, Bygdeheimen, skoler og barnehagene, samt at man jobber videre med sertifisering av flere enheter i kommunen. Kommunen er av den oppfatning at man ikke har aktiviteter eller utslipp som skader innbyggerne, eget personell og det ytre miljø. Tillitsvalgte Grunnlaget for samarbeidet med de tillitsvalgte er beskrevet i hovedavtalen, der det blant annet heter at tjenester av god kvalitet og tilpasset brukernes behov forutsetter gode lokale prosesser og medvirkning fra de ansatte. Oppfølging av hovedavtalens intensjoner er et felles ansvar for de lokale partene. I Iveland kommune er det tillitsvalgte i 9 arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver har både informasjons- og drøftingsplikt med de tillitsvalgte, og det er etablert gode rutiner for å ivareta dette. Det er en god og åpen dialog samt en positiv vilje fra begge parter til å lykkes med samarbeidet. Rådmannen har møte med de tillitsvalgte en gang i måneden Internkontroll/HMS Iveland kommune har ikke hatt en helhetlig internkontroll med tilhørende avviksrapporterings registrering og kan derfor ikke rapportere på totalantallet avvik. Kommunen innfører i 2014 et elektronisk kvalitetssystem, Kvalitetslosen med avviksoppfølging. 10

51 DEL 3 Oppnådde resultater i forhold til kommuneplanen Kommunen har i 2013 målbevisst jobbet mot målene i Kommuneplan 2020 og Regionplan Agder 2020, samt i forhold til de føringene som kommer fra regionale og sentrale myndigheter. Man har hatt fokus på tiltak og tjenester som fremmer innbyggervekst, gode levekår, ivaretar miljøet, skaper verdier, kunnskap, kultur og kompetanse. Kommune har inngått leieavtale om næringsdelen i Åkle. Det har vært et viktig bidrag til den videre realiseringen av hele konseptet «Åkle» for privat og offentlige. Kommunen har jobbet tett med Agder Energi om utviklingen av områdene på Skaiå i forbindelse med byggingen av kraftanlegget Iveland II. Kommunen oppgradert to broer på Vatnestrøm i løpet v 2013, samt medvirket til utviklingen av nytt veikryss ved Bygdeheimen på Birketveit. Kommune startet høsten 2013 byggingen av et nytt sandlager for strøsand til vintervedlikeholdet, samt lager for uteseksjonens utstyr. Arbeidet med utvidelsen av Idrettshallen startet høsten 2012, og ble ferdigstilt innenfor budsjett og tidsrammen sommeren Vatnestrøm oppvekstsenter ble ferdigstilt innenfor budsjett og tidsrammen sommeren 2013, og er et viktig bidrag til et godt oppvekstmiljø på Vatnestrøm, samt utviklingen av bygda. I igangsatte ENØK tiltak på Idrettshallen og Bygdeheimen gav alt første høst i drift økonomiske gevinster i form av reduserte driftskostnader. Kvalifisert for Framtida er et prosjekt som skal fremme kunnskapsutviklingen i kommunen på lang sikt. Prosjektet startet høsten 2012 og ble satt i operativ drift høsten Politikernes krav til administrasjonen om å skape en ressurseffektiv organisasjon har vært gjennomgående for alle enheter og har medført nye måter å tenke tjenesteproduksjon og ressursbruk på. Man vurderer tjenesteproduksjon på tvers av enhetene og ansatte, samt helt nye måter å løse oppgavene på. Iveland kommune har i 2013 jobbet mye sammen med flere av Knutepunkt Sørlandets kommunene (Birkeland/Lillesand, Kristiansand og Songdalen) om etableringen av et nytt IKT selskap for disse kommunene. Fokuset på fiber bredbånd utvikling er videreført i forbindelse med utbyggingen av Sykkel- og Gangstien på Skaiå. Sammen med DDA og Telenor har kommunen fått på plass to nye mobilmaster i kommunen. Kommune bosatt også i 2013 nye flykninger. Det er et bidrag i arbeidet med å få opp innbyggertallet samt ta del i et samfunnsansvar. Man startet høsten 2013 forarbeidet med ny samfunnsdel til kommuneplan. Iveland kommune er en stor tiltaks- og lærlingebedrift og har kontinuerlig ca 15 personer inne på ett eller annet tiltak. Iveland kommune inngikk et samarbeid med Vennesla kommune om felles Skatteoppkrever for begge kommunene. Mineralkommunen klar i 2013 og siker kommunen noen sjeldne og eksemplariske mineraler til sin unike samling. Reguleringsarbeidet på Vatnestrøm ble igangsatt og planen ventes fremlagt for politisk godkjenning i løpet av 1. halvår

52 DEL 4 Økonomiske nøkkeltall og hovedtallsanalyse I denne delen av årsmeldingen gis en kortfattet presentasjon av kommunens økonomiske nøkkeltall for Det fullstendige årsregnskapet er i et eget dokument med alle tabeller og noter. Iveland kommune leverer et tilfredsstillende resultat for Netto driftsresultatet er på 9,9 mill. kr, tilsvarende 7,4% av kommunens driftsinntekter. Netto finansresultatet utgjør 7,7 mill. kr. Det ble et regnskapsmessig mindre forbruk på 2,5 mill. kr, som tilsvarer 1,8 % av brutto driftsinntekter. Bruttoresultatet er negativt med 1,3%. Det bør jobbes for å redusere det ytterligere samt søke å få bruttoresultatet positivt. Kommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og grunnbeløp vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 10 år fra For 2013 er premieavviket netto negativt på om lag 4,0 mill. kr. Etter lønns- og pensjonsreguleringen er det et mindre forbruk på 3,4 mill. kr. innenfor området lønns- og pensjonsreserve i forhold til regulert budsjett. Inntektene har gjennom året fått en vesentlig endring fra regulert budsjett. Endringen er på om lag 11 mill. kr og kommer i hovedsak av overføringer med krav om motytelser, andre generelle statstilskudd og momskompensasjon, og er fordelt til drift og investering. Budsjettregulering i enhetsrammene er foretatt i tertial`ene for varslede mer- og mindreforbruk. Mer- og mindreforbruk fra 2012 samt ved kostander ved oppgaveoverføringer er også tatt med. Det gir et mindreforbruk til regulert budsjett på 2,5 mill. kr. Mindreforbruket skyldes mindre utgifter til lønns- og pensjonsreserve. Tabellen nedenfor viser enhetsrammenes fordelingsandel av netto driftsutgifter. Lønn/Pensjon 2,6 D&U 16,2 Kultur 2,1 Helsa 5,6 Politisk 2,4 Rådmann 3,0 Økonomi 2,8 Servicetorget 6,7 Oppvekst 4,6 Iveland skole 16,7 NAV 4,0 PLO 17,9 Vops 7,7 Skaiå Bhg 9,8 Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A viser kommunens inntekter, hva som er til fordeling og differansen, og 1B hva de enkelte enhetene har oppnådd som regnskapsresultat men sier ikke noe om hvorfor resultatet ble som det framkommer her. Se videre under del 6 hvor den enkelte enhet kommenterer sitt resultat. 12

53 13

54 REGNSKAPSSKJEMA 1B DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2013 budsjett budsjett 2012 TIL FORDELING FRA LINJE 19, SKJEMA 1A , , , ,80 FORDELT SLIK: Enhet 10 Politisk styring , , , ,76 Enhet 11 Rådmann , , , ,77 Enhet 12 Økonomistaben , , , ,83 Enhet 13 Servicetorget , , , ,06 Enhet 20 Oppvekstkontoret , , , ,72 Enhet 21 Iveland skole og SFO , , , ,31 Enhet 22 Vatnestrøm Oppvekstsenter , , , ,42 Enhet 23 Skaiå barnehage , , , ,29 Enhet 30 Pleie- og omsorg , , , ,18 Enhet 31 NAV-kommune (sosial) , , , ,41 Enhet 32 Helse , , , ,64 Enhet 40 Kultur , , , ,15 Enhet 60 Drift og utvikling , , , ,99 Enhet 93 Sental lønns- og , , , ,38 pensjonsreserve mv. Enhet 91 Renter, avdrag mm Skatter, tilskudd mm ,18 0,00 0,00 0,00 SUM FORDELT , , , ,91 Årets over/underskudd ,82 0,00 0, ,89 14

55 Finansresultatet, likviditet og lånegjeld Årets netto finansresultat er på 6,9 mill. kr og består av finansinntektene på 9,2 mill. kr og finansutgiftene 2,2 mill. kr. Kommunen hadde en gevinst på finansielle omløpsmidler på 1,0 mill. kr. Renteinntekter og utbytte i 2013 gav til sammen 8,1 mill kr. fordelt på et utbytte på 6,6 mill. kr og renteinntekt på 1,5 mill. kr. Finansinntektene er samlet på 9,2 mill. kr, og inkluderer renteinntektene på 1,5 mill. kr., utbytte 6,6 mill. kr. og finansielt utbytte på 1,0 mill. Finansutgifter inkludert renteutgifter, utlån og avdrag på lån til investeringer utgjør 2,2 mill. kr. Iveland kommune kan vise til flere år med gode regnskapsmessige nettoresultat som følge av en sunn administrativ og politisk styring som igjen har gitt muligheter til oppbygging av fond. I 2013 hadde man et vedtak om å ta opp et lån på 20,5 mill. kr. Samlet finansieringsbehov for 2013 ble på 47,1 mill. kr. Dette medførte at investeringsregnskapet gjøres opp med et udekket finansieringsbehov på kr. 0,3 mill kr. Årets investeringsregnskap viser aktiverte anleggsmidler for 28,7 mill. kr. Det er innvilget formidlingslån/startlån på 2,6 mill. kr, og innbetalt avdrag på lån på 1,6 mill. kr. Avdrag på formidlingslån/startlån føres i investeringsregnskapet tegner å bli et aktivt år med høy aktivitet og ikke for store investeringer. Den samlede lånegjelden er nå på 38,8 mill. kr med gjenværende løpetid på ca 19 år. Gjennomsnittlig rente har vært på ca. 2,3%. Gjeldsgraden er 28,9 %. Kommunen har samlet fondsbeholding på om lag 54,7 mill. kr., en kapitalkonto på ca 75,5 mill. kr. og dette bidrar til at kommunens totale egenkapital er på 133,1 mill. kr, som utgjør 39,5 % av balansesum. Driftsresultat og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto driftsresultat er på 6,9 mill. kr og kommer av gode finansinntekter og nøktern drift. Iveland har i 2013 søkt og mottatt statlige overføringer med krav til motytelse. Disse inntektene motsvares av fondsavsetninger for ubrukte midler fra år til år. Det er uforutsigbare inntekter og medfører budsjettavvik for bevilgninger og avsetninger i bevilgningsåret. De nevnte transaksjonene utgjør i all hovedsak årets ikke budsjetterte endringer til fondsbevegelsene. Utover disse forholdende utgjør nettoavsetningene kun en periodisert tidsakse av bevegelser som handler om forutsetninger som er lagt til grunn, enten basert på vedtak, eller en forpliktelse tilknyttet midlene. Dvs. at prosjekter som er vedtatt og ikke iverksettes tilføres fond, mens prosjekter som har en høyere fremdrift en budsjettert bruker en større andel av fondet. Det omfatter også fremdrift av investeringene med finansiering av overføringer fra driftsregnskapet. Det er her viktig å merke seg at alle transaksjoner må foregå innenfor vedtatt ramme. Ved overskridelse vil det måtte søkes dekning for overskridelsen. Netto avsetninger på 6,8 mill. kr. kommer til fratrekk for netto driftsresultat gir et regnskapsmessig resultat på 2,5 mill. kr. (mindreforbruk) i 2013, dette tilsvarende 1,8 % av driftsinntektene. Det regnskapsmessige resultatet i 2013 påvirkes i all hovedsak av sentrale inntekter og finansinntektene. 15

56 Balanseregnskapet Note Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER A. Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg , ,15 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,48 Utlån , ,85 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Sum anleggsmidler , ,48 B. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer , ,40 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler , ,00 Sertifikater 10 0,00 0,00 Obligasjoner , ,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,36 Sum omløpsmidler , ,76 Sum eiendeler , ,24 GJELD OG EGENKAPITAL C. Egenkapital Disposisjonsfond , ,89 Bundne driftsfond , ,80 Ubundne investeringsfond , ,66 Bundne investeringsfond 11 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) , ,89 Regnskapsmessig merforbruk (drift) 11 0,00 0,00 Udisponert investeringsregnskapet 11 0,00 0,00 Udekket investeringsregnskapet , ,08 Kapitalkonto , ,74 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 11 0,00 0,00 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) , ,66 Sum egenkapital , ,56 D. Gjeld Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Pensjonsforpliktelse , ,16 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Sum langsiktig gjeld , ,16 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,55 Premieavvik , ,97 Sum kortsiktig gjeld , ,52 Sum gjeld , ,68 Sum egenkapital og gjeld , ,24 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler , ,37 Andre memoriakonti , ,77 Motkonto for memoriakontiene , ,14 16

57 DEL 5 Samfunnsutvikling I denne delen presenteres hovedmål og utvikling for Iveland kommune. Positiv trend i folketallsutviklingen de siste 50 år Kilde: Statistisk Sentralbyrå I 2013 økte folketallet i kommunen med 31 personer til 1 319, tilsvarende 2,42 pst. Den nasjonale veksten utgjør 1,14 pst. En stor del av den nasjonale befolkningsøkningen skyldes arbeidsinnvandring. I økonomiplanen og kommuneplanen er økning av folketallet definert som kommunens hovedmål. Ovennevnte figur viser hvordan folketallet i Iveland kommune har utviklet seg de siste drøye 50 år. Fra 1975 til 1985 økte folketallet fra 756 til Fra 2005 var det en markant økning i folketallet frem til De seneste årenes negative folketallsutvikling har gitt direkte negative konsekvenser for kommunens samlede inntekter. Det er viktig at kommunen i 2013 igjen opplevde en befolkningsøkning. Ustabile fødselstall siste 30 år Kilde: Statistisk Sentralbyrå Siste halvdel av 1980-tallet opplevde man positive fødselstall i kommunen. I perioden var fødselstallet på i overkant av 20 hvert år. Deretter var det en negativ trend som endte med et bunnivå i 2002 med kun to fødsler. I de påfølgende årene var det en gradvis økning i fødselstallet. De to siste årene har fødselstallet gått ned fra 26 til 15 barn i