Innkalling til møte i kvalitetsutvalget på SV-fakultetet 14. februar 2017

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Til: Kvalitetsutvalget på SV-fakultetet Innkalling til møte i kvalitetsutvalget på SV-fakultetet 14. februar 2017 Dato: Tid: Sted: Rom H-125 Ellen og Axel Lunds hus Kvalitetsutvalget: Bjørg Frøysland Oftedal (prodekan for undervisning) Zafer Özgen (instituttleder på Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, IMKS) Einar Engebretsen (instituttleder på Institutt for sosialfag, IS) Anne Kari Hersvik Aarstad (instituttleder p Institutt for helsefag, IH) Bjarte Ravndal (instituttleder på Handelshøgskolen ved UiS, HH-UiS) Truls Engstrøm (instituttleder på Norsk hotellhøgskole, NHS) Else Sauge Torpe (Universitetsbiblioteket) Fatema Al-Musawi (studentrepresentant) Aurora Bråss Løken (studentrepresentant) Lene K. Hoff (SV-administrasjonen, referent) Øvrige: Gro Ellen Mathisen (dekan) Lone Litlehamar (fakultetsdirektør) Rune Manthey Løwehr (rådgiver, UiS etter- og videreutdanning, EVU) Magne Bartlett (leder av StOr) Nadia Moen (studentrepresentant, vara) Gunnar Ringen Johansen (studentrepresentant, vara) Jørgen Sjøberg (nestleder for utdanning i StOr) Eventuelle forfall meldes til lene.k.hoff@uis.no KU-SV 1/2017: Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Innkalling til møte i kvalitetsutvalget 14. februar 2017 godkjennes. KU-SV 2/2017: Godkjenning av referat Dokumenter i saken: Referat fra møte i kvalitetsutvalget 8. november Forslag til vedtak: Referat fra møte i kvalitetsutvalget 8. november 2016 godkjennes. KU-SV 3/2017: Studiebarometeret Orientering og presentasjon av resultater fra Studiebarometeret ved Bjørg KU-SV 4/2017: Forsinket sensur Orientering ved Bjørg og Jørgen Sjøberg, nestleder for utdanning i StOr KU-SV 5/2017: Ny Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskrift), vedtatt av NOKUT Dokumenter i saken: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Orientering ved Lene. KU-SV 6/2017: Kvalitetsrapport for SV-fakultetet 2016 Dokumenter i saken: Kvalitetsrapport for SV-fakultetet 2016 med mål og tiltak for 2017 Forslag til vedtak:

2 Kvalitetsutvalget tar Kvalitetsrapport for SV-fakultetet for 2016 til orientering. Utvalget godkjenner mål og tiltak for 2017 med de innspill som framkom i møtet. KU-SV 7/2017: Orienteringssaker Ny digital læringsplattform (LMS) ved Bjørg og Lene KU-SV 7/1017: Eventuelt Stavanger, Bjørg Frøysland Oftedal Prodekan for undervisning SV-fakultetet

3

4

5

6

7

8 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder akkreditering av studietilbud og institusjoner og tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1, 3-1 og 3-3, jf. forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) 1-7 (2), 2-1 (3), 2-2 (4), 3-1 (5), 3-5 (6) og 4-3. Kapittel 2. Akkreditering av studietilbud 2-1. Forutsetninger for akkreditering (1) Aktuelle krav i lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrifter skal være oppfylt. (2) Informasjon om studietilbudet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling Krav til studietilbudet (1) Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. (2) Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv. (3) Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på timer per år for heltidsstudier. (4) Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. (5) Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen. (6) Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. (7) Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. (8) Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. (9) For studietilbud med praksis skal det foreligge praksisavtale mellom institusjon og praksissted Krav til fagmiljø (1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. (2) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. (3) Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. (4) Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: a) For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. 1

9 b) For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor- eller dosentkompetanse. c) For studietilbud på doktorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 50 prosent med professor- eller dosentkompetanse. (5) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. (6) Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. (7) For studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet Særskilt bestemmelse om fagmiljø Kravet til hovedstilling i 2-3 (4) første punktum kan fravikes for studietilbud med omfang på 30 studiepoeng eller mindre dersom det gis i samarbeid med eksterne miljøer som driver forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid eller faglig utviklingsarbeid på nivå med institusjonens eget fagmiljø. Institusjonen må ha et eget fagmiljø innenfor studietilbudets fagområde eller i tilstøtende fagområde og ha et helhetlig ansvar for studietilbudet Utfyllende bestemmelser for fellesgrader (1) Det skal framgå tydelig hvilke deler av fellesgraden de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for, og det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av fellesgraden som helhet. (2) Delene fellesgraden består av, skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden. (3) Ved akkreditering av en internasjonal fellesgrad skal deler som tilbys av institusjoner underlagt lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, tilfredsstille standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i 2-1 til 2-4 i denne forskrift Særskilte bestemmelser for deltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendiatprogram (1) Det skal foreligge et reglement for deltakelse i programmet. Deltakelse i programmet, roller og ansvar for deltakende institusjon skal være klart beskrevet. (2) Institusjonens og stipendiatenes rettigheter og plikter skal være beskrevet i særskilt avtaleformular. (3) Fagmiljøets størrelse og kompetanse skal være tilpasset den undervisning og veiledning og det kunstneriske utviklingsarbeid som må utføres for å sikre og videreutvikle kvaliteten i programmet. (4) Institusjonen skal drive et aktivt og relevant kunstnerisk utviklingsarbeid med god bredde på høyt internasjonalt nivå knyttet til deltakelsen i programmet. (5) Institusjonen skal vise hvordan stipendiatenes deltakelse i programmet integreres i eget fagmiljø og fagutvikling. 2

10 (6) Institusjonen skal delta aktivt i den obligatoriske fellesdelen av programmet. (7) Institusjonen skal kunne tilby stipendiatene sine nødvendige obligatoriske og valgfrie kurs innenfor sin egen spesialisering. Kapittel 3. Akkreditering av institusjoner 3-1. Krav ved akkreditering av institusjoner (1) Institusjonen skal ha et faglig nivå innen utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid som er i samsvar med kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling for høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-6 til 3-8. (2) Institusjonen skal ha en strategi for utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. (3) Institusjonens systematiske kvalitetsarbeid skal være godkjent av NOKUT. (4) Institusjonen skal ha et jevnlig opptak av studenter og et tilfredsstillende antall kandidater som fullfører til normert tid. (5) Institusjonens forskning og/eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal utføres i samspill med utdanningsvirksomheten. (6) Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil, og den samlede kompetansen skal være på nivå med sammenlignbare institusjoner i samme institusjonskategori. Kapittel 4. Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet (1) Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. (2) Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. (3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. (4) Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. (5) Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. (6) Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. Kapittel 5. NOKUTs akkreditering og tilsyn 5-1. Søknad om akkreditering av studietilbud og institusjoner (1) Akkreditering skjer på grunnlag av universitets- og høyskoleloven, krav i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-8 og kravene i kapittel 2 og 3 i denne forskrift. (2) Dersom et studietilbud institusjonen ikke har fullmakt til å akkreditere, endres vesentlig, må institusjonen informere NOKUT. NOKUT vurderer om det er nødvendig å søke om ny akkreditering. (3) NOKUT kan administrativt avvise søknader om akkreditering som ikke er egnet for sakkyndig evaluering. 3

11 (4) NOKUT kan i særskilte tilfeller fastsette karantenetid på inntil to år før søker får behandlet en søknad på nytt, jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-11 (2). Søker skal varsles før vedtak om karantene treffes Tilsyn med akkrediterte studietilbud og institusjoner (1) Tilsynet skjer på grunnlag av universitets- og høyskoleloven, krav i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-8 og kravene i kapittel 2 og 3 i denne forskrift samt studietilbudenes/institusjonenes tilstand og dokumenterte resultater. (2) NOKUT kan gi institusjonen frist for å rette opp mangelfulle forhold Periodisk tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Tilsynet skjer på grunnlag av kravene i kapittel 4 i denne forskrift, i 2-1 og 2-2 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning og i 1-6 i universitetsog høyskoleloven Informasjonsplikt (1) Institusjonen plikter å framskaffe den informasjonen som er nødvendig for at NOKUT skal kunne gjennomføre akkreditering og tilsyn. (2) Institusjonen skal holde NOKUT oppdatert om opplysninger om institusjonen og dens akkrediterte studietilbud Oppnevning av sakkyndige (1) NOKUT oppnevner sakkyndige ved akkreditering og revidering av studietilbud og institusjoner og ved periodisk tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Institusjonen skal gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag om sakkyndige før oppnevning av enkeltstående komiteer. (2) Sakkyndige skal ikke ha oppgaver ved institusjonen eller studietilbudet de skal vurdere, eller ha andre tilknytninger til institusjonen som kan medføre inhabilitet Sakkyndiges kompetanse (1) Ved akkreditering av studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå skal den sakkyndige komiteen samlet ha kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud. I tillegg skal komiteen ha slik kompetanse: a) Minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det studietilbudet som skal akkrediteres. b) Minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studietilbud på mastergradsnivå. (2) Ved akkreditering av studietilbud på doktorgradsnivå og revidering av akkreditert studietilbud på alle nivå skal den sakkyndige komiteen samlet ha kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud. I tillegg skal komiteen ha slik kompetanse: a) Minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det aktuelle studietilbudet. For doktorgradsnivå skal minst én ha professorkompetanse. 4

12 b) Minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studietilbud på mastergradsnivå og doktorgradsnivå. c) Én skal være student. For doktorgradsnivå skal én være stipendiat eller doktorgradsstudent. (3) Ved akkreditering av institusjoner og revidering av akkrediterte institusjoner skal den sakkyndige komiteen samlet ha slik kompetanse: a) Minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon minst på nivå med den kategorien akkrediteringen gjelder. b) Minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon. c) Minst én skal ha relevant kompetanse fra samfunns- eller arbeidslivet. d) Én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet. e) Minst én skal ha førstestillingskompetanse ved akkreditering av høyskole. f) Minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse ved akkreditering av universitet og vitenskapelig høyskole. (4) Ved NOKUTs periodiske tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid skal den sakkyndige komiteen ha slik kompetanse: a) Alle skal ha erfaring fra kvalitetsarbeid eller periodisk tilsyn. b) Minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon. c) Minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon. d) Én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet. e) Minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse. Kapittel 6. Sluttbestemmelser 6-1. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Overgangsbestemmelser (1) Søknader om akkreditering som er mottatt av NOKUT før denne forskrift trer i kraft, behandles etter tidligere forskrift. (2) Revideringer av akkreditering som NOKUT har påbegynt før denne forskrift trer i kraft, behandles etter tidligere forskrift. (3) Institusjoner som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler, skal oppfylle kravene i kapittel 3 som henholdsvis høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet innen 31. desember Akkrediterte studietilbud skal oppfylle kravene til akkreditering i kapittel 2 innen 31. desember Fram til denne dato gjelder akkrediteringskravene i tidligere forskrift. (4) Institusjoner som har fått sitt system for kvalitetssikring av utdanningen godkjent av NOKUT, anses for å oppfylle kravene i kapittel 4 inntil tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet er gjennomført. 5

13 Merknader til kapitlene og paragrafene Kapittel 2. Akkreditering av studietilbud Betegnelsen studietilbud i denne forskriften omfatter både studieprogrammer som fører fram til en grad, og kortere studier som årsenheter, videreutdanninger og emner som tilbys for seg selv, og som ikke er en del av et studieprogram. Dette er den samme definisjonen av studietilbud som er gitt i Kunnskapsdepartementets rundskriv F For doktorgradsnivå omfatter studietilbud både opplæringsdelen og den vitenskapelige avhandlingen. Ved akkreditering av doktorgradsstudium skal det gå tydelig fram hvilke fagområder doktorgradsstudiet omfatter. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder uavhengig av hvordan studietilbudet er organisert (campusbasert, samlingsbasert, nettbasert, desentralisert osv.). Institusjoner uten selvakkrediteringsfullmakt kan ikke opprette nye fag eller emner utenfor fagområdet til et akkreditert studietilbud på det aktuelle nivået, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3. Dette betyr at endringer i et akkreditert studietilbud må gjøres innenfor fagområdet til det akkrediterte studietilbudet. Det er en forutsetning at studietilbudets overordnede læringsutbytte ikke endres. Til 2-1. Forutsetninger for akkreditering (1) Bestemmelsen innebærer en presisering av krav i studiekvalitetsforskriften 3-1 (4). NOKUT forutsetter at kravene i studietilsynsforskriften 2-1, jf. studiekvalitetsforskriften 3-1 (4) er oppfylt ved enhver institusjon til enhver tid. Ved akkreditering av studietilbud fra institusjoner som ikke har institusjonsakkreditering, vil NOKUT ved søknad om akkreditering vurdere om institusjonen oppfyller krav i universitets- og høyskoleloven: styringsordning, reglement, klagenemnd, læringsmiljøutvalg, utdanningsplan, vitnemål og Diploma Supplement og kvalitetssikringssystem. Med reglement menes her både forskrifter og andre styrende dokumenter ved institusjonene som har betydning for kvaliteten i den høyere utdanningen institusjonen tilbyr. Reglementet må inneholde bestemmelser for godskriving og faglig godkjenning, jf. universitets- og høyskoleloven 3-5. (2) Med informasjon menes det som framgår av studieplanen og tilknyttet informasjon om studietilbudet. Det følger av universitets- og høyskoleloven 3-3 (3) at styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studietilbudene. Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) 2015 standard 1.8 fastslår at institusjoner skal sørge for at informasjonen om deres virksomhet, herunder studietilbud, skal være korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Studietilsynsforskriftens 2-1 (2) anses sammen med universitets- og høyskoleloven 3-3 (3) som en oppfyllelse av denne standarden. Til 2-2. Krav til studietilbudet (1) Læringsutbytte skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning. Læringsutbyttet for studietilbud med profesjonskrav, for eksempel studietilbud med rammeplaner, må oppfylle både profesjonskravene og kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). 6

14 (2) Kravet om at studietilbudet er faglig oppdatert, innebærer at det er oppdatert innenfor kunnskapsutviklingen i både akademia og profesjons-, arbeids- og/eller samfunnsliv. Relevans og oppdatert kunnskap innen profesjons-, arbeids- og/eller samfunnsliv sikres gjennom ordninger for samhandling med arbeids- og/eller samfunnsliv tilpasset studietilbudets innhold og nivå. Det forutsettes at institusjonen har vurdert rekrutteringsgrunnlaget ut fra forventet etterspørsel/behov og samlet kapasitet knyttet til samme eller lignende studietilbud ved egen institusjon og andres institusjoner. (3) Det følger av universitets- og høyskoleloven 3-8 (1) at et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Dette er i samsvar med European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). ECTS Users Guide viser til at et studietilbud av 60 studiepoengs omfang på fulltid normalt har et samlet arbeidsomfang på om lag timer per år, fordelt på kategoriene tilrettelagt undervisning, selvstudium og eksamensforberedelser. Dette innebærer at en heltidsstudent med oppgitt arbeidsomfang/arbeidsinnsats normalt skal kunne oppnå læringsutbyttet og fullføre på normert tid. (4) Med infrastruktur menes egnede lokaler, utstyr, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, tilstrekkelige og egnede IKT-ressurser, nettstøtte, egnet læringsplattform etc. som understøtter studentens læring og læringsmiljø og den faglig ansattes undervisning og forskning og/eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid. (5) De ulike undervisnings- og læringsformene må være tilpasset studietilbudets innhold og oppbygging. Det forutsettes at undervisnings-, lærings- og vurderingsformer er tilpasset et digitalisert samfunn. For studietilbud med få studenter og/eller geografisk spredt studentgruppe innebærer bestemmelsen at institusjonen skal treffe tiltak for å sikre et godt studiemiljø som legger til rette for faglig samhandling mellom studentene og/eller mellom studentene og fagmiljøet. Kravet om studentenes aktive rolle er i samsvar med ESG 2015 standard 1.3 om studentsentrert læring. (6) Bestemmelsen stiller krav til tydelig sammenheng mellom studietilbudet og forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid, i tråd med kravet i 1-3 a) i universitets- og høyskoleloven. (8) Bestemmelsen innebærer at institusjonen skal sikre at studenter ved alle studietilbud som fører fram til en grad, kan tilbys utvekslingsopphold gjennom oppdaterte og bindende avtaler, og at relevansen av utvekslingsoppholdet er sikret av studietilbudets fagmiljø. (9) Avtaler skal regulere den faglige gjennomføringen av praksis og andre forhold som er av betydning for studentens læringsutbytte og for kvaliteten i praksisoppholdet. Dette innebærer blant annet at avtalen skal beskrive partenes rettigheter og plikter. Til 2-3. Krav til fagmiljø (1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet omfatter personer som direkte og regelmessig gir bidrag til utviklingen, organiseringen og gjennomføringen av studietilbudet. Presiseringen er ment å inkludere personer med ulike typer bidrag inn i studietilbudet i tillegg til undervisning, veiledning eller annen tilrettelegging for læring. Dette kan for eksempel være laboratoriearbeid, forskning, utviklingsarbeid, erfaringsoverføring fra praksisfeltet, praktisk undervisning, pedagogisk og faglig utnyttelse av digital teknologi, innovasjon og samarbeid med arbeids- og næringsliv. (2) Institusjonen er ansvarlig for å sikre fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse, jf. forskrift om ansettelse og opprykk 1-2 til 1-7, og for å legge til rette for oppdatering og utvikling av denne kompetansen. Utdanningsfaglig kompetanse omfatter i denne forskriften UH-pedagogikk og didaktikk og inkluderer også kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. 7

15 (4) Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte, dvs. at den ansatte er ansatt i minst 50 prosent stilling ved den aktuelle institusjonen. For institusjoner som ellers kan dokumentere et stabilt og robust fagmiljø innenfor fagområdet, kan II er-stillinger ned til 20 prosent telles med for å oppfylle 50 prosentandelen. Med førstestillingskompetanse menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, postdoktor, dosent og professor. For integrerte mastergrader gjelder 2-3 (4) (b) for alle fem årene. For fellesgrader regnes de deltakende institusjonene som «institusjonen». Det vil si at 50 prosent av det samlede fagmiljøet som bidrar inn mot fellesgraden, må utgjøres av ansatte i hovedstilling ved én (eller flere) av de deltakende institusjonene. (5) Kravene til fagmiljøenes dokumenterte resultater er regulert i studiekvalitetsforskriften for så vidt gjelder studietilbud på mastergrads- og doktorgradsnivå, jf. studiekvalitetsforskriften 3-2 (3) og 3-3 (3). For studietilbud på bachelorgradsnivå gjelder kun denne bestemmelsen. Et omfang som står i forhold til studietilbudets nivå, innebærer for eksempel at det vil kreves større aktivitet innen forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid knyttet til et mastergradsstudium enn til et bachelorgradsstudium. (7) Med «praksisveiledere» menes personer som legger til rette for og veileder studenten ved dennes praksisopphold. Jf. her merknader til 2-2 (9). Med «relevant kompetanse» i andre setning menes relevant faglig kunnskap og veiledningskompetanse. I studietilbud som har praksis, forutsettes det at institusjonene og fagmiljøene selv sørger for systematisk kontakt med praksisfeltet, slik at utdanningene og fagmiljøenes egen praksiserfaring er oppdatert og i takt med utviklingen i praksisfeltet. Det er viktig for kvaliteten i studietilbudet at det jevnlig foregår en faglig interaksjon mellom kompetansepersoner i praksisfeltet og sentrale kompetansepersoner som har hovedstilling ved institusjonene. Til 2-4. Særskilt bestemmelse om fagmiljø Formålet med denne bestemmelsen er at institusjonene skal kunne tilby spesialfordypninger og videreutdanninger innenfor fagfelt der eksterne miljøer har en spesialkompetanse. Bestemmelsen innebærer at institusjonen kan være ansvarlig for kortere studietilbud med et fagmiljø knyttet til seg hvor mindre enn 50 prosent av studietilbudets fagmiljø har hovedstilling ved den aktuelle institusjonen. Institusjonen er ansvarlig for studietilbudet og skal sørge for at tilbudet er kvalitetssikret i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften. Til 2-5. Utfyllende bestemmelser for fellesgrader (1) Tilfredsstillende rutiner for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av fellesgraden innebærer å utvikle og implementere en strategi for utvikling og sikring av kvalitet på konsortienivå. (2) Dersom en fellesgrad gis i samarbeid med én eller flere utenlandske institusjoner, må det angis hvilket lands kvalifikasjonsrammeverk læringsutbyttebeskrivelsene for fellesgraden er utformet i tråd med. Om landet det samarbeides med, ikke har eget kvalifikasjonsrammeverk, kan det følge Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). Kapittel 3. Akkreditering av institusjoner 8

16 Til 3-1. Krav ved akkreditering av institusjoner (1) Studiekvalitetsforskriften 3-5 til 3-8 inneholder bestemmelser med krav til akkreditering av institusjoner. I studiekvalitetsforskriften er det krav om at høyskoler skal ha utdanning, stabil forskningsvirksomhet og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet, jf. 3-6 (1). Vitenskapelige høyskoler skal ha en tydelig faglig profil og stabil utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet, jf. 3-7 (1). Universiteter skal ha stabil utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet, jf. 3-8 (2). For høyskoler vil vurderingen av høy kvalitet baseres på de studietilbudene som ligger til grunn for akkrediteringssøknaden. Det forutsettes at studietilbudene dekker en vesentlig del av studietilbudsporteføljen slik at NOKUT kan gjøre en helhetlig vurdering, jf. studiekvalitetsforskriften 3-5 (4). For vitenskapelige høyskoler vil vurderingen av høy internasjonal kvalitet baseres på det faglige området for doktorgradsstudiet, jf. studiekvalitetsforskriften 3-7 (4). For universiteter vil vurderingen av høy internasjonal kvalitet baseres på de vesentlige deler som er godt dekkende for institusjonens faglige profil, jf. studiekvalitetsforskriften 3-8 (3) og (4). Institusjonen må dokumentere og godtgjøre at det faglige nivået på utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid er av henholdsvis høy kvalitet og høy internasjonal kvalitet. For utdanning gjelder kravet studietilbud på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. (3) NOKUT fører tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved den enkelte institusjon. Det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn, jf. studiekvalitetsforskriften 2-2 (2). NOKUT vil ved søknad om akkreditering vurdere om rutiner for akkreditering, tilsyn og revidering av akkreditering av studietilbud er tilfredsstillende, uavhengig av om det systematiske kvalitetsarbeidet er godkjent av NOKUT. Kapittel 4. Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Til 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet (1) Med kvalitetsarbeid menes i denne forskriften det arbeid som utføres gjennom et system for kvalitetssikring, jf. universitets- og høyskoleloven 1-6. Kvalitetsarbeidet skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Institusjonenes kvalitetsarbeid skal bidra til at studentene ved de ulike studietilbudene oppnår læringsutbyttet. «Vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte» viser til områder institusjonene må være særskilt opptatt av med tanke på å legge til rette for læring. Det er også vesentlig at institusjonen gjennom kvalitetsarbeidet vurderer i hvilken grad studentene faktisk oppnår det intenderte læringsutbyttet. (3) Dette innebærer at institusjonen har tilfredsstillende rutiner og praksis for akkreditering av studietilbud og revidering av akkrediteringen. Med revidering av akkreditering menes en gjennomgang av om studietilbudet tilfredsstiller gjeldende krav for akkreditering, og om det har tilfredsstillende resultater. Kravene til akkreditering av studietilbud framgår av studiekvalitetsforskriften og kapittel 2 i denne forskriften. 9

17 (4) Institusjonen fastsetter selv mandatet for, og intervallet mellom, de periodiske evalueringene, jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 2-1 (2). De periodiske evalueringene kan være en del av den systematiske informasjonen institusjonen innhenter for å vurdere kvaliteten på studietilbudene. Kapittel 5. NOKUTs akkreditering og tilsyn Til 5-1. Søknad om akkreditering av studietilbud og institusjoner (2) Eksempler på vesentlige endringer i et akkreditert studietilbud er a) endring i det samlede læringsutbyttet for studietilbudet b) nytt navn på studietilbudet c) etablering av studietilbudet på nye steder d) endring fra stedbasert til nettbasert utdanning eller omvendt (3) Søknader uten tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon kan avvises administrativt. Søknader om akkreditering av studietilbud som ikke oppfyller kravene i studietilsynsforskriften 2-1, jf. merknadene, anses ikke som egnet til sakkyndig evaluering. Til 5-2. Tilsyn med akkrediterte studietilbud og institusjoner Det er NOKUT som igangsetter alt tilsyn, og som avgjør formen på tilsynet. (1) Eksempler på tilstand og dokumenterte resultater er opptak av studenter, kandidatproduksjon/gjennomstrømming, oppnåelse av læringsutbytte, FoU-basert utdanning med mer. Til 5-5. Oppnevning av sakkyndige (1) NOKUT kan benytte faste faglige komiteer i tilfeller der omfanget av akkrediteringssøknader, tilsyn og/eller revideringer gjør dette hensiktsmessig. Faste faglige komiteer kan i noen tilfeller foreta en prekvalifisering av fagmiljøer før en institusjon sender inn en akkrediteringssøknad. I tilfellene der faste komiteer benyttes, vil legitimiteten til komiteene sikres ved at oppnevningen skjer i dialog med representanter for sektoren. Til 5-6. Sakkyndiges kompetanse (1) Med relevante studietilbud menes her tilsvarende eller beslektede studietilbud. (2) Det kreves ikke her at studenten skal ha kompetanse i / erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud. Vedkommende må være tilknyttet relevant studietilbud. Felles for (1) b og (2) b: Relevant internasjonal kompetanse vil normalt bety en person med hovedstilling ved en institusjon utenfor Norge. Kapittel 6. Sluttbestemmelser Til 6-2. Overgangsbestemmelser (3) Kunnskapsdepartementet (KD) har i endringsforskrift til studiekvalitetsforskriften bestemt at eksisterende universiteter og høyskoler skal oppfylle nye standarder og kriterier for institusjonsakkreditering for henholdsvis høyskole, vitenskapelig høyskole og universitet innen utgangen av 2018, jf. studiekvalitetsforskriften 3-5 til 3-8. Akkrediterte studietilbud skal oppfylle kravene til akkreditering innen samme dato, jf. studiekvalitetsforskriften 8-1, jf. 3-1 til 3-4. Siden studietilsynsforskriften har en så tett sammenheng med studiekvalitetsforskriften, finner NOKUT det mest hensiktsmessig å fastsette samme overgangsordning. 10

18 NOKUTs forslag til bestemmelser om ikrafttredelse og overgangsordninger innebærer i korte trekk at alle pågående akkrediterings- og tilsynssaker i NOKUT følger tidligere forskrift. Akkrediteringssøknader som kommer inn etter ikrafttredelsestidspunktet, behandles etter bestemmelsene i ny forskrift. Forskriften trådte i kraft 7. februar

19 Kvalitetsrapport SV-fakultetet 2016 Med vedlegg: Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling 1

20 Kvalitetssystemet og kvalitetsrapportering Ifølge Lov om universiteter og høyskoler 1-6 skal Universiteter og høyskoler ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Studiekvalitetsforskriften (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning) 2-1 gir ytterligere bestemmelser om dette. Forskriften ble endret i 2016 og den nye paragraf 2-1 sier: 2-1 Krav til systematisk kvalitetsarbeid (1) Universiteter og høyskoler skal ivareta ansvaret for kvaliteten i utdanningen gjennom systematisk kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Videre skal institusjonene legge til rette for løpende utvikling av utdanningskvaliteten, kunne avdekke sviktende kvalitet i studietilbudene og sikre tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Institusjonene skal kvalitetssikre alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avsluttet utdanning. 2) Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Evalueringsresultatene skal være offentlige. (3) NOKUT skal, i samråd med sektoren, gi forskrift om kriterier for institusjonenes kvalitetsarbeid. Kriteriene skal være i tråd med kravene i Standards and guidelines for quality assurance in the European Higher Education Area, ESG, (europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning) så langt de passer. 1 Kvalitetssystemet på UiS er beskrevet i den såkalte Kvalitetshåndboken. Beskrivelsen stammer fra 2005 og er til dels utdatert, altfor omfattende, og vanskelig å forholde seg til. Og den er lite kjent på tross av at dette er en håndbok, er det vel strengt tatt ingen som noen gang konfererer med den. Som et forsøk på å bøte på dette ble det i 2011 laget en forenklet beskrivelse av kvalitetssystemet på UiS: Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling. Kvalitetsrapporten for SV-fakultetet forholder seg til denne forenklede beskrivelsen, og er utformet som en gjennomgang av status for SV-fakultetet på punktene som er oppgitt under punkt 4 i dokumentet (side 5 7): «Kvalitetssystemet på UiS» A D (Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling er vedlagt kvalitetsrapporten). Kvalitetsrapporten er i seg selv en del av dette kvalitetssystemet. Doktorgradsutdanningen inngår ikke i fakultetets kvalitetsrapport fra og med Forskriftstekst før endringen i 2016: 2-1.Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. 2

21 Instituttene skriver også kvalitetsrapporter. Hvordan de utformes er opp til enhetene selv. Rapportene er først og fremst til bruk for instituttene, og i mindre grad rapporteringer til fakultetet. Instituttene er gitt forlenget frist for å utarbeide kvalitetsrapporter for 2016, på grunn av omorganisering og høyt arbeidspress. Fakultetets kvalitetsrapport rapporterer ikke om kvaliteten på studieprogrammene på SVfakultetet eller kvalitetsforbedringer fra et år til et annet. Ny studietilsynsforskrift I februar 2017 fikk vi en ny Studietilsynsforskrift (Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning), det vil si den forskriften NOKUT utarbeider med bakgrunn i Studiekvalitetsforskriften, og som styrer NOKUTs akkrediteringer og tilsyn med høyere utdanning og utdanningsinstitusjoner. Som universitet kan UiS akkreditere sine egne studier, men vi skal legge de samme kriterier til grunn for våre akkrediteringer som NOKUT gjør i Studietilsynsforskriften. NOKUT har fastsatt en overgangsperiode mellom ny og gammel forskrift, som innebærer at institusjonene har til utgangen av 2018 til å implementere de nye kravene i forskriften. NOKUT fører også tilsyn med institusjonenes kvalitetssystem, og nærmere bestemmelser om dette er også fastsatt i Studietilsynsforskriften: 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet (1) Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. (2) Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. (3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. (4) Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. (5) Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. (6) Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. Sist gang kvalitetssystemet på UiS var under tilsyn fra NOKUT var i NOKUT vil ikke sette i gang tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid før høsten 2017, men ettersom det ikke skal gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn (jmf. Studiekvalitetsforskriften 2-2 (2)), er det rimelig å tro at UiS vil være blant de første institusjonene NOKUT tar for seg. Institusjonene blir varslet om tilsynet minst seks måneder før det starter. Våren 2016 ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en ny beskrivelse av kvalitetssystemet på UiS. Det er foreløpig ikke kommet noe konkret fra denne arbeidsgruppen. I 2016 ble det også nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på retningslinjer for studieprogramarbeid på UiS i forbindelse med endringer i Studiekvalitetsforskriften og ny Studietilsynsforskrift. Gruppen skal gjennomgå og revidere rutiner og mal for akkreditering og 3

22 etablering av studier og lage forslag til retningslinjer for evaluering/tilsyn med studier 2. Det er ventet at gruppa som skal utarbeide ny beskrivelse for kvalitetssystemet, vil gjenoppta arbeidet etter at arbeidet med revideringer av retningslinjer for studieprogramarbeid er ferdig. Oversikt over institutter og studieprogrammer på SV-fakultetet Handelshøgskolen ved UiS (HH-UiS) Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Toårig master i økonomi og administrasjon siviløkonom Siviløkonom, femårig master i økonomi og administrasjon Master i regnskap og revisjon (opptak første gang i 2016) Executive Master in Business Administration (EVU) Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) Årsstudium i sosiologi Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon Bachelor i journalistikk Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Master i endringsledelse Master i samfunnssikkerhet Master i dokumentarproduksjon (opptak annethvert år forts.) Master i miljø, energi og samfunn (opptak første gang studieåret 2017/2018) Master i risikostyring og sikkerhetsledelse (EVU) Institutt for sosialfag (IS) Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid Master i sosialt arbeid og sosialpedagogikk European Master in Social Work with Families and Children Nordic Master in Social Work and Welfare (opptak første gang studieåret 2017/2018) Videreutdanning i tverrfaglig veiledning Institutt for helsefag (IH) Bachelor i sykepleie Master i spesialsykepleie Master i helsevitenskap Master i rus og psykisk helsearbeid (opptak første gang studieåret 2017/2018, også deltidsopptak) Master i helsesøsterfag (opptak første gang studieåret 2017/2018) Videreutdanning helsesøster (opptak avsluttet) Videreutdanning i kreftsykepleie (opptak 2016, 2018, 2020 forts.) Master i Pre-Hospital Critical Care (EVU ikke EVU-opptak i 2018) Master i relasjonsbehandling (EVU) 2 Jamfør 4-1 (3) i (ny) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning: 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet (3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. 4

23 Norsk hotellhøgskole (NHS) Årsstudium i restaurantledelse Bachelor i hotelledelse Bachelor i hotelledelse, Y-veien Bachelor i reiselivsledelse Master i internasjonal serviceledelse (International Hospitality Management) Executive Master of Service Management (EVU) Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS I det følgende gjøres en gjennomgang av rutinene og prosessene som inngår i kvalitetsystemet på UiS i henhold til dokumentet Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling, punkt 4. 3 A. Faste kvalitetssikringsrutiner At det benyttes eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur. Eksamensforskriften på UiS, 4-2, stiller som krav at all prøving skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøveordningene. Det er dekan som oppnevner sensorer, både ekstern sensor og intern sensor. Oppnevningen skal gjøres skriftlig. Dekan kan delegere oppnevning av sensorer til instituttleder, men instituttleder kan ikke delegere denne delegerte myndigheten videre. Det var grunn til å tro at bruken av eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur på SV-fakultetet ikke alltid ble håndhevet i tråd med eksamensforskriften og delegasjonshåndboken. Det vil si at det verken var ekstern deltakelse ved alle prøvinger på SV-fakultetet eller at oppnevningen av sensorer skjedde skriftlig og av delegert myndighet. Denne saken har derfor vært diskutert på de ukentlige møtene mellom fakultetsledelsen og instituttlederne på SV-fakultetet, og vi håper dette har bedret seg. At det oppnevnes studentrepresentanter i alle formelle råd og utvalg ved institusjonen, og at det finnes eksterne representanter i de fleste av disse. Ifølge Lov om universiteter og høyskoler skal «studentene ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet». SV-fakultetet har følgende faste styrer: Fakultetsstyre, instituttstyrer, kvalitetsutvalg, doktorgradsutvalg og ansettelsesutvalg. Alle har studentrepresentasjon. Fakultetsstyret og instituttstyrene har også eksternt medlem. Oppmøtet fra studentrepresentantene i instituttstyret var nært opp til 100 % for et par av instituttene på SV-fakultetet i 2016, på de andre tre har oppmøtet vært 50 % eller lavere. Instituttstyrene har også ekstern representant. Oppmøtet fra de eksterne representantene i instituttstyrene har vært svært god i Vi vet fra samtaler med StOr at det er vanskelig å skaffe nok representanter til instituttstyrene på UiS, og at studentrepresentantene derfor ofte må klare seg uten varaer. 3 Se vedlegg. 5

24 SV-fakultetet ønsker å være behjelpelig overfor StOr for å få til bedre rekruttering av studenter til organer med studentrepresentasjon på UiS. Det gjenstår imidlertid å se hvilke styringsordninger instituttene vil få etter omorganiseringen på UiS dagens instituttstyrer opphører fra 1. august Oppmøtet fra studentrepresentantene i fakultetsstyret var 50 % i 2016, mens oppmøtet fra ekstern representant er god (kun ett tilfelle av forfall) i Kvalitetsutvalget har bare hatt to møter i løpet av 2016 (begge med begge studentrepresentanter til stede), ettersom ledermøtene på fakultetet har vært et mer egnet forum for de sakene som ellers hadde vært aktuelle for kvalitetsutvalget. Svakheten ved dette er at studentrepresentasjonen ikke blir ivaretatt i saker som angår studiekvalitet. Dekan, prodekan for undervisning og kvalitetskoordinator ved SV-fakultetet har jevnlig møter med ledelsen for StOR (Studentorganisasjonen ved UiS), der StOr står fritt til å ta opp saker. I doktorgradsutvalget på SV-fakultetet sitter en ph.d.-student som har vært til stede på alle møtene i Ansettelsesutvalget på SV-fakultetet har én studentrepresentant, denne møtte på stort sett alle møter våren Høsten 2016 var det ikke studentrepresentanten til stede på noen av møtene. At det er god tilgang på informasjon om hva som drøftes og vedtas i råd og utvalg, ved at referatene er offentlig tilgjengelige og at møtene er åpne for observatører. Innkallinger, sakspapirer og referater fra fakultetsstyret, instituttstyrer og kvalitetsutvalget er tilgjengelige på ansatt.uis.no, og møtene er åpne for observatører. Referater fra doktorgradsutvalget er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. At det finnes et universitetspedagogisk program som har til hensikt å heve undervisningskompetansen ved institusjonen. Uniped ivaretar denne funksjonen på Universitetet i Stavanger. Uniped kvalifiserer nytilsatte undervisere gjennom den undervisningsrelaterte veiledningsordningen NyTi og tilbyr basiskurs i pedagogikk for vitenskapelig personale som ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse. Det ble ikke kjørt basiskurs i 2015/2016 på grunn av for få påmeldte. Uniped deltok på fakultetets ledermøter i 2015 for å diskutere eventuelle tiltak for å utvikle undervisningskompetansen på instituttene. Deretter hadde Uniped og prodekan for undervisning møte med de enkelte instituttene for å planlegge/gjennomføre kompetansehevingstiltak med utgangspunkt i instituttenes behov. Det som konkret kom ut av disse møtene, var to arrangementer: Først en «stand» våren 2016 for SV-fakultetet for å vise støtteenheter for digitalisering av undervisning, med representanter fra Nettop, Uniped, UiS-IKT, Universitetsbiblioteket, Itavdelingen og prodekan for undervisning. Arrangementet hadde svært få besøkende (cirka 10). Deretter ble det høsten 2016 arrangert en workshop om flipped classroom, på initiativ fra HH- UiS, men der hele UiS var invitert. Oppmøtet på workshopen var lavt. Den ble organisert som to samlinger, en første der deltakerne fikk presentert et case med flipped classroom, deretter en ny samling der deltakerne la fram egne planer for flipped classroom med felles diskusjon. 6

25 Oppmøtet var lite; det var cirka 8 deltakere til stede på første samling og 4 på neste. Høsten 2015 ble det etablert fakultetsvise grupper av NyTi-deltakere, som pilotprosjekt. Gruppene besto av fire til seks nytilsatte og to til tre tidligere NyTi-deltakere. Hver gruppe ble ledet av en veileder fra Uniped. Prosjektet ble ikke videreført i 2016, begrunnelsen var en blanding av kapasitetshensyn (Uniped gikk fra en bemanning på to til én) og at gruppene ble for små. At det er god tilgang til ledere for studenter og ansatte, for rask behandling av klager og andre innspill som angår kvalitet. Klager behandles i henhold til Forvaltningsloven. Saksbehandlingstid for klager på SV-fakultetet ligger normalt på mellom en og tre uker. Saksbehandlingstiden kan være lengre avhengig av om saker går til klagenemda og av sakenes kompleksitet. Studenter har anledning til å fremme saker i kvalitetsutvalget, i fakultetsstyret og instituttstyrer. Det settes også jevnlig opp møter, cirka tre i semesteret, mellom prodekan for undervisning på SV-fakultetet og StOr, og i tillegg mellom dekan på SV-fakultetet og StOr, cirka to i semesteret. På studentsidene kan studentene benytte seg av en nettløsning for å melde fra dersom de har noe å utsette på behandlingen av dem som studenter, på læringsmiljøet el. UiS har også studentombud. Studentombudet er en uavhengig bistandsperson for studenter ved UiS, og skal blant annet veilede, rådgi og bistå studenter, og påse at saker får en forsvarlig og korrekt behandling. B. Innhenting av informasjon At det gjennomføres studentevalueringer av alle emner minst hvert tredje år. Fakultetsadministrasjonen tar seg av studentevalueringene for to av instituttene: NHS og IMKS. De tre andre instituttene gjør studentevalueringene selv. Handelshøgskolen ved UiS gjør studentevalueringer på nett, med rutiner for oppfølging overfor undervisere som ikke får tilfredsstillende tilbakemeldinger i evalueringen. Institutt for sosialfag har en plan for webevalueringer som gjør at alle emner blir studentevaluert i løpet av tre år, studentevalueringene gjøres i Survey exact. Både emneansvarlige og instituttleder får resultatene av studentevalueringene. På Institutt for helsefag har de ulike studieprogrammene ulike ordninger for studentevalueringer, felles er at det er de enkelte emneansvarlige som er ansvarlig for gjennomføringen av studentevalueringen. Studentevalueringene skjer dels i form av skriftlig evaluering og dialogmøter. Norsk hotellhøgskole har studentevalueringer for de fleste emner på itslearning hvert semester. Det er utarbeidet et standard spørreskjema for studentevalueringene, men faglærerne har mulighet til å tilpasse spørsmålene til sine emner og sine behov. Svarprosentene på 7

26 studentevalueringene på itslearning varierer. Høyest svarprosent fikk evalueringene der faglærer fikk studentene til å gjøre studentevalueringen mens de var til undervisning. Studentevalueringene sendes til faglærer og til instituttleder. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag gjorde studentevaluering av (nesten) alle emner høsten 2016 og skal studentevaluere alle emner våren Her er det også ofte for få svar. Det er helt avgjørende at faglærer oppfordrer studentene til å gjøre studentevalueringen, og gjerne også at studentene gjør det mens de er til undervisning. Emneevalueringene blir sendt til faglærer og instituttleder. Studiebarometeret ble gjennomført for første gang i Svarprosenten på UiS var høyere i 2016 enn i tidligere år, UiS hadde en samlet svarprosent på 49 %, som er høyere enn landsgjennomsnittet (45 %) og høyest av alle universitetene. SV-fakultetet hadde en svarprosent på 53 % i Studiebarometeret i 2016 som er en stor økning fra en svarprosent for SV-fakultetet på 32 % i Svarprosent på de ulike studiene på SV-fakultetet: Statsvitenskap, bac.: 72 % (antall besvarelser: 31) Sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master: 70 % (antall besvarelser: 7) Journalistikk, bac.: 100 % (antall besvarelser: 15) Fjernsyns- og multimedieproduksjon, bac.: 83 % (antall besvarelser: 15) Barnevern, bac.: 77 % (antall besvarelser: 86) Rettsvitenskap, bac.: 68 % (antall besvarelser: 28) Sykepleie, bac.: 65 % (antall besvarelser: 142) Sykepleie master: 53 % (antall besvarelser: 17) Samfunnssikkerhet master: 55 % (antall besvarelser: 21) Internasjonal serviceledelse, master: 46 % (antall besvarelser: 13) Endringsledelse, master: 54 % (antall besvarelser: 14) Dokumentarproduksjon, master: 60 % (antall besvarelser: 6) Reiselivsledelse, bac.: 54 % (antall besvarelser: 50) Helsevitenskap, master: 39 % (antall besvarelser: 11) Sosiologi, bac.: 41 % (antall besvarelser: 32) Sosialt arbeid, bac: 35 % (antall besvarelser: 34) Regnskap og revisjon, bac: 29 % (antall besvarelser: 15) Hotelledelse, bac.: 48 % (antall besvarelser: 26) Økonomisk-administrative fag, bac: 36 % (antall besvarelser: 50) Økonomisk-administrative fag, master: 30 % (antall besvarelser: 22) Økonomisk-administrative fag, femårig: 43 % (antall besvarelser: 16) At det gjennomføres løpende evalueringer av programmene. Fakultetets studieportefølje blir revidert årlig i UiS emne- og programrevisjon. Emner og program gjennomgås av emne- og programansvarlige på instituttene. Administrasjonen på både institutt og fakultet gjennomgår beskrivelsene for å se om de er tilstrekkelig utfyllende, i tråd med eksamensforskriften på UiS og i tråd med Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger. Dekan vedtar revisjoner i studieprogram og emnebeskrivelser. 8

27 Instituttene har til dels programutvalg som gjennomgår emneporteføljen og programbeskrivelse for de enkelte programmene, og til dels studiekoordinatorer/studieledere som koordinerer dette arbeidet. Det varierer imidlertid hvor omfattende arbeid de enkelte programutvalg gjør, det hersker en del usikkerhet omkring hvilket ansvar slike programutvalg har og hva som inngår i rollen som studiekoordinator/studieleder. For enkelte program mangler det også slike programutvalg eller tilsvarende ordninger. For ytterligere informasjon om organiseringen av studieplanarbeid henvises det til instituttenes kvalitetsrapporter. NOKUT startet tilsyn med de såkalte BSV-utdanningene (barnevern-, sosionom- og vernepleierutdanning) i 2015, deriblant altså Bachelor i barnevern og Bachelor i sosialt arbeid på UiS. Rapportene ble sendt institusjonene i februar NOKUT og Forskningsrådet er i gang med et pilotprosjekt der kvaliteten på utdanning og forskning skal ses i sammenheng. Pilotprosjektet tar for seg sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi, og deriblant da altså Bachelor i sosiologi og Bachelor i statsvitenskap på UiS. Pilotprosjektet skal vurdere selve kvaliteten i disse utdanningene, og samspillet mellom forskningen og utdanningene. Kvaliteten på utdanningene skal vurderes ut fra Studiebarometeret og andre pågående undersøkelser, selvevaluering fra fagmiljøene, programplaner og emnebeskrivelser. Datamaterialet som blir samlet inn i evalueringen, vil bli vurdert av internasjonale fagpaneler. Pilotprosjektet blir gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NOKUT var på besøk på IMKS i september 2016 for å fortelle om prosjektet. En av endringene som ble gjort i Studiekvalitetsforskriften i 2016 er at institusjonene nå er pålagt å gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine: Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Evalueringsresultatene skal være offentlige. Det er satt til arbeidsgruppen som skal se på retningslinjer for studieprogramarbeid på UiS å finne ordninger for å implementere dette kravet på UiS. UiS har hatt som en del av kvalitetssystemet sitt at alle studieprogram skal programevalueres minst hvert sjette år. SVfakultetet har ikke pålagt instituttene å gjennomføre programevalueringer i 2016, i påvente av implementeringen av denne forskriftsendringen på UiS og i påvente av et nytt definert kvalitetssystem på UiS. At det gjennomføres en tidligdialog av faglærer i samarbeid med studenter. Fakultetet har ikke lagt føringer for at instituttene skal gjennomføre tidligdialog. Dette skjer i enkelte emner på instituttene, avhengig av faglærers ønsker. At det gjennomføres kandidatundersøkelser ved institusjonen. UiS gjør kandidatundersøkelser hvert fjerde år, sist kandidatundersøkelse var i Det er Strategi- og kommunikasjonsavdelingen som bestiller denne undersøkelsen. 9

28 B. Analyse At det finnes rutiner for registrering, oppsummering og prioritering av tiltak der så vel studentenes som de vitenskapelig tilsattes syn tas hensyn til, og der det finnes faste rutiner for oppfølging og gjennomføring av de prioriterte tiltak. Dette ivaretas av styrer og utvalg med studentrepresentasjon og representanter fra vitenskapelig stab, og ellers av rutiner, evalueringer og andre aspekter av drift og kvalitetssikring på instituttene. At det utformes en årsrapport for kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter, instituttene, fakultetene, støtteenhetene og institusjonen som helhet Fakultetet og instituttene utarbeider årlig kvalitetsrapporter. Et hovedprinsipp i UiS kvalitetssystem er at rapporter skal være mest mulig til nytte for enhetene som produserer dem. Instituttene velger derfor selv hvordan de vil utforme sine kvalitetsrapporter. D. Ledelsesprosesser At det arrangeres regelmessige kvalitetsutvalgsmøter på hvert fakultet, hvor spørsmål som angår evaluering og utvikling drøftes av prodekan for undervisning, instituttledere og studentrepresentanter. Her presenteres revisjon av program- og emneportefølje, og her utvikles lokale rutiner for kvalitetssikring som vedtas og implementeres. Kvalitetsutvalget på SV-fakultetet har bare hatt to møter i løpet av 2016, ettersom ledermøtene på fakultetet har vært et mer egnet forum for de sakene som ellers hadde vært aktuelle for kvalitetsutvalget. At det bevilges midler til ulike pedagogiske- og læringsmiljøfremmende tiltak. SV-fakultetet lyste i 2016 ut kroner i pedagogiske utviklingsmidler. Alle vitenskapelig ansatte på SV-fakultetet kan søke om disse midlene. I 2016 gikk disse midlene til et prosjekt/kompendium om sosialpedagogikk og tilbakemelding på skriftlig tekst (IS, kroner), et symposium innen pedagogisk studium av dialogform som undervisningsmetode (NHS kroner) og til deltakelse i kurs om pedagogisk praksis (IH, kroner). Mål og tiltak for 2016: Måloppnåelse Mål: Styrke kompetansen til tillitsvalgte studenter 10

29 Tiltak: Gi kompetansehevingskurs til studenttillitsvalgte. SV-fakultetet, HUM-fak. og Tek.Nat. arrangerte i samarbeid med StOr kurs i tillitsvalgtarbeid for studenter som har styreverv på UiS, helga september 2016 på Mo laksegård i Sand i Ryfylke (ca. 20 deltakere). Kurset var bygd opp omkring tema som styring og ledelse, medbestemmelse og demokrati, verv, roller og rolleforståelse, hvordan lese saksdokumenter og budsjett. Tiltak: Gi informasjon, i samarbeid med StOr, om UiS som organisasjon, og om råd og utvalg til alle andresemestersstudenter. Dette ble ikke gjennomført i gjennomført i Mål: Legge til rette for kompetanseheving av vitenskapelig ansatte om case-metodikk og blended learning Tiltak: Planlegge og gjennomføre kurs i case-metodikk og blended learning i samarbeid med Uniped og instituttene. Dette ble arrangert høsten 2016, se side 6 i denne kvalitetsrapporten. Mål: Styrke emnebeskrivelsene Tiltak: Gjøre emnebeskrivelsene på hvert program mer likeartet og sikre emnebeskrivelsene språklig Emnebeskrivelsene blir stadig bedre, men vi har fremdeles et betydelig forbedringspotensial. NOKUT legger stor vekt på læringsutbyttebeskrivelser i sine tilsyn, slik vi ser av det nylige BSVtilsynet. Studietilsynsforskriften 2-2 (1) sier også (1) Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. UiS har en rutine for emnerevisjon som gjør at underviserne må ha klar emnebeskrivelsene lang tid før det skal undervises i emnene, uten å ha anledning til å endre på emnebeskrivelsene annet enn ved dekanvedtak. SV-fakultetet kjemper for å endre disse rutinene for emnerevisjon, slik at revisjonen av emnene kommer tettere i tid til når det skal undervises i de reviderte emnene. Mål: Øke internasjonaliseringen Tiltak: Promotering og synliggjøring av internasjonale muligheter for ansatte og studenter. SV-fakultetet har fått opprettet fire nye masterstudier i 2016: Master i miljø, energi og samfunn, Nordic Master in Social Work and Welfare, Master i rus og psykisk helsearbeid og Master i helsesøsterfag. Førstnevnte master er engelskspråklig og vil ha internasjonalt opptak, mens Nordic Master in Social Work and Welfare er en internasjonal fellesgrad sammen med Universitetet i Aalborg og Universitetet i Umeå. Master i miljø, energi og samfunn, Master i rus og psykisk helsearbeid og Master i helsesøsterfag ble returnert av utdanningsdirektøren før behandling i Utdanningsutvalget på grunn av for svake eller mangelfulle ordninger for internasjonalisering og studentutveksling. Det ble på kort tid arbeidet fram tilfredsstillende utvekslingsavtaler, slik at alle utdanningene ble akkreditert i løpet av 2016 og vedtatt etablert av Universitetsstyret. For Master i rus og psykisk helsearbeid og Master i helsesøsterfag var det svært utfordrende å finne ordninger for utveksling, spesielt for sistnevnte som er en særnorsk utdanning. Tall for utveksling på SV-fakultetet: 11

30 Institutt Innreisende Utreisende Totalt 2016 Totalt 2015 Totalt 2014 IH % IS % HH-UiS % IMKS % NHS % Innreisende og utreisende i prosent av studenttall 2016 I tallene regnes bare studentutveksling av tre måneders varighet eller mer. Utveksling som avsluttes i 2017, er ikke med i 2016-tallene. Mål: Bedre rutiner for opprettelse og revisjon av EVU emner Tiltak: Samarbeide med EVU, Tek.Nat. og HUM om anbefaling av felles retningslinjer for revisjon og opprettelse av EVU emner og få dette inn i Retningslinjer for emne og studieprogramarbeid. EpN for etter- og videreutdanningsemner (EVU-emner) ble innført i Arbeidet er ikke kommet videre med tanke på felles retningslinjer for revisjon og opprettelse av EVU-emner, men behovet for å få revisjon av EVU-emner med inn i de felles retningslinjene for emne- og programarbeid på UiS er meldt inn til Utdanningsdirektøren. Mål og tiltak for 2017 Mål: Tilfredsstillende gjennomstrømming og god kvalitet på studiene Tiltak: - Gi instituttene data om gjennomstrømming og frafall i utdanningene - Tettere samarbeid mellom prodekan for undervisning og programansvarlig/studieledere/studiekoordinatorer - Sørge for at resultatene fra Studiebarometeret blir formidlet til fagmiljøene - Opprettholde en høy responsrate på Studiebarometeret - Arbeide for at studieprogrammene er i tråd med den nye Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) vedtatt Følge opp pilotprosjektet for å innføre praksisemne på bachelor i sosiologi og statsvitenskap - Mål: Økt bruk av studentaktive metoder i utdanningene Tiltak: - Arbeide for at studentaktive metoder i større grad tas i bruk - Vurdere adekvat oppfølgingstiltak i forbindelse med nytt LMS system (Canvas) - Arbeide for å utvikle et campus der det er sammenheng mellom romløsning, teknisk utstyr og pedagogiske muligheter for studentaktive metoder 12

31 Mål: Økning av studentutvekslingen Tiltak: - Styrke dialogen med programansvarlig/studieledere/koordinatorer for å kunne gi råd og innspill til relevante og gode internasjonale studieavtaler Mål: Reduksjon av forsinket sensur på SV-fakultetet. Tiltak: - Identifisere/kartlegge faktorer som bidrar til forsinket sensur - Øke bevisstheten rundt sensurfrister - Innarbeide gode rutiner for å redusere forsinket sensur Mål: Styrket kompetanse hos tillitsvalgte studenter Tiltak: - Fortsette med kompetansehevingskurs til studenttillitsvalgte. - Gi informasjon, i samarbeid med StOr, om UiS som organisasjon, og om råd og utvalg til alle andresemestersstudenter. 13

32 Vedlegg KVALITETSSYSTEMET VED UIS BESKRIVELSE OG ANBEFALING Universitetet i Stavanger Versjon På vegne av Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS (AGKS) av Stig Selmer-Anderssen og Jørn Varhaug

33 1 INNHOLD 2 Konklusjon AGKS bakgrunn, mandat, sammensetning og arbeid Kvalitetssystemet ved UiS Ansvarsområder Årshjul for kvalitetsarbeid Virksomhetsanalyse og rapportering Ulike innspill som er kommet til i prosessen Innspill fra instituttledere Innspill fra studenter Innspill fra medlemmer i AGKS Utvalgets oppsummering AGKS anbefalinger for kvalitetsarbeid ved UiS /15

34 2 KONKLUSJON Sentralt i mandatet til Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS (AGKS) har vært at det igangsettes arbeid med forenkling for å sikre medvirkning og aktivisering av alle brukergrupper og sterkere integrering av systemet med utdanningsvirksomheten, samt å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. AGKS konkluderer med følgende: AGKS fremhever at de primære adressatene for rapporter og analyser av virksomhet som frambringes er enhetene selv, siden det i hovedsak er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. Det har vært uklarhet om dette tidligere, noe som ved enkelte anledninger har ført til at rapporteringsarbeid har blitt sett på mer som en øvelse for å tilfredsstille ytre krav om å ivareta bestemte variabler enn som et arbeid for å sikre og utvikle den reelle kvaliteten i virksomheten. Ved at denne tolkningen implementeres på alle nivå, mener AGKS at større grad av medvirkning, aktivisering og integrering kan oppnås. AGKS har utarbeidet en beskrivelse av kvalitetssystemet som kan være enklere å forholde seg til og bruke både for vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter. Bruk av denne beskrivelsen vil kunne gjøre medvirkning enklere, og vil også kunne bidra til større grad av standardisering som ble etterlyst i Styret , sak 126/10. AGKS anbefaler at Læringsmiljøutvalget (LMU) får utvidet sitt mandat til også å omfatte utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og at utvalgets sammensetning justeres for å reflektere denne endringen. AGKS foreslår at utvalgets navn samtidig endres til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU). Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet i tillegg til utvalgets nåværende mandat (saker som angår læringsmiljø). Dette vil gjøre at studenter og vitenskapelige ansatte får større påvirkningskraft i spørsmål som gjelder utvikling og bruk av kvalitetssystemet. 3 AGKS BAKGRUNN, MANDAT, SAMMENSETNING OG ARBEID Universitets- og høyskoleloven 1-6 fastsetter at enhver institusjon for høyere utdanning må ha et internt system for kvalitetssikring for å kunne akkrediteres som universitet eller høyskole, og angir samtidig at Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Departementet og NOKUT gir forskrifter for kvalitetssystemets oppbygning, virkemåte og bruk. Av særlig betydning for kvalitetssystemet er kapittel 3 i Tilsynsforskriften med merknader. Krav om (og til) institusjonens kvalitetssystem kom for om lag ti år siden, som et ledd i kvalitetsreformen i høgere utdanning. Reformen medførte at det kunne søkes om institusjonsakkreditering men at dette bare kunne skje når institusjonen hadde et godkjent kvalitetssystem. Kvalitetssystemet ved UiS ble godkjent første gang i januar 2004 etter evaluering høsten 2003, samtidig som institusjonen søkte om akkreditering som universitet. Systemet ble evaluert på nytt våren 2009, og igjen godkjent i NOKUTs styre (november 2009). Evalueringene av kvalitetssystemet gjennomføres i regi av NOKUT og i henhold til forskriftssatte 3/15

35 kriterier til selve systemet og til hvordan det brukes, og ser på så vel oppbygging og virkemåte som bruk og resultater. Ved siste evaluering var det oppsamlet et betydelig utviklingsbehov for systemet. Vurderingen var at utviklingen skulle avvente de råd NOKUT ga i forbindelse med evalueringen, slik at også disse råd kunne inngå. Behandlingen av årsrapporten i UiS styre i november 2009 omfattet dermed også tiltak i forhold til utvikling av systemet. I tiltaksplanen inngikk at det skulle etableres en arbeidsgruppe for å utarbeide planen for videreutvikling av kvalitetssystemet, inklusive de råd NOKUT ga etter sin evaluering. Våren 2010 nedsatte rektor og universitetsdirektør en bredt sammensatt Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet (AGKS), og ga gruppen følgende mandat: Arbeidsgruppens mandat er å konkretisere hvordan vedtaket i styresak US 127/09 Årsrapport for arbeidet med kvalitet skal implementeres samt å gjennomføre tiltaksplanens punkt 5.2. Sentralt i mandatet til AGKS har vært at det igangsettes arbeid med forenkling for å sikre medvirkning og aktivisering av alle brukergrupper og sterkere integrering av systemet med utdanningsvirksomheten, samt å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. AGKS hadde åtte møter i 2010 og har hatt fem møter i Følgende har deltatt: Egil Gabrielsen (Prorektor, leder) Leif Inge Tjelta (Prodekan for undervisning ved Det humanistiske fakultet) Eva Hærem (Prodekan for undervisning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Tore Wiig (Prodekan for undervisning ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Bjørn Håland (Vitenskapelig ansatt ved Det humanistiske fakultet) Torvald Øgård (Vitenskapelig ansatt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Arne Rettedal (Vitenskapelig ansatt ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Marit Cecilie Farsund (Utdanningsavdelingen) Maren Anne Kvaløy (Utdanningsavdelingen) Marianne Simonsen/Ragnhild Scheen (Enhet for Studentservice) Tom Klemetzen (Kontor for virksomhetsoppfølging) Therese T. Holth (Student) Ole Ramberg (Student) Stig Selmer-Anderssen (Kvalitetskontoret, referent) Fredrik Skår (Kvalitetskoordinator, Det humanistiske fakultet) Jørn Varhaug (Kvalitetskoordinator, Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Ingeborg Nymoen (Kvalitetskoordinator, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Det har vært vesentlig uenighet i gruppen både i tolkning av mandatet, prinsipielt hva man mener et kvalitetssystem ved et universitet bør være og hva slags anbefalinger man mener arbeidsgruppen bør gi. Denne beskrivelse av og anbefaling angående kvalitetssystemet ved UiS er blitt skrevet med utgangspunkt i de diskusjonene som har vært ført i gruppen, og er ment å være et kompromiss. Dokumentet utgjør et svar til universitetets styre på gruppens mandat, og er også tenkt som en beskrivelse av kvalitetssystemet som de ulike delene av institusjonen i størst mulig grad skal kunne stille seg bak og benytte. 4/15

36 4 KVALITETSSYSTEMET VED UIS Tilsynsforskriften fastsetter at «Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert», samt at «Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov.» Vesentlig i systemet ved UiS er rutinene og prosessene som er utviklet for å sikre og utvikle institusjonens studiekvalitet. I disse inngår (per ): A. Faste kvalitetssikringsrutiner at det benyttes eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur. at det oppnevnes studentrepresentanter i alle formelle råd og utvalg ved institusjonen, og at det finnes eksterne representanter i de fleste av disse. at det er god tilgang på informasjon om hva som drøftes og vedtas i råd og utvalg, ved at referatene er offentlig tilgjengelige og at møtene er åpne for observatører. at det finnes et universitetspedagogisk program som har til hensikt å heve undervisningskompetansen ved institusjonen. at det er god tilgang til ledere for studenter og ansatte, for rask behandling av klager og andre innspill som angår kvalitet. B. Innhenting av informasjon at det gjennomføres studentevalueringer av alle emner minst hvert tredje år. Dette gjøres som web-evalueringer, og resultatene av disse drøftes i fagmiljøene. at det gjennomføres løpende evalueringer av programmene. at det gjennomføres en tidligdialog av faglærer i samarbeid med studenter. at det gjennomføres kandidatundersøkelser ved institusjonen. C. Analyse at det finnes rutiner for registrering, oppsummering og prioritering av tiltak der så vel studentenes som de vitenskapelige tilsattes syn tas hensyn til, og der det finnes faste rutiner for oppfølging og gjennomføring av de prioriterte tiltak. 5/15

37 at det utformes en årsrapport for kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter, instituttene, fakultetene, støtteenhetene og institusjonen som helhet D. Ledelsesprosesser at det arrangeres regelmessige kvalitetsutvalgsmøter på hvert fakultet, hvor spørsmål som angår evaluering og utvikling drøftes av prodekan for undervisning, instituttledere og studentrepresentanter. Her presenteres revisjon av program- og emneportefølje, og her utvikles lokale rutiner for kvalitetssikring som vedtas og implementeres. at det arrangeres regelmessige møter i institusjonens Utdanningsutvalg. Dette utvalget har som mandat å godkjenne utredning og å fastsette studieplaner for nye studieprogrammer, samt å behandle andre spørsmål som angår faglig og administrativ kvalitet på studier. at det arrangeres regelmessige møter i institusjonens Læringsmiljøutvalg. Dette utvalget har som mandat å evaluere læringsmiljø ved institusjonen, og å iverksette eller støtte tiltak for å utvikle læringsmiljøet. (AGKS anbefaler at dette utvalgets mandat utvides og at navnet på det skal endres, se seksjon 9.) at det bevilges midler til ulike pedagogiske- og læringsmiljøfremmende tiltak. 5 ANSVARSOMRÅDER Kvaliteten på institusjonens virksomhet er av interesse for alle, og derfor også alles ansvar. Studentene og de faglige ansatte står sentralt. De benytter betydelig tid på evaluering, og det er det arbeidet de gjør i gjennomføring av emner og programmer som i størst grad er av betydning for virksomhetens samlede studiekvalitet. Studenter og ansatte har mulighet til, og ansvar for, å identifisere forbedringspotensial i alle områder av universitetets virksomhet og videreformidle dette, enten gjennom rutinene i kvalitetssystemet, gjennom studentorganisasjonen eller direkte til institusjonens ledere, dvs. instituttledere, dekaner og rektorat. Institusjonenes ledere har det overordnede ansvar for å vurdere og følge opp den informasjonen som blir samlet inn, og iverksette tiltak for å forebygge sviktende kvalitet. I de tilfeller hvor kvalitetssystemet skulle avdekke sviktende kvalitet, har også lederne et overordnet ansvar for å følge opp og håndtere dette. Fakultetenes kvalitetsutvalg, Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget bidrar til at kvalitetssystemet har en hensiktsmessig form, og at det benyttes på en tilfredsstillende måte. For å støtte og koordinere innsamling av informasjon og rapportering har noen ansatte særskilte roller. Disse er: Rektor og prorektor, kvalitetskontoret, dekaner og prodekaner for undervisning ved fakultetene, rådgivere for kvalitetsarbeid ved fakultetene, 6/15

38 instituttlederne og administrativt personale ved instituttene som har dette nedfelt i sin stillingsbeskrivelse 6 ÅRSHJUL FOR KVALITETSARBEID Tilsynsforskriften fastsetter at Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. UiS oppnår dette ved en overordnet organisering av rutiner og prosesser i et årshjul. Figur 1: Dette representerer kvalitetssystemet ved UiS slik det var ( ). AGKS forutsetter at årshjulet oppdateres. 7/15