Sluttrapport for Jordbruksprosjektet i Sør- Østerdal

Transkript

1 Sluttrapport for Jordbruksprosjektet i Sør- Østerdal Vedtatt i styringsgruppa 04.februar

2 1. Beskrivelse av prosjektet og forankring i mål. 1.1 Bakgrunn Sør-Østerdal, bestående av kommunene Engerdal, Elverum, Trysil, Stor-Elvdal og Åmot, har de siste årene hatt en mere negativ utvikling innenfor jordbruket enn andre regioner i Hedmark. Jordbruksareal i aktiv drift i regionen ble redusert med 5,5 % i perioden Bruk med grovforetende husdyr ble redusert med over 50 % i samme tidsperiode. På denne bakgrunn vedtok Regionrådet for Sør-Østerdal vinteren 2009 å igangsette et utviklingsprosjekt for jordbruket i regionen med fokus på storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. Sør-Østerdal samlet Antall brukere juli 2007* Antall dyr/daa Juli 2007 Antall brukere juli 1997 Antall dyr/daa Juli 1997 Mjølkekyr Ammeku Andre storfe Mjølkegeiter Avlspurker Verpehøner Slaktekylling ¹ ¹ Sauer Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord til slått og beite Poteter Korn * samdrifter med flere brukere regnes i statistikken som en ¹ Dyr levert i året. Jordbruksareal i aktiv drift i regionen ble redusert med 5,5 % i perioden , mens bruk med grovforetende husdyr ble redusert med over 50 % i samme tidsrom. Tross dette var ikke bildet entydig svart og en ønsket å støtte opp under de som ønsket å satse. Dette var grunnlaget for at regionen ønsket å gå sammen i et felles løft for å støtte opp under en videreutvikling med fokus på storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæring. Oppsummert opplevdes situasjonen å være - Gamle driftsbygninger som krever betydelige investeringer/oppgraderinger - Produksjonsmiljøene utarmes, næringa marginaliseres - Vanskeligheter med bruk av utmarka med ditto negativ effekt både på dyrevelferd, økonomi og kulturlandskap - Tap av næringsutøvere i forbindelse med generasjonsskifte - Utfordring i å motivere vår hverdag er andres drøm 2

3 - Manglende investeringsvirkemidler til kraftfôrkrevende husdyrproduksjoner samtidig som regionen bl.a. har mottak av fjørfe med ledig kapasitet - Tilleggsnæringer er en mulighet som ligger der men som er dårlig utnyttet 1.2 Prosjektmål Prosjektets hovedmål har vært økt verdiskaping i jordbruket ved å opprettholde og øke produksjonsnivået i regionen innenfor storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. Inngangen til denne utfordringen er formulert som følger i prosjektplanen fra 2009: «For å nå hovedmålene vil en 1. Få en bedre oversikt og bevissthet om egne ressurser gjennom tilbud om ressurskartlegging og analyse. De som henvender seg til prosjektet skal tilbys oppfølging og veiledning i forhold til muligheter på egen gård. Videre skal det etableres faglige nettverk i regionen som er selvgående etter prosjektets slutt. Prosjektleder skal være aktiv overfor enkeltbrukere og drive oppsøkende virksomhet. 2. Utvikle en plan som identifiserer mulige satsingsområder som kan sikre sysselsetting og næringsutvikling i Sør - Østerdalslandbruket. Det skal også vurderes om det innenfor utvalgte satsingsområder kan organiseres verdikjedeprosjekter gjennom bl.a. økt foredlingsgrad innen regionen som er basert på regionens egne ressurser og som kan øke verdiskapningen. Ambisjonen er å identifisere minst 3 verdikjedeprosjekter som i løpet av 5 år skal være attraktive og lønnsomme produksjoner for jordbruket i regionen. Strategier 1. Få fram brukerens tanker med sin videre drift. 2. Motivasjonstiltak for å sikre rekruttering hos de unge 3. Nettverksbygging. Definere deltakere i nettverksgrupper; storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer 4. Drive oppsøkende rådgiving. 5. Informasjonskampanjer med fokus på økt satsing på storfe, mjølk og kvitt kjøtt.» 1.3 Rammer for prosjektet Prosjektets varighet var planlagt til 3 år, men ble forlenget med ytterligere ett år. Oppstart av prosjektet skjedde våren 2009 og ble avsluttet ved utgangen av Prosjektet ble finansiering fra: Kommunene Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune 3

4 Budsjett prosjektperiode *: Utgifter Prosjektleder 3 ÅV Kommunene 95 dv Ekstern rådgiver fase Bygdekompasset Reiser/diverse SUM Inntekter Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Tilskudd fra kommunene kommunale dagsverk Deltakeravgift Tilskudd etterutdanning/voksne SUM *Det ble utarbeidet og godkjent eget budsjett for 2013 (se vedlegg:- statusrapp.2013) 1.4 Prosjektorganisering. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Styringsgruppe: Prosjektledelse: Prosjektgruppe: Regionrådet for Sør-Østerdal Even Moen, ordfører i Stor-Elvdal (2013- før dette; Reidar Åsgård, Ole Gustav Narud og Ole Martin Norderhaug) Even Moen, ordfører Stor-Elvdal leder Espen Andre Kristiansen, ordfører i Åmot Elisabeth Onsager, Bondelaget/Trysil Kari Storgjelten, landbrukskonsulent i Engerdal Erik Stenhammer, landbrukssjef i Elverum (erstattet Atle Ruud) Lars Kveberg, jordbrukssjef i Stor-Elvdal Terje Rød, regionrådgiver i regionrådet (fra før dette; Tore Western, Jo Stuan og Laila Aanerød) Vingelen Utvikling AS, Oddvar Austbø i 100 % stilling 2009-sept Erling Aas-Eng og Elonie Pijl-Zomer i 80% stilling Okt Jordbrukssjefene i kommunene og 2 representanter fra næringa. 4

5 1.5 Samarbeidspartnere. TINE SA Småfeprosjektet Trysil-Engerdal Forsøksring NLR Nord-Østerdal Innovasjon Norge NORTURA SA TYR Thorsvoll Hjort Kristoffer Skjøstad, økonomi/driftsplanlegging Jan Håkon Jordet, teknisk planlegging/byggetegninger Knut Hagen, NLR Nord-Østerdal, planlegging sau Torleif Grini, grøfting/nydyrking Vidar Westum, grøfting/nydyrking Olve Sælid, BU-tilskudd/lån/rentestøtte Trond Ola Lundby, BU-tilskudd/lån/rentestøtte Øystein Havrevoll, storfe Kristian Heggelund, spesialisert kjøttproduksjon Vegard Urset, kjøttfe/ammeku/bygg Helge Thorsvoll, hjorteoppdrett Hedmark Birøkterlag birøkt Inn på Tunet Vingelen Utvikling AS Materialbanken AS AL Nord-Østerdal Kraftlag Lokalmat Trysil Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkes- Kommune Mattilsynet Ingunn Sigstad Moen, konsulent Anette Strand Slettmoen, prosjektleder Hedvig Rognerud, Coaching, rådgiving, kurs bedriftsledelse Jakob Trøan, Bioenergi/flis/bygg i tre Konsultasjon småkraftverk Kari Wassgren Erik Ilseng Per Ove Væråmoen Regionkontor Elverum 5

6 2. Gjennomføring av prosjektet. 2.1 Arbeidsmål Ressurskartlegging - fase 1 Mål: Bygge opp under dagens brukere og styrke landbrukseiendommens robusthet som produksjonsbedrift og leverandør av tjenester med fokus på økt satsing på storfe, mjølk og kvitt kjøtt; - kjøre informasjonskampanjer, - ha fokus på investeringer og gi råd om mulige finansieringsordninger - Motivere og bistå ved søknad om finansiering Tiltak: Motivasjonsmøter for å skape større bevissthet om gårdens ressurser, muligheter, økonomisk handlingsrom og mulighet for den enkelte gård. Hensikten med møtene er å få fram en oversikt over hvem som er interessert i å delta i prosjektet. Ett møte i hver kommune. Hvis det er behov for å avgrense antall deltakere, skal tilbudet gå til de som søker produksjonstilskudd. Evaluering: Det ble avholdt oppstartsmøter/mobiliseringsmøter i alle kommunene i april/mai I overkant av 140 personer deltok på møtene. I juni ble det gjennomført 2 fagturer der fokus var ulike bygninger, både ombygginger og nybygg. Møtene var både for å skape engasjement og å samle ideer for de som går med byggeplaner. Etter dette ble det gjennomført en ny møterunde i alle kommuner der fokus var prognoser og muligheter inne produksjonene mjølk, kjøttproduksjon storfe, gris, sau og kvitt kjøtt. På disse møtene deltok Tine og Nortura. Mobiliseringsmøtene var hovedsakelig faglig orientert, noe som kan ha gitt svakere mobilisering og entusiasme enn ønsket i starten. Det kunne med fordel ha vært etablert ei referansegruppe fra brukergruppa for å skape større eierskap og kraft på grasrota i prosjektet Utvikling og ideavklaring fase 2 Mål: Styrke den enkeltes arbeid med egne ressurser og egne muligheter. Sikre å få fram mulige utviklingsområder, prosjektideer og forutsetninger. Identifisere 3 verdikjedeprosjekter. Tiltak: Individuell veiledning og arbeid i faglige, regionale nettverk. Evaluering: Det er gjennomført 36 ulike fagsamlinger for brukergruppa i form av fagturer, -kurs og møter over et bredt spekter av temaer i prosjektperioden. Bøndene i regionen har 6

7 derfor hatt svært god tilgang på informasjon om mulighetene som finnes for å utvikle egen gard i tillegg til mulighetene for å øke egen kompetanse. Det er gjennomført en eller flere fagsamlinger bl.a. på følgende tema: o Bygg til storfe, mjølkeproduksjon og sau o Bygg i tre. o Ammeku o Mjølkeproduksjon o Svineproduksjon o Slaktekylling o Bioenergi/flis o Inn på tunet (Grønn omsorg) o Hjorteoppdrett o Grøfting og nydyrking o Birøkt o Spesialisert kjøttproduksjon på storfe o Kurs i bedriftsledelse o Lokalmatproduksjon Det kan identifiseres to verdikjedeprosjekter i perioden som Jordbruksprosjektet har hatt befatning med:- fjørfesatsingen i Elverum og utviklingen av Lokalmat Trysil Ambisjoner og målsettinger for den enkelte gård fase 3 Mål: Arbeidet skal føre fram til konkrete og realistiske mål med individuell handlingsplan for den enkelte gård eller prosjektide. Tiltak: Arbeid i faglige, regionale nettverk og individuell oppfølging. Mål: Utbedre/etablere framtidsretta driftsbygninger med målsetting om bygging/ oppgradering av 15 driftsbygninger årlig i regionen i perioden. Evaluering: Det er gjennomført mellom besøk hos enkeltprodusenter med alt fra faglig rådgivning om produksjon og byggetekniske løsninger, hjelp med skriving av søknader om tilskudd/in, eiendomsoverdragelse til konflikthåndtering og samarbeidsløsninger. Inntrykket er at dette arbeidet har vært til nytte og inspirasjon for brukergruppa. Erfaringen er at utbredt «feltarbeid» i seg selv virker stimulerende på produsentmiljøet og utviklingsorientering. Å skape motivasjon og inspirasjon har vært en vel så viktig verdi av alle disse besøkene som det rent faglige utbyttet. Dette er viktig lærdom for det videre arbeidet med landbruks- og næringsutvikling i Sør- Østerdalsregionen, en region med spesielle geografiske utfordringer Gjennom prosjektperioden har det vært arbeidet aktivt politisk med å få fjørfesatsingen i Sør-Østerdal berettiget tilskudd fra IN. Dette er nå på plass i regionen. Det har i prosjektperioden vært en markant økning i byggeaktiviteten innenfor landbruket i regionen. Både i 2011 og 2012 ble BU-potten til Sør-Østerdalsregionen brukt opp, noe den ikke ble i årene før prosjektet ble igangsatt. Alt i alt ble det bevilget 44mill. kroner i tilskudd og lån fra IN til driftsbygninger i

8 Aktiviteten i 2013 har vært noe mindre. Potten tildelt Sør-Østerdal var i 2013 på 15% av tildelte midler til Hedmark, mens bare 10,2% ble benyttet i denne regionen. Oversikt tilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge. År Tilskudd (kr) Rentestøtte (kr Hvorvidt denne økte bygge-aktiviteten som en har hatt i prosjektperioden kan tilskrives aktiviteten i prosjektet eller andre forhold, er det vanskelig å ha noen klar formening om. Økningen på fjørfe som en ser i Elverum må nok tilskrives den generelle økningen i markedet for slaktekylling. Det viktige her er og har vært Norturas anlegg i Elverum, som er med på å stimulere den lokale veksten innenfor denne produksjonen Etter prosjektslutt mål: selvgående faglige nettverk fase 4 Mål: De etablerte nettverkene skal videreføres etter prosjektslutt. Tiltak: - Ha bygd opp regionale nettverk som dekker de 4 fokuserte satsingene: storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. I nettverkene skal det gis informasjon om faglige utviklingsmuligheter, bl.a. studieturer og kurs. - Ha bygd opp et kompetent, regionalt støtteapparat, herunder også en avklart regional førstelinjetjeneste. Evaluering: En har en i mindre grad lykkes med å etablere nye faglige nettverk i regionen som er selvgående etter prosjektets slutt. Ingen nye formelle strukturer er etablert, men gjennom prosjektet er produsentmiljøene styrket gjennom arbeid på tvers av kommunegrensene med fagsamlinger, fagturer og kurs. Dette vil være med på å underbygge de allerede eksisterende faglige nettverkene knyttet produsentlag, saueavlslag, fjørfeavlslag mv. Spørsmålet er også om det var/er behov for å bygge opp nye faglige nettverk i regionen. Like gjerne er utfordringen og forsterke og vitalisere de faglige nettverkene som allerede eksisterer. Dette vil sannsynligvis være en mere rasjonell tilnærming til disse utfordringen enn å bygge opp nye ressurskrevende strukturer. Inntrykket er at Jordbruksprosjektet har bidratt til å knytte landbrukskontorene i de ulike kommunen tettere sammen gjennom felles møter, kurs og samarbeide. Dette har gjort det mulig å utnytte den samlede kompetansen samt utvikle den enkeltes kompetanse til beste for jordbruket i regionen. Samling om like utfordringer og samarbeid med prosjektledelsen har utvilsomt gitt et sterkere og mere kompetent støtteapparat for jordbrukeren i Sør-Østerdal. Regelmessige møter og kontordager i de ulike kommunen har knyttet prosjektet tett opp til den kommunale landbruksforvaltningen. Konklusjonen i den interne høringen rundt samarbeid på 8

9 landbrukssektoren i regionen som ble gjennomført av rådmannsutvalget i 2013, slår fast at uten tilføring av friske ressurser eller omdisponering av eksisterende ressurser, har ikke dagens kommunale landbruksforvaltning kapasitet til å holde trykket oppe på utviklingsoppgavene. 2.2 Aktiviteter i prosjektperioden Under følger en oversikt over aktiviteten i prosjektet etter den innledende motivasjons- og orienteringsfasen i Som en ser av oversikten, har prosjektarbeidet utviklet seg fra en overvekt med kollektive tiltak i form av fagturer og fagmøter først i prosjektperioden, til mere individuell oppfølging av enkeltbrukere i 2011 og Dette er en naturlig utvikling av prosjektet og i tråd med prosjektbeskrivelsen/prosjektplanen hvor en starter på overordnet nivå med motivasjonssamlinger og avklaringsfase, til konkretisering og gjennomføring på enkeltbruksnivå. Forlengelsen av prosjektet i 2013 skulle ha fokus på kursing i bedriftsledelse og bygging av nettverk mere enn individuell rådgivning. Dette iht. bestillingen fra kommunene, HFK og FMHE. Bestillingen for 2013 innbar også fokus på kompetanseoverføring fra prosjektet til landbruksforvaltningen og utredning av samarbeidsmodeller for landbruksforvaltning og utvikling i regionen Aktiviteter Møte i Elverum med politikere, representanter for næringen, regionråd og administrasjon i kommunene Møte landbruksforvaltningen i Trysil og Engerdal Møte landbruksforvaltning i Elverum, Åmot og Stor-Elvdal Møte Regionrådsrådgiver og medlem i styringsgruppen/jordbrukssjefen i Stor-Elvdal Aktiviteter Møte med kontaktutvalget i Trysil Møte med kontaktutvalget i Engerdal Møte SG, Rena Møte med en samlet landbruksforvaltning, Rena Møte med hovedutvalget for i Åmot samling i Elverum, 30 brukere til stede samling i Stor-Elvdal, 18 brukere til stede samling i Trysil, 48 brukere til stede samling i Åmot, 25 brukere til stede samling i Engerdal, 24 brukere til stede Møte i SG, Rena , samling i Stor-Elvdal, 6 brukere til stede samling i Trysil, 15 brukere til stede samling i Elverum, 13 brukere til stede 9

10 samling i Åmot, 7 brukere til stede samling i Engerdal, 16 brukere til stede Møte SG på Rena Møte med Landbruksforvaltningen Møte i kontaktutvalget i Trysil Fagdag ammeku i Engerdal, dagtid, 7 brukere til stede Fagdag ammeku, Åmot, kveldstid, 18 brukere til stede Møte SG+ Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune og Norsk Landbruksrådgivning Hedmark på Rena Fagdag bygg, Børre Rogstadkjærnet, 10 brukere til stede Aktiviteter Fagtur til nytt sauefjøs på Kvikne og orientering som småfeprogrammet i Nord- Østerdal Møte med produsentlaget i Elverum Fagdag og møte om mjølkeproduksjon og Folkefjøset i Trøndelag i Elverum Seminar om Innpå Tunet på Rena Møte om mjølkeproduksjon og folkefjøset i Trøndelag i Engerdal Oppfølgingsmøte med mjølkeprodusenter i Elverum Møte med landbruksforvaltningen, Rena Møte SG på Rena Møte SG, Rena Møte mjølkeprodusenter i Åmot, Osen Møte mjølkeprodusenter i Trysil Møte Lokal mat, Trysil Møte mjølkeprodusenter i Elverum Møte Inn på Tunet, Elverum, avlyst, møte med landbruksadm i stedet Møte Inn på Tunet, Stor-Elvdal Møte om mjølkeproduksjon og folkefjøset i Trøndelag på Evenstad (Åmot og Stor- Elvdal) Møte med Mattilsynet og kommunene, hos Mattilsynet i Elverum Møte om finansiering, Rena (tilsvarende på dagtid i Trysil ble avlyst). Det har vært 2 møter i styringsgruppen i 2011: og Av aktiviteter kan nevnes at der er gjennomført 51 enkeltmøter med brukere i løpet av Mye av oppfølgingen skjer på telefon og e-post mellom møtene og i tillegg til møtene Aktiviteter Møte med Nortura sammen med Trysil kommune Møte om bioenergi/flisfyring Engerdal sammen med Eiliv Sandberg, FM Landbruksbygg i tre, møte Elverum sammen med FM og prosjektet Landbruksbygg i tre Møte med hovedutvalg i Åmot Pressekonferanse hos Ola Hagebakken sammen med leder i styringsgruppa og regionrådsleder 10

11 26.03 Møter med Landbruksforvaltningen, Rena Fagtur om bioenergi/flis for skogeiere i Engerdal til Vingelen og Alvdal Møte kontaktutvalget i Trysil Fagmøte om kylling, Elverum i samarbeid med Nortura Fagmøte om gris, Elverum i samarbeid med Nortura Møte med landbruksforvaltningen i Sør-Østerdal, Elverum Fagmøte kjøttfe og bygninger i heltre, Engerdal Info om prosjektet årsmøte i Engerdal Bondelag, Elgå Møte med landbruksforvaltningen i Åmot Møte med landbruksforvaltningen Stor-Elvdal Møte med landbruksforvaltningen i Trysil Møte med kontaktutvalget i Trysil Møte med styringsgruppa Trysilmat Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal Fagmøte honningproduksjon, Engerdal Møte med landbruksforvaltningen i Elverum Info om prosjektet i regionmøte Sør-Østerdal Bondelagskrets, Rena Aktiviteter Møte med landbruksforvaltningen i Trysil Møte med HFK, IN og FMHE Møte SG på Rena Møte med landbruksforvaltningen i Elverum Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal Møte med landbruksforvaltningen i Trysil Bondekafe Engerdal Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal Pressemøte Bedre Bonde i Elverum Møte produsentlag Elverum Møte forsøksringen Trysil-Engerdal Møte med landbruksforvaltningen i Stor Elvdal Møte med landbruksforvaltningen i Åmot Møte Inn på Tunet Åmot Møte med landbruksforvaltningen i Elverum Kurs Bedre Bonde, dag 1, Åmot Kurs Bedre Bonde, dag 1, Engerdal Kurs Bedre Bonde, dag 2, Åmot Kurs Bedre Bonde, dag 2, Engerdal Kurs Bedre Bonde, dag 3, Åmot Kurs Bedre Bonde, dag 3, Engerdal Kurs Bedre Bonde, dag 4, Åmot Kurs Bedre Bonde, dag 4, Engerdal Fagmøte grøfting og drenering, Trysil Fagmøte hjorteoppdrett, Brekken Fagmøte maskindemonstrasjon, Trysil SG møte, Rena Møte m/landbr.sjef i Åmot Fellesmøte m/landbr.forvaltningen, rena 11

12 24.10 Møte m/fmhe om satsing storfekjøtt Møte m/landbr.sjef, Stor-Elvdal Møte om lokalmatsatsing m/trysil kommune Kurs Bedre Bonde, dag 1, Trysil Kurs Bedre Bonde, dag 2, Trysil Økonomikurs for bønder, Rena Kurs Bedre Bonde, dag 3, Trysil Bedre Bonde, dag 4, Trysil Fagtur lokalmat til Løten (2014) Det er i tillegg gjennomført enkeltmøter med brukere og andre parter i perioden Styringsgruppa har møttes 2-4 ganger pr. år gjennom hele prosjektperioden. 2.3 Fordeling av kontakter og aktiviteter i prosjektperioden Oversikt over antall prosjekter som jordbruksprosjektet har vært involvert i fordelt på kommuner og produksjoner: Stor-Elvdal. Antall: 14 stk Mjølk 2 Ammeku 1 Sau/småfe 5 Tilleggsnæring 4 Småkraft 2 Engerdal, 17 stk Mjølk 13 Sau 2 Tilleggsnæring 2 Elverum, antall: 29 stk Mjølk 12 Ammeku 4 Kylling 3 Egg/høner 2 Gris 3 Tilleggsnæring 5 Trysil, antall 23 stk Mjølk 11 Ammeku 3 Sau 2 Kylling 1 Gris 1 Tilleggsnæring 4 Småkraft 1 Åmot, antall: 13 stk Mjølk 3 Ammeku 1 Sau 4 Gris 1 Tilleggsnæring 2 Potet 1 Småkraft 2 12

13 3. Måloppnåelse og overordnet evaluering. 3.1 Utviklingen i Sør-Østerdalsjordbruket Sør-Østerdal samlet Antall brukere juli 2013* Antall dyr/daa Juli 2013 Antall brukere juli 2007* Antall dyr/daa Juli 2007 Antall brukere juli 1997 Antall dyr/daa Juli 1997 Mjølkekyr Ammeku Andre storfe Mjølkegeiter Avlspurker Verpehøner Slaktekylling ¹ ¹ Sauer Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord til slått og beite Poteter Korn * samdrifter med flere brukere regnes i statistikken som en ¹ Dyr levert i året. Som en ser har Sør-Østerdalsjordbruket fortsatt den negative trenden i perioden som en fant i perioden på en del viktige områder. Men det er også områder hvor en har økt verdiskaping og vekst. Det er imidlertid store forskjeller kommunene i mellom både mht. til investeringsaktivitet og produksjon. Generelt har prosjektet opplevd størst brukeraktivitet i Trysil, mens nettoinvesteringene er størst i Elverum. Lavest investeringsvolum har en hatt i Engerdal i perioden. 13

14 3.1.1 Jordbruksarealet. Utvikling i jordbruksareal Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord til slått og beite Korn Poteter I perioden hadde regionen en reduksjon i jordbruksarealet på 5,5 %. Denne reduksjonen har økt til 9,0% for perioden Hvor stor den reelle nedgangen har vært i perioden , er vanskelig å konkludere sikkert om. Det ble i denne perioden innførte digitale kartverk ved beregning av søknadsberettiget areal på hvert enkelt bruk, noe som i mange tilfeller har medført en teknisk reduksjon av jordbruksarealet som er større enn den reelle nedgangen. Dette er en effekt en finner over hele landet. Det er likevel et faktum at særlig Trysil og Engerdal har hatt en betydelig nedgang i det dyrkede arealet i perioden mhv. 16% og 25% reduksjon. Tallene er noe mere stabile for de andre kommunene. Ser en på bruken av arealene, er nedgangen relativt sett størst for korn i perioden , mens potetproduksjonen har økt vesentlig, sjøl om det ikke slår ut med store tall i arealstatestikken. Med en betydelig produksjon av Mandelpoteter både i Elverum, Åmot og Stor-Elvdal står denne produksjonen for en ikke uvesentlig verdiskapning lokalt. 14

15 3.1.2 Dyrket areal pr. bruk 300 Dekar dyrket areal pr. bruk Fulldyrka jord til slått og beite Korn Poteter Samtidig som det totale dyrkede arealet er redusert, har de gjenværende bruka hatt en kraftig vekst i sitt dyrkede areal. Dette gjelder alle produksjoner, men er særlig tydelig innenfor potetproduksjonen hvor 21 brukere driver i snitt over 250 da hver. De bøndene som satser i regionen har mao. effektivisert og økt produksjonen betydelig i denne perioden. Dette viser at det er vekst og utvikling hos de som velger å fortsette i næringa i Sør-Østerdal. 15

16 3.1.3 Mjølk og storfe. Utvikling mjølk og storfe Mjølkekyr Annet storfe Ammekyr Antall storfe har totalt sett fortsatt å synke i regionen. Det er liten tvil om at regionen har et stort potensiale for å øke storfeholdet. Dette potensialet har ikke jordbruksprosjektet klart å ta ut. Positivt i dette bildet er likevel at nedgangen i mjølkeproduksjonen har flatet ut og sannsynlig stabilisert seg noe, da avdråtten pr. årsku har økt betydelig i denne perioden. Utviklingen i antall ammekyr er også positiv, sjøl om økningen er liten. 16

17 3.1.4 Sau Utvikling i saueholdet Sau Nedgangen i saueholdet har fortsatt og er en vanskelig produksjon i denne regionen som er så belastet med rovdyr på utmarksbeite. Men det er store forskjeller. Mens Trysil og Engerdal har mere enn halvert sitt sauehold i perioden , har Åmot ingen endring og Stor- Elvdal en økning i antall vinterfora sau. 17

18 Fjørfe. Utvikling fjørfe Slaktekylling Verpehøner Utviklingen innenfor fjørfeholdet er sterk. Dette gjelder i første rekke i Elverum som sammen med Solørkommunene har opplevd en byggeboom for hus til fjørfe de siste årene, sjøl om dette ikke gjelder mange bruk i Sør-Østerdal. Veksten i det nasjonale markedet og det lokale fjørfeslakteriet i Elverum er sannsynligvis den viktigste årsaken til veksten. Jordbruksprosjektet har vært inne med rådgivning og fagmøter for fjørfeprodusentene gjennom hele prosjektperioden og således vært med og stimulert til økt lokal aktivitet. 18

19 3.2 Økonomisk oversikt. (Ettersendes) 19

20 3.3 Konklusjoner og oppsummering. Prosjektets hovedmål har vært økt verdiskaping i jordbruket ved å opprettholde og øke produksjonsnivået i regionen innenfor storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. I hvor stor grad har Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal klart å nå dette målet i løpet av de fire årene som har gått siden prosjektet ble igangsatt? Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal har sannsynligvis vært av de mest omfattende regionale jordbruksprosjekter som har vært gjennomført i Norge. Det er brukt betydelig med offentlige ressurser over fire år. Sør-Østerdal er i geografisk utstrekning en av de største regionene i landet og det er store avstander mellom driftsenhetene i landbruket. Dette i seg sjøl gjør det ressurskrevende å drifte et slikt utviklingsprosjekt. I dette ligger også utfordringen for regionen;- hvordan klare å opprettholde et offensivt og nytenkende landbruksmiljø med så store avstander? De ressursene som prosjektet har brukt har bidratt til å gjøre avstandene mindre gjennom de aktiviteter og produsentbesøk som er gjennomført. Prosjektet har klart å samle bønder på tvers av kommunegrensene og de personressursene som har vært inne i prosjektet har bidratt til ideutveksling og kobling av bønder med like utfordringer. Dette vil forhåpentligvis gi varig verdi i form av uformelle nettverk, sjøl om avstandene er store. Som statestikken viser, har den negative utviklingen på flere områder i jordbruket fortsatt i prosjektperioden sammenlignet med 10-årsperioden I hvilken grad denne utviklingen ville ha vært ytterligere forverret uten jordbruksprosjektet, kan en vanskelig konkludere sikkert om. En må likevel anta at prosjektet har hatt en positiv innvirkning på utviklingen i jordbruket i Sør-Østerdal. Vi ser at de gjenværende brukene øker sitt areal og sin produksjon. Gjennom de konsultasjoner og den kontakt som prosjektet har hatt med gardbrukerne i regionen, mener vi derfor det er belegg for å hevde dette. Prosjektledelsen har opplevd samarbeidet med kommunen både på administrativt og politisk nivå som svært positivt og engasjerende. Vi tror landbrukskontorene i regionen har utviklet både et tettere formelt og uformelt samarbeid gjennom prosjektet. Gjennom samarbeidet med prosjektledelsen er vår oppfatning at landbrukskontorene også har mere fokus på utvikling enn de hadde tidligere. Vi vil likevel anbefale at kommunene i samarbeid søker å etablere en ressurs som kan fortsette det proaktivt arbeidet mot bøndene i regionen og arbeide i tett samarbeid med landbrukssjefene i kommunene. Dette kan være friske stillingsmidler, men kan også bety en omdisponering av eksisterende ressurser, som kan stå for en effektiv koordinering av og samarbeid om utvikling av landbruket i regionen. Et ambulerende ansvar mellom kommunen i regionen kan være et eksempel på dette. Sør-Østerdal har store ressurser å spille på innenfor jordbruk og skogbruk. Utfordringen ligger i å skape et klima for å tenke utvikling og vekst i jordbruk og næringsliv i de delvis små og spredte miljøene en har i denne regionen. Det er et betydelig vekstpotensiale i å koble landbruk/skogbruk og annet næringsliv i Sør-Østerdal i større grad enn i dag. Å rive skottene mellom det tradisjonelle næringslivet og landbruket er en forutsetning for å utvikle flere gode 20

21 verdikjedeprosjekter i regionen. En start kan være å etablere et felles interkommunalt samarbeidsråd for bygde- og næringsutvikling i Sør-Østerdal i regi av regionrådet. Oppgaver et slikt råd kan befatte seg med, kan være lage rammer for rutinemessige regionale samlinger av nærings- og landbruksavdelingene i kommunen samle sentrale aktører i næringsliv og landbruk til arbeid med en regional strategiplan for næringsutvikling i Sør-Østerdal utarbeide årlige rullerende tiltaksplaner med ansvarsfordeling mellom de deltagende kommunen. Tiltaksplanen vedtas av regionrådet 21