Handlingsprogram

Transkript

1 Handlingsprogram Økonomiplan med årsbudsjett for 2017 Vedtatt av bystyret 8. desember 2016 Foto: Åsmund Tynning Sammen om

2 Bystyrets vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomi-planen for vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av Budsjettskjema 1B i plandokumentet, - med følgende endringer vedtatt av bystyret i sak 101/16: Endringer i investeringsbudsjettet: Nr Tekst - investeringstiltak Opptrapping ENØK Redusert inv til brannvesenet Trafikksikkerhetstiltak Parker, lekeplasser Eiendomsforvaltningen utvikl Ladestasjoner Tilrettelegging for friluftsliv Verktøy - fysisk aktivitet i skole og barnehage 450 Sum nto endr. mva-komp. og lån Endringer i driftsbudsjettet: Nr Beskrivelse av endringen - hva/hvor Formannskapet 1 Redusert tilskudd Vekst i Grenland -250 Barn, unge og kultur 1 Åpen barnehage Fysisk aktivitet i skole og barnehage Den kulturelle bæremeisen Kultur - idrettsstilling Skolehager Porselensmuseet Frivillighetsportalen Helse og omsorg 1 "gøy fritid for alle" Aktivitetssenterene - frivillige Miljø og byutvikling 1 Klima og Miljøutvalget Økt vedlikehold bygg Økt ressurser til reguleringsplaner Redusert budsjett brann Vedlikehold parker - sommerjobber

3 6 Redusert endring boligstiftelse Endringer i andre utgifter/inntekter 1 NAV reduserte rammer Sum nto endring Ny tekst for mål 3.1 i kap 6.4.2: Sak om interkommunalt brannvesen legges frem til politisk behandling i 2017 med mål om realisering i Bystyret ber rådmann utarbeide en sak for å utarbeide enhetlige standarder for formålsbygg. Dette skal bidra med reduserte kostnader til investering og drift, samtidig som byggene gir optimale forutsetninger for god tjenesteutøvelse samt dekker de behovene befolkningen i har i dag og i fremtiden. 1.3 Det legges fram en sak i løpet av 2017 som omhandler status for vedlikehold på kommunale bygg, inkludert hva som skal til for å stoppe forfallet. 1.4 Rådmannen bes styrke søknadsarbeidet knyttet til statlige støtteordninger for klima- og miljøtiltak. 1.5 Bystyret ber rådmann vurdere om kommune kan være tjent med å opprette et fleksibelt og flerfaglig helsehus i i tråd med innspill fra eldrerådet. Helsehus Antall eldre vil øke betydelig i årene som kommer, for blant annet å kunne håndtere det bør kommune vurdere å starte en prosess/planlegge for å bygge opp et fleksibelt og flerfaglig Helsehus med: Fastleger, Psykologer, Sykepleiere, Fysioterapeuter og andre som kan gi en helhetlig hjelp. Viktige momenter i en slik vurdering: Unngå unødvendig innleggelser ved sykehus Hånd om pasientene i størst mulig grad i primærhelsetjenesten fokus på behandling, utredning, avklaring, pleie og rehabilitering Huset bør bl.a inneha: Kortidsenhet lindrende enhet Avklaringsenhet Rehabiliteringsenhet Øyeblikkelig-hjelp sengepost Legevakt 1.6 Bystyret ber Rådmann opprette en eldrepris i tråd med innspill fra eldrerådet ELDREPRIS Eldrerådet har drøftet opprettelse av en Eldrepris, og vil anbefale kommune og opprette en slik pris. Størrelsen på prisen bør være på kr ,- Prisen bør tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner innen kommunen. Kandidaten må ha gjort seg fortjent til prisen gjennom innsats for eldre i kommune. 3

4 Det er en forutsetning at mottaker gir prisbeløpet videre til formål for eldre i kommune. Dette formålet offentliggjøres ved overrekkelse av prisen. Mottaker velger selv fritt formål, men det forutsettes at det skjer i åpenhet overfor kommunens eldreråd. Nominasjon og utdeling av prisen er tillagt eldrerådet og utdeles på eldredagen hvert år. Eldrerådet annonserer Eldreprisen, der det innbydes til å komme med forslag på kandidat til Eldreprisen. Prisen utdeles under forutsetning av at det finnes verdig kandidat/-er hvert år. Kr.10,000,-dekkes innenfor posten felles- helse og omsorg. 1.7 er en barne- og ungdomskommune og ønsker å tiltrekke seg enda flere barnefamilier. Bystyret ber rådmannen i relevant planlegging vektlegge og fremskynde tiltak og løsninger som gjør det attraktivt for barnefamilier å etablere seg i. 1.8 Bystyret viser til vedtak om overføring av boligutvikling fra eiendomsavdelingen til Utvikling. Bystyret ber om at dette effektueres og gir fullmakt til å overføre relevante eiendommer for boligutvikling fra kommune til kommunens heleide selskap Utvikling. Overføringen kan skje i form av styrket egenkapital. 1.9 Bystyret ber rådmannen komme med en sak til formannskapet vedrørende vaktmestertjenesten, beskrive dagens ordning og komme med eventuelle forslag til endring av tjenesten Campus kjølnes. for utviklingen i. F sikre at Videregående Skole og Fagskolen i Telemark sin vanskelige arealsituasjon kan løses i nær fremtid Pårørende-/brukerutvalg bystyre vil se på muligheten til å opprette Pårørende-/brukerutvalg. Først ved alle sykehjem og deretter i hjemmetjenesten. Disse utvalgene skal fungere etter modell av FAU ved skolene. Dette skal være et samarbeidsmøte mellom leder, ansatte og pårørende/brukere. Møtet skal bidra til forbedring av tjenestene. Bystyret ber administrasjon om å forberede en sak til helse og omsorg på dette temaet innen våren 2017, utvalget tar selv stilling til evt igangsettelse. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2017 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.910,7 mnok jfr Budsjettskjema 1B i plandokumentet, og en brutto utgiftsramme på 543,5 mnok for investeringsbudsjettet (jfr. Årets finansieringsbehov i Budsjettskjema 2A i plandokumentet 4

5 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2017 fastsettes til 466,9 mnok (jfr. Linje 1 i Budsjettskjema 2A), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 6 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til finansiering av investeringsprosjektene med inntil 159,1 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 60 mnok i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret I 2017 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 7,0 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 7,0 o/oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2016/2017 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet for kassakreditt på inntil 60 MNOK. Oversendelsesforslag: Bolig og Næringsutvikling er særdeles viktig for å få til en befolkningsvekst i Grenland. Det Grønne skiftet kan gi nye muligheter for industri og næringsliv. Det er derfor viktig at politikere og næringslivet skoleres slik at en blir klar over hvilke muligheter Det Grønne skiftet kan bety for området vårt. En 100% stilling av de øremerkede midler knyttet til skolehelsetjenesten/helsestasjoner avsettes til en helsesøster stilling i barnehager. Stillingen skal i hovedsak jobbe med forebygging i forhold til seksuelle overgrep og vold. er det mest sentrale området i Norge for karbonfangst og lagring. Bystyret ber ordfører og rådmann jobbe aktivt for at staten etablerer karbonfangstanlegg i tilknytning til industrien i vårt område Rådmannen bes sørge for at det gis tilbud om skolegudstjeneste for de av elevene i grunnskolen i hvor de foresatte ønsker dette. 5

6 Innhold 1. Innledning Kommunens langsiktige mål Økonomiske utfordringer og mål Kommunens økonomiske hovedutfordring og mål Økonomiske mål for omstilling og effektivisering Andre forutsetninger og økonomiske rammer Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett Noen enkeltsaker fra forslaget til statsbudsjett Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Hovedtall drift og investering Driftsbudsjettet inntektsrammer Driftsbudsjett rammeområdene Investeringsbudsjettet Oppsummering status i f.t. våre økonomiske mål Rammeområder Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Miljø og byutvikling Kirker og trossamfunn Vedlegg 1 Samlet investeringsoversikt Vedlegg 2 Gebyrer Vedlegg 3 Økonomiske rammer for virksomhetene

7 1. Innledning H A N D L I N G S P R O G R A M Kommunens samfunnsoppdrag De grunnleggende elementene i kommunes samfunnsoppdrag er å levere tjenester som sikrer gode oppvekstsvilkår for barn og unge, som bidrar til at befolkningen kan forvente og oppleve en trygg alderdom, som sikrer at den del av befolkningen som har særskilte behov får disse dekket på tilfredsstillende vis, og at befolkningen i sin alminnelighet opplever god tilrettelegging og gode velferdstjenester. Det er videre kommunens oppdrag å drive aktiv samfunnsutvikling, herunder å sikre at infrastruktur for vei, vann og kloakk er tilgjengelig, holdes i god hevd og fremmer bosetting og næringsutvikling. Hvordan dette oppdraget skal utføres og hvilke mål som skal gjelde for videreutvikling av samfunnsoppdraget er nærmere omtalt i mye av kommunens planverk også senere i dette dokumentet - og er i stor grad basert på de rammer bystyret tidligere har lagt til grunn. Ved de årlige rulleringer av handlingsprogrammet gis det anledning til å ta hensyn til de endringer i samfunnsutviklingen som foregår kontinuerlig, endringer i forventninger og krav både fra overordnede myndigheter og befolkningen generelt, endringer i det kommunale handlingsrommet og nye muligheter og utfordringer som oppstår. Eksempler på det siste er den økte oppmerksomheten knyttet til klima og miljø og de dramatiske endringer i flyktningsituasjonen i verden. Disse utfordringene har ikke opphørt, men det kan legges til grunn at den økte oppmerksomheten om dem har gjort kommunen bedre i stand til å håndtere dem. Viktige observasjoner i 2016 På den «ytre» arena har 2016 vist oss at migrasjonsbølgen har avtatt vesentlig. Dette er ikke nødvendigvis en varig tilstand. Forekomsten av krig og nød i verden synes ikke å ha avtatt, og kommune må derfor forvalte de erfaringer som er gjort på dette området - særlig siden høsten på en måte som gjør oss endra bedre i stand til å håndtere nye migrasjonsbølger. Innen klima og miljø opplever vi et stadig økende fokus. Mye av dette er også materialisert gjennom nye, forpliktende internasjonale avtaler, endret nasjonalt regelverk og økende erkjennelse både i landet og i kommunene. Nye erkjennelser av året er bl.a. de endringer Norge opplever som følge av dramatisk reduksjon i prisene på olje og gass, og de effekter dette har hatt på sysselsettingen i landet. Selv om vi opplever nedgang i arbeidsledigheten i, opplever vi som nasjon en betydelig oppgang i arbeidsledigheten. Nasjonens evne til omstilling blir satt på prøve. Det spås at betydelige reduksjoner i statens inntekter vil måtte føre til langt mindre offentlig forbruk enn vi har vært vant til både på kort og lang sikt. Det kan framover neppe forventes samme takt i veksten i offentlige velferdstjenester som den vi har opplevd de siste tiårene. Dermed 7

8 må også befolkningens forventninger om hva det offentlige har muligheter for og evne til å tilfredsstille modereres. På den regionale arena har 2016 vært preget av forsøk på å konkretisere kommunenes evne til å bli enda bedre til å drive samfunnsutvikling og produsere velferdstjenester. Selv om Grenlandskommunene har valgt en annen retning på dette enn det som lå til grunn i regjeringens kommunereformprosess, har Grenlandskommunene gjennom avtaler forpliktet seg til en kraftig styrking av samarbeid og samhandling. Om de forventningene som ligger implisitt i de nevnte avtaler skal tilfredsstilles, kreves det bl.a. gode prosesser med bred medvirkning, en god porsjon politisk mot - og dristighet. På den kommunale arena fortjener særlig bedringen i kommuneøkonomien å bli løftet fram. kommune er på god vei til å gjenvinne handlefriheten over egen økonomi. Ikke minst er det her grunn til å legge merke til den budsjettdisiplin som utøves i kommunens mange virksomheter. kommune hra fra 2014, gjennom 2015 og ikke minst i 2016 vist en god omstillingsevne. Det er imidlertid viktig å forstå at en vesentlig del av de faktorene som påvirker økonomien positivt i 2016 er engangseffekter. Det er dermed grunn til å advare sterkt mot å tro at det nivået vi ser ut til å oppnå i 2016 kan forlenges inn i 2017 og framover. For det første kan vi ikke regne med tilsvarende engangseffekter i 2017, og for det andre er det forhold ved ssamfunnet som f.eks. lav befolkningsvekst og endringer i befolkningens sammensetning som slår negativt ut i forhold til overføringer fra staten. Organisasjonen Enkelte vil kanskje hevde at lav turnover og antall søkere på ledige stillinger i kommune er et litt spinkelt grunnlag for å kunne konstatere at kommunen oppleves som en attraktiv arbeidsgiver. En slik konklusjon støttes imidlertid av de systematiske målinger av medarbeidertilfredshet som gjøres. I 2016 ble dette gjort etter nye metoder. Selv om vi oppleves som en attraktiv arbeidsgiver opplever vi selvsagt avvik. Vi bør faktisk aldri redusere på intensiteten i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Rådmannen opplever at det er god samhandling både i og mellom alle ledd i organisasjonen fra bystyret som kommunens øverste myndighet og nedover. Det er også et stort fortrinn for kommunen at vi har aktive og kompetente tillitsvalgte. Samhandlingen mellom ledelse og tillitsvalgte er preget av åpenhet og en erkjennelse at vi har en felles agenda i både å være en god arbeidsgiver for de ansatte og en god leverandør av tjenester til innbyggerne. Per Wold (sign) Rådmann 8

9 2. Kommunens langsiktige mål Kommunens handlingsprogram er det sentrale verktøyet for realisering av de langsiktige mål som ligger i kommuneplanen. Kommuneplanen er en langsiktig plan som beskriver hvordan vi ønsker å ha det i om år. Den er på flere områder retningsgivende for utviklingen av byen og kommunen vår. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret , og gjelder for perioden Samfunnsdelen viser kommunens langsiktige mål, særskilte satsingsområder og hvilke utfordringer og muligheter vi står overfor. Den viser vei for ønsket utvikling av byen og kommunens virksomhet. Kommuneplanen følges opp i mer detaljerte planer, - ikke minst i de fire-årige handlingsprogrammene der det første året er det kommende års budsjett. Gjeldende samfunnsdel «Sammen om» peker på tre langsiktige utviklingsmål for ønsket samfunnsutvikling i, samt et langsiktig utviklingsmål for hvordan kommunen som organisasjon og tjenesteutvikler skal bygge opp under og tilpasse seg denne: En god kommune å bo i En fremtidsrettet byutvikling Et nyskapende og variert næringsliv En organisasjon med evne til endring og forbedring Til de fire utviklingsmålene er det utarbeidet underliggende mål og strategier. Innenfor rammen av de definerte mål og strategier er det to hovedutfordringer som vektlegges som særskilt viktige: Befolkningsvekst Barn og unge Mål og strategier som bygger opp under satsingen på befolkningsvekst og barn og unge skal tillegges vekt i prioriteringene i planperioden. Målet om befolkningsvekst minst lik landet er nedfelt i kommunens overordna styringsdokument og i regional plan for samordna areal og transport i Grenland, og er et signal om at det er ønskelig å legge til rette for vekst gjennom planer og vedtak. Bakgrunnen er en befolkningsvekst som avviker fra landet og sammenlignbare kommuner og regioner. Planens særskilte fokus på barn og unge er en videreføring av tidligere tiders satsing, og samfunnsdelens mål og strategier legger vekt på at skal være en god kommune å bo i og med gode oppvekstmiljø i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel følger opp samfunnsdelens særskilte satsingsmål om befolkningsvekst ved å ha tilstrekkelig kapasitet gjennom arealformål og bestemmelser. I Handlingsprogram er det på tjenesteområdene en rekke tiltak og satsninger som kan begrunnes med utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål og utfordringer. For nærmere omtale vedr samfunnsutviklings-perspektivet vises det til kap med utfordringer, mål og tiltak vedrørende temaene befolkning, bolig, næring og infrastruktur. 9

10 3. Økonomiske utfordringer og mål 3.1 Kommunens økonomiske hovedutfordring og mål Sammenligning av økonomiske nøkkeltall med andre kommuner har konkludert med at vi har et relativt høyt utgiftsnivå, har hatt en svak inntektsutvikling de siste årene, - primært som følge av lavere finansinntekter - og at dette til sammen gir relativt svake driftsresultat. Det relativt høye utgiftsnivået har en klar sammenheng med at vi har et gjennomgående høyt nivå på tjenestene vi yter til kommunens innbyggere. Dette fremgår av nøkkeltallene på de ulike tjenesteområdene. Det høye nivået på tjenester og utgifter i har tidligere latt seg forsvare rent økonomisk som følge av relativt høye finansinntekter. Vi er nå inne i en fase med høye investeringer med både høyere lånegjeld med tilhørende økte finansutgifter og der en del av våre fonds også blir brukt. Dette gir over tid et svekket finansresultat, og den samme effekten har det at de årlige utbyttene fra Skagerak Energi vil være betydelige lavere fremover enn det nivået vi har hatt i en årrekke. Den økonomiske utfordringen vi står overfor, består derfor i at vi de nærmeste årene må sørge for at våre løpende utgifter øker mindre enn våre løpende inntekter, - brutto driftsresultat må forbedres. Bystyret vedtok i juni i 2016 følgende mål og retningslinjer for å håndtere denne utfordringen: Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. Netto driftsresultat på 1,8 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Investeringsnivået begrenses til det som lar seg realisere uten økt netto lånegjeld pr innbygger og uten økt bruk av fond. Vi har i 2015 og 16 vært gjennom en meget positiv resultatutvikling. I budsjettopplegget som her legges frem for de kommende fire årene vil det bli en ytterligere forbedring og vil dermed gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for kommune. 10

11 Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i kommune fra 2012 og hvordan den vil bli de kommende fire årene, gitt det budsjettopplegget som er vedtatt. Resultatutvikling Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Diagrammet viser at i årene 2012 og -14 hadde vi et økende negativt brutto driftsresultat. Men både i 2015 og 16 er det en sterk forbedring av resultatet. Det er to forhold som har bidratt til denne resultatforbedringen. Det er gjennomførte innsparingsmål på til sammen 65 mnok og det er økt eiendomsskatt med knapt 60 mnok. Positivt finansresultat i 2012 bidro da til relativt solid netto driftsresultat til tross for svakt brutto driftsresultat. Etter det har det vært nedgang i finansresultatet. Endringen i finansresultat fra 2012 til -15 er på 120 mnok. Av dette beløpet gjelder 115 mnok lavere finansinntekter, - herav 65 mnok mindre i utbytte fra Skagerak Energi. Finansutgiftene, - sum renter og avdrag økte bare med 5 mnok fra 2012 til 15. Med det budsjettopplegget som er vedtatt for , forventes det at netto finans vil innebære en økt utgift. Finansinntektene forventes å holde seg tilnærmet på dagens nivå mens finansutgiftene vil øke primært som følge av økt lånegjeld. 11

12 Endringen fremover i brutto og netto driftsresultat forventes å bli positiv og vil bli det forutsatt at veksten i løpende utgifter holdes lavere enn veksten i løpende inntekter. Slik utvikling er mulig ved å begrense omfanget av nye tiltak og reelt økte utgifter. Det forutsettes at det fortsatt stilles krav til kontinuerlig effektivisering og omstilling. Det er forutsatt en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på det nivået som kan påregnes. Dette betyr at det ikke kan forventes økte frie inntekter. Fagøkonomenes anbefaling med hensyn til fornuftig resultatnivå for en kommune er et netto driftsresultat på 1,8 % av sum driftsinntekt. For kommune er det fornuftig å ha noe høyere mål enn dette ettersom vi har en finansforvaltning som forutsetter at et beløp tilsvarende om lag 0,5 % av brutto driftsinntekt skal avsettes på fond, for å opprettholde realverdien av våre langsiktige plasseringer. kommunes relativt høye investeringsnivå de nærmeste årene tilsier også at vi bør ha et høyere driftsresultat enn 1,8 %. Solide overskudd på driften bør disponeres til finansiering av investeringene, og slik begrense veksten i lånegjelden. 3.2 Økonomiske mål for omstilling og effektivisering kommune har hatt tallfestede krav til omstilling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for og det er i tråd med forventninger fra statens side. Våre erfaringer er at slike mål både er et nødvendig og fungerende virkemiddel for å bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og nødvendig omstilling i den kommunale organisasjonen. Viktige forutsetninger i det budsjettopplegget som er vedtatt og særlig for 2017, er et samlet innsparingsmål på 30 mnok. Det vil som vanlig bli lagt frem sak for utvalgene og formannskapet i januar for fastsetting av budsjettrammer, inkl. fordeling av effektiviseringsmålet på 15 mnok. Dette beløpet er fordelt pr. rammeområde i de foreslåtte budsjettrammene. Når det gjelder det som er omtalt som KOSTRA-mål i tabellen under, så er utgangspunktet for disse at det er naturlig ved realiserinng av disse å fokusere på områder med høyere utgifter/tjenestenivå enn i sammenlignbare kommuner. Utfordringen her er å velge ut de områdene der det er akseptabelt og mulig å redusere ambisjonsnivået og/ eller hente ut gevinster som følge av organisatoriske og strukturelle endringer. Tabellene med nøkkeltall på tjenesteområdene gir indikasjoner på hvilke områder vi avviker i forhold til snittet blant sammenlignbare kommuner både m.h.t. produktivitet, kvalitet og dekningsgrad. 12

13 Tabellen under viser de innsparingsmålene vi har hatt i 2015 og 16 og de målene som nå ligger innbakt i budsjettopplegget for Samlet oversikt over innsparingsmål for Tall i mnok Effektiviseringsmål KOSTRA-mål: Endringer vedr nivå og omfang på tjenester og i organisatoriske og strukturelle forhold knyttet til tjenesteproduksjonen 15, Sum 38, Som det fremgår av tabellen er det betydelige beløp som forutsettes realisert og bidra til resultatforbedring. Uten disse virkemidlene ville kommune stått overfor en krevende øvelse for å oppnå en økonomisk forsvarlig budsjettbalanse. 13

14 4. Andre forutsetninger og økonomiske rammer 4.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett I rammesaken som ble behandlet av bystyret i juni var inntektsanslagene for 2017 basert på det økonomiske opplegget fra regjeringens side som fremgikk av kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett er det flere endringer i forhold til det som ble signalisert i kommuneproposisjonen. Den samlede effekten av disse endringene er en lavere disponibel inntekt i størrelsesorden 15 mnok i forhold til de inntektsforutsetningene som lå til grunn i rammesaken i juni. Det skyldes en kombinasjon av at en større andel av inntektsveksten er bundet opp i økte utgifter og av reduksjon i øremerkede tilskudd. For s del er det også noen endringer i kriterieverdiene i inntektssystemet som bidrar til svakere inntektsvekst enn forutsatt i juni. Regjeringen Solberg legger opp til en reell vekst i de samlede inntektene i 2017 på omlag 3,4 mrd. (ca. 0,7 %) for hele kommunesektoren. Veksten er regnet fra det nivået på inntektene som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Frie inntekter, - skatt og rammetilskudd, anslås å øke reelt med 4,075 mrd. (1,2 %) fra 2016 til 2017 for kommunesektoren, når en regner veksten ut fra overslaget for 2016 i revidert nasjonalbudsjett. For primærkommunene er økningen på 3,6 mrd. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert i Dette gjelder særlig tilskuddet til ressurskrevende brukere. Fra 2016 til 2017 er det påregnet en nominell skattevekst på 2,3 % i forhold til forutsatt skatteinngang i Den relativt lave skatteveksten fra 2016 til 2017 skyldes den ekstraordinære skatteveksten i Skatteøren for kommunene i 2017 foreslås holdt uendret på 11,8 %. 4.2 Noen enkeltsaker fra forslaget til statsbudsjett Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester Regjeringen forslår å øke innslagspunktet med kr pr tjenestemottaker utover lønnsvekst, noe som vil gi kommunene et større økonomisk ansvar for særlig ressurskrevende brukere. Det nye innslagspunktet vil være Dette vil gi kommune en mindreinntekt på 3,5 mnok. Dette får regnskapsmessig effekt allerede for inneværende år, ettersom refusjonen utbetales fra staten etter kontantprinsippet (utbetales i 2017 etter 2017 regelverk), mens kommunene må inntektsføre etter anordningsprinsippet (dvs. for det året inntekten faktisk gjelder). 14

15 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner i frie inntekter, samt 91 mill. kroner som øremerket tilskudd etter søknad til en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i kommunene. For å få innvilget øremerket tilskudd er det en forutsetning å ha oppdatert planverk på området innen utløpet av Det foreslås å øke stimuleringsmidlene til 300 millioner kroner innen Økte egenandeler i fysioterapitjenesten Regjeringen foreslår å avvikle den såkalte sykdomslisten som gir fritak for betaling av egenandeler i fysioterapitjenesten. Dette forutsettes å gi kommunene til sammen 175 mill. i økte inntekter. Rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Dette skal ha effekt fra årsskiftet. Endringen innebærer at kommune evt. kan innføre økte egenandeler for pasienter som mottar kommunal fysioterapitjeneste. Hvis inntektspotensialet tilsvarer reduksjonen i rammetilskuddet, så dreier det seg om 1.1 mnok. Opptrappingsplan for rusfeltet Ytterligere opptrapping på 345 mill. kr i mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter. 45 mill. kr gjennom tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Fordeles gjennom delkostnadsnøkkel for sosialhjelp. Gratis kjernetid i barnehage for treåringer Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 å øke rammetilskuddet med 24 mill. kr til gratis kjernetid i barnehage for treåringer fra familier med lav inntekt. Det foreslås å øke rammetilskuddet med 28,7 mill. kr i 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Tidlig innsats i skolen 150 mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter. Tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som legges fram tidlig i Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats. Ny naturfagstime Fra skoleåret 2016/2017 er timetallet i naturfag økt med en uketime på trinn. Det foreslås en økning i rammetilskuddet på 114,4 mill. kr i 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Dette er hensyntatt i budsjettrammene for skolene i. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Det legges inn i rammetilskuddet en økning på 200 mnok begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I vårt foreslåtte budsjettopplegg ligger det inne en øking i budsjettrammen for Familiehelsetjenesten på 1,2 mnok i samsvar med disse statlige forventningene. 15

16 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Det foreslås en tilsagnsramme på 3 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i Maksimal anleggskostnad, og tilhørende tilskuddssatser økes noe i 2017 sammenlignet med Det gis fra 2021 kun tilskudd til nye plasser, - endring som må vurderes mht fremdrift på neste trinn i vår sykehjemsutbygging. Flere psykologer i kommunene 65 nye årsverk Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra Tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene økes med 20 mill. kr i Tilsvarer minst 65 nye årsverk. Dagtilbud til demente 750 plasser Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot mill. kr i øremerket tilskudd for å legge til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i Tilskuddet utgjør omtrent 30 pst av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. kommune vil søke om midler til økt antall dagaktivitetsplasser før oppstart av nytt sykehjem på Vestsiden. Øyeblikkelig hjelp - psykisk helse- og rustjenester Fra 2017 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helse- og rusproblematikk. 86,5 mill. kr innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Tilsvarer liggedøgn for psykisk helsevern og 600 liggedøgn fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 4.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Lønns- og prisvekst For 2017 er det i tråd med forutsetningene i forslaget til statsbudsjett lagt til grunn en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,5 %, - herav er lønnsveksten forventet å være 2,7 %. Pensjon Det budsjetteres i samsvar med den informasjonen vi har mottatt fra henholdsvis KLP og Statens Pensjonskasse. Det innebærer en vekst på nivå med lønnsveksten fra 2016 til 17. Deretter signaliserer KLP at det kan bli en noe sterkere vekst enn forventet lønnsvekst. Dette er det ikke tatt høyde for. Frie inntekter - skatt og rammetilskudd 16

17 Anslaget på skatt og rammetilskudd i rådmannens forslag er som vanlig basert på tall hentet fra KS sin prognosemodell. Dette er prognoser som bygger på statsbudsjettets forutsetninger og den eneste variabelen vi definerer selv er forventet befolkningsvekst i Den er anslått muligens noe optimistisk til 0,4%. Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn en realvekst noe under det som forventes på landsbasis begrunnet med at vi forventer en tilsvarende lavere befolkningsvekst i disse årene. Erfaringsmessig er det også slik at en ikke uvesentlig del av denne realveksten vil være bundet opp i form av statlige føringer. Det ser vi tydelig for Realveksten er på 1,2 %, men en vesentlig del av denne er bundet opp. Utbytte fra Skagerak Energi og Utvikling Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å legge til grunn et årlig utbyttenivå på 13 mnok for hele planperioden. Det er videre lagt til grunn et årlig utbytte fra Utvikling på 3 mnok Renteforutsetninger - lån og avkastning Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått, og for øvrig ut fra en forventing om at flytende rente vil holde seg lav. Gjennomsnittlig lånerente pr d.d. for samlet lånegjeld er på 1,7 % og det forventes at den vil øke svakt til 2,0 % i løpet av de kommende fire årene. Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legger vi til grunn vår rådgivers anbefaling om et noe redusert anslag i f.t. avkastningsnivået vi har budsjettert med for inneværende år. I flg. vårt finansreglement skal det budsjetteres med prisjustering av den såkalte lange porteføljen, for å opprettholde realverdien. Det legges det opp til å gjøre f.o.m Driftsbudsjettet salderes med høyere årlige avsetninger enn dette kravet i finansreglementet. Eiendomsskatt Skattesatsen for 2016 var 6,5 promille. Den er vedtatt økt til 7 promille for Det er deretter adgang til å øke takstgrunnlaget med inntil 10 % årlig i tre år, og få økt inntekt ved det. Denne muligheten er ikke brukt i det vedtatte opplegget for

18 5. Hovedtall drift og investering 5.1 Driftsbudsjettet inntektsrammer De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for våre beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt og rammetilskudd, samt ikke øremerkede statstilskudd mv. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på linjen «til fordeling drift» nesten nederst i tabellen. Budsjettskjema 1A Drift disponible inntektsrammer Regnskap Budsjett Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Fordeling Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Spesifikasjon av Andre generelle statstilskudd Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Mva -komp. - foretak og kirke -0,7-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5 Integreringstilskudd -48,5-55, , Andre ikke-fordelte utg./inntekter -7,5-1, Rentekompensasjon -12,2-12,2-12,4-11,5-11,2-11,2 Sum -68,9-69,6-86,9-85,5-84,7-84,7 18

19 Spesifikasjon av finansinntekter Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Utbytte Skagerak Energi -9, Utbytte mv. Utvikling Avkastning Finansforvaltningen 1) -25, Renteinntekter startlån -3,3-2,5-3,5-3,8-4,2-4,5 Øvrige renteinntekter -5-1,5-1,5-1,5-1,5-1,5 Sum -43, , ,5 5.2 Driftsbudsjett rammeområdene Tabellen under viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. I tallene pr. rammeområde er effektiviseringsmålet på til sammen 15 mnok inkludert. Vedlegg 3 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. Budsjettskjema 1B Fordeling på rammeområdene Regnskap Budsjett Økonomiplan Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Miljø og byutvikling Kirke og trossamfunn Ikke fordelte utgifter/inntekter Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) I kapitlene nedenfor, - der rammeområdene gjennomgås, er det egne tabeller med tiltak som viser de reelle endringene i f.t. 2016, - endringer utover lønns- og prisstigning og ren konsekvensjustering. Her oppsummeres bare noen hovedpunkt m.h.t endringer fra 2016: Formannskapet Endringene som vises med relativt høye tall i 2017 og 19, skyldes valgene i disse årene. For øvrig er det relativt lite endring og i tråd med det som ble signalisert i rammesaken. Barn, unge og kultur Her er det lite reell økning i f.t Utover det som lå i rammesaken samt et par endringer fra økonomirapporten pr 2. tertial i år som videreføres, er det lagt inn tilskudd til DuVerden og noe økt tilskudd i 2017 til porselen og design 19

20 Helse og omsorg Det er en relativt sterk økning i rammene på dette området i tråd med rammesaken og også her videreføring av endringer fra økonomirapporten pr 2. tertial. Det er flere virksomheter hvor rammene økes som følge av flere mer ressurskrevende brukere og økt behov for tjenester. Dette påpekes av KS som en gjennomgående tendens i kommune-norge og et forhold som ikke fanges opp og blir kompensert for fra statens side. Miljø og byutvikling På dette området ligger den sterkeste veksten relativt sett. I tråd med rammesaken ligger det ikke minst inne en økning i bevilgninger til vedlikehold og rehabilitering av formålsbygg og boliger med 6 mnok i 2017 og deretter økende til 10 mnok i planperioden. I tillegg til det som lå i rammesaken er det på eiendomsforvaltningen lagt inn en justering av rammene relatert til de endrede økonomiske relasjonene mellom kommunen og boligstiftelse. Ikke- fordelte utgifter/inntekter Det som ligger inkludert i denne linjen i tabellen over er lønnsreserven på 22 mnok, det er innsparingsmålet «KOSTRA-mål» på 15 mnok som pt. ikke er fordelt på rammeområdene, og i tillegg kommer den mer budsjett-tekniske motposten til avskrivninger på VAR-områdene. Økningen i sum for ikke-fordelte utgifter- /inntekter fra 2017 til 18 gjelder i sin helhet opptrappingen i «Effektiviseringsmål» på 9 mnok som ikke er fordelt på rammeområdene. Driftsbudsjettet samlet Tabellen under viser sammenstilt alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene med 55 mnok, og videre frem mot 2020 med 45 mnok. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og utgifter og av at effekten av avskrivninger blir eliminert. Siden avskrivningene nesten tilsvarende netto finans er forbedringen i netto og brutto driftsresultat tilnærmet lik i perioden 2015 til

21 Økonomisk oversikt driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-)

22 5.3 Investeringsbudsjettet Nedenfor vises investeringsbudsjettene for de kommende fire årene. Her vises både investeringer i anleggsmidler og andre kostnader i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. Det legges opp til et relativt høyt investeringsnivå særlig de to første årene og det er tre prosjekter som står for halvparten av de omlag 900 mnok som investeres i 2017 og 18. Det er Brevik oppvekstsenter, nye haller på Kjølnes og sykehjemsutbyggingen. De to påfølgende årene 2019 og 20 er investeringsnivået tilbake på et økonomisk sett mer langsiktig bærekraftig nivå. Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Budsjett Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Sammenlignet med HP legges det opp til økte bevilgninger på VA-områdene med høyere utskiftingstakt på både avløps- og vannledninger. Det er lagt inn forslag til investeringstiltak som følge av registrert investeringsbehov på ungdomstrinnet. Startlån er et virkemiddel for å styrke innbyggernes økonomiske evne til å kunne finansiere egen bolig. Det legges opp til økt bruk av dette virkemidlet, - en økning fra 35 mnok i 2015, til 45 mnok i 2016 og videre til 60 mnok fra

23 Når det gjelder finansieringen så er det lagt til grunn overføringer fra drift som forutsatt f.o.m i HP Bruk av fonds er i budsjettopplegget begrenset slik at dette ikke gir en samlet netto bruk av fonds. Statstilskudd på 188 mnok til den pågående sykehjemsutbyggingen er budsjettert med i 2017 i samsvar med tilsagn som er gitt. Nedenfor vises utviklingen i lånegjeld gitt foreslåtte årlige låneopptak og budsjetterte avdrag. Lånegjeld - utvikling Tall i mnok Saldo , , , , ,1 - Avdrag i året 78,0 83,7 87,0 90,0 94,0 + Låneopptak i året 199,8 219,1 355,2 252,7 244,8 Saldo pr , , , , ,9 Som vist nedenfor vil det bli en svak økning i sum netto lånegjeld de kommende fire årene. Beregnet pr. innbygger og med en befolkningsøkning på 0,5 % pr år ville det vært en svak nedgang. I økonomirapporten pr 2. tertialrapport i år legges opp til å justere ned årets investeringsbudsjett med 100 mnok med tilhørende låneopptak. Det skyldes at fremdriften på flere av de større prosjektene går litt seinere enn forutsatt. Disse utsatte prosjektene, med tilhørende bevilgninger og låneopptak, ligger inkludert i budsjett-tallene her for Korrigert for disse utsatte prosjektene med låneopptak på 100 mnok ville beregningen av endring i netto lånegjeld gitt et tilsvarende mer positivt resultat. Endring i netto lånegjeld Sum Låneopptak i året Avdrag i året Selvfinansierende formål ,5 178,5 178,5 709 = Økning/reduksjon i nto lånegjeld (+/)

24 Som det fremgår av tabellen vil det bli tilnærmet status quo i fondsbeholdningen de nærmeste årene, gitt de forutsetninger som ligger til grunn mht bruk av fonds og avsetninger til fonds i det budsjettopplegget som foreslås. Fondsbeholdning - større fonds Tall i mnok Langsiktig kapitalfond (*) 560,9 560,9 560,9 560,9 560,9 560,9 Realverdifond Bufferfond finans 9, Sum lange fonds 618,5 650,9 660,9 670,9 680,9 690,9 Campus Kjølnes 40,1 32 Nye sykehjemsplasser 36,4 Tomte- og boligfond 26, Sum investeringsfond 103, Sum større fonds 721,7 727,9 705,9 715,9 725,9 735,9 5.4 Oppsummering status i f.t. de strategiske økonomiske målene Budsjettopplegget slik det er vedtatt innebærer et styrket brutto driftsresultat. Forbedringen vi har hatt etter 2014 fortsetter i planperioden, om enn med en noe svakere vekst-takt enn vi nå har hatt i to år. Netto driftsresultat for 2017 er på 1,5 % økende til 2,8 % i Det strategiske økonomiske målet om et netto driftsresultat på 1,8% blir dermed nådd med god margin i løpet av planeprioden.. Når det gjelder målsetningen vedr endring i netto lånegjeld så er vi også her godt innenfor, ikke minst når det hensyntas at 100 mnok av lånerammen for er en forskyvning fra tidligere vedtatt låneramme. 24

25 6. Rammeområder 6.1 Formannskapet Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter i 2017 Rammeområdets andel: Rådmannens ledergruppe HR-avdelingen Økonomiavdelingen Serviceavdelingen IKT-avdelingen 7,4 % Formannskapet 92,6 % Øvrige Administrasjon Nøkkeltall Kostragr Prioritet Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjonen 13,0 % 11,8 % 12,1 % 13,0 % Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. per innb Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Kommentarer til nøkkeltallene Prioritet og produktivitet Sammenlignet med Gr13 har de siste årene ligget lavt og vi er blant de kommunene i landet som bruker minst ressurser til administrasjon. Vi anser det ikke som formålstjenlig å redusere ytterligere på dette området. Det vil innebære risiko for at vi ikke har kapasitet til å drive samordning og utviklingsarbeid på det nivået som bør kunne forventes. Det holdes et kontinuerlig fokus på god og kostnadseffektiv administrativ styring. Dette skjer gjennom organisatoriske tilpasninger, interkommunalt samarbeid, bruk av IKT-verktøy som virker arbeidsbesparende og som gir lett tilgang på kritisk styrings-informasjon for gode beslutninger og anbefalinger. 25

26 Samfunnsoppdraget kommune skal ha en framtidsrettet, brukervennlig og kostnadseffektiv administrasjon som støtter opp om kommunens oppdrag som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler. Det skal legges vekt på at de interne støttefunksjonene er til for å dekke behovene i de delene av kommuneorganisasjonen som leverer eksterne tjenester. De interne støttefunksjonene skal utvikles til å være framtidsrettede med hensyn til de behov som skal dekkes og de løsningene som velges. En skal utnytte de mulighetene som ligger i utnyttelse av ny teknologi, herunder digitalisering av interne og eksterne tjenester. Videre skal en ivareta brukerperspektivet, slik at det utvikles brukervennlige løsninger som møter behovene både til innbyggere, brukere, politikere og medarbeidere i kommuneorganisasjonen. Det skal legges vekt på god koordinering og samhandling - internt i støttefunksjonene, med de tjenesteytende virksomhetene, samt på regionnivå i Grenlandssamarbeidet. Aktuelle innsatsområder Service og kundehåndtering Det er viktig for kommune at innbyggere og brukere opplever god service. Det viktigste elementet i dette er at møtet mellom innbyggerne og kommunens representanter oppleves som positivt. Det arbeides derfor kontinuerlig med god service og kundeorientering. I tillegg arbeides det med å sikre at kommunen har effektive arbeidsprosesser og systemer for å håndtere kundehenvendelser. Det arbeides i så måte med systemer for å få til en enda bedre integrasjon med ulike fagsystemer og de digitale kanaler som innbyggerne benytter. Kvalitetsarbeid Kommunen har utarbeidet en kvalitetsstrategi som skal gi kvalitetsarbeidet felles retning og fokus, slik at vi oppnår best mulig tjenester innenfor de rammer som foreligger. Det vil være nødvendig å ha fokus på områder som viser svakere resultater enn ønsket. Over de siste to årene, kan vi se en økning i antall HMSavvik knyttet til vold og trusler. Dette ses dermed på som et viktig område å sette inn tiltak på. Det iverksettes opplæring fra HR-avdelingen for å bedre arbeidsforholdene for de som jobber i risikofylte virksomheter. Det er anskaffet et nytt, helhetlig kvalitetsstyringssystem inkludert en avviksmodul. Opplæring i, og bevissthet om avvikssystemet, som det forbedringsverktøyet det er, jobbes det med kontinuerlig. Systemer for rapportering og styring kommune benytter ulike systemer for rapportering og sammenstilling av data. Mye av dette er rapportering som er pålagt av statlige myndigheter, mens noe er lokalt initiert. Hensikten med slik rapportering er å kunne styre og kvalitetssikre driften med utgangspunkt i et godt datagrunnlag, enten det gjelder økonomirapporter, KOSTRA eller andre kilder som individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS). Det er imidlertid viktig å finne en god balanse mellom arbeidet med datainnhenting og den praktiske nytten av 26

27 slike data og det vil derfor bli gjort en løpende «kost/nytte-vurdering» av hvor mye rapportering som skal gjøres, ikke minst ved å se på effektiviseringsmuligheter og bedre samordning av de ulike systemene. På den annen side må det ses på om en i tilstrekkelig grad utnytter de mulighetene for styring som ligger i de dataene som innhentes. Kompetansearbeid Kompetansestrategi mot 2020 skal bidra til at kommuneorganisasjonen har den rette kompetansen til å møte viktige utfordringer både på kort og lang sikt. Planen gir føringer for hele kommuneorganisasjonen, med overordnede mål og strategier. Planens overordnede målsetting er at kommune skal ha en strategisk kompetanseutvikling som støtter opp om våre overordnede målsettinger, vårt oppdrag som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler og vår evne til å møte utfordringene i årene framover. Følgende områder vil bli fulgt opp i perioden: Kompetansekartlegging kommune har i dag ikke noe felles datasystem for oversikt over kompetansebeholdningen. Å få dette på plass er et viktig element både i rekruttering og i utvikling av strategiske kompetanseplaner. Tverrfaglige råd/grupper Tverrfaglige samarbeid for å drøfte felles utfordringer innen kompetanseutvikling skal opprettes. Dette kan for eksempel være å dele og drøfte kommunens dyktighet innen søknad om støtte både nasjonalt og internasjonalt. Det vil også innebære at det tas initiativ til og jobbes aktivt med å styrke støttefunksjonenes arbeid med kurs og kompetanseheving for de tjenesteytende virksomhetene. Kompetansenettverk Grenland kommune vil aktivt delta i Kompetansenettverket i Grenland og sørge for koordinering og gjennomføring av felles opplæring og kurstilbud der det er formålstjenlig. Nettverket benyttes aktivt til å dele og innhente informasjon innen fagfeltet. E-læring i Grenlandssamarbeidet Fokuset på e-læring i Grenlandssamarbeidet fortsetter i Det er en målsetting at dette innarbeides som en naturlig del av virksomhetslederes verktøy ved deres fastsetting av kompetanseplaner i sin virksomhetsplan. Det vil også bli vurdert å ta i bruk av andre verktøy for effektiv spredning av læringstilbud Nærværsarbeid Selv om ikke er blant kommunene med høyest sykefravær, er det viktig å ha et kontinuerlig fokus på økt nærvær. Målsettingen er 10 prosent årlig reduksjon av det samlede sykefraværet i kommune. Med et lavt sykefravær over tid er målet å oppnå høy brukertilfredshet, tilfredse medarbeidere og 27

28 godt arbeidsmiljø, samt bedre ressursutnytting. I den kommende handlingsprogramperioden skal fokuset være på følgende prosjekter: Oppfølging av ansatte med høyt sykefravær over flere år Det er igangsatt et systematisk arbeid for å følge opp ansatte som over år har vist at de, til tross for tilrettelegging, ikke mestrer sin stillingsstørrelse. Ledere har meldt inn navn på 109 ansatte som var i målgruppen «ansatte med høyt gjentakende sykefravær de siste 4 årene ( ), ca. 25 % eller høyere i gjennomsnitt». Målsettingen er å få til en justering av stillingsstørrelsen slik at det kan hindre/redusere fremtidig sykefravær. Selv om prosjektet ikke er ferdig gjennomført, er det avdekket behov for en innskjerping i rutiner og prosedyrer for oppfølging av sykmeldte og hvor lenge ansatte kan besitte stillinger/deler av stillinger de ikke mestrer. Hygieneprosjektet I flere år har noen av barnehagene i kommune vært blant virksomhetene med det høyeste sykefraværet. Håndhygieneprosjekter i andre kommuner, har vist at relativt enkle og lite kostnadskrevende tiltak kan bidra til redusert smitte og redusert fravær, både blant ansatte og barn. Høsten 2016 startet et tilsvarende prosjekt i kommune. 10 faktor - medarbeiderundersøkelse Våren 2016 tok kommune i bruk den nye medarbeiderundersøkelsen fra KS som tar for seg 10 ulike faktorer som er viktig for å kunne utvikle et godt lederskap og medarbeiderskap, og opplevelse av motivasjon og mestring. 10 faktor er et dialogverktøy, et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre gode gruppeprosesser i virksomhetene. Personalpolitikk Det er bare gjennom motiverte og dyktige medarbeidere vi på en god måte kan løse det samfunnsoppdraget kommunen har. Det er etablert en arbeidsgiverstrategi og en rekke planer og strategier for øvrig som skal bidra til å sikre at kommunen kan rekruttere og beholde de beste medarbeiderne. Det systematiske HMS-arbeidet skal bidra til å sikre at alle deler av organisasjonen styres av kvalitetstenking og at kravene i lov og forskrifter overholdes. Via arbeidsmiljøutvalgene, dvs. HAMU VAMU, settes aktuelle tema på dagsorden. Det er opprettet en partssammensatt Bedriftskulturgruppe, som er en undergruppe til HAMU. Gruppa er pådriver for at det settes fokus på god bedriftskultur og våre verdier: Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet i alle sammenhenger det er naturlig, samt tiltak for å utfordre virksomhetene til økt fokus. 28

29 D R. D kapitler om omdømmebygging, employer branding og job branding. KS sier følgende i «Stolt og unik arbeidsgiverstrategi mot 2020»: Kommunesektoren har to hovedutfordringer: Evnen til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere. Evnen til utvikling og nyskaping. kommune har en langsiktig målsetting om at ansatte som ønsker det, skal få heltidsstilling. Heltidskultur er derfor et viktig personalpolitisk område hvor det er en kontinuerlig innsats. kommune deltar i Trainee Telemark. Dette er en regional traineeordning som rekrutterer og engasjerer uteksaminerte mastergrad-studenter i en 18 måneders periode i tre forskjellige virksomheter i regionen. Arbeidsgiverne får et rikere rekrutteringsgrunnlag, mens traineene får en spennende, attraktiv og verdiøkende karrierestart. kommune tar inn én trainee i året. kommune har i en årrekke drevet et omfattende arbeid med lærlinger. Som Telemarks største tilbyder av læreplasser har det vært viktig for kommunen å utvikle gode vilkår på dette området, nettopp for å sikre ønsket god kompetanse og rekruttering inn i våre virksomheter. kommune er godkjent som lærebedrift i alle fag som er knyttet til offentlige virksomheter. Omstillingsarbeid Kommunens økonomiske situasjon krever kontinuerlige endringer og omstillinger. Ansatte må være forberedt på å få endret arbeidssted. Tjenesteetterspørselen kan medføre innstramming i en del av virksomheten, med overtallighet, samtidig som en har ledighet og behov for å rekruttere et annet sted. I henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser plikter arbeidsgiver å se hele virksomheten under ett og vurdere om ansatte som blir overtallig ett sted har tilstrekkelig kompetanse til å fylle ledig stilling annet sted. kommune rekrutterer ikke nye personer hvis kommunen har overtallig personell som har tilstrekkelig kompetanse til å fylle ledig stilling. Omstillingsutvalget sikrer dette. Samfunnssikkerhet og beredskap Vårt nærområde har mye industri med potensiale for storulykker i umiddelbar nærhet til befolkningen. Skipsog veitrafikken er stor, og mye farlig gods fraktes til lands og på sjøen. Økt globalisering og mobilitet mellom land og kontinenter øker faren for utbrudd av smittsomme sykdommer og sykdommer som før var begrenset til bestemte deler av verden. Antallet klimarelaterte uønskede hendelser ser ut til å øke i tiden fremover, noe som gir store utfordringer med å sikre bl. a. samfunnets infrastruktur. Det har dessverre også vist seg 29

30 nødvendig å ha et større fokus på terror og trusler. Alt dette gjør samfunnet sårbart med hensyn til at det kan oppstå uønskede hendelser med store konsekvenser for liv og helse, bygg og anlegg, miljø og økonomi. Derfor er det viktig å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen må sørge for å ha et riktig og oppdatert risikobilde som et grunnlag for forebyggende tiltak og for å ha beredskapsplaner dersom en større krise oppstår. Alle ledd i organisasjonen skal arbeide for å redusere muligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå, og ha planer for avbøtende tiltak dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. Dette skjer blant annet gjennom et løpende HMS-arbeid. Planer som omhandler beredskap ved kriser og katastrofer skal ajourføres løpende eller minst en gang i året. Kommunen skal minst hvert fjerde år gjennomgå den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), og denne skal være en del av kommuneplanen. Styrket interkommunalt samarbeid i stedet for kommunesammenslåing By- og kommunestyrer i Grenlandssamarbeidet vedtok på forsommeren 2016 å ikke slå sammen noen kommuner, men i stedet styrke det eksisterende samarbeidet i regionen. Bystyret vedtok den ,med bakgrunn i en avtale utarbeidet av de seks Grenlandsordførerne, å starte en gjennomgang og evaluering av nåværende samarbeid med sikte på å legge fram forslag til eventuell ny organisering med tilhørende styringsdokumenter og fireårig handlingsprogram for et styrket og mer forpliktende samarbeid. Det er satt i gang et prosjekt i Grenlandssamarbeidets regi for å konkretisere dette. Prosjektet innebærer sterk involvering av politikere, tillitsvalgte, ledere og ansatte, høsten Målet er å ha nødvendig grunnlagsmateriale ferdig for politisk behandling før sommeren Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak System for håndtering av kundehenvendelser (CRM) skal implementeres. 2. Nytt kvalitetsstyrings-system skal implementeres for hele organisasjonen. 3. Strategisk kompetanseutvikling skal være kjent, innarbeidet og brukt for å gi mer tydelige og operative virksomhetsplaner innen kompetanseutvikling. 1.1 CRM-systemet rulles ut i minimum tre virksomheter. 2.1 Bygge struktur og legge inn dokumenter på overordnet/felles nivå. 3.1 Rutine for kartlegging, lagring og oppdatering av kompetanse foreligger innen sommer En enhetlig arbeidsmetodikk og skjematikk for kompetansekartlegging tas i bruk innen sommer Plan for kompetansetiltak revideres med tanke på Prosjekt e-læring i Grenlandssamarbeidet settes i drift. 3.5 Rekrutteringshåndbok og rekrutteringsrutiner innarbeides ytterligere i 2017, og rekrutteringsstrategi utarbeides for innføring fra

31 4. Sykefraværet i kommune skal hvert år reduseres med 10 prosent (av foregående års resultat). Med et sykefravær på 8,3 % høsten 2016, blir målet å komme ned på 7,5 % i løpet av Hygieneprosjekt gjennomføres i barnehager for å øke bevisstheten og praksis for god håndhygiene faktor medarbeiderundersøkelse er et dialogverktøy som skal bidra til prosesser for å kunne bedre arbeidsmiljøet, og opplevelsen av motivasjon og mestring. 31

32 6.1.2 Samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel Bystyret vedtok den kommuneplanens samfunnsdel for perioden Her er det satt konkrete utviklingsmål og særskilte satsingsområder for den langsiktige samfunnsutviklingen i og hvordan kommunen som organisasjon og tjeneste-utvikler skal kunne bygge opp under og tilpasse seg denne. Samfunnsdelen skisserer noen strategier innenfor følgende utviklingsmål: En god kommune å bo i En fremtidsrettet byutvikling Et nyskapende og variert næringsliv En organisasjon med evne til endring og forbedring Bærekraftig utvikling er fellesnevner for målene i kommuneplanen. Det betyr at planens mål og strategier må avstemmes mot bærekraft, og hensynet til miljø, inkludering, folkehelse og samfunnssikkerhet ivaretas på tvers av planens mål og strategier. Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. Det handler ikke bare om helse- og omsorgsektoren, men er et mål for all offentlig politikk. Folkehelseloven bygger på fem prinsipper: utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Innenfor rammen av samfunnsdelens fire utviklingsmål pekes det på to hovedutfordringer det skal satses særskilt på i planperioden, og det er: Befolkningsvekst Barn og unge s befolkning øker noe for hvert år, men ikke like mye som landet for øvrig. Dette får konsekvenser for blant annet kommunens tjenestetilbud i form av reduserte rammeoverføringer fra staten. I tillegg til befolkningsvekst er barn og unge et særskilt satsingsområde i kommune. Barn og unge har i lengre tid hatt et særlig fokus i, og samfunnsdelen viderefører dette. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Arealstrategi om bybånd og boligutvikling fastlagt i den regionale planen for areal og transport i Grenland (2014) er innarbeidet i arealdelen, samt potensialet for en befolkningsvekst minst lik landet. Formannskapet har lagt planstrategien til offentlig ettersyn med et forslag 32

33 om en tematisk rullering av arealdelen. Administrasjonen skal derfor forberede seg på rullering av arealdelen med oppstart i Utfordringsbilde Befolkningsvekst kan ses på som et uttrykk for hvor attraktiv en by eller region er. I en tid med høy befolkningsvekst for landet som helhet, er det viktig for en region som Grenland å tiltrekke seg arbeidstakere og bedrifter. En positiv utvikling i Grenland er arbeidsledighetstall. Arbeidsledigheten har over en periode vært fallende, og Telemark har en fin utvikling. Dette er sterkt gledelig. Skal få til større vekst enn i dag må kommunen styrke sin rolle som aktør i boligutviklingen og bidra aktivt til at utvikler seg til en attraktiv og fremtidsrettet kommune i vekst. Kommunen mangler blant annet et mer variert boligtilbud. Særlig viktig vil det være å legge til rette for at nyutdanna voksne i etableringsfasen velger som sitt bosted. På samme måte er det en utfordring å kunne tilby boliger tilrettelagt for eldre som gir livskvalitet og mulighet for å bo hjemme lenger. Å beholde og videreutvikle næringslivet er en viktig faktor for å sikre vekst i befolkningen. Dette krever et godt tilbud av attraktive jobber og tilgjengelige boliger for denne aldersgruppen. Kommunen har fortsatt høy arbeidsledighet i forhold til landsgjennomsnittet. Det er derfor nødvendig å ha et særskilt fokus på å tilrettelegge for både eksisterende virksomheter og nyetableringer. Regionens attraksjonskraft overfor næringsaktører må derfor videreutvikles. En stor mulighet for å få til økt befolkningsvekst ligger i å få til gode og effektive kommunikasjonsløsninger mellom Grenland og naboregionene. Arbeidsmarkedet som er tilgjengelig for dagpendling vil da øke betydelig. Prosjekter som vil være viktige for er full utbygging av IC til Skien innen 2027 inklusive en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, og utbyggingen av E18. Som et langsiktig utviklingsmål skal det samtidig legges til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet utvikling av som by. Viktig her er planleggingen og gjennomføringen av Bypakke Grenland, og styrke kommunens rolle som aktør og tilrettelegger i boligmarkedet. I det videre vil kapittelet h, fordelt på tema som samlet bygger opp under og/eller legger til rette for denne veksten. 33

34 Befolkningsvekst Nøkkeltall H A N D L I N G S P R O G R A M Samlet befolkningsmengde, antall Årlig befolkningsvekst, % -vis vekst 0,4 0,7 0, åringer, % -vis vekst -1,4 0,8-0, åringer, % -vis vekst -0,8-0,6-0,5 Netto flytting innenlands Netto flytting til/fra utlandet, antall Fødselsoverskudd (fødte/døde), antall Kommentar til nøkkeltallene har de siste år hatt en markert lavere befolkningsvekst enn landet i alt. Veksten de siste år har vært knyttet til flytting fra utlandet, primært som arbeidsinnvandring og det er her veksten kom også i Når det gjelder netto innenlands flytting var den negativ i 2015, - 17 flere flyttet fra kommunen enn til. Som i 2014 var det også i -15 fødselsoverskudd, - seks flere fødsler enn dødsfall. Bolig Nøkkeltall Nye boliger ferdigstilt Vedtatte detaljreguleringsplaner Estimert boligpotensial i vedtatte detaljreguleringsplaner Estimert boligpotensial i detaljreguleringsplaner på høring Antallet vedtatte reguleringsplaner er hentet fra planregistret. Mindre endringer og områdeplaner er ikke inkludert. Boligpotensialet estimeres fra vedtatte planer det aktuelle året og omfatter kun bolig (ikke fritidsbebyggelse). Eldre planers urealiserte boligpotensial inngår ikke i estimatet. Boligpotensialet beregnes fra planer som ble lagt på høring, men som ikke ble sluttbehandlet det aktuelle året. Kommentar til nøkkeltallene Det foreligger et boligpotensial i nye, men også i eldre vedtatte planer i. har et potensial for et boligtilbud som er større enn hva som gjør seg gjeldende i dagens marked. Det er relativt få boliger til salgs i sammenligning med andre byer sett i forhold til antall innbyggere. Eksempler på dette er Tønsberg, Skien og Larvik. For å tilrettelegge for boligforsyning må arealer reguleres og bebygges. kommune ønsker å regulere felter for boligutvikling slik at prosjekter kan realiseres på kommunalt eide arealer. Det er viktig med en jevn og forutsigbar boligforsyning for å sikre en jevn befolkningsvekst. Boligene må være attraktive for markedet. 34

35 I 2017 ønsker rådmannen å regulere kommunalt eide arealer i Tveitanlia, Viervegen og Merkurvegen. Disse områdene viser et foreløpig boligpotensial på om lag 100 enheter. Det vil ikke være kommunes rolle å bygge boligene. Det er derfor en strategi å selge arealene når de er regulert til boligutviklere. Når det kommer til samarbeid med eksterne aktører ønsker kommune å legge til rette for boligutvikling i eksempelvis Bergsbygda og Ulverødåsen. Det legges opp til bruk av kommunens kompetanse innenfor kommunalteknikk, byutvikling og eiendom for å være tilrettelegger for boligutvikling, samtidig som det er viktig å trekke erfaringer inn i fremtidig planarbeidet på hva som virker og ikke virker når det kommer til bolig. Eksempelvis ble det vedtatt en kommunedelplan for Bergsbygda i Dette planarbeidet har i liten grad kastet av seg. Rådmannen ønsker derfor at kommunen ser på virkemiddelbruk for å utløse boliger i eldre planer. Et annet eksempel på en plan som ikke er realisert er Ulverødåsen. Planen har et stort boligpotensial. Rådmannen setter sammen en tverrfaglig gruppe for å se på hvordan planen kan utløses og hvilke virkemidler som må til slik at politiske saker hvor virkemiddelbruken fremkommer kan fremmes til politisk behandling. Rådmannen har god tro på at samspillet mellom grunneiere, private utviklingsaktører, utvikling og kommune samlet sett vil utfylle hverandre og at boligproblematikken vil løses i. Vi skal ha flere attraktive tomter og boliger i årene som kommer for å tiltrekke oss nye innbyggere og tilby eksisterende innbyggere et bedre boligutbud. Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak 2017 Regulering av boligfelt i kommunal regi Tilrettelegging for boligutvikling i regi av eiendom, kommunalteknikk og byutvikling Mål: Vi skal ha flere attraktive tomter og boliger i kommune Boligregulering i kommunal regi hvor reguleringsplaner er igangsatt som planlegges regulert i Områdene vil få assorterte typer boliger ut i fra feltenes beskaffenhet. 1) Tveitanlia Boligpotensial på om lag 50 enheter 2) Viervegen Boligpotensial på om lag 30 enheter 3) Merkurvegen/Brattåslia Boligpotensial på enheter Kommunen skal tilrettelegge for boligbygging ved å se på konkrete tiltak for å utløse boligbygging i: - Bergsbygda - Ulverødåsen 35

36 Revidere arealdelen med tema bolig I 2017 skal revidering av arealdelen gjennomføres tematisk. Et av de aktuelle temaene er bolig. Følge opp tiltak i boligstrategien for 2017 Næring Nøkkeltall Arbeidsplasser i alt, ant Sysselsatte personer bosatt i Sysselsatte i kommunen m. høyere utdanning, % 31,5 32,2 33,2 Samme som over. Landet lik Innpendling, ant Utpendling, ant Registrerte arbeidsledige i prosent 3,3 3,9 3,6 Kommentarer til nøkkeltallene SSB har f.o.m. rapportering for 2015 endret datagrunnlaget for sysselsettingsstatistikken slik at tallene ikke er sammenlignbare med tall på dette området for tidligere år. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a- ordningen. Utsikter for næringslivet i Grenland og kommunal innsats kommune har fordelt innsatsen innenfor næringsutvikling på en rekke aktører og samarbeidspartnere som Vekst i Grenland, Utvikling, samarbeid med fylkeskommunen mm. Det er også iverksatt en rekke arbeider og prosjekter som er igangsatt for å stimulere til vekst og utvikling som for eksempel «Mer vekst i Grenland», «Kompetansebyen», «Studentmelding» og «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Det gjennomføres regelmessige målinger av bedrifters tro på fremtiden. I den senere tid har Telemark skilt seg ut i forhold til landet for øvrig; i positiv forstand. NHOs økonomibaromter for 3. kvartal 2015, viser at Telemark er det fylket i Norge med størst tro på markedsutsiktene. NHO publiserte i august -16 resultatene av sitt KommuneNM, - hyggelig der å registrere at er på 38. plass blant alle landets kommuner og best i Telemark. NHOs KommuneNM rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi. 36

37 Grenland er, og vil som resten av landet kunne bli ytterligere rammet av nedgangen i oljeindustrien. Det kan føre til at kompetanse flytter ut om man ikke raskt erstatter bortfallet av disse oppgavene med nye. Når det gjelder små og mellomstore bedrifter, er hovedinntrykket at mange klarer seg bra i konkurransen, og er stabile mht. økonomi og bemanning. Målinger gir ulike resultater for innovasjons-graden i Telemarksbedrifter. Tall fra Telemarkforsking rangerer Grenland godt over middels, mens tall fra Menon Business Economics plasserer Grenland under gjennomsnittet m.h.t. innovative foretak. Uavhengig av dette, er inntrykket at bedrifter jobber kontinuerlig med forbedringer og hverdagsinnovasjon. D. D,. M, hjulpet av investering i moderne teknologi og lav kronekurs. Biomasse er mer enn skog, og dette vokser fram som et svært interessant område som grunnlag for utvikling. Når det gjelder skog, er fokus i ferd med å dreie seg fra hvordan få avsetning på råstoffet, til å bli en kamp om å få tilgang til nok råstoff. Utbygging av jernbane og E18 i Telemark vil øke presset på attraktive arealer og vi vil få flere strategiske oppkjøp fra selskaper som vil posisjonere seg. Enger og Moheim området kan utløse aktivitet i stor skala. Når det kommer til Kammerherreløkka foreslås det at kommunen i 2017 kjøper seg inn i noe planlagt parkeringskapasitet i området for å bidra til å realisere betydelig aktivitet, - ikke minst et nytt hotell. Som planmyndighet kan kommunen legge til rette for en positiv næringsutvikling. Kommende år er det ønskelig å starte opp rullering av arealdelen. Men samtidig vil det være fokus på regulering av E-18 mellom Langangen og Rugtvedt. Denne strekningen gir fremtidig mulighet for næringsutvikling. Det er derfor viktig at kommune griper mulighetene og ser regulering av næringsarealer og reguleringen av E-18 i sammenheng. Samtidig er det viktig at kommunen sikrer at veianlegget i seg selv tilrettelegger for næringsutvikling langs traseen. Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak 2017 Lønnebakke, nytt næringsområde i Langangen. Planlegging og infrastruktur Området ligger inne i kommuneplanens arealdel Kostnader til forsterking av infrastruktur (vann og avløp) er medtatt i investeringsprogrammet i handlingsprogram-perioden. 37

38 Medvirkning til å etablere Enger næringsområde Investering i parkeringskapasitet Kammerherreløkka Medvirke til at nye næringsarealer på Moheim kan utvikles. Bidra til å utvikle som studentby og til at Grenland blir en attraktiv region for studenter. Plan for Down Town vedtatt Næringsutvikling langs ny trase for E-18 Tematisk rullering av kommuneplanens arealdel Engerfeltet er et nøkkelområde i for handel og næring som ikke kan plasseres i sentrum. Bystyret har bevilget tilskudd til opparbeidelse av infrastruktur kommune investerer i parkeringsvirksomhet for å få utløst næringsutvikling / knutepunktutvikling. Nye næringsområde i et etablert handelsområde på Moheim. Arealene har en strategisk plassering I forhold til avkjøring fra nye E18. kommune foreslår å flytte eiendomsforvaltningen fra Moheim for å tilrettelegge for næringsutviklingen. kommune har vedtatt årlig økonomisk bidrag til nytt studenthus på Camus Kjølnes. Videreutvikle tilbud til studenter om kultur, helse og velferd. Videreutvikle Campus Kjølnes som attraktiv møteplass for studenter, befolkning, høyskole/universitet, næringsliv, idrett og kultur. Her vil et av virkemidlene være å bidra til at Utvikling realiserer bygget Kjølnes kunnskapspark. Den gamle utbyggingsavtalen må reforhandles som følge av nytt konsept i den vedtatte reguleringsendringen. Kommunen sikrer tilrettelegging for næringsarealer som en del av detaljreguleringen for ny E-18 Kommuneplanens arealdel skal rulleres tematisk med oppstart i Et av tema for rulleringen vil være næring. Det settes derfor som mål å sette av tilstrekkelig med attraktive næringsarealer som en del av rulleringen Overordna infrastruktur deltar i Bystrategisamarbeidet som arbeider for å få til felles løsninger på areal- og transportutfordringene i regionen. Kommunen har tilsluttet seg den regionale planen for samordnet areal- og transport i Grenland som ligger til grunn for kommunens arealstrategi og innsatsområder innen samferdsel og infrastrukturtiltak. For kommune vil det være viktig å delta aktivt på arenaer hvor samferdsel i Telemark er på agendaen (Arena samferdsel Telemark). Videre ønsker kommunen å være en aktiv og positiv bidragsyter for Telemarks-prosjekter inn mot overordna planarbeid og prosjekter slik som Norsk transportplan , E18 Langangen-Rugtvedt og KVU Grenlandsbanen. E18 Langangen Rugtvedt har oppstart for detaljregulering i 2016, med mål om vedtak i bystyret i Det er svært viktig at kommunen legger til rette for ønsket samferdselsutvikling og bidrar til at Nye Veier lykkes med sine prosjekter. kommune har invitert Jernbaneverket og ROM Eiendom til en mulighetsstudie om fremtidig bruk av arealene i stasjonsområdet. Jernbaneverket har sagt ja til å delta i prosessen og denne vil 38

39 ha oppstart senhøsten Målet er å få på plass en intensjonsavtale om fremtidig arealdisponering mellom byutviklingsformål og jernbaneformål forut for regulering. kommune har i lang tid arbeidet for en kyststi mellom Bamble og Larvik. Det er et flertall avgrunneierne som har undertegnet avtale om kyststi, mens noen grunneiere gjenstår å avklare forholdet til. Dette arbeidet vil fremskride i Samtidig er det igangsatt utredning av muligheten for tursti på den eksisterende jernbanetraseen mellom Larvik og. Saken vil bli fulgt opp med politiske saker frem til mulig gjennomføring. Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak 2017 Regulering og gjennomføring av vei og bypakketiltak Jernbane og knutepunktsutvikling Andre overordnede tiltak E18 Langangen-Rugtvedt Bistå Nye Veier i reguleringsprosessen av ny trase for E-18 for å sikre rask og smidig gjennomføring av reguleringsprosess Bypakke Grenland Handlingsprogram gjennomføres i tråd med vedtak i Bystyret Knutepunktsutvikling Gjennomføre mulighetsstudie for stasjonsområdet sammen med Jernbaneverket Ytre Intercity og Grenlandsbanen Følge opp lokale, regionale og statlige vedtak opp mot behandlingen av ny NTP for Kyststi mellom Larvik og Bamble Følge opp arbeidet med kyststi frem til realisering Tursti mellom Larvik og Følg opp prinsippvedtak fra formannskapet om etablering av forprosjekt sammen med Larvik kommune Driftstiltak samlet for Formannskapet Nye tiltak Stortingsvalg 2017 og kommunevalg Fordelt effektiviseringsmål pr rammeområde - Formannskapets andel Økt skolebarnskyss spes.ped.elever og ledsagertjeneste Økt netto utgift - IKT systemer Serviceavdelingen Nytt budsjettverktøy Avvikling Statistikk-kontoret fra Økt kapasitet backup datasystemer - IKT-avdelingen Redusert tilskudd Vekst i Grenland Frivillighetsportalen Sum nye tiltak

40 6.2 Barn, unge og kultur Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter i 2017 Rammeområdets andel: 12 barnehager hvorav 8 er organisert som egne virksomheter 9 barneskoler 1 kombinert barne- og ungdomsskole 1 oppvekstsenter 4 ungdomsskoler Klokkerholmen Voksenopplæringen PP-tjenester Barnevern Saturnveien barne- og ungdomssenter kommunale kulturskole Kultur 61,9 % 38,1 % Barn, unge og kultur Øvrige Barnehager Nøkkeltall Landet 2015 Kvalitet Foreldres samlede tilfredshet med barnehagen til sitt barn Foreldres tilfredshet med innflytelse på tilbudet i barnehagen Produktivitet Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra Kostragr ,6 6,3 6,5 6, Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Utgifter til lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass 84,2 % 82,1 % 81,2 % 78,1 % Andel barn i komm. barnehager i forhold til alle barn i barnehage 34,8 % 34,3 % 35,0 % 40,6 % Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, ift. alle barn i - 13,2 % 14,1 % 18,1 % barnehage. Alle barnehager Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 39,0 % 36,0 % 39,0 % 36,5 % Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 3,1% 5,2% 10,2% 7,1% 40

41 Antall barn framskrevet: åringer Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet Det er generelt svært høy tilfredshet blant barnehageforeldre i Norge og foreldre i svarer likt med landsgjennomsnittet. Barnehagene i har en noe høyere andel ansatte med høyskole, fagskole- og fagbrevkompetanse. Dette er et resultat av bevisst satsing på kompetanse som et viktig element i kvalitetssatsingen «Klart vi kan!» Et høyt kompetansenivå gir noe høyere lønnskostnader og medvirker til høyere driftskostnader per oppholdstime som ytes i barnehagene. Utfordringer En fortsatt høy brukertilfredshet blant foreldrene på barnehagetilbudet forutsetter en god brukerdialog og evne til å imøtekomme krav og ønsker fra foresatte, dog innenfor de rammene barnehagene drives under. Utfordringen ligger i å opprettholde høy brukertilfredshet og samtidig være mer kostnadseffektive enn det vi er i dag. Frednes barnehage brant ned og vi driver midlertidig i gamle Tveitanlia barnehage. Planleggingen av nye barnehageplasser er i gang og en KVU forventes før jul Dekningsgrad har høy barnehagedekning. Den er høyere enn snittet i Gr13 og høyere enn lovens minimumskrav til tilbudet. Det er liten ventetid på plasstilbud og mange får tilbud før fylte ett år i private barnehager. De kommunale barnehagene velger å prioritere barn som har rett til plass ved opptak i barnehagene, noe som påvirker driftskostnadene i positiv retning. Forholdet mellom private og kommunale barnehageplasser er stabilt. De private barnehagene har barnehagetilbud for 65 % av barna som går i barnehage. har betydelig lavere antall kommunale plasser enn det som er snittet i Gr13. Utfordringer Kommunen har ikke styringsrett over de private barnehagene vedrørende opptak når det gjelder opptakskrets og opptak av barn under ett år (født etter 1.9). Det høye antallet private barnehageplasser gir kommunen mindre styring med det totale tilbudet og gjør balansen mellom tilbud og etterspørsel litt mindre oversiktlig. Dette gjelder både utviklingen av tilbudet i den enkelte barnehage og den framtidige drift av hele barnehageområdet. 41

42 Produktivitet Det er gjennomført effektiviseringstiltak i kommunale barnehager gjennom flere år. Det ble i 2013 foretatt en gjennomgang av de kommunale barnehagenes ledelsesstruktur for å vurdere om organiseringen av barnehagene er hensiktsmessig og effektiv.. Det ble besluttet å redusere antall barnehager som egne virksomheter dersom barnehagene har under ti årsverk. To barnehager ble organisert som en virksomhet med en felles virksomhetsleder. Rådmannen vil legge fram en sak i BUK om framtidig struktur i barnehagene i desember 2016 eller januar De kommunale barnehagene har prioritert å ta inn barn med rett til plass fremfor de minste barna som etter loven ikke har rett til slik plass. Det produseres flere årstimer i barnehage pr. årsverk. I 2016 ble det innført to uker sommerstengning i alle kommunale barnehager. Brutto driftsutgifter pr barnehagetime er blitt lavere, men er fortsatt noe høyere enn snittet for Gr 13. Forhold som er med på å forklare kostnadsnivået er: Høyere lønnskostnad Barnehagebygg som ikke er optimalt tilpasset en kostnadseffektiv drift Et samlet høyere kostnadsnivå i kommunale barnehager medfører også større kommunale overføringer til de private barnehagene. Andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp er nær landsgjennomsnittet. KOSTRA-tallene viser likevel høye utgifter på dette området. Dette indikerer en relativt høy ressursinnsats pr barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. Enkelt sagt betyr dette at ressursene til barn med særskilte behov ikke spres tynt utover, men konsentreres rundt dem med størst behov. kommune har spesialavdelingene Regnbuen og Marihøna som er fulltids spesialavdelinger for barn med store, sammensatte funksjonshemminger. Dette synliggjør at kommune satser på barn og unge og tidlig innsats. Utfordringer Et noe høyere kostnadsnivå i de kommunale barnehagene gir økonomiske utfordringer i form av store kommunale overføringer til de private barnehagene. Nye investeringer i barnehage på Brevik oppvekstsenter, Vestsiden barnehage og nye Frednes/Skrukkerød kan bidra til mer effektivitet på sikt, men det vil på kort sikt være en utfordring å redusere kostnadene i henhold til vedtatt budsjett uten at vi må øke antall barn pr. ansatt. Planer/vedtak «Klart vi kan!» Den overordnede plan for barnehage og skole «Klart vi kan!» er evaluert og revidert i Planen definerer tiltak og satsingsområder både for skole og barnehage. 42

43 Satsingsområdene er videreført i den reviderte planen. Målet med kvalitetsarbeidet som beskrives i «Klart vi kan!» som gjelder spesielt for barnehagene er at alle barn i barnehagene i skal utvikle god sosial kompetanse og ha forventet progresjon i språkutviklingen. Strategier og prinsipper for redusert bruk av spesialpedagogisk hjelp kommune tok, gjennom Fagutvalg for Utdanning i Telemark, initiativ til å få utarbeidet et forskningsbasert grunnlag for å få ned bruken av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Kommunen er fortsatt i implementeringsfasen i dette arbeidet, men det er forventet at disse nye prinsippene og strategiene kan ha positiv effekt på arbeidet med tilpasset opplæring i barnehagen, og gjennom det redusere behovet for særskilte tiltak. Kompetanseutvikling Satsingsområdene fra «Klart vi kan!» skal være førende for kompetanseutvikling i barnehagene i årene framover og er i tråd med Utdanningsdirektoratets kompetansestrategi. Det er et mål å videreutvikle kvaliteten i tilbudet gjennom å øke de ansattes kompetanse. Assistenter uten fagutdanning tilbys muligheter til å oppnå fagbrev. Mange har benyttet seg av dette tilbudet, og det er høy fagkompetanse i barnehagene. Vi har egne kurstiltak på foreldresamtalen og modellen «Fra bekymring til handling». Det oppmuntres til at pedagoger tar videreutdanning i prosjektledelse, veiledningskompetanse og flerspråklig kompetanse. Behov for og etterspørsel av barnehageplasser og justeringer Antall barnehageplasser skal tilpasses behovet og nasjonale krav til dekningsgrad. Det kan bety en reduksjon av antall plasser totalt. Et redusert antall plasser for de yngste barna vil påvirke utgiftene til barnehageområdet positivt såfremt reduksjonen gjennomføres ved at antall årsverk reduseres parallelt. Barnehageanleggene En del av kommunens barnehager har nå vært i drift så lenge at det melder seg betydelige behov for rehabilitering. Samtidig er kravene til fleksibilitet i driften økt vesentlig og gjør noen lokaler mindre egnet. Nye investeringer i barnehage på Brevik oppvekstsenter og Vestsiden barnehage vil bedre situasjonen, men disse prosjektene er ikke ferdigstilte før i Erstatningsplasser for nedbrente Frednes barnehage ses i en større sammenheng, og den kommende Konseptvalgutredningen vil peke på mulighetene for å bygge en barnehage som kan ha flere avdelinger og et antall plasser som ivaretar dagens behov både på tidligere Frednes og Skrukkerød barnehage. 43

44 Statlige føringer Foreldrebetaling I 2015 ble det endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehage. kommune endret satser for oppholdsbetaling i tråd med forskrift om foreldrebetaling gjeldende fra Den andre endringen som ble igangsatt gir rett til gratis kjernetid til alle 3, 4 og 5- åringer i husholdninger med inntekt under en viss inntektsgrense. Inntekten dette skal beregnes etter er skattepliktig person- og kapitalinntekt. Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak Full behovsdekning 1.1 Tilby plasser til de søkerne som etter endringer i regelverket får lovfestet rett til plass. Tilpasse opptaket etter statlige føringer og endringer. 2. Videreføre satsingene i «Klart vi kan!» 2.1 Gjennomføre tiltak som vil bli nærmere beskrevet i revisjonen av planen. 2.2 Følge opp statlige signaler og lokale bestemmelser om styrking av kompetanse i barnehagen. Dette gjelder spesielt språklig og sosial utvikling samt migrasjonspedagogikk og norsk som 2. språk. 3. Brukertilfredshet 3.1 Gjennomføre brukerundersøkelser for å sikre en god dialog med foresatte. Målet er fortsatt høy brukertilfredshet og på linje med landsgjennomsnittet 4. Kostnadseffektivitet 4.1 Identifisere mulige effektiviseringstiltak og gjennomføre disse der dette ikke medfører større investeringsbehov 5. Oppgradere og vedlikeholde barnehagenes bygningsmasse 6. Bedre og tidligere tverrfaglig innsats 5.1 Følge vedtatte investeringer på Brevik oppvekstsenter og Vestsiden barnehage 5.2 Erstatte Frednes barnehage 5.3 Sørge for at barnehagenes vognskjul og boder har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet 5.4 Sørge for at bygningsmassen ivaretar behovene for å drive barnehagene med sikkerhet og god kvalitet. 6.1 Ta i bruk en Fra bekymring til handling som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. 44

45 6.2.2 Barn og unge med særlige behov Nøkkeltall Kvalitet Fristoverskridelser i barnevernet (faktiske tall)* Antall ungdom bosatt i bofellesskap Dekningsgrad Antall aktive saker i PP-tjenester totalt * 548* Antall tilmeldte saker i PP-tjenester skole * 118* Antall tilmeldte saker til PPT barnehage/hjemme 62 73* 71* Brukere i avlastningsboligen, Saturnveien Brukere i privat avlasting, Saturnveien Brukere med gruppeavlasting, Saturnveien *inkluderer tilmelding for logopedisk hjelp og undervisning Kostragr * Prioritet Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Andel undersøkelser som førte til tiltak 45,0 % 45,2 % 41,3 % 40,2 % Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,5 % 5,9 % 5,9 % 4,4 % *Der det ikke finnes tall for gr. 13 er det beregnet snitt av grunnlagsdata for alle kommuner som har rapportert. Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet Barnevernet hadde svært få fristoverskridelser også i Bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger har også en stabil og god drift med 10 ungdommer i de to boligene. De som flytter ut blir fulgt opp av fagkoordinator og miljøterapeuter og gradvis erstattet med nye ungdommer. Tre nye boliger blir etablert i 2016, og vi bosetter 20 enslige mindreårige flyktninger i år. PPT fortsetter sitt arbeid med å utvikle tjenestene basert på økt tverrfaglig samarbeid og et systemperspektiv i arbeidet med barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Førtilmeldingsarbeid, tilstedeværelse i skolen og et systematisk kompetanse og organisasjonsutviklingsarbeid har som mål å øke kvaliteten i den tilpassede opplæringen i skolene, og på sikt å redusere behovet for spesialundervisning slik intensjonene er i lokale og sentrale føringer (prinsipper og prosedyrer og NOU 2015: 2, Djupedalsutvalget). 45

46 PPT har gjennomført opplæring i programmet «De utrolige årene» i nærmere 20 barnehager i kommunen og vil fortsette med det framover. Denne opplæringen er et støttende program som fremmer positivt samspill og utvikling av sosial kompetanse, i tråd med satsningsområder i «Klart vi kan!». Den forskningsbaserte opplæringen styrker barnehagens generelle kompetanse på å fremme sosial, emosjonell og begrepsmessig kompetanse hos barn. Saturnveien har et noe lavere antall brukere med avlastningsbehov, men antall døgn avlastning ligger forholdsvis stabilt. Utfordringer Den økende andel asylsøkere og flyktninger som kommer til krever et mer omfattende tilbud innenfor oppvekstområdet. Introduksjonstilbudet i barnehage og småskole foregår i den enkelte barnehage og skole, mens, introduksjonstilbudet i grunnskolen er utvidet og flyttet til skolene på Tveten. Dette tilbudet retter seg også mot flerspråklige barn som kommer hit av andre årsaker. Et godt tverretatlig samarbeid og en økt kompetanse på mangfold og inkludering er nødvendig for å lykkes med et inkluderende læringsmiljø slik det er formulert i «Klart vi kan!». Barnevernstjenesten har fortsatt noen fristbrudd og noen svært ressurskrevende saker som medfører en stor grad av uforutsigbarhet både når det gjelder ressursinnsats og adekvate tiltak. Institusjonsplassering har blitt betydelig mer kostbart de siste årene, men kan i enkelte tilfeller være den eneste løsningen. PPT må hele tiden balansere innsatsen mellom individsaker og systemrettet arbeid. Det vil alltid være fokus på systemarbeid i individsaker. Systemarbeid må inkludere individperspektivet, men i perioder med mange tilmeldinger vil utarbeidelse av sakkyndige vurderinger innenfor tidsrammen på 3 måneder måtte prioriteres. Det er naturlig å tro at systemarbeidet virker forebyggende og i tråd med de prinsipper og prosedyrer vi følger for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, men her skal både noen holdninger og kulturer videreutvikles i henhold til dagens krav og behov. Det er en utfordring for PP-tjenester å ivareta loven krav om saksbehandlingstid samtidig med å være en pådriver innenfor organisasjons- og kompetanseutvikling i barnehager og skoler. Dekningsgrad og utfordringer Vi har høyere dekningsgrad enn Gr13 når det gjelder andel barn med barnevernstiltak per innbygger i alderen 0-17 år. Antall bekymringsmeldinger tilsier at dette kan vedvare, men vi tror vår tverrfaglige modell fra bekymring til handling mer effektivt kan allokere hvilke tiltak det er behov for. Barnebolig og boligavlastning er tjenestetilbud som skal ivareta behovene for omsorg til barn med store funksjonsnedsettelser i de situasjonene der hjemmet ikke alene kan makte en slik oppgave. Brukerne av boligavlastning er ingen homogen gruppe, men varierer mye både ut fra type funksjonsnedsettelse og alder. Behovene er ulike og stiller krav til skjerming og tilpassa løsninger. Utbyggingen ved Saturnvegen har 46

47 bidratt vesentlig til å bedre dette forholdet, men likevel vil det dukke opp behov vi pr. i dag ikke kan imøtekomme godt nok. Et tett samarbeid mellom ulike kommunale virksomheter pågår kontinuerlig for å dekke disse behovene og gir rom for at Saturnvegen har kapasitet til å gi tilbud til barn med store avlastningsvedtak. Kommunene har i det siste fått større ansvar i barnevernsarbeidet. Det medfører høyere utgifter, men også økte rammetilskudd. Vi må kontinuerlig sørge for å ha den riktige kompetansen og utvikle gode tiltak innenfor rammene av behov og økonomi. Refusjonsordninger for bosetting av enslige mindreårige flyktninger har vært endret, og det vil være viktig å sørge for at de statlige bevilgningene havner der tjenestene utføres. Prioritet og produktivitet Barnevernstjenesten har høyere netto driftsutgifter enn Gr13 pr. innbygger 0-17 år, men lavere utgifter pr. barn i barnevernet. Det tyder på at gir flere barn ulike tiltak som er rimeligere enn andre. Prinsippet om tidlig innsats vil også her være kostnadseffektivt. PP-tjenester vil bidra til en styrket, systematisk innsats i den tilpassede opplæringen i skolen og tilretteleggingen i barnehager. Et fortsatt fokus på det generelle læringsmiljøet, tilpasset opplæring, økt læringsutbytte og på relasjonskompetanse vil kunne gi færre enkeltvedtak og dermed reduserte kostnader innenfor dette området. Tjenestekontoret, Eiendomsavdelingen og Saturnveien er avhengige av et godt samarbeid for å samordne behov, grunnlag og rammebetingelser for utføringen av avlastningstjenester. Utfordringer Grenlandskommunene har siden 2012 deltatt i prosjektet Talenter for framtida, initiert av Fylkesmannen i Telemark. Den overordna målsettingen er å øke andelen elever i Grenland som fullfører videregående opplæring. Prosjektet er delt opp i fire delprosjekt, og arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid ble startet våren Resultatmålet for delprosjektet er at kommunen skal ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. Kommunens helhetlige modell inneholder kvalitetssystemer med klare rutiner som sikrer at utsatte barn, unge og familier identifiseres så tidlig som mulig og følges opp med nødvendige tiltak. Strukturer, rutiner og møtearenaer som sikrer tverrfaglig samarbeid og brukerinvolvering er utarbeidet og en plan for implementering og opplæring tas nå i bruk. 47

48 kommune har utarbeidet en digital modell; «Fra bekymring til handling» som er implementert høsten 2016, og vil være et viktig verktøy for alle som jobber med barn og unge i. I hvilken grad kan hjelpetjenestene bidra inn på all-arenaene med sin kunnskap og kompetanse, og i hvilken grad bør vi legge til rette for at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å avdekke og samtale med barn, unge og voksne? Familiehelsetjenester, Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, skoler og barnehager er de mest aktuelle kommunale samarbeidspartnerne. Strukturelle grep vil også her være aktuelt å vurdere. Planer/vedtak «Klart vi kan!», «Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» og «Handlingsplanen for håndtering av fravær» er styringsdokumenter for våre virksomheter. Et strategisk arbeid med mangfold og inkludering sammen med bedre tverrfaglig innsats og oppfølgingen av fravær vil være meget viktige samarbeidsområder som involverer skoler, voksenopplæring, PP-tjenester, barneverns-tjenesten og flere andre virksomheter i kommunen. Statlige krav og forventninger Barnehageloven er endret fra og der slås det fast at innsatsen fra PPT i barnehagene økes, slik at barn med særlige behov får en mer systematisk oppfølging i barnehage. Loven forventer også at PPT tar mer ansvar for å hjelpe barnehagene med å utvikle kompetanse og organisasjon. PP-tjenester i kommune gjør allerede dette i dag, gjennom bl.a. opplæringen i «De utrolige årene» og vil fortsette med det systemrettede arbeidet. PPTs samlokalisering med læringsmiljøsenteret på Kjølnes fra 2017 forventes å gi gode muligheter for samarbeid i praksisfeltet. Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak Fokus på brukermedvirkning 1.1 Delta i Mitt Liv Prosjekt med barnevernsproffene 1.2 Barnevernstjenesten skal rekruttere egne barnevernsproffer blant barn og unge, blant annet for å sette fokus på brukermedvirkning 2. Velfungerende tilsynsførerordning for barn i fosterhjem. 2.1 Organisering med egne tilsynspersoner ved barnevernstjenesten. 3. Barneverntjenesten skal ikke ha fristoverskridelser. 3.1 Alle meldinger og undersøkelser gjennomføres innen de frister loven setter. 48

49 4. Oppmøte i skole og jobb for bosatte enslig mindreårige 5. Utvikle strategiske kompetansehevingstiltak i alle virksomhetene 6. «Talenter for framtida» er ferdigstilt 4.1 Fullt fokus på deltakelse i skolen med en tilstedeværelse på minst 95 % 4.2 Deltakelse i arbeid og fritidsaktiviteter for best mulig inkludering og integrering 5.1 God implementering av «Traumebevisst omsorg (TBO») i barnevernstjenesten 5.2 Øke andelen av ansatte som har formell kompetanse på migrasjonspedagogikk og norsk som andrespråk 5.3 Fokusere på mangfoldsledelse og inkludering 5.4 Utarbeide en helhetlig kompetansestrategi for våre virksomheter 6.1 F Fæ. 6.2 «Fra bekymring til handling» er et naturlig arbeidsverktøy 7. Bedre tverrfaglig innsats 7.1 Utarbeide en handlingsveileder som klargjør: Rutiner og prosedyrer i saker som bekymrer og for samarbeidet. Hjelpetjenestene tettere på all-arenaene barnehage og skole. Ferdigstille en oversikt over tjenestene som arbeider med utsatte barn, unge og familier. Opprette et beredskapsteam mot mobbing 8. Antall vedtak om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp reduseres. 9. Høy grad av brukertilfredshet i Saturnveien 10. Etablering av større avlastningstiltak 11. Hensiktsmessig fordeling mellom egenproduserte og kjøpte tjenester ved Saturnveien 8.1 PPT gjennomfører ulike tiltak og etterutdanning som del av «Løft for PPT» 8.2 PPT øker antall veiledningsavtaler med barnehager og skoler. 8.3 Rådgivere i PPT har tilstedeværelsestid på skolene. 8.4 En PP-rådgiver er pådriver for oppfølgingen av fraværsarbeidet og sørger for at tiltakene i handlingsplan for håndtering av fravær iverksettes, og deltar aktivt i et beredskapsteam mot mobbing 8.5 PPT vil tilby skoler og barnehager opplæring i forskningsbaserte strategier/program som DUÅ (De utrolige årene) og LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) o.l. 8.6 PP-tjenester gjennomfører DUÅ, foreldreprogram og program for barn. 8.7 Mer systematisk oppfølging av barn med særlige behov i barnehage. 9.1 Gjennomføre årlige brukerundersøkelser med reviderte spørsmål 10.1 Samordne botiltak med andre virksomheter i kommunen, der Saturnvegen først og fremst har tiltak for barn og unge under 18 år Saturnveien skal utføre de avlastningstjenestene barn og unge i trenger. Eksterne tjenester vurderes fortløpende. 49

50 6.2.3 Grunnskole Nøkkeltall H A N D L I N G S P R O G R A M Landet 2015 Kvalitet Gjennomsnittlige grunnskolepoeng* 39,7 39,2 39,4 40,8 Nasjonale prøver (engelsk, lesing og regning) 5. trinn** - 50,3 50,7 50,0 Elevers tilfredshet med støtte fra lærerne (snitt 7. og 10.trinn)*** 4,05 4,25 4,15 4,20 *Brudd i tidsrekke i Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år **Ny beregningsmetode fra og med Tidligere resultater er ikke sammenlignbare. ***Fra og med 2013 indeksen støtte fra lærerne Kostragr Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, pr elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,8 % 8,8 % 8,6 % 7,4 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 5,1 % 5,8 % 6,6 % 4,9 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 9,4 % 8,5 % 7,9 % 8,6 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, ,7 % 12,7 % 11,8 % 9,8 % trinn Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 66,3 % 67,6 % 63,9 % 62,5 % Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,6 14,2 14,0 14,5 Antall barn framskrevet: åringer åringer Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet Grunnskolepoeng skolen ligger under landssnittet når det gjelder grunnskolepoeng. De underliggende tallene viser over de siste årene et noe lavere nivå enn snittet på landsbasis. Resultatene viser at guttene har i snitt 6,1 færre grunnskolepoeng enn jentene i Forskjellen mellom kjønnene har blitt forsterket over tid, og det er viktig å snu denne trenden da skolen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene, og likeverdig opplæring. Kompetansen knyttet til arbeidet med flerspråklige elever er også en betydelig utfordring for ledere og lærere i skolen. Likevel er det hyggelig å konstatere at s elever de siste årene har hatt en høyere gjennomføringsgrad av videregående skole enn landsgjennomsnittet. 50

51 Nasjonale prøver Resultatene på nasjonale prøver 5. trinn for 2015 viser at sskolen ligger over landsgjennomsnittet samlet sett. Det er få elever i mestringsnivå 1 på nasjonale prøver i lesing, og dette bidrar til det gode resultatet samlet sett på 5. trinn. I «Klart vi kan!» er det et mål at andelen elever på mestringsnivå 1 på de nasjonale prøvene ikke overstiger 15%. Det målet har vi ambisjon om å nå i inneværende handlingsprogramperiode. I den årlige tilstandsrapporten går vi dypere inn i å analysere læringsresultatene. Elevers tilfredshet med lærerne Resultatene fra elevundersøkelsen 2015 viser at elevene i opplever stor grad av trivsel, motivasjon og mestring. På indikatoren Støtte fra lærerne er resultatene rundt landssnittet. Gjennomsnittlig gruppestørrelse Lærertettheten på ungdomstrinnet ligger stabilt litt under gruppe 13. På barnetrinnet nærmer lærertettheten seg gruppe 13, og vi har nå en lavere lærertetthet enn Telemark og landet for øvrig. Dekningsgrad Når det gjelder andelen elever som mottar spesialundervisning var det en svak nedgang fra 8,8 til 8,6 %. kommune ligger her høyere enn Gr13 som hadde 7,4 % i Tallene viser at utviklingen i andelen elever som mottar spesialundervisning på trinn øker. Mens det er nedgang på både trinn og på trinn. Det er helt i tråd med målsettingen om tidlig innsats. Tall fra PPT viser en betydelig nedgang i tilmeldte saker til utredning. Dette kan tolkes som et uttrykk for at flere barn/elever får sine behov dekket innenfor det ordinære tilbudet uten at dette svekker tilbudet eller den enkeltes rettigheter. Dette kan være et uttrykk for at førtilmeldingsarbeidet på den enkelte virksomhet, sammen med et økt fokus på betydningen av inkludering gir resultater. Det er også etablert en ordning med faste dager der PP-rådgivere er ute på skolene som bidrar til å styrke førtilmeldingsarbeidet. Utfordringer Det er et mål å tilby tilpasset undervisning som kan redusere behovet for spesialundervisning. Det gjenstår fortsatt arbeid med å implementere den nye strategien «Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» fullt ut, men det forventes at den i løpet av planperioden vil bidra til en enhetlig og forbedret praksis i skolene. Modellen «Fra bekymring til handling» vil bidra til å iverksette effektive tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det vil også omfatte elever som strever faglig. 51

52 Produktivitet Det ble i budsjettet for 2015 vedtatt å redusere kostnadene til skole og skolefritidsordning utover det generelle forbedringsmålet på 1.3 %. Dette representerte en betydelig omstilling. Til tross for disse reduksjonene i skolenes budsjettrammer og omfattende strukturelle grep, viser KOSTRA-tallene at skoledriften i koster noe mer enn snittet av gruppe 13-kommunene. Hovedårsaken er å finne i lønnsnivået i kommunen. Historisk sett gode lokale oppgjør og en gjennomgående høy kompetanse gir lønnskostnader over snittet. Utfordringer Hovedgrepet for å redusere kostnadene er å øke gruppestørrelsen ved å redusere antall lærerårsverk på den enkelte skole, noe tallene fra 2014 viser at sskolen har gjort. Utfordringen er å gjennomføre reduksjonen og samtidig opprettholde vedtatte målsettinger om økt læringsutbytte og kvalitetsutvikling i skolen. Kommunen mottar lønnstilskudd til 8 ekstra lærerårsverk i tre ungdomsskoler og har ikke anledning til å redusere lærertettheten ved disse skolene. Dersom dette skal kompenseres ved økte innsparinger, øker presset på de øvrige skolene ytterligere. Denne ordningen avsluttes i Planer og vedtak «Klart vi kan!» Arbeidet med progresjon i læringsresultater for alle elever er førsteprioritet i sskolen. «Klart vi kan!» definerer tiltak og satsingsområder som skal bidra til måloppnåelse. Ledelse på alle nivåer Inkluderende læringsmiljø Grunnleggende kompetanser Vurdering for læring i skole Læring i barnehagen Kompetanseheving Utdanningsdirektoratets satsing «Ungdomstrinn i utvikling» pågår fra høsten 2016 og ut 2017 med skriving i alle fag som fokusområde. Dette gjelder også barneskolene. Vi viderefører den strukturen og metodikken som ble bygget opp under det store klasseledelsesprosjektet vi hadde sammen med Høgskolen i Hedmark. Nær sagt alle virksomhetsledere og assisterende rektorer har gjennomført en betydelig kompetanseheving gjennom det nasjonale skolelederprogrammet de siste årene. Undersøkelser viser at deltakerne på den nasjonale rektorutdanningen fremstår som tryggere ledere etter gjennomført utdanning, og rektorene 52

53 opplever at de har styrket eget handlingsrom som følge av utdanningen (delrapport 3, NIFU og NTNU samfunnsforskning 2013). Strategisk plan for kompetanseutvikling kommune trenger flere lærere med kompetanse i 2. språks-pedagogikk og grunnleggende norsk. Det er også klare føringer i opplæringsloven når det gjelder kompetansekrav til å undervise i norsk, matematikk og engelsk på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi fortsetter å benytte statlige ordninger for videreutdanning med utgangspunkt i behov som fremkommer i lokale planer, og på den enkelte virksomhet. I det nasjonale Lærerløftet ligger en opptrapping av videreutdanning av lærere, fortsatt med sterkt fokus på realfag. Vi samarbeider tett med Høgskolen i Sørøst-Norge for å sikre at alle våre lærere har tilstrekkelig kompetanse i henhold til de rådende nasjonale forskrifter. Tilstedeværelse og inkludering For å nå målet om 95 % elevtilstedeværelse i grunnskolen er det utarbeidet en handlingsplan for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Forebyggende tiltak og konkrete handlingstiltak er beskrevet på tre ulike nivåer. Fra vil vi opprette et beredskapsteam mot mobbing etter vedtak i BUK Kostnadsnivå for undervisning og skolefritidsordningen Som en konsekvens av et høyt kostnadsnivå både i undervisning og i skolefritidsordningen (SFO) er det gjennomført betydelige budsjettinnsparinger. Dette har medført en reduksjon i bemanning på ca. 10 %. Med helårseffekt av dette tiltaket vil kostnadene til drift av SFO i løpet av 2016 ligge nærmere gjennomsnittsnivået i gruppe 13. Det forutsetter at ikke andre kommuner har en tilsvarende innsparing knyttet til drift av SFO. Skoleanleggene Det er gjennomført betydelige bygningsmessige forbedringer på skoleanleggene over en 10 års periode. Det er imidlertid en del som gjenstår, og det meldes stadig inn nye behov og ønsker fra virksomhetene selv. Bygging av Brevik oppvekstsenter ble utsatt og starter etter planen vinteren 2017 og skolen skal stå ferdig innen juni BUK og bystyret vil i oktober/november 2016 behandle en sak om framtidig ungdomsskolestruktur i. Rådmannens innstilling er å gå for tre ungdomsskoler med en mer detaljert plan for gjennomføring og investeringsbehov våren Nye nasjonale satsninger Det er innført en ny naturfagstime på mellomtrinnet, og det er tilført økte ressurser på 1. til 4. trinn Introduksjonstilbudet til flerspråklige elever Vi har innført et introduksjonstilbud på mellomtrinnet på Tveten skole og et på u-trinnet på Tveten 53

54 ungdomsskole fra august Vi har dimensjonert med opptil 50 elever på bakgrunn av et økt behov de siste årene. Spesialavdelinger Vi har 5 spesialavdelinger i kommune med et begrenset antall plasser. Det er kommunen selv som avgjør hvordan spesialundervisningen organiseres og kommunens opptaksnemd tildeler disse plassene etter søknad. Voksenopplæringen Antall personer med rett og plikt til norskopplæring øker, herunder antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Det samme gjør antall barn i barnehage og elever i grunnskolen som får opplæring knyttet til Opplæringslovens 2.8. Økningen i antall mennesker som er kommer til Norge som asylsøkere eller flyktninger merkes også i, og medfører blant annet behov for flere ansatte med relevant kompetanse. I tillegg krever det bedre samarbeid på tvers av etater og skoleslag og en bedre organisering og utnyttelse av eksisterende kompetanse. Det midlertidige i situasjonen, at det er ukjent hvor lenge en del av de nyankomne asylsøkerne, både barn og voksne, skal oppholde seg i kommunen, kompliserer planleggingen og gjør det utfordrende å ha full oversikt fremover. Det økte tilbudet har medført at virksomheten tar i bruk lokaliteter i frisklivssenteret på Kjølnes Antall voksne med spesialpedagogiske behov vil etter all sannsynlighet også øke; mange av flyktningene som kommer er traumatiserte, har psykiske og/eller andre typer vansker/skader, i tillegg til at et økende antall voksne har manglende basiskunnskaper i norsk, matematikk og IT. Klokkerholmen Klokkerholmen leirskole og feriekoloni er en av våre attraksjoner som skaper positiv merverdi for barn og unge i. De aller fleste skoler i kommunen benytter tilbudet og vi har stor pågang fra eksterne. Feriekolonien har et tilbud til ca. 200 barn hver sommer og har etablert et tilbud til elever i ungdomsskolealder i samarbeid med Telemark fylkeskommune og frivillige lag og foreninger. Klokkerholmen benyttes også av ulike virksomheter internt og eksternt i faglige og sosiale sammenhenger, og vil fortsette å profilere seg som en utadvendt og fleksibel mulighet i skjærgården vår. Statlige føringer Fra Lærerløftet: Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matte, engelsk og norsk 5-årig masterutdanning for lærerstudenter Økte opptakskrav fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene Ytterligere opptrapping av videreutdanning for lærere 54

55 Innføre forsøksordninger for nye karriereveier for lærere Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapsskolen Bygge lag og sterke faglige fellesskap i skolen Ludvigsenutvalget - NOU 2015:8 Fremtidens skole: For å fremme kunnskap og kompetanse som er relevant over tid, er det behov for en fornyelse av fagene i skolen. Utvalget anbefaler fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtidens skole. Disse fire kompetansene er: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å utforske og skape Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Elever vil altså ha behov for både kunnskap i fag og kompetanser som er sentrale i mange fag, som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Utfordringer i planperioden De største utfordringene i planperioden er både knyttet til målet om økt læringsutbytte for elevene, betydelige innsparingstiltak og til endrede forutsetninger grunnopplæringen. Forutsetningene i gjeldende handlingsprogram innebærer en innsparing på skolebudsjettet i løpet av planperioden. Høyere lønnsnivå er den viktigste enkeltfaktor til at vi bruker mer enn sammenlignbare kommuner. Det er et uttrykt ønske å skjerme lærere i undervisning så mye som mulig i innsparingstiltakene, men det er ikke mulig å innfri budsjettforventningene på kort sikt uten at dette vil påvirke lærertettheten. Utfallet av strukturvalget i ungdomsskolen vil ha innvirkning på dette. Vi får stadig et mer mangfoldig. Det bærende prinsipp i utdanningen er; tilpasset opplæring for alle. Det betyr at vi må øke vår kompetanse knyttet til flerspråklige barn og bli enda bedre på å skape inkluderende læringsmiljøer. Det er likedan krevende å finne rom for større bygningsmessige oppgraderinger og forbedringer på skoleanlegg på grunn av målsettingen om at netto lånegjeld pr. innbygger ikke skal økes. 55

56 Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak Videreføre kvalitetsarbeidet jf.! E og tiltak i planen med sikte på økt læringsutbytte for alle elever 2. Systematisk arbeid med prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 3. Oppgradere skoleanlegg med vesentlig behov for vedlikehold og fornyelse 4. Alle grunnskolene i skal drive systematisk skolebasert kompetanseutvikling 5. Tilby videreutdanning etter den statlige modellen Kompetanse for kvalitet 6. Reduserte kostnader til skoledrift 7. Sikre pålitelige resultater når det gjelder foreldreundersøkelsen 8. Bedre og tidligere tverrfaglig innsats 1.1 Gjennomsnittlig elevtilstedeværelse er på over 95 % 1.2 Andelen elever som ligger over bekymringsgrense på 1.3 Utdanningsdirektoratets obligatoriske kartleggingsprøve i lesing for 2. trinn er minst 90 % 1.4 Andelen elever på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver overstiger ikke 15 % 1.5 Resultatet fra elevundersøkelsen på indeksen støtte fra lærerne og motivasjon og mestring er minst 4, % av elevene i kommune fullfører Vg1 1.7 Tilrettelegge for fysisk aktivitet og kreativitetsskapende læringsarenaer 2.1 Implementere og følge opp planen. Andel elever med vedtak om spesialundervisning skal reduseres videre og søkes stabilisert lavere enn det er i dag 3.1 Utrede behovene ved endringer i skolestruktur 3.2 Sette i gang byggearbeidene på Brevik oppvekstsenter 3.3 Løpende vurdere behov og handlingsrom 4.1 Metodikken fra prosjektet Læringsmiljø og Klasseledelse implementeres som fast metodikk i utviklingsarbeid 4.2. Alle de kommunale skolene i følger forskrift til Opplæringslov 3-11 iht. prinsippene i Vurdering for læring 4.3. Erfaringer fra prosjektene på Vestsiden og Stridsklev Ungdomsskole deles med alle skoler for å redusere behovet for spesialundervisning. 4.4 Styrke kompetansen innenfor migrasjonspedagogikk, grunnleggende norsk og norsk som 2. språk 5.1. Økt kompetanse innenfor prioriterte fagområder ved at minst 12 lærere tar videreutdanning 6.1. Identifisere innsparingstiltak og gjennomføre tiltak i tråd med budsjettet med fokus på fortsatt kvalitetsutvikling. Det betyr at strukturelle og organisatoriske grep må vurderes før redusert bemanning. 6.2 Økt kompetanse knyttet til tilskuddsordninger - Tilskuddsportalen 7.1. Ved å engasjere Kommunalt foreldreutvalg skal skolene øke svarprosenten på foreldreundersøkelsen slik at resultatene blir valide 8.1 Ta i bruk «fra bekymring til handling» som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. 56

57 6.2.4 Kultur Nøkkeltall Prioritet Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Kostragr Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder 16,9 % 15,7 % 14,8 % 11,0 % Kommentarer til nøkkeltallene KOSTRA tallene for 2015 viser små endringer fra tidligere år og svingningene i perioden skyldes i hovedsak engangstilskudd /bevilgninger. Kulturbudsjettet i kommune har i de seneste årene vært i noe vekst, først og fremst i forhold til økte driftsutgifter på grunn av store investeringer som Ælvespeilet. I kommende Handlingsprogramperiode står en ny stor investering for tur på idrett, - ny svømmehall og dobbel idrettshall på Kjølnes. Dekningsgrad Selv om det har vært en nedgang i antall søkere/elever til kulturskolene i hele landet, så har kulturskole fortsatt god dekning av antall barn i alderen 6-15 år sammenlignet med gruppe 13. I har vi en god bredde i tilbudet samtidig som kvaliteten i tilbuda er gode. Dette videreutvikles sammen med kulturskolen i Skien. Utfordringer For kulturskolen er det en utfordring å opprettholde en balansert bemanning som kan ta opp i seg både svingninger i elev- og søkertallet samt opprettholde bredden i tilbudet. Prioritet og produktivitet Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd viser at ligger under Gr13. Det som imidlertid ikke fanges opp i dette tallet er verdien av indirekte støtte i form av gratis leie til barn 57

58 og unge under 20 år. Svingningene i tallene kan forklares med engangstilskudd/bevilgninger som f.eks. markeringen av 200 årsjubileet (2014) og reduksjoner grunnet nedtrekk. Netto driftsutgifter til kultursektoren samlet per innbygger har hatt en forventet nedgang i perioden - engangstilskudd gav økte utgifter i en tidsbegrenset periode. Når vi fremdeles ligger over gruppe 13 så skyldes det at vi bl.a. har etablert en ny virksomhet Kulturhuset Ælvespeilet. Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge pr innbygger Viser nedgang i perioden som for kultur forklares ved omprioriteringer i forhold drift av kulturhuset. Det som i midlertid ikke fremkommer av disse tallene, fordi det føres på en annen funksjon, er virksomhetens tilbud til alle skolebarn gjennom Den kulturelle skolesekken. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger viser en liten økning i starten av perioden. ligger over GR13. Dette skyldes dels forhold som søndagsåpent bibliotek og dels høy aktivitet på formidlingssida. Netto driftsutgifter til idrett per innbygger viser langt høyere tall for en Gr13. Dette skyldes ikke økning i tallene i, men store variasjoner i tallen for Gr13. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg pr innbygger viser en nedgang i perioden som enten kan skyldes at vi drifter byggene våre mer og mer effektivt, eller at vi prioriterer vedlikehold lavt. Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, 6 15 år, er noe høyrere i enn i Gr13. Dette må sees i sammenheng med dekningsgraden der det kan synes som om har et langt høyere elevtall og et bredere tilbud, enn snittet i Gr13. det betyr da at vi når ut til flere barn og unge enn snittet i Gr13. Lavere brutto driftsutgifter enn gruppe 13 tyder også på at vi er mer kostnadseffektive enn gruppe 13 når det gjelder brukere av kulturskolen. Med andre ord: vi får mye igjen for pengene. Utfordringer Kultur er en vesentlig identitetsfaktor for innbyggerne i og bidrar til å gjøre byen god å bo i. Virksomhet for kultur skal gjennom sitt arbeid bidra til et profesjonelt og frivillig kulturliv i samspill og vekst, og legge til rette for et mangfoldig kulturtilbud som gjenspeiler befolkningen. Dette fordrer riktige og spissede prioriteringer på kulturhus, bibliotek, kino, idrettsanlegg, formidlingsordninger, fritidsarenaer og støtte til det profesjonelle og frivillige kulturlivet. Det skal i løpet av perioden bygges ny svømmehall og dobbelthall på Kjølnes. Forslag til driftsmodell vil inngå i forprosjektsaken som legges frem til politisk behandling første tertial

59 I forhold til de øvrige store kulturarenaene som bibliotek, kino og kulturhus vil hovedfokuset i den kommende handlingsprogramperioden være å videreutvikle og opprettholde aktiviteten innenfor nedjusterte driftsrammer. For å kunne opprettholde ønsket kvalitet, aktivtetsnivå og inntektsgrunnlag er det en forutsetning at det avsettes midler til oppgradering/vedlikehold, slik det fremkommer av forslag til investeringsbudsjett for perioden. Både for kinoen og kulturhuset er oppdatert teknisk utstyr og annet inventar en forutsetning for å opprettholde besøkstallene og inntektene. Barn og unge er et av to satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel og er en målgruppe som prioriteres av virksomheten gjennom ulike aktiviteter. I den kommende handlingsprogramperioden er det ønskelig å se på tilbudene våre til ungdom, og vurdere om dagens tilbud / åpningstider (Meierigården UNG, Lundedalen og Stridsklev fritidssenter) er i tråd med brukernes behov og ønsker. Det er investert betydelig ressurser i lokaler, utstyr og uterom på Meiegården, vårt sentrumstilbud til ungdom. Frivillighet og foreningsliv - frivillighet er ressurs i kommunens kulturliv uansett form. Frivilligheten er i endring, den er blitt mer aktivitetsorientert, med større fokus på egenutfoldelse og tidsavgrensede tiltak i stedet for mer langvarig organisasjonsarbeid såkalte enkeltfrivillige. En videreutvikling av Frivilligsentralen, som ble kommunal i 2016, vil være et tiltak som kan bidra til å samordne de ulike ressursene innenfor denne nye frivilligheten. Utvikling av en nettbasert frivillighetssentral, smenyen, er et tiltak. Det er et ikke utløst frivillighetspotensial i befolkningen. Det ligger et særlig potensial hos de mange «unge» og friske pensjonistene. Gruppen er økende, og det blir viktig å se på den ressursen som denne aldersgruppen utgjør hvordan mobiliserer vi den og bruker ressursene? Porsgrund Porselænsfabrik er en del av vår nasjonale kulturarv. Derfor er det viktig at kommune tar sin del av ansvaret for å sikre videre drift av Porselensmuseet. I forslag til statsbudsjett ligger det ikke inne en økning til Telemark Museum i 2017, m.a.o. så har det ikke lykkes å oppnå statlig støtte til driften av Porslensmuseet i denne omgang. For å kunne skape nødvendig forutsigbarhet for driver av museet og legge til rette for kontinentet i driften er det lagt inn forslag om en støtte på kr for Driftssituasjonen og driftsmodell svares opp i en egen sak i november. I planstrategien er det foreslått å utvikle en kulturplan med oppstart i Dette arbeidet vil bli retningsgivende for kulturarbeidet etter vedtak. Planer/vedtak Bystyrets vedtak av 11. juni 2015 Ny svømmehall og dobbelthall på Kjølnes Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Rulleres i

60 Statlige/regionale krav og forventninger Kulturloven - 1.Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk Bibliotek Ny biblioteklov (endringene trådte i kraft 1. januar 2014) gir kommunene større ansvar for folkebiblioteket. Den nye formålsparagrafen presiserer at biblioteket ikke bare skal være et sted som stiller materiale til disposisjon (utlånsfunksjon), men at biblioteket skal være et sted som aktivt formidler materialet og som selv tar initiativ til ulike aktiviteter for å fremme idealene om meningsutveksling og demokrati (formidlings- og møteplass). Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden Periodemål Tiltak Sikre drift av svømmehall og dobbelthall på Kjølnes 2. Våre kulturarenaer opprettholder sitt aktivitetsnivå og øker sine besøkstall 3. Vi sikrer barn og unge mulighet for opplevelse og deltakelse. 4. Frivillighet/Frivillighetssentralen styrke og videreutvikle det frivillige arbeidet. 1.1 Forslag til driftsmodell er politisk behandlet 1.2 Kommunedelplan for idrett og fysiskaktivitet er politisk behandlet 2.1 Kulturhuset Ælvespeilet opprettholder balansen i programmet med samme andel arrangement med lokal forankring 2.2 Det skal utredes kostnader ved meråpent bibliotek (elektronisk adgangskontroll utenom betjent åpningstid) 2.3 Filmsenteret Charlie skal øke bedriftssalg av kinoforestillinger og kino-events. 3.1 Ælvespeilet opprettholder samme andel arrangement for barn og unge som før. 3.2 Biblioteket styrker formidlingsarbeidet overfor barn og unge 3.3 Økt bruk av og økt kvalitet på våre kulturarenaer for barn og unge i nærmiljøene og i sentrum 4.1 smenyen en nettbasert er frivillighetssentral er i drift. 4.2 kommunes ivaretaking av lokale frivilligsentraler er definert og politisk behandlet. 60

61 Driftstiltak samlet for Barn, unge og kultur Nye tiltak Fordelt effektiviseringsmål pr rammeområde - BUK sin andel Styrking av Lilleborge Finansiering drift Porselen og design logopedstilling, med tilhørende driftsmidler stilling velkomstklassen Redusert foreldrebetaling barnehagene som følger av ett årskull til med gratis kjernetid Skolebesøk DuVerden Tilskuddsdel DuVerden Svømmeskole Kontingentkasse Åpen barnehage Fysisk aktivitet i skole og barnehage Den kulturelle bæremeisen Kultur idrettsstilling Skolehager Sum nye tiltak

62 6.3 Helse og omsorg H A N D L I N G S P R O G R A M Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter i 2017 Rammeområdets andel: Tjenestekontoret Familiehelsetjenester NAV Legetjenester og miljørettet helsevern Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter Hjemmetjenesten Stridsklev Hjemmetjenesten Herøya Hjemmetjenesten Vest Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Brevik Doktorløkka bosenter Frednes sykehjem St. Hansåsen sykehjem Brevik sykehjem Mule sykehjem Miljøarbeidertjenesten SAMBA 57,6 % 42,4 % Helse og omsorg Øvrige Økonomiske forhold på området Helse og omsorg I tillegg til det som er omtalt i innledningen til budsjett og Handlingsprogram, og som i hovedtrekk allerede er innarbeidet i budsjett og Handlingsprogram, er det to forhold som bør omtales: Kommunens sats for godtgjørelse for tyngende omsorgsoppgaver (omsorgslønn) ble justert fra oktober 2016, for å nærme seg anbefalt minstesats som er minstelønn for assistent. Det er ønskelig å øke denne ut over normal lønns- og prisjustering i de etterfølgende årene for å nærme seg anbefalt minstesats innenfor den rammen som er satt av til formålet. Egenbetaling og gebyrer følger vanlig prisjustering og nasjonalt tak for hvilket vederlag som kan kreves. Det vil bli lagt fram egen sak om justering av vederlag for opphold i sykehjem, noe som kan resultere i noe høyere inntekter for korttidsplasser i sykehjem. Hovedpunkt status på rammeområdet etter 2015 Regnskapet for 2015 viste et mindreforbruk på rammeområdet på 7,7 mnok tilsvarende 1 %. Det var særlig Legetjenester og miljørettet helsevern og NAV bidro her med henholdsvis 3,7 og 3,5 mnok. For mange av virksomhetene innenfor rammeområdet er det stor grad av forutsigbarhet i økonomi og drift. NAV er eksempel på en virksomhet med relativt store svingninger fra ett år til et annet og virksomhetene som 62

63 omfattes av ordningen med tilskudd til ressurskrevende brukere er også preget av noe usikkerhet. I 2015 fikk Miljøarbeidertjenesten et merforbruk på 2,6 mnok som i stor grad han relateres til usikkerhet vedr utgifter og inntekter knyttet til denne ordningen. Hovedpunkt status drift så langt i 2016 Etter første halvår i 2016 er det grunn til å anta at også det økonomiske resultatet i 2016 vil bli i tråd med budsjettet samlet sett. Noen av virksomhetene innenfor rammeområdet har i forbindelse med 2.tertalrapport vist til nye og utfordrende oppgaver som ikke har latt seg løse gjennom omstilling. For to av tjenestene resulterte dette i at budsjettet ble foreslått styrket med hhv. 2 mill. (sykehjem ressurskrevende brukere) og omfattende tjenester brukerstyrt personlig assistent (BPA). Denne økningen videreføres i Effekten av reduksjoner i antall plasser på sykehjem var anslått til å være på om lag kr. 7mill. på årsbasis. Med effekt fra 1.april og noen driftsjusteringer i løpet av året, ser besparelsen ut til å bli på i overkant av 5mill. i 2016, og med tilsvarende drift i 2017 vil dette beløpet øke. Det er noe økning i antallet overliggerdøgn i spesialisthelsetjenesten, men ikke grunnlag for å anta at det blir et svært mye høyere antall på årsbasis sammenlignet med Dette området kan imidlertid ha store svingninger og vanskelig beregnes fullt ut i forkant. 63

64 Gjennomgang pr tjenesteområde Nedenfor gjengis oppdatert grunnlagsinformasjon for budsjettet pr. tjenesteområde samt periode- og resultatmålene pr. område slik det fremgår i HP Nøkkeltall-tabellene er her oppdatert med tall for Felles innledning for rammeområdet Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten har en rekke styringsdokumenter som inneholder pålagte oppgaver eller angir retning og veivalg. Disse er i stor grad tjenesteovergripende. De mest sentrale dokumentene blir derfor omtalt innledningsvis under dette rammeområdet. De fleste tiltakene som følger av styringsdokumentene eller lokale planer og vedtak, blir konkretisert i periode- og resultatmål i tabell for tjenestene. I tillegg er det utarbeidet årlige virksomhetsplaner for tjenester og virksomheter, som viser mer detaljerte tiltak. «Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet» (St.melding nr ) Meldingen inneholder mange satsningsområder og anbefalinger og omfatter følgende temaer: brukere og pårørende, arbeid i team i kommunene og sammen med spesialist-helsetjenestene, kompetanseutvikling, ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet, digitale verktøy, barn og unge, habilitering og rehabilitering, tjenester til personer med psykisk helse- og rusproblemer, tjenester til personer med kronisk sykdom, tjenester til brukere med store og sammensatte behov, arbeid for å bekjempe vold og seksuelle overgrep og nye og forsterkede tiltak i Omsorg Tjenester til innvandrere og øyeblikkelig hjelp for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer er også av temaene som er omtalt. Det siste temaet inneholder bl.a. et krav om innføring av plikt til å ha dette tilbudet fra Primærhelsetjenestemeldinga vil danne grunnlag for planlagt revisjon av kommunes «Omsorgsplan », som var planlagt revidert høsten 2015, men utsatt i påvente av meldingen. Årlig tiltaksoversikt med bakgrunn i kommunens omsorgsplan ligger også i Handlingsprogrammets periode og resultatmål. Primærhelsemeldinga er også mer tydelig i forventningene til tverrsektoriell innsats, og ikke bare innenfor de tradisjonelle helse- og omsorgstjenestene. Dette vil ha betydning for kommunens organisering av planarbeid og i enda større grad i konkrete handlinger. Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted - til rett tid (St.meld. nr ) Samhandlingsreformens innføringsperiode er avsluttet, og selv med stadig utvikling av samarbeid og nye modeller, forventes det større innlemming i den ordinære drifta. Kommunene har fortsatt kompensasjon for «overliggerdøgn» der pasienter ikke blir utskrevet etter avtalte prosedyrer, og deler av kompensasjonen kommune blir tildelt forvaltes av helse og omsorg. For 2017 foreslås det fortsatt 2 mill. kroner til denne betalingsordningen, samt til midlertidige tiltak ved stor pågang av utskrivningsklare pasienter. Noen 64

65 ressurser til medfinansiering av ambulante tjenester (lindrende omsorg) og kostnad felles samhandlingskoordinator inngår også her. Om funksjon som samhandlingskoordinator fortsetter i dagens modell, avklares i desember i samarbeid med Grenlandskommunene og sykehuset. Demensplan 2020 Planens satsningsområder nasjonalt er dagaktivitet, tilpassede boformer og økt kunnskap og kompetanse for ansatte og pårørende. kommune satser gjennom utbygging av omsorgsplasser på økt dimensjonering av tilbudet om dagaktivitet fra Dagaktivitet i regi av «Inn på tunet-ordningen» drøftet i 2016, men det var da ønskelig å først få oversikt over framskrevet behov, for så å vurdere modellvalg. Videre utvikling av dagtilbudet skjer parallelt med planlegging av sykehjemsdrift. Pårørendeskole og opplæring gjennom «Demensomsorgens ABC» er nå lagt inn i en rulleringsplan for årene fremover Lov om folkehelsearbeid fra 2012 og «Folkehelsemeldingen» (St.melding nr ) Loven har som formål bl.a. å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og skal inngå i kommunens samlede planer, noe som for sin del har vært søkt løst gjennom å ha en stilling med koordinerende funksjon. Kommunene er pålagt å ha et oversiktsdokument når det gjelder folkehelse, og dette dokumentet vil bli lagt frem for politisk behandling i januar/februar Det vil være naturlig å legge inn sektorovergripende tiltak som del av dette arbeidet. Videre vil organisering av folkehelsearbeidet bli underlagt ny vurdering parallelt med dette. Endringslov om BPA (brukerstyrt personlig assistanse) kommune har i sammenligning med en del andre kommuner, et høyt antall personer som mottar brukerstyrt personlig assistanse som alternativ til andre kommunale tjenester. Endringsloven er iverksatt, og kommune har fått noen flere omfattende søknader enn tidligere. Det vil bli lagt fram sak om kriterier for tildeling, og tidligere besluttet at kommune som hoved-modell skal ha arbeidsgiveransvaret for de som ansettes der tjenesten organiseres som BPA. Arbeid med tjenestekonsesjonsavtaler er i gang i regi av Grenlandskommunenes innkjøpsenhet. «Frihet og likeverd» - St.meld. nr. 45 ( ) - om mennesker med utviklingshemming I nøkkeltallene omtales noen fakta og utfordringer innenfor tjenestene til personer i de yngre aldersgruppene. Her er det høy ressursinnsats og samtidig mange som venter på bistand til etablering i egen bolig og et arbeid eller sysselsettingstilbud etter fullført videregående skole. Det arbeides nå både med konkretisering av mulige botilbud og en mer systematisk framskriving av behov for bolig og arbeid. Opptrappingsplan for rusfeltet Planen omhandler bl.a. tidlig innsats, helhetlige og sammenhengende tjenester og et styrket ettervern. 65

66 Samhandling og samarbeid, tjenesteovergripende Kreftomsorg/lindrende omsorg kommune har hatt tilskudd fra Kreftforeningen til stilling for kreftkoordinator. Dette tilskuddet trappes ned fra oktober 2016 til 60 % av stillingsstørrelsen, men løses ved finansiering fra ledige lønnsmidler på helse- og aktivitetssentrene. Dette er i tråd med den dreiningen av innhold som skjer med en økt satsning på lærings- og mestringsaktiviteter, og er et tilbud som omfatter personer og familier i hele aldersspennet. Ambulante tjenester fra sykehuset vil også bli videreført gjennom delfinansiering innenfor rammene. Geriatriplan for sykehuset Telemark HF kommune er involvert i arbeidet med utarbeidelse av en slik plan, som blir vurdert som svært viktig i sammenheng med ulike kommunale tjenestetilbud. Helsetjenester for barn og unge Representanter fra helsetjenestene vil være sentrale aktører både i tiltak for barn og unge i kommunal virksomhet og i samarbeid med eksterne ressurser. Det er besluttet ulike satsninger innenfor dette aldersspennet, noe som mer detaljert beskrives i virksomhetsplaner. Satsning på frivilligheten Frivilligheten inngår i regjeringens hoved-satsningsområder og er en viktig bidragsyter på mange politikkområder. Det er lagt inn ressurser til dette i Kulturdepartementets forslag til budsjett, og viser at det er forventninger om en satsning på dette feltet i kommunene. 66

67 6.3.1 Omsorg i hjemmet Nøkkeltall H A N D L I N G S P R O G R A M Kostragr Prioritet Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,5 3,4 3,4 4,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 10,0 10,3 10,7 9,8 Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger (f234) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Dekningsgrad Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester i alt Kommentarer til nøkkeltallene Dekningsgrad Ved gjennomgang av tallene ser vi at det er en noe lavere antall tjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år og år i 2015 i forhold til 2014, men fortsatt høyere enn KOSTRA gruppe 13. Det er også en liten nedgang i gruppa 80 år og over, og denne ligger lavere enn gruppe 13. Det foreligger en analyse, gjort høst 2015, som viser hvordan eventuelle nye prioriteringer av kostnadsreduksjoner kan gjennomføres. Administrasjonen har gjennomgått analysen og arbeidet videre med dette, og en av følgene var at antallet institusjonsplasser for eldre ble redusert i Utfordringer Dekningsgraden er fortsatt høy, og det må arbeides både med årsaker og justeringer. Det kan se ut til at kommunene for de yngste aldersgruppene må yte tjenester der det er mangel på tilrettelagte arbeidstilbud. For å sikre at unge funksjonshemmede skal få tilbud om aktivitet etter fullført videregående skole, må aktiviteten i kommunale tilbud økes. Dette foreslår rådmannen i Ansvaret for varig tilrettelagt arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne er også avhengig av nasjonale prioriteringer, og det bør arbeides i fellesskap for å øke innsatsen på dette området. Produktivitet Det er en liten reduksjon i korrigerte, brutto utgifter per mottaker av hjemmetjenester i, men fortsatt noe høyere enn kostnadene i KOSTRAgr.13. Lønns- og pensjonskostnader har vært noe av forklaringen på dette. Utfordringer Sette et riktig nivå på tjenestene, samt vurdere endringer i oppgavefordelingen mellom virksomheter 67

68 og andre aktører, bl.a. innenfor praktisk bistand. Forventet befolkningsutvikling i (i antall): åringer åringer åringer år og eldre SUM Tabellen viser at den eldre delen av befolkningen er jevnt økende, - det vil innebære økt behov for tjenester. Ulike faglige vurderinger konkluderes det med at de som er i ferd med å bli eldre vil være friskere lenger, men ikke i den grad at det ikke vil innebære vekst innenfor f.eks. hjemmetjenester til eldre. Det er fortsatt også en realitet at tjenestene til yngre aldersgrupper vokser vesentlig, både i og på landsbasis. Andre forhold Det er i 2016 lagt frem en sak om overordnet planstrategi. Arbeidet med en revidert omsorgsplan for de ulike tjenestene i helse og omsorg, bl.a. basert på primærhelsemeldingen, starter høsten Hverdagsrehabilitering som begrep og metode er også et ønsket satsningsområde i, men den nødvendige omlegging av arbeidsmåter og metode har vært vanskelig å realisere innenfor tidsrammen. Fra september 2016 igangsettes arbeidet i en utprøvingsfase, med delvis finansiert gjennom Fylkesmannens tildelinger. Økt tilskudd til habiliterings-og rehabiliteringsfeltet forutsetter at det utarbeides en opptrappingsplan for kommunene med virkning fra Av andre endringer er en økning i rammeoverføringene knyttet til tjenesten brukerstyrt personlig assistanse (BPA). For s vedkommende ble det lagt inn en økning i rammene for 2016 med 2 mill. kroner. Dette dekket veksten tidligere år og noe av det som er blir økt i løpet av året. En ytterligere styrking ble foreslått fra rådmannen i forbindelse med behandling av 2.tertialrapport. 68

69 6.3.2 Omsorg og rehabilitering i institusjon Nøkkeltall Kostragr Prioritet Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 4,7 % 8,7 % 4,8 % 6,9 % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 19,6 % 37,8 % 34,6% 19,3 % Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,6 % 13,2 % 13,2 % 12,3 % Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 22,1 % 19,8 % 20,6 % 27,0 % Kvalitet Andel langtidsbeboere vurdert av lege siste år - 45,6 % 56,3 % 48,0 % Andel langtidsbeboere vurdert av tannhelsepersonell - 37,7 % 41,0 % 29,1 % siste år Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,37 0,32 0,60 0,63 Kommentarer til nøkkeltallene Produktivitet Kostnaden pr. institusjonsplass er noe lavere enn for Kostra Gr.13, men gjennomsnittet viser ikke de variasjonene som er mellom ulike typer plasser. Fra september 2017 vil bemanning ved de ulike plassene blir endret etter en omfattende prosess, men med sikte på å fordele ressursene innenfor dagens ramme. Utfordringer Det må i videre arbeid med utvikling av omsorgsplasser vurderes både dekningsgrad, sett mot behovsframskriving, og hvordan de ulike typene plasser skal vektes bemanningsmessig. Det er også grunner til å se på kostnadseffektivitet på plasser i institusjon for yngre tjenestemottakere under disse tilbudet ved SAMBA. Prioritet og dekningsgrad Dekningsgraden for institusjon oppfattes å være høy, men samtidig er andelen boliger med heldøgns, stasjonær bemanning lav. Dette er et område som skal ses nærmere på i arbeidet med omstilling og kostnadsreduksjoner, samt i arbeidet med å planlegge nye sykehjem. Reduksjoner i antall plasser i 2016 er på korttidsplasser, der kommunen har hatt en høy andel. Sammenligning i dekningsgrad (målt for andel innbyggere over 80 år) vil følges nøye, både når det gjelder statistikk og faktiske tjenestetall. Utfordringer Andelen plasser til ulike formål er gjennomgått, og bemanningsnorm skal fastsettes og danne grunnlag for planlegging av drift av nye sykehjem. Arbeidet er i gang og nye driftsplaner vil foreligge våren For 2017 vil det derfor bli et opprinnelig budsjett og et justert budsjett basert på drift fra

70 Kvalitet Andel legetimer pr. beboer i sykehjem økte i i 2015 og er nesten på nivå med Gr13. Dette har skjedd gjennom omfordeling av stillinger, og samtidig som en følge av etablering av plasser for øyeblikkelig hjelp som har relativt høy legedekning. Utfordringer Ved gjennomgang av type plasser og bemanning av disse, vil det være viktig å også se på den samlede legereressursen og evt. dreining av denne. Andre forhold Rehabiliteringstilbud i institusjon må ses i sammenheng med de aktivitetene og det tilbudet kommunen gir ut over døgnplasser. Ulike opptreningstilbud skjer i grupper i etterkant av et rehabiliteringsopphold for å hindre tilbakefall i fungering og mestring i dagliglivet. Det er viktig å merke seg at det også på andre typer korttidsplasser har fokus på selvstendighet og mestring. I tjenestetallene har det hittil i 2016 vært innenfor rehabilitering at det på det jevne har vært flest personer som venter på institusjonsopphold. Det er imidlertid innenfor denne gruppa en klar prioritering av hvem som har behov for tilbudet raskt, samtidig som at en del brukere som venter på planlagte opphold noe fram i tid etter at de har fått vedtak. Det er et politisk ønske at rådmannen skal gi mer detaljert informasjon om de tjenestene som har størst variasjoner, i månedlige tjenestelister. Denne rapporteringen justeres senest januar Mål Felles for omsorg i hjemmet og omsorg og rehabilitering i institusjon På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak Sikre den akuttmedisinske kjeden 2. Øke satsningen på dag- og avlastningstilbud for demente 3. Fleksible ordninger for bistand i eget hjem, for dem som ønsker det 4. Øke innsatsen innenfor habilitering- og rehabiliteringsfeltet både på døgn- og dagbasis 1.1 Hensiktsmessig organisering av spesialplasser vurderes 1.2 Systematisk samarbeid og felles praktisk trening for legevakt og akuttmottak gjennomføres en gang pr år 2.1. Lokalisering og kapasitet for dagtilbud vurderes som del av sykehjemsutredning, med integrasjon i drift fra medio Søke om tilskudd til økt antall dagaktivitetsplasser Utarbeide tjenestekonsesjonskontrakt for leverandører av brukerstyrt personlig assistanse, der kommunen ikke selv skal stå som arbeidsgiver Periode for utprøving av hverdagsrehabilitering som arbeidsform gjennomføres Organisasjonstilhørighet besluttes 70

71 5. Sikre riktig kostnad på de ulike institusjonsplassene og fordeling av ressurser i hjemmetjenesten 6. Ha en fordeling av kompetanse som ivaretar de ulike brukergruppene sine behov 7. Gi økte kunnskaper om demens til pårørende og nærpersoner for å øke mestringsevnen. 8. Utvikle gode pasientforløp for kronikergrupper 9. Det satses på ulike tiltak innenfor læring og mestring for kronikergrupper 10. Øke legedekning på sykehjem til nivået for Kostragr Innovative løsninger for drift av nye sykehjem/omsorgstilbud 5.1. Bemanningsplaner skal utarbeides med bakgrunn i ressursfordeling/vekting mellom ulike typer institusjonsplasser 5.2. Utarbeide plan for organisering av hjemmetjenester og institusjon 6.1. Kompetansekartlegging gjennomføres og opplæringsplan inngår i virksomhetsplanene Kompetanseplan revideres 6.3. Revisjon av samarbeidsavtale med HiT 6.4. Felles kompetanseplan for kommune og spesialisthelsetjeneste revideres i tråd med samarbeidsavtale. 7.1 Gjennomføre årlig pårørendeskole for pårørende til demente 8.1 Samhandlingsrutine for kronikersatsningen 8.2 Opplæring i geriatrisk vurderingskompetanse 8.3 Følge opp satsningsområdene i nevro-plan 2015, med fokus på tilpassede omsorgstjenester og tilrettelagt for et mest mulig aktivt liv til tross for sykdom og funksjonstap. Dette er gjort på følgende måte: Etablering av diagnoserelatert team med spesialopplæring på døgnrehabiliteringen Gjennomføre kompetansehevende tiltak beh. Lymfeødem Oppfølging etter utskriving gjennomføres systematisk for å forhindre tilbakefall. Omtales også under helsetjenester. 9.1 Mestringskurs for utvalgte kronikergrupper i samarbeid mellom kommunale tjenester og sykehuset Telemark HF 10.1 Anbefalte tiltak for å få en robust legedekning konkretiseres og plan for opptrapping utarbeides 11.1 Plan for velferdsteknologi implementeres i virksomhetene, med ulike delprosjekter 11.2 kommune deltar i nettverk for velferdsteknologi i Telemark 12. Ha effektiv saksbehandling med god kvalitet, basert på tydelige kriterier 13. Hensiktsmessig organisering av helse og omsorgstjenestene 12.1 Ønsket saksbehandlingstid langtidsopphold sykehjem: 30 dager 12.2 Ønsket saksbehandlingstid korttidsopphold på sykehjem: 10 dager 12.3 Ønsket saksbehandlingstid hjemmesykepleie: 10 dager 12.4 Ønsket saksbehandlingstid omsorgslønn, avlastning og støttekontakt: 30 dager 12.5 Utarbeide veiledende kriterier for saksbehandling Avklare organisering av virksomhetene i rammeområdet 71

72 6.3.3 Helsetjenester Nøkkeltall Kostragr Prioritet Nto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Nto driftsutg til foreb., helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb Nto driftsutg til foreb. helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,9 8,0 8,0 8,7 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,9 11,2 11,7 10,0 Årsverk av leger pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 6,3 5,3 5,5 5,0 Årsverk til rehabilitering per 1000 innbyggere (khelse + plo) 10,6 11,2 11,2 11,4 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innb. (khelse+plo) 4,0 4,3 4,6 4,2 Kvalitet Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. 96% 105% 76% 103% skoletrinn Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 109% 98% 98% 99% Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 97% 89% 109% 86% Kommentarer til nøkkeltallene Prioritet prioriterer helsetjenestene noe lavere enn Kostragr.13. Dette ser vi utslag av på dekningsgrad som gjelder fysioterapiårsverk og årsverk til rehabilitering, selv om noe av innsatsen på rehabiliteringsfeltet også kan være ført på andre funksjoner. Utfordring Det har ikke vært rom for økning av ressursene til dette området i rådmannens budsjettforslag. Dekningsgrad Høy legedekning pr innbygger er forklart med at har mange gjestepasienter på fastlegenes lister. Dette medfører en avregning i slutten av året slik at kommunen ikke påtar seg utgifter for andre pasienter enn dem som er hjemmehørende i kommunen. Det arbeides fortsatt med å dreie profilen på tjenesten noe, slik at fysioterapitjenesten evt. kan styrkes. Samtidig vil endringer i organisering som er gjennomført, øke kapasiteten noe. Utfordringer Det oppleves fortsatt vansker med kapasitet innenfor fysioterapitjenesten, men vedtatte kriterier for tildeling følges nøye. 72

73 Planer/vedtak Forskrift om habilitering og rehabilitering kommune har i tråd med forskriften etablert en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Denne funksjonen er lagt til tjenestekontoret, og innebærer i tillegg til å ha oversikt over tjenester og tilbud et systemansvar for individuell plan. Kommunen skal i følge forskriften ha oversikt over behandlingstilbud og behov, og plan for arbeidet bør utarbeides. Dette vil inngå i arbeidet med helse og omsorgsplan. Styrking av helsesøstertjenesten Fremkommer i budsjett og handlingsprogram i henhold til vedtak i bystyret. Baseres på inntekter gjennom rammeoverføring til kommunene. Statlige/regionale krav og forventninger Sentrale føringer er omtalt i innledningen til rammeområdet helse og omsorg. Noen mer spesifikke oppgaver kan også nevnes: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (det er bl.a. nye grenseverdier for svevestøv. Se for øvrig resultatmål for miljørettet helsevern.) Barn og unges psykiske og fysiske helse Andre forhold kommune er deltaker programmet /strategien Nasjonal strategi mot overdoser etter søknad. Av andre sentrale satsninger i rammeoverføringene til kommunene er styrking av skolehelsetjenesten - som benyttes til finansiering av tidligere vedtatt satsning - og innenfor rusomsorgen. Endring i mottak av flyktninger og asylsøkere Det vil bli stilt store krav til effektive og robuste helsetjenester for disse målgruppene, og det må arbeides kontinuerlig med tilpassing av kapasiteten. Det forventes at det vil komme økte bevilgninger eller tilskuddsordninger til formålet. Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. 73

74 Periodemål Tiltak Bedret helse for befolkningen i gjennom styrket fokus på helsefremming, forebygging og hverdagsrehabilitering 2. Skolehelsetjenestene skal ha ressurser på de ulike alderstrinnene i tråd med statlige normtall 3. Gode og tilgjengelige helsetjenester for nyankomne flyktninger 4. Styrke innsatsen på ungdomshelsestasjonen 5. Etablere øyeblikkelig hjelp tilbud innenfor rus og psykisk helse 6. Sikre sammenhengende og rehabiliterende tjenester til personer med psykisk helsesvikt og rusproblemer 1.1 Videreutviklet lærings- og mestringstilbud i (LMS) 1.2 Ansatte i psykisk helsetjeneste og rusomsorg gjennomfører opplæring til ansatte innenfor familiearbeid ved psykose og rusproblemer 2.1 Følge opp tidligere vedtak 3.1 Bosatte flyktninger gjennomfører kartlegging og helseoppfølging i henhold til prosjektbeskrivelse 3.2 Flyktninger i mottak skal ha lovpålagt helseoppfølging 4.1 Tiltaket «rusfri ungdom» videreføres i ungdomshelsestasjonene, og åpningstidene er to dager i uka 5.1 Etablering avklares desember og tilbudet iverksettes 1.kvartal Strategi for å unngå overdose videreføres Som punkt

75 6.3.4 Sosiale tjenester Nøkkeltall H A N D L I N G S P R O G R A M Kvalitet Registrerte arbeidsledige år, prosent 3,4% 3,8% 3,6% Kostragr * Prioritet Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Nto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innb. i kr Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år No driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 58,4 % 59,3 % 58,2 % 50,1 % Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innb år 4,4 % 4,9 % 4,8 % 3,9 % Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kvalitet Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med 1,3 1,5 1,5 1,4 startlån, per 1000 innbyggere Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 5,3 5,5 5,9 5,2 *Der det ikke finnes tall for gr. 13 er det beregnet snitt av grunnlagsdata for alle kommuner som har rapportert. Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet I 2012 var tallene over arbeidsledige preget av nedleggelser i industrien og konsekvensene for næringslivet i. I årene etter har flere av de berørte fått jobb. I var det en svaknedgang i ledigheten fra 2014 til - 15 mens det var økning i Gr13, - særlig i kommuner med mange sysselsatte innen oljeindustrien. I 2015 har det vært en ytterligere nedgang i arbeidsledigheten. Gjennomsnittlig stønadslengde (sosialhjelp) i økte fra 2014 til -15 mens den gikk ned i Gr13. Men i løpet av 2016 har antall sosialhjelpsmottakere gått ned med 10 %, og det vil også trolig påvirke gjennomsnittlig varighet på stønader. Utfordringer: Det er svært mange arbeidssøkere i kommunen - trolig mer enn 2500 innbyggere, herunder: det var ved årsskifte ca. 650 helt ledige arbeidssøkere det er mer enn 1500 arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne (langtidssyke) det er i tillegg arbeidssøkere på tiltak, arbeidssøkere i deltidsjobber osv. 75

76 , Grenland og Telemark har samtidig svært få ledige stillinger i forhold til andre fylker og kommuner, og det gjør at det er stor konkurranse om lokale jobber. kommune har de siste årene gradvis bosatt flere flyktninger, f eks i 2016 skal det bosettes 110 flyktninger. De kommer med en annen språklig og kulturell bakgrunn, og kan ha helseutfordringer. Det kan derfor være en vanskelig og langvarig vei inn i arbeid i Norge. Det er også vanskelig å gi tilstrekkelig bistand til husstander som skal inn i boligmarkedet, da det er ganske mange husstander som har utfordringer med å skaffe bolig, herunder eldre, funksjonshemmede, flyktninger osv. Det kan være et problem at flere boområder med kommunale boliger har bomiljøutfordringer. Dekningsgrad Endringene av antall mottakere av sosialhjelp henger sammen med mange faktorer, bl. a; - endringer og omstillinger i industrien og næringslivet, tilgangen på arbeidsplasser - tilgangen på statlige tiltaksplasser - NAV sin evne til tett oppfølging og fokus på arbeidsmuligheter. Det er også ca. 100 personer som er i jobb eller på pensjon/ trygd som mottar supplerende sosialhjelp, fordi deres grunninntekt er for lav, dvs. at kommunen dekker enkeltregninger. I tillegg er det en naturlig økning av antall sosialhjelpsmottakere når kommunen bosetter flere flyktninger fordi de får sosialhjelp ved begynnelsen av bosettingen. Antall kommunalt disponerte boliger har holdt seg stabilt siste 3 år, men det jobbes nå med et konkret prosjekt for å få redusert antall boliger. Det oppleves samtidig som positivt at kommunen har økt bruken av startlån. har % flere boliger til disposisjon pr 1000 innbyggere enn Gruppe 13. Dersom vi ser bort fra drabant-kommunene til de fire største byene i Norge, ligger vi på nivå med øvrige kommuner i Gruppe 13. Tallene inkluderer eide og innleide omsorgsboliger, flyktningeboliger, botilbud for rus og psykiatri, samt boliger for øvrige vanskeligstilte på boligmarkedet. I tillegg inkluderer tallene 129 boliger med tildelingsrett, hvor vi ikke har eie-/ leieansvar. Utfordringer; Ved nyttårsskiftet var det knapt 370 personer som mottok sosialhjelp som livsopphold/ hovedinntektskilde. Det var en svak nedgang fra 2014, men det er mange personer, hvor trolig flere kunne/ burde vært i arbeid og selvforsørget. Mange sosialmottakere krever store kommunale utbetalinger, ca. kr 4 mill pr måned. Kommunen bosetter 110 flyktninger i 2016 og trolig 90 flyktninger i 2017, og det er viktig at de fleste kommer ut i arbeid og blir selvforsørget. 76

77 Det er til sammen ca. 100 husstander som har søkt på og venter på kommunal bolig. Det er stort behov for boliger til unge funksjonshemmede, barnefamilier og flyktninger. Det er behov for egnede boliger til personer med rusavhengighet og/ eller psykiske lidelser. Prioritet og produktivitet Da foreløpig har flere sosialhjelpsmottakere enn sammenlignbare kommuner, er det naturlig at netto driftsutgifter pr innbygger er høyere enn tilsvarende kommuner. NAV prøver å holde et nøkternt nivå slik at brutto driftsutgifter pr mottaker er lavere enn sammenlignbare kommuner. I 2016 har kommune redusert nivå på 3 stønadsområder for å påvirke brukerne til å bli mer fokusert på arbeid og utdannelse, bl a for unge som bor hos foreldre. I 2016 har også kommune/ NAV satt inn mer ressurser på oppfølging av sosialmottakere og flyktninger for å bidra til at de kommer i jobb og blir selvforsørget. Antall husstander som har søkt på og venter på kommunal bolig varierer til enhver tid fra husstander. Det er behov for boliger til unge funksjonshemmede, barnefamilier og flyktninger. Det er behov for egnede boliger til personer med rusavhengighet og/ eller psykiske lidelser. Bystyret har vedtatt å bygge om C blokken på Nystrand omsorgsboliger, som møter noe av behovet for boliger innen gruppen unge funksjonshemmede som venter på bolig. Videre legges det frem behovsanalyse for boliger til personer med rusavhengighet og eller psykiske lidelser i løpet av Økt selvbosetting i privat eie- og/eller leiemarked av flyktninger og andre vanskeligstilte er viktig for å løse boligbehovet hos ulike grupper vanskeligstilte. Man jobber også med å få ned driftsutgiftene pr kommunale boliger. Brutto driftsutgift per kommunalt disponert bolig har de siste årene vært 40 % høyere enn Gruppe 13. Årsaken til dette er i det vesentligste innleie av boliger fra Boligstiftelse, hvor vi betaler husleie inkl. kapitalkostnader, noe som påvirker KOSTRA-tallene negativt. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger pr innbygger er utgifter som må dekkes av kommunens skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten, indikatoren viser dermed prioritering av kommunens frie inntekter. Nettoutgiftene ligger godt over Gruppe 13, men har i perioden gått ned hovedsakelig grunnet økte inntekter fra gjengs leie. Utfordringer Det er noen grupper sosialhjelpsmottakere som mottar relativt store utbetalinger ift. sin situasjon, blant annet unge og storfamilier. Disse utbetalingene stimulerer ikke til å være arbeidssøkere, søke utdanning eller å bli selvforsørget. Tre stønadsområder er redusert for å påvirke denne utviklingen. Vi vil fortsette arbeidet med å redusere netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger pr innbygger ved årlig å regulere til gjengs leie for de boliger som er i posisjon til det. I tillegg vil vi fortsatt ha sterkt fokus på å 77

78 redusere tomkjøring og husleietap. Det er ønskelig å få på plass et nytt grensesnitt overfor Boligstiftelse så raskt som mulig for å ta ned antall boliger og redusere utgiftsnivået. Det er mange leietakere som skylder husleie-restanse til kommunen, men det er etablert god oversikt og rutiner for å følge opp dette. Planer/vedtak Bystyrets vedtak om bosetting av flyktninger i 2016, 2017 og årene fremover vil være styrende for målsettinger og ressursbruk på dette feltet. - Bystyre sak nr. 30/ 16 om Forvaltningsrapport og endringer i Introduksjonsprogrammet - Bystyresak nr. 118/15 om tiltak for å redusere vekst i økonomisk sosialhjelp i, herunder at det ble innført en generell aktivitetsplikt i for sosialhjelpsmottakere - Bystyre sak nr. 102/12 Temaplan for boligsosialt arbeid, psykisk helsearbeid, rusomsorg og vold i nære relasjoner - Bystyre sak nr. 15/13 Forvaltningsrevisjonsprosjekt - rusomsorg og psykisk helse del 1 - Tildeling av bolig, oppfølging av nabomiljø og oppfølging i bolig - Bystyre sak nr. 87/13 Vurdering og oppfølging - Forvaltningsrevisjonsprosjekt - rusomsorg og psykisk helse del 1 - Tildeling av bolig, oppfølging av nabomiljø og oppfølging i bolig - Bystyresak nr. 85/15 - revidering av retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger - Bystyresak nr. 70/15 nye retningslinjer for startlån og boligtilskudd til etablering og tilpasning. - Bystyresak nr. 84/15 Tilrettelagte boliger for prioriterte grupper Statlige/regionale krav og forventninger Staten ved IMDi har forventninger om at kommune skal bosette minst 110 flyktninger i 2016 (og årene deretter), samt lovkrav ift iintroduksjonsprogrammet. I 2017 har IMDi anmodet kommune om å bosette 90 flyktninger. Staten ved Arbeids- & Sosialdepartementet har forventninger om at kommunen skal ivareta lovforpliktelsene knyttet til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet. Det vil trolig bli besluttet ifm statsbudsjett 2017 at kommunene skal innføre aktivitetsplikt for unge sosialmottakere, dvs. i alder år. Kommunene skal etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud til personer med psykisk helse og rusproblemer.i Stortingsmelding 17 ( ) «Byggje bu leve» Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjoner. 78

79 Bolig og velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak Redusere antall sosialhjelpsmottakere med 15 % 2. Bosette og inkludere flyktninger iht. bystyrevedtak 3. Gjennomføre Kvalifiseringsprogrammet 4. Bidra til at skal være en attraktiv kommune i vekst 5. Bidra til å redusere antall unge på passive ytelser (Talenter for Fremtiden) 6. Utvikling av digitale sosiale tjenester 7. Kommunen skal ha en enhetlig og samkjørt oppfølging av rusbrukere, fra forvern til ettervern 1.1 Bidra til 10 % færre sosialhjelpsmottakere i Bidra til at varighet på stønad reduseres i snitt til 5,4 mnd 1.3 Følge opp Jobbprosjektet og prosjekt Familieveileder, for å bidra til at flere mottakere blir selvforsørget 1.3 Innføre Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere dersom det blir vedtatt/ lovpålagt (18 29 år). 2.1 Bosette flyktninger i 2017 iht. Bystyrets vedtak 2.2 Koordinere Introduksjonsprogrammet i kommunen og bidra til at minimum 55 % voksne flyktninger årlig kommer ut i arbeid/ utdannelse etter programmet (blir selvforsørget e/ programmet) 3.1 NAV; Inntil 70 deltakere i KVP, i samarbeid med Keops 3.2 NAV; Bidra til at 55 % av KVP-deltakere kommer ut i arbeid/ utdannelse (blir selvforsørget etter programmet) 4.1 NAV; Månedlig kontakt med minst 180 arbeidsgivere for å gi tilbud om service 4.2 NAV; Bidra i alle næringsfora/ nettverk for å gi service og bidra til etablerte og nyetablerte bedrifter 5.1 NAV; Delta i skolenes rådgiver-nettverk, samt info til elever og foreldre/ pårørende, både arbeidsmarkedskunnskap og økonomisk veiledning 5.2 NAV; følge opp prosjekt/ veileder på Skogmo VGS, som skal sikre at flere unge gjennomfører videregående skole. 6.1 Påbegynne utviklingen av bedre digitale sosiale tjenester, for å forbedre kommunens nett-tjenester og effektivisere samhandling med brukerne 7.1. Tidligere prosjektmidler til oppfølging og rehabilitering av personer i ettervernfasen, inngår i rammeoverføringene og det etableres fast stilling i drift. 8. Etablere likemannsprosjekt i samarbeid med Grenlandskommunene og STHF/ Borgestadklinikken 8.1. Etablere Likemannsprosjektet i Grenland og ansette prosjektleder Oppstart av likemannsprosjekt 79

80 9. Aktiv bruk av Startlån for å bistå husstander med langvarig vanskeligstilte som har problemer med få lån i privat bank til eid bolig 10. Fremskaffe tilstrekkelig med boliger til prioriterte grupper 11. Bistå leietakere i kommunale utleieboliger som ikke klarer å mestre boforholdet 9.1 Tilbys startlån til kjøp av egen bolig og/eller beholde bolig, eventuelt i kombinasjon med boligtilskudd 9.2 Bistå leietakere i kommunale utleieboliger til å kjøpe egen bolig 10.1 Ta i bruk omdisponerte boliger til funksjonshemmede og store barnefamilier 10.2 Øke antall selvbosettinger innen gruppene; flyktninger, innvandre, og andre vanskeligstilte i boligmarkedet Tilby råd og veiledning i forbindelse med naboklager slik at vi har muligheter for å følge opp saken i tråd med bestemmelsene i husleieloven 11.2 Tilby nedbetalingsordning for leietakere som har opparbeidet husleierestanse 11.3 Følge løpende opp samarbeidsplaner/boplaner og leiekontrakter 11.4 Fremme deltakelser fra våre leietakere for å få et godt bomiljø Driftstiltak samlet for Helse og omsorg Nye tiltak Fordelt effektiviseringsmål pr rammeområde - Helse og omsorg sin andel Økt aktivitet på Gartnerløkka Ressurskrevende brukere - Brevik sykehjem Kjøp av tjeneste - klagesak FM - 16 årseffekt fra Bemanning på Nystrand Ressurskrevende brukere - Doktorløkka Opptrapping helsesøstre i helsestasjon/skolehelsetjeneste Økte rammer i Rolandsveg Økte rammer i Granlia Leasingbiler hjemmetjenester Økt bemanning på dagtid i boligene Beboer i 3. etg. Borgehaven Helsesøster i videregående skole Kompetansetiltak Driftstilskudd privat fysioterapeut Bok til nyfødte Psykologstilling «Gøy fritid for alle» Aktivitetssentrene frivillige NAV reduserte rammer Sum Nye tiltak

81 6.4 Miljø og byutvikling Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter 2017 Rammeområdets andel: Byutvikling Brann- og feiervesen Kommunalteknikk Eiendomsforvaltningen 11,0 % Miljø og byutvikling 89,0 % Øvrige Fysisk plan og tilrettelegging, herunder kart og byggesak Nøkkeltall Kvalitet Brukertilfredshet med byggesaksbehandling (faktisk score) 4,5 4,7 4,6 Andel byggesaker behandlet innenfor lovpålagte frister, i % Andel plansaker behandlet innenfor lovpålagte frister, i % Andel oppmålingsforretninger behandlet innenfor lovpålagte frister, i % Prioritet Nto dr.utg. til fys.planlegg/kulturminner/natur og nærmiljø per innbygger Kostragr Produktivitet Korrigerte bto driftsutgifter kart og oppmåling, per årsinnb Korrigerte bto driftsutgifter plansaksbehandling, per årsinnb Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet Med kvalitet her forstår vi saksbehandling hvor forvaltning av lov og forskrift gir rettsikkerhet og forutsigbarhet for innbyggerne, utviklere og aktører i bygg- og anleggsbransjen, samt gode beslutningsdokumenter for politikere. Kvalitet henger også sammen med god brukerveiledning og holde lovpålagte frister i saksbehandlingen. Måling av kvalitet på tjenestene kan gjøres ved brukerundersøkelser og regnskap over saker innenfor tidsfrister. Vi har gjennom mange år målt brukertilfredsheten ved byggesaksbehandlingen som oppsummeres ved årsrapportering. I 2015 var denne 4,6 på en skala fra 1 til 6 hvor 6 er svært godt fornøyd. I 81

82 virksomhetsplanen for Byutvikling har vi 4,5 som mål for godt nok. Det jobbes kontinuerlig med rutiner, økt servicegrad og tettere dialog med brukere. Tjenester innen plansaksbehandling, byggesaksbehandling og oppmåling med lovpålagte frister nås i stor grad, målet er 100% innenfor lovpålagt frist. Utfordringer Plan og byggesaker kan være svært komplekse og konfliktfylte og krever mye av den enkelte saksbehandler. Vi ser at kompleksiteten i plansakene øker og krever mer enn tidligere. Vi ser også behov for kontinuerlig veiledning og avklaring av ansvar og rolleforståelse i byggesaker. Oppfølging av ulovligheter er spesielt utfordrende, tidkrevende og båndlegger stadig mer ressurser. Videre ser vi behov for å styrke saksbehandlerne i møte med brukerne. Endringer i lovverket og ansvarsrettsystemet og et økt fokus på tilsynsarbeid fra departementets side, resulterer i at den generelle byggesaks-behandlingen gjennomgår betydelige endringer. Dette medfører økt behov for juridisk bistand innenfor det som i dag defineres som ordinær saksbehandling. Prioritet og produktivitet KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter samlet for virksomhetens plansaksbehandling, byggesak, oppmålingsforretning og seksjonering samt kart / GIS ligger omtrent på nivået i gruppe 13. har tradisjon for høy aktivitet innen kommunal planlegging. Dette har lenge vært et satsingsområde sett i sammenheng med kommunens samfunnsutviklerrolle. Utgiftene til dette viser en jevn nedgang sammenlignet med tidligere år. Det vil ikke bli igangsatt større planarbeider uten at det legges inn som bevilgninger i budsjett. Dette vil på sikt ha virkninger på forholdet mellom ressursbruk og resultat. Det er viktig at plankapasiteten opprettholdes slik at kommunen kan være en viktig medspiller innen samferdsel, bolig- og næringsutvikling, ref. kommuneplanens samfunnsdel og satsingsområdet befolkningsvekst. Utfordringer Tilsyn, ulovlighetsoppfølging og utvikling av rutiner som forbedrer kvaliteten på saksbehandlingen har nå sterkere prioritet som følge av nytt lovverk. Også endringer i sakskomplekset, mer tid pr sak, økt behov for juridisk kompetanse, samt tap av gebyrinntekter er resultater av nye forutsettinger i plan- og bygningsloven. Det er behov for gjennomgang av dimensjoneringen av ressurser knyttet til saksbehandlingen. Dette for å sikre at framdrift i saker og lovpålagt saksbehandlingstid følges og for å kunne møte utfordringene i endringen av lovverk, endring i sakskompleks og øvrige myndighetskrav. 82

83 Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak Legge til rette for en fremtidsrettet byutvikling, som særskilt bygger opp under målet om ønsket befolkningsvekst. 1.1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for bygge saker skal reduseres 1.2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for detaljreguleringsplaner skal reduseres 83

84 6.4.2 Tekniske tjenester Nøkkeltall H A N D L I N G S P R O G R A M Kvalitet Beregnet ikke bokført vann (i %) 40,2 39,0 38,0 Beregnet ikke bokført vann (i m 3 pr år i mill) 2,168 2,085 1,947 Utskifting og rehab. av vann-nettet, i %-snitt over 3 siste år 0,88 0,90 0,85 Utskifting og rehab. av avløpsnett, i %- snitt over 3 siste år 0,79 0,40 0,46 Andel jordbruksslam (kategori 1) benyttet til jordbruk(i %) Kostragr * Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 338 Forebygging pr. innbygger Netto driftsutgifter til funksjon 339 Beredskap pr. innbygger Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Produktivitet Korr. bto. dr.utg. i kr pr. km komm. vei og gate Avløp - Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Renovasjon - Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kommune) Vann - Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) *Der det ikke finnes tall for gr. 13 er det beregnet snitt av grunnlagsdata for alle kommuner som har rapportert. Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet Vannkvaliteten i kommune er svært god og stabil. For å sikre fortsatt god kvalitet er også restriksjoner i nedbørfeltene svært viktig. Vi opplever press fra grupper som krever retten til å drive sin aktivitet ut i fra sine egne ønsker, og ut fra sin egen vurdering av hva som kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. Kommunens restriksjoner på aktiviteter i nedbørfeltet bygger på anbefalinger fra fagmiljøene, helsemyndigheter og mattilsynet. Anbefalingene er entydige: Hold menneskelig aktivitet borte fra inntaksmagasinene, føre vann oppstrøms og tilførselsbekker og elver til disse. Forurensningsanalyse av nedbørfeltene både i Farris og Mjøvann er igangsatt i samarbeid med Vestfold Vann og Larvik kommune, med NIVA som utfører. Analysen for Farris foreligger med anbefalinger om tiltak senhøsten 2016 og analysen for Mjøvann med tilhørende anbefalinger foreligger Kvalitetsparameterne i tabellen ovenfor er valgt ut fordi de skal forbedres. Beregnet ikke bokført vann (svinn) er iht BedreVA (nasjonal måling) høyere enn gjennomsnittet, samtidig som vi har relativt lave gebyrer. Vi pumper nå ca. 50% av levert vann fra Farris, for å ha tilfredsstillende råvannskvalitet. 84

85 Utfordringer Det er ønskelig og det vil være mulig å nå et mål om å skifte ut og rehabilitere 1 % av vann- og avløpsnettet i perioden, men dette krever økt investeringsbudsjett (i samsvar med vedtatt HP og i samsvar med prioriteringen i utvalg for miljø og byutvikling). Dekningsgrad Andel slam til jordbruk fra Knarrdalstrand Renseanlegg er pr i dag for det meste i kategori 1 (beste kvalitet), men var likevel ikke mulig å bruke til jordbruk pga. konsistensen. Etterbehandling av slammet med innblanding av bark og flis har gjort at denne andelen øker. Anlegget for etterbehandling i Bjorstaddalen ble etablert i 2015 og forventes ferdigstilt Prioritet og produktivitet Korrigert brutto driftsutgift i kr. pr. km. kommunal vei og gate, miljø/trafikksikkerhet er betydelig lavere enn sammenlignbare kommuner. De siste årene har det vært lite midler til reasfaltering. Dette har bidratt til redusert veikapital. Statlige belønningsmidler i har fokus på reasfaltering av gang- og sykkelveier langs fylkesveier og kommunale veier. Dette styrker veikapitalen, men veier likevel ikke opp for reduksjonen i årlig bevilgning til asfaltering/div. veiutbedringer. Investeringer til reasfaltering foreslås øket. Netto driftsutgifter til samferdsel i alt pr. innbygger ligger over gjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak to forhold. Det ene gjelder driften av fjordbåtene og det andre forholdet er at har 27 % mer vei pr. innbygger enn Gruppe 13. Kostnadene for å drive brannvesen per innbygger (funksjonen 339) er høyere enn tilsvarende brannvesen. Dette er særlig p.g.a. flere brannstasjoner (ca. 5 mill. kr) og fordi eksisterende brannvesen kunne ha betjent innbyggere. Kostnadene for forebyggende avdeling (funksjon 338) er på linje med Gruppe 13. Det utredes nå en felles brannordning for Grenland. Utfordringer Det er på sikt ikke mulig å opprettholde dagens veistandard uten økte midler til vedlikehold/ reasfaltering. Grenland brannvesen Arbeidet med Grenland brannvesen foregår i samarbeid med de andre Grenlandskommunene. En orienteringssak om arbeidet legges fram politisk i alle kommunene. Vårt fagdirektorat, DSB, har fått et mandat fra Justisdepartementet, om å revidere brannstudien og lage et beslutningsgrunnlag for å lage større brannvesen. Denne utredningen og arbeidet med kommunereformen må tas inn i det videre arbeidet. 85

86 Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak Beregnet ikke bokført vann(svinn) 1.1 Lekkasjereduksjon iht. hovedplan vann. 2. Utskifting vann- og avløpsnett 2.1 Utskifting på 1 % av ledningsnettet årlig 3. Ny brannorganisering 3.1 Sak om interkommunalt brannvesen og revidert struktur for Brevik Brannstasjon legges fram til politisk behandling i 2017, samkjørt med statlige føringer i brannstudien. 86

87 6.4.3 Bygg- og eiendomsforvaltning Nøkkeltall Kvalitet (egne registreringer) Resultat av brukerundersøkelser: Eiendomsforvaltningen (forvaltning og drift av eiendommer) 3,9 4,0 3,9 Renhold 4,4 4,1 4,3 Eiendomsforvaltningen (prosjektledelse av byggeprosjekter) 4,9 4,9 4, Kostragr Produktivitet Nto driftsutgift til kommunal eiendomsforvaltning per innb Korrigerte bto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad Samlet areal på formålsbygg kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 5,0 5,0 4,9 4,1 Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet Renhold og Eiendomsforvaltningens samlede brukerundersøkelser viser at brukerne stort sett er rimelig tilfredse med tjenestene. Brukerundersøkelsene er en viktig del av virksomhetenes utviklings- og forbedringsarbeid. Dekningsgrad Samlet areal på formålsbygg kommunen eier per innbygger er ca. 25 % høyere enn gjennomsnittet for Gruppe 13. Det er innen områdene førskole, skole og kulturbygg at arealene er høyere enn Gruppe 13. Vedtatte investeringstiltak knyttet til skole, idrettsbygg og sykehjem vil forsterke denne trenden, gitt dagens innbyggertall. Utfordringer Det er en utfordring at vi har mer areal enn sammenlignbare kommuner da dette bidrar til å øke våre utgifter til forvaltning og drift av byggene, midler som ellers kunne vært brukt på andre driftstiltak. For Eiendomsforvaltningen er forbedringsområdet spesielt informasjon/ kommunikasjon med brukerne av bygg, samt oppfølging av innmeldte tiltak og ønsker. 87

88 Produktivitet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger, er utgifter som må dekkes av kommunens frie inntekter. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter viser driftsutgifter ved kommunens egen tjenesteproduksjon. Dette innbefatter drift og vedlikehold av formålsbyggene, samt forvaltning av hele kommunens bygg og eiendomsmasse. Kostnadene er stabilt lavere enn Gruppe 13 hovedsakelig grunnet våre ekstremt lave utgifter til vedlikehold. Utgifter til vedlikeholdsaktivitet i kommunal eiendomsforvaltning per m2 ligger om lag 70 % lavere enn Gruppe 13. Det er kommunens investeringsnivå de siste 10 år som har bidratt til å fornye bygningsmassen, hvilket også har redusert behovet for vedlikeholdsmidler. Utfordringer I kommende 4 års periode var det tidligere slik at det ikke var prioritert midler til vedlikehold. Imidlertid foreslo rådmannen et marginalt, men svært kjærkomment beløp i rammesaken i juni Dette er gledelig da utgifter til vedlikeholdsaktivitet i kommunal eiendomsforvaltning kr/m² allerede i mange år har ligget vesentlig under både gruppe 13 og faglige anbefalinger ellers i bransjen. Vi har redusert forbruket av energi, men utgiftene øker i forhold til gruppe 13. Dette kan skyldes at fjernvarme er relativt dyrt i perioder, at andre har bedre innkjøpsavtaler eller at andre er blitt ennå bedre på å spare energi. Eiendomsforvaltningen vil ha løpende fokus på å redusere energibruken gjennom tett oppfølging og kursing av ansatte. Det foreslås investeringsmidler til energitiltak for å ta ned utgiftene i drift til energi. Fusjon av eiendoms- og renholdsvirksomhetene Høst 2016 ble det vedtatt at renholdsvirksomheten og eiendomsforvaltningen skulle fusjoneres. Rådmannens mål med dette er å ha en profesjonell aktør innenfor forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale formålsbygg og eiendommer. Det er et viktig arbeide som ligger foran den nye virksomheten når det kommer til å trekke veksler på fusjonen. Økonomiske rammer De økonomiske rammene for eiendomsforvaltningen blir stadig mer krevende. Det er et mål at konsekvensene for brukerne skal bli minst mulig, men det kan ikke utelukkes at tjenestenivået vil bli noe redusert. 88

89 Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med tiltak for første år i perioden. Periodemål Tiltak D æ 13 V h,. 2. Energiutgiftene i kr/m² skal æ 5% 13. Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per nivået i kommunegruppe 13, dvs. lik reduseres til Driftstiltak samlet for Miljø og byutvikling Nye tiltak Endring vedr Boligstiftelse Vedlikehold av bygningsmassen Eide utleieboliger - rehabilitering Eiendomsforvaltningen - endringer i 1. tertialrapp Fordelt effektiviseringsmål pr rammeområde - Miljø og byutvikling sin andel Nettoøkning innleie Endringer ifbm ny parkeringsforskrift Feiing - korrigering av selvkostbudsjett Nye brøytekontrakter Tiltak mot svevestøv i sentrum Styresystemer for tekniske anlegg Behov for utskifting av alarmanlegg (brann, nødlys, tyveri) Klima og miljøutvalget Byutvikling økt ressurser til reguleringsplaner Redusert budsjett brann Vedlikehold parker sommerjobber Sum nye tiltak

90 6.5 Kirker og trossamfunn kirkelige fellesråd skriver i brev datert : «Innspill til HP kirkelige fellesråd Driftsbudsjett 2017 Fellesrådet har tidligere oversendt brev til ordfører med kopi til rådmann i forhold til driftsutfordringer. Der ble det gjort rede for behov for utvidelse av driftsrammen på kr , for å styrke fellesrådets administrasjon. Dette behovet gjelder fortsatt. Fellesrådet har vedtatt å samlokalisere sine ansatte sentralt i. Dette medfører ekstra kostander som vi ber om rammeøkning for å dekke. Økte leiekostnader vil være kr Investeringsbudsjett I handlingsplanen ligger det for 2017 og 2018 inne kr 1,5 mill årlig til større vedlikeholdsprosjekter. For 2019 er beløpet kr 2,0 mill De siste årene har det vært jobbet med elsikkerhet spesielt, og utbedring av elektriske anlegg i kirkene har høy prioritet. I inneværende år gjøres det utvendig malingsarbeid på Vestsiden og Herøya kirker. Fellesrådet ber om at nivået på bevilgningen opprettholdes med kr 2,0 mill pr år. Fellesrådet har ved de senere rulleringer av handlingsplanen gitt uttrykk for behov for seremonibygg på Eidanger kirkegård. Det er særlig knyttet opp mot lang avstand mellom middelalderkirken og der gravlegging foregår. Siden Eidanger er sentralkirkegård for er det svært mange seremonier som skjer i Eidanger kirke. Det har samtidig vært fokus på behov for livssynsnøytralt seremonirom i alle kommuner, jfr stortingsforliket av 2008, der alle trosretninger kan føle seg hjemme. Kalkylene for et slikt bygg er kr 35 mill. Bystyret vedtok i tidligere handlingsprogram å sette av kr 5 mill i 2014 og kr 15 mill i 2015 til dette prosjektet. I sist års handlingsprogramsbehandling ble dette prosjektet skjøvet ut i tid. Fra fellesrådets side ønsker vi nå kun å minne om at behovet for slikt bygg fortsatt er tilstede, og vi foreslår at det tas med i siste del av handlingsprogramperioden. Prosjektering Nye Østre kirke. Detaljplanarbeid for ny kirke er pågår nå. kommune har i egen sak vedtatt å bevilge kr 15 mill til ny kirke. Dette tas fortsatt med som innspill fra fellesrådet. Tjenesteytingsavtalen Det har kommet innspill fra de avdelinger i kommunen som er involvert i avtalen at kostnadene økes med kr Vi ber om at denne økningen legges inn i fellesrådets ramme. I forhold til kirkegårdsarbeid har det blitt påpekt fra kommunens avdeling at det må investeres i ny kirkegårdsgraver. Denne investering anser fellesrådet må gjøres av tjenesteyter.» Investeringsbehov fra kirkelige fellesråd: Vedlikehold kirkebygg Ny Østre kirke Livssynsnøytralt seremonibygg Sum Kommentarer Det er ikke funnet rom for å øke overføringene til Den Norske Kirke. Samtidig er overføringene til Den Norske kirke underlagt de samme krav til forbedringsarbeid som for de andre tjenestene i kommunen. Dette betyr at prioriteringer og omdisponeringer må skje innenfor det tilskuddsbeløp som bystyret fastsetter. 90

91 Når det gjelder investeringer, videreføres bystyrets vedtatte investeringsprogram fra vedtatt handlingsprogram inkludert omprioriteringer vedtatt i f.m. bystyrets behandling av ny svømmehall på Kjølnes i juni I saken ble kirkens årlige investeringsmidler til vedlikehold av kirkebygg redusert til 1,5 mill fra 2 mill. Videre utgikk livssynsnøytralt seremonibygg i daværende handlingsprogramperioden t.o.m Og rådmannen har ikke funnet rom for å ta dette prosjektet med ved denne rulleringen av økonomiplanen. Når det gjelder kommunalt tilskudd på 15 mnok til ny Østre kirke så er det i tråd med vedtak lagt 7,5 mnok i 2017 i tillegg til de 7,5 som er budsjettert i år og som det legges til grunn blir rebudsjettert ettersom fremdriften i prosjektet ikke tilsier utbetaling i år. Driftstiltak samlet for Kirker og trossamfunn Nye tiltak Fordelt effektiviseringsmål pr rammeområde - Kirke og trossamfunn sin andel Sum nye tiltak

92 Vedlegg 1 Samlet investeringsoversikt Investeringstiltak Budsjettskjema 2B Beløp i 1000 Rammeområde Budsjett Budsjett Økonomiplan Sum Formannskapet IT-investeringer ÅBEV Oppgradering av MS Office Oppgradering publiseringsverktøy mv Til disp. strategisk eiendomskjøp Utbyggingsavtale Sentrum Sør/Downtown Utbyggingsavtaler - boligbygging Kammerherreløkka - parkeringshus VA Lønnebakke industriområde Sum Barn, unge og kultur Kjølnes - ny svømmehall Lyssetting av Urædd løypa Nytt skoleadministrativt IKT system Brevik Oppvekstsenter Ungdomsskolene - investeringsbehov Utearealer skole og barnehage Verktøy - fysisk aktivitet i skole og barneh Ny barnehage Vestsiden Ny barnehage Skrukkerød / Frednes Kultur - div inventar og utstyr Sum Helse og omsorg Sykehjemsutb trinn 1 (Mule/Vestsiden) Sykehjemsutbygging trinn 2 St Hansåsen Sykehjemsutbygging trinn 3 Utvid. Mule Borgehaven diverse tiltak Boliger til prioriterte grupper ÅBEV Rus og psykiatri utstyr ø hjelp Utskifting av inventar sykehjemmene Miljøarbeidertjenesten oppgrad. - Bjørkedalen Sum Miljø og byutvikling Utstyr brannvesenet ÅBEV

93 Eiendomsforv. - utredning, kostnadssetting Eiendomsforv. utviklingstiltak ÅBEV Eiendomsforv. - ENØK - tiltak Rehabilitering vann ÅBEV Reservevannforsyning fra Skien og Bamble Valleråsen filterbytte mm Utskifting av PREMO vannledning Tiltak i forb. med vanndirektivet Nye vannmålere/- soner Mjøvannsdammen - oppgradering mv Rehabilitering avløp ÅBEV Ledningsanlegg avløp Franklintorget Knarrdalsstrand renseanlegg ÅBEV Rasfarlige områder, sikring ÅBEV Parker, lekeplasser, friarealer ÅBEV Sildevika/Dikkon - ny brygge Storedike -opprenskning, erosjonssikring VA anlegg Sverresgate ihht gatebruksplanen Trafikksikringsmidler ÅBEV Div. vegutbedringer ÅBEV Fornyelse av maskiner ÅBEV Oppgrad komm. bruer og brygger ÅBEV Egenandel Bypakka Oppgrad kollektivterminal / Kammerherreløkka Utskifting av gatelys ÅBEV Ladestasjon - EL - biler Parkering inv pga endret parkeringsforskrift Sum Kirker Kirkene - rehabilitering mv Tilskudd gjenr. Østre kirke Sum Ikke-fordelte utg/innt Egenkapital innskudd i KLP Salgsinntekter avsatt på fond Startlån - avdrag Startlån - opptak/utlån Sum Årets finansieringsbehov

94 Vedlegg 2 Gebyrer 1.1. Gebyrer på vann, avløp, renovasjon og feiing VANN UTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 kr Drift vannverk Gebyr Andel felleskostnader Andre inntekter 0 Kapitalkostnad Avsetning til fond -757 SUM gebyrgrunnlag SUM inntekter AVLØP UTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 kr Drift avløp Gebyr Andel felleskostnader Andre inntekter 277 Kapitalkostnad Bruk av fond SUM gebyrgrunnlag SUM inntekter RENOVASJON UTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 kr Drift renovasjon Gebyr Andel felleskostnader 794 Andre inntekter 0 Kapitalkostnader Bruk av fond SUM gebyrgrunnlag SUM inntekter FEIING UTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 kr Drift feiervesenet Gebyr Andel felleskostnader 511 Diverse inntekter 0 Kapitalkostnader 120 Avsetning til fond -9 SUM gebyrgrunnlag SUM inntekter I felleskostnader inngår del av regnskap og innfordring, personal, IT mv. Dekningsgraden for vann, avløp, slam, renovasjon og feiing sett over noen år skal være 100 %. 94

95 TYPE GEBYR Kroner eks. mva Endring I. a. VANN Tilknytning pr. eiendom 1,00 Årsgebyr, pr. m 3 9,50 0,0 % Fastgebyr 1 000,00 +11,1 % I.b. AVLØP Tilknytning pr. eiendom 1,00 Årsgebyr, pr. m 3 18,50 +12,1 % Fastgebyr 1 400,00 0,0 % I. c. RENOVASJON Vanlig abonnement pr. dunk 2 250,00 +9,8 % Septiktømming:** - Slam tømmes hvert 2. år, pr. m 3 pr. år 500,00 +11,1 % - Tette tanker, pr. tømming, stykkpris 1 500, % I. d. FEIING Pr. pipe pr. år 213,00 +6,5 % Tilsyn av fyringsanlegg 213,00 +6,5 % PRISEKSEMPEL for en enebolig på 120 m 2, 1 søppeldunk og 1 pipe.* TYPE GEBYR ENHETSPRIS Kroner eks. mva PRISEKS.: En enebolig inkl. mva* I. a. VANN Fastgebyr 1000, ,00 Årsgebyr etter stipulert forbruk 9, ,00 I. b. AVLØP Fastgebyr 1 400, ,00 Årsgebyr etter stipulert forbruk 18, ,00 I. c. RENOVASJON Vanlig abonnement pr. dunk pr. år 2 250, ,50 Slamtømming hvert 2. år. kr/kubikkmeter/år** 500,00 Tette tanker. kr pr tømming 1 500,00 I. d. FEIING Tilsyn av fyringsanlegg mv 213,00 266,00 Feiing av en pipe 213,00 266,00 SUM KOMMUNALEGEBYRER ,50 EIENDOMSSKATT /.. 0, , ,00 SUM GEBYRER/EIENDOMSSKATT ,50 95

96 Gebyrer i perioden: eks. mva Vann, gebyr, kr/m 3 9,00 9,50 9,50 10,50 11,00 12,00 Avløp, gebyr, kr/m 3 16,50 16,50 18,50 19,50 20,50 21,00 Renovasjon, gebyr for en husholdning Feiegebyr pr pipe 185,00 200,00 213,00 220,00 226,00 232,00 Tilsyn fyringsanlegg 185,00 200,00 213,00 220,00 226,00 232,00 * Beløpene er i faste 2016 kroner. ** Gebyr for slamtømming og tette tanker søkes harmonisert med årsgebyr for avløp, for en standard enebolig. 1.2 Gebyrregulativ for plan- og byggesak Gjeldende fra Økningen fra 2016 er på ca. 2,5 % og avrundet til nærmeste 100 for bedre selvkostdekning. Gebyrregulativet er samordnet mellom Grenlandskommunene. A GEBYRREGULATIV FOR PLANSAKER 2017: a Oppstartsmøte: Gebyr for oppstartsmøte godskrives ved fastsettelse av gebyr for plansaksbehandling dersom planforslaget sendes kommunen innen ett år etter avholdt oppstartsmøte 1 b Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling 1 c Arealgebyr: Pr. 100 m² planareal < m² Ved %-BRA > 100% eller BYA > 50% regnes gebyret ut per 100 m² BRA (BRA = bruksareal, BYA= bebygd areal, jfr. Miljøverndepartementets veileder H-2300) Pr. 100 m² planareal >20 daa d Unntak fra gebyrer: Følgende formål blir ikke gebyrbelagt: Eksisterende bebyggelse, herunder idrettsanlegg som er offentlig tilgjengelig og grav- og urnelunder, i områder for bebyggelse og anlegg, når det ikke legges til rette for høyere utnyttelse. Offentlig vegareal Grønnstruktur Landbruks-, natur- og friluftsformål Hensynssoner, når areal innenfor hensynssonene ikke kan brukes på regningssvarende måte. 1 e Mindre endringer av reguleringsplaner etter plan- og bygningslovens 12-14: For mindre endringer betales 15 % gebyr av 1 b 1 f Behandling av planprogram: B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl 20-4: 2 a Mindre byggearbeid på bebygd eiendom b Alminnelige driftsbygninger i landbruket c Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg d Andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver Rene eneboliger og fritidsboliger, etter pbl 20-1 første ledd bokstav a): Gebyr betales pr enhet. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For hver igangsettingstillatelse

97 4 Sekundærleilighet i enebolig, etter pbl 20-1 første ledd bokstav a) og g): Gjelder for egne boenheter med areal mindre enn 50 m² BRA. For større sekundærleiligheter betales gebyr i.h.t. pkt. 5. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For hver igangsettingstillatelse Rekkehus, kjedehus, tomannsbolig, blokk og andre boligtyper, etter pbl 20-1 første ledd bokstav a) og g): Gebyr betales pr enhet Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For hver igangsettingstillatelse Garasjer, uthus og lignende med areal inntil 70 m² BRA. Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl 20-1 første ledd bokstav a): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For hver igangsettingstillatelse For garasje, uthus og lignende over 70 m² betales et tillegg på kr. 100,- pr. m² 7 Enkle lagerbygg uten innlagt vann og faste arbeidsplasser. Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl 20-1 første ledd bokstav a): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling, inntil 70 m² BRA For hver igangsettingstillatelse Bruksareal mellom 70 m² og 400 m² BRA Bruksareal over 400 m² BRA For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg, som ikke omfattes av pkt. 2-7, betales gebyr avhengig av tiltakets bruksareal (BRA) etter følgende takst: Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: 0-50 m² kr. 9400,- + kr. 140,- pr. m² m² kr ,- + kr. 110,- pr. m² som overstiger 50 m² m² kr ,- + kr. 100,- pr. m² som overstiger 100 m² m² kr ,- + kr. 40,- pr. m² som overstiger 200 m² m² kr ,- + kr. 35,- pr. m² som overstiger 400 m² over 600 m² kr ,- + kr. 30,- pr. m² som overstiger 600 m² For tilbygg/påbygg til bolig og fritidsbolig betales 50 % av ovennevnte satser. For hovedombygging betales 50 % av ovennevnte satser For hver igangsettingstillatelse Fasadeendring, etter pbl 20-1 bokstav c): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For hver igangsettingstillatelse Bruksendring, etter pbl 20-1 bokstav d): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling Gjelder for bruksendring som ikke medfører endring av bygning, tekniske installasjoner m.m. For bruksendring som krever bygningsmessige endringer betales gebyr etter areal som angitt i punkt For hver igangsettingstillatelse Riving, etter pbl 20-1 første ledd bokstav e): Gjelder kun når det ikke skal oppføres ny bygning. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling m² BRA Over 100 m² BRA For hver igangsettingstillatelse Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner, etter pbl 20-1 første ledd bokstav f): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 og For hver igangsettingstillatelse

98 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER Gebyr for godkjenning av foretak for ansvarsrett i byggesaker: Gebyr for lokal godkjenning av foretak der erklæring om ansvar ikke kan benyttes, jf forskrift ombyggesak 11-4 Personlig godkjenning etter forskrift om byggesak Avslag på søknad om lokal godkjenning av foretak For arbeider unntatt gebyr etter pkt. 17 betales ikke gebyr etter dette punktet - 14 Dispensasjonsbehandling, etter pbl kap. 19: Gebyr for behandling av søknader om dispensasjon kommer i tillegg til ev. byggesaksgebyr for selve tiltaket. Dispensasjon fra formål i gjeldende plan som treffes før tiltak kan gjennomføres etter reglene for søknad etter pbl 20-2 eller unntak etter pbl Andre vedtak / dispensasjoner som treffes før tiltak kan gjennomføres etter reglene for søknad etter pbl 20-2 eller unntak etter pbl Konstruksjon og anlegg og separate avløpsanlegg, etter pbl 20-1 første ledd bokstavene a), l), og separate avløpsanlegg etter pbl 27-2: 15a Parkerings-/opplagsplass, forstøtningsmur, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse Tiltaksklasse 2 og b Veger med tilhørende innretning inntil 500 m lengde, rammetillatelse og ved etttrinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse Tiltaksklasse 2 og Ved veger lengre enn 500 m betales et tillegg på 50 % av ovennevnte satser 15c Damanlegg og basseng, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse Tiltaksklasse 2 og d Røranlegg (vann, avløp, olje) for inntil 1 km lengde, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse Tiltaksklasse 2 og 3 for første ledning For øvrige ledninger For hver igangsettingstillatelse: Ved røranlegg over 1 km lengde betales et tillegg på 50 % av ovennevnte satser 15e Brygger/kaier, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse Tiltaksklasse 2 og i tillegg kr. 120,- pr. løpemeter kaifront Brygger på fritidseiendommer (tiltaksklasse 1) For hver igangsettingstillatelse: Vesentlige terrenginngrep, etter pbl 20-1 første ledd bokstav k): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For hver igangsettingstillatelse Heis, rulletrapp for person eller kombinasjon person/ vare, etter pbl 20-1 første ledd bokstav f): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For hver igangsettingstillatelse Ved midlertidig installasjon i bolig settes gebyret til kr. 0, Skilt og reklameinnretninger, etter pbl 20-1 første ledd bokstav i): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For hver igangsettingstillatelse Endring i forhold til tidligere gitt tillatelse: Endring i forhold til gitt tillatelse som krever nytt vedtak

99 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER Avslag på søknader: Ved avslag betales samme satser som ved godkjenning 21 Mangelfull søknad: Dersom kommunen må underrette søker eller tiltakshaver om mangler i søknad etter pbl , 20-4 eller søknad om dispensasjon etter pbl kap. 19 skal det betales et ekstra gebyr 22 Oppretting av grunneiendom, etter pbl 20-1 første ledd bokstav m): Ved tillatelse til oppretting av grunneiendom betales det gebyr for hver tomt som skal opprettes Ved avslag på søknad om oppretting av grunneiendom betales det gebyr for hver tomt som avslås 23 Ulovlig byggearbeid (ulovlig igangsetting): For tiltak som er igangsatt uten byggetillatelse og /eller som er i strid med plan- og byningslovgivningen betales et gebyr etter den medgåtte tiden kommunen har hatt med oppfølging av ulovligheten. Gebyret skal også dekke alle ekstrautgifter bygningsmyndighetene har fått som følge av ulovligheten. Minstegebyr Ut over minstegebyr betales det etter medgått tid, se pkt. 24. Overtredelsesgebyr i medhold av forskrift om byggesak kapittel 16 kan ilegges i tillegg. 24 Gebyr etter medgått tid: Timepris Avviksbehandling ved tilsyn: For behandling av rapportert avvik, eller avvik som er avdekket gjennom kommunens tilsyn Miljøsertifisering av virksomheter (miljøfyrtårn): Ved første gangs sertifisering Ved resertifisering Øvrig: Kommunen kan engasjere særskilt kontrollør av statiske beregninger, tilfluktsrom, lydforhold, varmeisolering og tetthet. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. Kommunen kan kreve dekning for utgifter i forbindelse med plan- og byggesaker, dersom det påløper nødvendige utgifter fra andre offentlige myndigheter/eksterne aktører. Alle gebyrer skal betales til kemneren etter regningsoppgave fra kommunen. Betaling skjer etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad registreres av administrasjonen. Krav om gebyrer sendes tiltakshaver. Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av formannskapet. I kurante tilfeller kan det fravikes av administrasjonen. 5 % av gebyrinntektene avsettes til tilsyn. Gebyrene reguleres pr. 1. januar hvert år i samsvar med bystyrets vedtak. 99

100 1.3 Gebyrregulativ for arbeider etter Matrikkelloven 1. Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal m² kr Areal m² kr Areal over m², økning pr. påbegynt da. kr Tilleggsareal til eksisterende matrikkelenhet Areal m 2 kr Areal m 2 kr Areal m 2 kr Areal m 2 kr Areal over m 2 økning pr. påbegynt da. kr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal m² kr Areal m² kr Areal over m², økning pr. påbegynt da. kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Areal m² kr Areal m² kr Areal over m², økning pr. påbegynt da. kr Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom Volum m³ kr Volum over m³, økning pr. påbegynt m³ kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid Timepris kr Minstepris kr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.2, 1.3, 1.4 og 1.5. I tillegg kommer forhåndsgebyr for å utføre oppmålingsforretning kr Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av aktuelle gebyrsatser. 100

101 3. Grensejustering 3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal m² kr Areal m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til m³ Volum m³ kr Volum m³ kr Arealoverføring 4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing (gebyr kommer i tillegg) gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal m² kr Areal m² kr Arealoverføring over 500 m², økning pr. påbegynt 500 m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum m³ kr Volum m³ kr Volumoverføring over 500 m³, økning pr. påbegynt 500 m³ kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr

102 6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter 6.1 Oppmålingsforretning over en grenselinje. For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, timesats kr Oppmålingsforretning over eksisterende matrikkelenhet Areal m 2 kr Areal m 2 kr Areal over m 2, økning pr. påbegynt da. kr Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr Billigste alternativ for rekvirent velges. 8. Matrikkelføring av saker fra andre offentlige etater Matrikkelføring av saker fra andre offentlige etater utføres etter medgått tid Timesats kr Timepriser Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser beregnes etter medgått tid Timepris kontorarbeid kr Timepris feltarbeid kr Ekspedisjonsgebyr Tilrettelegging for tinglysing av saker fra private som ikke innebærer ordinær kr oppmålingsforretning 11. Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 102

103 12. Betalingsbestemmelser Billigste alternativ for rekvirent skal velges i saker der gebyret kan beregnes etter flere ulike punkter i regulativet. Gebyr skal betales til kommunekassa/kemneren etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Betalingen skjer etter regulativet og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig rekvisisjon er poststemplet inn i administrasjonen. Betalingen kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid er igangsatt. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskaper, bil- og evt. båtgodtgjørelse, adm. utgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser i marka. Tinglysingsgebyr kommer i tillegg. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene, jfr. Skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene. 13. Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 14. Statlige gebyrsatser (fastsatt av statlige myndigheter) Tatt med for oversiktens skyld Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350 Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter kr 0 Tinglysingsgebyr kr Gebyr for behandling av seksjonering Gebyr pr. søknad: Behandling av søknad uten befaring (3 x rettsgebyr) kr Behandling av søknad med befaring (5 x rettsgebyr) kr Gebyrene reguleres etter rettsgebyret. - Dersom uteareal skal seksjoneres, vil det måtte avholdes en oppmålingsforretning. Gebyrer for denne vil da komme som tillegg i samsvar med satsene nevnt i pkt. 1.4 under G M. - Dersom saken behandles kun etter eierseksjonsloven vil det påløpe gebyr for utarbeidelse av matrikkelbrev i samsvar med pkt. 13 ovenfor. - Ved avslag betales 50% av ovennevnte seksjoneringsgebyrer. - I tillegg betales det tinglysingsgebyr etter gjeldene satser

104 1.5 Kultur For idrettsanleggene gjelder dette fra , for publikumsbading og øvrige lokaler fra Hverdager Hverdager Helg trening Idrettsanlegg trening arrangement 1/1 idrettshall 1/1 svømmehall 1/1 bane Helg arrangement Gratis/150,- 280,- Gratis/280,- 280,- ½ idrettshall, Minibane Gratis/75,- 140,- Gratis/140,- 140,- Bryting/boksing/skyting Garderobe Gratis/30,- 60,- Gratis/60,- 60,- Kjølnes stadion Gratis/280,- 280,- Gratis/280,- 410,- Utenbys lag/organisasjoner Idrettsanlegg 1/1 idrettshall 1/1 svømmehall 1/1 bane Hverdager trening Hverdager arrangement Helg trening Helg arrangement 280,- 410,- 410,- 410,- ½ idrettshall, Minibane 140,- 205,- 205,- 205,- Bryting/boksing/skyting Garderobe 55,- 85,- 85,- 85,- Kjølnes stadion 1015,- 1215,- 1215,- 1215,- Private leietakere Alle dager og tider, trening + arrangement 1/1 idrettshall + 1/1 bane 410,- ½ idrettshall + Minibane 205,- Bryting/boksing/skyting - garderobe 85,- Kjølnes stadion 1015,- Svømmehall 1015,- Merk: Leieprisene er pr time. Gratis leie gjelder barn og unge under 20 år. Ved all skolebruk som innenbys leie over 19 år. Pris ved utleie til kommersiell virksomhet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det fastsettes enten en fastpris med utgangspunkt i pris for private, eller en skjønnsmessig, administrativ vurdering. Bruk av bord, stoler og sceneelementer er inkl. i hall-leien, men bør bookes inn ved leiebestilling. Ved utleie utover ordinær åpningstid, vurderes tilleggs leie for dekning av ekstrautgifter. Leieprisen for Kjølnes Stadion er inkl. bruk av elektronisk tidtaker-anlegg samt øvrig spesialutstyr for friidrett. Redusert dagspris kan avtales ved enklere bruk av anlegget. Frist for leietaker for avbestilling av booking er fastsatt til 8 dager før. Frist for virksomhet for kultur for endring av booking ifm. kamper/arrangementer, er fastsatt til 8 dager før. Utleie av Eidangerhallen Samfunnshus Leieobjekter Innenbys Utenbys Private Leie av enkeltrom u anretning 225,- 350,- 690,- Leie av enkeltrom m anretning 350,- 490,- 960,- Samfunnssal uten anretning 470,- 690, ,- Samfunnssal med anretning 720, , ,- Pris for kommersielle leietakere vurderes i hvert enkelt tilfelle. Alle priser gjelder dag/kveldsleie. Ved utleie utover ordinær arbeidstid, vurderes tilleggsleie for dekning av ekstrautgifter. 104

105 Hallinventar Inventar/utstyr Innenbys Utenbys Private Kommersielle Bord 30,- 50,- 50,- Etter avtale Stol 10,- 20,- 20,- Etter avtale Sceneelement 45,- 70,- 70,- Etter avtale BILLETTPRISER SVØMMEHALL Barn, studenter, honnør enkeltbillett 50,- Barn, studenter, honnør, klippekort 310,- Barn, studenter, honnør årskort* 1 580,- Voksen, enkeltbillett 75,- Voksen, klippekort 580,- Voksen, årskort* 2 940,- Familie, årskort* 3 690,- Vannaerobic enkeltbillett 140,- Vannaerobic, klippekort 820,- Tilleggsbillett vannaerobic (ved bruk av voksenklippekort) 60,- *For årskort gjelder perioden fra dato kortet er stemplet og ett år fram i tid PRISER PÅ UTLEIE AV ANDRE KOMMUNALE KULTURARENAER Lokale Leietakere/type bruk Leiesats Teatersalen Foreninger - forestilling Etter avtale Foreninger - øvelse 900,- Brevik kino - salen Foreninger forestilling 2 690,- Foreninger Øvelse 900,- Brevik kino møterom Faste brukere 0,- Øvrige foreninger 900,- Stridsklev og Lundedalen fritidssentre Senteret - alle 900,- Meierigården Ungdomshus Møterom alle 450,- Storsalen- alle 900,- Foreninger i PMFR 0,- Mule Varde Øvrige foreninger 900,- Bedrifter 2 690,- Merknader: Teatersalen / Brevik kino Det gis anledning til å øke leiesatsen til 10 % av billettinntektene (minimum kr 1500,-) ved store, potensielt inntektsbringende arrangementer og/eller arrangementer som krever spesiell tilrettelegging av teknisk karakter. Administrasjonen vurderer denne muligheten ut i fra skjønn. Meierigården Ungdomshus/Stridsklev Fritidssenter/Lundedalen Fritidssenter Senterlederne kan vurdere fritak for leie for faste brukere som bidrar vesentlig til driften av sentrene. Senterlederne gis mulighet til å fastsette leiepris på enkelte arrangement ut fra arrangementets karakter og størrelse, innenfor de rammer som er gitt. Mule Varde Det er i hovedsak foreninger tilsluttet Friluft- og miljøråd som benytter huset. Disse foreningene er sterkt involvert i vedlikehold av parken og i driften av stedet slik at disse har gratis leie av stedet. Generelt (gjelder ikke Mule Varde) Barn og unge under 20 år gratis leie til trening/øvelse. Leiepriser gjelder derfor øvrige leietakere. Kommunale aktører dagtid betaler ikke leie. Andre aktører dagtid/leietakere med faste leieforhold over tid forhandles i hvert enkelt tilfelle. Behov for AV-utstyr/teknikk/rigg av utstyr avtales med leietaker som eventuelle tillegg i leiepris. 105

106 SANSEAVDELINGEN FRISKLIVSENTERET Grupper/uteleierom Leiesats Opplæring i bruk av sanseavdelingen 260,- Leie pr time: Familie, enkeltpersoner alle rom 160,- Grupper alle rom 260,- BIBLIOTEK PURREGEBYR Voksne Barn 1. purring 60,- 0,- 2. purring 80,- 30,- 3. purring 110,- 50,- * Låneren er ansvarlig for alt som lånes på låntakers lånekort. Tapt eller ødelagt materiale må erstattes. Bøker og annet materiale må leveres tilbake innen lånetidens utløp. Ved overskridelse av lånetiden betales gebyr etter følgende satser. * Dersom det lånte materiellet ikke blir levert til tross for 3 purringer, vil det bli sent ut erstatningskrav, og ved manglende betaling vil låneretten bli inndratt. BIBLIOTEK UTLEIE AV MØTEROM Leiepris Lite møterom 175,- Stort møterom 350,- KULTURSKOLEN 2017 Elevavgift hel plass 3 075,- Denne satsen vil være grunnlaget for beregning av andre avgifter til f.eks korte kurs 1.6 Andre gebyrer/brukerbetalinger SAMFERDSEL Gebyr for parkeringsskive Kr 20 Kr 21 Kr 22 Langtidsparkeringsavgift, pr time, maks kr 70 pr døgn. Kr 10 Kr 11 Kr 12 Korttidsparkering pr time etter 2 timer Kr 20 Kr 22 Kr 23 Ansattparkering pr. måned Kr 300 Kr 500 Kr 520 Gebyr for gravesøknad Kr Kr Kr Feste av gravminner Feste av gravminner 250,- 250,- GEBYR FOR STARTLÅN Gebyr på etablering av startlån 1 500, ,- Skolefritidsordningen brukerbetaling pr mnd. Jan-juli % plass 2 460, ,- 80 % plass 1 970, ,- 60 % plass 1 480, ,- 50 % plass 1 230, ,- 106

107 Barnehage - brukerbetaling pr mnd Ordinær brukerbetaling For foresatte med inntekt under ,- så regnes 6 % av brutto lønns- og kapitalinntekt. For foresatte med inntekt over , er barnehagesatsene maks kr 2 730,- Ordningen med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-, 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil også bli videreført. Fra 1. august 2017 er inntektsgrensen satt til kroner. Klokkerholmen Leirskolen pr uke elever fra 2 050, ,- Leirskolen pr uke elever fra andre kommuner 2 200, ,- Feriekolonien pr uke 700,- 750,- Sommerskoleuke 800,- 800,- Trygghetsalarmer Gebyr trygghetsalarm pr måned 310,- 310,- Gebyrer trygghetsalarm foreslås ikke økt i 2017, da det i løpet av året må utredes ulike kostnader knyttet til velferdsteknologiske løsninger og nye typer alarmer. Betalingssatser for måltider formidlet av hjemmetjenesten Middag pr. porsjon Justeres i Justeres i Grøt pr. porsjon Dessert pr. porsjon Diettmat henhold til prisene fra Scheen matservice*) henhold til prisene fra leverandør, p.t. Scheen matservice *) Priser for mat finnes på Scheen matservice Skien kommunes internettsider. Betalingssatser for opphold i institusjon For dagopphold på institusjon pr. dag inntil 60 døgn* Økes til statens Økes til statens For korttidsopphold på institusjon pr. døgn inntil 60 dager* tak for vederlag tak for vederlag Opphold trygghetsavdelingen, Mule, pr. døgn 215,- 220,- *) For korttidsopphold over 60 døgn beregnes betalingssatser ut fra inntekt og personlige økonomiske forhold. Avlastningsopphold er vederlagsfritt. Beregning av vederlag for langtidsopphold vil bli behandlet i egen sak. Egenbetaling opphold trygghetsavdelingen er justert noe de siste årene. Foreslås regulert i samsvar med normal prisvekst. Hjemmetjenester - Abonnementer 2017 Økes til statens Inntekt under 2G pr. mnd. tak for vederlag Når det gjelder vederlag for praktisk bistand, inkludert brukerstyrt personlig assistanse, foreslås gebyrer i henhold til statlige føringer for slike gebyrer. Det vil bli lagt fram egen sak om gebyrer. legetjenester* Ekspedisjonsgebyr (Kun ved fakturering) 59,- 59,- Enkel pasientkontakt (frem til frikortgrensa) 50,- 54,- * Gebyrer hos fastleger er ikke fastsatt lokalt, men regulert i statlig normaltariff 107

108 Familiehelsetjenester Veiledningsgebyr ved konsultasjon (Barn under 12 år, gratis) 150,- 150,- Resept 100,- 100,- Utskrift av nye vaksinasjonskort 50,- 50,- Ekspedisjonsgebyr (Kun ved fakturering) 56,- 59,- Foreldreforberedende kurs 300,- 500,- Saturnveien barne- og ungdomssenter Deltakelse på Stim (støttekontaktgrupper) pr. halvår 500,- 500,- NAV Mistet minibankkort utstedelse av nytt 100,- 100,- INTERKOMMUNAL TOLKETJENESTE Pris pr. tolketime 600,- 650,- 108

109 Vedlegg 3 Økonomiske rammer for virksomhetene Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Rådmannens ledergruppe 15,1 14,4 15,5 15,5 15,5 15,6 120 HR-avdelingen 31,1 33,3 34,3 34,3 34,3 34,7 121 Økonomiavdelingen 19,6 21,6 22,5 21,8 22,4 22,1 123 Serviceavdelingen 51,5 52,1 54,8 53,2 54,8 54,2 124 IKT-avdelingen 13,9 14,5 14,5 14,7 14,7 14,9 701 Forbedringsmål - Formannskapet ,4-0,7-0,9-1,6 Sum Formannskapet 131,3 135,8 141,2 139,0 140,9 139,9 164 Kultur 39,0 40,0 41,0 40,3 40,3 41,7 200 Felles - oppvekst 3,8 3,8 8,8 8,8 8,8 9,1 201 Brattås barnehage 4,8 4,9 5,0 5,0 5,0 5,0 203 Frednes og Skrukkerød barnehager 9,9 9,5 9,8 9,8 9,8 9,9 204 Hovenga & Osebakken barnehage 7,9 8,0 8,0 8,0 8,0 8,1 205 Kirketjernet og Vestsiden barnehager 9,8 10,0 9,8 8,9 7,7 7,8 207 Lundelia barnehage 6,0 6,0 6,1 6,1 6,1 6,2 208 Lyngveien barnehage 5,5 5,6 5,7 5,7 5,7 5,8 212 Vallermyrene barnehage 6,6 6,7 6,6 6,6 6,6 6,7 215 Flåtten barnehage 7,9 7,9 8,1 8,1 8,1 8,1 217 Kommunal innsats i private barnehager 155,6 155,2 158,6 158,6 158,6 160,3 226 Pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT) 26,0 26,7 26,4 26,4 26,4 26,9 229 Borge skole 36,2 35,1 37,2 36,8 36,1 36,5 230 Brattås skole 15,5 15,4 14,7 14,7 14,7 14,8 231 Brevik oppvekstsenter 19,5 19,5 19,1 20,0 20,9 21,1 232 Grønli skole 19,6 19,2 18,9 18,9 18,9 19,1 233 Heistad skolene 52,6 53,8 53,4 53,4 53,4 53,9 235 Klevstrand skole 12,0 13,3 14,0 14,0 14,0 14,1 236 Langangen skole 6,5 6,6 6,5 6,5 6,5 6,5 237 Myrene skole 18,9 19,8 19,8 19,8 19,4 19,2 240 Stridsklev skole 31,2 30,6 29,7 29,7 29,7 30,0 241 Tveten skole 16,1 16,6 17,0 17,0 17,0 17,2 242 Vestsiden skole 29,1 30,2 30,1 30,1 30,1 30,4 244 Kjølnes ungdomsskole 22,3 22,7 21,6 21,6 21,6 21,8 245 Stridsklev ungdomsskole 14,2 13,1 12,8 12,8 12,8 13,0 246 Tveten ungdomsskole 17,2 18,9 19,7 19,7 19,7 19,9 250 kommunale kulturskole 9,5 10,1 10,1 10,1 10,1 10,2 251 voksenopplæringssenter 14,3 15,7 16,7 16,7 16,7 17,0 252 Klokkerholmen m.m. 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 270 Saturnveien barne- og ungdomssenter 26,1 27,8 28,9 28,9 28,9 29,3 280 Barnevern 62,4 65,5 66,2 66,2 66,2 67,3 702 Forbedringsmål - barn, unge og kultur ,9-2,9-3,9-7,8 Sum Barn, unge og kultur 708,5 720,7 730,8 728,8 726,4 731,7 109

110 Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Tjenestekontoret 8,5 8,9 8,8 8,8 8,8 8,9 300 Felles - helse og omsorg 3,9 5,7 7,2 7,2 7,2 10,6 301 Familiehelsetjenester 18,3 21,8 23,9 23,9 23,9 24,1 304 Legetjenester og miljørettet helsevern 38,5 45,9 47,7 47,7 47,7 48,0 306 Psykisk helsetjeneste og rusomsorg 52,7 57,2 62,6 62,4 62,4 63,6 307 NAV 98,0 107,2 106,0 106,0 106,0 108,9 311 Frednes sykehjem 38,3 38,6 39,0 39,0 39,0 39,3 312 Doktorløkka 37,8 39,4 43,4 43,4 43,4 43,7 313 St.Hansåsen sykehjem 67,8 70,8 65,4 65,4 65,4 65,9 314 Brevik sykehjem 34,8 36,6 39,2 39,2 39,2 39,5 315 Mule sykehjem 42,9 46,3 46,5 46,5 46,5 46,9 317 Hjemmetjenesten Vest 18,0 17,8 18,2 18,2 18,2 18,4 318 Hjemmetjenesten Stridsklev 27,0 28,2 29,1 29,1 29,1 29,3 319 Hjemmetjenesten Eidanger 28,0 28,2 29,6 29,6 29,6 29,8 320 Hjemmetjenesten Brevik 19,0 19,5 19,6 19,6 19,6 19,8 321 Hjemmetjenesten Herøya 30,8 31,8 33,1 33,1 33,1 33,3 322 Miljøarbeidertjenesten 96,4 98,7 106,1 113,6 114,0 114,8 325 Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter 76,9 78,4 82,7 82,7 82,7 83,3 390 SAMBA 3,7 4,5 4,6 4,6 4,6 4,6 703 Forbedringsmål - helse og omsorg - 0,0-2,1-3,5-4,9-9,3 Sum Helse og omsorg 741,4 785,4 810,6 816,4 815,5 823,6 603 Brann- og feiervesen 35,4 37,4 35,4 35,4 35,4 36,9 606 Kommunalteknikk 41,9 42,1 44,7 45,2 45,2 45,8 626 Eiendomsforvaltningen 112,0 101,7 116,4 128,2 130,2 135,2 666 Byutvikling 13,0 15,6 16,7 16,7 16,7 15,8 704 Forbedringsmål - miljø og byutvikling ,6-0,9-1,3-2,4 Sum Miljø og byutvikling 202,3 196,7 212,7 224,7 226,3 231,3 400 Kirke og trossamfunn 19,8 20,9 21,1 21,1 21,1 21,4 705 Forbedringsmål - kirke og trossamfunn ,1-0,1-0,1-0,2 Sum Kirke og trossamfunn 19,8 20,9 21,1 21,1 21,1 21,2 700 Ikke fordelte utgifter/inntekter -3,6-14,1-3,6-13,4-14,6-30,6 Sum ikke-fordelte utgifter/inntekter -3,6-14,1-3,6-13,4-14,6-30,6 Sum alle rammeområdene 1 799, ,3 1912,7 1916,4 1915,4 1917,1 110

111 Kommune Postboks 128, 3901 Tlf: e-post: Layout: Serviceavdelingen v/reidun Elvig