Biologisk mangfold i Vågsøy kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:1

Transkript

1 Biologisk mangfold i Vågsøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:1

2 M i l j ø f a g l i g U t r e d n i n g a n s R a p p o r t : 1 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Finansiert av: Vågsøy kommune År: 2002 Referanse: Gaarder, G. & Fjeldstad, H Biologisk mangfold i Vågsøy kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt en del generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. 4 emneord: Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Registrering Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 2 Miljøfaglig Utredning 2002

3 Forord Miljøfaglig Utredning ved Helge Fjeldstad og Geir Gaarder har samlet inn informasjon om det biologiske mangfoldet i Vågsøy. Oppdraget er gitt av Vågsøy kommune. Arbeidet har vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy kommuner i Nordfjord. Mange personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og de fleste av disse er nevnt i kapittel 8.3 muntlige kilder. En spesiell takk til Botanisk museum i Oslo ved Reidar Elven, Jan Erik Eriksen og Heidi Solstad for informasjon om gamle herbariefunn av karplanter. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Runar A. Langnes, som takkes for å ha bidratt med bakgrunnsmateriale og hjelp under arbeidet. Koordinator for samarbeidsprosjektet har vært skogbrukssjef Harald Kjær, som fortjener en spesiell takk for innsatsen, bl.a. deltakelse på et par turer. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Tingvoll/Oslo, Geir Gaarder Helge Fjeldstad Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2002

4 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Vågsøy Klima og geologi Kulturpåvirkning Hovednaturtyper Lokaliteter Rødlistearter Rødlistede karplanter Rødlistede sopp, lav og moser Nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Vågsøy Andre skriftlige kilder Muntlige kilder...31 Vedlegg - artslister...32 Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2002

5 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Vågsøy er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Kommunen har stått ansvarlig for prosjektet og har benyttet konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning til å utføre det praktiske arbeidet. Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært en målsetting å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper har blitt brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er tegnet manuelt inn på økonomisk kart. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet inn ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B"), lokalt viktige ("C") eller uten sikre naturverdier. Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og kart for kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Vågsøy Kommunen er i en regional sammenheng middels godt undersøkt med spredte besøk av ulike typer botanikere i vel 100 år. Undersøkelsene har særlig konsentret seg om karplantefloraen, men det har også vært noe registreringer av moser og lav. Sopp er lite studert. Undersøkelsene har i noen grad gått i bølger, med en del aktivitet rundt forrige århundreskifte. Etter en roligere periode var det spredte besøk på og 40-tallet. Størst aktivitet og de mest forvaltningsrettede undersøkelsene har vært foretatt etter Bl.a. gjennom ulike typer verneplanarbeid, men også andre prosjekt (hovedfagsoppgaver, spesialstudier, ekskursjoner), har ulike fagfolk sjekket opp en god del lokaliteter og miljøer. Supplerende feltarbeid gjennom dette prosjektet har hevet kunnskapsnivået ytterligere. Fortsatt er likevel store deler av kommunen dårlig kartlagt og lite kjent, og mye gjenstår før Vågsøy har et kunnskapsnivå om det biologiske mangfoldet som gir tilstrekkelige muligheter til å bevare dette. Naturgrunnlaget Vågsøy dekker totalt ca 170 km 2 land- og ferskvann. Landskapet er kupert, uten store vassdrag. Berggrunnen er overveiende fattig, men med lokale innslag av olivinstein. Klimaet er utpreget oseanisk og hele kommunen ligger i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon. Naturforholdene i kommunen er markert preget av tidligere kulturpåvirkning. Dette kommer særlig til uttrykk i store områder med kystlynghei i ytre deler og fravær av biologisk gammel skog. I nyere tid preges derimot mye av kommunen av gjengroing av tidligere åpne lyngheier og beitemarker og at skogen vandrer tilbake, til dels med aktiv menneskelig hjelp i form av tilplanting med bartrær. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 5 Miljøfaglig Utredning 2002

6 Naturtyper i Vågsøy Alle de syv hovednaturtypene forekommer i Vågsøy; myr, rasmark/berg og kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og havstrand/kyst. Selv om fjell og skog trolig er de arealmessig viktigste naturtypene, er det kjent få verdifulle naturtyper tilknyttet disse. Det meste av disse to hovednaturtypene er relativt fattige og med forholdsvis trivielle og nøysomme arter. Kulturlandskapet utgjør også en betydelig arealandel, men mye består av gjengroende engsamfunn og kystlynghei. De gjenværende områdene som fortsatt holdes i hevd inneholder likevel mange verdifulle miljøer. Dette gjelder særlig for naturbeitemarker, der det forekommer velhevdete, mer eller mindre ugjødslede og artsrike lokaliteter både av kalkfattige og kalkrike utforminger. Ferskvann/våtmark dekker små arealer og det er dokumentert få verdifulle miljøer. Enkelte er likevel registrert og det finnes indikasjoner på flere. Av de registrerte er en lokalitet - Refvikvannet - vernet. De fleste våtmarksmiljøene i kommunen er ganske næringsfattige og domineres av vidt utbredte, vanlige arter. Vågsøy har noe myr, og fattigmyr opptrer vanlig i landskapet. De fleste forekomstene er likevel små og av mindre verdi. Av spesiell verdi i nasjonal og dels internasjonal sammenheng er forekomstene av terrengdekkende myr på ytre deler av Vågsøya - en artsfattig, men særpreget naturtype med svært begrenset utbredelse i Norge. Det forekommer også en del berg, rasmark og kantkratt i kommunen. Det meste av disse har et ganske trivielt artsmangfold, men det er også dokumentert flere forekomster av beskyttede bergveggsmiljøer med kravfulle og rødlistede, oseaniske bregner, lav og moser. Selv om kyststripa er lang i Vågsøy, er overgangen mellom hav og landjorda vanligvis brå og dominert av berg og grov stein. Havstrandmiljøene er derfor stort sett ganske ensartede og trivielle. Interessante, men små havstrender finnes likevel spredt og rundt Refvika og Vedvik er det også forekomst av større og til dels svært verdifulle strandtyper. I en nasjonal sammenheng er det i første rekke blant naturtypene terrengdekkende myr, naturbeitemark, nordvendte kystberg og havstrandmiljøer der det er dokumentert et nasjonalt forvaltningsansvar for Vågsøy. Verdifulle naturområder I alt er det påvist 50 verdifulle naturområder i Vågsøy med basis i Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, se figur av disse var kjent tidligere for myndighetene gjennom Fylkesmannens naturbase, mens 27 lokaliteter har kommet fram gjennom dette prosjektet. Nedenfor er disse samlet etter hovednaturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse, fra fra noen få dekar til flere km 2. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2002

7 Tabell 1 Verdifulle naturområder i Vågsøy fordelt på naturtyper og verdi. A=svært viktig, B=viktig, C=lokalt viktig og U=uprioritert Verdi Naturtype A B C U Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 1 Rike kulturlandskapssjøer 2 Havstrand/ kyst Grotter/gruver 1 1 Sanddyner 1 Strandeng og strandsump 1 1 Kulturlandskap Slåtteenger Parklandskap 1 Naturbeitemark Hagemark 1 Kystlynghei 2 1 Kalkrike enger 1 1 Andre viktige forekomster 1 Myr Terrengdekkende myr 1 Rasmark, berg og kantkratt Nordvendt berg og rasmark Sørvendt berg og rasmark 1 1 Skog Rik edellauvskog 1 2 Kystfuruskog 1 Gammel lauvskog 1 Sum Rødlistearter i Vågsøy Med grunnlag i litteratur, herbarier og databaser og notatbøker er det samlet inn opplysninger om rødlistede karplanter, lav, moser og sopp i Vågsøy. Spesielt for karplanter er det kjent en del forekomster av kravfulle, rødlistede arter, mens færre registreringer er gjort av de andre gruppene. Kunnskapsnivået er generelt dårlig omkring rødlistearter i kommunen. Særlig er manglene store for store og viktige organismegrupper som sopp og insekter. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2002

8 Tabell 2 Forekomst av rødlistearter i Vågsøy kommune. Oversikten er i hovedsak basert på data innlagt i Natur2000, med en del supplement. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes). Organismegruppe Totalt Fordelt på rødlistekategori Antall antall E V R DC DM funn Karplanter Moser Sopp Lav Sum Behovet for nye undersøkelser Selv om det gjennom dette prosjektet er samlet inn og systematisert mye data om det biologiske mangfoldet i Vågsøy, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Under feltarbeidet i 2000 og 2001 er våre erfaringer at det var ganske lett å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i kommunen. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på følgende måte: Reinventering av områder der det foreligger sterke indikasjoner på verdifulle naturtyper. I alt 25 slike er listet opp i tabell 9 i kapittel 7. Grundigere kartlegging av kulturlandskap. Dette gjelder i første rekke naturbeitemarker, men også i noen grad lyngheier og slåtteenger. Særlig forekomst av karplanter og beitemarkssopp er aktuelle å registrere. Grundig kartlegging av fuktige bergveggsmiljøer med kravfulle og dels rødlistede bregner, lav- og mosearter. Dette gjelder særlig nordvendte, åpne kystberg, men omfatter også i noen grad mer sørvendte berg og beskyttede bergvegger i skog. Generell kartlegging av biologisk interessante skogsmiljøer, antagelig med vekt på forekomst av rike skogtyper og skog med fuktighetskrevende, oseaniske lav og moser. Systematisk sjekk av alle olivinforekomster i kommunen, med inventering av karplantefloraen. Samtidig med disse prioriterte feltene, bør det foretas spredte sjekk av andre naturtyper, som havstrender, ferskvann/våtmark, myr, sørvendte berg og fjell, for å fange opp ytterligere verdifulle forekomster og eventuelle viktige kunnskapshull. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 8 Miljøfaglig Utredning 2002

9 Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 9 Miljøfaglig Utredning 2002

10 1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Vågsøy kommune startet kartleggingen våren 2000 sammen med 5 andre kommuner i Nordfjord, basert på finansiering med statlige midler. I kommunen ble Runar A. Langnes ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Til å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning engasjert. Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter (arter på DN 1999b sin liste over truede og sjeldne arter) kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som målsetting å: få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Vågsøy er gradvis bygd opp gjennom lang tid. Denne informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til en god del av denne informasjonen, men enkelte kilder har blitt lite brukt. Målsettingen med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Vågsøy kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som tar vare på det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 10 Miljøfaglig Utredning 2002

11 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (denne basererer seg på programmet FileMakerPro). Kommunen hadde på forhånd anskaffet seg og brukt denne databasen, og ny informasjon ble bare fortløpende lagt inn i den. I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt på økonomiske kart. DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Vågsøy ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det skriftlige materialet var ganske begrenset, er det også utført litt feltarbeid. Dette foregikk hovedsaklig i 2000, med enkelte supplerende registreringer i Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt botaniske museum i Oslo eller Bergen. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Vågsøy er oppsummert i kapittel 9. Det er 3 hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltninsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) De personlige meddelelsene kommer fram av kapittel 8.4, og omfatter både lokale naturinteresserte personer og eksterne fagfolk som har besøkt kommunen. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2000 og 2001, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 8 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2002

12 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Manuelle kart med innlagte lokaliteter Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Vågsøy en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter og andre interessante arter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold, men basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virvelldyr er det egne baser (karplantebasen, viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige («B») og svært viktige («A») områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning («C») som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2002

13 eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Dette er element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 13 Miljøfaglig Utredning 2002

14 Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2002

15 3 Naturgrunnlaget Her presenteres grunnlaget for det biologiske mangfoldet i Vågsøy, samt hvor lenge og hvor godt vi kjenner til det. 3.1 Historisk utforsking av Vågsøy Vågsøy har vært besøkt av flere biologeren rekke ganger i moderne tid, i første rekke karplantebotanikere, men undersøkelsene er relativt dårlig geografisk fordelt. Det er i første rekke selve Vågsøya som har vært oppsøkt, mens det bare har vært enkelte besøk i den kystnære sona innover Nordfjorden. Fra fastlandsdelen mellom Ulvesundet og Sørpollen og de indre, høyereliggende delene mot Selje og Vanylven finnes lite data. Naturtypemessig har de fleste typene blitt oppsøkt av fagfolk, og detaljstudier har vært gjort av mange typer. Dette gjelder f.eks. havstrandmiljøer, myr, lynghei, olivinberg, beitemarker og slåtteenger, skog og kystfjell. Spredningen i så måte må sies å ha vært ganske god. Oppmerksomheten har nok vært størst omkring de særpregede, kystnære miljøene, mens miljøer med større utbredelse, som fattige skogtyper og fattig fjellhei har vært mindre undersøkt. Det er særlig karplanter som har blitt viet oppmerksomhet, men det har også vært spredte undersøkelser av moser og lav. For sopp er omtrent eneste kjente undersøkelser foretatt i forbindelse med vår kartlegging i 2000, mens lite er kjent for virvelløse dyr Vi har ikke funnet kilder som går langt tilbake på 1800-tallet, selv om det kanskje kan ha vært botanikere i kommunen også på den tid. Den første viktige kilda er Ove Dahl sine undersøkelser rundt Han var svært flink til å fange opp særpregede og interessante lokaliteter, og ikke uventet registrerte han i flere av de områdene som vi også i våre dager regner som mest verdifulle i kommunen. Av andre karplantebotanikere besøkte R.E. Fridtz flere steder i 1907 og A. Landmark undersøkte litt i I tillegg er det grunn til å trekke fram E. Jørgensen som undersøkte litt moser tidlig på 1900-tallet og J.J. Havaas som registrerte lav i samme tidsrom. Deretter er det først fra 1930-tallet og utover det ble gjennomført en del botaniske registreringer. Først i dette ti-året oppsøkte Johannes Kvalheim enkelte lokaliteter på Vågsøya, mens Gunnar Samuelsson i 1938/39 sjekket områder innover Nordfjorden. På 40- og 70-tallet var Rolf Nordhagen her, mens Finn Wischmann registrerte litt på 50-tallet. Det var også i denne perioden litt aktivitet på lav- og mose-fronten, med besøk av den svenske laveksperten Gunnar Degelius i 1932, Bernt Lynge i 1930 og av mose-eksperten Per Størmer i I tillegg undersøkte Eilif Dahl litt i Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 15 Miljøfaglig Utredning 2002

16 De forvaltningsmessig viktigste undersøkelsene har nok vært gjennomført etter 1970, med karplanteregistreringer av bl.a. Knut Kai Berget, Eli Fremstad, Turid Hjelle, Anders Lundberg, Bjørn Moe og Arnfinn Skogen. Dette har vært besøk bl.a. i forbindelse med registreringer av verdifulle kulturlandskap, verneplaner for myr, barskog og havstrand, sammen med enkelte andre typer prosjekt. Det har i denne perioden også vært et par turer av mer tilfeldig karakter etter lav. I tillegg har et hovedfagsprosjekt av Geir Løe og Kristian Hassel på 90-tallet resultert i moseregistreringer på et par lokaliteter. I forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold i Vågsøy i 2000 og 2001 ble det gjennomført feltarbeid i kommunen av Helge Fjeldstad, Geir Gaarder, John Bjarne Jordal og Bjørn Harald Larsen. Under dette feltarbeidet ble både karplanter, lav, moser og sopp registrert, innenfor ulike naturtyper som kulturlandskap, havstrand, berg og rasmark. 3.2 Klima og geologi Topografi Vågsøy er en utpreget kystkommune med lang kystlinje, betydelig sjøareal og flere små og store øyer. Terrenget er relativt kupert med berg og grunnlendt mark. Kommunen mangler store vassdrag og innsjøer, men har mange små elver og mindre vann. Ei elv - Rimstadvassdraget - er varig vernet. Det er lite skog, men denne ekspanderer på bekostning av åpen hei og dels også tidligere jordbruksmark. Tabell 3 Enkelte arealtall for Vågsøy kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk). Tema Areal Totalareal Landareal + ferskvann 170 km 2 Høydelagsfordeling (ferskvann er ikke inkludert) Naturmiljøer (for myr er antagelig bare areal under skoggrensa oppgitt) m o.h. 142 km m o.h. 20 km m o.h. 4 km 2 Jordbruksområder 7,5 km 2 Drivverdig skog 24 km 2 Ferskvann 4 km 2 Myr 1 km 2 Klima Klimaet i Vågsøy er ganske utpreget oseanisk med milde vintre, ganske kjølige somre og samlet sett små temperaturforskjeller gjennom året. Samtidig er nedbøren høy, men den øker innover i landet og er lavest ut mot havet. Det oseaniske klimaet gir normal fordeling mellom vegetasjonssonene, men visker delvis ut forskjellene mellom de høyereliggende skogkledte sonene (mellom- og nordboreal sone) og medfører at det i liten grad kan skilles ut miljøer med mellom og høyalpin sone (det meste kommer i lavalpin sone). Ytre deler av kommunen har noe av landets nordligste, større forekomster av sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, vintermild underseksjon. Flere sørlige, Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 16 Miljøfaglig Utredning 2002

17 kystbundne arter har derfor er derfor nær sin nordgrense i kommunen (f.eks. en del rødlistede lavarter og bregner). Nedenfor er enkelte sentrale data om naturgrunnlaget i kommunen oppsummert i tabell. Tabell 4 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Vågsøy kommune. Tema Utbredelse Kilde Nedbør mm i året Ytre del av Vågsøya Aune & DNMT mm i året Resten av kommunen Temperatur Vegetasjonssone Vegetasjonsseksjon 0 o til 2 o i januar Lavereliggende og ytre deler 0 o til 2 o i januar Høyereliggende, indre deler +12 o o i juli Hele kommunen Boreonemoral Sørboreal Mellomboreal Alpin Sterkt oseanisk, vintermild underseksjon Lavlandet (opp til ca 100 m o.h.) Ca m o.h. "Fjellskog" i indre deler Snaufjell over m o.h. Vågsøya, Husevågøya Førland & DNMT 1993 Moen 1998 Moen 1998 Sterkt oseanisk, humid underseksjon Fastlandet Geologi Vågsøy har en ganske ensartet geologi med bergarter som ikke gir særlig grunnlag for spesielle naturforhold. Ulike typer gneisbergarter er helt dominerende (Kildal 1970) og det er ikke kjent innslag av kalkrike bergarter. Det mest interessante er flere små olivinfelt spredt i kommunen. Særlig på Vågsøya ligger flere forekomster, men det er også noen felt på fastlandet. Disse er gjerne artsfattige, men med helt spesielle og sjeldne arter, noe som bl.a. er godt dokumentert fra Raudura ved Raudeberg. 3.3 Kulturpåvirkning Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistoria til Vågsøy, men enkelte generelle trekk om konsekvensene for det biologiske mangfoldet kan leses ut fra dagens tilstand, samt det som er kjent om gamle artsfunn i kommunen. Grovt sett vil det være naturlig å dele landskapet inn i jordbruks-, skogs- og våtmarksareal. Jordbrukslandskapet: For mer utfyllende beskrivelse av dette, se Helle (1991). Jordbrukets kulturlandskap har i Vågsøy vært preget av mange små bruk som har ligget spredt i fjordlier og bukter. Bare et par litt større bygder finnes, som Kvalheim og Refvika på Vågsøy og rundt Totland, Rimstad og Bryggja/Maurstad på fastlandet. Tilbakegangen i jordbruksdrifta har vært markert i nyere tid og spesielt i ei bred sone rundt Måløy er nå landskapet generelt preget av opphør av drift med påfølgende gjengroing. Selv i de beste jordbruksbygdene er bruksnedgangen betydelig og stadig flere teiger blir liggende uten bruk eller med redusert utnyttelse. Det har i nyere tid opplagt skjedd en betydelig utarming av artsmangfoldet knyttet til kulturlandskapet i kommunen, selv om dette er lite dokumentert. Mens hovedårsakene tidligere Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 17 Miljøfaglig Utredning 2002

18 var intensivering av bruken med oppgjødsling og oppdyrking, er dagens hovedproblem opphør av bruk, der særlig redusert husdyrbeite er negativt. For det biologiske mangfoldet betyr vanligvis gjengroingen av de tidligere mest brukte innmarksarealene lite, da de normalt har få og lite kravfulle arter. Det er derimot i de åpne utmarksbeitene (inkludert lyngheier) og mer ekstensivt utnyttede arealene av innmarka at det store og kravfulle mangfoldet forekommer, og disse er dessverre samtidig ofte de første områdene som går ut av bruk. Myr og våtmark: Tidligere var uttak av brenntorv lokalt viktig i Vågsøy som et stort antall andre steder på kysten, men dette har opphørt nå. Spor etter torvstikking kan likevel fortsatt sees flere steder. Dette forringet antagelig naturkvalitetene for flere myrer noe, men konsekvensene er mangelfullt kjent. Det er mer sannsynlig at inngrep i tjern og sumpområder har hatt en klarere negativt effekt. Ikke minst gjelder dette senkingen av Refvikvatnet og Refvikelva. Spesielt langs sistnevnte var det tidligere antageligvis svært interessante og verdifulle sumpområder, som det nå bare er fragmenter tilbake av. Også tilknyttet andre våtmarker har det antagelig skjedd negative inngrep. Dette gjelder f.eks. Kråkenesvatnet (senking, antagelig også noe oppgjødsling), et lite tjern ved Allmenningen (grøfting, sannsynligvis også oppgjødsling) og tjern ovenfor Måløy (oppdemming til drikkevannskilder). De fleste negative inngrepene skjedde for flere ti-år siden, og i de seinere årene er det ikke kjent større, negative tiltak mot myrer og våtmark i kommunen. Skoglandskapet: Som typisk for ytre deler av Vestlandet har skogen i Vågsøy blitt til dels svært hardt utnyttet i lang tid og deler av kommunen har blitt helt avskoget og forvandlet til lynghei. Urskog mangler og det er også dårlig med biologisk gamle trær og manglende kontinuitet i dødt trevirke. Et interessant og noe avvikende område skoghistorisk sett er furuskogen i yy like vest for Måløy. Dette regnes som en av de vestligste og mest eksponerte naturlige kystfuruskogene på Vestlandet og har vært viet oppmerksomhet også blant biologer i over 100 år. Heller ikke i denne skogen er det likevel utpreget gamle trær, da utnyttelsen nok var hard i lang tid og den stod antagelig i fare for å forsvinne helt på 1800-tallet. Den står likevel igjen oms en interessant relikt, noe isolert fra de nærmeste naturlige furuskogene inne på fastlandet. I de siste ti-årene har bruken av skogene avtatt raskt og nå begrenser bruken seg trolig mest til lokale uttak av ved. Samtidig vandrer busker og trær på ny inn i lyngheier og gamle beitemarker, slik at kommunen er i ferd med å få mer skog enn den har hatt på flere hundre år. Framveksten av skog er også framskyndet noe med aktiv planting, særlig av ulike innførte bartrær. På sikt kan dette utgjøre en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet i kommunen, siden flere av disse treslagene (som sitkagran og buskfuru) sprer seg og kan omvandle naturmiljøet dramatisk. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 18 Miljøfaglig Utredning 2002

19 4 Hovednaturtyper Vågsøy har alle de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1-myr, 2-rasmark, berg og kantkratt, 3-fjell, 4-kulturlandskap, 5-ferskvann/våtmark, 6- havstrand/kyst og 7-skog. For fjell er det ikke utskilt egne, prioriterte lokaliteter, siden det ikke er dokumentert fjellpartier med kalkrik flora i kommunen. Tabell 5 Grov oversikt over hovednaturtypene i Vågsøy kommune, med framheving av viktig områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Myr Størst verdi i nasjonal og internasjonal sammenheng er forekomstene av terrengdekkende myr på Vågsøya, best utviklet på nordre deler. Disse er ikke rangert riktig så høyt som tilsvarende myrer på Stadt, men de tilhører likevel noen av landets best utviklede forekomster av typen. Det er ikke dokumentert spesielt verdifulle forekomster av lavlandsmyrer eller rikmyrer i kommunen, men det bør også være potensiale for enkelte slike. I dagens situasjon virker miljøene mindre truet, men vindmølleplaner kan gå ut over forekomsten av terrengdekkende myr. Rasmark, berg og kantkratt Dette er vanlige naturmiljøer i kommunen, men dekker vanligvis små arealer. Det kuperte og grunnlendte terrenget gir grunnlag for mye bergvegger og små rasmarker, av alle eksposisjoner. Det er likevel i liten grad dokumentert sørvendte berg og rasmarker av spesiell verdi, selv om enkelte slike bør forekomme. Derimot finnes flere interessante nordvendte, skyggefulle bergvegger og enkelte rike rasmarker, bl.a. med kravfulle lav, moser og bregner. Særlig miljøene i Refvika er av høy, kanskje nasjonal verdi, men også bl.a. rundt Torskangerpollen/Søroppedalen finnes verdifulle forekomster. Disse miljøene er i våre dager vanligvis lite truet, med unntak av granplantefelt som antagelig er en aktuell trussel mot flere verdifulle miljøer. Helt lokalt kan også andre typer inngrep (utbygging m.m.) true små, men verdifulle forekomster. Kantkratt er også vanlige miljøer, selv om de fleste virker relativt trivielle. I overgangen mellom andre naturtyper i kulturlandskapet og det åpne heilandskapet kan likevel også disse antagelig inneholde kvaliteter. Dette er likevel lite dokumentert. Fjell Lite er kjent omkring naturtyper og artsmangfold i fjellområdene i kommunen. De registreringene som finnes indikerer at det i all hovedsak er snakk om ganske artsfattige miljøer med vidt utbredte, trivielle arter. I nabokommunen Selje er det gjort enkelte funn av kalkkrevende arter som reinrose, noe som indikerer at det også kan være et lite potensiale for interessante fjellpartier også i Vågsøy. Oppfølging Det bør gjennomføres en grundigere registrering av myrtyper i kommunen, spesielt av rike myrer og lavlandsmyrer. Det bør foretas en systematisk kartlegging av forekomsten av kravfulle arter (lav, moser og karplanter) i fuktige bergvegger. Det bør gjennomføres enkelte kontroller av sørvendte bergvegger, rasmarker og kantkratt, særlig i ytre deler av kommunen, for å evaluere om disse innehar spesielle verdier. Det burde foretas enkelte kontroller av fjellfloraen i høyereliggende fjellpartier i kommunen (særlig på fastlandet) for å undersøke om det finnes verdifulle miljøer. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 19 Miljøfaglig Utredning 2002

20 Kulturlandskap Kommunnen har tidligere trolig hatt mye biologisk verdifullt kulturlandskap, særlig i form av slåtteenger, lyngheier og naturbeitemarker, men det meste av dette er nå forsvunnet eller redusert som følge av oppgjødsling, oppdyrking og gjengroing. Fortsatt finnes likevel meget viktige lokaliteter tilbake, særlig i Refvika. Dette området har klare nasjonale verdier med mange verdifulle delområder og spesielle arter. For flere arter er forekomstene av regional og nasjonal betydning. Også flere andre steder finnes verdifulle miljøer, selv om disse normalt er ganske små og av noe mindre verdi. Her er det særlig grunn til å trekke fram enger på Totland med en av fylkets siste forekomster av solblom, men tilsvarende kan kanskje fortsatt finnes også andre steder. Også Husevågøya inneholder kvaliteter, bl.a. forekomst av lynghei, men her er kunnskapen noe dårligere. For andre typer kulturlandskap (f.eks. skogsbeiter) er naturkvalitetene dårligere kjent og trolig finnes det færre slike forekomster. Ferskvann/våtmark De fleste våtmarkene i kommunen er næringsfattige og mange har samtidig høyt humusinnhold. Dette er ikke vanlige miljøer i et internasjonalt perspektiv, men regionalt og nasjonalt er de ganske vanlige og trivielle. Et par innsjøer og mindre vassdrag skiller seg ut som noe mer næringsrike og artsrike og er av regional betydning. Dette gjelder ihvertfall Refvikvassdraget og Kråkenesvatnet, samt trolig et mindre tjern ved Allmenningen. Disse inneholder flere regionalt sjeldne arter. Enkelte artsfunn indikerer også at kommunen kan ha andre verdifulle våtmarksområder med forekomst av arter som er regionalt uvanlige (som myggblom og gul nøkkerose). Skog Det er overveiende fattige skogtyper i kommunen. Skogen bærer samtidig preg av lang tids hard utnyttelse og har dårlig innslag av gamle trær og dødt trevirke. Det finnes likevel enkelte interessante og verdifulle skogsmiljøer. Det er snakk om både innslag av frodig lauvskog i sørvendte liver (dels edellauvskog), kystnær furuskog og beskyttede, kystnære lauvskoger med fuktighetskrevende arter. De fleste forekomstene er trolig hovedsaklig av lokal verdi, men f.eks. skogen ovenfor Holevik har minst regional interesse. Mange skogsmiljøer er trolig lite truet og får kanskje også gradvis større naturkvaliteter som følge av økende alder. Lokalt utgjør likevel treslagsskifte til gran og vedhogst aktuelle trusler. Havstrand/kyst Selv om kommunen har ei lang strandsone, er det de aller fleste steder snakk om fattig berg som går direkte i sjøen eller grov rullesteinstrand. Flere viktige unntak foreligger likevel. I nasjonal sammenheng er særlig forekomsten av sandstrender viktig (best utviklet i Refvika, men mindre forekomster også andre steder), med tilhørende spesielle arter (som sandstarr, strandkveke, marehalm). I lokalt og regional sammenheng er det også enkelte innslag av interessante, mindre strandenger/strandsumper og huler/grotter i kommunen. Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende artsrike naturbeitemarker og slåtteenger. Særlig bør forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres. Helle (1991) sine lokaliteter bør reinventeres og dagens status vurderes. Det bør utarbeides en egen skjøtsels/forvaltningsplan for Refvika, slik at de biologiske verdiene her fortsatt blir bevart. Det bør gjennomføres en grundigere kartlegging av de noe næringsrike innsjøene og vassdragene i kommunen, spesielt av karplanter, men trolig også virvelløse dyr. Tidligere dokumenterte forekomster av regionalt uvanlige våtmarksplanter bør reinventeres. Skogsmiljøene bør systematisk gjennomgås for å kartlegge verdifulle miljøer. Det er viktig at kartleggingen fanger opp miljøer med forekomst av kravfulle karplanter, moser, lav og kanskje også sopp. Spesiell vekt bør legges på rike skogsmiljøer og miljøer med fuktighetskrevende kryptogamer. Det bør gjennomføres en detaljinventering av strandenger i kommunen, der også alle små forekomster fanges opp. Det bør gjennomføres en vurdering av om kommunen har flere egnede, interessante grotter/huler eller tilsvarende miljøer, og kjente slike på Vågsøya bør reinventeres. Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 20 Miljøfaglig Utredning 2002

21 5 Lokaliteter Databasen over verdifulle naturområder i Vågsøy kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 50 lokaliteter (i tillegg har kommunen selv lagt inn i Natur2000 et stort antall rene viltlokaliteter, noe som noe som er årsaken til at mange lokaliteter ikke kommer med i oversikten). Bare 23 av disse har ligget inne i Naturbasen til Fylkesmannen. De øvrige har først kommet fram gjennom dette prosjektet. For de fleste "nye" lokalitetene har det også foreligget enkelte eldre undersøkelser, men en del lokaliteter har tidligere vært helt ukjente. Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området. Opplysningene er basert på informasjonen som ligger i kommunens naturbase og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen ville sannsynligvis føre til at antall lokaliteter hadde blitt flerdoblet, antageligvis til et par hundre forekomster. Det gjenstår med andre ord fortsatt mye å kartlegge. Tabell 6 Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Vågsøy kommune. Med "andre" menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp og lav. Lokaliteter med bare viltopplysninger er er ikke vist. Artsregistreringer Nr Navn Naturtype Verdi Vilt Karplanter Andre 1 Refvikvatnet, naturreservat Rike kulturlandskapssjøer Svært viktig 74 Klovningen Grotter/gruver Svært viktig 187 Kråkenesvatnet Rike kulturlandskapssjøer Svært viktig 205 Refvikelva Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Svært viktig 206 Refviksanden Sanddyner Svært viktig 208 Vedvika Strandeng og strandsump Viktig 221 Søroppedalen Nordvendt berg og rasmark Svært viktig 222 Torskangerpollen ved Seljeneset Nordvendt berg og rasmark Svært viktig 223 Halsanakken Gammel lauvskog Svært viktig 224 Raudura Sørvendt berg og rasmark Svært viktig 225 Refvika Andre viktige forekomster Svært viktig 226 Refvikhornet Nordvendt berg og rasmark Svært viktig 227 Raudehammaren Sørvendt berg og rasmark Lokalt viktig 228 Refvikvatnet vestside Naturbeitemark Viktig 229 Refviksanden vestside Naturbeitemark Svært viktig 230 Kjerringa Nordvendt berg og rasmark Viktig 231 Refvika ovenfor moloen Kalkrike enger Svært viktig Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 21 Miljøfaglig Utredning 2002

22 232 Rekevika Kalkrike enger Viktig 233 Refvik - ytre Naturbeitemark Svært viktig utmarksbeiter 234 Torskangerpollen ved Nordvendt berg og rasmark Viktig Keila 235 Sletteskormyra ved Kvalheim Naturbeitemark Lokalt viktig 236 Kråkenes fyr - Naturbeitemark Viktig naturbeitemark 237 Keila på Kråkenes Naturbeitemark Viktig 238 Haugvågen ved Totland Strandeng og strandsump Lokalt viktig 239 Sollibakken ved Slåtteenger Viktig Maurstad 240 Hesjeviksætra Naturbeitemark Uprioritert 241 Totland indre Naturbeitemark Uprioritert 242 Krokeidet Naturbeitemark Uprioritert 243 Brunnsvik Slåtteenger Uprioritert 244 Falkarvik Slåtteenger Uprioritert 245 Søre Måløy Parklandskap Uprioritert 246 Vågsvåg Hagemark Uprioritert 247 Søre Oppedal - slåtteeng Slåtteenger Uprioritert 248 Søroppedalsstølen Slåtteenger Uprioritert 249 Hornkollen Kystlynghei Uprioritert 250 Holevik Kystfuruskog Viktig 251 Veten - Brurahornet Kystlynghei Svært viktig 252 Mehuken Kystlynghei Svært viktig 253 Mehuken nordside Nordvendt berg og rasmark Viktig 254 Hendaneset Nordvendt berg og rasmark Viktig 255 Heia Terrengdekkende myr Viktig 256 Osmundvåg sør Nordvendt berg og rasmark Lokalt viktig 257 Lyngfjellet Grotter/gruver Viktig 258 Skavøypollen ved Evja Nordvendt berg og rasmark Lokalt viktig 259 Langeneset Rik edellauvskog Lokalt viktig 260 Deknepollen - skog Rik edellauvskog Lokalt viktig 261 Totland nord Slåtteenger Svært viktig 262 Myklebust Naturbeitemark Lokalt viktig 263 Sætrasanden Naturbeitemark Lokalt viktig 264 Åsnes Rik edellauvskog Svært viktig Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 22 Miljøfaglig Utredning 2002

23 6 Rødlistearter Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20% av disse artene er ført opp på rødlista. De fleste av artsgruppene som presenteres på denne rødlista er fortsatt dårlig kjent (eller helt ukjent) i Vågsøy, f.eks. mange insektgrupper og moser. Den best undersøkte gruppa er karplanter. Kunnskapsnivået både for karplanter og kryptogamer (lav, moser og sopp) ble litt hevet etter registreringene i 2000 og 2001, selv om manglene fortsatt er store. For en meget viktig artsgruppe som insekter er kunnskapen praktisk talt ukjent. 6.1 Rødlistede karplanter I alt er det kjent 9 rødlistede karplanter på Vågsøy med rundt lokalitetsfunn (en del funn er unøyaktig stedfestet). Disse artene fordeler seg på naturtypene havstrand og kulturlandskap (i alt 6 arter) og berg og havgrotter (3 arter). Flere arter vokser på kulturbetingede strandnære enger, noe som er forklaringen på hvorfor disse to naturtypene her slås sammen. Funnene er fordelt på de siste 100 årene, men rundt 1/4 ble gjort under vårt feltarbeid i 2000 og For enkelte av artene har kommunen et regionalt til nasjonalt forvaltningsansvar. Det er i så måte særlig grunn til å trekke fram havburkne, kystengkall og purpurmarihand. Solblom: 3 funn av arten er kjent (i tillegg har Arnfinn Skogen (pers. medd.) opplyst at han har funnet arten i Vågsøy, men uten å angi lokalitet). Av disse kan to være fra samme lokalitet. Forekomsten som ble påvist sommeren 2001 på Totland representerer det eineste dokumenterte funnet fra Sogn og Fjordane de siste årene! Arten har likevel fortsatt mange bestander på Sunnmøre. Solblom er knyttet til ugjødslede slåtteenger og naturbeitemarker og er i til dels sterk tilbakegang over store deler av landet. Brunburkne: Dette er en av få arter som trives på olivinberg og den er helt spesialisert til dette substratet. Forekomsten på Raudeberg er klassisk og oppsøkt av mange botanikere. Den vokser her relativt rikelig. Det er mulig arten også vokser andre steder i kommunen, men sikker dokumentasjon mangler. Havburkne: Denne bregna vokser ofte svært eksponert mot åpne havet. Dette samsvarer godt med de to kjente forekomstene på Klovningen og Kråkenes i Vågsøy. Arten har bare et fåtall andre forekomster i fylket og er generelt sjelden i Norge. Det er ikke umulig arten vokser flere steder i de delvis utilgjengelige fjellsidene på yttersiden av Vågsøy. I naturbasen til Fylkesmannen er arten også oppgitt som rikelig forekommende på Raudeberg, men dette er feil og må skyldes navneforveksling med blankburkne eller brunburkne. Det finnes ingen andre kilder på dette og miljøet er lite egnet for arten. Hinnebregne: Arten er påvist på en god del lokaliteter i Vågsøy og forekommer utvilsomt også mange flere steder. Hinnebregne er en utpreget kystbundet art med begrenset utbredelse i Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 23 Miljøfaglig Utredning 2002

24 Norge. Den er fuktighetskrevende og uvanlig. Plasseringa på rødlista er uheldig, da den ikke er spesielt sjelden eller truet. Siden den er kravfull er den likevel en god signalart på verdifulle naturmiljøer. Kvitkurle: Denne orkideen deles inn i to raser (låglandskvitkurle og fjellkvitkurle - en sjelden gang skilles disse ut som ulike arter), hvorav låglandsrasen er rødlistet. Denne rasen er sterkt kulturbetinget og vokser særlig i gamle, ugjødslede slåtteenger. Den er i sterk tilbakegang og har få nyere funn i Sogn og Fjordane. Dagens status i Vågsøy er ukjent, men forhåpentligvis finnes den enda noen få steder. Kystengkall: Småengkall deles inn i flere raser, hvorav en særpreget kystrase er rødlistet. Denne har begrenset utbredelse i Norge (Nordvestlandet) og forekomstene i Vågsøy er blant de sørligste. Den har fortsatt god bestand i Refvika og bør kunne overleve her hvis området fortsatt blir holdt i hevd med beite og eventuelt slått. Den bør også forekomme flere steder i kommunen fortsatt. Purpurmarihand: Denne vakre orkideen har en svært begrenset utbredelse i Norge (Rogaland og fra Vågsøy til Ørlandet), og i den nordlige delen av dette området er svært få forekomster tilbake. Den ene forekomsten i Refvika er sannsynligvis gått tapt, mens den fortsatt vokser sparsomt og lokalt i ytre deler av vika. Faren er stor for at arten også forsvinner her, hvis ikke lokaliteten blir slått og eventuelt beitet med storfe. Både opphørt hevd, gjødsling og antagelig også sauebeite er ødeleggende for den. Arten er så spesialisert at det er lite sannsynlig den finnes andre steder i kommunen. Pusleblom: Dette er ei svært lita havstrandplante som lett forsvinner hvis ikke strandengene beites av husdyr. Den er derfor i tilbakegang og har trolig forsvunnet mange steder. Funnene i Vågsøy representerer nordgrensa for arten i Norge, og det er fare for at den er forsvunnet fra kommunen. Toppstarr: Dette er egentlig ei myr- og sumpplante, og funnet ved Kannesteinen i Nordoppedalen er i så måte litt overraskende. Arten vokste her sparsomt i strandsona (Arnfinn Skogen pers. medd.) og dagens status er ukjent. En så liten forekomst kan lett forsvinne som følge av tilfeldigheter og det er få egnede voksesteder i distriktet. Tabell 7 Kjente rødlistede karplanter i Vågsøy, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). Antall er anslag på totalt antall påviste lokaliteter. "x" under lokaliteter innebærer at forekomst er oppgitt under kapittel 7 - potensielt verdifulle områder som bør oppsøkes Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall Solblom Arnica montana DC 261, x 3 Brunburkne Asplenium adulterinum R 224, x 1-2 Havburkne Asplenium maritinum R 74, Hinnebregne Hymenophyllum wilsonii V 221, 226, 234, 251, 253, , 256, 258, x Kvitkurle Leucorchis albida ssp. albida DC x 3 Kystengkall Rhinantus minor ssp. monticola DD 230, 231, 232, x 4 Purpurmarihand Dactylorhiza purpurella V (206), Pusleblom Angallis minima DC 238?, x 2 Toppstarr Carex paniculata DC x 1 Sum 9 arter lokalitetsfunn Biologisk mangfold i Vågsøy kommune 24 Miljøfaglig Utredning 2002