NY GIV I RENDALSLANDBRUKET

Transkript

1 NY GIV I RENDALSLANDBRUKET Grovfôrbasert kjøtt- og melkeproduksjon i Rendalen skal øke med 20 % innen 2020 og med økt lønnsomhet Plan for økt lokal verdiskaping i Rendalslandbruket

2 Innhold NY GIV I RENDALSLANDBRUKET Status og bakgrunn for satsingen Forarbeid for satsingen Underdekning av norskprodusert kjøtt av storfe og sau i markedet Arealer til produksjon Tilgang på dyrkingsjord Utnyttelse av utmarka Produksjonsmiljøer Målsetning Hovedmål: Overgripende ambisjoner Mål for ulike produksjonsformer og rekruttering Strategi for realisering av satsingen Tiltak Gjennomføring Avgrensing Organisering Framdrift, rapportering og rammer Kritiske suksessfaktorer Kostnader og finansiering Kostnader Finansiering... 9 Side 2

3 NY GIV I RENDALSLANDBRUKET Ny giv i Rendalslandbruket er en felles satsning i regi av Rendalen kommune og landbruksnæringa lokalt. Det er gode naturgitte forutsetninger for jordbruksproduksjon i Rendalen og mange dyktige bønder. Vi jobber for at landbruket i Rendalen fortsatt skal være en attraktiv næring, med høy produksjon, verdiskapning og sysselsetting. Planen beskriver mål, strategier og tiltak for satsingen på økt grovfôrbasert produksjon av kjøtt og melk i Rendalen kommende treårsperiode. Det er en målsetning at flest mulig av tiltakene som igangsettes er varige og gir varig effekt. 1 Status og bakgrunn for satsingen Landbruks- og matmeldingen (Meld.St. 9, ) slår fast at «norsk landbruk skal dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere nasjonalt, innenfor de gitte handelspolitiske rammer.» og at «det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge». Videre heter det at «Å øke produksjonen av produkter fra grasetende dyr i takt med etterspørselen er derfor spesielt viktig for å holde arealene i drift og som grunnlag for økonomisk aktivitet og sysselsetting i mange områder.» Som landets største landbruksfylke har Hedmark gode forutsetninger for å bidra til å nå den politiske målsetningen. Hedmark har mest jordbruksareal, store unyttede beiteressurser, gode fag- og kunnskapsmiljø, en godt utbygd foredlingsindustri og er hovedsete for de nasjonale avlsorganisasjoner for storfe. I «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark, » er de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene gitt førsteprioritet m.h.t. investeringsstøtte. Rendalen har alle typiske tegn på en utsatt distriktskommune. Vi har lang avstand til regionale sentra, det er befolkningsnedgang og næringslivet er sårbart og lite dynamisk. Primær- og sekundærnæring knyttet til landbruket står for en fjerdedel av kommunens årlige verdiskapning og 15 % av sysselsettingen. Rendalen er 5. størst på relativ sysselsetting i fylket, i hele Hedmark er kun 6,1% av de sysselsatte knyttet til landbruket. Men sysselsettingen er synkende og det er kun en svak økning i verdiskapningen fra 2005 til Landbruket kan representere en motvekt til avfolkning og sentralisering. Stadig færre er sysselsatt direkte i primærproduksjonen, men landbruket medfører stor sysselsetting totalt sett, bl.a. knyttet til tjenesteproduksjon, ved at omsetningen pr sysselsatt i primærproduksjonen er høy. Hver av de sysselsatte i primærnæringene genererer i gjennomsnitt 2,67 sysselsatte i andre næringer. For Rendalens vedkommende utgjør landbruk med ringvirkninger i andre næringer 40 % av total sysselsetting i kommunen. For å ivareta lokal verdiskapning og sysselsetting, er vi avhengige av videreutvikling av eksisterende landbruksproduksjon. Rendalen kommune og Rendalen Bondelag har fra høsten 2013 forberedt en stor prosjektsatsning for landbruket i Rendalen. Prosjektet er forankret i de ambisjoner som er nedfelt i Strategisk Næringsplan vedtatt av kommunestyret juni 2013, og som også faglagene har gitt sine innspill til og som er i tråd med intensjonene i dette prosjektet. Prosjektet vil også bidra til å oppfylle mål i Landbruksmeldinga (Meld. St. 9, ), Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark og Fjellandbrukssatsingen i Hedmark Vår gjennomgående strategi for bærekraftig verdiskaping i Rendalen er en satsing på å styrke og videreutvikle de grovfôrbaserte produksjonene. De naturgitte forutsetningene ligger best til rette for denne typen produksjoner, både med tanke på utnytting av fulldyrket arealer, innmarksbeiter og ikke minst utnyttelse av beiteressursene i utmarka. Verdiskapingsanalyser viser at store verdier skapes av landbruket sine produksjoner basert på grovfôr i fjellkommunene. De største verdiene skapes i Side 3

4 melkeproduksjon, men produksjon av kjøtt på storfe og sau, i tillegg til korn og potet i lavereliggende deler av kommunen er av svært stor betydning for landbruket i Rendalen. Vår tydelige satsing mot «volumproduksjon» innen melk- og kjøttproduksjonene basert på grovfôr er bevisst. Dette med basis i at volumproduksjonen må ligge i bunnen. Det er her den store verdiskapningen foregår og gir grunnlag for mange og robuste driftsenheter, mange brukere, god infrastruktur, godt og variert fagmiljø, framtidstro osv. Denne basisen vil gi oss et bedre grunnlag for å satse på økt videreforedling (ta ut merverdi) av noe av råvarene. Dette vil også gi grunnlag for økt satsing på reiseliv, bygdenæringer, utmarksnæringer osv. Det er også her sårbarheten er stor i forhold til rekruttering, sysselsetting, fagmiljø og lokal verdiskapning. Både skogbruk, kraftfôrintensiv kjøttproduksjon, pelsdyr, utmarksnærings, entreprenørvirksomhet og andre tilleggsnæringer er viktige for den samlede verdiskapning i primærproduksjonen i Rendalen. Men sårbarheten og ringvirkningene knyttet til utvikling/avvikling anses som størst innen grovfôrbasert kjøttproduksjon. Aktørene i Rendalslandbruket vil derfor vektlegge grovfôrbasert produksjon av melk og kjøtt i dette hovedprosjektet. Målet er både økt produksjon og bedret lønnsomhet gjennom tiltak som i størst mulig grad skal gi varig effekt. Hvis vi lykkes med dette vil det både medføre at det satses mer i andre deler av landbruksnæringa, samt at ringvirkningene vil bli betydelige for sysselsetting og verdiskapning utenfor landbruket også. 1.1 Forarbeid for satsingen Gjennom første halvår 2014 gjennomfører Rendalen kommune og Rendalen Bondelag et forprosjekt for å planlegge en større satsing på Rendalslandbruket. Forprosjektet er finansiert av Hedmark Fylkeskommune, Rendalen kommune og ved egeninnsats fra faglag og kommune. Målet for forprosjektet har vært: motivere og mobilisere nye og gamle aktører i landbruksnæringa, kartlegge ressurser - både humankapital og produksjonsgrunnlaget i landbruket lage utviklingsmål som vi skal oppnå med et hovedprosjekt Hovedaktivitetene i forprosjektet har vært å: kartlegge ressurser inkl kompetanse/fagmiljøer arrangere motivasjons-/mobiliseringsseminar knytte seg til andre landbruksprosjekt i regionen gjennomføre entreprenørverksted for ungdom 1.2 Underdekning av norskprodusert kjøtt av storfe og sau i markedet Nærmere 20 prosent av behovet for storfekjøtt i Norge er nå dekt av import, mens den politiske målsetningen er å være mest mulig selvforsynt med storfekjøtt. Prognosene for 2014 tilsier en norsk produksjon på tonn, mens markedsbehovet anslås å være tonn. Nortura hevder at underdekningen er økende og at det trengs ca nye mordyr, dvs en dobling av dagens antall ammekyr. Det er også økende underdekning av sau, i 2013 var den på 3200 tonn 1.3 Arealer til produksjon I enkelte av fylkets regioner er mye tidligere dyrkede arealer i ferd med å gå ut av produksjon, mens i andre regioner er det stort press på dyrkamarka. Ved å sammenligne hva som er registrert i gårdskartdata og hva som er søkt om på produksjonstilskudd (et mål på hvor mye av tilgjengelig areal som er i bruk) så er 98 % av den fulldyrka jorda i Nord-Østerdalen i bruk, mens bare 84 % av den Side 4

5 fulldyrka jorda i Sør-Østerdalen er i bruk. I Nord-Østerdalen er det de fire kommunene Os, Tolga, Tynset og Alvdal som har høyest utnytting med tilnærmet hundre prosent, med Rendalen tett oppunder, mens for Sør-Østerdalskommunene er det Trysil og Engerdal som drar ned gjennomsnittet med hhv. 61 % og 74 % utnytting av den fulldyrka jorda. 1.4 Tilgang på dyrkingsjord Kartlegginger av tilgjengelig dyrkingsjord i kommunen er ikke systematiske, men gir en pekepinn på aktuelle forekomster. Det er trolig store ikke-kartlagte forekomster som kan identifiseres for det enkelte bruk evt i kombinasjon med frivillig forhåndsavtalt makeskifte. For å øke produksjonen av grovfôrbaserte landbruksprodukter med 20 % i løpet av 10 år, forutsatt at 75 % skal utløses ved nydyrking og 25 % skal utløses ved optimalisert utnyttelse av eksisterende dyrkamark, mens utmarksbeite opprettholdes som i dag, må det dyrkes over 300 dekar pr år i Rendalen. 1.5 Utnyttelse av utmarka Generelt for Hedmark sin del er det plass til betydelig flere beitedyr på utmarksbeite og utmarka gror igjen. Høy tetthet av store rovdyr medfører at småfe på utmarksbeite er svært problematisk i hele Rendalen. Dette er også primærårsaken til at flere beiteområder ikke benyttes i dag. Besetninger på utmarksbeite i Rendalen høstet i 2013 ca fôrenheter i utmark, tilsvarende dekar dyrkamark. I tillegg kommer sauebesetninger på utmarksbeite i andre kommuner og sau på hjemmebeite som anslagsvis høster fôrenheter, tilsvarende dekar fulldyrka mark. Storfe er langt mindre utsatt for rovviltangrep enn sau, men det er heller ikke uproblematisk å ha storfe på utmarksbeite; Erfaringer viser at storfe ofte trekker ut av områder når det er rovdyr til stede, det kan bli en del tap også av storfe (ref Hedmarksvidda 2013 hvor tap til bjørn og ulv gjorde at det ble erstattet storfe for nærmere ), turgåere med hund kan komme i fare for å bli angrepet av storfe og ammeku på utmarksbeite kan komme i konflikt med mjølkeku på utmarksbeite. Ønsket og viljen til å bruke utmarka som en viktig beiteressurs er stor for de fleste, men få produsenter i beitelaget, høyt rovdyrtrykk og de øvrige faktorene nevnt over gjør bruk av utmarksressursene krevende. Rendalen er den kommunen i regionen som har hatt størst problemer med bruken av utmarka på grunn av rovviltutfordringer, men de andre kommunene i regionen har også utfordringer med dyr på beite på grunn av tilstedeværelse av rovvilt. 1.6 Produksjonsmiljøer En har en noe ulik situasjon og utfordringer for jordbruket i fjellkommunene i Hedmark. Jordbruket i kommunene Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og deler av Rendalen har et relativt sterkt og «solid» produksjonsmiljø innenfor melk- og kjøttproduksjon på storfe og sau. Disse produksjonene er i vekst og preget av nyinvesteringer, sterkt fagmiljø og etterspørsel etter arealer og grovfôr. Det tradisjonelle jordbruket i kommunene Engerdal og deler av Rendalen og Stor-Elvdal er mer sårbart. Her ser vi liten investeringslyst, redusert volumproduksjon og færre aktive brukere. Side 5

6 2 Målsetning 2.1 Hovedmål: Økt lokal verdiskapning ved økt produksjon av kjøtt og mjølk. Produksjonen av småfe-/storfekjøtt og mjølk i Rendalen skal, størst mulig grad basert på lokale grovfôrressurser, øke med 20 % innen 2020 og bidra til økt lønnsomhet. 2.2 Overgripende ambisjoner Bygdeutvikling basert på dyktighet, optimisme og lagspill. Landbruksnæringa i Rendalen skal tiltrekke seg driftige, kunnskapsrike, engasjerte og sosiale unge bønder. Kunnskapsoppbygging og -deling mellom gardbrukerne At det på alle gardsbruk tas kvalifiserte og aktive valg om å utvikle eller avvikle Det skal gjøres bærekraftige bygginvesteringer At den enkelte gardbruker bidrar til lokale fagmiljø En bedret utnyttelse av eksisterende jordressurser og alt areal i full produksjon, samt betydelig nydyrking Man skal utnytte utmarksbeitepotensialet bedre enn i dag Omdømmebygging og synliggjøring av verdiskapingen i Rendalslandbruket 2.3 Mål for ulike produksjonsformer og rekruttering Det er satt ulike delmål for de ulike hovedproduksjonsformene, samt for rekruttering: Delmål for Mjølkebesetningene Øke produksjonsvolumet med 20% gjennom økt kvotefylling og evt nye/større kvoter. Opprettholde flest mulig av dagens melkebruk Oksekalver født på mjølkebruket skal fôres fram til slaktemoden alder, helst i Rendalen Kvaliteten på kalvene som selges til framfôring skal forbedres Delmål for Ammekubesetningene Ammekutallet skal øke, både ved nye besetninger og økning av eksisterende besetninger. Søke å finne driftsopplegg/bygningsløsninger som er tilpasset den enkelte produsentens behov, og «ambisjonsnivå». Alle kyr skal avvenne en levende kalv hvert år og av best mulig kvalitet En mest mulig grovfôrbasert produksjon der konfliktfritt og organisert beitebruk preger sommermånedene Stimulere til etablering av spesialisert storfekjøttproduksjon Økt kompetanse for riktig fôring av dyrene i storfekjøttproduksjon Delmål for Sauebesetningene Produksjonsvolum økes med 20 % i løpet av 10 år. Opprettholde og videreutvikle flest mulig av dagens sauebesetninger, samt tilrettelegge for nyetableringer Økt bruk av utmarksbeite gjennom organisert beitebruk Økt høsting fra utmarksbeite ved etablering av inngjerdet beiteområde og reorganisert beitelag på Hanestadkjølen/Vestkjølen for Rendalen/Stor-Elvdal Side 6

7 Kompetanseløft ved stimulering til økt kunnskapsinnhenting og nettverksbygging med kunnskapsfronten i øvrig småfenæring regionalt/nasjonalt Delmål for rekrutering og omdømme Varig rekruttering til næringa skal sikres gjennom konkrete rekrutteringstiltak Sette sammen gode rådgivingspakker for enkeltbruk ved generasjonsskifte Iverksette fadderordning hvor de som starter opp drift kan få bistand fra erfarne brukere utenfor egen familie Bringe potensielle unge bønder inn i landbruksmiljøet, invitere de med på kompetansegivende kurs/samlinger Undersøke mulighetene for etablering av bygdeungdomslag i Nord-Østerdal Sørge for aktiv kunnskapsspredning om verdiskapingen i Rendalslandbruket Informere om landbrukets betydning for bosetting og tjenestetilbud i Rendalen kommune 3 Strategi for realisering av satsingen Det skal gjennom en treårsperiode (Kommunalt dyrkingsfond skal budsjetteres for minst 5 år) brukes ekstra ressurser på å få gjennomført denne satsingen. Det er en målsetning at flest mulig av tiltakene som igangsettes er varige og gir varig effekt. Satsingen skal ikke erstatte pågående prosjekter og initiativer, men bidra til å tiltrekke og koordinere tilgjengelige ressurser bl.a. fra andre prosjekter og initiativer. 4 Tiltak Tiltakene kan deles inn i følgende hovedkategorier: 1. Fjøsskoler i hver produksjonsgrein (nettverk og kompetanse). Mjølkeprodusentene i Rendalen vil bli tilbudt egne fjøsskoler gjennom TINE (finansiert med Fjellandbruksmidler). For de øvrige produksjonsgreinene vil vi legge opp til fjøsskoler i neste prosjektfase. 2. Felles temamøter vinterstid (fôring, beitebruk, årsoppgjør, agronomi, maskinteknikk, fagkongresser etc) 3. Rådgivningspakker for enkeltbruk (bruksutvidelse, Lean, generasjonsskifte, dyrking etc) evt også som grupperådgivning 4. Organisering (fadderordning, jordmegling, dyr mellom besetninger, organisering av beiteressurser etc) 5. Økonomiske stimuli (dyrkingstilskudd, grøftetilskudd, SMIL) 5 Gjennomføring 5.1 Avgrensing Satsingen avgrenses til Rendalen kommune, men kan gi positive ringvirkninger også i nærliggende regioner. Søknader om støtte til bygg for storfe skjer på ordinær måte til de bedriftsrettede BUmidlene som forvaltes av Innovasjon Norge og hvor kommunene er førstelinje for søknad. For perioden har grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (herunder også gjødsellager og driftsbygninger til aktiv setring) førsteprioritet sammen med all økologisk produksjon når det gjelder de bedriftsrettede BU-midlene. Side 7

8 Rammevilkår er viktig for økt landbruksproduksjon, men er noe denne satsingen ikke vil påvirke direkte. Hver enkelt aktør i styringsgruppa har imidlertid anledning å bruke sine kanaler til å påvirke rammevilkårene. 5.2 Organisering Rammer Planlagt prosjektperiode: 3 år, fra oppstart Prosjekteier: Rendalen kommune og Rendalen Bondelag Prosjektleder: Uavklart Samarbeidspartnere: Norsk Landbruksrådgivning, Tine, Nortura, Fylkesmannen, Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge Styringsgruppe etableres med deltagelse fra ordfører, opposisjonsleder, nærings- og samfunnsutvikler og virksomhetsleder PND Det etableres en prosjektgruppe med bondelag, landbrukskontor, ungdomsrepresentant og rådgivningsapparat for å detaljplanlegge og bidra til gjennomføring av de ulike tiltakene Prosjektgruppa kan etablere faggrupper/referansegrupper 5.3 Framdrift, rapportering og rammer Prosjektleder skal utarbeide framdriftsplan for arbeidet. Styringsgruppa skal møtes to ganger pr år Prosjektleder skal gi statusrapport i disse møtene, samt utarbeide en årlig rapport med en evaluering av de igangsatte tiltakene. Prosjektgruppa møtes ved behov tilknyttet de ulike tiltakene. 5.4 Kritiske suksessfaktorer Det er flere forhold som kan påvirke aktiviteten i prosjektet og effekten av satsingen: Oppslutning og samspill mellom involverte aktører inkl rådgivningsapparatet og finansieringskilder Respons hos produsentene Prosjektleder og resten av prosjektorganisasjonens gjennomføringsevne Politiske og andre økonomiske rammevilkår for landbruket 6 Kostnader og finansiering 6.1 Kostnader BUDSJETT Sum Prosjektleder ca 45t/mnd Kontorkostnader Annen prosjektadministrasjon inkl SG/PG Møte- og reisekostnader Tiltak 1; Fjøsskoler (2 stk i Rendalen)kjøres av TINE Tiltak 2; Temamøter 4 stk m/20 deltagere Tiltak 3; Rådgivning 20 t/bruk, 15 bruk/år Tiltak 4; Organisering; fadderordning, beitelagsorg etc Tiltak 5; Tilskudd holdes utenfor prosjektøkonomien* SUM Side 8

9 6.2 Finansiering FINANSIERING Sum % Fjellandbrukssatsinga BU-midler Hedmark Fylkeskommune Rendalen kommune* Rendalen Bondelag m.fl Nortura/Tine/Norsk landbruksrådgivning SUM *Rendalen kommune etablerer dyrkingsfond på 2 mill uavhengig av prosjektøkonomien, men som vil bidra betydelig til måloppnåelse Side 9