Sluttrapport for Jordbruksprosjektet i Sør- Østerdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport for Jordbruksprosjektet i Sør- Østerdal 2009-2013."

Transkript

1 Sluttrapport for Jordbruksprosjektet i Sør- Østerdal Vedtatt i styringsgruppa 04.februar

2 1. Beskrivelse av prosjektet og forankring i mål. 1.1 Bakgrunn Sør-Østerdal, bestående av kommunene Engerdal, Elverum, Trysil, Stor-Elvdal og Åmot, har de siste årene hatt en mere negativ utvikling innenfor jordbruket enn andre regioner i Hedmark. Jordbruksareal i aktiv drift i regionen ble redusert med 5,5 % i perioden Bruk med grovforetende husdyr ble redusert med over 50 % i samme tidsperiode. På denne bakgrunn vedtok Regionrådet for Sør-Østerdal vinteren 2009 å igangsette et utviklingsprosjekt for jordbruket i regionen med fokus på storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. Sør-Østerdal samlet Antall brukere juli 2007* Antall dyr/daa Juli 2007 Antall brukere juli 1997 Antall dyr/daa Juli 1997 Mjølkekyr Ammeku Andre storfe Mjølkegeiter Avlspurker Verpehøner Slaktekylling ¹ ¹ Sauer Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord til slått og beite Poteter Korn * samdrifter med flere brukere regnes i statistikken som en ¹ Dyr levert i året. Jordbruksareal i aktiv drift i regionen ble redusert med 5,5 % i perioden , mens bruk med grovforetende husdyr ble redusert med over 50 % i samme tidsrom. Tross dette var ikke bildet entydig svart og en ønsket å støtte opp under de som ønsket å satse. Dette var grunnlaget for at regionen ønsket å gå sammen i et felles løft for å støtte opp under en videreutvikling med fokus på storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæring. Oppsummert opplevdes situasjonen å være - Gamle driftsbygninger som krever betydelige investeringer/oppgraderinger - Produksjonsmiljøene utarmes, næringa marginaliseres - Vanskeligheter med bruk av utmarka med ditto negativ effekt både på dyrevelferd, økonomi og kulturlandskap - Tap av næringsutøvere i forbindelse med generasjonsskifte - Utfordring i å motivere vår hverdag er andres drøm 2

3 - Manglende investeringsvirkemidler til kraftfôrkrevende husdyrproduksjoner samtidig som regionen bl.a. har mottak av fjørfe med ledig kapasitet - Tilleggsnæringer er en mulighet som ligger der men som er dårlig utnyttet 1.2 Prosjektmål Prosjektets hovedmål har vært økt verdiskaping i jordbruket ved å opprettholde og øke produksjonsnivået i regionen innenfor storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. Inngangen til denne utfordringen er formulert som følger i prosjektplanen fra 2009: «For å nå hovedmålene vil en 1. Få en bedre oversikt og bevissthet om egne ressurser gjennom tilbud om ressurskartlegging og analyse. De som henvender seg til prosjektet skal tilbys oppfølging og veiledning i forhold til muligheter på egen gård. Videre skal det etableres faglige nettverk i regionen som er selvgående etter prosjektets slutt. Prosjektleder skal være aktiv overfor enkeltbrukere og drive oppsøkende virksomhet. 2. Utvikle en plan som identifiserer mulige satsingsområder som kan sikre sysselsetting og næringsutvikling i Sør - Østerdalslandbruket. Det skal også vurderes om det innenfor utvalgte satsingsområder kan organiseres verdikjedeprosjekter gjennom bl.a. økt foredlingsgrad innen regionen som er basert på regionens egne ressurser og som kan øke verdiskapningen. Ambisjonen er å identifisere minst 3 verdikjedeprosjekter som i løpet av 5 år skal være attraktive og lønnsomme produksjoner for jordbruket i regionen. Strategier 1. Få fram brukerens tanker med sin videre drift. 2. Motivasjonstiltak for å sikre rekruttering hos de unge 3. Nettverksbygging. Definere deltakere i nettverksgrupper; storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer 4. Drive oppsøkende rådgiving. 5. Informasjonskampanjer med fokus på økt satsing på storfe, mjølk og kvitt kjøtt.» 1.3 Rammer for prosjektet Prosjektets varighet var planlagt til 3 år, men ble forlenget med ytterligere ett år. Oppstart av prosjektet skjedde våren 2009 og ble avsluttet ved utgangen av Prosjektet ble finansiering fra: Kommunene Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune 3

4 Budsjett prosjektperiode *: Utgifter Prosjektleder 3 ÅV Kommunene 95 dv Ekstern rådgiver fase Bygdekompasset Reiser/diverse SUM Inntekter Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Tilskudd fra kommunene kommunale dagsverk Deltakeravgift Tilskudd etterutdanning/voksne SUM *Det ble utarbeidet og godkjent eget budsjett for 2013 (se vedlegg:- statusrapp.2013) 1.4 Prosjektorganisering. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Styringsgruppe: Prosjektledelse: Prosjektgruppe: Regionrådet for Sør-Østerdal Even Moen, ordfører i Stor-Elvdal (2013- før dette; Reidar Åsgård, Ole Gustav Narud og Ole Martin Norderhaug) Even Moen, ordfører Stor-Elvdal leder Espen Andre Kristiansen, ordfører i Åmot Elisabeth Onsager, Bondelaget/Trysil Kari Storgjelten, landbrukskonsulent i Engerdal Erik Stenhammer, landbrukssjef i Elverum (erstattet Atle Ruud) Lars Kveberg, jordbrukssjef i Stor-Elvdal Terje Rød, regionrådgiver i regionrådet (fra før dette; Tore Western, Jo Stuan og Laila Aanerød) Vingelen Utvikling AS, Oddvar Austbø i 100 % stilling 2009-sept Erling Aas-Eng og Elonie Pijl-Zomer i 80% stilling Okt Jordbrukssjefene i kommunene og 2 representanter fra næringa. 4

5 1.5 Samarbeidspartnere. TINE SA Småfeprosjektet Trysil-Engerdal Forsøksring NLR Nord-Østerdal Innovasjon Norge NORTURA SA TYR Thorsvoll Hjort Kristoffer Skjøstad, økonomi/driftsplanlegging Jan Håkon Jordet, teknisk planlegging/byggetegninger Knut Hagen, NLR Nord-Østerdal, planlegging sau Torleif Grini, grøfting/nydyrking Vidar Westum, grøfting/nydyrking Olve Sælid, BU-tilskudd/lån/rentestøtte Trond Ola Lundby, BU-tilskudd/lån/rentestøtte Øystein Havrevoll, storfe Kristian Heggelund, spesialisert kjøttproduksjon Vegard Urset, kjøttfe/ammeku/bygg Helge Thorsvoll, hjorteoppdrett Hedmark Birøkterlag birøkt Inn på Tunet Vingelen Utvikling AS Materialbanken AS AL Nord-Østerdal Kraftlag Lokalmat Trysil Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkes- Kommune Mattilsynet Ingunn Sigstad Moen, konsulent Anette Strand Slettmoen, prosjektleder Hedvig Rognerud, Coaching, rådgiving, kurs bedriftsledelse Jakob Trøan, Bioenergi/flis/bygg i tre Konsultasjon småkraftverk Kari Wassgren Erik Ilseng Per Ove Væråmoen Regionkontor Elverum 5

6 2. Gjennomføring av prosjektet. 2.1 Arbeidsmål Ressurskartlegging - fase 1 Mål: Bygge opp under dagens brukere og styrke landbrukseiendommens robusthet som produksjonsbedrift og leverandør av tjenester med fokus på økt satsing på storfe, mjølk og kvitt kjøtt; - kjøre informasjonskampanjer, - ha fokus på investeringer og gi råd om mulige finansieringsordninger - Motivere og bistå ved søknad om finansiering Tiltak: Motivasjonsmøter for å skape større bevissthet om gårdens ressurser, muligheter, økonomisk handlingsrom og mulighet for den enkelte gård. Hensikten med møtene er å få fram en oversikt over hvem som er interessert i å delta i prosjektet. Ett møte i hver kommune. Hvis det er behov for å avgrense antall deltakere, skal tilbudet gå til de som søker produksjonstilskudd. Evaluering: Det ble avholdt oppstartsmøter/mobiliseringsmøter i alle kommunene i april/mai I overkant av 140 personer deltok på møtene. I juni ble det gjennomført 2 fagturer der fokus var ulike bygninger, både ombygginger og nybygg. Møtene var både for å skape engasjement og å samle ideer for de som går med byggeplaner. Etter dette ble det gjennomført en ny møterunde i alle kommuner der fokus var prognoser og muligheter inne produksjonene mjølk, kjøttproduksjon storfe, gris, sau og kvitt kjøtt. På disse møtene deltok Tine og Nortura. Mobiliseringsmøtene var hovedsakelig faglig orientert, noe som kan ha gitt svakere mobilisering og entusiasme enn ønsket i starten. Det kunne med fordel ha vært etablert ei referansegruppe fra brukergruppa for å skape større eierskap og kraft på grasrota i prosjektet Utvikling og ideavklaring fase 2 Mål: Styrke den enkeltes arbeid med egne ressurser og egne muligheter. Sikre å få fram mulige utviklingsområder, prosjektideer og forutsetninger. Identifisere 3 verdikjedeprosjekter. Tiltak: Individuell veiledning og arbeid i faglige, regionale nettverk. Evaluering: Det er gjennomført 36 ulike fagsamlinger for brukergruppa i form av fagturer, -kurs og møter over et bredt spekter av temaer i prosjektperioden. Bøndene i regionen har 6

7 derfor hatt svært god tilgang på informasjon om mulighetene som finnes for å utvikle egen gard i tillegg til mulighetene for å øke egen kompetanse. Det er gjennomført en eller flere fagsamlinger bl.a. på følgende tema: o Bygg til storfe, mjølkeproduksjon og sau o Bygg i tre. o Ammeku o Mjølkeproduksjon o Svineproduksjon o Slaktekylling o Bioenergi/flis o Inn på tunet (Grønn omsorg) o Hjorteoppdrett o Grøfting og nydyrking o Birøkt o Spesialisert kjøttproduksjon på storfe o Kurs i bedriftsledelse o Lokalmatproduksjon Det kan identifiseres to verdikjedeprosjekter i perioden som Jordbruksprosjektet har hatt befatning med:- fjørfesatsingen i Elverum og utviklingen av Lokalmat Trysil Ambisjoner og målsettinger for den enkelte gård fase 3 Mål: Arbeidet skal føre fram til konkrete og realistiske mål med individuell handlingsplan for den enkelte gård eller prosjektide. Tiltak: Arbeid i faglige, regionale nettverk og individuell oppfølging. Mål: Utbedre/etablere framtidsretta driftsbygninger med målsetting om bygging/ oppgradering av 15 driftsbygninger årlig i regionen i perioden. Evaluering: Det er gjennomført mellom besøk hos enkeltprodusenter med alt fra faglig rådgivning om produksjon og byggetekniske løsninger, hjelp med skriving av søknader om tilskudd/in, eiendomsoverdragelse til konflikthåndtering og samarbeidsløsninger. Inntrykket er at dette arbeidet har vært til nytte og inspirasjon for brukergruppa. Erfaringen er at utbredt «feltarbeid» i seg selv virker stimulerende på produsentmiljøet og utviklingsorientering. Å skape motivasjon og inspirasjon har vært en vel så viktig verdi av alle disse besøkene som det rent faglige utbyttet. Dette er viktig lærdom for det videre arbeidet med landbruks- og næringsutvikling i Sør- Østerdalsregionen, en region med spesielle geografiske utfordringer Gjennom prosjektperioden har det vært arbeidet aktivt politisk med å få fjørfesatsingen i Sør-Østerdal berettiget tilskudd fra IN. Dette er nå på plass i regionen. Det har i prosjektperioden vært en markant økning i byggeaktiviteten innenfor landbruket i regionen. Både i 2011 og 2012 ble BU-potten til Sør-Østerdalsregionen brukt opp, noe den ikke ble i årene før prosjektet ble igangsatt. Alt i alt ble det bevilget 44mill. kroner i tilskudd og lån fra IN til driftsbygninger i

8 Aktiviteten i 2013 har vært noe mindre. Potten tildelt Sør-Østerdal var i 2013 på 15% av tildelte midler til Hedmark, mens bare 10,2% ble benyttet i denne regionen. Oversikt tilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge. År Tilskudd (kr) Rentestøtte (kr Hvorvidt denne økte bygge-aktiviteten som en har hatt i prosjektperioden kan tilskrives aktiviteten i prosjektet eller andre forhold, er det vanskelig å ha noen klar formening om. Økningen på fjørfe som en ser i Elverum må nok tilskrives den generelle økningen i markedet for slaktekylling. Det viktige her er og har vært Norturas anlegg i Elverum, som er med på å stimulere den lokale veksten innenfor denne produksjonen Etter prosjektslutt mål: selvgående faglige nettverk fase 4 Mål: De etablerte nettverkene skal videreføres etter prosjektslutt. Tiltak: - Ha bygd opp regionale nettverk som dekker de 4 fokuserte satsingene: storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. I nettverkene skal det gis informasjon om faglige utviklingsmuligheter, bl.a. studieturer og kurs. - Ha bygd opp et kompetent, regionalt støtteapparat, herunder også en avklart regional førstelinjetjeneste. Evaluering: En har en i mindre grad lykkes med å etablere nye faglige nettverk i regionen som er selvgående etter prosjektets slutt. Ingen nye formelle strukturer er etablert, men gjennom prosjektet er produsentmiljøene styrket gjennom arbeid på tvers av kommunegrensene med fagsamlinger, fagturer og kurs. Dette vil være med på å underbygge de allerede eksisterende faglige nettverkene knyttet produsentlag, saueavlslag, fjørfeavlslag mv. Spørsmålet er også om det var/er behov for å bygge opp nye faglige nettverk i regionen. Like gjerne er utfordringen og forsterke og vitalisere de faglige nettverkene som allerede eksisterer. Dette vil sannsynligvis være en mere rasjonell tilnærming til disse utfordringen enn å bygge opp nye ressurskrevende strukturer. Inntrykket er at Jordbruksprosjektet har bidratt til å knytte landbrukskontorene i de ulike kommunen tettere sammen gjennom felles møter, kurs og samarbeide. Dette har gjort det mulig å utnytte den samlede kompetansen samt utvikle den enkeltes kompetanse til beste for jordbruket i regionen. Samling om like utfordringer og samarbeid med prosjektledelsen har utvilsomt gitt et sterkere og mere kompetent støtteapparat for jordbrukeren i Sør-Østerdal. Regelmessige møter og kontordager i de ulike kommunen har knyttet prosjektet tett opp til den kommunale landbruksforvaltningen. Konklusjonen i den interne høringen rundt samarbeid på 8

9 landbrukssektoren i regionen som ble gjennomført av rådmannsutvalget i 2013, slår fast at uten tilføring av friske ressurser eller omdisponering av eksisterende ressurser, har ikke dagens kommunale landbruksforvaltning kapasitet til å holde trykket oppe på utviklingsoppgavene. 2.2 Aktiviteter i prosjektperioden Under følger en oversikt over aktiviteten i prosjektet etter den innledende motivasjons- og orienteringsfasen i Som en ser av oversikten, har prosjektarbeidet utviklet seg fra en overvekt med kollektive tiltak i form av fagturer og fagmøter først i prosjektperioden, til mere individuell oppfølging av enkeltbrukere i 2011 og Dette er en naturlig utvikling av prosjektet og i tråd med prosjektbeskrivelsen/prosjektplanen hvor en starter på overordnet nivå med motivasjonssamlinger og avklaringsfase, til konkretisering og gjennomføring på enkeltbruksnivå. Forlengelsen av prosjektet i 2013 skulle ha fokus på kursing i bedriftsledelse og bygging av nettverk mere enn individuell rådgivning. Dette iht. bestillingen fra kommunene, HFK og FMHE. Bestillingen for 2013 innbar også fokus på kompetanseoverføring fra prosjektet til landbruksforvaltningen og utredning av samarbeidsmodeller for landbruksforvaltning og utvikling i regionen Aktiviteter Møte i Elverum med politikere, representanter for næringen, regionråd og administrasjon i kommunene Møte landbruksforvaltningen i Trysil og Engerdal Møte landbruksforvaltning i Elverum, Åmot og Stor-Elvdal Møte Regionrådsrådgiver og medlem i styringsgruppen/jordbrukssjefen i Stor-Elvdal Aktiviteter Møte med kontaktutvalget i Trysil Møte med kontaktutvalget i Engerdal Møte SG, Rena Møte med en samlet landbruksforvaltning, Rena Møte med hovedutvalget for i Åmot samling i Elverum, 30 brukere til stede samling i Stor-Elvdal, 18 brukere til stede samling i Trysil, 48 brukere til stede samling i Åmot, 25 brukere til stede samling i Engerdal, 24 brukere til stede Møte i SG, Rena , samling i Stor-Elvdal, 6 brukere til stede samling i Trysil, 15 brukere til stede samling i Elverum, 13 brukere til stede 9

10 samling i Åmot, 7 brukere til stede samling i Engerdal, 16 brukere til stede Møte SG på Rena Møte med Landbruksforvaltningen Møte i kontaktutvalget i Trysil Fagdag ammeku i Engerdal, dagtid, 7 brukere til stede Fagdag ammeku, Åmot, kveldstid, 18 brukere til stede Møte SG+ Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune og Norsk Landbruksrådgivning Hedmark på Rena Fagdag bygg, Børre Rogstadkjærnet, 10 brukere til stede Aktiviteter Fagtur til nytt sauefjøs på Kvikne og orientering som småfeprogrammet i Nord- Østerdal Møte med produsentlaget i Elverum Fagdag og møte om mjølkeproduksjon og Folkefjøset i Trøndelag i Elverum Seminar om Innpå Tunet på Rena Møte om mjølkeproduksjon og folkefjøset i Trøndelag i Engerdal Oppfølgingsmøte med mjølkeprodusenter i Elverum Møte med landbruksforvaltningen, Rena Møte SG på Rena Møte SG, Rena Møte mjølkeprodusenter i Åmot, Osen Møte mjølkeprodusenter i Trysil Møte Lokal mat, Trysil Møte mjølkeprodusenter i Elverum Møte Inn på Tunet, Elverum, avlyst, møte med landbruksadm i stedet Møte Inn på Tunet, Stor-Elvdal Møte om mjølkeproduksjon og folkefjøset i Trøndelag på Evenstad (Åmot og Stor- Elvdal) Møte med Mattilsynet og kommunene, hos Mattilsynet i Elverum Møte om finansiering, Rena (tilsvarende på dagtid i Trysil ble avlyst). Det har vært 2 møter i styringsgruppen i 2011: og Av aktiviteter kan nevnes at der er gjennomført 51 enkeltmøter med brukere i løpet av Mye av oppfølgingen skjer på telefon og e-post mellom møtene og i tillegg til møtene Aktiviteter Møte med Nortura sammen med Trysil kommune Møte om bioenergi/flisfyring Engerdal sammen med Eiliv Sandberg, FM Landbruksbygg i tre, møte Elverum sammen med FM og prosjektet Landbruksbygg i tre Møte med hovedutvalg i Åmot Pressekonferanse hos Ola Hagebakken sammen med leder i styringsgruppa og regionrådsleder 10

11 26.03 Møter med Landbruksforvaltningen, Rena Fagtur om bioenergi/flis for skogeiere i Engerdal til Vingelen og Alvdal Møte kontaktutvalget i Trysil Fagmøte om kylling, Elverum i samarbeid med Nortura Fagmøte om gris, Elverum i samarbeid med Nortura Møte med landbruksforvaltningen i Sør-Østerdal, Elverum Fagmøte kjøttfe og bygninger i heltre, Engerdal Info om prosjektet årsmøte i Engerdal Bondelag, Elgå Møte med landbruksforvaltningen i Åmot Møte med landbruksforvaltningen Stor-Elvdal Møte med landbruksforvaltningen i Trysil Møte med kontaktutvalget i Trysil Møte med styringsgruppa Trysilmat Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal Fagmøte honningproduksjon, Engerdal Møte med landbruksforvaltningen i Elverum Info om prosjektet i regionmøte Sør-Østerdal Bondelagskrets, Rena Aktiviteter Møte med landbruksforvaltningen i Trysil Møte med HFK, IN og FMHE Møte SG på Rena Møte med landbruksforvaltningen i Elverum Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal Møte med landbruksforvaltningen i Trysil Bondekafe Engerdal Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal Pressemøte Bedre Bonde i Elverum Møte produsentlag Elverum Møte forsøksringen Trysil-Engerdal Møte med landbruksforvaltningen i Stor Elvdal Møte med landbruksforvaltningen i Åmot Møte Inn på Tunet Åmot Møte med landbruksforvaltningen i Elverum Kurs Bedre Bonde, dag 1, Åmot Kurs Bedre Bonde, dag 1, Engerdal Kurs Bedre Bonde, dag 2, Åmot Kurs Bedre Bonde, dag 2, Engerdal Kurs Bedre Bonde, dag 3, Åmot Kurs Bedre Bonde, dag 3, Engerdal Kurs Bedre Bonde, dag 4, Åmot Kurs Bedre Bonde, dag 4, Engerdal Fagmøte grøfting og drenering, Trysil Fagmøte hjorteoppdrett, Brekken Fagmøte maskindemonstrasjon, Trysil SG møte, Rena Møte m/landbr.sjef i Åmot Fellesmøte m/landbr.forvaltningen, rena 11

12 24.10 Møte m/fmhe om satsing storfekjøtt Møte m/landbr.sjef, Stor-Elvdal Møte om lokalmatsatsing m/trysil kommune Kurs Bedre Bonde, dag 1, Trysil Kurs Bedre Bonde, dag 2, Trysil Økonomikurs for bønder, Rena Kurs Bedre Bonde, dag 3, Trysil Bedre Bonde, dag 4, Trysil Fagtur lokalmat til Løten (2014) Det er i tillegg gjennomført enkeltmøter med brukere og andre parter i perioden Styringsgruppa har møttes 2-4 ganger pr. år gjennom hele prosjektperioden. 2.3 Fordeling av kontakter og aktiviteter i prosjektperioden Oversikt over antall prosjekter som jordbruksprosjektet har vært involvert i fordelt på kommuner og produksjoner: Stor-Elvdal. Antall: 14 stk Mjølk 2 Ammeku 1 Sau/småfe 5 Tilleggsnæring 4 Småkraft 2 Engerdal, 17 stk Mjølk 13 Sau 2 Tilleggsnæring 2 Elverum, antall: 29 stk Mjølk 12 Ammeku 4 Kylling 3 Egg/høner 2 Gris 3 Tilleggsnæring 5 Trysil, antall 23 stk Mjølk 11 Ammeku 3 Sau 2 Kylling 1 Gris 1 Tilleggsnæring 4 Småkraft 1 Åmot, antall: 13 stk Mjølk 3 Ammeku 1 Sau 4 Gris 1 Tilleggsnæring 2 Potet 1 Småkraft 2 12

13 3. Måloppnåelse og overordnet evaluering. 3.1 Utviklingen i Sør-Østerdalsjordbruket Sør-Østerdal samlet Antall brukere juli 2013* Antall dyr/daa Juli 2013 Antall brukere juli 2007* Antall dyr/daa Juli 2007 Antall brukere juli 1997 Antall dyr/daa Juli 1997 Mjølkekyr Ammeku Andre storfe Mjølkegeiter Avlspurker Verpehøner Slaktekylling ¹ ¹ Sauer Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord til slått og beite Poteter Korn * samdrifter med flere brukere regnes i statistikken som en ¹ Dyr levert i året. Som en ser har Sør-Østerdalsjordbruket fortsatt den negative trenden i perioden som en fant i perioden på en del viktige områder. Men det er også områder hvor en har økt verdiskaping og vekst. Det er imidlertid store forskjeller kommunene i mellom både mht. til investeringsaktivitet og produksjon. Generelt har prosjektet opplevd størst brukeraktivitet i Trysil, mens nettoinvesteringene er størst i Elverum. Lavest investeringsvolum har en hatt i Engerdal i perioden. 13

14 3.1.1 Jordbruksarealet. Utvikling i jordbruksareal Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord til slått og beite Korn Poteter I perioden hadde regionen en reduksjon i jordbruksarealet på 5,5 %. Denne reduksjonen har økt til 9,0% for perioden Hvor stor den reelle nedgangen har vært i perioden , er vanskelig å konkludere sikkert om. Det ble i denne perioden innførte digitale kartverk ved beregning av søknadsberettiget areal på hvert enkelt bruk, noe som i mange tilfeller har medført en teknisk reduksjon av jordbruksarealet som er større enn den reelle nedgangen. Dette er en effekt en finner over hele landet. Det er likevel et faktum at særlig Trysil og Engerdal har hatt en betydelig nedgang i det dyrkede arealet i perioden mhv. 16% og 25% reduksjon. Tallene er noe mere stabile for de andre kommunene. Ser en på bruken av arealene, er nedgangen relativt sett størst for korn i perioden , mens potetproduksjonen har økt vesentlig, sjøl om det ikke slår ut med store tall i arealstatestikken. Med en betydelig produksjon av Mandelpoteter både i Elverum, Åmot og Stor-Elvdal står denne produksjonen for en ikke uvesentlig verdiskapning lokalt. 14

15 3.1.2 Dyrket areal pr. bruk 300 Dekar dyrket areal pr. bruk Fulldyrka jord til slått og beite Korn Poteter Samtidig som det totale dyrkede arealet er redusert, har de gjenværende bruka hatt en kraftig vekst i sitt dyrkede areal. Dette gjelder alle produksjoner, men er særlig tydelig innenfor potetproduksjonen hvor 21 brukere driver i snitt over 250 da hver. De bøndene som satser i regionen har mao. effektivisert og økt produksjonen betydelig i denne perioden. Dette viser at det er vekst og utvikling hos de som velger å fortsette i næringa i Sør-Østerdal. 15

16 3.1.3 Mjølk og storfe. Utvikling mjølk og storfe Mjølkekyr Annet storfe Ammekyr Antall storfe har totalt sett fortsatt å synke i regionen. Det er liten tvil om at regionen har et stort potensiale for å øke storfeholdet. Dette potensialet har ikke jordbruksprosjektet klart å ta ut. Positivt i dette bildet er likevel at nedgangen i mjølkeproduksjonen har flatet ut og sannsynlig stabilisert seg noe, da avdråtten pr. årsku har økt betydelig i denne perioden. Utviklingen i antall ammekyr er også positiv, sjøl om økningen er liten. 16

17 3.1.4 Sau Utvikling i saueholdet Sau Nedgangen i saueholdet har fortsatt og er en vanskelig produksjon i denne regionen som er så belastet med rovdyr på utmarksbeite. Men det er store forskjeller. Mens Trysil og Engerdal har mere enn halvert sitt sauehold i perioden , har Åmot ingen endring og Stor- Elvdal en økning i antall vinterfora sau. 17

18 Fjørfe. Utvikling fjørfe Slaktekylling Verpehøner Utviklingen innenfor fjørfeholdet er sterk. Dette gjelder i første rekke i Elverum som sammen med Solørkommunene har opplevd en byggeboom for hus til fjørfe de siste årene, sjøl om dette ikke gjelder mange bruk i Sør-Østerdal. Veksten i det nasjonale markedet og det lokale fjørfeslakteriet i Elverum er sannsynligvis den viktigste årsaken til veksten. Jordbruksprosjektet har vært inne med rådgivning og fagmøter for fjørfeprodusentene gjennom hele prosjektperioden og således vært med og stimulert til økt lokal aktivitet. 18

19 3.2 Økonomisk oversikt. (Ettersendes) 19

20 3.3 Konklusjoner og oppsummering. Prosjektets hovedmål har vært økt verdiskaping i jordbruket ved å opprettholde og øke produksjonsnivået i regionen innenfor storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. I hvor stor grad har Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal klart å nå dette målet i løpet av de fire årene som har gått siden prosjektet ble igangsatt? Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal har sannsynligvis vært av de mest omfattende regionale jordbruksprosjekter som har vært gjennomført i Norge. Det er brukt betydelig med offentlige ressurser over fire år. Sør-Østerdal er i geografisk utstrekning en av de største regionene i landet og det er store avstander mellom driftsenhetene i landbruket. Dette i seg sjøl gjør det ressurskrevende å drifte et slikt utviklingsprosjekt. I dette ligger også utfordringen for regionen;- hvordan klare å opprettholde et offensivt og nytenkende landbruksmiljø med så store avstander? De ressursene som prosjektet har brukt har bidratt til å gjøre avstandene mindre gjennom de aktiviteter og produsentbesøk som er gjennomført. Prosjektet har klart å samle bønder på tvers av kommunegrensene og de personressursene som har vært inne i prosjektet har bidratt til ideutveksling og kobling av bønder med like utfordringer. Dette vil forhåpentligvis gi varig verdi i form av uformelle nettverk, sjøl om avstandene er store. Som statestikken viser, har den negative utviklingen på flere områder i jordbruket fortsatt i prosjektperioden sammenlignet med 10-årsperioden I hvilken grad denne utviklingen ville ha vært ytterligere forverret uten jordbruksprosjektet, kan en vanskelig konkludere sikkert om. En må likevel anta at prosjektet har hatt en positiv innvirkning på utviklingen i jordbruket i Sør-Østerdal. Vi ser at de gjenværende brukene øker sitt areal og sin produksjon. Gjennom de konsultasjoner og den kontakt som prosjektet har hatt med gardbrukerne i regionen, mener vi derfor det er belegg for å hevde dette. Prosjektledelsen har opplevd samarbeidet med kommunen både på administrativt og politisk nivå som svært positivt og engasjerende. Vi tror landbrukskontorene i regionen har utviklet både et tettere formelt og uformelt samarbeid gjennom prosjektet. Gjennom samarbeidet med prosjektledelsen er vår oppfatning at landbrukskontorene også har mere fokus på utvikling enn de hadde tidligere. Vi vil likevel anbefale at kommunene i samarbeid søker å etablere en ressurs som kan fortsette det proaktivt arbeidet mot bøndene i regionen og arbeide i tett samarbeid med landbrukssjefene i kommunene. Dette kan være friske stillingsmidler, men kan også bety en omdisponering av eksisterende ressurser, som kan stå for en effektiv koordinering av og samarbeid om utvikling av landbruket i regionen. Et ambulerende ansvar mellom kommunen i regionen kan være et eksempel på dette. Sør-Østerdal har store ressurser å spille på innenfor jordbruk og skogbruk. Utfordringen ligger i å skape et klima for å tenke utvikling og vekst i jordbruk og næringsliv i de delvis små og spredte miljøene en har i denne regionen. Det er et betydelig vekstpotensiale i å koble landbruk/skogbruk og annet næringsliv i Sør-Østerdal i større grad enn i dag. Å rive skottene mellom det tradisjonelle næringslivet og landbruket er en forutsetning for å utvikle flere gode 20

21 verdikjedeprosjekter i regionen. En start kan være å etablere et felles interkommunalt samarbeidsråd for bygde- og næringsutvikling i Sør-Østerdal i regi av regionrådet. Oppgaver et slikt råd kan befatte seg med, kan være lage rammer for rutinemessige regionale samlinger av nærings- og landbruksavdelingene i kommunen samle sentrale aktører i næringsliv og landbruk til arbeid med en regional strategiplan for næringsutvikling i Sør-Østerdal utarbeide årlige rullerende tiltaksplaner med ansvarsfordeling mellom de deltagende kommunen. Tiltaksplanen vedtas av regionrådet 21

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Videreføring av prosjekt "Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal"

Videreføring av prosjekt Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal Saknr. 12/956-14 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Videreføring av prosjekt "Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida»

Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida» Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida» Rapporten er skrevet med grunnlag i punktene i prosjektskissa for prosjektet, datert 24. januar 2013. 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum

Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Deltakere: Espen Andrè Kristiansen Inger Stubsjøen Ellisiv Hovig Lise Selnes Bjørn Tore Bækken Ove

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Utviklingen i Hedmarksjordbruket 2000-2008

Utviklingen i Hedmarksjordbruket 2000-2008 Fylkesmannen i Hedmark Utviklingen i Hedmarksjordbruket 2-28 Faktagrunnlaget er utarbeidet i samarbeid med: FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 1 Telefaks 62

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Rekrutteringsprosjekt Landbruk Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen

Detaljer

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 INN PÅ TUNET Rådmannsforums forslag til vedtak: Innen 1. september 2011 kartlegges behovet i kommunene for kjøp Inn

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NUG er et opplæringsprogram i entreprenørskap rettet mot bønder. Det er utviklet i samarbeid mellom Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og eies av

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2014

Handlingsplan for SNP 2014 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

Løft for landbruket i Os Sluttrapport

Løft for landbruket i Os Sluttrapport Løft for landbruket i Os Sluttrapport 2009-2013 Os kommune Berit Siksjø Løft for landbruket i Os - sluttrapport Innhold 1. Innledning...3 2. Gjennomføring...5 2.1. Organisering... 5 2.2. Innledende møter

Detaljer

Prosjektplan for. Melkas framtid. Utvikling av Leka-landbruket. Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem

Prosjektplan for. Melkas framtid. Utvikling av Leka-landbruket. Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem Prosjektplan for Melkas framtid Utvikling av Leka-landbruket Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem 1. Prosjektbeskrivelse 1.1 Bakgrunn og forslag Etter initiativ fra

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Bernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1

Bernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1 Bernt Skarstad Leder Nordland Bondelag Leder Nord Norsk Landbruksråd Leder Arktisk Landbruk utv,prosjekt Direksjons i Norges Vel Alger Samdrift Åbjøra Kjøtt og melk DA Slaktegris Bernt s Maskinservice

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Lars Morten Rosmo Styreleder, Grønn forskning Leder, Midtnorsk Samarbeidsråd mobilisering og tilrettelegging for forskning

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

ÅRSRAPPORT HEDMARKEN LANDBRUKSKONTOR 2012

ÅRSRAPPORT HEDMARKEN LANDBRUKSKONTOR 2012 ÅRSRAPPORT HEDMARKEN LANDBRUKSKONTOR 2012 BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Hedmarken Landbrukskontor (HLK) ble opprettet 1.1.2009 for å utføre alle oppgaver som ligger til den kommunale landbruksforvaltningen

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Landbruket i Steinkjer kommune I Nord-Trøndelag: Største landbrukskommune:

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Fjellandbrukskonferansen 2015. Skifer Hotell, Oppdal 19.oktober

Fjellandbrukskonferansen 2015. Skifer Hotell, Oppdal 19.oktober Fjellandbrukskonferansen 2015 Skifer Hotell, Oppdal 19.oktober 1 Fjellandbrukskonferansen 2015 Oppdal Landbruksrådgivning, Oppdalsbanken, faglag og landbrukskontorene i kommunene Rennebu og Oppdal, inviterer

Detaljer

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER POTENSIAL FOR FRAMTIDIG BRUK Lillestrøm, 15.11.2012 Per Olav Skjølberg LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP Tre stk. arbeidsgrupper - Økonomisk ramme

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Landbruksplan for Bardu kommune. Del II Tiltaksplan revidert 2009. Landbruksplan for Bardu kommune

Landbruksplan for Bardu kommune. Del II Tiltaksplan revidert 2009. Landbruksplan for Bardu kommune Del II Tiltaksplan revidert 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE - DEL II TILTAKSPLAN 5. TILTAK... 3 5.1 Jordvern og egnethet - bosetting og eiendomsstruktur... 3 5.2 Skogbruk... 4 5.3 Tradisjonell produksjon i

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Ny driftsbygning representerer en betydelig investering. En slik investering vil ha betydning

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

5. TILTAK. 5.1 Jordvern og egnethet - bosetting og eiendomsstruktur

5. TILTAK. 5.1 Jordvern og egnethet - bosetting og eiendomsstruktur 5. TILTAK "Jeg er derfor så fri å mene, at så vilkårlig som alt ligger an i verden i dag, må det bli et sterkt jordbruk som blir Bardudalens ryggrad framleis" Johan Elverum 1959, herredsagronom i Bardu

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Innhold Innledning... 3 RULL 2 kunnskap er lønnsomt... 4 3. Status strategiarbeidet... 5 4. Rekruttering... 8 5. Utdanning... 9

Innhold Innledning... 3 RULL 2 kunnskap er lønnsomt... 4 3. Status strategiarbeidet... 5 4. Rekruttering... 8 5. Utdanning... 9 RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Årsrapport for 2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Videreføring av RULL-prosjektet... 3 1.2 Politisk forankring... 3 1.3 Nasjonale føringer...

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud 2010-2013 Prosjektplan Prosjekteier: Buskerud Bondelag 01.09.2010 1 Innhold Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud 2010-2013... 1 Prosjektplan... 1 Sammendrag...

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører

Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører Vil sei litt om: Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Korrespondanse til

Detaljer

Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving

Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving, NLR o 41 rådgivingsenheter (tidligere forsøksringer) o 100 kontorsteder

Detaljer

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel.

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Bakgrunn: Å opprette kommunale landbruksfond for investering i landbruket er anbefalt som strategi for

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer