MØTEINNKALLING SAKSLISTE 56/14 14/533 OPPTUR SØNDRE LAND OMSTILLINGSPLAN OG HANDLINGSPLAN 2014

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl. 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 55/14 14/211 ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP /14 14/533 OPPTUR SØNDRE LAND OMSTILLINGSPLAN OG HANDLINGSPLAN /14 13/1300 SØKNAD OM ENDRING AV MINSTEMANN FAMILIEBARNEHAGE TIL PRIVAT BARNEHAGE 58/14 14/639 LAND MONTESSORIBARNEHAGE - PERMANENT GODKJENNING OG DRIFTSTILKUDD 59/14 13/1527 UTVIKLINGSPROGRAM FOR SMÅ OG MELLOMSTORE BYER SOM REGIONAL UTVIKLINGSKRAFT 60/14 14/708 SØKNAD OM ØKONOMISK BIDRAG, PÅKOBLING KOMMUNALT AVLØP Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 61/14 14/709 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND WHANG HIN CATERING 62/14 14/715 SØKNAD OM STØTTE TIL "TID FOR TØMMER" 63/14 14/109 SØKNAD OM STØTTE TIL TILTAK FOR Å BEGRENSE FISKEDØDELIGHET 64/14 14/729 'OPPISTUA' - LANDS MUSEUM AVD. HOV OG EDITH VESTERÅSSAMLINGEN 65/14 14/723 LOKAL FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER I SØNDRE LAND KOMMUNE 66/14 14/81 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 91/1 HYTTE 67/14 12/220 KLAGE PÅ AVSLAG OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2 68/14 14/719 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE /14 14/254 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM STARTLÅN 70/14 14/643 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND NYE PETROPLAST

3 Hov, 30. april 2014 Terje Odden Ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær

4 Sak 55/14 ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2013 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/211 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/14 Formannskapet Innstilling: Kommunestyret godkjenner og vedtar Søndre Land kommunes årsregnskap og årsmelding for Vedlegg: Årsmelding med årsregnskap og revisjonsberetning for 2013 Uttalelse fra Kontrollutvalget Bakgrunn: Kommuner og fylkeskommuner skal etter krav i kommunelovens 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) etter hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Søndre Land kommunes regnskap for 2013 foreligger nå i revidert stand. Årsmelding og regnskap framgår av vedlagte dokument Årsmelding og regnskap 2013 for Søndre Land kommune. Revisjonsberetningen datert 4. april 2014 er inkludert i dokumentet. Kontrollutvalget behandlet årsmelding og regnskap i sitt møte 7. april 2014, sak 14/2014. Kopi av melding om vedtak i Kontrollutvalget følger vedlagt. Vurdering: Regnskapet for 2013 er i balanse. Det var imidlertid et merforbruk på kr ,62 før strykninger. Det er således foretatt sktykninger på nevnte beløp av budsjetterte avsetninger til fond. Dette fordeler seg med 4,0 mill på avsetning til bufferkapital og 1,761 mill på avsetning til inflasjonsjustering. Netto driftsresultat var i 2013 på kr. 7,8 mill., som tilsvarer ca. 1,6% av sum driftsinntekter. Dette er i underkant av hva som er tilfredsstillende, da netto driftsresultat bør være på minimum 3% for at kommunens økonomiske handlefrihet skal være på et forsvarlig nivå. Årets negative premieavvik på 11,8 mill er en medvirkende årsak til det svake resultatet, og uten dette beløpet ville netto drifsresultat ha vært på 19,6 mill., som tilsvarer nærmere 4%. For øvrige detaljer henvises til årsmeldingsdokumentet. Side 4 av 47

5 Sak 56/14 OPPTUR SØNDRE LAND OMSTILLINGSPLAN OG HANDLINGSPLAN 2014 Saksbehandler: Gunnhild Hagberg-Karlsen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/533 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/14 Kommunestyret /14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner revidert Omstillingsplan for Kommunestyret godkjenner handlingsplan for Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 14/14 Behandling: Ordføreren foreslo å utsette saken. Dette ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Vedlegg: Revidert Omstillingsplan Handlingsplan 2014 Bakgrunn: Omstillingsprogrammet "Opptur Søndre Land" har med 2013 avsluttet sitt tredje omstillingsår og sitt andre driftsår (jf. sak 14/13). Omstillingstyret i "Opptur Søndre Land" har vært aktivt medvirkende i revisjonen av omstillingsplanen og utformingen av handlingsplanen. Side 5 av 47

6 Sak 56/14 Omstillingstyret i Opptur Søndre Land godkjente både Revidert Omstillingsplan og Handlingsplan 2014 i styremøte Omstillingsplanen: Revidert Omstillingsplan er forelagt med "spor endringer" for å tydeliggjøre de revisjoner som er foretatt. Målene for omstillingsprogrammet er revidert for å i større grad samsvare med omstillingsmålene i kommunen ellers, og for å imøtekomme endrede rammebetingelser. Som det fremgår av merknadene i dokumentet, ansees det som hensiktmessig å foreta en ny revisjon av omstillingsplanen for "Opptur Søndre Land" etter at samfunnsdelen av kommuneplanen for er vedtatt, for å sikre at omstillingsplanen står i samsvar med gjeldende kommuneplan. Handlingsplanen: Handlingsplan 2014 bygger på den reviderte omstillingsplanen og funn fra forstudier, evalueringer av planer og prosjekter, aktiv dialog med næringsliv og innbyggere, erfaringer gjort underveis og utprøvning av ulike metoder og tilnærminger. Som nevnt har Opptur Søndre Lands styre vært aktiv medvirkende i utformingen av handlingsplanen for 2014, og signaler fra styrets observatører er også innarbeidet. Flere av prosjektene fra 2013-porteføljen er videreført eller fortsetter. Vurdering: Rådmannen mener planene er gode og gjennomarbeidede, og anbefaler at både omstillingsplanen og handlingsplanen godkjennes. Side 6 av 47

7 Sak 57/14 SØKNAD OM ENDRING AV MINSTEMANN FAMILIEBARNEHAGE TIL PRIVAT BARNEHAGE Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 13/1300 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/13 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret omgjør formannskapets vedtak av 30. oktober 2013, og godkjenner Minstemann familiebarnehage som privat barnehage. 2. Barnehagen godkjennes for 8 barn fra 0 3 år. 3. Minstemann familiebarnehage innvilges driftstilskudd som privat barnehage fra 1. august 2014 for inntil 8 barn fra 0 3 år. 4. Utgiften for 2014, kr , dekkes innenfor budsjettrammen for kommunalområde oppvekst. 5. Merutgiften på årsbasis, kr , legges inn i konsekvensjustert budsjett for planperioden Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 123/13 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet avslår søknaden fra Minstemann familiebarnehage om å endre barnehagen fra familiebarnehage til privat barnehage. Begrunnelsen for avslaget er at omgjøringen fører til merutgifter for kommunen, og dermed en forringelse av det kommunale barnehagetilbudet. Vedlegg: Bakgrunn: Side 7 av 47

8 Sak 57/14 Minstemann familiebarnehage søkte den 28. august 2013 om endring av godkjenning fra familiebarnehage til ordinær privat barnehage. Søknaden ble avslått med begrunnelse om at godkjenningen vil medføre økte utgifter for kommunen. Minstemann familiebarnehage påklaget dette vedtaket. I brev av 5. mars opphever fylkesmannen i Oppland kommunens vedtak. Fylkesmannen peker i sitt svar på at saken reiser to spørsmål som må avgjøres på selvstendig grunnlag. Det første spørsmålet er om barnehagen har rett til godkjenning som privat barnehage. Det andre spørsmålet er om barnehagen har rett til driftstilskudd. Vurdering: I spørsmålet om rett til godjenning mener fylkesmannen at hensynet til kommunens økonomi er et utenforliggende hensyn. Barnehagelovens 10 slår fast at virksomheten har rett til godkjenning så lenge vilkårene er oppfylt. Det andre spørsmålet, om den private barnehagens rett til kommunalt driftstilskudd, er regulert i barnehagelovens 14, andre ledd: kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren ble rammefinansiert. For barnehager som er blitt godkjent etter 1. januar 2011 er det med andre ord opp til kommunens skjønn å avgjøre om barnehagen skal gis driftstilskudd I forarbeidene til ot.prp 57 ( ) er det lagt noen føringer for kommunens skjønnsutøvelse. Det pekes på at kommunen er ansvarlig for å tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer i barnehagene til lokale behov. Det innebærer blant annet at kommunen i dimensjoneringen av barnehagtilbudet må ta hensyn til forpliktelsen den har til å tilby full barnehagedekning. Hvis det er nødvedendig med en privat barnehage for å dekke etterspørselen tilsier forarbeidene til ot.prp. 57 at kommunen bør innvilge driftstilskudd til denne barnehagen. Det er per i dag ikke tilstrekkelig antall barnehageplasser i de kommunale barnehagene til å gi plass til de barna som er i Minstemann familiebarnehage. Søndre Land kommune er avhengig av denne barnehagen for å oppfylle forpliktelsen om full barnehagedekning. Siden Minstemann familiebarnehage har rett på godkjenning som privat barnehage, og full barnehagedekning ikke kan oppnås uten disse plassene, synes det rimelig at barnehagen innvilges kommunalt driftstilskudd ut fra formuleringen i forarbeidene til barnehageloven. Driftstilkudd som privat barnehage foreslås innvilget fra 1. august Merutgiften i forhold til driftstilskuddet som familiebarnehage vil på årsbasis beløpe seg til omkring kr For 2014 blir merutgiften kr Side 8 av 47

9 Sak 57/14 Rådmannen er av kommunestyret bedt om å legge fram en sak om den framtidige skole- og barnehagestrukturen før sommeren. En permanent godkjenning av Minstemann barnehage som ordinær privat barnehage vil ikke endre premissene for denne saken annet enn at det kommunale driftstilskuddet øker. Selv om barnehagen skulle fortsatt som familiebarnehage ville Minstemann uansett inngå som en del av barnehagetilbudet i Søndre Land. Side 9 av 47

10 Sak 58/14 LAND MONTESSORIBARNEHAGE - PERMANENT GODKJENNING OG DRIFTSTILKUDD Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/639 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å gi Land Monterssoribarnehage permanent godkjenning for 18 plasser 2. Tidligere garanti for driftstilskudd for 14 plasser ut barnehageåret opprettholdes 3. Søknad av om utvidelse av rammen for driftstilskudd for barnehageåret avslås Vedlegg: Bakgrunn: Land Montessoribarnehage har tidligere søkt om permanent godkjenning som privat barnehage, sist i brev av 12. august Så langt er det ikke gitt permanent godskjenning, men bare midlertidig. Begrunnelsen for ikke å gi permanent godkjenning er at kommunen vil ta stilling til det samlete behovet for barnehageplasser når den nye barnehagen i Fluberg står ferdig. Vedtaket om ikke å gi permanent godkjenning viser seg å være i strid med barnehagelovens 10. I annen sak til kommunestyret legges det fram sak om godkjenning av Minstemann familiebarnehage som ordinær privat barnehage. Fylkesmannen har i brev av 5. mars 2014 opphevevet formannskapets tidligere vedtak om avslag på permanent godkjenning av denne barnehagen. Vurdering: Fylkesmannens påpekning om at alle barnehager som oppfyller vilkårene for godkjenning iht til barnehagelovens 10 har rett på godkjenning gjelder også Land Montessoribarnehage. Derfor fremmes sak om godkjenning av denne barnehagen på nytt med innstilling om permanent godkjenning. Side 10 av 47

11 Sak 58/14 Som påpekt i saken om Minstemann familiebarnehage, må spørsmål om godkjenning etter barnehagelovens 10 sees atskilt fra 14 om finansiering av barnehagen. Barnehager som er godkjent etter kan gis driftstilskudd, men de har ikke krav på det. Land Montessoribarnehage søkte om godkjenning første gang Rådmannen er av kommunestyret bedt om å legge fram en sak om den framtidige skole- og barnehagestrukturen før sommeren. En permanent godkjenning av Land Montessoribarnehage kan legge rammer for hvilke strukturelle endringer som er mulig å gjøre. På den annen side er garantien om driftstilskudd begrenset til neste barnehageår. I brev av 9. april søker Land Montessoribarnehage om utvidelse av driftstilskudd fra 14 til 15,4 plasser. I vurdering av denne søknaden må det tas hensyn til den vedtatte rammen i budsjettet for kommunalområde oppvekst, samt den forpliktelse kommunen har til å finansiere barnehageplassene. Budsjettet for kommunalområde oppvekst er basert på at Land Montessoribarnehage gis driftstilskudd innenfor en ramme på 14 plasser. Utvidelsen med 1,4 plasser for barn under tre år gir en årlig merutgift på ca. kr Beløpet må eventuelt finansieres innenfor rammen for kommunalområde oppvekst, og vil således gå utover tilbudet enten i skolen eller i de kommunale barnehagene. Blant barna som er gitt plass i Land Montessoribarnehage, er det to barn som er født etter I henhold til barnehagelovens 12a har ikke disse barna krav på barnehageplass. Så langt er det ikke gitt plass til barn født etter i de kommunale barnehagene neste barnehageår. På ventelista er det 7 barn født mellom 1.9 og (inkludert de to med plass i montessoribarnehagen). Hvis noen av disse barna skal få plass i en kommunal barnehage er det under forutsetning av at det kan skje innenfor den ordinære bemanning og utvidelse av den økonomiske rammen. Å innvilge driftstilskudd til Land Montessoribarnehage utover vedtatt ramme og for plasser til barn født etter , vil bety at den private barnehagen får bedre vilkår enn de kommunale barnehagene. For å unngå en slik forskjellbehandling anbefales det at søknaden om utvidet driftstilskudd avslås. Side 11 av 47

12 Sak 59/14 UTVIKLINGSPROGRAM FOR SMÅ OG MELLOMSTORE BYER SOM REGIONAL UTVIKLINGSKRAFT Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 13/1527 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar prosjektpresentasjonen til orientering og slutter seg til opplegget og målsettingene for prosjektet. Vedlegg: 1. Utlysning av tilskuddsordning: Utviklingsprogram for byregioner. Kommunal og moderniseringsdepartementet, oppdatert Søknad: Regionsenteret Gjøvik internasjonalt rettet og i vekst, attraktivt for høgt kompetente for arbeid/bosetting, Gjøvik kommune Bakgrunn: Kommunal og moderniseringsdepartementet har utlyst to tilskuddsordninger som byer kan søke på: Utviklingsprogram for byregioner og Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft. Ved utlysningen ble det opplyst at de to utlysningene vil bli sett i sammenheng. Som vedlegg 1 følger utlysningsteksten for utviklingsprogrammet for byregioner. Gjøvik kommune søkte om deltakelse i dette første utviklingsprogrammet. Redigert utskrift av søknaden ligger i saken som vedlegg 2. Søknaden er sendt inn etter forutgående drøftinger og innspill fra bl.a. regionkontoret og Byen vår Gjøvik. Kommunal og moderniseringsdepartementet bekjentgjorde at Gjøvik har kommet med som deltaker i utviklingsprogrammet som 1 av 33 byregioner. I Hedmark og Oppland kom følgende byregioner med: Gjøvik med Vestre og Østre Toten, Søndre og Nordre Land som øvrige kommuner i byregionen, Hamar med Løten, Ringsaker Side 12 av 47

13 Sak 59/14 og Stange som øvrige kommuner i byregionen og Lillehammer med Øyer, Gausdal og alle de øvrige kommunene nord for Lillehammer i byregionen. Kort om utviklingsprogrammet Programmet skal gi økt kunnskap om byenes funksjon for/samspill med omlandet og regionens næringsmessige potensial og vekstkraft. Kunnskapen skal danne grunnlag for regionalt forankrete strategier og tiltak som kan bidra til å styrke rollen som byregioner har for regional utvikling. En helhetlig samfunnsanalyse skal ligge til grunn for arbeidet. Programmet er delt inn i to faser, og nettverksarbeid står sentralt i begge. Det tas sikte på at fase 1 skal være ettårig og hovedsakelig gjennomføres i 2014, mens fase 2 går over tre år, og gjennomføres i perioden I denne omgang lyses det kun ut midler til prosjekter i fase 1. Formålet med fase 1 er etablering/konsolidering av samarbeidet internt i søkerregionen, og valg av tema/saksområde som søkerregionen ønsker å jobbe videre med. Valg av tema skal blant annet gjøres på grunnlag av en helhetlig analyse av samhandling i regionen. Analysen kan gjøres langs parametre som for eksempel arbeidsmarked, boligmarked, arealdisponering, infrastruktur, næringsliv, og kompetanse. Formålet med analysen er å finne flaskehalser i samspillet mellom byen og omlandet som kan hindre regional utvikling. Formålet med fase 2 er at regionene utarbeider konkrete strategier og gjennomfører tiltak innenfor områder/tema som regionen har prioritert. Arbeidet skal foregå i tilknytning til et nettverk med andre deltakende regioner, og må forankres i kommunens ordinære planarbeid. Nærmere opplysninger blir gitt ved utlysning av fase 2 tidlig i Samarbeid med omlandskommuner er en forutsetning for at søknaden vil bli vurdert. Deltakelse forutsetter politisk forankring i de deltakende kommunene. Fra Gjøvik sin søknad Overordnet problemstilling: Hva er viktige drivkrefter og hindringer for utviklingen av Gjøvik regionsenter? Hva gjør Gjøvik spesielt interessant som Regionsenter? Hva er det av spesiell interesse å kartlegge med tanke på å videreutvikle Gjøvik som et internasjonalt orientert regionsenter som tiltrekker seg høgt kompetente? For øvrig vises det til søknaden som følger vedlagt. Side 13 av 47

14 Sak 59/14 Målsettingene for prosjektet: a) Innhente og samle kunnskap og synspunkter fra offentlig og privat sektor på hvordan det regionale samarbeidet er organisert og forankret i forhold til utvikling av regionsenteret. Analysere om det her er barrierer for videre vekst og bruke dette i videre arbeid og organisering av samarbeid i regionen. b) Faktabasert kunnskap om norsk høgkompetent arbeidskraft/studenter sin oppfatning av regionens attraktivitet for bosetting og arbeid, med fokus på mulige barrierer og/eller forbedringsområder. Analyse og utvikling av strategier for videre internasjonalisering og rekruttering av høgkompetent arbeidskraft. c) Kartlegge barrierer for utvikling av attraktivt regionsenter, herunder barrierer i forhold til fysisk, kulturell og sosial infrastruktur. Hvordan øke dynamikken i utvikling av regionsenteret, inklusiv utvikling av fysisk og kulturell infrastruktur, samt kollektivtransport. Prosjektorganisering: Kommunens prosjektansvarlig utpekes av rådmannen. Prosjektleder (PL) rekrutteres til gjennomføring av prosjektet. Gunn Mari Rusten er utpekt til å være prosjektleder i første fase av prosjektet. Prosjektet ledes av en styringsgruppe bestående av representanter for kommunene i regionen og representanter fra HiG og fra næringsliv, herunder NCE Sintef Raufoss. Følgende er så langt oppnevnt til medlemmer i styringsgruppen: Bjørn Iddberg, Gjøvik (leder), Liv Solveig Alfstad, Nordre Land, Bjørn Fauchald, Vestre Toten, Bjørn Bollum, Østre Toten, Nils Hesthagen, Søndre Land. Det vil videre være en prosjektgruppe bestående av representanter fra kommunene, det regionale næringsrådet, Oppland fylkeskommune, Byen Vår Gjøvik, Høgskolen i Gjøvik og NCE/Sintef. Styringsgruppen vurderer før oppstart behov for en referansegruppe med et bredere utvalg av representanter fra søker, samarbeidspartnere og andre samfunnsaktører, for å sikre råd, innspill og drøfting av relevante problemstillinger. Styringsgruppen og prosjektleder vil konkretisere aktivitetsplanen. Prosessen må sikre kunnskap og beslutningsgrunnlag, samt deltakelse fra alle samarbeidspartene i prosjektet og utvelgelse av arbeid i fase 2. Tidsplan: Mars: Organisering av prosjekt. Engasjement av prosjektleder. April: Etablering av styringsgruppe, prosjektgruppe, referansegruppe. Undersøkelser: Mai August. Side 14 av 47

15 Sak 59/14 Analyse/rapportering: September Desember. Seminar/samling: Juni og November. Ferdigstilling av rapport og konklusjoner: Januar Status og presentasjon regionrådet: Januar/februar Prosjektøkonomi: BUDSJETTPLAN SUM Gjennomføring av undersøkelser Prosjektdeltakelse Prosjektledelse Rapportskriving Sammenstilling av forskning og undersøkelser Seminarer /samlinger øvrige utgifter Sluttsum: FINANSIERINGSPLAN SUM Kommunal- og regionaldepartementet Egeninnsats øvrige samarb.instanser Bidrag/egeninnsats Gjøvik kommune Bidrag Oppland fylkeskommune Bidrag/egeninnsats Gjøvikregionen Egeninnsats øvrige kommuner Sluttsum: Side 15 av 47

16 Sak 59/14 Som vedlegg i søknaden fulgte et fellesbrev fra de tre søknadsbyene Gjøvik, Hamar og Lillehammer, et informasjonsskriv om NCE Raufoss og Raufoss Næringspark, Langtidsplan 2013 kommuneplanens samfunnsdel, ATP-dokumentet Strategi for ny byutvikling Visjon Gjøvik 2030, samt Strategisk plan for Høgskolen i Gjøvik I fellesbrevet fra søknadsbyene opplyses det at søknadene sendes hver for seg, men at en i fellesskap vil gå gjennom søknadene og se på hva som har overføringsverdi mellom de tre søknadene og regionene. Dersom søknadene innvilges vil en gå inn i et tettere samarbeid for å sikre at kunnskapsinnhenting og analyser samordnes. Målet vil være økt innsikt og felles løft for de tre regionene og dermed hele Mjøsområdet. Prosjektoppfølging til nå Det er gitt positiv tilslutning til prosjektskissene fra regionråd (de øvrige kommunene), fylkeskommunen og Campus Science Network (representanter fra høgskolen, fagskolen, NCE/Sintef og næringsliv). Det ble forutsatt en runde med formell tilslutning til prosjektet etter innsending av søknad. Dette saksframlegget er, etter avtale på regionens ordfører-/ rådmannsmøte , oversendt kommunene for forankring av prosjektet. Regionrådet i Gjøvikregionen vedtok handlingsplanen for 2014 med prosjektet som et prioritert tiltak. Som bidrag til finansieringen bevilget regionrådet kr og omdisponerte kr fra tidligere tilsagn. Kommunen har tidligere vært i dialog med Oppland fylkeskommune som har bekreftet finansiering. I henhold til avtale er det oversendt en søknad om kr i støtte for administrativ håndtering. Fylkeskommunen går også inn og støtter utviklingsprosjektet som Lillehammer har kommet med i. Det er gitt tilbakemelding om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har imøtekommet søknaden med bevilgning av kr ,-, men det formelle tilsagnsbrevet er imidlertid ikke mottatt ved utsendingen av denne saken arrangerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet samling for de byregioner og de små/mellomstore byer som har kommet med i de to utviklingsprogrammene. Initiativ til forutsatt etablering av tettere kontakt mellom de tre søknadsbyene rundt Mjøsa forutsettes fulgt opp etter departementets samling med nærmere informasjon om de tildelinger som er gjort og føringer som legges for prosjektarbeidet. Side 16 av 47

17 Sak 59/14 Vurdering: Det vises i utgangspunktet til søknaden og de vurderinger som er lagt inn i søknaden om deltakelse i departementets utviklingsprogram. Gjøvik kommune har naturlig nok stor oppmerksomhet på utvikling av Gjøvik som by og regionsenter. Det er bl.a. gjennomført et omfattende strategiarbeid for ny byutvikling i det såkalte ATP-prosjektet - i samarbeid med fylkeskommunen, vegvesenet og Byen vår Gjøvik. Gjennom regionrådet har de andre kommunene i regionen støttet en utvikling av Gjøvik som regionsenter. I tillegg uttrykker næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene, fylkeskommunen og staten gjennom fylkesmannen ambisjon og ønske om et bedre og tettere samarbeid, som kan muliggjøre en bevisst satsing på felles, større koordinerte prosjekter som grunnlag for en god utvikling i regionen. Utviklingsprogrammet for byregioner må ses som en ytterligere støtte til dette. Særlig erdet viktig å finne flaskehalser og problemstillinger som gjør samarbeid og samspill mellom Gjøvik som regionsenter/byen og omlandet vanskelig, og kunne få faglig forankret kunnskap om dette som grunnlag for å løse de utfordringer som finnes. I den sammenheng kan det være interessant å se på om dette kan løses innen etablerte strukturer, eller om det er nødvendig å anbefale mer omfattende strukturelle endringer Rådmannen foreslår at formannskapet tar den framlagte prosjektpresentasjonen til orientering og at det gis tilslutning til opplegget og målsettingene for prosjektet. Side 17 av 47

18 Sak 60/14 SØKNAD OM ØKONOMISK BIDRAG, PÅKOBLING KOMMUNALT AVLØP Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: M06 Arkivsaksnr.: 14/708 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at søker tildeles bidrag på 75% av anleggskostnadene som overstiger 1G (85 245),- dvs kr ,-. Midlene dekkes fra investeringsbudsjettet prosjekt tilkoblinger avløp. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Sonja Bakke og Frank Tore B. Hansen fikk den pålegg om å knytte boligen, Gamlevegen 66 i Odnes, til det kommunale avløpsnettet. Bakgrunnen var at boligen hadde nærhet til det kommunale avløpsnettet og at rådmannen på bakgrunn av forurensingsfaren anså det formålstjenelig at boligen derfor ble tilknyttet avløpsnettet. Arbeidet ble utført sommeren Kostnaden til grave- og rørleggerarbeider for påkoblingen beløp seg til kr ,- og søker har ved oppmøte hos administrasjonen i mars 2014, fremmet en søknad om dekking av mest mulig av dette beløpet. Vurdering: Som det fremgår av Forskrift om vann og avløpsgebyrer i Søndre Land kommune vedtatt i kommunestyret , og 5 som gjelder engangsgebyrer for tilknytning, kan den som får kostnader som overstiger 1G søke kommunen om bidrag til anleggskostnadene. 1 G utgjør pr kr ,- Totale anleggskostnader utgjør kr beløpet det søkes dekning for er dermed ,- Side 18 av 47

19 Sak 60/14 I en tidligere sak har formannskapet vedtatt at det ble gitt ett tilskudd på 75% av det som oversteg 1G Rådmannen anbefaler derfor at vi følger den samme linjen også i dette tilfelle og gir ett tilskudd på kr ,- til anleggsarbeidene på tilknytning av Gamlevegen 66 til kommunalt nett. Tilskuddet stort kr ,- dekkes fra investeringsbudsjettet prosjekt tilkoblinger avløp. Side 19 av 47

20 Sak 61/14 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND WHANG HIN CATERING Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/709 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar å støtte etablering av Wang Hin Catering med kroner, som tilsvarer 25 % tilskudd av godkjent kapitalbehov på kroner. 2. Støtten belastes næringsfond, og saldo reduseres fra kroner til kroner. 3. Inntil 75 % av tilskuddet kan utbetales som forskudd ved fremleggelse av en detaljert plan for framdrift i etableringen. For sluttutbetaling av tilskudd kreves rapport over utført tiltak, godkjent prosjektregnskap undertegnet av søker. 4. Hvis vilkårene for å motta tilskuddet faller bort, kreves tilskuddet tilbakebetalt. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: På grunnlag av en godt gjennomarbeidet forretningsplan søker Wang Hin Catering om støtte til etablering. Whang Hin og Harold Nordmo har investert i en gatekjøkkenvogn, som de har innredet med formål å lage og selge thaimat ifra. De vil fortrinnsvis selge mat fra vogna fra en fast plass, som er utenfor bolighuset deres i Odnes. Søndre Land kommune har gitt tillatelse til bruksendring for boligtomta der gatekjøkkenvogna skal stå, slik at denne tomta både kan nyttes til bolig og næring. Tillatelsen er i første omgang gitt for en prøveperiode på fem år. Kommunen leier ut et areal på ca 500 kvadratmeter fra sitt GBNR 21/45 som skal brukes til parkeringsplass foran gatekjøkkenvogna. Vogna er tenkt å betjene Nordre og Søndre Land som et gatekjøkken i Odnes. Siam takeaway er en etablert konkurrent i Fluberg. Whang Hin Catering ønsker å etablere seg i et litt annet marked enn Siam. De ønsker å oppsøke bedrifter og tilby lunsjretter, catering til selskaper er også et produkt som tilbys. Hvis de skal reise ut med vogna vil det være til steder som Lillehammer, Gjøvik og Dokka. Side 20 av 47

21 Sak 61/14 Budsjettet som er satt opp viser en stipulert salgsinntekt første år på kroner, med en økning til kroenr det tredje året. Whang Hin catering tenker å kunne sysselsette to personer på sikt, men i første omgang er dette tenkt å være en heltids arbeidsplass for en person. Av investeringsoversikten ser vi at kostnaden ved å kjøpe vogna er kroner. Den resterende kostnaden på kroner er tilrettelegging for å kunne drive salg. Investeringsoversikt: Type investering Kroner Reklame sklit Bukker engangsum 4000 Reklame måndtelig eller ved behov 2000 Kassaapperat engangsum 9588 Henting av gatekjøken vogn 130 mil leie av bil med drivstoff 6000 Innsett av strøm måler engangs agvift 2500 Innkjøp av transformator engangsum Inkjøp av gatekjøken vogn Tull avgift Import/export avgift 1075 Graverarbeid for og ordne tomt med grus Justering av gatekjøkkenvogn slik at den passer til eget behov Varmekabel / vannkabel Istandsetting av lagring og istandsettingsrom Sum kapitalbehov uten merverdiavgift Finansiering Kapitalbehov til Kroner Finansiering Kroner Investeringer (fra investeringsbudsjett) Tilskudd 25 % Egenkapital og lån Sum Side 21 av 47

22 Sak 61/14 Vurdering: Siden kostnadsgrunnlaget i søknaden overstiger kroner, og søknadsbeløpet er satt til kroner behandles denne søknaden politisk. Vurderingen av tilskudd gjøres etter retningslinjer for tildeling av støtte fra kommunalt næringsfond og DA midler (vedtatt i FSK ) Søknaden gjelder nyetablering, og næringsfondet er riktig adressat. Med bakgrunn i at Wang Hin Catering starter en virksomhet som har konkurranse i Søndre Land kommune, Siam takeaway, vurderer rådmannen at investering i selve vogna utgår av godkjent kostnadsgrunnlag. Det er altså de kronene som trengs for å tilrettelegge for salg som inngår i godkjent kapitalbehov ved vurdering av støtte fra næringsfond. Det kan gis inntill 50 % av godkjent kapitalbehov i støtte, og prioriteringen er satt ut fra at det gis mest til etablerere som ikke har konkurrerende virksomhet, og minst eller ingenting til etablerere som har mange konkurrenter. EØS bestemmelsene for offentlig støtte er oppfylt med fem av seks kriterier. Det vil si at kommunen kan gi offentlig støtte til foretaket. Ut fra prioritetsvurderingene; etableringen har konkurrent, men det kan etableres to arbeidsplasser på sikt; foreslås støtteandelen satt til 25 % av godkjent kapitalbehov på kroner. Dette innebærer et forslag på kroner i støtte fra næringsfond til etablering av Wang Hin Catering. Side 22 av 47

23 Sak 62/14 SØKNAD OM STØTTE TIL "TID FOR TØMMER" Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/715 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar: 1. Å støtte bygdefestivalen Tid for tømmer med kroner, som tilsvarer 34 % tilskudd av kapitalbehovet. 2. Støtten belastes DA fond, og saldo reduseres til kroner 3. Inntill 75 % av tilskuddet kan utbetales som forskudd ved fremleggelse av en detaljert plan for fremdrift. For sluttutbetaling av tilskuddet kreves rapport over utført tiltak, godkjent prosjektregnskap underskrevet av søker. Hvis vilkårene for å motta tilskuddet faller bort, kreves tilskuddet tilbakebetalt. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Tid for tømmer en bygdefestival i Søndre Land, juni 2014 søker Søndre Land kommune om støtte til å avvikle festivalen på kroner. Søknaden er underskrevet av Tone Gellein, kultursjef i Søndre Land kommune, Gunnhild Hagberg Karlsen, programmleder for Opptur og Mari Stenerud, leder for Søndre Land handelsstand. Festivalen vil gå over tre dager, og i år vil fredagen være ungdommens dag, lørdag og søndag vil være familiedager. Festivalen ønsker å synliggjøre at mye av grunnlaget for Søndre Land sitt bygdeliv historisk og i dag er basert på tømmer. Festivalen har som mål å synliggjøre dette lokalt, regionalt og nasjonalt. Sommeravisa sørger for regional profilering av festivalen, innleide kunstnere vil sørge for nasjonal oppmerksomhet. I tillegg vil festivalen bidra til å skape nytt potensiale for bygdeliv basert på ny og kreativ bruk av tømmer. Dette vil skje ved at festivalen videreutvikles. Til neste år vil utvikling av tømmernæringa - både gjennom tradisjonell debatt og andre mindre tradisjonelle tilnærminger - komme sterkere på dagsorden. Side 23 av 47

24 Sak 62/14 Kostnad: Informasjon, web, produksjon, festivalavis Vedskulptur Frakt 200 stk Scene og telt i Borggården Mat til dugnadsfolk Prosjektkoordinator Utedo to stk Rengjøring og frakt Diverse inkludert dokumentasjon Lys og lyd Dugnadstimer rigg opp og ned Sentrumsvegen Borgerfrokost på Torget Premier til gratislodd, Søndre Land handelsstand Annonsering i OA Konsert i Borggården v Ungdomsrådet Sum kostnad Finansiering: Kulturnytt juni/juli - drift og egeninnsats Kulturkontoret Oppland Fylkeskommune, vedskulptur Dugnadstimer Opptur tilskudd til prosjektkoordinator Borgerfrokost REMA og KIWI Søndre Land handelsstand Ungdomskonsert i Borggården ved Ungdomsrådet Tilskudd fra DA midler, Søndre Land kommune Sum finansiering Vurdering: Retningslinjer for tildeling av støtte fra kommunalt næringsfond og DA midler (vedtatt i FSK ) og Retningslinjer for DA midler ligger til grunn for vurdering av søknaden. Søknaden behandles politisk fordi kostnadsgrunnlaget er over kroner, og omsøkt beløp er større enn kroner. Side 24 av 47

25 Sak 62/14 DA-midler brukes til fellessøknader/prosjekt som retter seg mot samarbeid, infrastruktur og markedsføring, og kan nyttes til denne type søknad. Opptur har bidratt med kroner til finansiering av prosjektkoordinator med bakgrunn i nettverksbygging blant næringsdrivende. Tilskuddsprofilen på kommunalt forvaltede DA midler prioriterer arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og næringslivet som en av satsingsområdene fram til Retningslinjer for DA midler gir ingen øvre eller nedre grense for tilskudd og / eller kostnadsgrunnlag. DA - midlene skal brukes til generelle tiltak som har til hensikt å styrke grunnlaget for verdiskaping og konkurransekraft for næringslivet i Søndre Land. Tid for tømmer vil være et slikt tiltak, og det er viktig at oppstartåret støttes, slik at videre festivaler med enda mer fokus på næring kan bli en realitet. Det foreslås at kommunen bidrar til Tid for tømmer som omsøkt av DA midler. Side 25 av 47

26 Sak 63/14 SØKNAD OM STØTTE TIL TILTAK FOR Å BEGRENSE FISKEDØDELIGHET Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/109 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar: 1. Å støtte tiltak for å begrense fiskedødelighet ved FOSA fiskeanlegg med kroner. 2. Det settes som vilkår for Søndre Land kommune sin støtte at Nordre Land og Gran kommune bidrar til prosjektet. Et regnskapssammendrag for tiltaket med en kort rapport om hva som er utført må fremlegges før støtten kan utbetales. 3. Saldo på fond til vilt, fiske og friluftsliv reduseres etter vedtaket til kroner Vedlegg: Ingen Bakgrunn: FOSA (Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg) søker om støtte til å investere i vannrenseutstyr i sitt settefiskanlegg i Torpa. FOSA - anlegget sørger for at befruktet storaurerogn fra Randsfjordstammen klekkes og fòres opp til en størrelse og alder der den kan settes tilbake i Randsfjorden. Regulantene i Randsfjorden har krav på seg til å sette ut to-årig stedegen storaure i fjorden hvert år. All denne settefisken kommer fra anlegget til FOSA i Torpa. Settefiskanlegget har hatt stor dødelighet på fiskeyngelen, og vil forsøke å forbedre overlevelsesraten ved å investere i trommel- og UVfilter som skal bedre vannkvaliteten ytterligere. Trommelfilteret ble instalert i 2013, og UV filteret skal installeres i Kostnadsoverslag: Tekst Kostnad uten mva Rørleggerarbeid Trommelfilter m.m Side 26 av 47

27 Sak 63/14 Elektriker UV filter med arbeid Sum Finansiering: Nordre Land kommune Søndre Land kommune Gran kommune Jevnaker kommune Egen finansiering FOSA Sum Vurdering: FOSA anlegget er viktig for reproduksjonen av storauren i Randsfjorden. At anlegget investerer for å få en større andel av yngelen til å leve opp vil gi anlegget bedre lønnsomhet, og sikre at regulantene får satt ut det pålagte antall toårige aurer i Randsfjorden. Søndre Land kommune har investert mye tid og midler i å etablere Fisketrapp i Lomsdalselva for å åpne opp for mer naturlig gyting for storauren i Lomsdalselva. De to tiltakene utfyller hverandre, og begge er nødvendige for å beholde en stor og livskraftig bestand av storaure i Randsfjorden. En livskraftig storaurebestand er vesentlig som grunnlag for fiske som rekreasjon, turisme og næring i Randsfjorden. Gran kommune har innstilt til kommunestyre på å støtte med kroner, Nordre Land skal behandle saken i juni, og har ikke trukket noen endelig slutning på beløp. Jevnaker kommune har ofte ikke støttet slike søknader. Under forutsetning av at Nordre Land og Gran kommune bidrar til prosjektet, foreslår rådmannen at Søndre Land kommune bidrar med de foreslåtte kronene som støtte til å sikre god reproduksjon av storaureyngel til Randsfjorden i årene som kommer. Side 27 av 47

28 Sak 64/14 'OPPISTUA' - LANDS MUSEUM AVD. HOV OG EDITH VESTERÅSSAMLINGEN Saksbehandler: Tone Gellein Arkiv: 614 C86 Arkivsaksnr.: 14/729 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/14 Formannskapet Innstilling: 1) Formannskapet vedtar å stille bygningen Oppistua (i dag brukt som Menighetskontor) til fri bruk av Lands Museum for å etablere Lands Museum avd. Hov. Kommunen fortsetter å eie bygningen og har i samarbeid med Lands Museum ansvar for det ytre vedlikeholdet. Lands Museum tar ansvar for drift, formidling og faglig innhold. Utgifter knyttet til forsikring av bygningen, strøm og vann belastes kommunen. Dette kan først tre i kraft når menighetskontoret har fått andre lokaler. 2) Formannsskapet vedtar fritt å motta deler av Edith Vesterås sin samling av 1900-talls gjenstander som gave. Kommunen forplikter seg til forsvarlig å lagre, presentere og formidle gjenstandene med Lands Museum som faglig rådgiver og formidler. Et utvalg av samlingen velges ut av Lands Museum og kultursjefen innen juni i år, da samlingen skal avvikles. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: 1) Oppistua er en av de eldste bygningene i Søndre Land kommune og er veldig godt egnet som formidlingssted for Land Museum avd. Hov. Bygningen er verneverdig og i forholdsvis god stand. Det er en forholdsvis enkel oppussing og istandsetting som er nødvendig innen bygningen kan benyttes til sitt nye formål. Lands Museum trenger nærhet til skolene, og vil med bruk av Oppistua få et meget godt løft og utvikling for synlighet og formidling sentralt i Søndre Land. Dette kan først tre i kraft når menighetskontoret har fått andre lokaler. 2) Edith Vesterås-samlingen har vært et poplulært besøkssted for bygdas innbyggere gjennom mange år. Hun har nå solgt bygningene den befinner seg i og skal avvikle. Kommunen er tilbudt å plukke ut deler av samlingen til bruk i museumssammenheng. Side 28 av 47

29 Sak 64/14 Vi har også planlagt å ha en presentasjon og mindre utstilling i rådhusets Foajé 23. oktober i år. Gjenstander fra samlingen kan sammen med Oppistua også tenkes å presenteres i andre bygninger med kulturaktiviteter i kommunen som Grette Gård og Schee Gård. Samlingen er fra 1900-tallet og inneholder muligheter for interessante tematiske utstillinger som landhandel, matlaging, oppvekst, tekstiler, sport. Gjenstandene er ofte donert av innbyggere i Søndre Land og gir gode tidsbilder fra 1900-tallet. Vurdering: Rådmannen anser begge prosjektene som betydningsfulle for museets utvikling og formidling sentralt i Søndre Land. Både å opprette Lands Museum avd. Hov og ivareta og å bidra til å ivareta og presentere Edith Vesterås-samlingen vil gi gode innspill til ivaretagelse og utvikling av lokal identitet. Dette kan først tre i kraft når menighetskontoret har fått andre lokaler. Side 29 av 47

30 Sak 65/14 LOKAL FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER I SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Jens Mørch Arkiv: J07 Arkivsaksnr.: 14/723 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at utkast til Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner for Søndre Land kommune, med kommentardel sendes til høring før endelig behandling i kommunestyret. Vedlegg: 1. Utkast til Lokal forskrift med kommentar 2. Meldeskjema for tillatelse til åpen brenning Bakgrunn: Det har lenge vært etterlyst tiltak for å begrense omfang av åpen brenning i kommunen. Spesielt fra Rådet for mennensker med nedsatt funksjonsevne, og fra Eldrerådet, med representanter som også er tilknyttet pasientorganisasjoner Norges Astma og Allergi forbund (NAA), og Landsforeningen for Hjertelungesyke. (LHL). Det påpekes de tildeles betydelige helseulemper som åpen brenning, spesielt om våren (bråtebrenning, hageavfallsbrenning og halmbrenning) medfører for en rekke mennesker i kommunen. I påvente av arbeidet med lokal forskrift i Søndre Land, har kommuneoverlegen årlig gått ut i media, med en apell om tilbakeholdenhet mht brenning, da med fokus på personlig ansvar for ikke å påføre andre negative konsekvenser for helsen. Det synes å ha skjedd en viss holdningsendring, men dette alene er ikke tilstrekkelig. Vesentlig bedre muligheter for deponering av hageavfall på Miljøstasjonen, har bidratt også i stor grad. Saken hører innunder ansvarsområdet Miljørettet Helsevern,( Folkehelseloven kap 3), og samarbeidende kommuneoverleger i regionen, sammen med enheten Gjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn iks har på ulike måter deltatt i utarbeidelsen av lokale forskrifter i regionenes respektive kommuner. Pga diverse forhold i de ulike kommuner, har det ikke latt seg gjøre å få aksept på en ensartet regional forskrift. Det er imidlertid tilstrebet å få en så lik struktur på rammer og restriksjoner som mulig, der det er vedtatt lokal forskrift. Dette utkastet bygger på sentrale forslag, og til er i stor grad lik tilsvarende i øvrige kommuner i Gjøvikregionen. Side 30 av 47

31 Sak 65/14 Forskriften krever ressurser for mottak av melding, behandling av dispensasjonssøknader, og tilsyn med at forskriften overholdes. Det er nå en anledning til å etablere dette. Det er vurdert nødvendig å skille brenning i Landbruket fra annen åpen brenning, på grunnlag av dokumenterte landbruksfaglige argumenter. Selv om flere jordbrukere ser ut til å gå over til driftsformer som ikke medfører behov for brenning av halmstubb, foregår likevel omfattende brenning i kommunen. Forskriften kunne lagt forbud også mot dette, og vedtaksorganet kommunestyret kan fremdeles kreve dette innført. Erfaringer fra tilsvarende forskriftsarbeide i nærliggende kommuner, tilsier imidlertid at en kompromissløsning, med likevel en strengere ramme for når brenning i jordbruket kan foregå, er den beste løsningen. For Søndre Land er dette utkast bearbeidet i et nyetablert tverrfaglig forum, bestående av avdelingsleder Arealforvaltning Lars Weydahl, Teknisk sjef/brannsjef Bjørn Runar Eriksen, Fagsjef landbruk Anette Sand, Kommuneplanlegger Line Bøe, Ingeniør Jon Brevik - leder for Gjøvikregion helse og miljøtilsyn, og Kommmuneoverlege Jens A. Mørch. Grunnlaget for å fremme forslag om Lokal forskrift om åpenbrenning og brenning av avfall i småovner i Søndre Land kommune framgår av følgende, som i stor grad er hentet fra en veileder på følgende netttside : Den ellers omfattende Forurensningsloven omfatter ikke alle typer åpen brenning. Det ble derfor delegert til kommunen ( kfr Miljøverndepartementets delegeringsvedtak nr 1706 av 19. juli 2001 ) en hjemmel for å fastsette lokaleforskrifter om ønskelig. Kommunen har ansvar for tilsyn etter Forurensningsloven. Formålet med å gi myndighet til kommunene på området åpen brenning og brenning av avfall i småovner, er å begrense forurensningen fra slik aktivitet og å regulere avfallshåndteringen av brennbart husholdningsavfall. Mange tilfeller av åpen brenning og brenning av avfall i småovner er lovlig fordi det regnes som vanlig forurensning etter forurensningsloven 8. Det betyr at forbrenning som regnes som vanlig forurensning i utgangspunktet er tillatt, dersom kommunen ikke har fastsatt en lokal forskrift. Ved å fastsette en lokal forskrift kan kommunen innskrenke den lovlige brenningen ved å forby brenning, eventuelt bare tillate det i enkelte områder i kommunen, til bestemte tider, ved å skjerme sårbare institusjoner og så videre. Åpen og ukontrollert brenning av avfall og biologisk materiale kan gi store utslipp av blant annet tjærestoff, polysykliske aromatiske hydrokarboner forkortet PAH, dioksiner og tungmetaller. Dette kan medføre både helse- og miljøproblemer lokalt. Røyk fra slik brenning rammer spesielt den delen av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. For denne gruppen kan røykgasser føre til økt pustebesvær, akutte astmaanfall, eller være en ekstrabelastning ved at allergisymptomene forsterkes. Småbrenning representerer samtidig utslipp som kan bidra til en forverret forurensningssituasjon på regionalt og nasjonalt nivå. Dette er fordi restproduktene etter forbrenningen ofte består av ikke-nedbrytbare stoffer som oppkonsentreres i næringskjeden. Kommunen har myndighet til å begrense utslipp fra slik vanlig forurensning og brenning i småovner med en lokal forskrift Side 31 av 47

32 Sak 65/14 Ved Miljøverndepartementets delegeringsvedtak nr 1706 av 19. juli 2001 er kommunen gitt myndighet til å fastsette lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner etter forurensningsloven 9 om forskrifter om forurensning. Kommunen velger selv om den ønsker å fastsette en lokal forskrift. Dersom kommunen ikke fastsetter lokal forskrift, skal kommunen likevel føre tilsyn med åpen brenning og brenning av avfall i småovner, jamfør delegeringsvedtaket. En lokal forskrift gir kommunen muligheten til å snevre inn hva som skal være tillatt av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Det vil si at kommunen kan ytterligere innsnerve det som regnes som vanlig forurensning etter forurensningsloven 8 første ledd, om begrensninger i plikten til å unngå forurensning, det vil si det som i utgangspunktet allerede er tillatt. Ved å fastsette en lokal forskrift, har kommunen mulighet til å forby eller tillate all form for åpen brenning og brenning av avfall i småovner, innenfor de rammene som er gitt av forurensningsloven og delegeringsvedtaket. Side 32 av 47

33 Sak 66/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 91/1 HYTTE Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 91/1 Arkivsaksnr.: 14/81 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/14 Formannskapet Innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 vedtar formannskapet å gi dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner oppføring av hytte i LNF område ved Stortjenn på eiendommen Bjørlien, GBNR 91/1. Det settes følgende vilkår for tillatelsen: - Hyttetomta tillates ikke fradelt fra hovedbølet. - Enkel bilveg fram til hytta, ca 40 meter skal bygges med skånsomme terrenginngrep og skjæringer og fyllinger skal blendes harmonisk mot eksisterende terreng. - Utslippstillatelse må innhentes dersom hytta skal ha innlagt vann og avløp. Vedlegg: - Søknad om dispensasjon, datert Høring på søknad om dispensasjon fra Oppland Fylkeskommune, datert Bakgrunn: Ole Helmer Bjørlien er hjemmelsinnehaver til landbrukseiendommen Bjørlien, GBNR 91/1 og søker om dispensasjon fra plan og bygningsloven for å sette oppføre en hytte/fritidshus på ca 48 kvm med innvendig hems og utvendig veranda på ca 18 kvm, jf søknad datert Arealet ligger på framåsen på Søndre Land Vestås ved Stortjenn og er kategorisert som LNF område i kommuneplanens arealdel, jf kartutsnitt neste side. Det er skogsbilveg fram til vatnet og eier ser for seg at ca 40 meter med eksisterende traktorveg fram til planlagt hytte må gjøres farbar for bil. Side 33 av 47

34 Sak 66/14 Dersom tiltaket betraktes å falle utenfor LNF begrepet krever tiltaket dispensasjon etter PBL Søker har fremmet søknaden som en dispensasjonssøknad etter PBL. Søker oppgir at hytta vil ligge vel 50 meter fra Stortjenn og man tenker seg på sikt å legge inn vann og kloakk (godkjent anlegg). Hytta vil bli brukt til dels av nærmeste familie også til utleieformål, f. eks jaktutleie. I noe utstrekning vil hytta også benyttes som skogshusvær. Det oppgis også at hytta vil bygges som erstatning for eksisterende koie som ligger nærmere vatnet. Dette er en mobil Moelven brakke fra tidlig 60-tall som er tenkt enten flyttet ca 75 meter opp til omsøkt nye hytte eller helst lenger vest inn til eksisterende skogshusvær ved Aurlibekken. Søker argumenterer for at tiltaket kan betraktes som landbruk+, dvs næringsvirksomhet med støtte i gardens ressurser. Det pekes på at kommunen er en fraflytnings- og omstillingskommunen der en bl.a har hatt fokus på næringsutvikling og muligheter knyttet til fritidsbebyggelse. Pr i dag er det liten byggevirksomhet, spesielt på vestsida av Randsfjorden. Utvikling av primærnæringene og bedre utnyttelse av utmarksressursene har et stort potensial. Prosjektet vil skape aktivitet på garden for familien, der søkers svigersønn også er byggmester. Side 34 av 47