FREDAG 5. mai Risikokartleggjing og risikohandtering. Øyvind Heen Ottesen Psykologspesialist Ungdomsenheten, Bjørgvin Fengsel RVTS Vest

Transkript

1

2 FREDAG 5. mai Risikokartleggjing og risikohandtering Øyvind Heen Ottesen Psykologspesialist Ungdomsenheten, Bjørgvin Fengsel RVTS Vest

3 Litt om den neste timen Kva er risikovurdering? Litt om å gjere den litt nyttig!

4 Me snakkar om Fysisk vald- breidt definert Seksuell vald (meir eller lettare avslørt?) Reaktiv vald (krenkingar, sinne, feiltolkning etc.) Instrumentell vald (middel/mål)

5 Først nokre dillemma Depresjon Vald Kunnskap frå psykisk helsevern/kriminalomsorg-> tenester til mennesker med psykisk utviklingshemning????????????????????

6 Kvifor auka risiko for vald/kriminalitet ved PU? Eksekutiv dysfunksjon og prosesseringsvanskar Impulsivitet og merksemdsvanskar Altså frontallappane! Psykiske helsevanskar Tilknytningsvanskar, empati, sosial inhibisjon Konsekvenslæring og innsikt Vald, seksuelle overgrep, omsorgssvikt under oppvekst Restriktive og/eller undertrykkjande haldningar frå andre Straff for normalåtferd (td. seksualitet, sinne) Manglande kunnskap om lovverk og samfunnsnormer

7 Døme på generelle faktorar Det å være ung mann! Fattigdom Kriminalitet i familien Psykiske helsevanskar/rusvanskar Lærevanskar, emosjonsreguleringsvanskar, åtferdsvanskar. Antisosialt nettverk.

8 Men hugs på overlappet! 1/10 av innsatte i norske fengsler tilfredstiljer kriterier for diagnostisert psykisk utviklingshemning. Udiagnostisert. Gjengangarpotensiale. Flest fengsla med mild PU IQ55- tilreknelegheit.

9 HETEROGENITET «Jan» er 37 år. Store lære- og åtferdsvanskar under oppvekst. Vokst opp under begrensa omsorgsvilkår, men ingen haldepunkt for vald/so. Første kriminelle aktivitet registrert som 14-åring. Kan i begrensa grad lese og skrive, tileigner seg i liten grad kunnskap, men er sjarmerande, gode sosiale evner, munter, lett å like, lojal mot vener, evner å innordne seg sosiale, uformelle strukturar i kriminelle miljø. Diagnostisert med lett psykisk utviklingshemning etter utgreiing som 13-åring. Domfelt for seks valdstilfeller. Vald både i nære relasjonar (mot foreldre) og som del av kriminell verksemd. Risiko?

10 Heterogenitet «Hans» er 40 år. Budd i institusjon sidan han var 12 år. Alvorleg psykisk utviklingshemning. Svært begrensa språk. Har fleire fysiske handikap. Er under kontinuerleg oppfylgjing av to ansatte 24/7. Nærast daglege utageringsepisodar. Omfattande sjølvskadingsproblematikk. Risiko?

11 RISIKOVURDERING

12 GULLSTANDARDEN

13 Risiko Trussel eller fare hvis opptreden er mangelfullt forstått, og berre kan forutsjåast med ein viss grad av sikkerheit.

14 Risikofaktor Tilstand/egenskap/hending etc. som går forut for opptrådd fare og spelar ei rolle i å forårsake valdsutøving.

15 Det er vanskelig å spå, særskild om framtida Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens

16 Eit viktig poeng med omsyn til risiko Åtferd hjå msk med utviklingshemning er særs sensitiv for samspel med omgjevnadane. Risiko er difor i langt større grad avhengig av omgjevnader og kva som skjer i desse.

17 Vanskeleg Me skal beskytte (pasienten, andre, «samfunnet»). Me skal behandle! Risikovurdering og rettstryggleik!

18 Historisk Klinisk Aktuarisk SPJ

19 Klinisk Eg ser det som ganske sannsynleg at både «Hans» og «Jan» kjem til å begå nye, alvorlege valdshandlingar.

20 Aktuarisk Mitt stillige, statistisk avanserte instrument viser at det er 67% risiko for at «Jan» kjem til å begå nye valdshandlingar, medan det er 99% risiko for at «Hans» kjem til å begå nye valdshandlingar.

21 Men me treng betre svar! Verken «Jan» eller «Hans» er valdelege heile tida. Mot alle. Alltid. Brukar alle formar for vald. I alle moglege situasjonar.

22 Strukturerte kliniske vurderingar SPJ Retningslinjer med vitenskapeleg forankring. Førebygge ny vald, heller enn å predikere sannsynlegheit. Kontekstspesifikke. Vald er eit dynamisk fenomen! Vurdering og handtering må ta individuelle hensyn. Råd til handtering heller enn tal i konklusjonen.

23 ME PRØVAR OSS PÅ EI VURDERING

24 Kva spørsmål ynskjer vi å svare på? Kor sannsynleg? Kva type? Årsaker/motivasjon? Mot kven? Kva konsekvensar? Når? Kva type tilsyn/behandling nå og i framtid?

25 Først må me ha nokre opplysningar Informanter Historie Aktuell Situasjon Ansvarlige instanser Dokumentasjon Journal Rettsreferat

26 Valdsåtferd (tidlegare og nyleg) Hendingar og mønstre Når (tidspunkt), kva (type skade), mot kven (offer og relasjon til offer), kvifor (motivasjon, utløsere, mål), kvar (lokalisering, kontekst), personleg reaksjon (kjensler då og no) Gjentekne hendingar (alder ved hending(ar), frekvens), ulike (typar vald), alvorlege (konsekvensar), eskalerande (utviklingsforløp)

27 Ved hjelp av eit instrument; Er risikofaktorar tilstades og relevante?

28 Ei risikoformulering Primære risikofaktorar. Relevans? Risikofaktorar som er beslekta, i klynger, eit hierarki av relevante risikofaktorar? Er det risikofaktorar som underliggande årsaker eller innfallsportar til risiko? Teoriforankra årsakssammenhenger? Td. motiverande, hemningsreduserande eller destabiliserende faktorar? Beskyttande faktorar? Kva funksjon har valden?

29 Risikoscenarier

30 Type vald Kva vald? Sannsynlege offer? Motivasjon?

31 Kor alvorleg? Kva psykiske eller fysiske skader er sannsynlege? Alvorleg eller livstrugande vald?

32 Kor umiddelbart? Hvor snart kan dette skje? Er det nokre varselsignaler om aukande eller umiddelbar risiko?

33 Kor frekvent og kor varig? Kor ofte vil vald kunne oppstå; Ein gang, fleire gonger, ofte? Er risikoen vedvarende eller akutt (dvs. tidsbegrensa)?

34 Kor sannsynleg? Kor hyppig eller vanleg er denne typen vald i samfunnet forøvrig? Basert på bakgrunnshistorien, kor sannsynleg er det at denne personen utfører slik vald?

35 HANDTERINGSSTRATEGIAR

36 Handtering Kva krevast for å få eller oppretthalde tryggleik? Steg ein må ta for å redusere risiko gjennom førebygging, tidleg identifisering og respons på framtidig vald.

37 Ei vurdering skal gi råd om handtering Scenariestyrt Kva kan me styre i ulike situasjoner? Tilsyn / Frihetsberøving Rettleiing Behandling Flukt / trekke seg unna..

38 Handtering Restriksjonar eller kontroll. Aktivitet, rørslefridom, sosiale kontaktar og kommunikasjon. Behandling; farmakologisk, psykologisk, miljøterapeutisk. Innanfor eller utanfor institusjon? Victim safety planning; beskytte, tryggleik for identifiserte, potensielle mål.

39 God behandling!

40 Det viktigaste tema for handtering? Retorisk spørsmål!

41 Endring Kva er den beste måten å fange opp teikn på at risiko aukar? Kva hendingar, betingelser eller omstende bør utløyse ei revurdering av risiko?

42 Offerbeskyttelse Tiltak for å auke tryggleiken til potensielle offer? Fysisk tryggleik og evne til å beskytte seg.

43 Andre hensyn Kva andre heningar eller omstende kan auke eller minske risiko? Kva anna kan gjerast for å handtere risiko?

44 KONKLUSJON OG ANBEFALING

45 Grad av risiko Låg Middels Høg

46 Framtidig vald/prioritering Hvor omfattende innsats eller tiltak kreves for å forhindre ytterligere vold?

47 Alvorleg fysisk skade Alvorleg eller livstrugande fysisk skade? Uklar, utilgjengeleg eller manglende informasjon påvekar denne vurderingen?

48 Umiddelbar vald Timar, dagar veker? Kva tiltak er gjort eller må gjerast umiddelbart?

49 Ny vurdering Rutinemessig ny vurdering av saka? Kva omstende bør utløyse ei tidlegare vurdering enn dette?

50 Anna risiko Anna risiko, Sjølvskade Seksuell vald? Utgreiast videre for anna risiko?

51 Kommunikasjon av risiko oppsummert Begrensningar Tidsbegrensa Anslag om residivisme så spesifikt som mogleg Omstende som aukar risiko Liste over handteringsstrategiar

52 Eit spesifikt instrument

53 ARMIDILO The Assessment of Risk and manageability of Individuals with Developmental and Intellectual Limitations who Offend!!!!!!!!!

54 ARMIDILO SPJ Vekt på miljøfaktorar. Risikofaktorar og beskyttande faktorar. Stabile og akutte faktorar hjå den ein vurderer. Stabile og akutte faktorar i miljøet/personalet.

55 ARMIDILLO To versjoner A-G-generell vald. A-S- seksuell vald. Høg risiko på S- høg risiko for generell vald, ikkje nødvendigvis motsatt. Vurderast både som risikoledd og beskyttande ledd.

56 Stabile miljøledd Attitudes towards ID individuals. Communication among supervisory staff. Client specific knowledgde by supervisory staff. Consistency of supervision. Situational consistency. Unique considerations (including enviromental suitability).

57 Akutte miljøledd Changes in social relationships. Personnel or monitoring changes. Situational changes. Changes in victim access. Changes in access to intoxicants. Unique considerations.

58 Stabile individuelle ledd Attitude toward and compliance with supervision. Attitude toward and compliance with treatment. Sexual behaviour. Inappropriate preoccupation. Victim selection and acquisition/grooming. Emotional coping ability.

59 Forts. Self efficacy. Relationship skills. Substance Abuse. Impulsivity. Use of violence or threats towards self or other. Mental health and other unique considerations.

60 Akutte individuelle ledd Changes ion attittude or behaviour toward supervision or treatment. Changes in inappropriate preoccupation. Changes in victim-related behaviours. Changes in emotional state or regulation. Changes in ability to use coping strategies. Changes to mental health status and other unique considerations (e.g., access to intoxicants).

61 Ein pedagogisk slide!

62 TAKKAR!