DEN STORE FORSKJELLEN

Transkript

1 ÅRS- OG SAMFUNNSRAPPORT 2 11 DEN STORE FORSKJELLEN

2 Nytenkende Innflytelse NØKKELTALL Ærlighet COOP Verdikompass Omtanke Finansielle nøkkeltall for Coop Norge SA konsern Tall i millioner kroner Totale driftsinntekter Driftsresultat før finansposter (438) (374) Ordinært resultat før skatt (278) Egenart Årsresultat (majoritet) (158) Kapital Totalkapital Egenkapital, inkl. minoritetsinteresser Egenkapitalandel 36 % 37 % 38 % 38 % 41 % INNHOLD Nøkkeltall, lønnsomhet Driftsmargin før finansposter 1,3 % 1,2 % 0,5 % -1,6 % -1,6 % Driftsmargin 0,8 % 1,0 % 0,4 % -1,0 % 10,5 % Resultatgrad 0,6 % 0,8 % 0,3 % - 0,6 % 11,0 % 2011 i kortform 1 2 Coops organisasjon 1 2 Nøkkeltall 3 Administrerende direktør har ordet 5 Coop Samfunnsrapport 6 Coop og miljø 8 11 Coop og helse Coop og etikk Coop og samfunnet Coop og virksomheten 22 Coop Norge Handel AS 22 Coop Norge Handel Faghandel 28 Coop Norge Industri AS 30 Kjedepresentasjon 32 Smart Club AS 37 Coop Norge Eiendom AS 38 Styrets beretning 40 Regnskap og noter 50 Firmainformasjon og adresser 86 Gjennomsnitt antall årsverk for Coop Norge SA konsern Antall medlemmer i samvirkelagene Antall samvirkelag Store strukturelle endringer i Coop Norge SA konsern for årene 2007 og 2008 har påvirket regnskapstallene i vesentlig grad for disse årene. Strukturelle endringer Frem til eide Coop Norge SA 20 prosent av Coop Norden AB. Da ble Coop Norden AB oppløst i sin daværende form og Coop Norge Handel AS tilbakekjøpt. Oppløsningen av Coop Norden ga Coop Norge SA en regnskapsmessig gevinst på millioner kroner. Aksjene i Coop Norge Handel ble verdsatt til millioner kroner, noe som medførte merverdier på millioner kroner som i sin helhet ble knyttet til eiendomsaktivaene i det tilbakekjøpte selskapet. I tillegg mottok Coop Norge SA et vederlag på millioner svenske kroner. Antall årsverk økte med 1710 som følge av tilbakekjøpet. I august 2008 kjøpte Coop Norge SA Smart Club-virksomheten med seks butikker i osloområdet. Eiendommene ble lagt inn i Coop Norge Eiendom AS, mens virksomheten ble lagt inn i et eget selskap, Smart Club AS. Antall ansatte økte med ca. 460 som følge av kjøpet av Smart Club-virksomheten. Øvrige hendelser som har påvirket regnskapene i vesentlig grad: I 2007 avsatte Coop Norge SA 300 millioner kroner til markedsstøtte i Coop Øst BA. I 2008 avsatte man 250 millioner kroner til et omfattende program for å styrke konkurransekraften for Coop i Norge, Coop Løftet! Fra 2011 er gevinster ved salg av aksjer, og resultatandeler fra TS i Coop Norge Eiendom konsernet flyttet fra finans til driftsinntekter. Dette påvirker totale driftsinntekter og driftsresultat før finans. Tallene for 2010 er omarbeidet.

3 2011 I KORTFORM Januar Coop er Norges tredje mest synlige sponsor i Norge ifølge tall fra Sponsor Insight. Coop utbetaler 642 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsrabatter. februar Coop Prix-reklamen med Anna Anka er en suksess, med en oppmerksomhet på over 80 prosent. Coop har økt sin markedsandel fra fire til fem prosent innenfor sport. mars Coop hadde tilbakegang i markedet på 0,3 prosentpoeng. Samtidig har vi historiens beste vekst på sammenlignbare butikker. april Årsmøtene i Coop Lofoten, Coop Midt-Troms og Coop Nord godkjenner fusjonsplanen for det nye storlaget i nord, som blir landets tredje største. Navnet blir Coop Nord. mai Årsmøtene i Coop Norge Distrikt avsluttes. Lønnsomhet og Coops egenart har vært viktige saker. Et bredt utvalg halal-kjøtt tas inn i Coop Mega, Coop Obs! Hypermarked og Smart Club. juni Coop Uka går av stabelen for tredje gang nasjonalt. En medlemsuke fylt med aktiviteter og gode tilbud til medlemmer og kunder. juli Coop blir tildelt Sølvfisken for beste reklamefilm i juli for filmen «Anna Anka» som reklamerer for Coop Prix Deal-konsept. august Coop markerer ti år som sponsor for Norway Cup. Kjedenes kundeaviser kommer som iphone app. Coop er landets tredje best likte bedrift ifølge Synovates omdømmeundersøkelse september svarte på Kundeundersøkelsen. En økning fra fjoråret. oktober Coop Mega Kolbotn blir «Årets matgledebutikk» 2011.Coop Norge samler inn 3 millioner kroner til TV-aksjonen for Norsk Folkehjelp og 1,4 millioner kroner til Rosa Sløyfe. november Vedtak om å bygge nytt kaffebrenneri på Østlandet for 150 millioner kroner. Coop passerer 1,3 millioner medlemmer. desember Coop Juleaksjon for Frelsesarmeens setter ny rekord, med hele 2,1 millioner innsamlede kroner i løpet av desember. Coops føderative struktur Coops organisasjon Mens et konsern er organisert og eid ovenfra og ned, er samvirkelagene og Coop Norge eid og organisert nedenfra og opp i et føderativt samvirke. 1,3 millioner medlemmer eier Coop gjennom medlemskap i samvirkelag. Samvirke-lagene er mødre av ulik størrelse som eier ei «datter», Coop Norge SA. Coop Norge har på sin side flere datterselskap som skal arbeide for å innfri de ulike samvirkelagenes krav og forventninger. Det er en prioritert målsetting for Coop å framstå som én enhet. Derfor vil også denne årsmeldingen delvis reflektere virksomheten i samvirkelagene og Coop Norges datterselskaper. COOP Norge eiendom AS smart club as COOP Norge Handel AS InnkjøpsorganisAsjon Vareforsyning til samvirkelagene Kjededrift samvirkelag medlemmer Markedsføring Industri Samvirkelaget skal sørge for gode og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktig pris og kvalitet, samt tjene som interesseorganisasjon for medlemmene sine. Kontrollkomité Kretser/butikker Årsmøtet Styret primærsamvirke coop norge sa faghandel Styret COOP Norge valg Kontrollkomité valg Årsmøtet COOP Norge coop norge sa valg Coop Norge SA skal bygge på samvirkelagenes aktive eierskap og tjene som en interesseorganisasjon for disse, samt ta hånd om fellesoppgaver som vareforsyning, markedsføring og kjededrift. Kontrollkomité Fire Coop Distrikt Årsmøtet Styret sekundærsamvirke medlemskap samvirkelag COOP Norge distrikt Styret valg valg EiendomSutvikling- og forvaltning Kontrollkomité valg Årsmøtet valg levering av varer og tjenester krets Butikker Butikker Butikker medlemskap coop eies av medlemmene våre. ved utgangen av 2011 hadde vi medlemmer. 4 5

4 ADMINISTRERENDE DIREKTØR HAR ORDET COOP ER NOE FOR SEG SELV. Vi konkurrerer på det samme markedet, slåss om de samme kundene og tilbyr stort sett de samme produktene som andre aktører i dagligvarehandelen. Men det er en stor og viktig forskjell mellom dem og oss. Vi er verken eid av en håndfull investorer eller en familie. Vi er et forbrukersamvirke et kooperativ med 1,3 millioner eiere. Det er både en styrke og en utfordring. Forbrukersamvirket Coop har eksistert i mer enn 100 år. Som en demokratisk og samfunnsengasjert forbrukerorganisasjon er vi solid forankret i hjertet til det norske folk, og oppslutningen blir stadig større. Hver måned får vi nye medlemmer. Det gir oss ingen grunn til å bli selvtilfredse eller legge oss på latsiden. Lojalitet er en usikker hest å satse på, og verken historien, tradisjonen eller idealene gir oss noen løfter for framtiden. Coops medlemmer er eiere som forventer overskudd og kjøpeutbytte, og er samtidig de kunder som ønsker lave priser og et godt vareutvalg. Vi må møte forventningene på begge disse områdene. Det betyr at vi mer enn noen gang må jobbe for effektivitet, modernisering og økt lønnsomhet. beste i Coop, men samtidig vise at vi er en organisasjon med evne til endring og nytenkning. Her har vi stolte tradisjoner å vise til. Det var Coop som var først i Norge med selvbetjente butikker, handlevogner, sentraliserte lagre, supermarkeder, egne merkevarer og kjededrift. Vi har gått foran før og skal gjøre det igjen. STORE SATSINGER Coop har ambisjoner om å øke sin markedsandel i det norske dagligvaremarked. De nærmeste årene planlegger vi å etablere nye butikker over hele landet. Vi bygger et nytt moderne og helautomatisk sentrallager, ny kaffefabrikk, og etablerer nytt hovedkontor for Coop Norge SA konsern. Alt dette er viktig for å opprettholde Coop som en moderne, effektiv og framtidsrettet organisasjon. Likevel er det i butikken det store slaget om kundene står. Vareutvalg, priser og service er viktige for kundeopplevelse og lojalitet, og på disse områdene må vi være bedre enn våre konkurrenter. Derfor er dyktige medarbeidere og god butikkledelse helt avgjørende. Ikke minst trenger vi butikksjefer som er gode kremmere, som har glede av å få butikken til å gå godt og som er flinke til å motivere sine medarbeidere. EUROPEISK URO De siste årene har vi sett en tiltakende økonomisk uro i Europa. Til nå har Norge vært forskånet for de store virkningene av den økonomiske krisen, men blir den langvarig eller forverret vil den også nå oss. Det skal mye til for at den innenlandske etterspørselen etter dagligvarer påvirkes betydelig så lenge sysselsettingen er høy og rentene lave. Vi må likevel være forberedt på at høyere boligrente eller medieskapt krisefrykt kan få nordmenn til å bli mer sparsomme enn de trenger å være. Og erfaring viser at nordmenn også sparer på husholdningsbudsjettet og blir enda mer prisbevisste når det er nedgangstider. DET HANDLER OM Å DELE Selv om profitt ikke er noe mål i seg selv i Coop, må vi tjene penger både for å overleve, for å realisere våre planer og for å kunne leve opp til de verdier vi er så stolte av. Lønnsomhet er på mange måter enda viktige for oss enn for andre, for vi skal dele med mange. Ikke bare skal vi ha et solid overskudd for å kunne dele ut kjøpeutbytte til medlemmene. Vi trenger også å finansiere investeringer og nye satsinger. Og vi trenger overskudd for å utvikle vårt samfunnsansvar som omfatter alt fra lokal støtte til kultur og idrett til internasjonalt humanitært arbeid. Vi er en solidarisk organisasjon som ønsker å dele, men det krever at det er noe å dele. ADMINISTRERENDE DIREKTØR OLA H. STRAND COOP NORGE SA HARDERE KONKURRANSE I 2011 har vi merket at konkurransen om kundene er blitt tøffere, og det er i første rekke pris vi konkurrerer på. Den eldre generasjon kan nok handle i våre butikker ut fra tradisjon eller lojalitet til Coop, men yngre mennesker og småbarnsfamilier går dit de får mest for pengene. Vi kan ikke klandre dem. Det vi kan og må gjøre er å møte dem med et tilbud som er minst like godt som det de får hos andre. Dette er bakgrunnen for at vi nå skal satse ytterligere på lavpriskonseptene Coop Prix, Coop Extra og Coop Obs! Hypermarked. Vi skal ta opp konkurransen med de andre aktørene i lavprismarkedet over hele landet. Vi skal også forsterke supermarkedene og utnytte Coop Megas brede vareutvalg der det er riktig, samtidig som vi vil beholde de mange lokale nærbutikkene i Coop Marked. Vi skal beholde det SAMVIRKEÅRET 2012 Samvirkemodellen er gammel, men slett ikke forhistorisk. Det viser FNs beslutning om å gjøre 2012 til det internasjonale samvirkeåret International Year of Cooperatives. FN ser samvirket som viktig for sosial og økonomisk utvikling over hele verden. Samvirket er en levende idé, men skal den overleve må den moderniseres, utvikles og gjøres relevant for stadig nye generasjoner. Det er ikke umulig. Mange unge er opptatt av solidaritet, miljø og samfunnsansvar. De er opptatt av å dele og å delta. Jeg tror de vil forstå verdien av å være medlem av en organisasjon der du også kan være med på å påvirke. «Litt ditt» er ikke bare et billig slagord. Det er den store forskjellen. COOP SAMFUNNSRAPPORT

5 COOP SAMFUNNSRAPPORT COOPs SAMFUNNSANSVAR «Coop Smak forskjellen» er en serie med produkter av aller høyeste kvalitet. Hvert enkelt produkt er nøye utvalgt etter råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeidingsprosess og kvaliteten på sluttproduktet. Serien inneholder produkter av mange slag, inkludert flere norske lokalmatprodusenter. Et slikt produkt er «Fjellost fra Hemsedal», en økologisk ost produsert av Hemsegarden ysteri i Hemsedal, omtrent midtveis mellom Oslo og Bergen. «Fjellosten fra Hemsedal» er et godt eksempel på hvordan Coop er med på å utvikle lokale produkter. Coop har som mål å øke andelen av lokalmat i butikkhyllene det bidrar til å utvikle virksomheter i norske lokalsamfunn. Coop er en stor og synlig aktør i det norske samfunnet. Med over 1,3 millioner medlemmer, 1100 butikker og virksomhet i hele landet er vi opptatt av å ta vår samfunnsrolle på alvor. Dette handler om hvordan Coop integrerer sosiale forhold, miljøhensyn, menneskerettigheter og forbrukerhensyn i vår daglige virksomhet til beste for våre kunder, medlemmer og samfunnet. I Coops samfunnsrapport rapporterer vi på fire hovedområder: Miljø, helse, etikk og samfunn. For hvert av områdene dokumenterer vi status for viktige tiltak og initiativ knyttet til våre produkter, medarbeidere og vår overordnede virksomhet. 6 COOP SAMFUNNSRAPPORT 2011 COOP SAMFUNNSRAPPORT

6 COOP SAMFUNNSRAPPORT OPPDAGELSEN Det er Coop Norge Handels avdeling Innkjøp og sortiment som velger ut hvilke varer du og jeg skal møte i butikken, og hvilke som skal inn i serien «Smak forskjellen». Avdelingen har mange møter med produsenter og distributører. En dag i 2008 hadde de et møte med OsteCompagniet, et selskap som driver med salg og markedsføring av ost både fra Tine, lokale småskalaprodusenter og importost. Blant ostene de fikk presentert var det én som falt spesielt i smak en vellagret ost fra Hemsedal. COOP OG MILJØ Miljøarbeid handler om effektiv ressursbruk. I Coop er målet med miljøarbeidet først og fremst å redusere miljøbelastningen fra vår egen virksomhet. Vi skal også tilby våre kunder mer miljøvennlige varer. Økologi og miljømerking er viktige parametre for en mer miljøvennlig hverdag for kundene. I 2011 så vi igjen en positiv trend innen økologi mens miljømerkede produkter fortsetter den sterke veksten vi har sett de senere år. COOP OG MILJØ INNSATSOMRÅDER DETTE GJORDE COOP I 2011 DETTE SKAL VI GJØRE Produktene Omsetning av økologiske varer OMSETNING I 1000 KR Omsetning av miljømerkede varer OMSETNING I 1000 KR Økologiske produkter Økte omsetningen med 7,9 %. Antall økologiske produkter økte med 3 % til 700 stk Miljømerkede* produkter Økte omsetningen med 4,3 %. Medarbeiderne Kompetanse Over 40 % av malingsproduktsalget var svanemerket. Antall miljømerkede produkter økte med 43 % til 691. Av dette var over 300 faghandelsprodukter. Alle medarbeidere i Svanemerkede butikker gjennomfører e-læringskurs i svanemerking og økologi. Flere nye Coop Änglamark-produkter. 1. halvår 2012 setter Coop lik pris på økologisk og vanlig frukt og grønt. Flere nye Coop Änglamark- produkter. Coop Änglamark-produkt på medlemstilbud hver uke 1. halvår Antall svanemerkede faghandelsprodukter skal øke i Gjennomføres også i * Produkter merket med Svanen, Blomsten, FSC (Forest Stewardship Council) eller MSC (Marine Stewardship Council). 8 COOP SAMFUNNSRAPPORT 2011 COOP SAMFUNNSRAPPORT

7 COOP SAMFUNNSRAPPORT DEN FØRSTE KONTAKTEN Folkene i Coop Norge Handel avdeling Innkjøp og sortiment tenkte at osten fra Hemsedal kanskje kunne passe inn blant produktene i «Smak forskjellen». De tok derfor kontakt med produsenten Hemsegarden Ysteri. Hemsegarden hadde allerede produsert sin fjellost i et par år, men i likhet med andre lokalmatprodusenter hadde de et begrenset marked og det meste lokalt. Et samarbeid med Coop kan åpne markeder over hele landet. Gjenvinningsandel brukt emballasje og avfall Mengde brukt emballasje og avfall (kg) pr mill omsatt 98% % 94% 500 COOP OG MILJØ 92% 90% 88% % INNSATSOMRÅDER DETTE GJORDE COOP I 2011 DETTE SKAL VI GJØRE Virksomheten Energiforbruk lager CO 2 -utslipp energi lager 1,6 % reduksjon i energiforbruk på Coops lagerenheter. 21,3 % reduksjon i CO 2 utslipp fra energiforbruk på Coops lagerenheter. Reduksjonen skyldes blant annet mindre bruk av oljefyr for oppvarming. Fortsette arbeidet med energieffektivisering gjennom Coops energiprosjekt. 84% 82% 80% 78% CO 2 -utslipp transport 1,7 % økning i CO 2 utslipp fra transport. (Tallene er basert på estimater og nøkkeltall) Fortsette arbeidet med effektivisering av transport. Energiforbruk pr mill omsatt CO 2 -utslipp (kg) pr mill omsatt CO 2 -utslipp totalt Endring i CO 2 utslipp totalt pr mill omsatt CO 2 utslipp på oversjøisk båttransport. Gjenvinningsandel avfall og brukt emballasje Svanemerkede butikker Avfallshåndtering i butikk 21,3 % reduksjon i totale CO 2 utslipp fra energiforbruk på Coops lagerenheter og transport. 3,8 % reduksjon i CO 2 utslipp totalt pr mill. omsatt. Faghandel har startet opp et samarbeid for å redusere CO 2 utslipp relatert til båttransport fra Sørøst Asia og Kina. 95,2 % gjenvinningsandel på avfallshåndtering ved Coops lagerenheter. 64 butikker er nå svanemerket, en økning fra 57 i butikker er inkludert i felles renovasjonsavtaler. Dette gir store besparelser og bedre kvalitet og miljøprestasjon. Det vurderes nye områder der CO 2 utslippene kan reduseres. Utarbeide innsatsområder og oppfølgingssystem for utvikling. Gjennomføre ytterligere tiltak for å øke gjenvinningsandelen. Resertifisering av eksisterende, svanemerkede butikker. Sertifisering av alle nye butikker. Fortsette utrulling av felles renovasjonsavtaler COOP SAMFUNNSRAPPORT 2011 COOP SAMFUNNSRAPPORT

8 COOP SAMFUNNSRAPPORT DEN GODE SMAKEN For å få et mer særpreget og smaksrikt produkt som passet inn i «Smak forskjellen» ble Coop og Hemsegarden enige om å utvikle en egen oppskrift for Coops variant av fjellosten. Det ble også bestemt at den skulle lagres litt lenger enn Hemsegardens vanlige fjellost. Lagringstiden ble utvidet fra tre til fem måneder. COOP OG HELSE COOP OG HELSE Coop er opptatt av sunnhet og helse, både for forbrukerne og Coops medarbeidere. Internt er vårt mål å oppnå høy medarbeidertrivsel og lavt sykefravær. Gjennom våre kvalitetskrav og -revisjoner både hos leverandører og i butikk har vi kontroll på at varer som selges gjennom Coop i minst mulig grad utgjør en risiko for forbrukeren. Vi arbeider også målrettet for at produktene som selges hos oss ikke inneholder skadelige stoffer. INNSATSOMRÅDER DETTE GJORDE COOP I 2011 DETTE SKAL VI GJØRE Produktene Antall nøkkelhullmerkede varer 9,1% økt antall. Flere produkter. (se tabell neste side) Kvalitetsarbeid Satsing på egne merkevarer gir økt oppfølging Implementere kontrollplan. av Coops leverandører for å sikre at produksjonen skjer i henhold til våre krav. Coop Norge Handel gjennomfører kvalitetsrevisjoner av produsentene av Coops egne merkevarer. Økt andel lokalmat i Coops butikker er en målsetting. I den forbindelse ble det laget ny rutine for godkjenning av lokale leverandører. Som en del av Coops risikostyring, ble det utarbeidet en plan for kontroller for alle varegrupper, blant annet prosedyrer for oppfølging av GMO (genmodifiserte organismer). Produktsikkerhet faghandel Systematisering av risikovurderinger og opplæring av egne ansatte er gjennomført. Det er innledet tettere dialog med leverandører om dette. Registrerte uønskede hendelser relatert til produksjonssikkerhet har gått ned i Det er gjennomført årlig internkontroll på produksjonssikkerhet på faghandel i Tettere samarbeid med leverandører og innkjøpspartnere for ytterligere å bedre rutiner og produktsikkerhet. INNSATSOMRÅDER DETTE GJORDE COOP I 2011 DETTE SKAL VI GJØRE Trygg mat-revisjoner Ved hjelp av eksternt firma gjennomfører Coop hygienerevisjoner i alle butikkene. I 2011 viser resultatet fra revisjonene en svak tilbakegang, sammenliknet med de to foregående år. En av årsakene til svakere årsresultat er at kravene til butikk ble skjerpet i Dette ga noen flere avvik på revisjoner i 2011, og viser at overgangen til nye krav er en utfordring for butikkene. En av hovedutfordringene i butikk er gjennomføring og dokumentasjon av opplæring av ansatte. Trygg mat er helt sentralt for Coop. Resultatet fra 2011 viser at det fremdeles er et stort behov for kompetanseheving hva angår trygg-mat arbeidet ute i butikk. Et nytt opplæringsprogram er under utvikling. Dette er et viktig tiltak for å forbedre resultatene. Forbedring av resultatene vil bare kunne gjennomføres ved at hver enkelt ansatt tar ansvar for at trygg mat rutiner følges ute i butikk. TRYGG MAT-REVISJONER Grønn % Gul % Rød % Sum % Totale antall revisjoner Tabellen viser resultatet for revisjoner gjennomført i alle butikker i 2011, avhengig av revisjonsresultatet blir butikkene kategorisert i grønn, gul eller rød kategori. Rød betyr alvorlig avvik, gul betyr mindre alvorlig avvik og grønn betyr godkjent. ANTALL NØKKELHULLVARER* Kategori Totalt Frukt og grønt Brød Fisk og sjømat Kylling 2 3 Kjøtt Melk 1 1 Gryn/mel/pasta 0 4 *Egne merkevarer (EMV) 12 COOP SAMFUNNSRAPPORT 2011 COOP SAMFUNNSRAPPORT

9 COOP SAMFUNNSRAPPORT PÅ GRØNNE ENGER «Fjellost fra Hemsedal» er økologisk. Det vil si at den er laget av melk fra kyr som bare spiser økologisk fôr. Hemsegarden er et samarbeid mellom fire bønder i Hemsedal, som alle har støler der kyrne kan gresse om sommeren. Kyrne på Hemsegarden lever det gode liv hele året. COOP OG HELSE INNSATSOMRÅDER DETTE GJORDE COOP I 2011 DETTE SKAL VI GJØRE Medarbeiderne Sykefravær Forebygging av sykefravær Oppfølging av sykemeldte Inkluderende arbeidsliv Sunnhet og mosjon Medarbeidertilfredshet Opplæring i produktsikkerhet Det totale sykefraværet i Coop Norge SA konsern var 6,8 prosent i Dette er en økning fra 2010, hvor sykefraværet var 5,9 prosent. HR-direktør, konserntillitsvalgt, HMSkonsulent, alle personalsjefer og to seniorkonsulenter i kompetanseavdelingen har gjennomført prosesslederutdanning i Langtidsfrisk-metoden. Coop Norge Handel har et varslings- og rapporteringssystem for oppfølging av sykemeldte som innebærer epost-varsling til respektive ledere om aktuelle handlinger knyttet til individuell sykefraværsoppfølging. Dette tilfredsstiller NAVs krav. Avtalen for Inkluderende Arbeidsliv (IA) for Coop Norge Handel ble fornyet fra 1. juli Avtalen ble utvidet til å gjelde alle ansatte i stabsavdelingene samt sentrallager logistikk. Informasjon og opplæring er gitt til ledere, verneombud og tillitsvalgte. Det er utarbeidet flere tiltak og aktiviteter innen mosjon og kosthold rettet mot de ansatte. Over 100 medarbeidere deltok i Sentrumsløpet 2011 i Oslo. Det ble i 2011 gjennomført en medarbeiderundersøkelse i Coop Norge SA som viste at trivsel og engasjement blant medarbeiderne fikk en score på 6,1 av 7 mulige poeng. Det er en forbedring på 0,2 poeng siden Faghandel gjennomførte systematisk kompetanseheving blant medarbeidere for å forbedre produktsikkerheten slik at risiko for skade hos forbrukerne reduseres. Risikovurderinger, dokumentasjon, testing og oppfølging av lover og regler har blitt fulgt opp gjennom obligatorisk opplæring av alle som jobber med innkjøp i Faghandel. Coop skal gjennom målrettede prosjekter og tiltak få ned sykefraværet i konsernet. Langtidsfrisk vil være et sentralt virkemiddel for lavest mulig sykefravær. Varslings- og rapporteringssystem for oppfølging av sykemeldte skal fortsatt være et viktig tiltak for oppfølging av sykemeldte. IA-arbeidet gjennomføres i henhold til utarbeidede målsettinger og handlingsplan. Det vektlegges å inspirere medarbeidere til å mosjonere og ha et sunt kosthold gjennom målrettede tiltak. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelser annethvert år, og i 2012 skal det gjennomføres medarbeiderundersøkelse i Coop Norge Handel. Coop skal arbeide for at produktene vi selger utgjør minst mulig risiko for forbrukerne. Intern kompetanseheving og risikovurdering er viktige tiltak for å unngå skader som følge av bruk av Coops produkter Trivsel og engasjement Medarbeiderundersøkelse Coop Norge SA 2011 Lojalitet Omdømme Informasjon, inflytelse og involvering Samarbeid i din avdeling Personlig utvikling *Scoren til arbeidsforutsetninger (Arbeidsmiljø/Sikkerhet/Helse) fremgår kun hvis flere enn tre har svart nei på spørsmålet om arbeidsmiljø, sikkerhetsarbeid og helsespørsmål blir tatt på alvor og løst. Arbeid, trygghet og fritid OVERSIKT OVER DET TOTALE SYKEFRAVÆRET I 2011 PR. SELSKAP Arbeidsforutsetninger: Arbeidsmiljø Sikkerhet Helse* SELSKAP ENDRING Coop Norge SA Konsern 6,8 % 5,9 % + 0,9 prosentpoeng Coop Norge SA 2,9 % 3,1 % - 0,2 prosentpoeng Coop Norge Eiendom AS 4,2 % 3,4 % + 0,8 prosentpoeng Smart Club AS 6,3 % 8,8 % - 2,5 prosentpoeng Coop Norge Handel AS 7,1 % 6,8 % + 0,3 prosentpoeng Coop Norge Industri konsern 7,1 % 4,9 % + 2,2 prosentpoeng Arbeidsforutsetninger Coop Norge SA 2011 Coop Norge SA 2009 Entusiasme og mestringsstøtte Verdier Medarbeidersamtale Medarbeiderundersøkelsen 14 COOP SAMFUNNSRAPPORT 2011 COOP SAMFUNNSRAPPORT

10 COOP SAMFUNNSRAPPORT EKSPERTEN FRA SVEITS «Fjellost fra Hemsedal» er utviklet av den sveitsiske ysteren Fabian Widmer. Han har vokst opp med kunnskapen om tradisjonell osteproduksjon og har vært ved Hemsegarden i flere år. Mens vi i Norge stort sett gikk over til ren industriell produksjon av ost etter krigen, greide land som Frankrike og Sveits å ta vare på tradisjonene samtidig som de utviklet industrien. Det drar vi nytte av nå. COOP OG ETIKK En stor del av produktene Coop selger blir produsert i Sørøst-Asia og Kina under helt andre forhold enn de vi er vant med i Norge. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er store utfordringer når det gjelder arbeidstakerrettigheter, arbeidsforhold og miljø i mange land og hos produsenter Coop kjøper varer fra. Til tross for positive resultater ønsker Coop å forsterke innsatsen gjennom blant annet tettere kontakt med leverandører, bedre risikokartlegging og kompetanseheving både internt og hos våre samarbeidspartnere. Vårt synlige medlemskap i Initiativ for etisk handel (IEH) gir klare forpliktelser på området. INNSATSOMRÅDER DETTE GJORDE COOP I 2011 DETTE SKAL VI GJØRE Produktene Coop Café Futuro Omsetning av Coop Café Futuro (Coops egen fair trade kaffe fra Guatemala): 8 % redusert omsetning av ren Futuro. 3 % Cafe Futuro blandes i flere typer Coop Kaffe: 31 % økning av totalt forbruk av Café Futuro. Fortsatt tett samarbeid med kooperativet Fedecocagua som produserer Café Futuro. Roser fra AfriFlora, Etiopia Medarbeiderne Opplæring i etikk Forsterket samarbeid med produsenten AfriFlora i Etiopia. Vellykkede rosekampanjer. I 2011 ble det med bistand fra Initiativ for etisk handel (IEH) gjennomført kurs for alle ansatte som arbeider med innkjøp ved Coop Norge Handel Faghandel. Det ble gjennomført egne etikkurs for alle nyansatte samt repetisjonskurs for alle som jobber med innkjøp. Vurdere aktiviteter i samarbeid med produsenten. Etisk handel er en viktig bærebjelke i vår virksomhet, og det skal fortsatt legges sterk vekt på opplæring av ansatte. Alle nyansatte skal få opplæring i etikk, og alle som jobber med innkjøp gjennomgår årlige repetisjonskurs. INNSATSOMRÅDER DETTE GJORDE COOP I 2011 DETTE SKAL VI GJØRE Lønns- og arbeidsavtaler Coop Norge SA har tariffavtale og hovedavtale Lønns- og arbeidsavtaler videreføres. som gjelder de fleste ansatte i kon sernet, med unntak av noen lederstillinger. Avtalene inneholder bestemmelser om lønn, arbeidstid, overtidsbetaling og arbeidsforhold generelt samt samarbeid mellom bedrift og ansatte. Overtallighet Det er ikke registrert overtallighet i konsernet i Antall ansatte var 2564 mot Coop skal være en sikker og solid arbeidsplass ansatte i Korrupsjon Det er ikke rapportert noen tilfeller av korrupsjon i Coop skal ha nulltoleranse mot korrupsjon. Varsling Virksomheten Etisk handel OVERSIKT OVER ETIKKREVISJONER 2011: Varslingsutvalget i Coop har ikke mottatt noen varsler fra medarbeidere om kritikkverdige forhold. Leverandøroppfølging gjennom vårt innkjøpsselskap i Sørøst-Asia og Kina, Intercoop ble endret i 2011, ved at leverandørrevisjonene i mange tilfeller ble gjennomført av eksterne revisjonsfirma. Coop Norge Handel Faghandel har forsterket dialogen med importører og agenter som har varer fra Sørøst-Asia og Kina. I tillegg har egne ansatte på faghandel foretatt egne oppfølginger bl.a. gjennom fabrikkbesøk. A MF F T Total 2009 Antall % 8,4 % 88,5 % 2,9 % 0,2 % 2010 Antall % 3,6 % 85,2 % 8,5 % 2,7 % 2011 Antall % 2,4 % 85,0 % 8,9 % 3,7 % Coop skal fortsatt ha gode rutiner for varsling av kritikkverdige forhold og for hvordan disse følges opp. Det forventes nye utfordringer på Etisk Handel for faghandel i Sørøst-Asia og Kina. Coop vil skjerpe kravet til leverandører og agenter. Samarbeidet med våre innkjøpspartnere i Norge og utlandet, inkludert Sørøst-Asia og Kina vil bli intensivert. Initiativ for etisk handel (IEH) vil bli aktivt benyttet for å høyne bevissthet og kompetanse i Coop. A = Alarmerende forhold MF = behov for markant forbedring F = behov for forbedring T = tilfredsstillende Tabellen viser samlet antall fabrikkrevisjoner gjennomført av Intercoop i de siste tre år. Til sammen kontrollerte Intercoop 476 produsenter i 2011 gjennom egne kontroller, revisjoner fra tredjepart eller ved hjelp av rapporter fra andre standarder (f. eks. BSCI, Sedex, SA 8000, ICTI). Resultatene viser en liten framgang sammenlignet med tidligere år, men man finner fortsatt brudd på Coops etiske krav hos en for høy andel av produsentene. Det ble ikke funnet «Alarmerende forhold» hos produsenter som leverte produkter til Coops butikker i Norge. Coop i Norge handler ikke med alle Intercoops leverandører. 16 COOP SAMFUNNSRAPPORT 2011 COOP SAMFUNNSRAPPORT