Kvalitetsrapport SV-fakultetet Med vedlegg: Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling

Transkript

1 Kvalitetsrapport SV-fakultetet 2016 Med vedlegg: Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling 1

2 Kvalitetssystemet og kvalitetsrapportering Ifølge Lov om universiteter og høyskoler 1-6 skal Universiteter og høyskoler ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Studiekvalitetsforskriften (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning) 2-1 gir ytterligere bestemmelser om dette. Forskriften ble endret i 2016 og den nye paragraf 2-1 sier: 2-1 Krav til systematisk kvalitetsarbeid (1) Universiteter og høyskoler skal ivareta ansvaret for kvaliteten i utdanningen gjennom systematisk kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Videre skal institusjonene legge til rette for løpende utvikling av utdanningskvaliteten, kunne avdekke sviktende kvalitet i studietilbudene og sikre tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Institusjonene skal kvalitetssikre alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avsluttet utdanning. 2) Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Evalueringsresultatene skal være offentlige. (3) NOKUT skal, i samråd med sektoren, gi forskrift om kriterier for institusjonenes kvalitetsarbeid. Kriteriene skal være i tråd med kravene i Standards and guidelines for quality assurance in the European Higher Education Area, ESG, (europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning) så langt de passer. 1 Kvalitetssystemet på UiS er beskrevet i den såkalte Kvalitetshåndboken. Beskrivelsen stammer fra 2005 og er til dels utdatert, altfor omfattende, og vanskelig å forholde seg til. Og den er lite kjent på tross av at dette er en håndbok, er det vel strengt tatt ingen som noen gang konfererer med den. Som et forsøk på å bøte på dette ble det i 2011 laget en forenklet beskrivelse av kvalitetssystemet på UiS: Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling. Kvalitetsrapporten for SV-fakultetet forholder seg til denne forenklede beskrivelsen, og er utformet som en gjennomgang av status for SV-fakultetet på punktene som er oppgitt under punkt 4 i dokumentet (side 5 7): «Kvalitetssystemet på UiS» A D (Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling er vedlagt kvalitetsrapporten). Kvalitetsrapporten er i seg selv en del av dette kvalitetssystemet. Doktorgradsutdanningen inngår ikke i fakultetets kvalitetsrapport fra og med Forskriftstekst før endringen i 2016: 2-1.Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. 2

3 Instituttene skriver også kvalitetsrapporter. Hvordan de utformes er opp til enhetene selv. Rapportene er først og fremst til bruk for instituttene, og i mindre grad rapporteringer til fakultetet. Instituttene er gitt forlenget frist for å utarbeide kvalitetsrapporter for 2016, på grunn av omorganisering og høyt arbeidspress. Fakultetets kvalitetsrapport rapporterer ikke om kvaliteten på studieprogrammene på SVfakultetet eller kvalitetsforbedringer fra et år til et annet. Ny studietilsynsforskrift I februar 2017 fikk vi en ny Studietilsynsforskrift (Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning), det vil si den forskriften NOKUT utarbeider med bakgrunn i Studiekvalitetsforskriften, og som styrer NOKUTs akkrediteringer og tilsyn med høyere utdanning og utdanningsinstitusjoner. Som universitet kan UiS akkreditere sine egne studier, men vi skal legge de samme kriterier til grunn for våre akkrediteringer som NOKUT gjør i Studietilsynsforskriften. NOKUT har fastsatt en overgangsperiode mellom ny og gammel forskrift, som innebærer at institusjonene har til utgangen av 2018 til å implementere de nye kravene i forskriften. NOKUT fører også tilsyn med institusjonenes kvalitetssystem, og nærmere bestemmelser om dette er også fastsatt i Studietilsynsforskriften: 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet (1) Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. (2) Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. (3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. (4) Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. (5) Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. (6) Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. Sist gang kvalitetssystemet på UiS var under tilsyn fra NOKUT var i NOKUT vil ikke sette i gang tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid før høsten 2017, men ettersom det ikke skal gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn (jmf. Studiekvalitetsforskriften 2-2 (2)), er det rimelig å tro at UiS vil være blant de første institusjonene NOKUT tar for seg. Institusjonene blir varslet om tilsynet minst seks måneder før det starter. Våren 2016 ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en ny beskrivelse av kvalitetssystemet på UiS. Det er foreløpig ikke kommet noe konkret fra denne arbeidsgruppen. I 2016 ble det også nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på retningslinjer for studieprogramarbeid på UiS i forbindelse med endringer i Studiekvalitetsforskriften og ny Studietilsynsforskrift. Gruppen skal gjennomgå og revidere rutiner og mal for akkreditering og 3

4 etablering av studier og lage forslag til retningslinjer for evaluering/tilsyn med studier 2. Det er ventet at gruppa som skal utarbeide ny beskrivelse for kvalitetssystemet, vil gjenoppta arbeidet etter at arbeidet med revideringer av retningslinjer for studieprogramarbeid er ferdig. Oversikt over institutter og studieprogrammer på SV-fakultetet Handelshøgskolen ved UiS (HH-UiS) Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Toårig master i økonomi og administrasjon siviløkonom Siviløkonom, femårig master i økonomi og administrasjon Master i regnskap og revisjon (opptak første gang i 2016) Executive Master in Business Administration (EVU) Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) Årsstudium i sosiologi Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon Bachelor i journalistikk Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Master i endringsledelse Master i samfunnssikkerhet Master i dokumentarproduksjon (opptak annethvert år forts.) Master i miljø, energi og samfunn (opptak første gang studieåret 2017/2018) Master i risikostyring og sikkerhetsledelse (EVU) Institutt for sosialfag (IS) Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid Master i sosialt arbeid og sosialpedagogikk European Master in Social Work with Families and Children Nordic Master in Social Work and Welfare (opptak første gang studieåret 2017/2018) Videreutdanning i tverrfaglig veiledning Institutt for helsefag (IH) Bachelor i sykepleie Master i spesialsykepleie Master i helsevitenskap Master i rus og psykisk helsearbeid (opptak første gang studieåret 2017/2018, også deltidsopptak) Master i helsesøsterfag (opptak første gang studieåret 2017/2018) Videreutdanning helsesøster (opptak avsluttet) Videreutdanning i kreftsykepleie (opptak 2016, 2018, 2020 forts.) Master i Pre-Hospital Critical Care (EVU ikke EVU-opptak i 2018) Master i relasjonsbehandling (EVU) 2 Jamfør 4-1 (3) i (ny) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning: 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet (3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. 4

5 Norsk hotellhøgskole (NHS) Årsstudium i restaurantledelse Bachelor i hotelledelse Bachelor i hotelledelse, Y-veien Bachelor i reiselivsledelse Master i internasjonal serviceledelse (International Hospitality Management) Executive Master of Service Management (EVU) Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS I det følgende gjøres en gjennomgang av rutinene og prosessene som inngår i kvalitetsystemet på UiS i henhold til dokumentet Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling, punkt 4. 3 A. Faste kvalitetssikringsrutiner At det benyttes eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur. Eksamensforskriften på UiS, 4-2, stiller som krav at all prøving skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøveordningene. Det er dekan som oppnevner sensorer, både ekstern sensor og intern sensor. Oppnevningen skal gjøres skriftlig. Dekan kan delegere oppnevning av sensorer til instituttleder, men instituttleder kan ikke delegere denne delegerte myndigheten videre. Det var grunn til å tro at bruken av eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur på SV-fakultetet ikke alltid ble håndhevet i tråd med eksamensforskriften og delegasjonshåndboken. Det vil si at det verken var ekstern deltakelse ved alle prøvinger på SV-fakultetet eller at oppnevningen av sensorer skjedde skriftlig og av delegert myndighet. Denne saken har derfor vært diskutert på de ukentlige møtene mellom fakultetsledelsen og instituttlederne på SV-fakultetet, og vi kommer til å arbeide videre med dette. At det oppnevnes studentrepresentanter i alle formelle råd og utvalg ved institusjonen, og at det finnes eksterne representanter i de fleste av disse. Ifølge Lov om universiteter og høyskoler skal «studentene ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet». SV-fakultetet har følgende faste styrer: Fakultetsstyre, instituttstyrer, kvalitetsutvalg, doktorgradsutvalg og ansettelsesutvalg. Alle har studentrepresentasjon. Fakultetsstyret og instituttstyrene har også eksternt medlem. Oppmøtet fra studentrepresentantene i instituttstyret var nært opp til 100 % for et par av instituttene på SV-fakultetet i 2016, på de andre tre har oppmøtet vært 50 % eller lavere. Instituttstyrene har også ekstern representant. Oppmøtet fra de eksterne representantene i instituttstyrene har vært svært god i Vi vet fra samtaler med StOr at det er vanskelig å skaffe nok representanter til instituttstyrene på UiS, og at studentrepresentantene derfor ofte må klare seg uten varaer. 3 Se vedlegg. 5

6 SV-fakultetet ønsker å være behjelpelig overfor StOr for å få til bedre rekruttering av studenter til organer med studentrepresentasjon på UiS. Det gjenstår imidlertid å se hvilke styringsordninger instituttene vil få etter omorganiseringen på UiS dagens instituttstyrer opphører fra 1. august Oppmøtet fra studentrepresentantene i fakultetsstyret var 50 % i 2016, mens oppmøtet fra ekstern representant er god (kun ett tilfelle av forfall) i Kvalitetsutvalget har bare hatt to møter i løpet av 2016 (begge med begge studentrepresentanter til stede), ettersom ledermøtene på fakultetet har vært et mer egnet forum for de sakene som ellers hadde vært aktuelle for kvalitetsutvalget. Svakheten ved dette er at studentrepresentasjonen ikke blir ivaretatt i saker som angår studiekvalitet. Dekan, prodekan for undervisning og kvalitetskoordinator ved SV-fakultetet har jevnlig møter med ledelsen for StOR (Studentorganisasjonen ved UiS), der StOr står fritt til å ta opp saker. I doktorgradsutvalget på SV-fakultetet sitter en ph.d.-student som har vært til stede på alle møtene i Ansettelsesutvalget på SV-fakultetet har én studentrepresentant, denne møtte på stort sett alle møter våren Høsten 2016 var det ikke studentrepresentanten til stede på noen av møtene. At det er god tilgang på informasjon om hva som drøftes og vedtas i råd og utvalg, ved at referatene er offentlig tilgjengelige og at møtene er åpne for observatører. Innkallinger, sakspapirer og referater fra fakultetsstyret, instituttstyrer og kvalitetsutvalget er tilgjengelige på ansatt.uis.no, og møtene er åpne for observatører. Referater fra doktorgradsutvalget er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. At det finnes et universitetspedagogisk program som har til hensikt å heve undervisningskompetansen ved institusjonen. Uniped ivaretar denne funksjonen på Universitetet i Stavanger. Uniped kvalifiserer nytilsatte undervisere gjennom den undervisningsrelaterte veiledningsordningen NyTi og tilbyr basiskurs i pedagogikk for vitenskapelig personale som ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse. Det ble ikke kjørt basiskurs i 2015/2016 på grunn av for få påmeldte. Uniped deltok på fakultetets ledermøter i 2015 for å diskutere eventuelle tiltak for å utvikle undervisningskompetansen på instituttene. Deretter hadde Uniped og prodekan for undervisning møte med de enkelte instituttene for å planlegge/gjennomføre kompetansehevingstiltak med utgangspunkt i instituttenes behov. Det som konkret kom ut av disse møtene, var to arrangementer: Først en «stand» våren 2016 for SV-fakultetet for å vise støtteenheter for digitalisering av undervisning, med representanter fra Nettop, Uniped, UiS-IKT, Universitetsbiblioteket, Itavdelingen og prodekan for undervisning. Arrangementet hadde svært få besøkende (cirka 10). Deretter ble det høsten 2016 arrangert en workshop om flipped classroom, på initiativ fra HH- UiS, men der hele UiS var invitert. Oppmøtet på workshopen var lavt. Den ble organisert som to samlinger, en første der deltakerne fikk presentert et case med flipped classroom, deretter en ny samling der deltakerne la fram egne planer for flipped classroom med felles diskusjon. Oppmøtet var lite; det var cirka 8 deltakere til stede på første samling og 4 på neste. 6

7 Høsten 2015 ble det etablert fakultetsvise grupper av NyTi-deltakere, som pilotprosjekt. Gruppene besto av fire til seks nytilsatte og to til tre tidligere NyTi-deltakere. Hver gruppe ble ledet av en veileder fra Uniped. Prosjektet ble ikke videreført i 2016, begrunnelsen var en blanding av kapasitetshensyn (Uniped gikk fra en bemanning på to til én) og at gruppene ble for små. At det er god tilgang til ledere for studenter og ansatte, for rask behandling av klager og andre innspill som angår kvalitet. Klager behandles i henhold til Forvaltningsloven. Saksbehandlingstid for klager på SV-fakultetet ligger normalt på mellom en og tre uker. Saksbehandlingstiden kan være lengre avhengig av om saker går til klagenemda og av sakenes kompleksitet. Studenter har anledning til å fremme saker i kvalitetsutvalget, i fakultetsstyret og instituttstyrer. Det settes også jevnlig opp møter, cirka tre i semesteret, mellom prodekan for undervisning på SV-fakultetet og StOr, og i tillegg mellom dekan på SV-fakultetet og StOr, cirka to i semesteret. På studentsidene kan studentene benytte seg av en nettløsning for å melde fra dersom de har noe å utsette på behandlingen av dem som studenter, på læringsmiljøet el. UiS har også studentombud. Studentombudet er en uavhengig bistandsperson for studenter ved UiS, og skal blant annet veilede, rådgi og bistå studenter, og påse at saker får en forsvarlig og korrekt behandling. B. Innhenting av informasjon At det gjennomføres studentevalueringer av alle emner minst hvert tredje år. Fakultetsadministrasjonen tar seg av studentevalueringene for to av instituttene: NHS og IMKS. De tre andre instituttene gjør studentevalueringene selv. Handelshøgskolen ved UiS gjør studentevalueringer på nett, med rutiner for oppfølging overfor undervisere som ikke får tilfredsstillende tilbakemeldinger i evalueringen. Institutt for sosialfag har en plan for webevalueringer som gjør at alle emner blir studentevaluert i løpet av tre år, studentevalueringene gjøres i Survey exact. Både emneansvarlige og instituttleder får resultatene av studentevalueringene. Det gjøres også studentevalueringer utover disse fastsatte treårssyklusevalueringene, og studentene blir invitert inn til møter med ledelsen. På Institutt for helsefag har de ulike studieprogrammene ulike ordninger for studentevalueringer, felles er at det er de enkelte emneansvarlige som er ansvarlig for gjennomføringen av studentevalueringen. Studentevalueringene skjer dels i form av skriftlig evaluering og dialogmøter. Norsk hotellhøgskole har studentevalueringer for de fleste emner på itslearning hvert semester. Det er utarbeidet et standard spørreskjema for studentevalueringene, men faglærerne har mulighet til å tilpasse spørsmålene til sine emner og sine behov. Svarprosentene på 7

8 studentevalueringene på itslearning varierer. Høyest svarprosent fikk evalueringene der faglærer fikk studentene til å gjøre studentevalueringen mens de var til undervisning. Studentevalueringene sendes til faglærer og til instituttleder. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag gjorde studentevaluering av (nesten) alle emner høsten 2016 og skal studentevaluere alle emner våren Her er det også ofte for få svar. Det er helt avgjørende at faglærer oppfordrer studentene til å gjøre studentevalueringen, og gjerne også at studentene gjør det mens de er til undervisning. Emneevalueringene blir sendt til faglærer og instituttleder. Studiebarometeret ble gjennomført for første gang i Svarprosenten på UiS var høyere i 2016 enn i tidligere år, UiS hadde en samlet svarprosent på 49 %, som er høyere enn landsgjennomsnittet (45 %) og høyest av alle universitetene. SV-fakultetet hadde en svarprosent på 53 % i Studiebarometeret i 2016 som er en stor økning fra en svarprosent for SV-fakultetet på 32 % i Svarprosent på de ulike studiene på SV-fakultetet: Statsvitenskap, bac.: 72 % (antall besvarelser: 31) Sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master: 70 % (antall besvarelser: 7) Journalistikk, bac.: 100 % (antall besvarelser: 15) Fjernsyns- og multimedieproduksjon, bac.: 83 % (antall besvarelser: 15) Barnevern, bac.: 77 % (antall besvarelser: 86) Rettsvitenskap, bac.: 68 % (antall besvarelser: 28) Sykepleie, bac.: 65 % (antall besvarelser: 142) Sykepleie master: 53 % (antall besvarelser: 17) Samfunnssikkerhet master: 55 % (antall besvarelser: 21) Internasjonal serviceledelse, master: 46 % (antall besvarelser: 13) Endringsledelse, master: 54 % (antall besvarelser: 14) Dokumentarproduksjon, master: 60 % (antall besvarelser: 6) Reiselivsledelse, bac.: 54 % (antall besvarelser: 50) Helsevitenskap, master: 39 % (antall besvarelser: 11) Sosiologi, bac.: 41 % (antall besvarelser: 32) Sosialt arbeid, bac: 35 % (antall besvarelser: 34) Regnskap og revisjon, bac: 29 % (antall besvarelser: 15) Hotelledelse, bac.: 48 % (antall besvarelser: 26) Økonomisk-administrative fag, bac: 36 % (antall besvarelser: 50) Økonomisk-administrative fag, master: 30 % (antall besvarelser: 22) Økonomisk-administrative fag, femårig: 43 % (antall besvarelser: 16) At det gjennomføres løpende evalueringer av programmene. Fakultetets studieportefølje blir revidert årlig i UiS emne- og programrevisjon. Emner og program gjennomgås av emne- og programansvarlige på instituttene. Administrasjonen på både institutt og fakultet gjennomgår beskrivelsene for å se om de er tilstrekkelig utfyllende, i tråd med eksamensforskriften på UiS og i tråd med Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger. Dekan vedtar revisjoner i studieprogram og emnebeskrivelser. 8

9 Instituttene har til dels programutvalg som gjennomgår emneporteføljen og programbeskrivelse for de enkelte programmene, og til dels studiekoordinatorer/studieledere som koordinerer dette arbeidet. Det varierer imidlertid hvor omfattende arbeid de enkelte programutvalg gjør, det hersker en del usikkerhet omkring hvilket ansvar slike programutvalg har og hva som inngår i rollen som studiekoordinator/studieleder. For enkelte program mangler det også slike programutvalg eller tilsvarende ordninger. For ytterligere informasjon om organiseringen av studieplanarbeid henvises det til instituttenes kvalitetsrapporter. NOKUT startet tilsyn med de såkalte BSV-utdanningene (barnevern-, sosionom- og vernepleierutdanning) i 2015, deriblant altså Bachelor i barnevern og Bachelor i sosialt arbeid på UiS. Rapportene ble sendt institusjonene i februar NOKUT og Forskningsrådet er i gang med et pilotprosjekt der kvaliteten på utdanning og forskning skal ses i sammenheng. Pilotprosjektet tar for seg sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi, og deriblant da altså Bachelor i sosiologi og Bachelor i statsvitenskap på UiS. Pilotprosjektet skal vurdere selve kvaliteten i disse utdanningene, og samspillet mellom forskningen og utdanningene. Kvaliteten på utdanningene skal vurderes ut fra Studiebarometeret og andre pågående undersøkelser, selvevaluering fra fagmiljøene, programplaner og emnebeskrivelser. Datamaterialet som blir samlet inn i evalueringen, vil bli vurdert av internasjonale fagpaneler. Pilotprosjektet blir gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NOKUT var på besøk på IMKS i september 2016 for å fortelle om prosjektet. En av endringene som ble gjort i Studiekvalitetsforskriften i 2016 er at institusjonene nå er pålagt å gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine: Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Evalueringsresultatene skal være offentlige. Det er satt til arbeidsgruppen som skal se på retningslinjer for studieprogramarbeid på UiS å finne ordninger for å implementere dette kravet på UiS. UiS har hatt som en del av kvalitetssystemet sitt at alle studieprogram skal programevalueres minst hvert sjette år. SVfakultetet har ikke pålagt instituttene å gjennomføre programevalueringer i 2016, i påvente av implementeringen av denne forskriftsendringen på UiS og i påvente av et nytt definert kvalitetssystem på UiS. At det gjennomføres en tidligdialog av faglærer i samarbeid med studenter. Fakultetet har ikke lagt føringer for at instituttene skal gjennomføre tidligdialog. Dette skjer i enkelte emner på instituttene, avhengig av faglærers ønsker. At det gjennomføres kandidatundersøkelser ved institusjonen. UiS gjør kandidatundersøkelser hvert fjerde år, sist kandidatundersøkelse var i Det er Strategi- og kommunikasjonsavdelingen som bestiller denne undersøkelsen. 9

10 B. Analyse At det finnes rutiner for registrering, oppsummering og prioritering av tiltak der så vel studentenes som de vitenskapelig tilsattes syn tas hensyn til, og der det finnes faste rutiner for oppfølging og gjennomføring av de prioriterte tiltak. Dette ivaretas av styrer og utvalg med studentrepresentasjon og representanter fra vitenskapelig stab, og ellers av rutiner, evalueringer og andre aspekter av drift og kvalitetssikring på instituttene. At det utformes en årsrapport for kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter, instituttene, fakultetene, støtteenhetene og institusjonen som helhet Fakultetet og instituttene utarbeider årlig kvalitetsrapporter. Et hovedprinsipp i UiS kvalitetssystem er at rapporter skal være mest mulig til nytte for enhetene som produserer dem. Instituttene velger derfor selv hvordan de vil utforme sine kvalitetsrapporter. D. Ledelsesprosesser At det arrangeres regelmessige kvalitetsutvalgsmøter på hvert fakultet, hvor spørsmål som angår evaluering og utvikling drøftes av prodekan for undervisning, instituttledere og studentrepresentanter. Her presenteres revisjon av program- og emneportefølje, og her utvikles lokale rutiner for kvalitetssikring som vedtas og implementeres. Kvalitetsutvalget på SV-fakultetet har bare hatt to møter i løpet av 2016, ettersom ledermøtene på fakultetet har vært et mer egnet forum for de sakene som ellers hadde vært aktuelle for kvalitetsutvalget. At det bevilges midler til ulike pedagogiske- og læringsmiljøfremmende tiltak. SV-fakultetet lyste i 2016 ut kroner i pedagogiske utviklingsmidler. Alle vitenskapelig ansatte på SV-fakultetet kan søke om disse midlene. I 2016 gikk disse midlene til et prosjekt/kompendium om sosialpedagogikk og tilbakemelding på skriftlig tekst (IS, kroner), et symposium innen pedagogisk studium av dialogform som undervisningsmetode (NHS kroner) og til deltakelse i kurs om pedagogisk praksis (IH, kroner). Mål og tiltak for 2016: Måloppnåelse Mål: Styrke kompetansen til tillitsvalgte studenter 10

11 Tiltak: Gi kompetansehevingskurs til studenttillitsvalgte. SV-fakultetet, HUM-fak. og Tek.Nat. arrangerte i samarbeid med StOr kurs i tillitsvalgtarbeid for studenter som har styreverv på UiS, helga september 2016 på Mo laksegård i Sand i Ryfylke (ca. 20 deltakere). Kurset var bygd opp omkring tema som styring og ledelse, medbestemmelse og demokrati, verv, roller og rolleforståelse, hvordan lese saksdokumenter og budsjett. Tiltak: Gi informasjon, i samarbeid med StOr, om UiS som organisasjon, og om råd og utvalg til alle andresemestersstudenter. Dette ble ikke gjennomført i gjennomført i Mål: Legge til rette for kompetanseheving av vitenskapelig ansatte om case-metodikk og blended learning Tiltak: Planlegge og gjennomføre kurs i case-metodikk og blended learning i samarbeid med Uniped og instituttene. Dette ble arrangert høsten 2016, se side 6 i denne kvalitetsrapporten. Mål: Styrke emnebeskrivelsene Tiltak: Gjøre emnebeskrivelsene på hvert program mer likeartet og sikre emnebeskrivelsene språklig Emnebeskrivelsene blir stadig bedre, men vi har fremdeles et betydelig forbedringspotensial. NOKUT legger stor vekt på læringsutbyttebeskrivelser i sine tilsyn, slik vi ser av det nylige BSVtilsynet. Studietilsynsforskriften 2-2 (1) sier også (1) Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. UiS har en rutine for emnerevisjon som gjør at underviserne må ha klar emnebeskrivelsene lang tid før det skal undervises i emnene, uten å ha anledning til å endre på emnebeskrivelsene annet enn ved dekanvedtak. SV-fakultetet kjemper for å endre disse rutinene for emnerevisjon, slik at revisjonen av emnene kommer tettere i tid til når det skal undervises i de reviderte emnene. Mål: Øke internasjonaliseringen Tiltak: Promotering og synliggjøring av internasjonale muligheter for ansatte og studenter. SV-fakultetet har fått opprettet fire nye masterstudier i 2016: Master i miljø, energi og samfunn, Nordic Master in Social Work and Welfare, Master i rus og psykisk helsearbeid og Master i helsesøsterfag. Førstnevnte master er engelskspråklig og vil ha internasjonalt opptak, mens Nordic Master in Social Work and Welfare er en internasjonal fellesgrad sammen med Universitetet i Aalborg og Universitetet i Umeå. Master i miljø, energi og samfunn, Master i rus og psykisk helsearbeid og Master i helsesøsterfag ble returnert av utdanningsdirektøren før behandling i Utdanningsutvalget på grunn av for svake eller mangelfulle ordninger for internasjonalisering og studentutveksling. Det ble på kort tid arbeidet fram tilfredsstillende utvekslingsavtaler, slik at alle utdanningene ble akkreditert i løpet av 2016 og vedtatt etablert av Universitetsstyret. For Master i rus og psykisk helsearbeid og Master i helsesøsterfag var det svært utfordrende å finne ordninger for utveksling, spesielt for sistnevnte som er en særnorsk utdanning. Tall for utveksling på SV-fakultetet: 11

12 Institutt Innreisende Utreisende Totalt 2016 Totalt 2015 Totalt 2014 IH % IS % HH-UiS % IMKS % NHS % Innreisende og utreisende i prosent av studenttall 2016 I tallene regnes bare studentutveksling av tre måneders varighet eller mer. Utveksling som avsluttes i 2017, er ikke med i 2016-tallene. Mål: Bedre rutiner for opprettelse og revisjon av EVU emner Tiltak: Samarbeide med EVU, Tek.Nat. og HUM om anbefaling av felles retningslinjer for revisjon og opprettelse av EVU emner og få dette inn i Retningslinjer for emne og studieprogramarbeid. EpN for etter- og videreutdanningsemner (EVU-emner) ble innført i Arbeidet er ikke kommet videre med tanke på felles retningslinjer for revisjon og opprettelse av EVU-emner, men behovet for å få revisjon av EVU-emner med inn i de felles retningslinjene for emne- og programarbeid på UiS er meldt inn til Utdanningsdirektøren. Mål og tiltak for 2017 Mål: Tilfredsstillende gjennomstrømming og god kvalitet på studiene Tiltak: - Gi instituttene data om gjennomstrømming og frafall i utdanningene - Tettere samarbeid mellom prodekan for undervisning og programansvarlig/studieledere/studiekoordinatorer - Sørge for at resultatene fra Studiebarometeret blir formidlet til fagmiljøene - Opprettholde en høy responsrate på Studiebarometeret - Arbeide for at studieprogrammene er i tråd med den nye Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) vedtatt Følge opp pilotprosjektet for å innføre praksisemne på bachelor i sosiologi og statsvitenskap - Mål: Økt bruk av studentaktive metoder i utdanningene Tiltak: - Arbeide for at studentaktive metoder i større grad tas i bruk - Vurdere adekvat oppfølgingstiltak i forbindelse med nytt LMS system (Canvas) - Arbeide for å utvikle et campus der det er sammenheng mellom romløsning, teknisk utstyr og pedagogiske muligheter for studentaktive metoder 12

13 Mål: Økning av studentutvekslingen Tiltak: - Styrke dialogen med programansvarlig/studieledere/koordinatorer for å kunne gi råd og innspill til relevante og gode internasjonale studieavtaler Mål: Reduksjon av forsinket sensur på SV-fakultetet. Tiltak: - Identifisere/kartlegge faktorer som bidrar til forsinket sensur - Øke bevisstheten rundt sensurfrister - Innarbeide gode rutiner for å redusere forsinket sensur Mål: Styrket kompetanse hos tillitsvalgte studenter Tiltak: - Fortsette med kompetansehevingskurs til studenttillitsvalgte. - Gi informasjon, i samarbeid med StOr, om UiS som organisasjon, og om råd og utvalg til alle andresemestersstudenter. 13

14 Vedlegg KVALITETSSYSTEMET VED UIS BESKRIVELSE OG ANBEFALING Universitetet i Stavanger Versjon På vegne av Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS (AGKS) av Stig Selmer-Anderssen og Jørn Varhaug

15 1 INNHOLD 2 Konklusjon AGKS bakgrunn, mandat, sammensetning og arbeid Kvalitetssystemet ved UiS Ansvarsområder Årshjul for kvalitetsarbeid Virksomhetsanalyse og rapportering Ulike innspill som er kommet til i prosessen Innspill fra instituttledere Innspill fra studenter Innspill fra medlemmer i AGKS Utvalgets oppsummering AGKS anbefalinger for kvalitetsarbeid ved UiS /15

16 2 KONKLUSJON Sentralt i mandatet til Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS (AGKS) har vært at det igangsettes arbeid med forenkling for å sikre medvirkning og aktivisering av alle brukergrupper og sterkere integrering av systemet med utdanningsvirksomheten, samt å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. AGKS konkluderer med følgende: AGKS fremhever at de primære adressatene for rapporter og analyser av virksomhet som frambringes er enhetene selv, siden det i hovedsak er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. Det har vært uklarhet om dette tidligere, noe som ved enkelte anledninger har ført til at rapporteringsarbeid har blitt sett på mer som en øvelse for å tilfredsstille ytre krav om å ivareta bestemte variabler enn som et arbeid for å sikre og utvikle den reelle kvaliteten i virksomheten. Ved at denne tolkningen implementeres på alle nivå, mener AGKS at større grad av medvirkning, aktivisering og integrering kan oppnås. AGKS har utarbeidet en beskrivelse av kvalitetssystemet som kan være enklere å forholde seg til og bruke både for vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter. Bruk av denne beskrivelsen vil kunne gjøre medvirkning enklere, og vil også kunne bidra til større grad av standardisering som ble etterlyst i Styret , sak 126/10. AGKS anbefaler at Læringsmiljøutvalget (LMU) får utvidet sitt mandat til også å omfatte utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og at utvalgets sammensetning justeres for å reflektere denne endringen. AGKS foreslår at utvalgets navn samtidig endres til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU). Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet i tillegg til utvalgets nåværende mandat (saker som angår læringsmiljø). Dette vil gjøre at studenter og vitenskapelige ansatte får større påvirkningskraft i spørsmål som gjelder utvikling og bruk av kvalitetssystemet. 3 AGKS BAKGRUNN, MANDAT, SAMMENSETNING OG ARBEID Universitets- og høyskoleloven 1-6 fastsetter at enhver institusjon for høyere utdanning må ha et internt system for kvalitetssikring for å kunne akkrediteres som universitet eller høyskole, og angir samtidig at Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Departementet og NOKUT gir forskrifter for kvalitetssystemets oppbygning, virkemåte og bruk. Av særlig betydning for kvalitetssystemet er kapittel 3 i Tilsynsforskriften med merknader. Krav om (og til) institusjonens kvalitetssystem kom for om lag ti år siden, som et ledd i kvalitetsreformen i høgere utdanning. Reformen medførte at det kunne søkes om institusjonsakkreditering men at dette bare kunne skje når institusjonen hadde et godkjent kvalitetssystem. Kvalitetssystemet ved UiS ble godkjent første gang i januar 2004 etter evaluering høsten 2003, samtidig som institusjonen søkte om akkreditering som universitet. Systemet ble evaluert på nytt våren 2009, og igjen godkjent i NOKUTs styre (november 2009). Evalueringene av kvalitetssystemet gjennomføres i regi av NOKUT og i henhold til forskriftssatte 3/15

17 kriterier til selve systemet og til hvordan det brukes, og ser på så vel oppbygging og virkemåte som bruk og resultater. Ved siste evaluering var det oppsamlet et betydelig utviklingsbehov for systemet. Vurderingen var at utviklingen skulle avvente de råd NOKUT ga i forbindelse med evalueringen, slik at også disse råd kunne inngå. Behandlingen av årsrapporten i UiS styre i november 2009 omfattet dermed også tiltak i forhold til utvikling av systemet. I tiltaksplanen inngikk at det skulle etableres en arbeidsgruppe for å utarbeide planen for videreutvikling av kvalitetssystemet, inklusive de råd NOKUT ga etter sin evaluering. Våren 2010 nedsatte rektor og universitetsdirektør en bredt sammensatt Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet (AGKS), og ga gruppen følgende mandat: Arbeidsgruppens mandat er å konkretisere hvordan vedtaket i styresak US 127/09 Årsrapport for arbeidet med kvalitet skal implementeres samt å gjennomføre tiltaksplanens punkt 5.2. Sentralt i mandatet til AGKS har vært at det igangsettes arbeid med forenkling for å sikre medvirkning og aktivisering av alle brukergrupper og sterkere integrering av systemet med utdanningsvirksomheten, samt å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. AGKS hadde åtte møter i 2010 og har hatt fem møter i Følgende har deltatt: Egil Gabrielsen (Prorektor, leder) Leif Inge Tjelta (Prodekan for undervisning ved Det humanistiske fakultet) Eva Hærem (Prodekan for undervisning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Tore Wiig (Prodekan for undervisning ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Bjørn Håland (Vitenskapelig ansatt ved Det humanistiske fakultet) Torvald Øgård (Vitenskapelig ansatt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Arne Rettedal (Vitenskapelig ansatt ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Marit Cecilie Farsund (Utdanningsavdelingen) Maren Anne Kvaløy (Utdanningsavdelingen) Marianne Simonsen/Ragnhild Scheen (Enhet for Studentservice) Tom Klemetzen (Kontor for virksomhetsoppfølging) Therese T. Holth (Student) Ole Ramberg (Student) Stig Selmer-Anderssen (Kvalitetskontoret, referent) Fredrik Skår (Kvalitetskoordinator, Det humanistiske fakultet) Jørn Varhaug (Kvalitetskoordinator, Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Ingeborg Nymoen (Kvalitetskoordinator, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Det har vært vesentlig uenighet i gruppen både i tolkning av mandatet, prinsipielt hva man mener et kvalitetssystem ved et universitet bør være og hva slags anbefalinger man mener arbeidsgruppen bør gi. Denne beskrivelse av og anbefaling angående kvalitetssystemet ved UiS er blitt skrevet med utgangspunkt i de diskusjonene som har vært ført i gruppen, og er ment å være et kompromiss. Dokumentet utgjør et svar til universitetets styre på gruppens mandat, og er også tenkt som en beskrivelse av kvalitetssystemet som de ulike delene av institusjonen i størst mulig grad skal kunne stille seg bak og benytte. 4/15

18 4 KVALITETSSYSTEMET VED UIS Tilsynsforskriften fastsetter at «Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert», samt at «Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov.» Vesentlig i systemet ved UiS er rutinene og prosessene som er utviklet for å sikre og utvikle institusjonens studiekvalitet. I disse inngår (per ): A. Faste kvalitetssikringsrutiner at det benyttes eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur. at det oppnevnes studentrepresentanter i alle formelle råd og utvalg ved institusjonen, og at det finnes eksterne representanter i de fleste av disse. at det er god tilgang på informasjon om hva som drøftes og vedtas i råd og utvalg, ved at referatene er offentlig tilgjengelige og at møtene er åpne for observatører. at det finnes et universitetspedagogisk program som har til hensikt å heve undervisningskompetansen ved institusjonen. at det er god tilgang til ledere for studenter og ansatte, for rask behandling av klager og andre innspill som angår kvalitet. B. Innhenting av informasjon at det gjennomføres studentevalueringer av alle emner minst hvert tredje år. Dette gjøres som web-evalueringer, og resultatene av disse drøftes i fagmiljøene. at det gjennomføres løpende evalueringer av programmene. at det gjennomføres en tidligdialog av faglærer i samarbeid med studenter. at det gjennomføres kandidatundersøkelser ved institusjonen. C. Analyse at det finnes rutiner for registrering, oppsummering og prioritering av tiltak der så vel studentenes som de vitenskapelige tilsattes syn tas hensyn til, og der det finnes faste rutiner for oppfølging og gjennomføring av de prioriterte tiltak. 5/15

19 at det utformes en årsrapport for kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter, instituttene, fakultetene, støtteenhetene og institusjonen som helhet D. Ledelsesprosesser at det arrangeres regelmessige kvalitetsutvalgsmøter på hvert fakultet, hvor spørsmål som angår evaluering og utvikling drøftes av prodekan for undervisning, instituttledere og studentrepresentanter. Her presenteres revisjon av program- og emneportefølje, og her utvikles lokale rutiner for kvalitetssikring som vedtas og implementeres. at det arrangeres regelmessige møter i institusjonens Utdanningsutvalg. Dette utvalget har som mandat å godkjenne utredning og å fastsette studieplaner for nye studieprogrammer, samt å behandle andre spørsmål som angår faglig og administrativ kvalitet på studier. at det arrangeres regelmessige møter i institusjonens Læringsmiljøutvalg. Dette utvalget har som mandat å evaluere læringsmiljø ved institusjonen, og å iverksette eller støtte tiltak for å utvikle læringsmiljøet. (AGKS anbefaler at dette utvalgets mandat utvides og at navnet på det skal endres, se seksjon 9.) at det bevilges midler til ulike pedagogiske- og læringsmiljøfremmende tiltak. 5 ANSVARSOMRÅDER Kvaliteten på institusjonens virksomhet er av interesse for alle, og derfor også alles ansvar. Studentene og de faglige ansatte står sentralt. De benytter betydelig tid på evaluering, og det er det arbeidet de gjør i gjennomføring av emner og programmer som i størst grad er av betydning for virksomhetens samlede studiekvalitet. Studenter og ansatte har mulighet til, og ansvar for, å identifisere forbedringspotensial i alle områder av universitetets virksomhet og videreformidle dette, enten gjennom rutinene i kvalitetssystemet, gjennom studentorganisasjonen eller direkte til institusjonens ledere, dvs. instituttledere, dekaner og rektorat. Institusjonenes ledere har det overordnede ansvar for å vurdere og følge opp den informasjonen som blir samlet inn, og iverksette tiltak for å forebygge sviktende kvalitet. I de tilfeller hvor kvalitetssystemet skulle avdekke sviktende kvalitet, har også lederne et overordnet ansvar for å følge opp og håndtere dette. Fakultetenes kvalitetsutvalg, Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget bidrar til at kvalitetssystemet har en hensiktsmessig form, og at det benyttes på en tilfredsstillende måte. For å støtte og koordinere innsamling av informasjon og rapportering har noen ansatte særskilte roller. Disse er: Rektor og prorektor, kvalitetskontoret, dekaner og prodekaner for undervisning ved fakultetene, rådgivere for kvalitetsarbeid ved fakultetene, 6/15

20 instituttlederne og administrativt personale ved instituttene som har dette nedfelt i sin stillingsbeskrivelse 6 ÅRSHJUL FOR KVALITETSARBEID Tilsynsforskriften fastsetter at Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. UiS oppnår dette ved en overordnet organisering av rutiner og prosesser i et årshjul. Figur 1: Dette representerer kvalitetssystemet ved UiS slik det var ( ). AGKS forutsetter at årshjulet oppdateres. 7/15

21 7 VIRKSOMHETSANALYSE OG RAPPORTERING De primære adressatene for rapporter og analyser av virksomhet som frambringes er enhetene selv, siden det er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. Rapporter og planer enhetene utarbeider angående kvalitet må ha det mål for øye, å kunne være til mest mulig nytte i enhetens praktiske arbeid. Ut over å dokumentere resultater, er hensikten altså å identifisere og dokumentere områder for kvalitetsarbeid som studenter og ansatte kan stille seg bak og arbeide ut fra. Rapporter bør på den ene siden gjøres så klare, korte og lett tilgjengelige som mulig for lesere. Områder som ikke oppleves som relevante bør ikke tas med. På den andre siden må enhetene ha tilstrekkelig omfang av informasjonsinnhenting og tiltak for kvalitetsutvikling til å ha konkret praktisk nytte i arbeidet med sikring og utvikling av kvaliteten. Forskriftene 1 inneholder ikke lenger entydige og absolutte krav til rapporteringens omfang og frekvens, men angir at «Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov». Samtidig er det et krav at «Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert», og det er et systemkriterium at «den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå». En enhets årlige kvalitetsrapport kan eksempelvis inneholde: En oversikt over omfanget av enhetens virksomhet, hva slags programmer og hvor mange studenter og ansatte som er tilknyttet enheten. En beskrivelse av enheten på grunnlag av utvalgte kvalitetsindikatorer. (Eksempler på kvalitetsindikatorer er gitt i tabellen nedenfor). En oversikt over hva som har vært enhetenes mål og tiltak for inneværende studieår, samt vurdering av måloppnåelse. En beskrivelse av prioriterte mål og tiltak for neste studieår. Tilsynsforskriften angir fem områder som sentrale for institusjonenes kvalitetsarbeid (Vedlegg, s. 8-9): Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Institusjonen som helhet må påse at det foreligger dokumentert informasjon om kvaliteten innenfor disse fem områdene. I tabellen nedenfor er det gitt eksempler på hvordan kvalitetsindikatorer som per i dag er beskrevet eller i bruk i enhetene kan være utgangspunkt for innhenting av informasjon om 1 «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)» av og «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagutdanning» av , sist endret 15. mars /15

22 kvaliteten innenfor de fem områdene. Listen er ikke uttømmende, og enhetene kan selv velge andre indikatorer de mener vil gi god informasjon om kvalitet. Område 1: Kunnskaps- og studiekultur «Det forventes at institusjonene aktivt legger til rette for en kunnskaps- og studiekultur som reflekterer formålsparagrafen i Lov om universiteter og høyskoler og som fremmer og verner akademisk frihet. Det forventes at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Internasjonalisering Antall innreisende studenter Antall utreisende studenter Internasjonal mobilitet hos ansatte Database for høyere utdanning (DBH) Planleggings-, budsetterings- og rapporteringsprosessen (PBR) Internasjonalt kontor Forskerutdanning og kompetanseutvikling Publikasjonspoeng Antall publikasjoner Totalt antall doktorgradsavtaler Antall uteksaminerte PhD-kandidater Oversikt over ansattes faglige kompetanse Tiltak for å heve ansattes faglige kompetanse Oversikt hos instituttene DBH PBR Fakultetenes koordinatorer for doktorgradsutdanningen Intervju Område 2: Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner «Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til, framgår tydelig av studieplanene. På sikt forventes det at læringsmålene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fastsatt av departementet i 2009.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Utvikling av studieportefølje Utvikling i studieporteføljen, antall høyere og lavere grad Studienes relevans PBR Referater fra råd og utvalg Kandidatundersøkelser Programevalueringer Område 3: Undervisning, veiledning og arbeidsformer «Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at undervisning, faglig veiledning og eventuelle praksisstudier har tilstrekkelig omfang og god kvalitet og utføres av personale som er kvalifisert for oppgaven, og at studiene gjennomføres med arbeidsformer for studentene som er varierte og hensiktsmessige for å nå læringsmålene.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Undervisning og veiledning Studentenes egeninnsats Rutiner og omfang av kollegaveiledning Studenter per faglige årsverk Forskningsbasert undervisning 9/15 Web-evaluering DBH Intervju av instituttledere Metoder for å vurdere om undervisning er forskningsbasert må utvikles lokalt

23 Søkning og opptaksgrenser Antall primærsøkere per studieplass Antall kvalifiserte 1. valgsøkere per studieplass Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere DBH Fakultetenes opptaksrapport Søkerhåndboka til Samordna opptak Område 4: Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse «Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes vurderings- og prøveformer sikrer rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner, og at vurderings- og prøveformer sikrer det faglige nivået ved studiet.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Gjennomføring og studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Studiepoeng per student Gjennomføring i h.h.t. utdanningsplan Felles studentsystem (FS) ( og ) DBH Karakternivå og stryk Klagesaker og sensur Strykprosent i ordinære emner Andel studiepoeng bestått Karaktersnitt Karakterfordeling Antall klager på sensurvedtak, og utfall av klagene Antall klager på formelle feil Antall forsinket sensur FS ( , og ) DBH FS ( , og ) Eksamenskontorene Klagenemnda Studentorganisasjonens oversikt over klagesaker Område 5: Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet «Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at det er god administrativ støtte rundt studiene og god informasjon til studentene, og at studiene foregår i et godt fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Det totale læringsmiljøet De ansattes arbeidsmiljø Studentenes tilfredshet med: Mottakelse av nye studenter og fadderordning Informasjon Tiltak for å fremme sosialt og faglig læringsmiljø Undervisningskvaliteten Det fysiske læringsmiljøet Studentmedvirkningen Administrasjon og stab De ansattes tilfredshet Kvalitet på undervisningsutstyr Web-evaluering Studenttilfredshetsundersøkelsen Kandidatundersøkelser Programevalueringer Intervju med instituttledere, faglig ansatte og studenter Referater fra råd og utvalg Studentenes helse- og trivselsundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Informasjon fra innkjøpsansvarlige og drift 10/15