INNKALLING TIL MØTE I KVALITETSUTVALGET VED SV-FAKULTETET 10. februar 2015

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsutvalget INNKALLING TIL MØTE I KVALITETSUTVALGET VED SV-FAKULTETET 10. februar 2015 Kvalitetsutvalget: Eva Hærem (prodekan for undervisning) Jørn Varhaug (instituttleder for Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, IMKS) Svanaug Fjær (instituttleder for Institutt for sosialfag, IS) Kari Vevatne (instituttleder for Institutt for helsefag, IH) Bjarte Ravndal (instituttleder for Handelshøgskolen ved UiS, HH-UiS) Truls Engstrøm (instituttleder for Norsk hotellhøgskole, NHS) Else Sauge Torpe (Universitetsbiblioteket) Aslaug Mjølhus (studentrepresentant) Kent Rosenby (studentrepresentant) Lene K. Hoff (SV-administrasjonen, referent) Øvrige: Einar Marnburg (dekan) Lone Litlehamar (fakultetsdirektør) Stig Helleren (SV-administrasjonen) Elisabeth Faret (direktør for etter- og videreutdanning, EVU) Amund Thomassen (leder av StOr) Wen Wong (studentrepresentant, vara) Eventuelle forfall meldes til lene.k.hoff@uis.no KU-SV 01/2015: Godkjenning av innkalling Sakspapir: Innkalling til møte i kvalitetsutvalget 10. februar 2015 Forslag til vedtak: Innkalling til møte i kvalitetsutvalget 10. februar 2015 godkjennes KU-SV 02/2015: Godkjenning av referat fra forrige møte Sakspapir: Referat fra møte i kvalitetsutvalget ved SV-fakultetet 11. november 2014 Forslag til vedtak: Referat fra møte i kvalitetsutvalget ved SV-fakultetet 11. november 2014 godkjennes KU-SV 03/2015: Orientering fra Kjetil Dalseth fra IT-avdelingen, seksjon for prosjekt og utvikling, om status for digital eksamensordning ved UiS og om muligheter for variasjon i eksamensformer med digital eksamen KU-SV 04/2015: Kvalitetsrapport 2014 Sakspapir: Kvalitetsrapport for SV-fakultetet 2014

2 Kvalitetsrapport for Handelshøgskolen ved UiS 2014 Kvalitetsrapport for Institutt for helsefag 2014 Kvalitetsrapport for Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag 2014 Kvalitetsrapport for Norsk hotellhøgskole 2014 Kvalitetsrapport for Institutt for sosialfag 2014 Kvalitetsrapport for forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2014 Forslag til vedtak: Kvalitetsutvalget tar Kvalitetsrapport for SV-fakultetet 2014 til orientering. Kvalitetsutvalget godkjenner tiltaksliste for 2015 med de innspill som fremkom i møtet. KU-SV 05/2015: Fordeling av pedagogiske utviklingsmidler 2015 Sakspapir: Saksframlegg om fordeling av pedagogiske utviklingsmidler 2015 Forslag til vedtak: Se saksframlegg KU-SV 06/2015: Orienteringssaker KU-SV 07/1015: Eventuelt Eva Hærem Prodekan for undervisning Lene K. Hoff Rådgiver

3

4

5 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Kvalitetsutvalget 10. februar 2015 KU-SV 05/2015: Fordeling av pedagogiske utviklingsmidler 2015 Det er bevilget kroner i pedagogiske utviklingsmidler til SV-fakultetet for Forslag til vedtak: Kvalitetsutvalget på SV-fakultetet ønsker at de pedagogiske utviklingsmidlene for 2015 skal fordeles til prosjekter som fremmer bruk av digitalisering og variasjon i undervisnings- og vurderingsformer. Søknad om utviklingsmidler sendes, via instituttleder, til rådgiver Lene K. Hoff på SV-fakultetet innen 20. april Vedtak om fordeling av utviklingsmidlene gjøres i kvalitetsutvalgsmøtet 12. mai Søknaden bør være kortfattet (maks tre sider) og inneholde: Kort beskrivelse av utviklingsprosjektet med tidsramme (oppstart og sluttdato) Tentativt budsjett med følgende poster: - Omfang i arbeidstimer som det søkes dekning for - Behov for teknisk utstyr - Behov for støtte fra NettOp - Evt. annet Det kan søkes for inntil kr Eva Hærem Prodekan for undervisning SV-fakultetet Saksbehandler: Lene K. Hoff Rådgiver SV-fakultetet

6 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Årsrapport for arbeid med kvalitet 2014

7 Innhold Kvalitetssystemet og kvalitetsrapportering... 3 Oversikt over institutter og studieprogrammer på Det samfunnsvitenskapelige fakultet... 3 Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS... 4 A. Faste kvalitetssikringsrutiner... 4 B. Innhenting av informasjon:... 5 C. Analyse... 8 D. Ledelsesprosesser... 8 Øvrige hendelser i rapportperioden på fakultetet... 9 Mål og tiltak for 2014: Måloppnåelse Mål og tiltak for

8 Kvalitetssystemet og kvalitetsrapportering Ifølge Lov om universiteter og høyskoler 1 6 skal alle universiteter og høyskoler ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Ifølge Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) er det institusjonen selv som utformer sitt kvalitetssystem og bestemmer hvilken dokumentasjon som skal etterspørres. Som en del av kvalitetssystemet på UiS inngår årsrapporter for kvalitetsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter. SV-fakultetets kvalitetsrapport skal gi en oversikt over arbeid med kvalitet i utdanningene som er gjort på fakultetet i Hensikten er å rapportere på rutiner og prosesser som angår kvalitetsarbeid. Rapporten vil bare i mindre grad gjengi innholdet fra instituttenes kvalitetsrapporter. For ytterligere informasjon om kvalitetsarbeid på instituttnivå henvises det til disse. Oversikt over institutter og studieprogrammer på Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultetet består av fem institutt som tilbyr følgende studieprogrammer: Handelshøgskolen ved UiS (HH-UiS) Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (toårig) Master i økonomi og administrasjon (femårig) Executive Master in Business Administration (etter- og videreutdanning) Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) Årsstudium i sosiologi Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon Bachelor i journalistikk Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Master i endringsledelse Master i samfunnssikkerhet Master i dokumentarproduksjon Master i risikostyring og samfunnssikkerhet (etter- og viderutdanning) Institutt for sosialfag (IS) Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid Master i sosialfag European Master in Social Work with Families and Children Videreutdanning i tverrfaglig veiledning Institutt for helsefag (IH) Bachelor i sykepleie Helsesøsterutdanning 3

9 Master i helsevitenskap Master i sykepleie Master i Pre-Hospital Critical Care (etter- og videreutdanning) Videreutdanning i kreftsykepleie Norsk hotellhøgskole (NHS) Årsstudium i restaurantledelse Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Bachelor hotelledelse (y-vei, fra høsten 2015) Master i serviceledelse (etter- og videreutdanning) Master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse I tillegg følgende doktorgradsprogrammer: Spesialisering i Helse og medisin (studium i Helse og medisin) Spesialisering i Risikostyring og samfunnssikkerhet (studium i Risikostyring og samfunnssikkerhet) Spesialisering i Ledelse (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Økonomi (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Reiseliv (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Sosiologi (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Spesialisering i Sosialt arbeid (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Spesialisering i Kultur & samfunn (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling gir en oversikt over rutiner og prosesser som er utviklet for å sikre og utvikle studiekvalitet ved UiS. I det følgende gjøres en kort gjennomgang av disse rutinene og prosessene og hvordan disse følges opp på fakultetet. Tekst i blå skrift er hentet fra Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling 1. A. Faste kvalitetssikringsrutiner at det benyttes eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur. Eksamensforskriften på UiS, 12, fastsetter krav til ekstern deltakelse ved prøving. Alle instituttene på SVfakultetet skal gjennomføre eksamen i tråd med eksamensforskriftens bestemmelser om ekstern sensur. Fakultetet har overlatt til instituttene å ivareta sikringen av at bestemmelsene i 12 blir fulgt. at det oppnevnes studentrepresentanter i alle formelle råd og utvalg ved institusjonen, og at det finnes eksterne representanter i de fleste av disse. SV-fakultetet har følgende faste styrer/utvalg: Fakultetsstyret, instituttstyrer, kvalitetsutvalget og doktorgradsutvalget. Fakultetsstyret, instituttstyrer og kvalitetsutvalget har studentrepresentasjon. 1 Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling, versjon , s

10 Fakultetsstyret og instituttstyrene har også eksternt medlem. Oppmøtet fra studentrepresentantene og eksterne medlemmer i disse styrene/utvalg har stort sett vært god i 2014, med unntak av ett av instituttstyrene der en av studentplassene har vært ubesatt. at det er god tilgang på informasjon om hva som drøftes og vedtas i råd og utvalg, ved at referatene er offentlig tilgjengelige og at møtene er åpne for observatører. Innkallinger, sakspapirer og referater fra fakultetsstyret, instituttstyrer og kvalitetsutvalget er tilgjengelige på ansatt.uis.no, og møtene er åpne for observatører. Referater fra doktorgradsutvalget er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. at det finnes et universitetspedagogisk program som har til hensikt å heve undervisningskompetansen ved institusjonen. UniPed ivaretar denne funksjonen på Universitetet i Stavanger. UniPed, ved leder Dag Husebø, orienterte om det universitetspedagogiske arbeidet, status og videre utvikling i kvalitetsutvalgsmøte på SV-fakultetet 23. september at det er god tilgang til ledere for studenter og ansatte, for rask behandling av klager og andre innspill som angår kvalitet. Studenter har anledning til å fremme saker som angår kvalitetsarbeid i kvalitetsutvalget, og tilsvarende i fakultetsstyret og instituttstyrer. Det settes også jevnlig opp møter, cirka tre i semesteret, mellom prodekan for undervisning og StOr, med dagsaktuelle temaer på dagsordenen. Klager behandles i henhold til Forvaltningsloven. Normal saksbehandlingstid for klager på SV-fakultetet vil variere avhengig av klagens kompleksitet. Nytt av året 2014 var UiS sentrale ordning «Sei i frå», et nettbasert system der studenter kan gi tilbakemeldinger, først og fremst om saker de ikke vet hvem de skal adressere til eller problemer de har forsøkt å adressere lokalt, uten å få respons. Det er ikke mottatt noen tilbakemeldinger adressert til SVfakultetet gjennom «Sei i frå»-ordningen i Fra 1. januar 2015 innføres studentombud på UiS. Studentombudet er en uavhengig bistandsperson for studenter ved UiS, som blant annet skal veilede, rådgi og bistå studenter, og påse at saker får en forsvarlig og korrekt behandling. Både studenter og ansatte kan varsle ombudet om kritikkverdige forhold. B. Innhenting av informasjon: at det gjennomføres studentevalueringer av alle emner minst hvert tredje år. Dette gjøres som webevalueringer, og resultatene av disse drøftes i fagmiljøene. Instituttene på SV-fakultetet har ulike rutiner for gjennomføring av studentevaluering. Fakultetet tilbød i 2014 å utføre studentevaluering for instituttene gjennom utsendte spørreskjema på e-post i Corporator. Fakultetet gjorde studentevaluering for IMKS på it s learning høsten To av instituttene, IMKS og NHS, har i 2014 benyttet fakultetets evalueringsordning. NHS har hatt studentevaluering av samtlige emner i 2014, mens IMKS har hatt studentevaluering av nært opp til samtlige emner. 5

11 HH-UiS gjør studentevalueringene selv. Samtlige emner ble evaluert på instituttet i Emnene evalueres på it s learning. IS har hatt studentevaluering av utvalgte emner i Instituttet har valgt å avvente studentevaluering av ytterligere emner ettersom svarprosenten i de siste webevalueringene har vært lite tilfredsstillende. Instituttet ønsker å få på plass løsninger eller tiltak for å øke svarprosenten. IH har i 2014 gjennomført studentevaluering av alle emner på bachelor- og masternivå i form av skriftlig sluttevaluering. Studentevalueringene blir formidlet til instituttledere og faglærere, og brukes blant annet i utviklingssamtaler med faglærere. Studentevalueringene som ble gjort gjennom Corporator i 2014, har så lav svarprosent at man må stille spørsmål ved nytteverdien av dem. Fakultetet tilbyr derfor nå å gjøre studentevalueringer i it s learning. Svarprosenten på studentevalueringene i it s learning på IMKS gikk markant opp i forhold til studentevalueringene i Corporator semesteret før, men er fortsatt for lav, med bare 29 prosent. at det gjennomføres løpende evalueringer av programmene. Fakultetets studieportefølje blir revidert årlig i UiS emne- og programrevisjon (EpN). Emner og program gjennomgås av emne- og programansvarlige ved instituttene. Administrasjonen på både institutt og fakultet gjennomgår beskrivelsene for å se om de er tilstrekkelig utfyllende, i tråd med eksamensforskriften ved UiS og i tråd med Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger. Dekan vedtar revisjoner i studieprogram og emnebeskrivelser. Instituttene har programutvalg som gjennomgår emneporteføljen og programbeskrivelse for de enkelte programmene. En viktig del av dette arbeidet er å vurdere sammenhengen i programmene og utforme/revidere læringsutbyttet på programnivå. Det varierer imidlertid hvor omfattende arbeid de enkelte programutvalg gjør, og for enkelte program mangler det også slike programutvalg eller tilsvarende ordninger. Kvalitetsutvalget gir råd til dekan om føringer som skal være gjeldende for instituttenes arbeid med emneog programrevisjonen. Føringen for emne- og programrevisjonen for 2014 var: Sikre sammenheng mellom arbeidsformer, læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsformer. Det må også sikres variasjon i arbeidsformer og vurderingsformer. Internasjonalisering: I de nye retningslinjene og mal for søknad om etablering av emner og studier ved UIS pkt. 4. fremgår det at studier skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart. For gradsstudier skal planen inneholde liste over de mest sentrale samarbeidende utenlandske institusjonene i programmet og vise hvordan studiet praktisk er tilrettelagt for studentutveksling. Det skal fremgå av planen: - Hvilke(t) semester(e) som er tilrettelagt for internasjonalt utveksling - Ordninger for faglig forhåndsgodkjenning - Hvordan utvekslingsvirksomheten i studiet er organisert - At studiet har tilstrekkelige ressurser knyttet til faglig og administrativ internasjonal koordinering - Hvordan studenter som ikke benytter seg av tilbud om internasjonalt utveksling likevel vil tilegne seg internasjonal kompetanse (internasjonalisering hjemme eksempler på dette kan være: engelsk litteratur, gjesteforelesere, ansattmobilitet m.m.). 6

12 Når det gjelder vurderingsformer, kan det synes som det fremdeles ikke er så stor variasjon som man kunne ønske i enkelte studieprogrammer. Det bør derfor fremdeles være fokus på å sikre variasjon i vurderingsformer i neste års emnerevisjon. Endringer i programstruktur for master i dokumentarproduksjon ble ikke godkjent i første omgang i årets emne- og programrevisjon ettersom studiet ikke tilfredsstilte følgende akkrediteringskriterium i Studietilsynsforskriftens paragraf 7-2: Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Disse ordningene skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Instituttet fikk derfor varsel om nullopptak og utsatt frist for endringer i programstruktur til 1. desember 2014 for å kunne rette opp dette forholdet. De nødvendige endringer ble gjort, slik at master i dokumentarproduksjon tilfredsstiller paragraf 7-2. Instituttene kan bruke ulike kilder for å innhente eller generere informasjon om utdanningskvalitet. Instituttene har tilgang på tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og Felles studentsystem (FS), i tillegg utarbeides det en opptaksrapport på fakultetet med statistikk for søkertall, primærsøkere pr. studieplass, akseptprosent, kjønnsbalanse, aldersmedian, rekruttering fra nærområdet m.m. Informasjon kan også hentes fra Studiebarometeret. 2 Instituttene innhenter også relevant informasjon fra andre kilder, for eksempel får Handelshøgskolen ved UiS informasjon fra Econas 3 årlige studentundersøkelse. HHUiS har også nedsatt arbeidsgrupper som har gjennomgått blant annet undervisningsformer, vurderingsformer, arbeidsbelastning for studentene og metodeundervisningen ved HH-UiS. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag har gjort programevaluering av bachelorstudiet i statsvitenskap med lærere, studenter og en ekstern representant fra IRIS. I tillegg er det gjort en intern evaluering av studieprogrammene journalistikk, sosiologi og statsvitenskap. Resultatet av programevalueringene formidles til lærermøter og legges til grunn for planlagt revisjon av studieprogrammene. En gjennomgang av bachelorprogrammene i journalistikk og fjernsyns- og multimedieproduksjon ble startet mot slutten av rapportåret. På Institutt for helsefag ble videreutdanning i sykepleie evaluert i 2013 og 2014, noe som resulterte i at videreutdanningsløpene ble omgjort til masterprogram, med oppstart i Det ble utarbeidet en rapport i sammenheng med evalueringen, med foreslåtte endringer og muligheter for videre revisjon av masterprogrammene. Institutt for sosialfag har hatt programevaluering av master i sosialfag i form av dialogmøte med masterstudentene, og skal arbeide videre med en evaluering og revisjon av masteren i Instituttet har også hatt programevaluering av videreutdanningen Tverrfaglig veiledning, i form av dialogmøte med avsluttende studenter på studiet og skriftlig evaluering. Instituttet ønsker å avvente programevalueringer av bachelorutdanningene til første kull i den nye programstrukturen har fullført. Norsk hotellhøgskole har brukt ekstern kommisjon til sensur og gjennomgang av samtlige masteroppgaver i en periode. Kommisjonen har vurdert det faglige nivået på masteroppgavene i forhold til ledende nasjonale og internasjonale institusjoner. Den eksterne kommisjonen har utarbeidet en rapport som legges 2 Studiebarometeret er en nettportal som viser studentenes oppfatninger av studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret bygger på en nasjonal spørreundersøkelse. Resultatene for et studieprogram må være over et gitt svarantall og en gitt svarprosent for at resultatene skal vises i Studiebarometeret. 3 Econa: Interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. 7

13 til grunn for studieprogram- og emneutvikling. Norsk hotellhøgskole har besluttet å bruke en slik kommisjon hvert tredje år framover. Det er ikke satt i gang noen reakkrediteringsprosesser av studieprogrammer på SV-fakultetet i Alle instituttene har imidlertid gjort omfattende arbeid i forbindelse med søknader om utredningstillatelse for nye studier som også kan ha nytteverdi for eksisterende studier. at det gjennomføres en tidligdialog av faglærer i samarbeid med studenter. Fakultetet har ikke lagt føringer for at instituttene skal gjennomføre tidligdialog. Der tidligdialog gjennomføres, gjøres det gjerne i form av dialog med tillitsvalgte eller ved at faglærer mottar henvendelser fra studentene. Studentevalueringer på it s learning gjør det også mulig for faglærere å fange opp tilbakemeldinger underveis, mens undersøkelsen pågår. at det gjennomføres kandidatundersøkelser ved institusjonen. UiS gjennomførte en kandidatundersøkelse i Det gjøres ny kandidatundersøkelse i C. Analyse at det finnes rutiner for registrering, oppsummering og prioritering av tiltak der så vel studentenes som de vitenskapelige tilsattes syn tas hensyn til, og der det finnes faste rutiner for oppfølging og gjennomføring av de prioriterte tiltak. Dette ivaretas av styrer og utvalg med studentrepresentasjon og representanter fra vitenskapelig stab, og ellers av administrative rutiner, evalueringer og andre aspekter av drift og kvalitetssikring. at det utformes en årsrapport for kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter, instituttene, fakultetene, støtteenhetene og institusjonen som helhet Fakultetet og instituttene utarbeider årlig kvalitetsrapport. Et hovedprinsipp i UiS kvalitetssystem er at rapporter skal være mest mulig til nytte i enhetenes praktiske arbeid. Instituttene velger derfor selv hovedsakelig hvordan de vil utforme sine kvalitetsrapporter. Felles for kvalitetsrapportene er imidlertid at de skal gi en oversikt over instituttenes arbeid med utdanningskvalitet i rapporteringsåret og angi mål og tiltak for arbeid med utdanningskvalitet i påfølgende år. Sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt studium skal ifølge Studietilsynsforskriften bygge på dokumentert informasjon som systematisk innehentes fra flere kilder. D. Ledelsesprosesser at det arrangeres regelmessige kvalitetsutvalgsmøter på hvert fakultet, hvor spørsmål som angår evaluering og utvikling drøftes av prodekan for undervisning, instituttledere og studentrepresentanter. Her presenteres revisjon av program- og emneportefølje, og her utvikles lokale rutiner for kvalitetssikring som vedtas og implementeres. 8

14 Kvalitetsutvalget på SV-fakultetet består av prodekan for undervisning, ledere for samtlige institutter på fakultetet, en representant fra universitetsbiblioteket, to studentrepresentanter og rådgiver for kvalitetsarbeid ved fakultetet. Kvalitetsutvalget har hatt følgende saker til behandling i 2014: Kvalitetsrapport for 2013 med tiltaksliste for 2014 Føringer for program- og emnerevisjon studieåret Fordeling av pedagogiske midler, SV-fakultetet Web-evaluering høsten 2014 Programevaluering Høring MOOC: Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Føringer for kvalitetsrapportering på institutt- og fakultetsnivå for 2014 I tillegg følgende orienterings- og diskusjonssaker: MOOC i medikamentregning på Institutt for helsefag klar til oppstart To engelske emner ved nettverk for kjønnsforskning er kvalitetssikret og godkjent: Nordic models for gender Equality and welfare (en versjon for bachelornivå og en for masternivå). Status program- og emnerevisjon. Tilbakemeldinger fra evalueringsmøte. KLUs årsrapport for arbeidet med kvalitet tiltakslisten. Digitalisering og IKT-støttet undervisning: KU vedtok i sitt møte 5. november 2013 at det skulle nedsettes en pilotgruppe på hver av instituttene bestående av aktuelle representanter i åpent samarbeid med IT, bibliotek og studenter for å arbeide fram og bedre bruken av digitalisering og økt IKT-støttet undervisning. NOKUT og konsekvenser av ny tilsynsforskrift Orientering fra nasjonalt visedekan/prodekanmøte 7. mai 2014 Fordeling av Kvalitet- og læringsmiljøutvalgets utviklingsmidler Oppstart av kompetansehevingskurs for studenter i styrer og utvalg, potensiell MOOC Orientering om det universitetspedagogiske arbeidet. Status og videre utvikling ved leder av UNIPED, Dag Husebø Orientering fra møte i KLU og UU: Studiebarometeret og nye retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid Orientering fra universitetsbiblioteket Orientering fra møte i KLU og UU at det bevilges midler til ulike pedagogiske- og læringsmiljøfremmende tiltak. Kvalitetsutvalget vedtok i møte 27. mai 2014 å fordele pedagogiske utviklingsmidler på til sammen kroner til tiltak som skal bidra til økt gjennomstrømming. Fire prosjekter ble tildelt midler, hvert på kroner. Øvrige hendelser i rapportperioden på fakultetet Høsten 2014 ble det holdt et kompetansehevingskurs for tillitsvalgte studenter, utarbeidet av SVfakultetet, HUM, Tek.Nat. og StOr i samarbeid. Kurset var bygd opp av forelesninger med tematikk som økonomi og budsjettarbeid, politisk arbeid og nettverk, åpenhet, lojalitet og varsling, fagforeningsarbeid, samarbeid og konflikt, samfunnet som demokrati og organisasjon, styring og ledelse i organisasjoner, i tillegg til gruppeoppgave. 21 studenter fullførte kurset. Nytt kurs planlegges gjennomført høsten

15 Fakultetene har fått kroner fra Kvalitets- og læringsmiljøutvalget for å utforske muligheten til å utvikle kompetansehevingskurset til en MOOC. Fakultetet, ved prodekan for undervisning, har vært representert i en arbeidsgruppe med følgende oppdrag: På grunnlag av en kortfattet oversikt over den læringsinfrastruktur og de lærings- og prøveformer som er i bruk ved UiS i dag, vurdere hvordan bruk av teknologiske verktøy og digitalisering av læringsprosesser kan fremme studentaktiv læring, kvalitet i utdanningene og fremragende undervisning. Å utarbeide et veikart for videre utvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer, med særlig vekt på bruk av digitale verktøy og problem-, case- og simulatorbasert læring. Dette arbeidet har resultert i dokumentet Veikart : Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen. Veikartet skal behandles i UiS-styret i mars Se ellers instituttrapporter for ytterligere hendelser i rapportperioden. Mål og tiltak for 2014: Måloppnåelse MÅL: Sikre god utdanningskvalitet og gjennomstrømming TILTAK: Sikre at studieporteføljen til enhver tid er sammensatt av etterspurte og relevante studier på et høyt faglig nivå gjennom program- og emnerevisjon. Fakultetets studieportefølje blir revidert årlig i UiS emne- og programrevisjon (EpN). Emner og program gjennomgås av emne- og programansvarlige ved instituttene. Administrasjonen på både institutt og fakultet gjennomgår beskrivelsene for å se om de er tilstrekkelig utfyllende og i tråd med eksamensreglementet ved UiS. Dekan vedtar revisjoner i studieprogram og emnebeskrivelser. (Se for øvrig under Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS for mer om emne- og programrevisjonen i 2014.) Studentaktiv læring systematisk utprøving av digitale og universelt utformet undervisnings- og vurderingsformer. Alle instituttene på SV-fakultetet har hatt digitale eksamener i 2014, noen i større grad enn andre. Det arbeides dessuten med å utvikle digitale undervisningsformer på instituttene. Institutt for helsefag har kommet særlig langt i dette arbeidet. Her er det gjennomført prosjekt med fireårig nettstøttet bachelorprogram i sykepleie. I den forbindelse er det innført digitale læringsverktøy som er implementert i sykepleiestudiet, deriblant e-kompendier, streamede forelesninger, podcast, digitale spill, interaktive arbeidsoppgaver på it s learning, bruk av simpad og forsøk med «flipped classroom». Det har også vært arrangert seminar og kontinuerlige møter og workshops der digitale læringsverktøy har vært tema. Gjennomføre programevaluering av minst ett studieprogram på alle institutt. Flertallet av instituttene har i 2014 hatt programevalueringer eller gjort tilsvarende evalueringsarbeid. Se under Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS, for mer detaljer om instituttenes programevalueringsarbeid. UiS Kvalitetshåndbok del 1: Studiekvalitet sier følgende: 10

16 Programevaluering er en sentral del av evalueringsprosessene og gjennomføres for alle studieprogrammer ved slutten av hvert vårsemester. Evalueringen foretas av det aktuelle instituttråd (eller programutvalg der slike finnes) i tråd med foreliggende retningslinjer, og rapporteres til fakultetet. Evalueringen omfatter hele programmet og hvert enkelt emne som inngår i programmet. I flerårige programmer skal evalueringen omfatte hvert enkelt år. De årlige programevalueringene bør være relativt enkle å gjennomføre, mens mer gjennomgripende evalueringer skal finne sted minst hvert sjette år. 4 Arbeide målrettet og systematisk for å styrke samarbeid mellom de ulike nivåene i organisasjonen, som institutt, fakultet og stabsfunksjoner. Videreutvikle samarbeid mellom kvalitetsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) sentralt. Det holdes hyppige og jevlige møter mellom ledelsen på instituttene på SV-fakultetet og fakultetsledelsen. Det holdes også hyppige og jevnlige møter mellom kontorsjefene på alle instituttene på SV-fakultetet, fakultetsdirektør og rådgivere i fakultetsadministrasjonen. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, ved prodekan for undervisning, meldte i 2013 en sak til Kvalitetsog læringsmiljøutvalget (mai 2013) angående ansvar og oppgavefordeling knyttet til oppfølging/ implementering av vedtak foretatt av KLU. Bakgrunnen var at det er uklart hvordan vedtakene gjort i KLU skal følges opp. Fakultetet/instituttene har heller ikke god nok informasjon og kunnskap om hva Kvalitetsog læringsmiljøutvalget er. Instituttene vet lite om utvalgets mandat, utvalgets beslutninger og hvordan instituttene kan dra nytte av utvalget. Et av KLUs hovedmål er at KLU skal oppfylle mandatets fokus på samarbeid ved å strebe etter og legge til rette for samarbeid oppover, nedover og utover i organisasjonene. (KLUs Mål og tiltaksplan 2013). I løpet av studieåret 2014 har SV-fakultetet jobbet målrettet med å imøtekomme de nevnte utfordringene på følgende måte: - Representanter fra SV-fakultetet bidrar aktivt i tverrfakultære arbeidsgrupper - Aktuelle saker som har vært behandlet i KLU, blir presentert og diskutert i Kvalitetsutvalget på SVfakultetet. - SV-fakultetet har vært en aktiv pådriver for evaluering av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget/utdanningsutvalget. - De viktigste sakene fra KLU blir videreformidlet i administrative møter. - Utfordringer knyttet til implementering av KLU- og UU-vedtak har vært diskutert på prodekanmøter. På prodekanmøtene møter prodekanene for undervisning ved de tre fakultetene i tillegg til utdanningsdirektør og prorektor. Det er dessuten avholdt seminar mellom Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets medlemmer. Saksdokumentene til møtene i KLU og UU offentliggjøres i forkant. Referat fra møtene offentliggjøres i etterkant. 4 Kvalitetssystemet ved UiS: Kvalitetshåndbok, versjon 2.2, del 1: Studiekvalitet, s

17 Kvalitetssikring av sensorarbeid Fakultetet har ikke iverksatt noen spesielle tiltak på dette området i 2014 eller lagt noen spesielle føringer overfor instituttene om å iverksette spesielle tiltak. Akademisk skrivekurs Dette ble meldt inn som behov i kvalitetsutvalgsmøtet på SV-fakultetet 4. mars Det kan se ut til at akademiske skrivekurs best organiseres på instituttnivå. Flere av instituttene har også startet opp slike skrivekurs i Det ble gjennomført tre strukturerte skriveseminar for vitenskapelig ansatte ved SV-fakultetet i To på Utstein kloster hotell, og ett på Sola strand hotel. Mål: Internasjonalisering Tiltak: Alle studieprogram på fakultetet skal etablere ett mobilitetssemester med konkrete utvekslingstilbud som er faglig forankret. Målsetningen om ett mobilitetssemester på alle studieprogram på SV-fakultetet er nådd. Det gjenstår imidlertid arbeid når det gjelder oppretting av faglige utvekslingsavtaler og anbefalte studiesteder. Internasjonalisering hjemme: Etablere engelskspråklige emner, øke internasjonalt perspektiv/pensum i studieplanen, øke ansattmobilitet og legge til rette for gjesteforelesere. I 2014 ble det opprettet flere engelskspråklige emner for studieåret 2014/2015: IMKS tilbyr fra høsten 2014 tre engelskspråklige emner som suppleringsemner for innreisende utvekslingsstudenter ett emne for bachelornivå og to emner for masternivå: BAA330: Nordic Models for Gender Equality and Welfare, MEN270 Nordic Models for Gender Equality and Welfare og MSA250 Multidisiplinary Perspectives on Human Rights. IMKS tilbyr fra studieåret 2014/2015 ytterligere ett bacheloremne og tre masteremner på engelsk (BST210 Energy and Environmental Politics, MSA250 Multidiciplinary Perspectives on Human Rights, MEN145 Management for a Sustainable Development and Corporate Social Responsability og MSA280 Decisions in Emergencies). HH-UiS tilbyr fra og med studieåret 2014/2015 Master in Business Administration på engelsk. Institutt for helsefag har meldt behov for mer samarbeid mellom instituttene når det gjelder internasjonalisering og mer tilrettelegging fra fakultetet. Når det gjelder utveksling, er tallene fremdeles beskjedne på enkelte institutter i forhold til UiS virksomhetsmål om at 30 % av studentmassen skal reise på utveksling innen Dette fremgår av tabellen nedenfor: 12

18 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utveksling 2014 Antall studenter HH UiS IH IMKS IS NHS Inn Ut Det foreligger ikke samlede tall for ansatt- og lærermobilitet. Det foreligger imidlertid tall for ansatt- og lærermobilitet gjennom mobilitetsprogrammet Erasmus som viser at denne ordningen er lite i bruk på SVfakultetet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Erasmus ansatt- og lærermobilitet 2014 Antall ansatte 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 IMKS IH IS NHS HHUiS Vår Høst Mål og tiltak for 2015 Mål og tiltak for 2015 er utarbeidet blant annet med utgangspunkt i Strategi for det samfunnsvitenskapelige fakultet

19 Mål: Fremme bruk av digitalisering og variasjon i undervisnings- og vurderingsformer Tiltak: Øremerke pedagogiske utviklingsmidler til prosjekter som fremmer bruk av digitalisering og variasjon i undervisnings- og vurderingsformer Mål: Forbedre kvalitetssystemet Tiltak: Gjennomgå studentevalueringsrutinen på fakultetet Mål: Styrke emnebeskrivelsene Tiltak: Gjøre emnebeskrivelsene på hvert program mer likeartet og sikre emnebeskrivelsene språklig Tiltak: Arbeide for å få profesjonell oversettelse av emnebeskrivelser til engelsk Mål: Etablere rutine for revisjon av etter- og videreutdanningsemner Tiltak: Innføre EpN for etter- og videreutdanningsemner Mål: Mer fleksible rutiner for etablering av PhD-emner Tiltak: Revidere rutiner for etablering av PhD-emner Mål: Styrke kompetansen til tillitsvalgte studenter Tiltak: Videreutvikle og avholde kompetansehevingskurs for tillitsvalgte studenter Mål: Øke internasjonaliseringen Tiltak: Opprette tilstrekkelig antall faglige utvekslingsavtaler med anbefalte studiesteder til å nå UiS virksomhetsmål om at 30 % av studentmassen skal reise på utveksling innen Tiltak: Gjenopprette internasjonalt utvalg 14

20 Kvalitetsrapport for 2014 Handelshøgskolen ved UiS

21 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Tallenes tale nøkkeltall for HHUiS Kunnskap og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø

22 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport Innledning Kvalitetsrapporten skrives etter mal gitt av fakultetet gjennom Kvalitetsutvalget. Rapporten forutsettes å reflektere rundt arbeidet med studiekvalitet i henhold til følgende punkter: Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Rapportens kapittel 2 er en tabell med nøkkeltall som viser utviklingen ved HHUiS i perioden Siden rapporten skal være ferdigstilt allerede i januar, foreligger ikke tallene for 2014 på alle områder. Tallene er i all hovedsak hentet fra Database for høyere utdanning (DBH), men også fra saksbehandlersystemet Felles studentsystem (FS) og andre styringsdokumenter ved fakultetet og UiS. 2. Tallenes tale nøkkeltall for HHUiS Publikasjonspoeng 18, , ,7 Antall publikasjoner nivå Antall publikasjoner nivå Aktive Ph.D.-studenter Uteksaminerte Ph.D.-studenter Utvekslingsstudenter totalt Innreisende utvekslingsstudenter Utreisende utvekslingsstudenter Nye studenter Antall registrerte studenter Antall studieplasser totalt (ikke EVU) Studieplasser bachelor ØKAD Søkertall totalt bachelor ØKAD Søkertall førsteprioritet bachelor ØKAD Primærsøkere per studieplass bachelor 2,5 2,7 5,3 4,5 4,5 3,9 ØKAD Opptaksgrense bachelor ØKAD (Ordinær 44,9 44,1 49, ,6 49,1 kvote) Studieplasser bachelor RETTSVIT

23 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport Søkertall totalt bachelor RETTSV Søkertall førsteprioritet bachelor RETTSV Primærsøkere per studieplass bachelor 22,7 20 6,2 6,9 RETTSV Opptaksgrense bachelor RETTSV (Ordinær 54,1 52,9 54,5 kvote) Studieplasser bachelor REGNSKAP Søkertall totalt bachelor REGN Søkertall førsteprioritet bachelor REGN Primærsøkere per studieplass bachelor REGN 2,5 2,8 2,5 2,3 2,4 2,2 Opptaksgrense bachelor REGN (Ordinær 45,5 51,1 48,3 46,3 47,5 46,1 kvote) Studieplasser master femårig Søkertall totalt master femårig Søkertall førsteprioritet master femårig Primærsøkere per studieplass master femårig 3,8 4,8 4,4 4,6 Opptaksgrense master femårig 49,2 51,5 51,7 50,5 Studieplasser master toårig Søkertall totalt master toårig Søkertall førsteprioritet master toårig Primærsøkere per studieplass master toårig 5,9 6,5 4,7 5,5 5,8 5,6 Opptaksgrense master toårig 3,2 3,2 2,9 3,0 3,3 3,2 (konkurransepoeng, 5=A, 4=B osv) Studiepoengproduksjon per student ved 43, ,5 42,6 instituttet Gjennomføringsprosent (iht. 82,5 82,6 79, ,3 utdanningsplan) Antall forsinket sensur Antall ansatte (hele stillinger) 31,8 34,8 39,3 44, ,5 Antallet ansatte (alle ansettelsesforhold) 21,6 23, ,6 30,4 31,2 med førstekompetanse Prosentvis andel førstekompetente 67,9 68,7 68,7 61, Antall professorer 5,9 8,8 9, Prosentvis andel professorer 18,5 12, ,5 26,3 Studenter per årsverk i UFF-stillinger 27,4 26,8 24,2 23,4 21,4 21,9 Studenter per årsverk i UFF-stillinger SV-fak 18,8 19,3 18,1 18,1 18,1 18,7 Studenter per årsverk i UFF-stillinger UiS 13,4 13,7 13,7 13,9 14,1 14,3 Studenter per årsverk i UFF-stillinger nasjonalt (universiteter) 8,2 8,1 8,5 8,6 8,8 8,8 4

24 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport Kunnskap og studiekultur Faglig kompetanse Antallet ansatte med førstekompetanse har økt fra 21,6 til 31,2 fra 2009 til 2014: Antallet ansatte (alle ansettelsesforhold) 21,6 23, ,6 30,4 31,2 med førstekompetanse Prosentvis andel førstekompetente 67,9 68,7 68,7 61, Antall professorer 5,9 8,8 9, Prosentvis andel professorer 18,5 12, ,5 26,3 Økningen fra 2013 til 2014 er svært moderat. Bemanningsplanen tilsier at det allerede i 2015 vil være en økning i antallet førstekompetente. I skrivende stund er det lyst ut stillinger innen regnskap og økonomistyring, og rettsvitenskap. I tillegg vil det i løpet av 2015 lyses ut ytterligere stillinger innen rettsvitenskap og stillinger innen innovasjon. Det er ett område som det er spesielt vanskelig å rekruttere til: Rettsvitenskap. Bachelorstudiet i rettsvitenskap er sterkt underbemannet, og vi er i stor grad avhengige av eksterne krefter for å drive programmet. Det er i tillegg usikkert om organiseringen av rettsvitenskapsmiljøet ved UiS er optimal. Ansatte er spredt på flere institutter, og det er vanskelig å skape et felles referansepunkt for hva studiet skal være, noe som er en forutsetning for å etablere en god studiekultur. Økningen i antall ansatte med førstekompetanse skal føre til økt forskningsproduksjon. Ser man på publikasjonspoeng, er økningen marginal i perioden (økning på 1,3 poeng). Men fra 2012 til 2013 er økningen på hele 10,7 poeng (totalt for nivå 1 og nivå 2): Publikasjonspoeng 18, , ,7 Antall publikasjoner nivå Antall publikasjoner nivå Med den økningen i antallet førstekompetente som har funnet sted de siste årene, forventes det en ytterligere økning i forskningsproduksjonen. Tallene for 2014 er ikke klare, men det er et sterkt fokus på forskningsproduksjon internt. Høsten 2014 besluttet instituttstyret at det med virkning fra og med januar 2015 gis individuell bonus i form av kroner i driftstilskudd per publiseringspoeng. Fra og med januar 2015 etableres det også forskergrupper for å øke trykket på forskningsproduksjon. Gruppene skal ha regelmessige møter hvor ansatte (med forskningstid i arbeidsplanen) framlegger individuell status, gir tips og råd, diskuterer strategi og utfordringer når det gjelder forskning og publisering og slik sørger for å holde et jevnt trykk på forskningsproduksjonen ved HHUiS. Disse 5

25 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014 forskergruppene følger inndelingen i fagområder og har møter annenhver måned. Internasjonalisering For å etablere en studiekultur som forbereder studentene våre på et arbeidsmarked som i stadig økende grad er internasjonalt orientert, er det nødvendig å legge til rette for utvekslingsstudier. Mastergraden i økonomi og administrasjon leveres på engelsk, men for at studiekulturen skal utvikles videre når det gjelder internasjonalisering, er det viktig å få til et godt system for inn- og utveksling. Antallet utvekslingsstudenter (både inn og ut) har variert kraftig de siste årene, men det er en vesentlig økning fra 2012 til 2013: Utvekslingsstudenter totalt Innreisende utvekslingsstudenter Utreisende utvekslingsstudenter Det jobbes også med å få på plass bilaterale avtaler med attraktive samarbeidspartnere. Blant annet er det etablert en avtale mellom HHUiS og University of Wisconsin Business School i januar Utveksling av studenter starter fra og med HHUiS ønsker å få på plass flere avtaler av denne typen. Fra og med studieåret 2016 er målet å ha på plass et internasjonalt opptak for mastergraden i økonomi og administrasjon. Arbeidslivskontakt Vår Executive Master in Business Administration (EMBA), er et svært viktig verktøy for å knytte bånd på flere nivåer mellom HHUiS og bedrifter. Det samme kan sies om våre sentre innen entreprenørskap og innovasjon, og for finansområdet er samarbeidet formalisert gjennom Stiftelsen for anvendt finans (SAFI). Tiltak i hva har skjedd? Når vi ser på tiltakene våre for fjoråret, er vi i ferd med å få på plass en tilstrekkelig bemanning innen regnskap og revisjon. Den vitenskapelige publiseringen, som i denne sammenhengen både er et mål og et middel, er i kraftig økning men fortsatt ikke på et nivå vi kan si oss fornøyde med. Et fåtall ansatte er aktive på et høyt nivå, mens mange fortsatt har mye å gå på. Vi har fått på plass insentiver og nye strukturer som skal stimulere forskningsproduksjonen. Vi har fortsatt ikke fått opprettet et internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon, siden det ikke ble tilført nye studieplasser til en internasjonal kvote noe som i første omgang var en forutsetning. Vi er i gang med å etablere partnerskap med utvalgte internasjonale institusjoner. Vi har en økt bruk av eksterne undervisere fra næringslivet i et økt antall emner for å sikre at studentene får jobbe med relevante faglige problemstillinger. 6

26 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014 Tiltak for 2015 Få på plass en tilstrekkelig bemanning innenfor rettsvitenskap. Økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler. Opprette et internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Etablere en mastergrad i regnskap og revisjon. Strukturere arbeidet med utvekslingsstudier slik at antallet inn- og utreisende studenter økes betraktelig. Etablere partnerskap med utvalgte internasjonale institusjoner. Systematisere arbeidet med å sikre studentenes mulighet til å jobbe med faglige problemstillinger fra - og i samarbeid med - arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til. 4. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Studieprogram I 2014 var det seks studieprogram ved HHUiS: Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (toårig) Master i økonomi og administrasjon (femårig) Executive Master in Business Administrasjon (etter- og videreutdanning) Alle studieprogrammene har fortsatt fra gode til svært gode søkertall. Totalt sett leverer HHUiS noen av de mest populære studiene ved UiS. Vi har kapasitet og grunnlag (studenttall) til å etablere flere studieplasser på alle programmene våre, men antallet studieplasser har ligget på omtrent samme nivå i flere år: Antall studieplasser totalt (ikke EVU) Nye studenter Antall registrerte studenter totalt Program- og emnerevisjon Den faglige revisjonen av program og emner gjeldende for studieåret ble gjennomført høsten Revisjonen skjedde for andre gang gjennom EPN (Emneplanlegging på nett). Det var få tekniske problemer, og studieelementene ble grundig gjennomgått: Både emneansvarlige, koordinatorer, profilansvarlige og administrasjon var med på kvalitetssikringen. Det er allikevel slik at presentasjonen av emnene er sprikende: Noen skriver mye, noen skriver lite; noen tar seg tid til å gi beskrivelsene en hensiktsmessig språkdrakt, mens andre igjen ikke vektlegger den språklige utførelsen i særlig grad. Ved neste revisjonsrunde vil det derfor være behov for å harmonisere struktur og språk, slik at programmene oppfattes som helhetlige produkter. 7

27 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014 Tiltak i 2014 hva har skjedd? Jobber kontinuerlig for å sikre en kollektiv forankring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet, både slik det kommer til uttrykk i program- og emnerevisjonen, men også i andre prosesser. Administrativt har arbeidet med å sikre gjennomstrømning i programmene skjedd gjennom tett og systematisk oppfølging av studenter med lav studieprogresjon. Tiltak for 2015 Etablere en ledelsesstruktur ved HHUIS som i større grad sikrer en kollektiv forankring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet. Jobbe videre for å øke gjennomstrømningen i studieprogrammene; utvikle tiltak for å øke antallet som fullfører grader. Jobbe for å øke antallet fullfinansierte studieplasser. 5. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Webevalueringer og undervisningskvalitet HHUiS evaluerte alle emnene både vår- og høstsemesteret En gjennomgang av hvert enkelt emne viser at emnene jevnt over vurderes å ha god kvalitet. I fjorårets kvalitetsrapport ble det vist til Econas rapport «Økonomiskolene 2013». Tilsvarende rapport i 2014 indikerer at HHUiS framover bør ha fokus på undervisningskvaliteten. HHUiS kommer ikke godt ut sammenlignet med de andre økonomiskolene i Norge. Dette står imidlertid opp mot våre egne evalueringer som viser at studentene vurderer undervisningen jevnt over som god. For å gjøre en vurdering av eventuelle tiltak for å bedre undervisningskvaliteten, blir det ved inngangen til 2015 opprettet en arbeidsgruppe bestående av fire studentrepresentanter og fire lærere som får i oppdrag å komme med konkrete innspill som legges fram i et personalmøte i løpet av februar Saken sluttbehandles i styremøte våren 2015, og tiltakene gjøres gjeldende fra og med studieåret Undervisningsbelastning og veiledning Det store antallet studenter gjør veiledningsbelastningen betydelig ved instituttet. Fram til nå har det i liten grad vært systematisk fellesundervisning i forbindelse med skriving av bachelor- og masteroppgaver. En arbeidsgruppe ledet av professor Klaus Mohn foreslo høsten 2013, blant flere andre ting, at det bør lages seminarer i akademisk skriving for alle som skal i gang med bachelor- og masteroppgaver. Dette er nå på plass, og førsteamanuensis Tarjei Mandt Larsen startet opp seminarer i midten av januar I tillegg kom det på plass fagområdespesifikke seminarer januar Disse kjøres i etterkant av seminarene til Mandt Larsen. Totalt sett vil dette gjøre inngangen til oppgaveskrivingen lettere, og også gjøre den individuelle veiledningen mer effektiv. 8

28 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014 Tiltak i 2014 hva har skjedd? Utviklingen av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer med siktemål å fremme god undervisning jobbes det med kontinuerlig flere saker knyttet til dette har vært behandlet i styret i Resultatet av emneevalueringene er nå inne som en fast del av utviklingssamtalene. Evalueringssystemet (av undervisningen) til SV-fakultetet er erstattet av et eget utviklet for og av HHUiS selv. Tiltak for 2015 Få på plass et system for å øke tilbudet om gruppeundervisning. Få på plass et system som sikrer en større differensiering i undervisningsmetoder. Vurdere etablering av et obligatorisk metodekurs for bachelorstudentene for ytterligere å styrke arbeidet med bacheloroppgaven. Oppstart av arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltak for å bedre undervisningskvaliteten. 6. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Karakterfordeling Karakterfordeling, A: 14,8 14,2 14,3 15,1 14,2 Karakterfordeling, B: 24,6 23,7 24,1 23,4 23,7 Karakterfordeling, C: 28,1 28,2 28,4 29,7 28,2 Karakterfordeling, D 14,8 15,3 16,6 16,5 15,3 Karakterfordeling, E 9 8,9 8,7 8,1 8,9 Karakterfordeling, F 8,7 9,7 7,9 7,1 9,7 Det er fortsatt en kjensgjerning at det i enkeltemner, ikke minst gjelder dette bachelor- og masteroppgaver, gis svært mye A og B. Problemstillingen er kjent ved instituttet, men mye tyder på at praksis fortsetter omtrent som før. Instituttleder vil ha fokus på dette våren 2015, og ha en grundig gjennomgang av dette for å sikre en felles forståelse for karakterbruken. Klagesaker Med det store antallet studenter vi har, er antallet klager som forventet: Klager på karakter Klager på karakter til gunst for student Klager på karakter til ugunst for student

29 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014 Vurderingsformer Arbeidsgruppen som skal se på tiltak for å bedre undervisningskvaliteten, vil ha et bredt mandat som inkluderer vurdering av tiltak som sikrer økt differensiering av vurderingsformer. Det er et mål at studentene skal utsettes for varierte vurderingsformer i løpet av sin tid ved HHUiS. En firetimers skoleeksamen skal ikke være tilnærmet standard. Tiltak i 2014 hva har skjedd? Karaktersettingsproblematikken har vært diskutert og drøftet på personalmøte/ personalseminar. Emnerevisjonen 2014 ba kvalitetssikrerne (profilansvarlige og koordinatorer) om å ha et fokus på variasjon i vurderingsformer, men det synes ikke å ha hatt god nok effekt. Tiltak i 2015: Etablere en omforent forståelse av karakterbruken ved HHUIS, spesielt med hensyn til bachelor- og masteroppgaver. Opprettelse av arbeidsgruppe som blant annet skal se på tiltak for å sikre varierte vurderingsformer. 7. Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø Akkreditering Det langsiktige målet til HHUiS er å bli EQUIS-akkreditert av EFMD (European Foundation for Management Development). EFMD er et akkrediteringsorgan med 800 medlemsorganisasjoner fra 81 land innen akademia, privat næringsliv og offentlig sektor. EQUIS (The European Quality Improvement System) er EFMDs system for kvalitetssikring av ledelsesutdanninger, og gjelder for institusjonene i seg selv ikke studieprogrammene alene. Første trinn på veien mot full EQUIS-akkreditering for HHUiS, er å få en såkalt EPAS-akkreditering (The EFMD Program Accreditation Scheme) av det toårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Hensikten her er en internasjonal kalibrering og kvalitetssikring av programmet altså ikke skolen i seg selv. Fusjonen med HSH og den endelige organiseringen må være avklart før vi kan starte på den formelle EQUIS-søknaden. HHUiS ble medlem av EFMD i 2014, og arbeidet med å bli EPAS-akkreditert er godt i gang, og er ledet av professor emeritus Jan Erik Karlsen. HHUiS ønsker å akkrediteres først og fremst for å sikre at kvaliteten i organisasjonen og studiene holder et internasjonalt nivå. Dette er altså et grep som har betydning for alt annet som legges fram i denne kvalitetsrapporten. En EQUIS-akkreditering vil gjøre kommunikasjonen av kvalitet enklere - både i forhold til institusjonelle samarbeidspartnere og studenter. Ikke minst gjelder dette på internasjonale markeder. Men i tillegg er det slik at akkrediteringsprosessen i seg selv vil føre til en bevisstgjøring gjeldende instituttets undervisningsproduksjon og kvaliteten på organisasjonen for øvrig. 10

30 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014 HHUIS som fakultet For å sikre den organisasjonsmessige autonomien som er nødvendig i en akkrediteringsprosess, jobber HHUiS for å bli eget fakultet. Dette er i samsvar med strategien ( ) som er lagt fra fakultetets side. I 2014 ble muligheten for HHUiS som eget fakultet utredet, og videre prosess styres nå fra SV-fakultetet. I tillegg er det slik at en mulig fusjon mellom UiS og Høgskolen Stord/ Haugesund (HSH) vil ha innvirkning på etableringen av HHUiS som fakultet. HSH har et fagmiljø innen økonomi og administrasjon som det vil være hensiktsmessig å slå sammen med dagens HHUiS, og da begynner størrelsen (antall ansatte og antall studenter) å komme opp på et nivå som i seg selv kan forsvare fakultetsstatus. Administrativ organisering Fjorårets kvalitetsrapport understreket behovet for å få økt den lokale administrasjonen på kort sikt. I januar 2014 var det 4,5 administrativt ansatte som utelukkende betjente instituttet, noe som ble vurdert å være for lite. I løpet av våren 2015 ble vi derfor tildelt en ny stilling, slik at antallet administrativt ansatte nå er oppe i 5,5 noe som er tilstrekkelig på kort og mellomlang sikt. For det er også slik at vi, i tillegg til medarbeidere på fakultetsnivå og sentralt på UiS som i ulike grad leverer tjenester til instituttet, har to administrative stillinger ansatt i den faglige linjen. Byggsituasjonen HHUIS har lenge hatt det svært trangt i EAL-bygg, men flytter inn i nytt bygg senest august Bygget skal deles med Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS), og vil i tillegg ha et stort auditorium til bruk for hele UiS. Det er avklart at IMKS (tredje etasje) og HHUiS (andre etasje) får hver sin etasje, mens HHUiS i tillegg får disposisjonsrett til et område i første etasje på rundt 150 m2. Det pågår for tiden en dialog med ressursdirektøren om hva som vil være riktig bruk av området i første etasje. For det som er sikkert, er at det ikke vil være plass til alle ansatte (vitenskapelige ansatte, administrasjon, stipendiater og sentre) på samme plan. Nettsider og massekommunikasjon Nettsidene til HHUiS har gått fra å være relativt statiske og lite informative, til å bli en reell kommunikasjonskanal mot studentgruppen og andre interessenter. Sidene oppdateres regelmessig, og det legges ukentlig ut nyhetsstoff. HHUiS har også en Facebookside som brukes som kommunikasjonskanal mot studentene. Dette er utelukkende en supplerende informasjonskilde, men er viktig for å holde en uformell, åpen og dynamisk kommunikasjon i tillegg til den mer formelle som gis på de ordinære nettsidene. I tillegg har vi nyhetsbrevet Alltid først som sendes ut til alle ansatte ved HHUiS hver fjortende dag. Nyhetsbrevet forteller historien om HHUiS mens den skapes. Dette forsterker identitetsbyggingen internt, men siden dette også legges ut på nettsidene våre, vil det også være en effektiv presentasjon av oss selv til omverdenen. Studentsamarbeid Et godt samarbeid med studentgruppen er helt avgjørende læringsmiljømessig. HHUiS har sammen med studentorganisasjonene ØSF, MASTØK og JUFO laget et godt opplegg for mottak av nye studenter. Organisasjonene mottar betydelig økonomisk støtte for å gjennomføre arrangementer i 11

31 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014 forbindelse med semesterstart og studieåret ellers. Ledelsen ved HHUiS har også faste møter med organisasjonene gjennom hele studieåret. Tiltak i 2014 hva har skjedd? Fortsatt samarbeidet med studentorganisasjonene. Administrasjonen er økt med en stilling; effekten av dette vil først merkes i HHUiS er blitt medlem i EFMD og har startet prosessen med å bli EPAS-akkreditert. Jobbet for at nybygget i størst mulig grad understøtter utviklingen av en HHUiS-identitet og kultur. Tiltak for 2015: Vedlikeholde det gode samarbeidet med studentorganisasjonene. Kontinuerlig jobbe for at administrasjonen er tilpasset de organisatoriske endringene som vil skje framover. Jobbe for internasjonal akkreditering, med EPAS som første trinn mot full institusjonsakkreditering. Intensivere arbeidet med å få HHUiS etablert som eget fakultet. 12

32 13 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014

33 14 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2014

34 ÅRSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KVALITET 2014, MED TILTAKSPLANER FOR 2015 INSTITUTT FOR HELSEFAG Kvalitetssystemet ved UiS DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

35 1 INNLEDNING Først i denne rapporten skal det redegjøres for instituttes arbeid med studiekvalitet. Herunder dekkes følgende punkter: Hvordan mål og tiltak som var satt for arbeid med studiekvalitet for 2014, er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt En redegjørelse for arbeidet med sluttevalueringer og eventuelle prosessevalueringer En redegjørelse for arbeidet med programevaluering En redegjørelse for arbeidet med digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer Deretter kommer en samlet vurdering av instituttets aktiviteter i Avslutningsvis oppsummerer vi instituttets prioriterte mål og tiltak for forbereding av studiekvalitet for STUDIEKVALITET Arbeidet med studiekvalitet er inndelt i fem områder som, i henhold til tilsynsforskriften, er sentrale for utdanningsinstitusjonens arbeid med studiekvalitet. De fem områdene presenteres her hver for seg, og innenfor hvert område beskrives det hvordan de mål og tiltak som var satt for arbeid med studiekvalitet for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt. Deretter presenteres mål og tiltak for 2015 under hvert av områdene. Først, en redegjørelse for arbeid med evaluering av emner og studieprogram. En redegjørelse for arbeidet med sluttevalueringer og eventuelle prosessevalueringer Studentevaluering av emner tilhørende bachelor- og mastergrader ved IH følger SV-fakultetets retningslinjer, med skriftlig sluttevaluering og eventuelt muntlige tilbakemeldinger underveis. For studenter i mastergrad i sykepleie er det evalueringer i kliniske studier. Disse er tilpasset og vurderes i henhold til læringsutbytter i ny etablert master i sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. På bachelorstudiet gjennomføres tidligdialog med tillitsvalgte og dialogmøte ved semesterslutt. Ved semesterslutt sendes elektronisk evalueringsskjema via It s learning til alle studenter for alle emner. En redegjørelse for arbeidet med programevaluering Programevaluering av samtlige studieprogram skjer årlig, i forkant av frister for studieprogramrevisjoner. Master i helsevitenskap ble grundig gjennomgått av en egen arbeidsgruppe, studieåret 2013/14. Rapport foreligger og endringsforslag er godkjent. For master i sykepleie er den første evaluering/justering av studiene er gjennomført i forbindelse med emnerevisjonen høsten Opplegget vil gjennomgå en større samlet vurdering/revisjon etter et års erfaring. En redegjørelse for arbeidet med digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer 1

36 Instituttet har gjennomført prosjektet med 4 årig nettstøttet bachelorprogram i sykepleie. I den perioden er det i samarbeid med Nettopp utviklet gode digitale læringsverktøy som er implementert i bachelorgrad i sykepleie. I løpet av 2014 har vi aktivt brukt e kompendier (interaktive), streamet forelesninger, lagt ut forelesninger tatt opp i studio, brukt Mooc, podcast, demonstrasjonsfilmer av sykepleieferdigheter og tatt i bruk simpad for studentene til egentrening (med egentesting) på sykepleielaboratoriet. Dette er et arbeid som er under stadig utvikling og hvor vi har fortløpende diskusjoner om valg av pedagogiske metoder knyttet til fagets ulike tema. Ved mastergrad i sykepleie anvendes studieaktive metoder gjennom ulike former for gruppeaktiviteter, refleksjon og simulering. Det er en kontinuerlig videreutvikling av disse. For master i helsevitenskap har digitalisering så langt vært konsentrert om vurdering og evaluering. 2.1 KUNNSKAPS- OG STUDIEKVALITET Mål og tiltak for 2014 Instituttet skal vektlegge internasjonalisering på alle nivå i utdanningen. Dette skal oppnås gjennom: a) Økt satsning på samarbeid mellom instituttene på SV-fakultetet som må starte med initiativ fra fakultetet. b) Masteremner som tilbys på engelsk c) Bacheloremner på vårterminen som tilbys på engelsk i tillegg til emnet som allerede tilbys på høstterminen d) Målet er også at forholdstallet for antall studenter som reiser ut og antall studenter som reiser inn er lik. Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Økt satsning på samarbeid Dette punktet er i stor grad avhengig av initiativ og tilretteleggelse fra fakultetet. IH har imidlertid etterspurt et slik samarbeid. b) Masteremner på engelsk Studenter på masterstudiene har mulighet til å ta emner i utland, men så langt har vi ikke utviklet godt nok tilbud for å ta imot internasjonale studenter her. Når det gjelder tilrettelegging på masteren så er det strukturelle hindringer som gjør at vi ikke har nådd målet. c) Bacheloremner på engelsk Instituttet avventer videre arbeid på fakultetsnivå. Et viktig område for å øke kunnskaps- og studiekvalitet er å legge til rette for internasjonalisering. Dette er et område IH svært gjerne ønsker å forbedre, men i prosesser som vil gjøre studieretningene og emnene våre mer egnet for internasjonale studenter, opplever vi at fakultetet ikke gir den tilretteleggingen vi behøver. Økt samarbeid mellom instituttene på SV fakultet må starte med initiativ fra fakultetet. d) Forholdstall 2

37 Vår 2014 sendte IH ut 2 studenter mens vi tok imot 4 stykk. Høst 2014 hadde vi 13 ute ved andre utdanningsinstitusjoner mens vi tok inn 10 studenter. Differansen på antall studenter som kommer inn mot de som reiser ut anser vi som akseptabel. Mål og tiltak for 2015 a) Tilrettelegge for at masterstudenter knyttes til forskningsprosjekt. b) Studentaktiv undervisning på bachelornivå gjennom implementering av de pedagogiske e- læringsverktøy fra nettbasert bachelor. c) Internasjonalisering i. Praksis er en utfordring for IH og det må jobbes med tilrettelegging for engelskspråklige studenter i vårt praksisfelt. ii. Jobbe for å tilby masteremner på engelsk. d) Førstekompetanse: øke andel faglig ansatt med førstekompetanse til 55 %. 2.2 STUDIENES INNHOLD, LÆRINGSMÅL OG KVALIFIKASJONER Mål og tiltak for 2014 a) Fortsette arbeidet med å omstrukturere videreutdanning for kreftsykepleie og helsesøsterutdanningen til mastergradsutdanninger. Målet er at innen 2017 er alle videreutdanninger videreutviklet til mastergradsløp. b) Utrede mulig revisjon av masterprogrammene for å sikre masterprogram med høy kvalitet og best mulig organisering/struktur. c) Utvikle PhD-emner av internasjonal kvalitet innen temaområdene for programområdene og generelt innen vitenskapsteori. d) Videreutvikle de to nasjonale forskerskolene som instituttet deltar i med lederansvar i den ene (profesjon), aktiv deltakelse i den andre (epidemiologi). e) Utvikle emner og studieprogram på alle nivå med tanke på etablering av helsefakultet i et samarbeid mellom instituttet og UiS pluss. Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Omstrukturering av videreutdanninger For begge videreutdanningene er det gitt utredningstillatelse, og det er nedsatt to grupper som jobber med utredningene. b) Revisjon av masterprogram Det ble fullført en stor evaluering av videreutdanning i sykepleie i 2013 og Resultatet av dette arbeidet ble ny mastergrad, med oppstart høst Videreutdanningsløpet ble i 2014 omgjort til et masterløp. Det er utredet en rapport med foreslåtte endringer og muligheter for videre revisjon av masterprogrammene, men dette er et arbeid som instituttet ser på som en pågående prosess, og det vil arbeides med dette også i Noe av det som ble synlig under 3

38 arbeidet i 2014 var at det videre arbeidet med masterprogrammene til en viss grad vil være styrt av hvordan instituttet skal organiseres videre og med hvem. Et mulig utfall er at instituttet utvikles til et helsevitenskapelig fakultet innen Det er også sannsynlig at det i nærmeste fremtid vil foreligge en fusjon mellom UiS og Høyskolen Stord Haugesund. Begge disse mulighetene vil påvirke hvordan mastergradsprogrammene organiseres og videreutvikles, både i forhold til hverandre, men også hver for seg. c) PhD emner av internasjonal kvalitet Dette punktet jobbes det med, men det er langt igjen før vi er tilfreds med målet for Instituttet anser imidlertid dette som et langsiktig mål. d) Deltakelse og ansvar i forskerskoler Vi er fornøyde med instituttets aktivitet og rolle innenfor forskerskolene. Videre aktiviteter og arbeid videreføres i e) Utvikling av emner og studieprogram I 2014 har IH, i samarbeid med EVU og SUS tatt del i å utvikle og starte opp Master in Pre- Hospital Critical Care og Master i relasjonsarbeid. Førstnevnte hadde oppstart høst 2014, sistnevnte forventes oppstart høst Innenfor dette området jobbes det med å utvikle studieporteføljen ved instituttet i en retning som sikrer et studietilbud som oppleves helhetlig, fremtidsrettet og som innbyr til videre studier. Ettersom instituttet vokser, både i form av studentmasse, men også av faglig ansatte, er behovet for en helhetlig og strategisk behandling av studieporteføljen viktig. Instituttets mål om å være et eget fakultet innen 2017 styrker behovet for nettopp dette. Mål og tiltak for 2015 a) Videreutvikle studieporteføljen i. Ferdigstille arbeidet med utredning av master i helsesøster (mulig navneendring på studiet, til master i folkehelsevitenskap, hvori opptatt helsesøster). ii. Jobbe mot at master i kreftsykepleie kan bli en del av master i helsevitenskap. iii. Starte arbeidet med å etablere bachelor i Paramedics (med opptak høst 2016). iv. Oppstart av Master i relasjonsbehandling/relasjonsarbeid, i samarbeid med SUS og EVU. v. Utvikle masteremne i pasientsikkerhet, i samarbeid med SEROS, knyttet til master i samfunnssikkerhet. vi. Ønsker å opprettholde det gode samarbeidet med EVU og videreutvikle de mastergradene som nå er opprettet og dekker de aktuelle behovene som oppstår i praksis/ i samfunnet b) Program- og emnerevisjonsarbeid i. Revisjonsarbeid for master i sykepleie- videreutvikle og kvalitetssikre denne ii. Ny organisering og effektivisering av emnerevisjonsarbeidet 4

39 2.3 UNDERVISNING, VEILEDNING OG ARBEIDSFORMER Mål og tiltak for 2014 Undervisningen skal være variert og tilpasset fag, læringsutbytte og dagens og morgendagens generasjon studenter. Dette skal oppnås ved: a) å ha studentaktiv undervisning b) IKT-støttet undervisning hvor E-verktøyene som instituttet har utviklet, brukes og videreutvikles c) Simuleringsbasert undervisning d) Styrking av samarbeid og dialog mellom praksisstedene og instituttet og utvikle og implementere nye måter å drive praksisundervisning på. e) Utvikle kombinasjonsstillinger mellom praksissted og universitet hvor fokus er veiledning av studenter i klinisk praksis Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Studentaktiv undervisning Flere tiltak er gjennomført. For eksempel er Its Learning etablert som viktigste kommunikasjonskanal mellom studenter og faglærere samt mellom studenter (diskusjonsfora) og simuleringsverktøy er gjort ytterligere tilgjengelig for studenter. I tillegg er det gjort forsøk med såkalt «flipped classroom» -pedagogikk i noen emner. Dette arbeidet vil fortsette i b) E-verktøy i undervisning E-verktøy benyttes mer og mer i undervisning. I tillegg til e-kompendier finnes lydfiler som studentene kan høre på, det finnes interaktive arbeidsoppgaver på Its Learning. Noen forelesninger er tilgjengelige for streaming. Det er gjort forsøk med spill-pedagogikk (pillespillet), som til nå har mottatt god respons fra studentene. c) Simuleringsbasert undervisning Instituttets satsing skjer her i tett samarbeid med SAFER. d) Samarbeid mellom praksissteder og IH Prosjekt sykehjem er kommet langt. Det er utviklet en god relasjon til sykehjem, hvorav 10 sykehjem er såkalte veiledningssykehjem. Instituttet jobber med å få til en forskningsplattform knyttet mot disse sykehjemmene. e) Kombinasjonsstillinger Dette har det vært jobbet med i 2014, målet videreføres til Mål og tiltak for 2015 a) Øke bruk av digitale læringsverktøy i undervisning. For at dette skal oppnås må en også gi de faglige god veiledning i bruk av digitale verktøy og diskutere pedagogiske læringsmåter hvor digitale læringsverktøy kan bidra på en god måte. b) Øke antall praksisplasser i nærliggende kommuner, særlig Stavanger kommune, men også Sandnes, Sola og Randaberg. c) Utvikle kombinasjonsstillinger mellom praksissted og universitet hvor fokus er veiledning av studenter i klinisk praksis 5

40 2.4 VURDERINGSFORMER, VITNEMÅL OG RESULTATOPPNÅELSE Mål og tiltak for 2014 a) Å øke den pedagogiske kompetansen er fortsatt et satsningsområde. Dette gjøres ved å: - Arrangere seminar for ansatte. - Drive opplæring i nye pedagogiske verktøy b) Intensivere arbeidet med rekruttering av studenter til sykepleien. Vi ønsker å få de beste søkerne. Dette skal gjøres ved: - Utbedre nettsidene våre - Annonsering og annen markedsføring Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Øke pedagogisk kompetanse Det ble arrangert et seminar for de faglig ansatte hvor opplæring og informasjon om digitale læringsverktøy var i fokus. For de ansatte som er involvert i bachelorgraden er det kontinuerlige møter og workshops hvor særlig digitale læringsverktøy og hvordan en kan benytte seg av disse har vært diskutert og prioritert. b) Rekruttering av studenter To medarbeidere i administrasjonen er satt til å jobbe med å øke rekruttering av studenter. De tok kurs i publiseringsverktøyet som brukes på UiS nettsider, opprettet felles e-postadresse som studenter kan benytte ved henvendelser og det opprettet kontakt og samarbeid med Strategi og Kommunikasjonsavdelingen ved UiS. Det er også utarbeidet en instituttbasert profileringsplan, med egne strategier og mål for å øke søkertall for de neste år. Mål og tiltak for 2015 a) Øke kompetansen innenfor pedagogikk i feltet digitale læringsverktøy b) Implementere digitale læringsverktøy i større grad i bachelorgrad i sykepleie c) Øke gjennomstrømming, blant annet ved å kartlegge og analysere årsaker til frafall og vurdere oppfølgingstiltak d) Fortsette arbeidet med rekruttering av studenter til studiene som tilbys ved IH: Publisere filmsnutter som presenterer de ulike studieretningene som tilbys ved instituttet Oppgradere nettsidene til instituttet 2.5 INFRASTRUKTUR, ADMINISTRASJON OG DET TOTALE LÆRINGSMILJØET Mål og tiltak for 2014 a) Instituttet ønsker at overgangen til nytt studieprogram skal gå så «knirkefritt» som mulig. Tiltak for at dette skal være mulig: - Styrke administrasjonen med en ny stilling - Være proaktive og arbeide med å finne gode overgangsløsninger 6

41 - Jobbe med den interne arbeidsfordelingen i nåværende administrasjon for å best mulig få utnyttet den enkeltes styrker og kompetanse. I tillegg vil instituttet arbeide med å finne den mest hensiktsmessige måten å fordele arbeidsoppgavene internt i administrasjonen b) Ha et godt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene. Oppnås gjennom: - Vektlegging av studieplanlegging hvor emneansvarlige har avsatt tid. Dette innebærer at tilstrekkelige administrative ressurser er avsatt til dette. Også her kreves styrking av administrasjon. Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Overgang til nytt studieprogram Dette arbeidet har vært knirkefritt. Administrasjonen ble styrket da det medio juni ble tilsatt en person i nyopprettet rådgiverstilling. Administrasjonen har utarbeidet oversikter over ulike kompliserte utdanningsløp i overgangsperioder mellom de to bachelorprogrammene. Disse implementeres i tett samarbeid med koordinator og instituttledelse. Arbeidsfordeling ved administrasjonen er etablert, men grunnet stort sykefravær og midlertidig ansettelse av to vikarer, er arbeidet med å finne optimal oppgavefordeling trukket noe ut. Imidlertid er arbeidet med å kartlegge og utnytte den enkeltes interesse og kompetanse startet, og dette arbeidet har prioritet for 2015 b) Godt utviklet læringsmiljø Arbeidet med å tydeliggjøre emneansvarliges oppgaver samt gi tilstrekkelig tidsressurs for deres arbeid er gjennomført. Administrasjonen er koplet tettere på det ulike studieprogrammene ved hyppigere deltakelse i ulike faglige-pedagogiske arenaer. Mål og tiltak for 2015 a) Sikre kontinuitet i instituttets saksbehandling ved å forbedre rutiner for arbeidsflyt og inndekning av hverandres arbeidsoppgaver ved fravær. 3 GJENNOMGANG AV MÅL OG TILTAK FOR 2014 Her blir instituttets samlede vurdering av 2014 presentert i form av en oppsummering av de prioriterte mål og tiltak for Dette kan leses som en konklusjon og oppsummering av året som var. De viktigste og prioriterte målene for 2014 var imidlertid følgende: a) Gjennomgang av masterprogrammene på instituttet b) Øke den pedagogiske kompetansen hos lærerne c) Rekruttering av studenter d) Styrking av administrasjonen 7

42 Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Gjennomgang av masterprogrammene De to masterprogrammene er gjennomgått og revidert. En arbeidsgruppe nedsatt av instituttleder gikk gjennom programmene og overleverte en rapport til Instituttleder. Innspillene i denne rapporten tas med i det videre arbeidet med masterporteføljen. b) Øke den pedagogiske kompetansen Førstekompetansen blant de faglig ansatte økes for hvert år. Instituttet har i dag ansatt 17 professorer og 1 dosent. I tilligge er det av instituttets faglige ansatte nå godt over 50 % med førstekompetanse. Et realistisk mål for 2015 er å øke denne prosentandelen til 55. c) Rekruttering av studenter Det er arbeidet systematisk med å øke rekrutteringen i Administrative ressurser er avsatt, og profileringsplan er utarbeidet. Profileringsplan er tenkt implementert våren 2014 d) Styrking av administrasjonen Det ble i 2014 ansatt rådgiver i nyopprettet stilling. I tillegg er det satt i gang et arbeid med å reorganisere administrasjonen. Dette arbeidet videreføres i INSTITUTTETS PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR 2015 Instituttet vil, i tillegg til å videreføre kvalitetsforbedrende prosesser som er påbegynt i 2014, prioritere følgende mål og tiltak for 2015: a) Implementere e-læringsverktøy i undervisning: Dette fordrer at den pedagogiske kompetansen hos lærerne knyttet til bruk av digitale læringsverktøy økes. Dette ansees som viktig for å klare å implementere e-læringsverktøy utarbeidet for nettbasert studie inn i det ordinære bachelorprogrammet. Det legges her opp til en rekke seminarer / workshops hvor alt fra utarbeidelse av e-kompendier til avvikling av digital eksamen vil inngå som tematikk. 8

43 b) Bedre studentrekrutteringen ved å implementere instituttets profileringsplan: Som et ledd i arbeidet med å bedre studentrekrutteringen til instituttets utdanningsprogrammer, er det utarbeidet en egen profileringsplan som må implementeres. Trekk ved denne er utarbeidelse av mer funksjonelle og oversiktlige nettsider, sterkere tilstedeværelse i det offentlige rom bl.a. via sosiale media, utarbeidelse av både filmatisk og trykt informasjonsmateriale, samt direkte framstøt overfor utdanningsprogrammenes målgrupper. 9

44 Årsrapport for arbeidet med studiekvalitet 2014 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) Behandlet i instituttstyret ved IMKS den Videresendes til fakultetets kvalitetskoordinator som grunnlag for fakultetets årsrapport for arbeid med studiekvalitet

45 1. Innledning Rapporten er laget med tanke på arbeid og oppfølging internt på instituttet. Den skal gi en oversikt over instituttets arbeid med studiekvalitet på utvalgte områder gi grunnlag for å identifisere utfordringer for instituttets utdanningstilbud neste år være grunnlag for SV-fakultetet sin årsrapport for studiekvalitet Statistikkene bygger stort sett på DBH (Database for Statistikk for Høgre utdanning) og opptaksrapport for SV-fakultetet. Malen for foregående år og kvalitetsutvalgets føringer ligger som et grunnlag for rapporten. I punkt 2 presenteres nøkkeltall for instituttet. I punkt 3 presenteres videre noen tallmessige oversikter med kommentarer i henhold til bestilling fra SV-fakultetet på følgende områder: - Kunnskaps- og studiestruktur - Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner - Undervisning, veiledning og arbeidsformer - Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse - Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet I punkt 4 presenteres noen mål og resultat av tiltak som ble satt i verk i 2014, ulike evalueringer og arbeid med digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer. Punkt 5 viser noen sentrale mål og tiltak for forbedring av studiekvalitet for 2015 ut fra instituttets handlingsplan for Nøkkeltall IMKS Nivå Studieprogram 2014/2015 Antall Årsstudium Sosiologi (51/60)* Bachelorprogrammer Fjernsyns- og multimedieproduksjon (20) Journalistikk (25) Sosiologi (80) Statsvitenskap (43) Masterprogrammer Endringsledelse (40) Samfunnssikkerhet (40) Dokumentarproduksjon (10/0)* 4 3 Totalt 8 I tillegg tilbyr instituttet emner tilknyttet fakultetets doktorgradsprogram samt enkeltemner til erfaringsbasert master i samfunnssikkerhet i samarbeid med EVU-avdelingen. Antall studieprogram Antall opptaksplasser Antall registrerte studenter (høst) Antall årsverk Adm. ansatte IMKS 8 308/309* ,5 3,4 *) Opptak hvert andre år på master i dokumentarproduksjon. 10 plasser på master i dokumentarproduksjon erstatter 9 plasser på årsstudium i sosiologi. 1

46 3. Status 2014 Rapporten bruker anbefalte overskrifter som struktur for dette kapittelet, overskrifter som gjerne hadde blitt utformet annerledes ut fra de momenter som rapporten ønsker å trekke fram. Kunnskaps- og studiekultur Tallene for 2014 i tablåene er til dels foreløpige, og vil i noen tilfeller bare representere vårsemesteret. Forskerutdanning og kompetanseutvikling Antall uteksaminerte Ph.D-kandidater Nye Ph.D-avtalet 1* Totalt antall Ph.D.-avtaler Publikasjonspoeng 33,0 55,3 44,6 50,7 45,5 Antall publikasjoner Antall ansatte med førstekompetanse 29,6 (+ post.doc) (+1) 29,8 (+2) 28,7 (+1) 25,6 (+1) 25,1 (+1) 25,2 (+1) Internasjonalisering Innvekslingsstudenter Utvekslingsstudenter Utenlandske studenter * Det rekrutteres 4 stipendiater mot slutten av 2014 Forskerutdanning/kompetanseutvikling IMKS har 3 stipendiatstillinger som er finansiert av kunnskapsdepartementet. Andre stipendiater er finansiert av prosjekter eller har annen ekstern finansiering. Totalt er det 19 studenter knyttet til doktorgradsprogrammet ved IMKS i november Noen av disse har fullført stipendiatperioden sin, og er i ferd med å fullføre doktorgradsløpet. 4 nye stipendiater ansettes mot slutten av høstsemesteret. Publisering ved instituttet vil av naturlige årsaker variere noe. Nedgangen i publikasjonspoeng og antall publikasjoner i 2013 var likevel betydelig, slik at det er mange år siden publikasjonstallene var så lave ved IMKS. Antall publikasjonspoeng var 33,0 mot 55,3 året før. Antall registrerte publikasjoner i DBH var 35, hvorav 23 var på nivå 1. Det var totalt 164 publikasjoner ved SVfakultetet i Studiemiljø mastergradsstudenter Det er stor etterspørsel etter arbeidsplasser for mastergradsstudenter. Totalt har SV-fakultetet 90 arbeidsplasser i felleskontor og lesesal til disposisjon for denne gruppen, og de blir fordelt fra fakultetet. Internasjonalisering De lave tallene for utvekslings- og spesielt innvekslingsstudenter på instituttet, kan ha sammenheng med at instituttet fremdeles har få samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. Det arbeides med avtaler, spesielt med tanke på master i dokumentarproduksjon. Instituttet har også innreisende studenter på samfunnssikkerhet etter avtale med Profesjonshøjskolen Metropol i Køpenhavn. Det arbeides med å tilby emner på engelsk. For 2015 tilbys nå 2 bacheloremner og 3 masteremner på engelsk. Emnene søkes lagt til samme semester slik at utenlandske studenter kan få til et 30 studiepoengs semester ved UiS. Instituttet har to professor II med hovedtilknytning til utenlandsk universitetet. Ansatte på IMKS har også vært gjesteforelesere ved utenlandsk institusjon. 2

47 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Utvikling av studieportefølje Antall høyere-/lavere grads studier* 4/5 4/5 3/6 3/7 3/7 3/6 * Master i kunst- og kulturstudier hadde siste ordinære eksamen våren 2013, så denne masteren regnes her med. Årsstudium sosiologi er i DBH klassifisert som lavere grads studium, og er tatt med i dette tallet. Årlig program- og emnerevisjon Det er andre året at EpN (Emner på nett) brukes som programvare ved den årlige emnerevisjonen. Programvaren fungerer godt, og det er et godt samarbeid mellom faglig ansatte og administrasjonen, både på institutt og på fakultetsnivået. Det arbeides kontinuerlig med sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og vurderingsform. Emnebeskrivelsene beskriver etter revisjonen i 2013 studentenes forventede læringsutbytte under overskriftene - Kunnskaper - Ferdigheter - Generell kompetanse Det arbeides fortsatt med å gjøre emnebeskrivelser og læringsutbytteformuleringer mer likartet. Noen formuleringer ble endret fra å være læringsmål til det som skal være læringsutbytte, og arbeid med slike formuleringer vil fortsette parallelt med endringer i programstruktur. Noen emner ble som nevnt ovenfor bestemt å kunne tilbys på engelsk. Det ble i 2014 bare gjort mindre endringer i programstrukturen. En endring i bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap ble iverksatt i Fra å tilby 6 valgpakker med m.a. kultur og økonomi, ble programmene spisset til 2 spesialiseringer; i samfunnssikkerhet og personalledelse. Det er også mulig å ta allmenne varianter i sosiologi og statsvitenskap uten spesialisering. Mot slutten av året startet et arbeid med en gjennomgang av bachelorprogrammene i journalistikk og fjernsyns- og multimedieproduksjon. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Undervisning, veiledning og arbeidsformer Undervisning og veiledning Studenter per årsverk i UFF-stillinger 20,0 17,8 17,2 16,9 18,9 17,2 Søking og opptaksgrenser Antall opptaksplasser på instituttet herav grunnstudier herav master Primærsøkere per studieplass (PPS), snitt 3,1 3,3 3,4 3,4 3,2 3,6 Karakterpoeng 38,3 38,3 39,1 39,1 39,5 40,5 Poeng totalt 46,0 45,2 49,4 49,8 Antall møtt Undervisning og veiledning Høsten 2014 hadde instituttet i gjennomsnitt 20,0 studenter pr. faglig årsverk, noe som er nær snittet på fakultetet (18,7). Forholdstallet ligger fremdeles høyt sammenlignet med snittet for HUM (10,9) og for TN (13,3). Det arbeides med å engasjere studentene mer i læringsaktiviteter. Muligheten for å variere arbeidsformer avhenger naturlig nok noe av størrelsen på studentgruppene, men variasjon i arbeidsformer og studentaktiviteter er et fokus i mange emner. Det har vært økt bruk av studentassistenter dette året for å kunne bruke andre undervisningsformer enn rene forelesninger, også med større grupper. I desember ble det gjennomført et seminar for ansatte i 3

48 undervisningsstillinger ved IMKS med Prof. James Meadowcroft med tittelen «Learning by doing» om ulike former for seminarundervisning. I løpet av året er retningslinjene for alle masteroppgaver ved instituttet revidert. Det arrangeres også et seminar for ansatte og innleide fagpersoner om veiledning av ulike typer masteroppgaver. På dette seminaret blir ulike masteroppgaver vurdert, og vurderingene blir sammenholdt, både med tanke på kalibrering og på gjensidig kollegaveiledning. Retningslinjer for bacheloroppgaver i sosiologi og statsvitenskap er også revidert i løpet av året. Det er videre satt i gang kurs i akademisk skriving for bachelorstudentene i samfunnsfagene, samt to samlinger hvor studentene får hjelp og veiledning med tanke på valg av tema for bacheloroppgaver. Det gjøres anstrengelser for at undervisningen skal være forskningsbasert. Andel faglærere med førstekompetanse er jevnt stigende, og er i 2014 på 61,5 %. (61,0 % i 2013, 57,2 % i 2012). Det ble som nevnt ovenfor publisert mindre i 2013 enn vanlig. Tallene for 2014 er ikke klare ennå. Forskningsaktiviteten er ulikt fordelt mellom utdanningsprogram og mellom faglig ansatte på det enkelte programmet. Instituttet vil fortsatt prioritere publisering. Søking og opptaksgrenser Til opptaket høsten 2014 mottok instituttet søknader (mot i 2013), det ble sendt ut 764 tilbudsbrev, 404 ble registrert med møtt til de 308 opptaksplassene. Antall søkere til instituttets studieprogram totalt er relativt stabilt over år. Søkertallet er litt lavere i Søkertallene til studiet i statsvitenskap har stabilisert seg, og tallet på førsteprioritetssøkere har gått opp fra 64 til 79 søkere til 43 plasser. IMKS har generelt hatt god søking til sine studieprogram. Utviklingen i søking og opptak for perioden for studieprogrammene ved IMKS vært slik: Sosiologi årsstudium Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 1,5 1,7 2,1 2 2,1 Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) 0/0 37,2/30,4 40/36,6 41,8/35,9 42,3/37 Akseptprosent 52,7 48,8 47,6 42,4 52,7 Sosiologi bachelorprogram*) Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 1,7 1,7 1,9 1,9 2,5 Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) 39/0 37,2/0 40/34,1 41,5/32,9 45/35,8 Akseptprosent 61 49,5 55, ,7 Statsvitenskap bachelorprogram Opptaksplasser Nytt Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 1,8 1,5 1,8 4,8 studieprogram Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) 36,3/30,8 37,6/35,5 41,7/40 47,5/41, Akseptprosent 50 42,6 40,7 58,5 Fjernsyns- og multimedieproduksjon bachelorprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 3,3 4,6 5,2 4,7 4,6 Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) 43,4/39,2 48,4/42,1 48/44,4 46,8/45,8 52,6/45,6 Akseptprosent 42, ,6 44,4 51,1 4

49 Journalistikk bachelorprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 3,4 3,3 4,3 4,2 4,6 Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) 48,6/44,8 50,3/46,8 51,4/47,3 51,5/48,4 53,4/47,9 Akseptprosent 30,7 46,9 45,3 52,8 54,1 Endringsledelse masterprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 4,9 5,9 5,1 5,4 4,7 Opptaksgrense 3,4 3,4 3,2 3,4 3,3 Akseptprosent 58,1 54,2 64,5 63,2 48,5 Samfunnssikkerhet - masterprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 7,9 7,6 6,2 6,5 5,1 Opptaksgrense 3,7 3,5 3,4 3,7 3,5 Akseptprosent 66,2 46,3 67,1 73,7 64 Dokumentarproduksjon masterprog Opptaksplasser 10 Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 2,3 Nytt studieprogram høsten 2013, Opptaksgrense Akseptprosent 90 opptak hvert 2. år Fakultetet har som mål at det skal være 2,7 førstevalgsøkere. Mediefagene og masterprogrammene når dette målet med god margin. Instituttets studieprogram har relativt høy opptaksgrense på de fleste programmene. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer It s learning som læringsverktøy blir utnyttet i noe ulik grad. Det er eksempel på at det er opprettet diskusjonsforum der studenter melder spørsmål og får kommentarer fra andre studenter eller faglærer. På den måten får alle studentene på studiet del i diskusjonen og forklaringer som faglærer gir. På noen studier er det også opprettet egen facebook-side med tanke på både faglig og sosialt nettverk. Nytt av året er digital eksamen. Vårsemesteret 2014 ble 2 hjemmeeksamener avviklet ved bruk av Inspera. Høstsemesteret ble 8 eksamener gjort ved bruk av dette dataprogrammet, 3 skoleeksamener og 5 hjemmeeksamener. Både studenter og lærere gir gode tilbakemeldinger, og vi regner med at antall digitale eksamener vil øke raskt. Så langt har dette ikke endret oppgavetype, men dataprogrammet gir mulighet for større variasjon i oppgavetyper enn det som ofte er brukt til nå. Eksempelvis vil multiple choice som nå er brukt til en eksamen være betydelig enklere. Gjennomføring og studiepoengproduksjon (Tallene for 2014 gjelder fram til oktober) Studiepoengproduksjon IMKS Studiepoeng per student 23,8 42,7 43,7 45,7 43,3 41,1 Gjennomføring ihht utdanningsplan 76,6 78,2 80,0 81,7 82,3 Antall registrerte studenter på IMKS (høst) Antall studenter m. fullførte studieprogram herav lavere grad herav master

50 Den totale studiepoengproduksjonen på instituttet har ifølge DBH ligget relativt stabilt de siste årene på rundt pr år. Antall produserte studiepoeng pr student på instituttet er ikke klar for I 2013 var tallet 42,7, en liten nedgang fra året før (43,7). Instituttet ligger marginalt under fakultetets snitt på 42,8 på denne indikatoren. Studiepoengproduksjonen pr student er noe ulik på de ulike studieprogrammene, høyest på de programmene med få studenter og relativt tett oppfølging av studentene. Totalt fullførte 222 studenter studieprogram på IMKS i Det er en økning i forhold til de foregående årene med unntak av 2011 som var uvanlig høyt. Gjennomføringsprosenten i henhold til avtalt utdanningsplan gikk litt ned fra 78,2 i 2012 til 76,6 i Masterprogrammene og bachelorprogram i mediefag, med få studenter og tett kontakt med faglærere, skiller seg positivt ut når det gjelder gjennomstrømming på instituttet. Med tanke på overbooking kan det være interessant å se på hvor mange studenter som fullfører studiet i forhold til antall studieplasser. (tall fra FS, tallene for «møtt» fra opptakstall UiS) Opptaks-år Studieretning Studieplasser Antall møtt Fullført Frafall Fortsatt i løpet Fullført på normert tid i forhold til studieplasser Fullført pluss fortsatt i løpet 2011 B Fmp % 80% 2012 B Fmp B Fmp B Journ % 76% 2012 B Journ B Journ B Sos % 80% 2012 B Sos B Sos B Stat ,5% 50% 2012 B Stat B Stat M Dok M En ,5% 125% 2013 M En M Sam ,5% 102,5% 2013 M Sam Vurdert opp mot antall studieplasser uteksamineres det på noen program ikke tilstrekkelig mange studenter. I en del tilfeller, særlig på masterstudiene, går det noe lenger tid enn normert. Sensur og karakternivå Prosentvis fordeling av karakterer på instituttet har de siste årene vært slik: (2014 er ikke fullstendig) 6

51 IMKS Snitt SV IMKS Snitt SV IMKS Snitt SV A 12,0 11,8 10,8 10,5 13,0 12,0 B 28,6 27,4 26,4 23,9 30,0 24,2 C 32,6 31,5 32,6 31,3 33,4 32,0 D 16,0 16,0 17,1 18,4 14,2 17,0 E 6,4 6,8 6,8 7,6 5,4 7,6 F 4,5 6,5 6,2 8,3 4,0 7,3 Sammenliknet med de andre instituttene på fakultetet er strykprosenten noe lavere. Den lave andelen som stryker kan skyldes flere forhold, som at gjennomsnittskarakter ved opptak til instituttets programmer jevnt over er høy, at noen studieprogram har svært tett veiledning av studentene, og at instituttet har relativt høy andel masterstudenter. IMKS mottok 84 klager på karakterer i studieåret 2013/ (20,2 %) gikk til gunst for kandidaten, mens 11 (13,1 %) gikk til ugunst. 66,7 % forble uendret. Året før var det 99 klager, men en noe mindre andel forble uendret (54,5 %). Karakteren etter klage avviker i snitt ikke så mye fra opprinnelig karakter. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Studentenes læringsmiljø Ved semesterstart gjennomførte instituttet informasjonsmøter og introduksjonsforelesninger for nye studenter på alle studieprogrammene. Studentene fikk da møte aktuelle faglærere og administrativt tilsatte. For studentene på sosiologi og samfunnsvitenskap ble det holdt informasjonsmøter for å informere om spesialiseringsmulighetene på andre studieår. Studentene på de ulike studieprogrammene har etablert linjeforeninger. Disse har anledning til å søke støtte til faglige aktiviteter. Når det gjelder sosiale aktiviteter henvises de til Studentsamskipnaden i Stavanger. Evalueringer av program og emner Det gjøres hvert år et betydelig evalueringsarbeid ved IMKS. Alle emner evalueres etter hver gjennomkjøring. De fleste undervisningsemner evalueres etter et skjema som er utarbeidet ved fakultetet i 2010 og revidert i Disse evalueringene foretas av kvalitetskoordinator ved SVfakultetet. Vårsemesteret ble evalueringene gjort ved hjelp av et nettundersøkelsesverktøy som er kalt Corporate Surveyor mens nå i høst har vi benyttet evalueringsverktøyet som er innebygget i it s learning. Bytte av program ble gjort både for å gjøre evalueringen lettere tilgjengelig for faglærerne og fordi man har erfaring med at svarprosenten blir høyere dersom man benytter seg av it s learning enn om man benytter andre undersøkelsesprogram. Vårsemesteret ble det sendt ut 32 webevalueringer og gjennomsnittlig svarprosent var på 19,0 %. Høstsemesteret ble det sendt ut 23 evalueringer, da var gjennomsnittlig svarprosent på 29,1. Bildet av at studentene heller svarer på It s learning blir altså bekreftet, men en svarprosent på 29,1 utgjør heller ikke så mange svar. Evalueringene formidles fortløpende til emneansvarlig slik at undervisning og læringsaktiviteter kan videreutvikles på bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger. Fra og med 2014 har det vært mulig for lærere å melde seg av evalueringene foretatt ved hjelp av fakultetet. Våren 2014 ble det foretatt alternativ evaluering på to emner, høsten ble det foretatt alternativ evaluering på fem emner. I tillegg til emneevalueringer ble det våren 2014 også foretatt en programevaluering av bachelorstudiet i statsvitenskap. I evalueringsteamet var det i tillegg til lærere og studenter med en ekstern representant fra IRIS. Det ble gitt tilbakemelding på følgende områder: - Studiets markedsføring og dets popularitet - Struktur og progresjon 7

52 - Relevans i forhold til arbeidsmarked - Lærernes samlede kompetanse - Styrker og svakheter sammenlignet med andre universiteter Generelt ble bedre sammenheng mellom emner og mer helhetlig studieprogram pekt ut som en forbedringsmulighet. Her gjøres små endringer kontinuerlig. Spesialiseringene ble fremhevet som noe positivt og unikt ved programmet. Mot slutten av året ble det foretatt en intern evaluering av studieprogramma journalistikk, sosiologi og statsvitenskap i form av gruppeintervju av studenter. Her ble det gitt tilbakemelding på - Spørsmål om studieprogrammets struktur - Spørsmål om dybdeemner, breddeemner og fellesemner og om faglige emner som eventuelt burde dekkes bedre - Spørsmål om spesialiseringer - Spørsmål om relevans for videre studier og yrkesrelevans Dette blir sett på som en del av en større evaluering etter Olsen-utvalgets arbeid Resultat av programevalueringene formidles til lærermøter og legges til grunn for planlagt revisjon av studieprogrammene. De ansattes arbeidsmiljø Stipendiater Stipendiater som er ansatt ved instituttet får tildelt fast kontorplass, ofte på eget kontor. Det er etablert et eget PhD-forum, og en årlig stipendiat-lunsj hvor instituttleder møter alle stipendiatene. Videre er stipendiatene som andre ansatte invitert på sosiale arrangement for instituttet. Lokaliteter - nybygg Nytt SV-bygg skal stå ferdig til semesterstart høsten Så langt er det bestemt at samfunnssikkerhetsmiljøet, som har nært samarbeid med Det teknisk-naturvitenskapelig fakultetet også, blir værende i KE-bygget. Resten av fagmiljøet sammen med IMKS-administrasjonen får tildelt 3. etasje i nybygget. Det har vært et ønske å samlokalisere administrasjon og fagmiljø, og det er god dialog med fungerende ressursdirektør om romløsning. IMKS har noen tiltak for å binde hele instituttet sammen. Regelmessige personalmøter for alle ansatte er en arena, men med mange ansatte på farten i ulike sammenhenger, blir dette forumet ofte ikke prioritert høyt nok. Det gjennomføres faglige samlinger for de enkelte fagmiljø. Samlinger som er nyttige både med tanke på fag og arbeidsmiljø: - Fagforum: Månedlige samlinger med presentasjoner - Halvdags- eller heldagsseminar i forbindelse med programrevisjon - Programbaserte seminarer, årlig samfunnssikkerhetskonferanse, lærermøter osv Det arrangeres også rent sosiale arrangementer for å knytte ulike deler av instituttet sammen: - Julemarkering på instituttet, årlig julefest, ukentlig lotteri. - Nytt av året var sommerturen med markering av overgang til pensjonisttilværelse for tre av instituttets professorer, med god deltakelse. Det gjennomføres årlig vernerunde som resulterer i en handlingsplan. Årets vernerunde brakte ikke fram store og gjennomgående arbeidsmiljøutfordringer, men det som enkeltansatte tar fram forsøkes også fulgt opp. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014, men handlingsplanen etter undersøkelsen i 2013 med intern kommunikasjon på instituttet som forbedringsområde har vært styrende for arbeidet ved instituttet. Det er nå regelmessige lærermøter/fagmøter ved alle studieprogrammene. Et månedlig nyhetsskrivet, «det skjer ved IMKS», formidler nyhetsoppslag og aktiviteter med deltakelse av ansatte ved IMKS. 8

53 Det er et godt samarbeid mellom faglig ansatte og administrasjonen på instituttet. Administrasjonen er representert på lærermøter/fagmøter for å gjøre kommunikasjonen begge veier lett. 4. Vurdering av tiltak for å forbedre studiekvalitet 2014 Fjorårets rapport tok fram noen punkt fra instituttets handlingsplan som relaterer seg til kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling. Utviklingsområder: Område 1: Kunnskaps- og studiekultur: Internasjonalisering - Øke ut- og innveksling for studenter - Øke lærermobilitet - Etablere engelskspråklige emner - Lage avtaler med utenlandske universiteter Kommentar: Det tilbys nå 2 bacheloremner og 3 masteremner på engelsk. Det arbeides intenst for å få til en avtale om utveksling på masterstudiet i dokumentarproduksjon før jul. Ut over dette er det ikke etablert nye avtaler i Det er 2 innreisende studenter fra Metropol, København i høstsemesteret. Motiveringsarbeidet fra administrasjonens side i forhold til studenter på de ulike studieprogrammene er økt, og det er håp om at det skal gi økt mobilitet som resultat. Område 2: Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner: Fokus på å videreutvikle sammenhengen mellom de samfunnsfaglige bachelorutdanningene og mastergradsutdanningene. Videreutvikle skrivekurs og oppgaveseminar på bachelor Evaluere minst ett program i henhold til den plan som er lagt Evaluere instituttets studieprogram etter Olsen-utvalgets arbeid Kommentar: Spissingen av bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap med bare to spesialiseringer i henholdsvis samfunnssikkerhet og personalledelse har tydeliggjort sammenhengen, og rekrutteringen direkte fra instituttets bachelorprogram til masterprogrammene har økt. I 2011 gikk 3 studenter fra bachelor i sosiologi med valgpakke samfunnssikkerhet til masterprogrammet. I 2014 var det 15. Det er etablert skriveseminar for bachelorprogramma i samfunnsfag. Bachelorprogrammet i statsvitenskap ble evaluert i henhold til oppsatt plan. Strukturen etter Olsen-utvalget ble også evaluert ved hjelp av strukturerte intervju av studenter fra ulike studieprogram. Instituttleder og en programansvarlig møtte en gruppe studenter fra hvert studieprogram. Område 3: Undervisning, veiledning og arbeidsformer: Videreutvikle studentaktive læringsformer Fokus på kollegaveiledning Evaluering av ny programstruktur innen utgangen av 2014 Kommentar: Seminar om studentaktive læringsformer ble gjennomført mot slutten av året. Programstrukturen ble evaluert i november. Område 4: Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse: Gjennomføring Øke bruk av studentassistenter hvor behov Kartlegging av frafall og analyse av årsaker til frafall Redusere forsinket sensur 9

54 Kommentar: Tidligere har studentassistenter stort sett blitt brukt i tilknytning til de tekniske mediefagene. I 2014 har faglærere på bachelor i sosiologi også bruket studentassistenter for å få til mer studentaktive læringsformer. Det er ikke gjennomført noen analyse av årsakene til frafall blant studentene, men studentene som ikke hadde studieprogresjon ble alle invitert til samtale med studieveileder. Ganske mange tok ikke imot invitasjonen, men noen møtte til samtale. Område 5: Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet De ansattes tilfredshet Følge opp handlingsplan etter arbeidsmiljøundersøkelsen med særlig fokus på leders tilgjengelighet og åpen og inkluderende diskusjon om hvordan ressurser fordeles og anvendes Forbedre kommunikasjonen i forhold til beslutningsprosesser Videreutvikle faglig samarbeid på tvers av ulike fagmiljø Forbedre instituttets økonomi ved gjennomføring av vedtatt strategi Kommentar: Handlingsplanen etter arbeidsmiljøundersøkelsen er fulgt opp med flere lærer/fagmøter, spesielt på de programmene det var få møter tidligere. Utviklingssamtaler er holdt i henhold til UiS sitt opplegg, og de er fulgt opp i arbeidsplaner for den enkelte. Månedsskriftet «det skjer ved IMKS» har kommet med unntak av feriemåneden juli. Ressurs- og strategiutvalg møtes etter oppsatt program. Økonomien for instituttet har blitt bedre slik at det nå opereres med realistisk driftsbudsjett, og resultatet for 2014 blir ventelig henimot 0,5 millioner i pluss. Bevaringsområder Instituttet ønsker å bevare den høye faglige kompetansen, og videreutvikle denne på aktuelle fagområder å bevare omfang på publisering å bevare de gode søker- og opptakstall, og øke disse der det er behov for det å opprettholde/videreutvikle studieprogrammenes relevans å opprettholde faglige og sosiale arrangementer 5. Mål og tiltak for forbedring av studiekvalitet 2015 IMKS har en handlingsplan for Punkt om styrking av kvaliteten er her tatt med og supplert. Område 1: Kunnskaps- og studiekultur: Internasjonalisering Øke ut- og innveksling for studenter Etablere flere engelskspråklige emner Oversette program- og emnebeskrivelser til engelsk Lage flere avtaler med utenlandske universiteter Område 2: Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner: Gjennomgå studieprogrammene på mediefagene Gjennomgå sammenhengen mellom bachelorprogram med spesialisering samfunnssikkerhet og master i samfunnssikkerhet Evaluere minst ett program i henhold til den plan som er lagt Område 3: Undervisning, veiledning og arbeidsformer: Øke bruken av digitale eksamener og varierte eksamensformer 10

55 Invitere studenter som henger etter i studieprogresjon til veiledningssamtale Videreutvikle studentaktive læringsformer etter underviserseminar Videre fokus på kollegaveiledning Følge opp evalueringen av programstrukturen fra desember 2014 Område 4: Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse: Gjennomføring Tettere oppfølging av studenter med lav studieprogresjon ved hjelp av studiekonsulent Kartlegging av frafall og analyse av årsaker til frafall ut fra veiledningssamtaler Område 5: Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet De ansattes tilfredshet Følge opp handlingsplan etter arbeidsmiljøundersøkelsen med særlig fokus på leders tilgjengelighet og åpen og inkluderende diskusjon om hvordan ressurser fordeles og anvendes Fortsette med månedspublikasjonen «det skjer» Beholde en sunn økonomi som gir tilfredsstillende handlingsrom for drift Dra nytte av innflytting i nytt bygg til å styrke faglig samarbeid på tvers av ulike fagmiljø Fortsette med sosiale arrangement på instituttnivå Fortsette med faglige arrangement på ulike nivå Studentenes tilfredshet Bruke oppstartuken aktivt med tanke på motivasjon av studentene Øke bruken av digitale eksamener Ha fokus på nøyaktig informasjon om studieadministrative forhold Beholde eller øke antall arbeidsplasser for mastergradsstudenter 11

56 Vedtatt av Instituttstyret for SV IS i møte den 3. februar 2015 Årsmelding og kvalitetsrapport med strategiplan og tiltak for Institutt for sosialfag 1

57 1. INNLEDNING UTVIKLING AV STUDIETILBUDET Erasmus Mundus Internasjonal utveksling og praksisstudier internasjonalt Pågående prosjekter Forskerutdanning og kompetanseutvikling Kvalifisering Forskningsaktivitet og formidling Eksternfinansiert aktivitet i forskning og undervisning Deltakelse i fagutvikling nasjonalt og samarbeid i UH-sektoren STUDIENES INNHOLD OG LÆRINGSMÅL Studiepoengsproduksjon UNDERVISNING, VEILEDNING OG ARBEIDSFORMER Studentevalueringer Søkning og opptak 2013/ VURDERINGSFORMER, VITNEMÅL OG RESULTATOPPNÅELSE Gjennomføring Klagesaker og sensur Digitalisering INFRASTRUKTUR, ADMINISTRASJON OG DET TOTALE LÆRINGSMILJØET Mottakelse av nye studenter, fadderordning Fysisk arbeidsmiljø og romsituasjon Administrasjon og stab

58 6.4 De ansattes arbeidsmiljø SAMLET VURDERING AV OPPNÅDDE MÅL Resultater i forhold til tiltaksplan STRATEGIPLAN OG TILTAK FOR Undervisning kvalitet og faglig utvikling Evalueringer, emne- og programrevisjoner Rekruttering Arbeidsmiljø Forskningsprofil Internasjonalisering Synliggjøring av instituttet i UH-sektor i endring

59 1. Innledning Hensikten med årsrapporten er å gi en oversikt over nøkkeltall i utdannings- og forskningsvirksomheten samt vurdere måloppnåelse ved Institutt for sosialfag. Videre presenteres et mangfold av aktiviteter som er gjennomført ved instituttet i studieåret og frem til årsslutt Rapporten gir en oversikt over instituttets arbeid med studiekvalitet. Grunnlaget for rapporten er Opptaksrapport IS , NSD Database for statistikk om høgre utdanning, FS rapporter og innsamlede data fra instituttet. 2. Utvikling av studietilbudet I dette avsnittet presenteres arbeidet for internasjonalisering og øvrige tiltak og prosjekter som bidrar til fornying av studietilbudet. 2.1 Erasmus Mundus Studieåret startet det første kullet av studenter i fellesgraden European Master of Social Work with Families and Children (MFAMILY). I januar 2014 tok vi imot studentene som da skulle gjennomføre sitt andre semester ved Universitetet i Stavanger. Det var totalt 20 studenter. Syv av disse planlegger å skrive masteroppgaven ved Universitetet i Stavanger våren I forbindelse med fellesgraden tilbys undervisningen i emnet MSO190 Children, Youth and Participation (10 sp) på både norsk og engelsk. Dette emnet inngår som valgemne i masterprogrammet i sosialfag. Emnet Velferdspolitikk og politisk teori (MSO121) har noen overlappende forelesninger på engelsk med emnet Welfare State and Welfare Policy (MEM110). 2.2 Internasjonal utveksling og praksisstudier internasjonalt Ved begge bachelorprogrammene er det lagt til rette for studentutveksling i forbindelse med praksisperioden, fjerde semester. Totalt ti studenter ved Bachelor i sosialt arbeid og Bachelor i barnevern reiste på utveksling våren Disse var fordelt på følgende land: En student reiste til Madagaskar, tre til Guatemala og seks studenter reiste til Australia. 4

60 Instituttet har ikke hatt utvekslingstilbud for studenter ved Master i sosialfag våren 2014 men jobber aktivt med å finne relevante tilbud for våre studenter. I forbindelse med programrevisjonen av masterprogrammet i sosialfag arbeides det med å legge til rette for utveksling i semesteret det tilbys valgfag. Instituttet tilbyr fire innvekslingsemner på bachelornivå på henholdsvis 10sp og 20 sp ved de to bachelorprogrammene. Det har vært få innreisende studenter ved Institutt for sosialfag. Høstsemesteret 2014 var det to innreisende studenter fra Danmark. 2.3 Pågående prosjekter UHR lyste vinteren 2014 ut midler til småskala SAK-prosjekter med vekt på tverrprofesjonelt samarbeid. Institutt for sosialfag fikk bevilgning på kr til prosjektet «Bekymringsmelding for barnevernet». Prosjektet ble gjennomført i september 2014 i samarbeid med barnehagelærerutdanningen. Nettkurset "Barnekonvensjonen - Barnets menneskerettigheter: Fra velferdstekning til rettighetsperspektiv" (10sp) ble gjennomført for første gang studieåret Kurset driftes av instituttet med Dosent Elise Kipperberg som faglig ansvarlig. Dette er et landsdekkende studietilbud der ansatte i stat og kommune får mulighet til å skolere seg på barnekonvensjonen. Det ble tatt opp 32 studenter høsten 2013 og 19 av disse ble uteksaminert. 2.4 Forskerutdanning og kompetanseutvikling Formell rapportering av forskning og formidling skjer pr. kalenderår. Tallmaterialet som presenteres i dette avsnittet gjelder for Tabell 1: Publiseringspoeng IS 14,7 16,4 13,2 7,3 Andel av SV 11,2 % 12,7 % 8,1 % 5,9 % IH 43,2 30,5 45,2 37,4 IMKS 50,7 44,6 55,3 33,0 HH 15,0 19,7 20,0 30,7 NHH 7,8 16,2 29,9 12,1 Institutt for Sosialfag har svake publiseringstall sammenlignet med de øvrige instituttene på 5

61 SV-fakultetet. Antallet publiseringer er også svært ulikt fordelt i staben. Tallet for 2013 er ikke tilfredsstillende. Det foreløpige tallet for 2014 derimot på 11,9 poeng er en tydelig forbedring. En del av forklaring på det gjennomgående lave tallet kan være at det har vært mer fokus på publisering av undervisningsmidler og læreverk framfor vitenskapelig produksjon. 2.5 Kvalifisering PROFRES Forskerskolen for profesjonsrettet og praksisnær forskning startet opp høsten Det er tatt opp en ny kandidat knyttet til våre felt på doktorgradsprogrammet ved UiS. Memory Jayne Tembo startet sin tre-årige PhD-utdanning høsten Høsten 2014 ble det gitt to kompetanseopprykk: Liv Schjelderup og Unn Cecilie Omre fikk dosentkompetanse. Wenche Hovland disputerte 14. november Tittelen på avhandlingen hennes er: «Transittliv i barnevernets regi, Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster» Det ble lyst ut to stipendiatstillinger høsten Forskningsaktivitet og formidling Høsten 2013 ble det etablert et nytt programområde: «Barn og unge under barnevernets omsorg». Ingunn Studsrød er leder for programområdet. Vinteren 2012 ble det startet opp arbeid med to antologier der forskning knyttet til barnevern presenteres. En stor gruppe fra staben ved Institutt for sosialfag er representert med bidrag. Den første antologien ble utgitt på Universitetsforlaget høsten Ingunn T. Ellingsen og Reidar Østerhaug (red.): «Barnevernets brennpunkt: beslutninger og beslutningsgrunnlag i barnevernet» Den andre antologien (Elise Kipperberg red.) sluttføres vinteren Videre ble «Barnevernets undersøkelse» (3.utg.) utgitt i Bente Nes Aadnesen og Eva Hærem har vært redaktører. Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård har redigert boken «Tverrprofesjonelt samarbeid et samfunnsoppdrag» som ble utgitt Her presenterer de fremste forskerne nasjonalt og internasjonalt ny kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid. 6

62 I forbindelse med grunnlovsjubileet og som markering av UiS sitt 10-års jubileum, arrangerte UiS symposiet «Folkestyrets forutsetninger i globaliseringens tidsalder», den 11. og 12. september Gjesteforedrag ved Jürgen Habermas om Democracy in Europe, var en del av arrangementet, som ellers bestod av forelesninger og debatt. Førsteamanuensis Svein Erik Tuastad deltok aktivt i planlegging og gjennomføring av seminaret. I forbindelse med 25 års jubileet av barnekonvensjonen gjennomførte Bente N Aadnesen, Linda E. Bjørknes og Elise Kipperberg (hovedansvarlig) en fagdag i november Tittelen var: «Barnekonvensjonen 25 år: Barnevernet og etniske minoriteter». Både interne og eksterne foredragsholdere var tilstede. Målgruppen for seminaret var: studenter ved Institutt for Sosialfag/UiS, fagfolk i feltet, organisasjoner, fagforeninger og andre interesserte. Virksomhet innenfor programområder ved andre institutter: Forskere ved Institutt for sosialfag deltar i flere programområder ved andre institutt, blant annet Samfunnsvitenskapelig rusforskning, Feministisk nettverk og Pårørendeforskning. Instituttets ansatte har samlet en omfattende utadrettet virksomhet gjennom innlegg og uttalelser i media, lokalt og nasjonalt. Det er publisert en rekke kronikker, rapporter, i aviser og i tidsskrift, noe som bidrar til å sette sosialfaglige emner på dagsorden. 2.7 Eksternfinansiert aktivitet i forskning og undervisning Vinteren 2014 ble det siste av tre kurs om det kommunale barnevernet gjennomført. Det er lagt ned et betydelig arbeid for å kvalitetssikre disse kursene og de involverer flere av de ansatte ved Institutt for sosialfag. Stipendiaten Vibeke Samsonsen hadde hovedansvaret for kurset som omhandler foreldreveiledning. Etterutdanningstilbud i Barnevernfaglig veiledning ble videreført høsten 2014, på tross av at bare seks studenter startet opp. Studiet er finansiert i tre år gjennom bevilgning fra BLD. For studieåret 2014/15 gjennomføres undervisningen i nært samarbeid med undervisningen i videreutdanningen i tverrfaglig veiledning. Tverrfaglig veiledning tok opp 21 studenter høsten Tone Haugs er faglig ansvarlig for begge studietilbud. Nattergalen er et mentorprosjekt der studenter brukes som mentorer for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Antallet studenter som har deltatt i prosjektet i 2014 er 24. Det har vært 18 mentorbarn. Prosjektet er ikke tidsavgrenset. Hovedansvarlig er Torhild Øvestad Rosell. PraksisVel: Bevilgning fra NFR til prosjektet «Innovation and Service Development through Evolving Forms of Colloboration». Kim I Kroken, Evelyn Ottesen og Elisabeth Willumsen deltar med et delprosjekt. Universitetet i Agder er prosjektansvarlig. IS sin andel av bevilgningen er på årlig i fire år. «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV». Et stort langsiktig prosjekt med bevilgning fra 7

63 Arbeids- og velferdsdirektoratet (Av-dir) bygger på tenkningen fra HUSK-prosjektet og det legges vekt på samarbeid mellom utdanning, forskning, brukere og yrkesutøvere (praksis). Det ble gjort flere ansettelser i prosjektet høsten Universitetet i Stavanger sin andel av bevilgningen er på ca i fire år. Åse Bø Rygg overtok som leder av prosjektet etter Anne Grete Jenssen 1. oktober Instituttleder Svanaug Fjær er involvert i et femårig program ( ) for rusforskning finansiert gjennom EUs 7. Rammeprogram: ALICE RAP Addiction and lifestyles in Europe Reframing Addiction Project. Som del av prosjektet ble en workshop gjennomført i slutten av november Førsteamanuensis Sarah Catherine Patricia Duff Hean ble ansatt som postdoktor i sosialt arbeid ved Institutt for sosialfag fra i et EU finansiert Marie Curie-Sklodowska Fellow prosjekt. Prosjekt tittel: «Collaboration Reducing the burden of offender mental illness in Europe: Improving inter organizational collaboration between the mental health and criminal justice systems» Videre har instituttet mottatt bevilgning for NORFACE prosjektet. Oppstart er fra januar Arbeidet med rekrutteringen er blitt startet høsten Tittelen på prosjektet er «Family Complexity and Social Work. A Comparative Study of Family-based Welfare Work in Different Welfare Regimes (FACSK)». Bevilgningen er på ca for Deltakelse i fagutvikling nasjonalt og samarbeid i UH-sektoren Instituttleder er oppnevnt i prosjektgruppa for SAK-prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Prosjektet er en oppfølging av stortingsmeldingen om velferdsutdanningene (Meld. St. 13, ), og finansieres fra Kunnskaps departementet. Universitets og høyskolerådet står for gjennomføring av prosjektet. Det er oppnevnt representanter fra IS til de to nasjonale profesjonsrådene for barnevern og sosionomutdanninger. Ingunn Studsrød og Kari Søndenå deltar i profesjonsrådet for barnevern. Elisabeth Willumsen og Unn Cecilie Omre deltar i profesjonsråd for sosialt arbeid. Svanaug Fjær er Universitetet i Stavanger sin representant for Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialutdanningene (NFE-HS). Instituttleder for helsefag, Kari Vevatne, er vara. Fra juni 2014 er Universitetet i Stavanger medlem i UH-nett Vest. Dette er et regionalt samarbeidsorgan for universiteter og høyskoler på Vestlandet. Instituttet samarbeider med de andre sosialfaglige utdannings- og forskningsmiljøene i dette nettverket. 8

64 3. Studienes innhold og læringsmål Instituttet har i studieåret 2013/14 hatt opptak til følgende studietilbud: Bachelor i Barnevern (180 sp) Bachelor i Sosialt arbeid (180 sp) Master i Sosialt arbeid (120 sp) Nettbasert studium om barns rettigheter - barnekonvensjonen (10 sp) European Master in Social Work with Families and Children (180 sp) Joint master MFamily 3.1 Studiepoengsproduksjon Studiepoengproduksjonen er ennå påvirket av programomleggingen på bachelorutdanningene. Reduksjonen i studiepoengsproduksjon i 2012 skyldes først og fremst at første års eksamen (20 sp) på begge bachelorprogrammene ble flyttet fra høsten 2012 til vinteren var også et unntaksår, men viste tydelig bedring sammenlignet med Først 2014-tallene gir et nytt «normalbilde». Mfamily har felles forelesninger og studiepoengproduksjon med master i sosialt arbeid. Tabell 2: Studiepoengproduksjon 2010 Totalt 2011 Totalt 2012 Totalt 2013 Totalt Barnevern bachelor 171,7 Barnevernspedagog bachelor 150,0 335,5 283,3 285,0 Flerkulturell forståelse videreutdanning 5,7 Nettbassert studium om barns menneskerettigheter 3,2 Sosialfag master 17,3 50,5 36,8 38,2 Sosialt arbeid master 22,5 Sosialt arbeid (sosionom) bachelor 151,5 164,7 144,7 208,0 Tverrfaglig veiledning videreutdanning 3,5 9,0 12,3 4,0 Sum 522,2 559,7 477,1 538,4 Tabell 3: Studiepoengproduksjon pr. student Annet 7,0 Barnevernspedagog - bachelor 50,5 48,0 43,8 51,4 Sosialfag master 37,3 32,4 29,3 31,1 Sosialt arbeid (sosionom) - bachelor 52,2 52,3 45,5 49,4 Sum/gjennomsnitt 49,3 47,4 42,3 46,5 9

65 4. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Tabell 4: Registrerte studenter Totalt % Totalt % Totalt % Totalt % kvinner kvinner kvinner kvinner Barnevernspedagog bachelor , , , ,5 Nettbassert studium om barns 27 81,5 menneskerettigheter Sosialfag master 75 78, , , ,5 Sosialt arbeid (sosionom) bachelor , , , ,3 Tverrfaglig veiledning 20 85, , , ,8 videreutdanning Sum , , , ,6 Det samlede antall studenter ligger, sett over hele perioden, på et stabilt nivå. Det må bemerkes at studenttallet på barnevern og masterstudiet faller, mens tallet på sosionomutdanningen stiger. Det er samtidig tydelig at kjønnsfordelingen i studentmassen på alle studieprogram utviser stor overvekt av kvinner. Dette avspeiler at de to profesjonene tradisjonelt tiltrekker langt flere kvinner enn menn og indikerer at dette ikke vil endre seg i årene framover når dagens studenter uteksamineres. Tabell 5: Ferdige kandidater 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012 Totalt 2013 Totalt 2014 Vår Barnevern bachelor Barnevern (barnevernspedagog) bachelor Sosialfag master Sosialt arbeid master 1 3 Sosialt arbeid (sosionom) bachelor Tverrfaglig veiledning videreutdanning Sum Instituttet kan vise til sterke tall for uteksaminering av ferdige kandidater på bachelornivå, mens det fortsatt er vesentlig svakere på masternivå. Dette tilsier at masterutdanningens struktur, innhold og relevans må gjennomtenkes nøye i forbindelse med den pågående programrevisjonen som planlegges sluttført i Samtidig må en målrettet individuell oppfølgning av studentene under det nåværende studieprogrammet prioriteres i de kommende årene. 10

66 4.1 Studentevalueringer Programevaluering Master i sosialfag: I februar 2014 ble det arrangert et dialogsmøte med nåværende masterstudenter i Sosialfag. Det møtte tre studenter fra første årskull og tre studenter fra andre årskull. Møtet ble ledet av studiekoordinator Ingunn T. Ellingsen og Kari Søndenå. Sentrale tema som ble gjennomgått var hvorfor velge en mastergradsutdanning, studiets oppbygging og struktur, nytteverdien av studiet, veiledning, egeninnsats og samarbeidsstruktur. Programevaluering Tverrfaglig veiledning: Våren 2014 ble det arranger et dialogmøte med studenter som avsluttet videreutdanning i tverrfaglig veiledning våren Videre ble det gjennomført en skriftlig evaluering. Sentrale tema som ble gjennomgått var hvorfor velge videreutdanning i tverrfaglig veiledning, synspunkter på studiets oppbygging og struktur, nytteverdi av studiet, veiledning, egeninnsats, samarbeidsstruktur og hva en bør ta vare på videre i utdanningen. Det er planlagt programevaluering av Bachelorutdanningene etter at vi har fått igjennom første kull i den nye programstrukturen. Løpende emneevaluering Antallet mottatte spørreskjema etter elektronisk emneevaluering har vært meget lav de siste årene. Instituttet har derfor som mål å øke svarprosenten av web-evalueringen. Administrasjonen starter en prosess i løpet av våren 2015 for å øke svarprosenten. 11

67 4.2 Søkning og opptak 2013/2014 Tabell 6: Søkning og opptak Sosialt arbeid - bachelor Barnevern - bachelor Sosialt arbeid - master Tverrfaglig veiledning - videreutdanning Plasser Søkere Primærsøkere Primærsøkere pr. plass Fremmøtte , , , , , , , , , , , , , ,9 15 De siste fire årene har antallet primærsøkere pr. studieplass til bachelor i sosialfag variert mellom 3,4 til 2,8. Antall frammøte har økt fra 91 (i 2010) til 113 (i 2013). Tilsvarende tall for bachelor i barnevern varierer mellom 1,8 og 2,4, mens frammøtte er redusert fra 120 til 102 i perioden. Mastergrad i sosialt arbeid har de fire siste årene redusert primærsøkere fra 2,4 til 2,1 i 2012, men økt til 2,9 i Dette skyldes hovedsakelig reduksjon i antall plasser fra 30 til 22 (pga. Innkludering av mundus-master inni våre ordinære studieplasser). Antall frammøtte er redusert til 30. I forhold til UiS sin målsetting om 2,6 primærsøkere til hver studieplass ligger tallet over i Bachelor i sosialt arbeid og masterutdanningen, men tydelig under i Bachelor i barnevern. 5. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse 5.1 Gjennomføring I årene hadde instituttet den høyeste gjennomføringsraten på fakultetet. Administrasjonen har drevet målrettet arbeid med rådgivning og tilrettelegging av studieplaner for å oppnå dette. Det er vanskelig å trekke konklusjoner for årene 2012 og Studiepoengproduksjonen er ennå påvirket av programomleggingen på bachelorutdanningene. Reduksjonen i studiepoengproduksjon i 2012 skyldes først og fremst at første års eksamen (20 sp) på begge bachelorprogrammene ble flyttet fra høsten (2012) til vinteren (2013) var også et unntaksår, men viste tydelig bedring sammenlignet med Først 2014-tallene vil kunne gi et nytt «normalbilde». 12

68 Tabell 7: Prosentvis gjennomføring i henhold til utdanningsplan: Barnevern bachelor Sosialt arbeid bachelor Sosialfag master Tverrfaglig veiledning, videreutdanning År % , , , , , , , , , , , , , , , ,4 Tabellen viser sett over hele perioden at gjennomstrømningstallene er fallende. Likevel kan det bemerkes en svak stigning fra 2012 til 2013 på bachelorutdanningene mens tendensen på masterutdanningen fortfarende er fallende. Tabell 8: Karaktersnitt og fordeling i prosent A B C D E F/stryk Total Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent IS ,9 24,9 34,9 19,7 5,7 6,0 100 IS ,1 23,8 36,3 19,2 7,6 7,9 100 IS ,3 22,5 35,0 19,7 7,2 9,4 100 IS ,1 20,3 37,5 22,0 6,2 9,0 100 SV ,5 23,9 31,3 18,4 7,6 8,3 100 UiS ,1 24,7 30,2 15,8 7,4 9,7 100 Nasjonal fordeling ,7 26,1 30,3 15,8 7,6 8,6 100 Instituttet har sett over hele perioden hatt en stigende strykprosent. I 2014 er strykprosenten på 9,0, vel og merke 0,4 prosentpoeng lavere enn Dette tallet er 0,7 prosentpoeng mindre enn UiS totalt og 0,4 mer enn nasjonalt. 13

69 5.2 Klagesaker og sensur Tabell 9: Antallet klagesaker på sensur og resultatet av disse Samlet antall Uendret Til gunst Til ugunst Avvist Ikke registrert Høsten Våren Høsten Våren Høsten Våren Høsten Våren Antall klagesaker varierer sett over perioden. Det kan ses en lett til moderat fallende tendens i det samlede antallet av klagesaker. Dette kan tolkes som en indikasjon av at kvaliteten i instituttets arbeid rundt eksamen og vurdering er blitt styrket på både faglig og administrativt nivå. Normaltendensen er at resultatet av klagesakene i de fleste tilfellene forblir uendret, et mindre antall endres til gunst for klageren, mens bare et fåtall klagere får avgjort klagesakene sine til ugunst. 5.3 Digitalisering Høsten 2014 ble to eksamener gjennomført digitalt via UiS sitt digitale eksamensprosjekt Inspera Assessment. Eksamen i SVEXPHIl IS med 210 deltakende studenter og HBA100 med 24 deltakende studenter. Både utlevering av eksamensoppgave, studentenes levering av eksamensbesvarelse og sensuren ble gjennomført fullt digitalt. For våren 2015 planlegges det elektronisk eksamen i de to bacheloroppgavene, masteroppgaven, ulike arbeidskrav og skoleeksamener ved masterutdanningen. 6. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet 6.1 Mottakelse av nye studenter, fadderordning Det ble arrangert fadderuke for nye studenter i uke 34 i regi av StOr. Programmet bestod av ulike former for introduksjonsaktiviteter. Fra instituttets side ble det i tillegg til velkomst- og informasjonsmøter arrangert egen blikjent-tur. Våren 2014 ble det arrangert egen velkomstsamling for nye Mfamily-studenter 14

70 6.2 Fysisk arbeidsmiljø og romsituasjon Kontorkapasiteten har vært tilstrekkelig på stipendiat- og lærersiden med dagens bemanning. 6.3 Administrasjon og stab Instituttets fag- og studieadministrasjon har totalt 4,5 stillinger: 1 dekker eksamensarbeid, 2 fag- og studiesaker, ½ servicefunksjoner og 1 kontorsjef. 0,25% av den ene stillingen i fag- og studiesaker har vært på institutt for helsefag, men fra januar 2014 er stillingen i sin helhet på sosialfag. 6.4 De ansattes arbeidsmiljø Det har vært arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet ved instituttet. Involvering av faglige i beslutningsprosesser er styrket gjennom personalmøter og i instituttstyret. Programkomiteene på de to bachelorprogrammene og masterprogrammet har vært viktige da disse har blitt gode fora for samlet diskusjon og videreutvikling av studiene. Det har vært ulike aktiviteter i personalgruppen. Vårsemestret 2014 ble et internseminar i Hjelmeland arrangert. 7. Samlet vurdering av oppnådde mål 2014 I tiltaksplanen for 2014 ble det satt opp målsetninger for tiltak knyttet til: Undervisning kvalitet og faglig utvikling Evalueringer, emne og programrevisjoner Rekruttering Arbeidsmiljø FOU-profil Internasjonalisering IS i framtidig universitets og fakultetsstruktur I tabellen nedenfor gis det en stikkordsmessig oversikt over status for de ulike tiltakene. 15

71 7.1 Resultater i forhold til tiltaksplan 2014 Tema Mål Tiltak Status pr Undervisning kvalitet og faglig utvikling Opprettholde posisjonen som et relativt stort utdanningsmiljø blant sosialfagsutdanningene nasjonalt. Profilering av profesjonsutdanningene som universitetsstudier UiS har som mål at antallet primærsøkere til hver studieplass skal ligge på 2,6 Øke masterstudentenes relative andel av det totale antallet studieplasser til 20% Arbeide for å sikre integrering av internasjonale fellesgrader inn i vårt ordinære tilbud på masternivå. Gjennomføre revisjon av strukturen på masterstudiet slik at vi kan tilby fordypninger det er interesse for fra fagfeltene vi samarbeider med. Få på plass godkjenningsordning for videreutdanningsemner slik at flere får gjennomført et helt masterløp ved IS. Opprerettelsen av Erasmus Mundus MFamily Tema i revisjon av mastergrad og ny struktur er i prosess og ferdig vår 2015 Emnene i tverrfaglig veiledning er i 2014 justert og godkjent på masternivå Digitalisering av eksamen Øke bruk av studenters egen PC ved eksamen Øke bruka av elektronisk innlevering av eksamen og arbeidskrav uten papirkopi Utnytt basisdata fra undersøkelsen fra 2013 om bruk av elektronisk innlevering Bacheloroppgaven Ulike arbeidskrav og innleveringer Kort- og lang hjemmeeksamen Høsten 2014: Testeksamen er gjennomført, exphil hjemmeeksamen leveres ut/inn elektronisk 2. Evalueringer Programevalueringer Strategisk arbeid med evalueringer Gjøre helhetlige programevalueringer forankret i kollegiet og sikre tilbakeføring av resultat. Forenkle revisjonsprosessene Utarbeide en langsiktig evalueringsplan Erstatte sentral webevaluering med egen evaluering Programevaluering ble gjennomført våren 2014 på master og for tverrfaglig veiledning. Emneevalueringer utvikles i samarbeid med de emneansvarlige som gis gjennomføringsansvar via It s Learning Grunnlag for videre utvikling av mastergrad Programevaluering av bachelorutdanningene planlagt høsten 2015 Emneevalueringer via it s Learning gjennomføres høsten Rekruttering Forskningsbasert undervisning Forsker kompetanse Praksiserfaring Å rekruttere spisskompetanse på relevante fagområder Rekruttere forskningstalenter med relevant grunnkompetanse for doktorgradsløp. Programkomiteene skal være det sentrale forum for vurdering av behov Utlysninger Innspill fra personalmøter Innspill fra styret Avklart struktur og økonomi med SV-fakultetet for stipendiater Utlysningsprosesser er i gang: - To stipendiat - To førsteamanuensis - En post doc 16

72 Tema Mål Tiltak Status pr knyttet til undervisning og fagutvikling. Videre skal behov vurderes på bakgrunn av den årlige arbeidsplanleggingen og informasjon fra bemanningsplanen. I forbindelse med utlysninger blir det nødvendig å balansere behovet for brede utlysninger for å få et godt søkergrunnlag med nødvendige avgrensninger for å sikre at utdanningen har tilstrekkelig med ansatte med praksiserfaring og sosialfaglig grunnkompetanse. I de konkrete ansettelsesprosessene ivaretas medbestemmelse gjennom de ordinære kanalene på fakultetsnivå. Organisasjonene på instituttnivå skal holdes orientert og få anledning til å uttale seg. Krevende med avklaringer mht UiS bemanningsplan og bussjetterings-prinsipper Krevende med lange ansettelsesprosesser 4. Arbeidsmiljø Fag arena Transparente system Styringsstruktur Normer for deltakelse i fagfellesskapet Intern offentlighet om ressursfordeling og ansvar Tydeliggjøring av instituttstyrets rolle Etablering av fellesarenaer; personalmøter, samlinger og sosiale sammenkomster Offentlig tilgjengelige arbeidsplaner Etablere forbindelse mellom personalmøte og instituttstyremøte Tydeligere rolle for instituttstyrets leder Gjennomført 8 personalmøter med referater i 2013 og 6 i 2014 Personalsamling Arbeidsplaner åpent for innsyn siden 2013 Økt systematikk mht. formøter med instituttleder og saker i personalmøte 5. FOU-profil FoU Prosjekt Publisering PhD Programområder Øke inntekter fra eksternfiansierte prosjekter i forskning og undervisning Styrke publisering Øke antallet doktorgradskandidater Etablere nye programområder for forskning og faglige fellesarenaer FoU tid gis som egenandel i prosjekter og til kvalifisering med målsetning om publisering på lengre sikt Økonomisk støtte til faglige reiser, nettverksbygging og deltakelse på konferanser Fagdag om satsingsområder Forskningsmeritter vesentlig i forbindelse med rekruttering Vekst i ekstrafinansiering Vekst i publisering fra 2013 til 2014 Fagdager og personalseminar er gjennomført og nye planlegges 17

73 Tema Mål Tiltak Status pr Internasjonalisering 2014: gjennomførte første semester med studenter i MFAMILY Masternivå Utveksling / innveksling Nettverk og avtaler for utreise Utenlandspraksis UiS har målsetning om at 20% av studentene skal ha gjennomført studier i utlandet i løpet av masterstudiet Målsetning om at opp mot 10% gjennomfører utveksling på bachelor På bachelorstudiet har utveksling hovedsakelig dreid seg om studenter i utenlandspraksis Styrke arbeidet med utvekslingsavtaler både på bachelor og masternivå Vi har nesten ikke innreisende studenter studenter gjennomførte praksis i utlandet våren 2014 Vi deltar nå i en utvikling av en nordisk felles mastergrad Mangler en ny permanent utenlandskoordinator 8. Strategiplan og tiltak for Instituttet står sterkt i forhold til flere av måltallene som er satt for UiS (UiS strategi 2020). Vi har gode søkertall, har en svært positiv utvikling med tanke på internasjonalisering og omfanget av eksternfinansiering. SV-fakultets strategidokument sier følgende om IS fram til 2017: Institutt for sosialfag er inne i en positiv utvikling med oppstart av nye større eksternfinansierte prosjekter både i forskning og utdanning. Prosjektene omfatter også oppstart av en internasjonal mastergrad. Føringene som ligger i Stortingsmelding 13 ( ) er fortsatt helt sentrale i arbeidet som gjøres for å videreutvikle de sosialfaglige utdanningene i Norge. Videre utvikling av studietilbudet skal bygge på en analyse av samfunnets behov sammen med en prioritering av områder der det skal bygges opp kompetanse for å styrke master- og doktorgradsutdanningen. En styrking av forskningsaktiviteten gjennom etablering av flere aktive forskergrupper er vesentlig for å realisere målsetningen om å utvikle studietilbudet på et høyt akademisk nivå. I det følgende gjør vi greie for hvordan dette skal operasjonaliseres i arbeidet i kommende periode. 18

74 8.1. Undervisning kvalitet og faglig utvikling Institutt for sosialfag er det nest største utdanningsmiljøet innen barnevern og sosialt arbeid i Norge. Vi har også en styrke ved at vi er et universitetsinstitutt, med egen doktorgradsfordypning og mulighet til å utvikle masterstudier. Det strategiske arbeidet for videreutvikling av undervisningstilbudet må bygge på styrken som ligger i størrelsen og tilknytningen til universitetet. Søkergrunnlaget for våre studier ligger på et godt nivå sammenlignet med UiS som helhet. Videre har UiS som mål at masterstudiene sin relative andel av det totale antallet studieplasser skal øke. Behovet for at masterutdanning blir tatt av flere innenfor våre profesjonsgrupper, tilsier også at vi bør satse på å styrke masterstudiet. I 2013 utgjorde masterstudentene ca 12% av vår totale studentmasse. Fakultetet har satt 20% som måltall. Vår nye internasjonale mastergrad og den økte interessen for videreutdanning i tverrfaglig veiledning er viktige elementer i styrkingen av masterstudiet ved instituttet. Videre er det behov for å styrke rekrutteringen til og gjennomstrømningen på det etablerte masterstudiet Gjennomføre revisjon av strukturen på masterstudiet våren 2015 og utrede og diskutere rekrutteringsgrunnlaget og profil for graden. Etablere en struktur som sikrer integreringen av internasjonale studietilbud som MFamily, videreutdanningen i tverrfaglig veiledning og andre frittstående videreutdanningsemner inn i masterstudiet. Det er gitt utredningstillatelse for Master in Social Work and Welfare within a Nordic Perspective (120 ECTS). Det skal søkes økonomisk støtte til drift og stipender, primært via ordninger som er administrert av SIU. Øke oppmerksomheten og aktiviteten i PhD fordypningen I sosialt arbeid. Det er utfordrende å kombinere profesjonsutdanningenes tradisjonelle praksisorientering og nærhet mellom lærer og student og kravene som ligger for masseutdanning på universitetsnivå. Utdanningstilbudet skal moderniseres og effektiviseres samtidig som utdanningens egenart og kvalitetskrav ivaretas. For det kommende studieåret skal IS fortsette arbeidet med digitalisering i forbindelse med eksamener og innleveringer. Øke bruk av studenters egen PC ved eksamen Øke bruka av elektronisk innlevering av eksamen og arbeidskrav uten papirkopi. Det gjelder bacheloroppgaven, ulike arbeidskrav og innleveringer, og kort- og lang hjemmeeksamen Instituttet har tidligere deltatt i tiltaket «Det lille ekstra». Dette er et tilbud for studenter med minoritetsbakgrunn for å gi praktisk og språklig støtte i gjennomføringen av studiene. Det kommende studieåret skal dette gjenopprettes som tiltak for å styrke gjennomstrømning og for å bidra til 19

75 rekruttering av sosionomer og barnevernspedagoger med annen/utvidet kulturerfaring. I denne sammenheng skal det vurderes å åpne adgang til å levere eksamensbesvarelser på engelsk. Etablere et samlet tilbud for minoritetsspråklige studenter etter modellen «Det lille ekstra». 8.2 Evalueringer, emne- og programrevisjoner I forbindelse med omleggingen av emnestrukturen på bachelorutdanningene er det lagt stor vekt på å gjennomføre web-evalueringer av alle emner. Det har vist seg vanskelig å bruke disse evalueringene konstruktivt opp mot emnerevisjon og generell utvikling av undervisningen. I den kommende perioden skal det arbeides videre for at evalueringene får en tydeligere forankring i de ulike emnene og at de skal få et innhold som er nyttig for den faglige utviklingen av studietilbudet. Arbeidet skal videreføres og utvikles: Alle emner skal gjennomføre web-evaluering via It s learning. Evalueringene skal rettes spesielt mot studentenes vurdering av oppnådde læringsmål. Dialog med studentene skal være del av oppsummeringen. Det skal gjennomføres programevalueringer for de to bachelorstudiene etter første gjennomkjøring av ny programstruktur. Det skal være eksterne deltakere med i programevalueringene. Konkret opplegg utformes våren Det skal gjennomføres helhetlig evaluering av praksisundervisningen på studieprogrammene for barnevern og sosionom høsten Videre revisjonsarbeid skal ta hensyn til funn og innspill fra prosjekter som drives i UHR, det gjelder spesielt sosialfagsprosjektet og praksisprosjektet. Evaluere instituttets evalueringsprosedyrer. 8.3 Rekruttering Rekruttering skjer i tråd med prinsipper lagt ved UiS. Det har dermed vært lagt vekt på styrking av forskningskompetansen og reduksjon av bruk av midlertidige ansatte i rekrutteringsarbeidet som er gjort de siste årene. Videre har det vært jobbet systematisk for å bygge opp en gruppe av stipendiater. Profesjonsutdanningene er mer undervisningsintensive enn tradisjonelle disiplinutdanninger. Selv om det er en målsetning å drive mer effektivt, vil undervisningen fortsatt kreve stor grad av oppfølging av den enkelte student. Styrking av forskning er nødvendig for å gi forskningsbasert undervisning på alle nivå samt å være en del av universitetet. I kommende periode skal det legges vekt på: Arbeide for å være i forkant av aldersavgangen i staben Støtte opp rundt eksisterende større forskningsprosjekter ved å knytte til stipendiater Sikre praksiskunnskap inn i undervisningen på alle nivå, men særskilt på bachelornivå 20

76 Rekruttering for å sikre profiler i masterutdanningen Kompetanseheving for fast ansatte Gi rom for innsyn og innspill fra staben i forbindelse med utlysninger 8.4 Arbeidsmiljø Vinteren 2015 gjennomføres en ny medarbeiderundersøkelse. Denne skal følges opp i tråd med opplegg lagt sentralt for UiS. Videre skal det arbeides videre for å: Styrke faglige og sosiale fellesarenaer Gjennomføre regelmessige fagdager 8.5 Forskningsprofil Ved inngangen av 2015 er det etablert to programområder for forskning ved IS. Det er «Barn og unge under barnevernets omsorg» og «Velferdstjenesteforskning». Instituttet har en solid prosjektportefølje både i undervisning og studietilbud, og det har vært en betydelig søknadsaktivitet i løpet av året. På grunn av at vi fikk tildelt en ekstra stipendiatstilling fra KD i 2014, vil vi de kommende årene ha fire basisfinansierte stipendiater. I tillegg har vi kandidater oppmeldt fra andre institusjoner og eksternt finansierte stipendiater som ønsker å tilhøre vårt program. Det tilføres stadig nye stipendiatstillinger gjennom bevilgninger fra KD, IS skal være på offensiven for å sikre at vi får en rimelig andel av disse. Arbeide for å øke antallet PhD-studenter ved instituttet og styrke miljøet rundt PhDstudentene. Delta i utviklingen av profesjonsforskerskolen PROFRES Arbeide for å få status som nasjonalt kompetansemiljø for forskning i NAV Arbeide videre med internasjonale samarbeidsprosjekter for eksternfinansiert forskning Utrede hvordan instituttet kan jobbe målrettet mot status som SFI-Senter for forskningsbasert innovasjon og/eller SFU-Senter for fremragende utdanning Drive fram prosesser i staben for å utvikle mer spisse og tydelige forskningsprofiler 8.6 Internasjonalisering Vi måles på inn- og utveksling av studenter og antallet studenter som gjennomfører utenlandsopphold i løpet av graden. Institutt for sosialfag har kommet et stykke gjennom utveksling i praksis og at vi nå deltar i en internasjonal fellesgrad, MFamily. Med en målsetning fra UiS sin side om at opp mot 10 % utveksling på bachelor, er det fortsatt en vei å gå. 21

77 På bachelorstudiet har utveksling hovedsakelig dreid seg om studenter i utenlandspraksis. Vi har nesten ikke innreisende studenter, og de få som har kommet i årenes løp har krevd en relativt stor ressursinnsats. På masternivå har UiS en målsetning om at 20 % av studentene skal ha gjennomført studier i utlandet i løpet av graden. Satsingen på utenlandspraksis og utveksling er vesentlig i arbeidet med profileringen av våre studier og er et sentralt tiltak for å øke interessen for å studere ved UiS. Den kommende perioden skal det: Utarbeides plan for utvekslingsarbeidet ved instituttet både på bachelor- og masternivå Det skal arbeides systematisk med å få opp et bredere spekter av avtaler med aktuelle utdanningssteder Arbeides for å styrke forskningselementet som del av arbeidet med internasjonale fellesgrader 8.7 Synliggjøring av instituttet i UH-sektor i endring 2014 var preget av at det ble igangsatt store endringsprosesser i UH-sektoren nasjonalt og utredning av mulige organisasjonsendringer ved UiS. Endringene som må komme som følge både av de nasjonale og de institusjonsinterne prosessene krever at fagmiljøet ved IS har evne til å formulere samlende og ambisiøse målsetninger for videre arbeid og profil. Det viktig å ivareta behovene knyttet til profesjonsutdanningene og rollen på det velferdspolitiske feltet, sammen med vitenskapelig ambisjon og rolle i et flerfaglig samfunnsvitenskapelig kunnskapsområde. For å profilere miljøet er det viktig å være aktiv deltaker på den nasjonale arena gjennom deltakelse i aktiviteter i profesjonsrådene, UH-nett Vest og i ulike faglige fora som etableres mellom sektormyndigheter og utdanningsinstitusjonene. Videre skal instituttet det kommende året formulere en strategi for et mer samlet og systematisk arbeid for å oppnå status som satsingsmiljø. Instituttet skal delta aktivt i hørings og forhandlingsprosessene i forbindelse med omorganisering av SV-fakultetet det kommende året. Det skal arbeide for løsninger som vil være bidrag til å nå målsetningene: størrelse og kapasitet i det nasjonale landskapet, internasjonalisering og en spydspiss for sosialvitenskaplig forskning på utvalgte områder. 22

78 Kvalitetssystemet ved UiS Norsk hotellhøgskole Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2014 med tiltaksplaner for 2015

79 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 2 2. NØKKELTALL FOR NHS 3 3. KUNNSKAPS- OG STUDIEKULTUR 4 4. STUDIENES INNHOLD, LÆRINGSMÅL OG KVALIFIKASJONER 5 5. UNDERVISNING, VEILEDNING OG ARBEIDSFORMER 6 6. VURDERINGSFORMER, VITNEMÅL OG RESULTATSOPPNÅELSE 7 7. INFRASTRUKTUR, ADMINISTRASJON OG LÆRINGSMILJØ 8 1. INNLEDNING Kvalitetsrapporten skrives etter mal gitt fra SV-fakultetet gjennom kvalitetsutvalget. Rapporten belyser arbeidet innen studiekvalitet i henhold til følgende punkter: Kunnskap og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø Tiltak for studieåret 2015 vil fremgå under hvert punkt. Disse er i samsvar med strategidokumentet (for ) som ble vedtatt høsten Rapportens kapittel 2 er en tabell med nøkkeltall som viser utviklingen til NHS. Tallene er hentet fra Database for høyere utdanning (DBH), Felles studentsystem (FS) og andre styringsdokumenter fra UiS. Når det gjelder punktene om prioriteringer og tiltak vil flere av disse være likelydene som i forrige periode, dette fordi de er knyttet opp mot langsiktige mål. 2

80 2. NØKKELTALL FOR NHS 1. Kunnskaps- og studiekultur Forskerutdanning og kompetanseutvikling Publikasjonspoeng 1 12,1 29,2 16,2 7,8 21,6 Antall publikasjoner Aktive Ph.D.-studenter tatt opp v/nhs Nye Ph.D studenter Antall uteksaminerte Ph.D-kandidater Internasjonalisering - Utenlandske studenter i Norge (høst/vår) Innreisende utvekslingsstudenter Utreisende utvekslingsstudenter Internasjonal hotell- og reiselivsledelse 31 ( masterstudium 1 int) (20 int) Utvekslingsstudenter totalt Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Antall høyere og laveregradsstudier 1/3 1/3 1/2 3. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Antall høyere og lavere gradsstudier Studieplasser Antall studieplasser på instituttet Hotelledelse bachelorstudium Reiselivsledelse bachelorstudium Restaurantledelse - årsstudium Internasjonal hotell- og reiselivsledelse masterstudium -herav videreutdanninger heltid herav videreutdanninger deltid Søking og opptaksgrenser Antall primærsøkere per studieplass-restaurant 2,3 1,95 Antall primærsøkere per studieplass-reiseliv 1,84 1,85 1,9 1,8 Antall primærsøkere per studieplass-hotell 1,8 1,6 2,1 2 Antall primærsøkere per studieplass-master 6,1 16,7 15,2 13,1 4. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Gjennomføring og studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Hotelledelse 110,6 136,4 144,9 136,1 142,2 bachelorstudium 1 Studiepoengproduksjon Reiselivsledelse 171,3 184,2 175,3 172,6 160,2 bachelorstudium 1 Studiepoengproduksjon Internasjonal hotell- og 49,2 57,2 58,3 44,7 25,2 reiselivsledelse masterstudium 1 Studiepoeng per student 1 41,6 46,3 43,8 44,1 20,5 Gjennomføring iht utdanningsplan (%) 1 77, ,2 82 Antall registrerte studenter på NHS Antall studenter m. fullførte studieprogram (totalt) 1 -herav Hotelledelse bachelorstudium herav reiselivsledelse bachelorstudium herav Internasjonal hotell- og reiselivsledelse masterstudium 1 Karakternivå og stryk Strykprosent i ordinære emner 1 11,2 12,4 7,9 9,2 9,3 9,5 3

81 Karakterfordeling (%): se pkt.6 A B C D E F 11,3 22,4 28,2 18 7,7 12, ,9 31,4 13,3 6,5 6,9 17,1 24,2 29,4 14,2 6,8 8,3 Klagesaker og sensur Antall forsinket sensur (høst/vår) 22/21 13/22 16/13 14/13 9/6 5. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Faglig ansatte Antall ansatte ved NHS (hele stillinger) 23,6 23,1 22,9 26,4 26,7 25,9 Studenter per årsverk i UFF-stillinger 20,9 22,4 22,5 21,5 19,1 19,6 1 Kilde: DBH 2 Kilde: Felles studentsystem UiS (FS)UiS 15,5 24,8 29,2 13,6 7,6 9,3 3. KUNNSKAPS- OG STUDIEKULTUR Faglig kompetanse Norsk hotellhøgskole har en jevn økning i ansatte med førstekompetanse, det er i dag 17 ansatte med f.kompetanse. NHS har 14 Phd.kandiater internt og eksternt finansiert som er tatt opp på dr.grads program, tre stipendiater ble tilsatt høsten De tre stipendiatene vil arbeide i en kohort innenfor området «Samproduksjon». Hvis vi skal klare å beholde en sterk posisjon innenfor høyere utdanning i Europa i fremtiden, må vi ha et bevisst forhold til forskning og forskningsformidling, og vi arbeider aktivt med å oppfylle forventningsmåene som ble satt i forrige periode. Dette vil medføre at forskningsaktive ansatte prioriteres i forhold til tildeling av forskningstid, og mangel på forskningsproduksjon medfører større undervisningsbelastning. Prioriteringer og tiltak: Organisere undervisningen slik at det blir tilstrekkelig tid til forskning Arbeide aktivt mot å oppnå definerte resultatkriterier for forskning og publisering Samarbeide med andre institutter og sentre ved UiS Utvikle tettere samarbeid med hotell- og reiselivsnæringen Etablere et internasjonalt forskernettverk på doktorgradsnivå Kontinuerlig diskusjon om innholdet i programområdene i forhold til behov i undervisning og internasjonale forskningstrender, hvis behov kan også nye forskningsprogram vurderes. Stimuleringstiltak for å øke tilgangen på eksterne midler. Synliggjøring av behovet for å være representert på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser, slik at denne aktiviteten kan opprettholdes og styrkes. Legge til rette for at senior forskerne veileder junior forskerne slik at man kommer i gang med forskningspublisering Internasjonalisering Norsk hotellhøgskole har i flere år hatt et stort antall studenter på utveksling. I de senere år har det dessverre vært en vridning til at mange studenter reiser utenfor Europa og for mange etter NHS sitt synspunkt reiser til samme studiested. NHS er opptatt av og ønsker at våre studenter skal få sitt utenlandsopphold til de universiteter som NHS anbefaler og samarbeider med. Det er også et sterkt ønske at det kommer like mange studenter på innveksling som de som reiser på utveksling. Høsten 2013 reiste 24 studenter ut og 18 kom inn, i 2014 er forholdstallet 12 inn og 17 ut. Vi håper nå med 4

82 de grep Internasjonalt kontor gjør, at ubalansen mellom inn og utreisende utvekslingsstudenter vil reduseres slik at det ikke medfører tap av inntekter pga studiepoengfinansiering. Masterstudiet i Internasjonal hotel- og reiselivsledelse undervises i sin helhet på engelsk og har ca. 50 % internasjonale studenter. NHS har i tillegg til utveksling et samarbeid med Disney World hvor vi rekrutterer studenter fra dem etter endt praksis. NHS samarbeider også med Hotel Schools of Distinction. Prioriteringer og tiltak: NHS skal ivareta og styrke sitt internasjonale nettverk NHS skal i samarbeid med Internasjonalt kontor jobbe for å få bedre balanse mellom innreisende og utreisende studenter. Næringslivskontakt Norsk hotellhøgskole har utstrakt kontakt med bransjen. Det nye Næringslivsutvalget hadde sitt første møte 27. oktober Næringsutvalget som skal møters en til to ganger i året skal særlig gi råd til ledelsen ved instituttet i spørsmål om: Strategiske trekk, trender og utvikling innenfor de neste 3-7år som innspill til profil på studietilbud, spesialiseringer innen fagtilbudet, og områder for etter- og videreutdanning. Tiltak for å opprettholde og videreutvikle samarbeid med bransjen, herunder ønsket kompetanseoppbygging i næringen. Aktuelle forsknings- og utviklingsbehov i bransjen. Bidra til utvikling av sterke nettverk nasjonalt og internasjonalt. Prioriteringer og tiltak: NHS skal ivareta og styrke den gode kontakten med næringslivet. NHS skal aktivere og utvikle næringslivsutvalget til et aktivt fora. Opprette møteplass mellom HR direktører i kjedene og NHS for strategisk samarbeid. 4. STUDIENES INNHOLD, LÆRINGSMÅL OG KVALIFIKASJONER Studieprogram Instituttet tilbød i 2014 følgende studier innen hotell-, reiseliv- og restaurantledelse: Årsstudium i restaurantledelse Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Master i Internasjonal hotel- og reiselivsledelse Årsstudiet i restaurantledelse var nytt av året i Måltallet for studiet er 20 studenter. Studiet undervises som blokk undervisning. Dette passer for unge i jobb og kan dermed gi økt studenttilgang på studiet. Studiet har vært sterkt etterspurt i bransjen. Det er dessverre en nedgang i antall primærsøkere per studieplass. Dette sammen med gjennomstrømning er det satt økt fokus på. Det er satt av ekstra midler til rekrutteringstiltak samt markedsføring av studiene på NHS. 5

83 I tillegg til dette er NHS i dialog om et samarbeid om et desentralisert utdanningstilbud i Honningsvåg sammen med Nordkapp maritime fagskole og videregående skole. Norsk hotellhøgskole har tradisjonelt sett hatt en ledende nasjonal posisjon innenfor sitt virkeområde. Over flere år har NHS blitt mindre og mindre tilstede utenfor Fjord Norge regionen. Samtidig er vår kompetanse av nasjonal verdi på flere områder. Etterspørsel av vår kompetanse fra flere regioner inkludert Finnmark, Oslo og Oppland gjør at NHS ønsker å vurdere et desentralisert studietilbud i tett samarbeid med regionene. Det er også kommet forespørsel fra Oslo regionen om et tilsvarende opplegg. NHS fikk tillatelse fra departementet høsten 2014 om oppstart av Hotelledelse Y-veien med oppstart høsten Dette er en prøveordning over tre år. Etter- og videreutdanning NHS tilbyr etter- og videreutdanning i samarbeid med UiS-EVU, som det har vært et langt samarbeid med i forhold til kurs innenfor service og ledelse og andre enkeltstående kurs. I fremtiden ønsker NHS å pense seg inn på en nisje som avspeiler identiteten til NHS i større grad enn det den har gjort tidligere. UiS-EVU har imidlertid problemer med å fylle opp plassene til betalingsmasteren i Serviceledelse. Studiet er søkt om og gitt utredningsdtillatelse til å bli overflyttet som ordinært tilbud ved instituttet. Dette er nå under arbeid, utredningen forventes ferdig innen mars Det er også under planlegging et mulig samarbeid med Buildbright University i Siem Reap, Kambodsja om å tilby undervining i 30 sp innen bærekraftig reiseliv. Prioriteringer og tiltak: fylle måltallene for alle studieprogrammer redusere frafall av studenter i studiet arbeide aktivt for å stimulere studentenes progresjon i studiet få mer kunnskap om studentenes prioriteringer og videre karriere Utrede overflytting av Master i Serviceledelse til ordinært studieprogram ved instituttet 5. UNDERVISNING, VEILEDNING OG ARBEIDSFORMER WEB evaluering NHS gjennomførte web-evalueringer via fakultetet av alle emnene høsten Evalueringsverktøyet som er benyttet er i likhet med i fjor, Corporater Surveyer. Det ble gjennomført evaluering av alle emnene til litt forskjellige tidspunkt fordi instituttet kjører blokk undervisning. Emnene skulle evalueres straks undervisning i emnet var ferdig. Det ble for høsten evaluert 23 emner. Samlet svarprosent for undervisningsemnene er 15,7 % som er en markant nedgang fra i fjor, da svarprosentene var 22%. Denne svarprosenten er altfor lav og instituttet vil derfor se på andre muligheter for evaluering til neste år. Det ordinære evalueringsskjemaet har to åpne kvalitative spørsmål hvor ordlyden er følgende: Hva har fungert bra i dette emnet? Har du forslag til forbedring i dette emnet? 6

84 Som tidligere år er det mye konkret tilbakemelding i disse åpne kvalitative spørsmålene som er tilgjengelig i den enkelte undersøkelsen. Web-evalueringene blir oversendt fra fakultetet til instituttleder i papirutgave, for å opprettholde kravet om anonymitet og personvern. Veiledning NHS forsetter med organisert seminaruke for bachelorskriving i uke 3, januar På programmet står følgende foredrag: Samfunnsvitenskapelig tilnærming: Fra tema til problemstilling v/ Olga Gjerald Kvalitativ metode v/ Åse Helene Bakkevig Dagsland Systemteoretisk perspektiv v/ Dag Osmundsen Bibliotekkurs v/ Else Sauge Torpe Kvantitativ metode v/ Reidar Mykletun Oppgaveskrivingskurs v/ Øyvind Sirevaag Word outliner tips til oppgaveskriving (Fokus på oppgavestruktur og kjennetegn ved gode oppgaver) v/ Åsa Grahn Referering og sitering: Bruk av APA6 v/ Trude Furunes Veien videre v/ Olga Gjerald og Åsa Grahn Foredragene blir podcastet og det er også opprettet diskusjonsforum på It s Learning. Studentene får også tid til diskusjon med aktuelle veiledere i denne seminaruken. Masterprogrammet har også seminarer for masteroppgave skriving. Koordinator og også veiledere er aktivt inne i høstsemesteret med høyt fokus på oppgaveskriving. På grunn av veiledningskapasiteten er det ca. tre studenter per veileder. Masterprogrammet har 38 studenter som skal skrive oppgave våren NHS fortsetter også med Mentorprogrammet for å bidra til nærmere kontakt mellom Norsk hotellhøgskole, studenter og næringsliv. Programmet har så gode tilbakemeldinger at instituttet velger å fortsette ordningen. Kostnadene for programmet er ca per år. Arbeidsformer NHS har forskjellige arbeidsformer etter hva som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt emne. Noen har kollokvier mens andre emner har fremføringer og også ekskursjoner. Det er en god miks og tilbakemeldingene på dette er at det fungerer godt. Prioriteringer og tiltak: fremme og sikre kvalitet i undervisningen sikre høy kvalitet i bachelor- og masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger øke studentengasjementet 6. VURDERINGSFORMER, VITNEMÅL OG RESULTATSOPPNÅELSE Karakterfordeling Tallene fra DBH på karakterfordeling er ikke klar for Karakterfordelingen på foregående år viser at karakterene er litt nedadgående: Karakterfordeling, A 11, ,1 15,5 14,1 Karakterfordeling, B 22,4 25,9 24,2 24,8 29,2 Karakterfordeling, C 28,2 31,4 29,4 29,2 28 7

85 Karakterfordeling, D 18 13,3 14,2 13,6 13 Karakterfordeling, E 7,7 6,5 6,8 7,6 6,5 Karakterfordeling, F 12,4 6,9 8,3 9,3 9,5 Klagesaker Som tabellen viser er det en betydelig oppgang i antall klagesaker i Over halvparten av klagene er i et enkelt emne. Tallene for 2014 er ikke klare Klage på karakter Klage på karakter til gunst for student Klage på karakter til ugunst for student Vitnemål Tabellen viser at det er en nedgang over uteksaminerte studenter. Masterstudiet har som det eneste programmet en høyere grad av gjennomføring enn de andre programmene. Det vi ser er at ca. 1/3 av masterstudentene bruker tre år på utdanningen. Noe av grunnen er at internasjonale studenter jobber ved siden av for å klare den økonomiske situasjonen ved å bo i Norge Fullførte studieprogram Vurderingsformer NHS har god variasjon av vurderingsformer for studentene. Strategigruppen ved NHS ser på dette i sammenheng med type emner og progresjon i studiene. Arbeidsgruppen og instituttet for øvrig vil jobbe videre med dette i løpet av våren. Når det gjelder kvalitetssikring av faglig nivå, kvalitet på masteroppgaven og sensurprosessen har instituttet valgt i en periode å bruke en ekstern kommisjon til sensur og gjennomgang av samtlige masteroppgaver. Kommisjonen vurderte det faglige nivået på masteroppgavene i forhold til ledende nasjonale- og internasjonale institusjoner. Den eksterne kommisjonen sikret videre konsistent og realistisk karaktergiving og rapporterer til kvalitetssystemet. Rapporten den eksterne kommisjonen utarbeidet ble lagt til grunn for studieprogram- og emneutvikling. Det er bestemt at instituttet vil bruke kommisjon hvert tredje år fremover. Prioriteringer og tiltak: Jobbe videre for å sikre varierte vurderingsformer Jobbe videre med å kvalitetssikre karaktersetting i alle studiene, jf. Masterstudiet. 8

86 7. INFRASTRUKTUR, ADMINISTRASJON OG LÆRINGSMILJØ Instituttet skal arbeide aktivt for å sikre de fysiske arealene som behøves for å skape et optimalt læringsmiljø for studentene ved instituttet. I tillegg skal Norsk hotellhøgskole arbeide aktivt for å kvalitetssikre læringsutbyttet i studieperioden med fokusering på at studentene skal lære å lære under sin tid ved instituttet. Formidling: Gjennom økt formidling i form av kronikker, TV-intervjuer og allmenne foredrag, kan NHS oppnå en bedre synlighet. Noen av fagstaben skriver kronikker i Stavanger Aftenblad og Aftenposten, men dette kan med fordel økes. Målet er å bli mer synlige, og i større grad å bli invitert til uttalelser i media. Kompetanse profilen som ble lagt for noen år siden er under oppdatering, denne vil også være med på å formidle vår kompetanse til samfunnet. Prioriteringer og tiltak: Profilere Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism Få flere av de faglige involvert i driften av journalen Arbeide aktivt for å få flere til å publisere akademisk Legge til rette for kronikker Legge til rette for deltakelse på skriveseminarene i regi av fakultetet Aktivt samarbeid med media Aktivt samarbeid med foreninger (NHO, NCE Tourism, NCE Cuinology, Innovasjon Norge Læringsmiljø Norsk hotellhøgskole er avhengig av et godt faglig og sosialt samspill mellom studentene, studentorganisasjonen, de ansatte og næringen for å kunne skape et godt læringsmiljø som sikrer god undervisning og kvalitet i studieprogrammene. Det arbeidet som er gjort ved å etablere Opplevelses senter for måltids opplevelse har optimalisert de nåværende arealenes bruk i forhold til å skape et lærende miljø innenfor NHS kjerne område. Norsk hotellhøgskole får nå tilbake store deler av arealene i EAL hus, instituttet vil da prioritere å bruke disse fasilitetene for å tilrettelegge for best mulig læingsmiljø for studenter. Instituttet ser positivt på at slike arealer frigjøres nå når HHUIS flytter over i nytt SV-Bygg. Prioriteringer og tiltak: Etablering av pedagogisk forum Kollegaveiledning Felles planlegging av studieprogrammenes innhold ned på emnenivå Etablere praksisemne i studieprogrammene Økt bruk av studentassistenter Støtte til studentorganisasjonene Videreføring av det akademiske skrivingsseminaret evt. via obligatoriske innleveringer Gjennomgang av evalueringssystemene og innføring av fast emneevaluering og oppfølging med tiltak ut fra de tilbakemeldinger som gis Administrative ressurser og styrking av studentoppfølging Organisere faggrupper som har ansvar for knipper av emner Arbeide aktivt med å etablere faggrupper for kvalitetssikring og styrking av forskningsbasert undervisning. Tone Olsen Kontorsjef Truls Engstrøm Instituttleder 9

87 Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsrapport for 2014 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet