PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING"

Transkript

1 Saknr. 9733/08 Ark.nr Saksbehandler: Torunn H. Kornstad PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Utvikling av jordbruket i Sør-Østerdal er forenlig med Regionalt utviklingsprogram for Fylkesrådet bevilger Regionrådet for Sør-Østerdal, postboks 313, 2401 Elverum, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av det første prosjektåret. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 16,8 % av de kostnadene for det første prosjektåret, stipulert til kr Prosentandelen kan fravikes noe hvis kostnadsfordelinga over de tre årene endres. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Dersom fylkeskommunen søkes om støtte videre i prosjektet, vil en i søknadsbehandlinga legge vekt på følgende: - Hvordan deltakelsen fra gardbrukerne har blitt i forhold til måltalla - Hvor stort fokus det legges på tilleggsnæringsdelen i prosjektet - Om verdikjedeidentifiseringa har fått ei god tverrfaglig forankring ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Søknad med prosjektplan (vedlegg 1) fra Regionrådet for Sør-Østerdal Utrykte vedlegg: - Samhandlingsprogram for Sør-Østerdal, vedtatt (vedlegg 2 til søknaden) Hamar,

2 Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING" Fylkesrådet ser at utviklinga i jordbruket, som en av basisnæringene i Sør-Østerdal, er bekymringsfull. Det ønsker derfor å bevilge et tilskudd til prosjektet Utvikling av jordbruket i Sør-Østerdal slik at det kan settes i gang en mobiliserings- og utviklingsprosess i de jordbruksbaserte næringene i regionen. Sjøl om dette prosjektet er jordbruksretta, og slik sett kan støttes med LMDs virkemidler, ønsker også Fylkesrådet å delfinansiere prosjektet. Dette med bakgrunn i at det også legges vekt på identifisering av verdikjeder, og at mange av tilleggsnæringene i landbruket er viktige for å utvikle disse næringene som helhet i fylket. Fylkesrådet ser det som viktig at ressursene knytta til landbruket i Sør-Østerdal fortsatt utnyttes og gir et grunnlag for økt verdiskaping i regionen, både innen det tradisjonelle jordbruket og med særlig vekt på mulige tilleggsnæringer. På bakgrunn av dette går rådet inn for at det kan tildeles et tilskudd på kr til det første prosjektåret. Dersom det søkes om støtte til de to neste prosjektåra, vil det bli vurdert hvor stor deltakelsen fra gardbrukerne har blitt i forhold til intensjonene, hvor stort fokus det legges på tilleggsnæringsdelen, og om verdikjedeidentifiseringa får ei god tverrfaglig forankring. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i delegert forvaltningsmyndighet gitt i fylkestingssak 0022/08.

4 S A K S U T R E D N I N G: PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING" Innledning Regionrådet for Sør-Østerdal søker om kr til et prosjekt retta mot jordbruket i regionen. Prosjektet skal foregå i kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Det har en planlagt varighet på 3 år og en stipulert kostnadsramme på kr ,-. Hovedmålet med prosjektet er økt verdiskaping i jordbruket ved å opprettholde og øke produksjonsnivået i regionen innenfor storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt (kylling og gris) og tilleggsnæringer. Dette vil de gjøre ved Å få en bedre oversikt og bevissthet om egne ressurser gjennom tilbud om ressurskartlegging og analyse. De som henvender seg til prosjektet skal tilbys oppfølging og veiledning i forhold til muligheter på egen gård. Videre skal det etableres faglige nettverk i regionen som er selvgående etter prosjektets slutt. Prosjektleder skal være aktiv overfor enkeltbrukere og drive oppsøkende virksomhet. Parallelt med dette skal det utvikles en plan som identifiserer mulige satsingsområder som kan sikre sysselsetting og næringsutvikling i Sør - Østerdalslandbruket. Det skal også vurderes om det innenfor utvalgte satsingsområder kan organiseres verdikjedeprosjekter gjennom bl.a. økt foredlingsgrad innen regionen som er basert på regionens egne ressurser og som kan øke verdiskapningen. Ambisjonen er å identifisere minst 3 verdikjedeprosjekter som i løpet av 5 år skal være attraktive og lønnsomme produksjoner for jordbruket i regionen. Det er kommunene gjennom Regionrådet som søker om støtte til gjennomføring av prosjektet, men det er også forankra i jordbruksnæringa både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Initiativet til prosjektet kom fra Kontaktutvalget for jordbruk i Trysil. Eier av prosjektet er regionrådet for Sør- Østerdal, med Ole Martin Norderhaug som prosjektansvarlig. Ordførerne i de deltakende kommunene utgjør styringsgruppa. Prosjektet skal samarbeide med organisasjonene i jordbruket, slik som bondelag og småbrukarlag, Tine og Nortura. De vil også involvere Innovasjon Norge og Norges Vel. Det er søkt om støtte til å ansette en prosjektleder på heltid i de tre åra prosjektet varer. Utredning Bakgrunnen for prosjektet er at nedgangen i jordbruksproduksjonene i regionen er stor, både når det gjelder jordbruksareal i drift, antall husdyr i de forskjellige produksjonene og antall husdyrbruk. Tallet på bruk med grovforbasert husdyrdrift er halvert fra Tallet på aktive bruk i drift er redusert fra 706 i 1997 til 460 i Nedgangen ser ut til å være større enn gjennomsnittet for Hedmark.

5 Regionen har også store problemer med rovdyr i forhold til beitedyr. Sjøl om det er mulig å øke kjøttproduksjonen av sau med den markedssituasjonen som er nå, er dette neppe aktuelt i regionen. I prosjektsøknaden beskrives situasjonen slik: Oppsummert oppleves situasjonen å være - Gamle driftsbygninger som krever betydelige investeringer/oppgraderinger - Produksjonsmiljøene utarmes, næringa marginaliseres - Vanskeligheter med bruk av utmarka med ditto negativ effekt både på dyrevelferd, økonomi og kulturlandskap - Tap av næringsutøvere i forbindelse med generasjonsskifte - Utfordring i å motivere vår hverdag er andres drøm - Manglende investeringsvirkemidler til kraftfôrkrevende husdyrproduksjoner samtidig som regionen bl.a. har mottak av fjørfe med ledig kapasitet - Tilleggsnæringer er en mulighet som ligger der men som er dårlig utnyttet Jordbruksprosjektet som ønskes gjennomført skal ta tak i de utfordringene dette gir, og det er vurdert at det bør satses på produksjonene storfekjøtt, mjølkeproduksjon (ku), kvitt kjøtt (gris og kylling) og tilleggsnæringer. For å nå målet om økt verdiskaping gjennom økt produksjon vil det gis tilbud om ressurskartlegging og analyse til interesserte brukere, som så skal gis oppfølging og rettleiing ut fra de mulighetene som finnes på garden, og det skal opprettes fagnettverk som forutsettes å bli sjølgående etter at prosjektet er avslutta. For å nå måla for prosjektet er det satt opp følgende strategier i prosjektplanen: 1. Få fram brukerens tanker med sin videre drift 2. Motivasjonstiltak for å sikre rekruttering hos de unge 3. Nettverksbygging. Definere deltakere i nettverksgrupper; storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer 4. Drive oppsøkende rådgiving 5. Informasjonskampanjer med fokus på økt satsing på storfe, mjølk og kvitt kjøtt Prosjektet omfatter også utvikling av en plan som identifiserer mulige satsingsområder som kan sikre sysselsetting og næringsutvikling i Sør - Østerdalslandbruket. De vil også prøve å identifisere tre mulige verdikjedeprosjekter som kan gi økt foredlingsgrad innen regionen, og som er basert på regionens egne ressurser. Prosjektet deles i tre faser, pluss en fase etter at det er avslutta: 1. Ressurskartlegging 2. Utvikling og idéavklaring 3. Prosjektdefinering brukerstyrte prosjekt 4. Etter prosjektslutt mål: Sjølgående faglige nettverk Som konkrete mål for prosjektet er det satt opp: - Gjennomføring av 6 kurs kalt Bygdekompasset, med til sammen 80 deltakere - Individuell veiledning om ressursene på garden: 60 deltakere - Identifisere 3 verdikjedeprosjekter - Etablere nettverk med til sammen 50 deltakere

6 For ytterligere utdyping og konkretisering av prosjektet vises til den vedlagte prosjektplanen. Budsjettet for prosjektet er ikke delt i faser, men er bare satt opp for hele treårsperioden: Finansieringa er forutsatt slik: Prosjektleder 3 årsverk kr Kommunene 95 dagsverk kr Ekstern veileder fase 1 kr Bygdekompasset kr Reiser/diverse kr Sum kr Kommunene, kr /kommune/år kr Kommunal egeninnsats kr Hedmark fylkeskommune kr Fylkesmannens landbruksavdeling kr Deltakeravgift kr Tilskudd etterutdanning/voksne kr Sum kr Ut fra den planlagte fordelinga av aktiviteter, vil det første prosjektåret gi følgende stipulerte kostnader (anslag gjort av saksbehandler): Prosjektleder 1 årsverk kr Kommunene 32 dagsverk kr Ekstern veileder fase 1 kr Bygdekompasset* kr Reiser/diverse kr Sum kr * Fire av seks planlagte kurs De følgende to åra vil da ha en kostnad på kr pr. år. Et finansieringsbudsjett for det første prosjektåret vil da kunne bli (med grunnlag i budsjettet i søknaden): Kommunene, kr /kommune/år kr Kommunal egeninnsats kr Hedmark fylkeskommune kr Fylkesmannens landbruksavdeling** kr Deltakeravgift kr Tilskudd etterutdanning/voksne kr Sum kr ** Fylkesmannen har bevilga et tilskudd på kr som skal dekke hele prosjektperioden. I denne stipulerte finansieringsplanen står derfor Fylkesmannen med et noe høgere tilskudd enn fylkeskommunen for å jamne ut for at kostnadene er høgere det første året, mens bevilgningene fra kommunene er like hvert år Det forutsettes at fylkeskommunen kan søkes om støtte for seinere år, men at en bare kan tildele støtte for ett år av gangen i slike saker. Forutsetninger for videre tildeling av støtte er drøfta under.

7 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet vurderer at jordbrukets situasjon i Sør-Østerdal nå er slik at det bør settes i gang et prosjekt for denne næringa i regionen. Dette fordi det ser ut som om det er en større nedgang i jordbruket her enn i andre regioner i fylket, og en trenger derfor tiltak som kan gi økt aktivitet og utvikling i en av basisnæringene for regionen. Regionalt Utviklingsprogram sier om landbruk og landbruksrelaterte næringer: Det er et mål at Hedmark skal øke sin andel av den landbruksbaserte verdiskapingen gjennom å utvikle landbruket og landbruksrelatert virksomhet i alle deler av fylket. Det er i Regionalt Utviklingsprograms avsnitt om landbruket først og fremst pekt på LMDs virkemidler, som forvaltes av Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Fylkesrådet ønsker likevel at fylkeskommunen kan være med og finansiere dette prosjektet. Dette fordi det er viktig å starte en mobiliserings- og utviklingsprosess innen denne viktige næringa. Prosjektet har også har fokus på utvikling av verdikjedene og på økt utvikling av tilleggsnæringene. Mange av tilleggsnæringene innen landbruket er viktige for å utvikle disse næringene som helhet i fylket, f.eks. trenger reiselivet aktører både innen lokal matproduksjon, tilbydere av opplevelser og andre reiselivsprodukter. Utvikling av tilbud innen grønn omsorg er også viktig for å gi et mangearta tilbud innen denne sektoren. En grunn til spesielt å støtte opp om jordbruket i denne regionen er de store rovdyrproblemene, som gjør det vanskelig å satse på ekstensiv husdyrproduksjon med grunnlag i utnytting av beiteressursene. Fylkesrådet ser det som viktig at ressursene knytta til landbruket i Sør-Østerdal fortsatt utnyttes og gir et grunnlag for økt verdiskaping i regionen, både innen det tradisjonelle jordbruket og med særlig vekt på mulige tilleggsnæringer. På bakgrunn av dette går rådet inn for at det kan tildeles et tilskudd på kr til det første prosjektåret. Dersom det søkes om støtte til de to neste prosjektåra, vil det bli vurdert hvor stor deltakelsen fra gardbrukerne har blitt i forhold til intensjonene, hvor stort fokus det legges på tilleggsnæringsdelen, og om verdikjedeidentifiseringa får ei god tverrfaglig forankring.... Sett inn saksutredningen over denne linja