Saksframlegg. Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Utredningskomiteen

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2016/ /2016 Saksbehandler: Svein Åge Jakobsen Saksframlegg Tiltaksplan for jordbruket Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Utredningskomiteen Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: 1. Strategisk næringsplan 2. Handlingsplan til Strategisk næringsplan Utredningskomiteens forslag til innstilling: Bakgrunn: Ved budsjettbehandlingen for 2016 ble det i verbalpunkt fremmet ønske om en tiltaksplan for jordbruket i Engerdal. «Utredningskomiteen får i oppdrag å lage en tiltaksplan for jordbruket i Engerdal. Dette gjøres i tett dialog med landbrukskontoret og jordbruksnæringen i kommunen. Målsettingen med planen må være: Hvordan vi skal motiver flere gårdbrukere til å ta de tomme fjøsene i bruk igjen.» Engerdal har opplevd en betydelig reduksjon i sysselsetting innen jordbruket. Antall søkere av produksjonstilskudd har i perioden gått fra 67 til 29 på vintersøknadsrunden. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 60 %. Antall søkere med sau i besetningen er gått fra 28 til 6, dette tilsvarer en nedgang på omlag 80 %. Dette samsvarer godt med nedgangen i privat sysselsetting i Engerdal i samme periode. Som et resultat av nedleggingen står det en rekke gårdsbruk/driftsbygninger tomme disse er det et mål om å få tatt i bruk. Kravet til jordbruket er i samme tidsperiode økt kraftig og effektivitetskrav som en del av lønnsvekst i jordbruket er betydelig. Konsekvensen er at drifta/størrelsen må øke i omfang. Investeringsbehovet har økt som følge av økte krav til dyrevelferd. En skal heller ikke se bort i fra smitteeffekten av at mange har gitt seg i perioden. Den samme smitteeffekten bør også kunne slå inn om en får nyetableringer eller gjenopptagelse av drift. Primærnæringene, jordbruk, skogbruk og reindrift, er behandlet under et eget kapittel i kommunens Strategiske Næringsplan og Handlingsplan til Strategisk Næringsplan. Kommunen har gjennom Fjellandbruksprosjektet ( ) tilbudt rådgivning for jordbrukere og derigjennom bidratt til flere utviklingsprosjekter som har resultert i søknader fra bønder til Innovasjon Norge om tilskudd og lån.

2 Omfanget av dagens jordbruk er sårbart, både i forhold til jordbruksfagmiljø og andre fagmiljøer som jordbruket er avhengig av. Spesielt veterinærsituasjonen kan bli vanskelig når antall husdyrbruk går ned og veterinærene blir mer avhengig av smådyrpraksisen. Kommunen kan velge to innfallsvinkler til utviklingen: 1. registrere at antall sysselsatte i jordbruket går ned og la det være opp til det private initiativ om det skal komme nyetableringer. 2. ta en aktiv rolle og prøve å bidra til å snu den negative trenden, både via politisk engasjement og faglig arbeid fra administrasjonen. Dagens effektivitetskrav medfører større driftsenheter. Mange av de driftsenhetene der selvstendig drift er lagt ned er av en slik størrelse at ensidig jordbruksdrift ikke er økonomisk gjennomførbart. På slike gårdsbruk kan nisjeproduksjon være en av flere muligheter, sammen med tilleggsnæringer. Vurdering: Saksframlegget legges fram for utredningskomiteen uten innstilling. Rådmannen har i saksutredningen fungert som sekretær og saksutreder for utredningskomiteen. Utredningskomiteen utarbeider selv sitt innstilling til vedtak. Målsetningen med tiltaksplanen er å legge til rette for: beholde eksisterende driftsenheter i produksjon legge til rette for gjenopptagelse av drift der selvstendig drift er lagt ned bidra til at bruk der selvstendig drift er lagt ned, kommer for salg Kommunen har gjennom Fjellandbruksprosjektet bidratt til økt fokus på veiledning og bedre beslutningsgrunnlag. Anbefalingen er at kommunen fortsatt engasjerer seg for å bidra til å snu den negative utviklingstrenden og setter inn tiltak som bidrar til nyetableringer/gjenopptagelse av produksjon på gårdsbruk som er tatt ut av aktiv drift. Kommunen har de sener årene valgt en aktiv tilnærming til utfordringene gjennom Fjellandbruksprosjektet. Prosjektet dokumenterer behovet for og effektene av en aktiv tilnærming. Her er det naturlig å trekke fram tilbudet om gruppe- og individuellrådgivning. Rådgivningen har hatt som mål å bidra til bedre beslutningsgrunnlag for den enkelte gårdbruker. Tiltaksplan for jordbruket Tiltaksplanens 8 punkter er diskutert i utredningskomiteen. Utredningskomiteen ser behov for en styrking av jordbruket, spesielt sett i lys av den utviklingen som har redusert antall aktive gårdsbruk betydelig. 1. Videreføre satsingen på jordbruket via eksterne prosjekter a. Pågående prosjekt avsluttes i henhold til prosjektplan. Prosjekt Fjellandbruk har gjennom å tilby faglig rådgivning bidratt til at de som har nyttiggjort seg av tilbudet har fått et bedre beslutningsgrunnlag for vurderinger av framtidige valg den enkelt skal gjøre på gården. Prosjektet har også bidratt til at flere har søkt Innovasjon Norge om utviklingsmidler. Prosjektet har bidratt til flere fagaktiviteter. Som følge av økt aktivitet, rådgivning og fagmøter er det flere som ser på muligheter for å få i gang produksjon eller etablere ny produksjon. b. Kommunen søker å bli med på aktuelle prosjekter som Fylkesmannen starter For å beholde fokus på utviklingen innenfor jordbruket, ser utredningskomiteen det som viktig å søke prosjektmidler når Fylkesmannen og Hedmark Fylkeskommune stiller midler til prosjekter disponibelt. Gjennom prosjektfinansiering sikres frisk kapital til utviklingsarbeidet, samtidig som prosjekt er en gunstig arbeidsform. c. Det avsettes midler til kommunens egenandel i framtidige prosjekter. Prosjektfinansiering medfører egenkapitalkrav for kommunen. Om kommunen skal satse

3 på stor aktivitet via prosjektfinansiering medfører dette at det bør avsettes «friske midler» til framtidig finansiering av egenandelen. 2. Etablere Engerdal kommunes jordbruksfond Bakgrunn for diskusjon omkring et jordbruksfond for Engerdal tar utgangspunkt i Trysil kommunes opprettelse av tilsvarende fond. Fondet kan få betydning i kommunens arbeid med å styrke jordbruket og derigjennom bidra til at målsetningene for økt satsing på jordbruket oppfylles. Elementer som har vært diskutert a. Etablering av jordbruksfond i Engerdal for å bidra til å styrke og øke aktiviteten. Fondets rolle skal først og fremst være å bidra til økt aktivitet og bidra til vekst gjennom å yte tilskudd. b. Det settes av Kr til tiltak i henhold til vedtekter for fondet c. Jordbruksfondet avvikles når tilskuddspotten er tildelt d. Jordbruksfondet skal drives etter egne vedtekter, saksbehandling og vedtak i henhold til vedtekter kan skje delegert e. Jordbruksfondet rapporteres til kommunestyre ved slutten av året f. Jordbruksfondet finansieres ved avsetninger fra dispensasjonsfondet Rådmannens vurdering er at et jordbruksfond kan bidra til å videreføre den positive utviklingen som Fjellandbruksprosjektet har startet. Både for å kunne prioritere satsingsområder sterkere og for å kunne følge opp den optimismen som antall etableringer og gjenopptaking av drift tyder på. Jordbruksfondet vurderes som et engangstilfelle. Der kommunen gjennom tilskudd bidrar til å styrke satsingene innen jordbruket. Rådmannen ser at et eget fond for jordbruket kan være bra, men ønsker å poengtere at jordbruksfondets kapital skal finansieres. Finansieringen av fondet er ikke uten videre ukomplisert, og den kan få betydning for forventninger fra andre grupper og næringer. Rådmannen ønsker også å poengtere at ekstraordinære midler til en gruppe, kan bidra til at andre grupper må nedprioriteres i perioden. 3. Bidra til fagaktivitet, faglig veiledning ved eksterne søknader Fagaktiviteter vurderes som viktig, både som arena for erfaringsutveksling, men også det sosial aspektet er viktig. Å skulle fatte beslutninger som har stor økonomiske betydning kan være vanskelig. Her vil et kollegium bidra til å redusere risikoen og styrke søkerens egne vurderingsmuligheter. a. Kommunen skal ved behov kunne bidra med faglig hjelp sørge for at søknader til Innovasjon Norge blir best mulig kvalitetssikret. Situasjonen med underbemanning på landbrukskontoret er uheldig. Kommunen må sørge for at nødvendige personalressurser er tilgjengelig. b. Kommunen gjennomfører sammen med faglaga fagaktiviteter som bidrar til å styrke næringen og næringsutøverne. 4. Oppfølging av nyetablerte bønder bygge nettverk Gruppen nyetablerte er ikke homogen. Den enkelte kommer sine erfaringer og kompetanse. Å bygge et nettverk som kan bidra faglig og sosialt kan være betydningsfullt. Spesielt gjelder dette for tilflyttere, som ikke har eget nettverk i kommunen. a. Sammen med faglaga skal kommunen bidra til å lage faglige og sosial nettverk. Her er videreføring av Bondekafe et vesentlig bidrag. Sammen må det jobbes for at nyetablerte møter opp og blir en del av dette viktige nettverket.

4 b. Bidra til oppfølging av nyetablerte bønder gjennom rådgivning og veiledning. Kommunen har en spesielt viktig rolle her, og det er å bidra til at nyetablerte kommer i kontakt med faginstanser innenfor den produksjonen som driften planlegges rundt. 5. Se på mulighet for biinntekt/tilleggsnæring der bruksstørrelsen er begrenset bidra til økt bosetting og næringsvirksomhet på mindre bruk. Mindre bruk der produksjonsgrunnlaget er for lite for ensidig jordbruksdrift, kan være et godt utgangspunkt for den som ønsker å drive jordbruk i mindre skale og satse på andre næringer/jobber for å dekke opp inntektsbehovet. a. Kommunen skal gjennom analyse og rådgivning bidra til å utvikle muligheter for biinntekt på mindre gårdsbruk. Kommunens og faglaga skal sammen bidra til økt veiledning og hjelp til å se muligheter for biinntekter. Sammen med motiverte drivere b. Bidra til å knytte kontakt mellom ulike lokalmatprodusenter og veilede i forhold til muligheter. Lokalmat er et satsingsområde i Engerdal. Skal lokalmatprodusentene kunne ta ut et større potensiale er markedstilgang og størrelsen på markedet vesentlig. c. Markedsføre Hylleråsen som salgskanal for lokalmat. Ved etablering av Hylleråsen AS får kommunens lokalmatprodusenter mulighet for å leie seg inn på et godkjent kjøkken for produksjon. Dette vil kunne styrke mulighetene for den enkelt til å øke omfanget av biinntektene. Hylleråsen AS vil kunne bidra til salgskanal og derigjennom en enklere markedstilgang for lokalmatprodusenter. 6. Avklaringer av hvilke produksjoner som er mulig å starte med. Motivasjon, kompetanse og ressurser på den enkelte driftsenhet legger føringer for hvilke muligheter som finnes. Gjennom en analyse av ressursene og gårdbrukerens kompetanse og motivasjon, kan en bidra til å få fram et bredere beslutningsgrunnlag. Også i slike prosesser kan lokale faglag være betydningsfulle samarbeidspartnere. a. Kommunen skal sammen med eier analysere ressursene, kartlegge kompetanse og motivasjon for derigjennom å bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag b. Bidra til nettverk og hjelpe til kontakt med faglig rådgivning c. Bistå i etableringsfasen med rådgivning. Rådgivning kan bli gitt gjennom fagdager og fagaktiviteter. 7. Ekstraordinære tilskudd fra «stor samfunnet» som følge av dagens rovdyrsituasjon. For Engerdal kommune er rovdyrsituasjonen spesielt krevende. Dette vises også tydelig i antall bruk med aktivt sauehold. Antallet aktive sauebruk er gått dramatisk ned. Samtidig kjenner en til at i andre tilfeller der rovdyrenes tilstedeværelse har medført friske midler fra «storsamfunnet» til omlegging av drift. Her har faglaga og politikerne en felles jobb å gjøre. a. Kommunen skal sammen med faglaga og andre kommuner i distriktet som har de samme utfordringene bidra til at jordbruket ikke taper retten til bruk av utmarka til beite b. Kommunen skal sammen med faglaga arbeid for omstillingsmidler og ekstraordinære tilskudd 8. Arbeide for å få nedlagte bruk ut på salg, og å etablere møteplasser mellom mulige kjøpere og selgere for og «ufarliggjøre» slike prosesser. Antall mindre bruk der driften er lagt ned er forholdsvis høyt. Mange av disse bruka holdes ikke i hevd, det vil si at yrkesaktive bønder ikke har behov for arealet som tilleggsjord. Samtidig er det et faktum at det er mange som går med en drøm om småbruk. Gjennom å bidra til at disse gårdsbruka kommer for salg, kan dette gi både økt jordbruksdrift og styrking av folketallet. a. Kartlegge aktuelle gårdsbruk og eierforhold. Avklare om salg kan være aktuelt. b. Kunne bistå i prosessen med kontakt og salg. Bidra til at det blir gjennomført takst. Lage møteplasser der potensielle kjøpere får se/besøke gårdsbruk som er for salg.

5 c. Tilby hus og leiligheter for bønder som ønsker å selge. Etter hvert som en blir eldre oppstår kanskje andre behov for tilpassinger. Det ligger i sakens natur at det ikke er ønskelig å selge «hjemmet» sitt før en er sikker på at behovet for bolig er oppfylt. Her vil sentrumsprosjektet og boligene kunne få avgjørende betydning for viljen til å selge. Primærnæringene er behandlet i kommunens næringsplan og Rådmannens er av den oppfatning at primærnæringene også i framtiden bør inngå i en helhetlig næringsplan. Rådmannen mener at tiltaksplanen som blir vedtatt bør inn i handlingsplan til kommunens næringsplan. Konklusjon: Tiltaksplanens satsingsområder inkorporeres i kommunens næringsplan/handlingsplan til næringsplan. Rådmannen har fungert som sekretær/saksutreder for utredningskomiteen. Utredningskomiteen utformer selv sin innstilling til vedtak i formannskapet og kommunestyret.