Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 25/14 KVALITETSRAPPORT 2013 MED TILTAKSLISTE FOR 2014 ephortesak: 14/1091 Saksansvarlig: Eva Hærem Møtedag: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Vedlegg:./. SV-fakultetets kvalitetsrapport for studieåret /. Kvalitetsrapport HHUiS 2013./. Kvalitetsrapport IH 2013./. Kvalitetsrapport IMKS 2013./. Kvalitetsrapport NHS 2013./. Kvalitetsrapport IS 2013 Bakgrunn Formålet med årsrapport for arbeidet med studiekvalitet er å redegjøre for og gi en oversikt over fakultetets arbeid med studiekvalitet på utvalgte områder i studieåret 2013, og vurdere måloppnåelse. I tillegg skal en fastsette mål og tiltak for arbeidet med kvalitet for studieåret Kvalitetssystemets rapporter skal i løpet av 2014 integreres i universitetets helhetlige planleggingsbudsjetterings og rapporteringsprosess.(pbr- prosess) Målet er å sikre at rapportering og planlegging av arbeidet med kvalitet foregår parallelt med den øvrige årsrapporteringen og planleggingen ved UiS. Dette innebærer også at universitetet går over til rapportering på kalenderår, ikke studieår som tidligere. Kvalitetsrapporten ved SV fakultetet er utarbeidet med utgangspunkt i styringsdokumentene Strategi for UiS , og handlingsplaner Rapporten vil gi en oversikt over arbeidet med kvalitet i henhold til tre prioriterte målsetninger for 2013 som var utdanningskvalitet, internasjonalisering og gjennomstrømning. Grad av måloppnåelse i forhold til tiltaksliste for kvalitetsarbeidet vil også vurderes. Avslutningsvis presenterer vi mål og tiltak for kalenderåret 2014, henholdsvis konsentrert rundt to prioriterte områder som er å sikre god utdanningskvalitet, gjennomstrømning og internasjonalisering. Fakultetsstyret blir forelagt fakultetets kvalitetsrapport 2013 med tiltaksliste for 2014 til orientering. Årets rapport er ikke et aggregat av instituttrapportene, men instituttrapportene vil ligge vedlagt fakultetets årsrapport for kvalitet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar kvalitetsrapport 2013 med tiltaksplan for 2014 til orientering. Stavanger, 1. april 2014 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Eva Hærem prodekan for undervisning Janne Haugland kvalitetskoordinator Side: 1/1

2 SV- FAKULTETETS KVALITETSRAPPORT FOR STUDIEÅRET

3 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Innhold Innhold INNLEDNING Rapportens formål Rapportens struktur og innhold PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR KVALITETSARBEID Utdanningskvalitet Internasjonalisering Gjennomstrømning TILTAKSLISTE FOR KVALITETSARBEID Vedlegg: Årsrapport for arbeid kvalitet 2013 med tiltaksplaner for Institutt for helsefag Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2013 med tiltaksplaner for Institutt for sosialfag Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2013 med tiltaksplaner for Handelshøgskolen UIS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2013 med tiltaksplaner for Institutt for Media, Kultur og Samfunnsfag. Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2013 med tiltaksplaner for Norsk hotellhøgskole- NHS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2013 med tiltaksplaner for Forskerutdanningen.

4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet INNLEDNING 1.1 Rapportens formål Formålet med årsrapport for arbeidet med studiekvalitet er å: Redegjøre for og gi en oversikt over fakultetets arbeid med studiekvalitet på utvalgte områder i studieåret 2013, og vurdere måloppnåelse. Fastsette mål og tiltak for arbeidet med kvalitet for studieåret Kvalitetssystemets rapporter skal i løpet av 2014 integreres i universitetets helhetlige planleggings- budsjetterings og rapporteringsprosess.(pbr- prosess) Målet er å sikre at rapportering og planlegging av arbeidet med kvalitet foregår parallelt med den øvrige årsrapporteringen og planleggingen ved UiS. Dette innebærer også at vi går over til rapportering på kalenderår, ikke studieår som tidligere. 1.2 Rapportens struktur og innhold Kvalitetsrapporten ved SV fakultetet utarbeides med utgangspunkt i styringsdokumentene Strategi for UiS , og handlingsplaner Fakultet har også vedtatt ny strategiplan for som er retningsgivende for arbeidet med kvalitet. I Fakultetets kvalitetsrapport fra skisserte fakultetet følgende prioriterte målsetninger og tiltak for arbeidet med kvalitet; UTDANNINGSKVALITET INTERNASJONALISERING GJENNOMSTRØMNING

5 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Rapporten vil gi en oversikt over arbeidet med kvalitet i henhold til disse tre prioriterte målsetningene. Grad av måloppnåelse i forhold til tiltaksliste for kvalitetsarbeidet vil også vurderes. Avslutningsvis presenterer vi mål og tiltak for kalenderåret 2014.

6 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR KVALITETSARBEID 2013 For studieåret hadde fakultetet fokus på henholdsvis tre sentrale områder for å øke kvaliteten i sine utdanninger; utdanningskvalitet, internasjonalisering og gjennomstrømning. Måloppnåelsen av de prioriterte områdene er primært forankret i formell saksbehandling i kvalitetsutvalget med systematisk oppfølging av vedtak i etterkant. Sammensetningen i KUSV gir et godt grunnlag for informerte og forankrede beslutninger. Det er avgjørende at både instituttledere og studentene deltar aktivt i utvalget for å sikre kvalitet. Fakultetet har blant annet uformelle dialogmøter med studentrepresentantene som sitter i utvalget. Nedenfor følger en skjematisk oversikt over saker som SV- fakultetets kvalitetsutvalg har hatt til gjennomgang i Alle saker som er knyttet til dagsorden som innkalling, godkjenning av referat og eventuelt er utelatt fra denne oversikten. I 2013 hadde utvalget 11 vedtaksaker og 18 orienteringssaker på bordet. I tillegg hadde en også presentasjonsaker av blant annet StOr- leder og Uniped prosjektet. Sakene i KUSV viser at utvalget arbeider relativt bredt med problemstillinger knyttet til studiekvalitet, utdanningskvalitet, digitalisering, internasjonalisering, gjennomstrømning og læringsmiljø. Sakene viser seg også å være direkte relatert til de målsetninger og tiltak som ble presentert i kvalitetsrapporten fra 2012 med tiltaksplan for MØTETIDSPUNKT SAKSNR TYPE SAK Relasjon til målsetning/ tiltaksliste i KUSV rapport KUSV 19. februar 02/2013 Presentasjon av StOr leder om studentenes programutvalg Sikre god utdanningskvalitettiltak 3 03/2013 Vedtakssak; Evaluering Sikre god utdanningskvalitettiltak 3 04/2013 Vedtakssak; Kvalitetssikring av emner via UiS Pluss 05/2013 Vedtakssak; Vitenskapelige arbeider og litteraturhenvisninger 06/2013 O-saker; Status årets program og emnerevisjon. -Utredning av nye studier og endringer i studieportefølje Sikre god utdanningskvalitettiltak 4 Sikre god utdanningskvalitettiltak 1 Sikre god utdanningskvalitettiltak 1, tiltak 4.

7 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet KUSV 28. mai 09/2013 Vedtak; Fordeling av pedagogiske midler Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1, og sikre god gjennomstrømning, tiltak 1 10/2013 Minimum antall studenter for igangsetting av tilbud. 11/2013 Presentasjon av StOr leder; Studentenes programutvalg, studentaktiv forskning, prosjekt knyttet til «streaming». 12/ 2013 O-saker; -Sak om kvalitet knyttet til program og emnerevisjon. - Justering av tidsfrister knyttet til program og emnerevisjon Web-evaluering, hva gjør de andre instituttene utenom pilot? -UiS 100- demokrati og ledelse. -Utlysning av læringsmiljøfremmende tiltak- frist 1. mai. -Kvalitetssikring av 2 emner via UiS pluss. - Prosess knyttet til etableringssøknader. -KLUs vedtak om implementering av avvikssystem. -KLus vedtak om innføring av studentombud. -Norint/ Nomsarapport KUSV17.september 15/2013 Vedtakssak; Fordeling av pedagogiske midler Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1 og sikre god gjennomstrømning, tiltak 1 Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1 og tiltak 3. Styrke satsing på internasjonalisering tiltak 1. Sikre god gjennomstrømning tiltak 1 og tiltak 3 Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1 og tiltak 3, og 4. Styrke satsing på internasjonalisering tiltak 1. Sikre god gjennomstrømning tiltak 1 og tiltak, tiltak 3. Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1, og 4. Styrke satsing på internasjonalisering, tiltak 1. 16/2013 Vedtakssak; Programevaluering Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1, tiltak 2, tiltak 5, Sikre god gjennomstrømning, tiltak 1, tiltak 3 17/3023 Vedtakssak; Føringer for program og emnerevisjon Sikre god utdanningskvalitet,

8 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet /2013 Vedtakssak: Prosess for kvalitetsrapportering 19/ 2013 O-saker -Orientering om Uniped. -KLU-vedtak om oppretting av arbeidsgruppe for universell utforming - Rekruttering av veiledere til NYtid KUSV 5. november 22/2013 Drøftingssak; Satsing på IKT i undervisningen v/ Unipedmiljøet 23/2013 O-saker - Engelske emnepakker på tvers av institutt -Nye møtedatoer tiltak 1. Styrke satsing på internasjonalisering, tiltak 1, tiltak 2, tiltak 4. Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1-5 Styrke satsing på internasjonalisering tiltak 1-5 Sikre god gjennomstrømning tiltak 1-3 Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1, 4. Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1-5 Styrke satsing på internasjonalisering tiltak 1-5 Sikre god gjennomstrømning tiltak 1-3 Sikre god utdanningskvalitet, tiltak 1. styrke satsing på internasjonalisering, tiltak 2 og Utdanningskvalitet MÅL: SIKRE GOD UTDANNINGSKVALITET Tiltak: 1. Sikre at studieporteføljen til enhver tid er sammensatt av etterspurte og relevante studier på høyt faglig nivå. Studieporteføljegjennomgang. Utrede muligheten for å effektivisere prosessen knyttet til utredning, etablering, revisjon og nedlegging av studier. Et vesentlig punkt for å sikre god utdanningskvalitet er om studiene som tilbys oppleves som relevante. UiS skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov. Fakultetets

9 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet studieportefølje blir revidert årlig i tråd med retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved UiS. Alle program og emner gjennomgås ved instituttene, for å sikre at det er samsvar mellom læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og pensumlitteratur. Endelig godkjennelse gis av dekan etter behandling i kvalitetsutvalget. I årets program og emnerevisjon var det to viktige faktorer som hadde konsekvenser for arbeidet med program og emnerevisjon, henholdsvis justering av tidsfrister og innføring av Emneplanlegging på nett(epn) Utdanningsutvalget vedtok i møte 18. september 2013 justeringer av tidsfrister knyttet til den årlige program og emnerevisjonen. Konsekvensen av dette var at studieprogrambeskrivelser som skal tre i kraft påfølgende år skulle godkjennes av dekan selv innen 1. november. Tidligere var fristen 15. februar. Årlig gjennomgang av emnebeskrivelser som skal tre i kraft påfølgende studieår skulle være ferdig godkjent innen 15. desember. Tidligere var fristen 1. april. Grunnlaget for denne justeringen var knyttet til rekruttering til studier ved UiS. Endringen innebærer at reviderte fag og studieplaner / emnebeskrivelser er publiserbare når den elektroniske søknadstjenesten for søknadsweb åpnes for bruk 1. februar. En annen viktig faktor for årets program og emnerevisjon var innføring av EpN (Emneplanlegging på nett) EpN er en applikasjon som skal gjøre kvalitetssikringen av emneinformasjonen på nett enklere, og mer brukervennlig. Faglærere og administrasjonen gis mulighet til å opprette og endre informasjon om emnene som tilbys ved UiS gjennom EpN. Omleggingen til EpN representerer en betydelig effektivisering av revisjonsprosessen. Vitenskapelig ansatte vil i dette systemet ha ansvar for faglig tekst, mens saksbehandlerne ivaretar formalia. EpN opererer med 5 roller i EpN-kjeden. Leddene i kjeden har ulike funksjoner på ulike nivå i organisasjonene. Instituttnivået kvalitetssikrer emnebeskrivelsene, fakultetet godkjenner og FS- kontoret klarerer og publiserer emnebeskrivelsen. Erfaringen fra årets emnerevisjon, endring i årshjul og innføring av EPN syntes å ha fungert bra. Det er likevel noen punkter som er viktig å videreutvikle i det videre arbeidet; Føringene for program og emnerevisjon bør vedtas i siste kvalitetsutvalg før sommeren slik at fakultetet, fagmiljøet har god tid til arbeide frem krav og forventninger. Innføring av EPN (Emneplanlegging på nett) er en ressursbesparelse, spesielt for administrasjonen. Det bør etableres programutvalg ved det enkelte institutt for å sikre god dialog mellom nivåene og kvalitetssikring.

10 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Årets program og emnerevisjon tar utgangspunkt i formelle feil i emnebeskrivelsene. Det er et stort forbedrings potensiale knyttet til både på innhold, læringsutbytte og markedsføring av emnet. Sammenhengen mellom arbeidsmåter, vurderingsformer og læringsutbytte bør også ses på. Mulighetene for mindre justering opprettholdes med frist 1. mai. Dette er hensiktsmessig spesielt med tanke på oppdatert og relevant litteratur. Det formelle dekanvedtaket som viser oversikten over hvilke emner som er revidert er nyttig og viktig for å sikre kvalitet og dokumentasjon i prosessen. De reelle endringene kan spores i EPN Føringene for program og emnerevisjon studieåret var i sterk grad relatert til kvalitetsrapportens målsetninger for Føringene hadde blant annet fokus på: emne planlegging på nett (EpN), sammenheng mellom læringsutbytte beskrivelser på program og emnenivå. Videreføring/ utfasing av emner med mindre enn 10 studenter på master/ videreutdanninger og 15 studenter på bachelornivå. I tillegg ble fokus på internasjonalisering vektlagt. Når det gjelder muligheten for å effektivisere prosessen knyttet til utredning, etablering, revisjon og nedlegging av studier har dekan og fakultetsdirektør vært tydelig om behovet for forenkling i samtaler med utdanningsledelsen sentralt. Det gjenstår likevel arbeid knyttet til å formalisere prosessene. I 2014 nedsettes det en arbeidsgruppe som skal arbeide med å utrede muligheten for en slik effektivisering. 2. Gjennomføre programevalueringer for å sikre kvalitet i programmene. I henhold til kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger, punkt 4B skal det gjennomføres løpende evalueringer av programmene. SV- fakultetets kvalitetsutvalg vedtok i sak KUSV 16/2013 at hvert institutt skal evaluere minst ett program innen utgangen av mai Design, mal og struktur på evalueringen avklarer instituttene selv. Fakultetet satte som premiss at programevalueringene skulle gjennomføres i nært samarbeid med studentenes programutvalg. Det enkelte institutt har valgt følgende program for programevaluering i 2014; Institutt for helsefag Bachelor i sykepleie og nettsykepleie, samt master i helsevitenskap Institutt for Sosialfag Tverrfaglig veiledning Institutt for media, kultur og samfunnsfag Statsvitenskap Norsk hotellhøgskole NHS Bachelor i hotelledelse

11 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Handelshøgskolen - UiS - 2 årig master i Økonomi og administrasjon 3. Oppfølging av studentevaluering i samarbeid med StOr. I henhold til kvalitetssystemet ved UiS, lover og forskrifter skal arbeidet med kvalitetssikring omfatte evalueringer. Kvalitetsutvalget vedtok i møte 19. februar sak KUSV 03/2013 å gjennomføre en pilot på web- evaluering ved IMKS våren Begrunnelsen for å gjennomføre piloten var basert på: Tekniske utfordringer knyttet til undersøkelsesverktøyet Corporater Surveyor. Lav svarprosent over tid. Undersøkelsestretthet. Behov for avklaring av andre mulige undersøkelsesverktøy som eksempelvis; It`s learning, FS, Quest back. I forkant av utsendelse av web-evalueringer ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Instituttleder ved IMKS, Førsteamanuensis Erik Fossåskaret, fakultetets kvalitetskoordinator, og en student som skulle utbedre undersøkelsesskjemaet. I møtet ble det utarbeidet to evalueringsskjema. Et skjema for ordinære emner, og et skjema for oppgaveemnene. Disse skjemaene ble programmert i systemet Corporater Surveyor. Det ble gjennomført web- evaluering av 31 emner ved IMKS i tidsrommet: 29. april til 13. mai med purring 6. mai. I de 24 ordinære emnene som ble evaluert var samlet svarprosent på 14,79%. I de 7 oppgave emnene som ble evaluert var svarprosent 18,71% Institutt Antall utsendte spørreskjema Svarprosent totalt Vår 2013 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2013 HHUiS % IH IMKS(pilot) , 71% og 14,79 % 30.7% IS ,35% NHS % (Instituttvis oversikt over antall evaluerte emner via corporater Surveyor studieåret Vår 2013 ble det kun gjennomført evaluering ved IMKS, da disse var pilot) Høst 2013 gjennomførte fakultetet web- evalueringer av totalt 77 emner ved fire av fem institutt. Tabellen ovenfor viser instituttvis oversikt over hvilke emner som er evaluert og svarprosent.

12 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Web-evalueringene er et viktig supplement i kvalitetssystemet ved UiS for å sikre god studiekvalitet. Like viktig som å gjennomføre evalueringer er likevel systematisk oppfølging. Instituttlederne mottar alle en instituttvis oversikt over svarprosent og tilbakemeldinger. Hvordan evalueringen følges opp varierer fra institutt til institutt. Noen av instituttene velger blant annet å benytte tilbakemeldingen som et strategisk verktøy i medarbeidersamtalen med den faglig tilsatte. Studentene skal i styrer og utvalg ved UIS være representert med 20 prosent. StOr har på bakgrunn av dette etablert studentenes programutvalg. Flere program har konstituert programutvalg denne våren, og arbeidet syntes å fungere bra. Studentene har som målsetning å etablere 12 nye programutvalg for neste studieår. Arbeidsoppgavene til programutvalget har vært sentrert rundt blant annet: valgemner, pensuminnhenting, programevaluering og evaluering. Programutvalgene skaper en større grad av forutsigbarhet og gir studentene reelle påvirkningsmuligheter. StOr leder har blant annet deltatt i to kvalitetsutvalg i 2013 ved SV- fakultetet for å presentere og orientere om arbeidet som gjøres i studentenes programutvalg. 4. Videre oppfølging og tilrettelegging for styrket samarbeid mellom nivå i organisasjonen. Brobyggerfunksjonen. I 2013 har SV- fakultetet arbeidet for å styrke samarbeidet med sentrale utvalg som Kvalitets og læringsmiljøutvalget(klu) og utdanningsutvalget(uu). Disse sentrale utvalgene har stor beslutningsmyndighet og gjør vedtak som har store konsekvenser for organisasjonen for øvrig. Det har vært store utfordringer knyttet til implementering av vedtak fra KLU fordi de ulike nivåene ikke har fått ta del i saksforberedelse og beslutning. For institutt og fakultet oppleves KLU som løsrevet og lite kjent. I tillegg har studentene 50 % av stemmene. Det kan i sin ytterste konsekvens medføre at universitetet fraskriver seg styringsretten når det gjelder viktige saker som omhandler kvalitet og læringsmiljø. Kvalitets og læringsmiljøutvalget (KLU) vedtok i sitt møte 28.mai sak KLU 25/13 å opprette et saksforberedende utvalg ResKU. Dette er en ressursgruppe bestående av kvalitetskoordinatorene på de tre fakultetene, studenter, kvalitetskontor og utdanningsavdelingen. Målsetningen med denne ressursgruppen var å styrke saksforberedelse, oppfølgning og i større grad sikre fakultetenes medvirkning. Det er avholdt 3 ResKU møter siden vedtak om oppstart i KLUs møte 28.mai Det er også avholdt et fellesseminar mellom KLUs medlemmer og utdanningsutvalgets medlemmer for å vurdere utvalgets mandat, myndighetsområde og årshjul. Seminaret hadde fokus på hvordan

13 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet vi kan bedre kommunikasjonen mellom utvalgene og enhetene, sikre forankring medvirkning og inkludering av de ulike nivåene i organisasjonen. Fakultetet gav tilbakemelding i seminaret om behovet for større sammenheng og samarbeid mellom KLU og fakultetenes kvalitetsutvalg. Det bør avsettes tid slik at fakultetene i forkant gjennom sine kvalitetsutvalg kan drøfte potensielle saker før det gjøres vedtak. I tillegg ville det være en ide om referatene fra KLU ble forelagt kvalitetsutvalgets medlemmer på fakultetet. Dette for å sikre grunnideen i kvalitetssystemet om medvirkning, involvering og aktivisering på lavest mulig nivå. Fakultetet er også representert i en rekke arbeidsgrupper som KLU har opprettet som en følge av behov for videre utredning før vedtak. Her kan nevnes: arbeidsgruppe for oppnevning av studentombud ved UiS, universell utforming, og digitalisering.

14 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Kvalitetssikring av sensorarbeid. I henhold til forskrift om eksamen ved UiS 12- sensur. Står det at prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøveordningene. Når det gjelder kvalitetssikring av faglig nivå, kvalitet på masteroppgaven og sensorprosesser har blant annet Norsk hotellhøgskole i en periode valgt å bruke ekstern kommisjon til sensur og gjennomgang av samtlige masteroppgaver. Ellers arbeides det aktivt med kvalitetssikring av sensorarbeid, og det kan og bør inngå som en viktig variabel i prosessen knyttet til programevaluering. Samtlige institutt er nå i gang med arbeidet knyttet til programevaluering som skal ferdigstilles i løpet av Internasjonalisering Mål: Styrke satsningen på internasjonalisering, og oppnå balanse mellom antall inn- og utvekslingsstudenter. Tiltak: 1. Arbeide for å få en aktiv og attraktiv avtaleportefølje når det gjelder inn og utveksling. Det er et økende krav i universitets- og høyskolesektoren at utdanningene skal være tilrettelagt for inn og utvekslingsopphold i studiene. I henhold til handlingsplanen er et av hovedmålene å styrke satsingen på internasjonalisering ved å forenkle og fokusere dette arbeidet. «Universitetsledelsen mener blant annet at manglende praktisk og konkret tilrettelegging i studieprogrammene er en av hovedgrunnene til de lave utvekslingstallene ved UIS. UiS vil fremover spesielt vektlegge krav om internasjonalisering av studieprogrammet slik det kommer fram i de nye retningslinjene og mal for søknad om etablering av emner og studier ved UIS pkt 4. I dette punktet fremgår det at studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart. For gradsstudier skal planen inneholde liste over det mest sentrale samarbeidende utenlandske institusjonene i programmet og vise hvordan studiet praktisk er tilrettelagt for studentutveksling. Det skal fremgå av planen: Hvike(t) semester(e) som er tilrettelagt for internasjonalt utveksling Ordninger for faglig forhåndsgodkjenning

15 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Hvordan utvekslingsvirksomheten i studiet er organisert At studiet har stilstrekkelige ressurser knyttet til faglig og administrativ internasjonal koordinering Hvordan studenter som ikke benytter seg av tilbud om internasjonalt utveksling likevel vil tilegne seg internasjonal kompetanse (Internasjonalisering hjemme.) Eksempel på dette kan være; Engelsk litteratur, gjesteforelesere, ansattmobilitet m.m ). I 2013 har fakultetets internasjonale koordinator og det enkelte fagmiljøet i samarbeid opprettet avtaler på programnivå med faglige anbefalinger om læresteder for utveksling. Studentene på disse studieprogrammene anbefales å reise ut for å tilegne seg kompetanse som ikke kan erverves ved UIS. Det er likevel fortsatt liten dialog mellom studenter og de faglige når det gjelder vurdering av attraktive tilbud. En har også bevisst brukt det nye Eramus + programmet til å revidere avtaler. Dette syntes å ha fungert som et godt virkemiddel i evalueringen av behovet for å opprettholde avtaler eller å etablere nye. Fakultetet vedtok i 2013 som et ledd i dette arbeidet å opprette et internasjonalt utvalg med representanter fra institutt, fakultetsadministrasjonen og internasjonalt kontor for gjennomgang av avtaleporteføljen for kvalitetssikring av avtaler som skal videreføres. 2. Styrke det internasjonale studietilbudet gjennom å arbeide for at det skal tilbys engelskspråklige, eventuelt nordiske emnepakker på 30 studiepoeng innen flere fagområder. Kvalitetsutvalget har vært pådriver for å få i stand møter mellom fagmiljøene, administrasjonen og internasjonalt kontor for å avdekke mulighetene om å kunne tilby engelskspråklige, eventuelt nordiske emnepakker. Tiltaket er også drøftet i ledergruppen for å vurdere hvordan man skal få dette til. Tidligere har det vært liten velvilje og uenighet i hva slike eventuelle emnepakker skal inneholde. I 2013 har fakultetet i samarbeid med fagmiljøene og internasjonal koordinator arbeidet aktivt med å avdekke disse mulighetene. Blant annet har fagmiljøene ved helsefag og samfunns og sikkerhetsmiljøet drøftet mulighetene for felles emnepakker i møte desember Det drøftes også mulighetene for å etablere engelske emnepakker i samarbeid med de andre to fakultetene ved UiS.

16 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Identifisere, synliggjøre og knytte seg til faglige internasjonale nettverk, eksempelvis som Nordplus nettverk. I 2013 har fakultetet arbeidet med å identifisere, synligjøre og knytte til seg faglige internasjonale nettverk. Fakultetet ønsket i større grad å avdekke relevante nettverk knyttet opp til fakultetets faglige virksomhet. Norsk hotellhøgskolen satser blant annet på nettverket- leading hotel schools of the world. Institutt for Helsefag har flere Nordplus nettverk som INNETT -intensivsykepleie. IMKS har blant annet en avtale med Metropol, København med spesialisering i samfunnssikkerhet og Nordiske samarbeidskomite for journalistikkutdanningen 4. Hvert studieprogram må synliggjøre konkrete inn og utvekslingstilbud. Dette punktet er ivaretatt spesielt knyttet til universitetsledelsens endring av mal, som tidligere omtalt. Ledelsen sentralt har satt frist til høsten 2015 for å innføre dette. Det nye program og emnerevisjonspunktet om internasjonalisering er mye mer omfattende enn tidligere, så her gjenstår en del arbeid. 5. Jobbe for å overføre ressurser knyttet til inn og utveksling ved instituttene. Dette tiltakspunktet omhandler viktigheten av å ha en ressursperson på hvert enkelt institutt slik at fakultetets internasjonale koordinator har enkel tilgang til informasjon om hva som skjer på de ulike instituttene. Det er også påpekt viktigheten av å ha faglige kontaktpersoner på hvert enkelt program. Disse skal offisielt utnevnes innen 31 jan Gjennomstrømning Mål: Sikre god gjennomstrømning på alle våre studier. Tiltak: 1. Kartlegge og analysere årsak til lav gjennomstrømming. Vurdere adekvate oppfølgingstiltak. Det gjennomføres løpende evalueringer for å avdekke tendenser når det gjelder gjennomstrømning. Årsaksforklaringer og analyse av grunnlaget for eventuelt lav gjennomstrømning har ikke fakultetet for inneværende periode arbeidet med. Instituttene viser likevel til egne kartlegginger og analyser med tilhørende tiltak for å sikre god gjennomstrømning.

17 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Videreføre ordning med å gjennomføre samtaler med studenter som sliter med studieprogresjonen. På SV- fakultetet arbeides det aktivt på instituttnivå med å gjennomføre samtaler med studenter som strever med studieprogresjon. Institutt for helsefag har i 2013 hatt fokus på pedagogikk i sine undervisningsmetoder for å sikre økt gjennomstrømning. I det nye studieprogrammet i sykepleien vil det blant annet bli tatt i bruk flere former for digital undervisning. Handelshøgskolen UiS har blant annet tilrettelagt for seminar i akademisk skriving for alle som skal i gang med bachelor og masteroppgaven som et ledd i arbeidet med økt gjennomstrømning. Instituttene har drevet målrettet arbeid for å utvikle undervisningen gjennom skrivetrening, gruppearbeid og bruk av studentassistener. NHS fortsetter med organisert seminaruke for bachelorskriving i uke 3, og mentorprogram som et ledd i dette arbeidet. Mentorprogrammet er et prosjekt hvor studentene får en egen karrierementor i arbeidslivet, hvor målsetningen er å bidra til å styrke kontakten mellom Norsk hotellhøgskole, studenter og arbeidsliv. Andre eksempler på bidrag som påvirker gjennomstrømning er veiledningsseminar for veiledere på doktorgradsnivå, læringsstøttesenteret, pedagogiske utviklingsmidler, læringsmiljøfremmende tiltak, strategiske utviklingsmidler og opprettelse av et tverrfakultært emne for studentassistenter. 3. Videreutvikle studentsamarbeid Fakultetet arbeider målrettet når det gjelder studentsamarbeid. Vi har månedlige dialogmøter med StOr. I forbindelse med kvalitetsutvalgene har vi formøter med studentene som sitter i KUSV. Fakultetet har i flere år hatt et tilbud om et fakultetsovergripende emne; demokrati og ledelse i organisasjoner for studenter som sitter i verv. For å avdekke årsakene til lav gjennomstrømning ble emnet evaluert vår Gjennomstrømningstallene i emnet viser seg over tid å ha vært lave, og fakultetet vurderte det som et tapsprosjekt som ikke kunne videreføres for Mulighetene for å opprettholde emnet som eksempelvis et tverrfakultært samarbeid ble foreslått i KLU (kvalitets og læringsmiljøutvalget) men forslaget ble nedstemt. Studentene er også aktivt involvert i prosessene knyttet til program og emnerevisjon der hvor instituttene har etablerte programutvalg. I tillegg må det nevnes at flere fagmiljø har etablerte linjeforeninger.

18 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet TILTAKSLISTE FOR KVALITETSARBEID 2014 Mål og tiltak for 2014 er utarbeidet med utgangspunkt i retningsgivende dokument som strategidokument og handlingsplan. SV-Fakultetet vil for 2014 videreføre fokus på to sentrale områder for å sikre kvalitet og kvalitetsutvikling; sikring av god utdanningskvalitet, gjennomstrømning og internasjonalisering. MÅL: SIKRE GOD UTDANNINGSKVALITET OG GJENNOMSTRØMNING Tiltak: Sikre at studieporteføljen til enhver tid er sammensatt av etterspurte og relevante studier på høyt faglig nivå gjennom program og emnerevisjon. Studentaktiv læring - systematisk utprøving av digitale og universelt utformet undervisnings og vurderingsformer. Gjennomføre programevaluering av minst et studieprogram på alle institutt. Arbeide målrettet og systematisk for å styrke samarbeid mellom de ulike nivåene i organisasjonen som institutt, fakultet og stabsfunksjoner. Videreutvikle samarbeid mellom kvalitetsutvalget og kvalitets og læringsmiljøutvalget sentralt(klu) Kvalitetssikring av sensorarbeid. Akademisk skrivekurs MÅL: INTERNASJONALISERING Tiltak: Alle studieprogram i fakultetet skal etablere et mobilitetssemester med konkrete utvekslingstilbud som er faglig forankret. Internasjonalisering Hjemme. (Internationalization@home) Etablere engelskspråklige emner, øke internasjonalt perspektiv/pensum i studieplanen, øke ansattmobilitet og legge til rette for gjesteforelesere.

19 Kvalitetsrapport for 2013 Handelshøgskolen ved UiS

20 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Tallenes tale nøkkeltall for HHUiS Kunnskap og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø

21 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport Innledning Kvalitetsrapporten skrives etter mal gitt fra fakultetet gjennom Kvalitetsutvalget. Rapporten forutsettes å reflektere rundt arbeidet med studiekvalitet i henhold til følgende punkter: Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Kvalitetssystemets rapporter skal i løpet av 2014 tilpasses plan- og budsjettrapporteringen (PBR). Dette innebærer at vi går over til rapportering på kalenderår, ikke studieår som tidligere. Målet er å sikre at rapportering og planlegging av arbeidet med kvalitet foregår parallelt med den øvrige årsrapporteringen og planleggingen ved UiS. Rapportens kapittel 2 er en tabell med nøkkeltall som viser utviklingen ved HHUiS i perioden Siden tidspunktet for kvalitetsrapportering er endret, og skal ferdigstilles allerede i januar, foreligger ikke tallene for 2013 på alle områder. Det samlede tallmateriale for 2013 vil framgå av andre plandokumenter i PBR-prosessen. Tallene er i all hovedsak hentet fra Database for høyere utdanning (DBH), men også fra saksbehandlersystemet Felles studentsystem (FS) og andre styringsdokumenter ved fakultetet og UiS. 2. Tallenes tale nøkkeltall for HHUiS Publikasjonspoeng 18, ,7 20 Antall publikasjoner nivå Antall publikasjoner nivå Aktive Ph.D.-studenter Uteksaminerte Ph.D.-studenter Utvekslingsstudenter totalt Innreisende utvekslingsstudenter Utreisende utvekslingsstudenter Nye studenter Antall registrerte studenter Antall studieplasser totalt (ikke EVU) Studieplasser bachelor ØKAD Søkertall totalt bachelor ØKAD Søkertall førsteprioritet bachelor ØKAD

22 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport Primærsøkere per studieplass bachelor ØKAD 2,5 2,7 5,3 4,5 4,5 Opptaksgrense bachelor ØKAD (Ordinær kvote) 44,9 44,1 49, ,6 Studieplasser bachelor RETTSVIT Søkertall totalt bachelor RETTSV Søkertall førsteprioritet bachelor RETTSV Primærsøkere per studieplass bachelor RETTSV 22,7 20 6,2 Opptaksgrense bachelor RETTSV (Ordinær 54,1 52,9 kvote) Studieplasser bachelor REGNSKAP Søkertall totalt bachelor REGN Søkertall førsteprioritet bachelor REGN Primærsøkere per studieplass bachelor REGN 2,5 2,8 2,5 2,3 2,4 Opptaksgrense bachelor REGN (Ordinær kvote) 45,5 51,1 48,3 46,3 47,5 Studieplasser master femårig Søkertall totalt master femårig Søkertall førsteprioritet master femårig Primærsøkere per studieplass master femårig 3,8 4,8 4,4 Opptaksgrense master femårig 49,2 51,5 51,7 Studieplasser master toårig Søkertall totalt master toårig Søkertall førsteprioritet master toårig Primærsøkere per studieplass master toårig 5,9 6,5 4,7 5,5 5,75 Opptaksgrense master toårig 3,2 3,2 2,85 2,92 3,27 (konkurransepoeng, 5=A, 4=B osv) Studiepoengproduksjon per student ved 43, ,5 instituttet Gjennomføringsprosent (iht. utdanningsplan) 82,5 82,6 79,1 79 Antall forsinket sensur Antall ansatte (hele stillinger) 31,8 34,8 39,3 44,7 49 Antallet ansatte (alle ansettelsesforhold) med 21,6 23, ,6 30,4 førstekompetanse Studenter per årsverk i UFF-stillinger 27,4 26,8 24,2 23,4 21,4 Studenter per årsverk i UFF-stillinger SV-fak 18,8 19,3 18,1 18,1 18,1 Studenter per årsverk i UFF-stillinger UiS 13,4 13,7 13,7 13,9 14,1 Studenter årsverk i UFF-stillinger nasjonalt (universiteter) 8,2 8,1 8,5 8,6 8,8 4

23 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport Kunnskap og studiekultur Faglig kompetanse Antallet ansatte med førstekompetanse har økt fra 21,6 til 30,4 fra 2009 til 2013, og med nesten tre stillinger bare fra 2012 til HHUiS har lykkes godt med rekrutteringen til faglige stillinger de siste årene, 2013 inkludert. Det er utarbeidet en langsiktig bemanningsplan, og det jobbes systematisk med å få gjort de bemanningsmessige tilpasningene denne beskriver. Det er to områder som er vanskelige å rekruttere til: 1. Bachelorstudiet i rettsvitenskap er sterkt underbemannet, og vi er i altfor stor grad avhengige av eksterne krefter for å drive programmet. Det er i tillegg usikkert om organiseringen av rettsvitenskapsmiljøet ved UiS er optimal. Ansatte er spredt på flere institutter, og det er vanskelig å skape et felles referansepunkt for hva studiet skal være, noe som er en forutsetning for å etablere en god studiekultur. 2. Også innenfor fagområdet regnskap og revisjon er instituttet i for stor grad avhengig av eksterne lærekrefter, men på et mindre kritisk nivå enn rettsvitenskap. Dette er et område som det er vanskelig å rekruttere til. Økningen i antall ansatte med førstekompetanse skal føre til økt forskningsproduksjon. Ser man på publikasjonspoeng, er økningen marginal i perioden (økning på 1,3 poeng). Økningen fra 2011 til 2012 er på marginale 0,3 poeng, men der det i 2011 var 10 publikasjoner på nivå 2, var det kun 5 i For publikasjoner på nivå 1 var det imidlertid en fordobling i antall publikasjoner (fra 17 til 35). Det er mange forhold som spiller inn her, og det er ikke mulig å drøfte dette i sin fulle bredde i en rapport som denne. Men med den økningen i antallet førstekompetente som har funnet sted de siste årene, forventes det økt forskningsproduksjon. En arbeidsgruppe ledet av professor Kenneth Wathne jobber for tiden med å utrede slike forhold. Gruppens arbeid vil legges fram for personalet i midten av januar Internasjonalisering For å etablere en studiekultur som forbereder studentene våre på et arbeidsmarked som i stadig økende grad er internasjonalt orientert, er det nødvendig å legge til rette for utvekslingsstudier. Mastergraden i økonomi og administrasjon leveres på engelsk, men for at studiekulturen skal utvikles videre når det gjelder internasjonalisering, er det viktig å få til et godt system for inn- og utveksling: Antallet utvekslingsstudenter (både inn og ut) har variert kraftig de siste årene, og gikk ned fra 41 til 32, men dette skyldes først og fremst en sterk nedgang i antallet innreisende studenter. Det bør tilstrebes at antallet studenter inn og ut er balansert, og HHUiS må, i samarbeid med Internasjonalt kontor, ta tak i dagens situasjon slik at vi får ordninger som gjør det mer attraktivt å reise ut, men ikke minst mer attraktivt å studere ved HHUiS. I tillegg til endringene for masterprogrammet, er det gjort grep på bachelornivå i antall engelske kurs som leveres, slik at det er grunn til å tro at tallene framover vil bedres. Arbeidslivskontakt HHUiS skal styrke samarbeidet med næringslivet. Dette er viktig for studentene. Per nå bidrar representanter for sentrale bedrifter i enkeltemner, og det er formelle samarbeid på forskernivå (som også inkluderer finansieringsmuligheter). Etableringen av Executive Master in Business 5

24 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2013 Administration (EMBA), er et svært viktig verktøy for å knytte bånd på flere nivåer mellom HHUiS og bedrifter. Det samme kan sies om våre sentre innen entreprenørskap og innovasjon, og for finansområdet er samarbeidet formalisert gjennom Stiftelsen for anvendt finans (SAFI). Tiltak: Få på plass en tilstrekkelig bemanning innenfor rettsvitenskap, regnskap og revisjon Økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler Jobbe for å få på plass insentiver ved UiS som stimulerer forskningsproduksjon Satsing på programområder for forskning Aktiv deltakelse i det internasjonale forskerfellesskapet Opprette et internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon Strukturere arbeidet med utvekslingsstudier slik at antallet inn- og utreisende studenter økes betraktelig Etablere partnerskap med utvalgte internasjonale institusjoner Sikre at studentene får jobbe med faglige problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til Etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 4. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Studieprogram I 2013 var det seks studieprogram ved HHUiS: Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (toårig) Master i økonomi og administrasjon (femårig) Executive Master in Business Administrasjon (etter- og videreutdanning) Alle studieprogrammene har fra gode til svært gode søkertall. Totalt sett leverer HHUiS noen av de mest populære studiene ved UiS. Samtidig er det viktig å ha fokus på gjennomstrømning og gjennomføring. Studiepoengproduksjonen per student gikk ned fra 44 til 42,5 fra 2011 til Selv om dette kan ha gode forklaringer, og samme erfaringer gjøres ved tilsvarende læresteder, er det like fullt viktig å forsøke og forbedre oss noe på dette området. Program- og emnerevisjon En omlegging i revisjonssystemet ved UiS medførte at revisjonen av program og emner gjeldende for studieåret ble gjennomført allerede høsten Revisjonen skjedde gjennom et nytt system kalt EPN (Emneplanlegging på nett), et system som fungerte godt. Det var lite tekniske problemer, og studieelementene ble grundig gjennomgått: Både emneansvarlige, koordinatorer, profilansvarlige og administrasjon var med på kvalitetssikringen. 6

25 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2013 Tiltak: Jobbe videre for å sikre en kollektiv forankring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet, både slik det kommer til uttrykk i program- og emnerevisjonen, men også i andre prosesser Utvikle tiltak for å øke antallet som fullfører grader Jobbe for å øke gjennomstrømningen i studieprogrammene 5. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Webevalueringer og undervisningskvalitet HHUiS evaluerte alle emnene både vår- og høstsemesteret Fakultetet har ikke utarbeidet en samlerapport, hverken per semester eller for hele En gjennomgang av hvert enkelt emne viser at selv om emnene jevnt over vurderes å ha god kvalitet, er det for mange emner som gis dårlige tilbakemeldinger. Econas rapport «Økonomiskolene 2013», som er en gjennomgang av økonomiutdanningene i Norge, peker også på at undervisningskvaliteten ikke er god nok, relativt sett. Den har et klart forbedringspotensiale. En arbeidsgruppe leder av professor Håvard Hansen gjennomgår for tiden undervisningsleveransen (er undervisningen omfattende nok, variert nok og liknende) ved HHUiS, og vil legge fram forslag til endringer i vår tilnærming i midten av januar Det er også viktig at undervisningen leveres i henhold til emnebeskrivelsene. Administrasjonen får stadig vekk tilbakemeldinger på at undervisningsaktiviteter tilsynelatende ikke skjer i henhold til det som er beskrevet i disse. Dette medfører stor uro i studentgruppen, og kan i verste fall medføre formelle sanksjoner (for eksempel annullering av eksamen). Arbeidsseminarer og kollokvier Det er ikke nødvendigvis de pedagogiske virkemidlene i seg selv studentene reagerer på, det kan også være manglende infrastruktur rundt emnene spesielt organisert gruppeundervisning. Flere emner har arbeidsseminarer eller kollokvier, men det er noe tilfeldig hvem som har dette og hvorfor. Ofte er det faglærer selv som står for gruppeundervisningen. HHUiS bør ha en full gjennomgang av hvordan gruppeundervisning best kan organiseres ved instituttet, inkludert bruken av masterstudenter som gruppeledere. Fra og med neste studieår ( ) bør leveransen av gruppeaktiviteter/ gruppeundervisning gis i vesentlig større utstrekning enn slik situasjonen er nå. Undervisningsbelastning og veiledning Det er viktig at fordelingen av undervisningsansvar er rettferdig. Høsten 2013 ledet førsteamanuensis Thomas Laudal en arbeidsgruppe som så på mulige forslag til oppsett av arbeidsplaner, altså fordelingen mellom undervisning, forskning, veiledning og administrasjon. Forslaget deres vil bli styrebehandlet tidlig våren Det store antallet studenter gjør veiledningsbelastningen betydelig ved instituttet. Fram til nå har det i liten grad vært systematisk fellesundervisning i forbindelse med skriving av bachelor- og masteroppgaver. En arbeidsgruppe ledet av professor Klaus Mohn foreslo høsten 2013, blant flere andre ting, at det bør lages seminarer i akademisk skriving for alle som skal i gang med bachelor- og masteroppgaver. Dette er nå på plass, og førsteamanuensis Tarjei Mandt Larsen kjører seminarer i midten av januar I tillegg vil det komme på plass fagområdespesifikke seminarer fra og med 7

26 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2013 neste studieår. Disse kjøres i etterkant av seminarene til Mandt Larsen. Totalt sett vil dette gjøre inngangen til oppgaveskrivingen lettere, og også gjøre den individuelle veiledningen mer effektiv. Tiltak: Videreutvikle undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer med siktemål å fremme fremragende undervisning Resultatet av emne-evalueringene skal inn som et fast punkt i utviklingssamtalene Få på plass et system for å øke tilbudet om gruppeundervisning Utnytte forskernes nettverk til beste for studentene Utbedre de faglige evalueringssystemene Kvalitetssikre arbeidsplaner med hensyn til rettferdig fordeling 6. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Karakterfordeling Karakterfordelingen har vært stabil de siste årene: Karakterfordeling, A: 14,8 14,2 14,3 15,1 Karakterfordeling, B: 24,6 23,7 24,1 23,4 Karakterfordeling, C: 28,1 28,2 28,4 29,7 Karakterfordeling, D 14,8 15,3 16,6 16,5 Karakterfordeling, E 9 8,9 8,7 8,1 Karakterfordeling, F 8,7 9,7 7,9 7,1 Samtidig er det en kjensgjerning at det i enkeltemner, ikke minst gjelder dette bachelor- og masteroppgaver, gis svært mye A og B. Dette er en nasjonal utfordring, men vi plikter allikevel til å drøfte hva vi kan gjøre lokalt. Problemstillingen er kjent ved instituttet, men mye tyder på at praksis fortsetter omtrent som før. Klagesaker Som det framgår av tabellen, går antallet klager på karaktersetting ned fra 2011 til Tallene for 2013 er ikke klare enda. Med det store antallet studenter vi har, er antallet klager som forventet Klager på karakter Klager på karakter til gunst for student Klager på karakter til ugunst for student

27 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2013 Vurderingsformer Arbeidsgruppen ledet av Hansen skal også se på vurderingsformene og variasjonen i prøvingen av studentene. Det er et mål at studentene skal oppleve varierte vurderingsformer i løpet av sin tid ved HHUiS. En firetimers skoleeksamen skal ikke være tilnærmet standard. Tiltak: Utrede karaktersettingen ved instituttet Sikre varierte vurderingsformer 7. Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø Studentsamarbeid Læringsmiljømessig er et godt samarbeid med studentgruppen helt avgjørende. HHUiS har sammen med studentorganisasjonene ØSF, MASTØK og JUFO laget et godt opplegg for mottak av nye studenter. Organisasjonene mottar betydelig økonomisk støtte for å gjennomføre arrangementer i forbindelse med semesterstart og studieåret ellers. Ledelsen ved HHUiS har også faste møter med organisasjonene gjennom hele studieåret. Nettsider og massekommunikasjon Nettsidene til HHUiS har gått fra å være relativt statiske og lite informative, til å bli en reell kommunikasjonskanal mot studentgruppen og andre interessenter. Sidene oppdateres regelmessig, og det legges ukentlig ut nyhetsstoff. HHUiS har også en Facebookside som brukes som kommunikasjonskanal mot studentene. Dette er utelukkende en supplerende informasjonskilde, men er viktig for å holde en uformell, åpen og dynamisk kommunikasjon i tillegg til den mer formelle som gis på de ordinære nettsidene. I tillegg har instituttet fortsatt arbeidet med nyhetsbrevet Alltid først som sendes ut til alle ansatte ved HHUiS hver fjortende dag. Nyhetsbrevet forteller historien om HHUiS mens den skapes. Dette forsterker identitetsbyggingen internt, men siden dette også legges ut på nettsidene våre, vil det også være en effektiv presentasjon av oss selv til omverdenen. Akkreditering HHUiS vil jobbe med å bli EQUIS-akkreditert av EFMD (European Foundation for Management Development). EFMD er et akkrediteringsorgan med 800 medlemsorganisasjoner fra 81 land innen akademia, privat næringsliv og offentlig sektor. EQUIS (The European Quality Improvement System) er EFMDs system for kvalitetssikring av ledelsesutdanninger, og gjelder for institusjonene i seg selv ikke studieprogrammene alene. HHUiS ønsker å akkrediteres først og fremst for å sikre at kvaliteten i organisasjonen og studiene holder et internasjonalt nivå. Dette er altså et grep som har betydning for alt annet som legges fram i denne kvalitetsrapporten. En EQUIS-akkreditering vil gjøre kommunikasjonen av kvalitet enklere - både i forhold til institusjonelle samarbeidspartnere og studenter. Ikke minst gjelder dette på internasjonale markeder. Men i tillegg er det slik at akkrediteringsprosessen i seg selv vil føre til en bevisstgjøring gjeldende instituttets undervisningsproduksjon og kvaliteten på organisasjonen for øvrig. 9

28 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2013 HHUIS som fakultet For å sikre den organisasjonsmessige autonomien som er nødvendig i en akkrediteringsprosess, vil HHUiS jobbe for å bli eget fakultet. Dette er i samsvar med strategien ( ) som er lagt fra fakultetets side. Byggsituasjonen HHUIS har lenge hatt det svært trangt i EAL-bygg, men flytter inn i nytt bygg i løpet av Bygget skal deles med Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS), og vil i tillegg ha et stort auditorium til bruk for hele UiS. Administrativ organisering HHUiS trenger en fleksibel og dynamisk administrasjon som effektivt kan betjene et voksende antall ansatte og en stor studentgruppe. Per nå er det 4,5 administrative årsverk som utelukkende betjener instituttet. I tillegg kommer medarbeidere på fakultetsnivå og sentralt på UiS som i ulike grad leverer tjenester til instituttet. Instituttet har også to administrative stillinger ansatt i den faglige linjen. Beslutningen om å jobbe fram HHUiS som eget fakultet, innebærer også at administrasjonen må legges under instituttleder (på sikt; dekan for nytt fakultet) på et hensiktsmessig tidspunkt. På kort sikt er det nødvendig å jobbe for å få økt antall administrative lokalt med én stilling. For å drive god service mot brukere (ansatte og studenter), sikre forsvarlig drift rundt styret, levere utredninger, rapporteringer og annet som følger av å være del av universitetets forvaltningsapparat, er det nødvendig å øke den lokale staben ved HHUiS til 5,5 årsverk. Instituttet vil gå i dialog med fakultetet for å avklare dette i løpet av januar I tillegg er det avgjørende at administrasjonen hele tiden gjør vurderinger av egen organisering: Kan det gjøres justeringer som i større grad frigjør tid fagstaben nå bruker på administrative gjøremål? Tiltak: Vedlikeholde det gode samarbeidet med studentorganisasjonene Sørge for at administrasjonen er tilpasset de organisatoriske endringene som vil skje framover Søke medlemskap i EFMD og starte prosessen med å bli EQUIS-akkreditert Tilrettelegge nybygg slik at dette understøtter utviklingen av en HHUiS-identitet og kultur både blant studenter og ansatte Fortsette byggingen av et fleksibelt og dynamisk administrativt apparat 10

29 11 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2013

30 12 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2013

31 Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2013 med tiltaksplaner for 2014 INSTITUTT FOR HELSEFAG 2014

32 Innledning Herved oversendes Institutt for helsefags (IH) årsrapport for arbeidet med studiekvalitet 2013, samt tiltaksplaner for Vi gjør oppmerksom på at vi har implementert flere av de mål som er formulert i Instituttets gjeldende strategiplan (fra til 2017) i årets kvalitetsrapport. Rapporten er primært laget for internt bruk på instituttet, men også for å aggregeres i fakultetets og universitetets årsrapport for kvalitet. Intensjonen med rapporten er å gi et grunnlag for instituttets videre arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og at informasjonen fungerer som grunnlag for å identifisere utfordringer og utviklingsområder, og fatte vedtak om oppfølging, tiltak og bruk av virkemidler. Med vennlig hilsen Kari Vevatne Instituttleder Arne Endresen Kontorsjef Saksbehandler: Seniorkonsulent Gunn Tone Ask 2

33 1 Kunnskaps- og studiekultur Mål og tiltak for 2012/ Øke andelen faglig ansatte med førstekompetanse til 45 % 2. Opprette 2 nye programområder for forskning høsten 2012, så det i januar 13 er 6 programområder ved instituttet. 3. Øke fokus på internasjonalisering ved å utvikle studietilbud på engelsk på mastergradsnivå 1.1 Andel med førstekompetanse og Programområder Det er pr fagpersoner ansatt ved fakultetet. Av disse har hele 50 prosent førstekompetanse. Instituttet er svært godt fornøyd med å ha både nådd, og fått høyere andel ansatte med førstekompetanse enn instituttet hadde som mål i løpet av Målet om å ha 6 programområder ved instituttet er også nådd (Pasientsikkerhet, Samfunnsvitenskapelig rusforskning, Pårørende forskning, Virtue in healh, Helsefremming ved kroniske plager og Profesjonelle relasjoner) 1.2 Internasjonalisering Institutt for helsefag har tilbud om innveksling ved bachelor i sykepleie ett høstsemester (to praksisemner og to teoriemner), samt ett vårsemester (to praksisemner). Videre har instituttet etablert utvekslingsavtaler knyttet til bachelor i sykepleie i 4. og 5. semester. Instituttet har også inn- /utveksling knyttet til master- og videreutdanningene, men sykepleien utgjør majoriteten av disse studentene. Antallet studenter som reiser på utveksling ved instituttet har de siste årene vist en fallende tendens. Fra 34 studenter i 2011 og 22 studenter i 2012 til 18 studenter på utveksling i Av disse var det 16 fra sykepleien og 2 fra master helsevitenskap med spesialisering i psykisk helsevern (Tallene for 2011 og 2012 er hentet fra DBH, mens tallene for 2013 er hentet fra interne dokumenter). I denne sammenheng vil instituttet imidlertid poengtere at det har vært en økning i antallet studenter fra sykepleien som reiser til utlandet i forbindelse med fordypningspraksis på 6. semester. Her får studentene anledning til å reise 6. uker til utlandet etter at de har levert bacheloroppgaven. Studentene finner selv ut hvor de vil reise, men oppholdet godkjennes av en faglig ansatt (instituttet har en 100 prosent stilling med oppgaver kun relatert til internasjonalisering). I 2012 var det 4 studenter som reiste på utveksling for å ta fordypningspraksisen, mens det i 2013 var hele 32 stykker. Det at studentene velger å reise på denne typen utveksling kan være en av forklaringene på den fallende tendensen av utreisende på de «vanlige» avtalene. 11 studenter er registrert som innreisende studenter i 2013 (tall hentet fra FS). Når det gjelder lærerutveksling, så har det vært noen få av instituttets lærere som har benyttet seg av tilbudet i

34 Mål og tiltak for 2014 a) Instituttet skal vektlegge internasjonalisering på alle nivå i utdanningen. Dette skal oppnås gjennom: - Økt satsning på samarbeid mellom instituttene på SV-fakultetet som må starte med initiativ fra fakultetet. - Masteremner som tilbys på engelsk - Bacheloremne på vårterminen som tilbys på engelsk i tillegg til emnet som allerede tilbys på høstterminen - Målet er også at forholdstallet for antall studenter som reiser ut og antall studenter som reiser inn er lik. 2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Mål og tiltak for 2012/2013: a) Søke om utredningstillatelse til å omstrukturere videreutdanning for kreftsykepleie og helsesøsterutdanningen til mastergradsutdanning. b) Ferdigstille arbeidet knyttet til søknad om omstrukturering av videreutdanningene anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie til mastergrad c) Ferdigstille revisjon av bachelorstudiet i sykepleie, herunder omlegging av praksisemnene. d) Utvikle PhD-kurs ved instituttet og i Nettverk for medisinske vitenskaper. e) Ferdigstille arbeidet knyttet til søknader om å utvikle masteremner innen PHCC (Pre Hospital Critical Care) 2.1 Søknad om master i kreftsykepleie og helsesøsterutdanning Søknaden om utredelsestillatelse for å gjøre om videreutdanning for kreftsykepleie og helsesøsterutdanningen til mastergrad er under arbeid. Instituttet jobber videre med denne i 2014 og tar sikte på å få levert søknaden i løpet av året. Målet er oppstart av nye masterprogram i 2015 eller Fra videreutdanninger til master i sykepleie med spesialisering i anestesi-, operasjon- eller intensivsykepleie. Arbeidet med å omgjøre videreutdanningene i anestesisykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie til en mastergrad med tre spesialiseringer ble fullført høsten Nytt masterprogram i sykepleie med spesialisering i anestesi-, operasjon- eller intensivsykepleie, med oppstart høsten 2014, ble vedtatt av universitetsstyret (Sak 13/3293). 2.3 Nytt bachelorprogram i sykepleie fra høsten 2014 På bakgrunn av de erfaringer man har gjort seg med nåværende bachelorprogram i sykepleie, har instituttet gått gjennom og revidert hele utdanningen. Forslag til nytt bachelorprogram i sykepleie, 4

35 både 3.årig og 4.årig løp, ble behandlet og vedtatt av instituttstyret Det nye programmet starter opp høsten PhD-kurs ved instituttet, Nettverk for medisinske vitenskaper og masteremner innen PHCC Utviklingen av PhD-kurs er en kontinuerlig pågående prosess. I løpet av 2013 ble forskerskolen for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning PROFRES dannet. PROFRES er resultat av samarbeid mellom universitetene i Agder, Nordland og Stavanger i partnerskap med høgskoler og andre forskningsinstitusjoner. Den er finansiert av de tre universitetene for perioden august 2014 til desember Instituttet fortsetter med å utvikle emner på PhD-nivå i Det arbeides fortsatt med søknaden om å utvikle masteremner innen PHCC, så dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Instituttet anser ikke ferdigstillingen av denne søknaden som et prioritert mål for Program- og emneutvikling Arbeidet med å sikre kvaliteten på emne- og programnivå er organisert gjennom oppnevning av emneeller fagansvarlige for de ulike emnene og utdanningene som instituttet tilbyr. Emneansvarlig har ansvar for den faglige utviklingen av de enkelte emnene. Videre har instituttet lagt vekt på å etablere ulike møteplasser/fora, hvor ulike problemstillinger innen det enkelte program og mellom programmene kan diskuteres. Det er bl.a innført informasjonsmøter/personalmøter, koordineringsmøter for videreutdanningene og masterutdanningen, samt møter for bachelorutdanningen. På bachelorutdanningen gjennomføres eksempelvis såkalte «emnemøter», der de emneansvarlige kaller inn de fagansvarlige for å evaluere undervisningsopplegget og diskutere erfaringer fra undervisningen. Ved IH blir alle emner evaluert i en form valgt av emneansvarlig i samråd med instituttleder. Noen emner gjennomfører tidlig- og/eller sluttevaluering, mens andre benytter It`s learning. Det har eksempelvis blitt benyttet It`s learning i evalueringsarbeidet av flere av emnene 1. året på sykepleien. Hovedtrekkene fra tilbakemeldingene fra studentene blir presentert for kullet og diskutert videre med de tillitsvalgte. På sykepleierstudiet er også «tillitsvalgtmøter» viktige møtepunkt i evalueringsarbeidet. Dette er møter som avholdes ca. 2 ganger i semesteret. Her møtes tillitsvalgte for de ulike klassene og emneansvarlige. Studenten gis her mulighet til å gi tilbakemeldinger og på den måten påvirke beslutninger i forhold de emnene de har vært gjennom det aktuelle semesteret. Det skrives referat fra disse møtene der tiltak osv. blir beskrevet. Instituttstyrer holdes orientert om evalueringsarbeidet ved instituttet gjennom referatene fra de ulike møtene. Alle program og emner gjennomgår en årlig program- og emnerevisjon. Endringsforslag blir vurdert av to programutvalg som er oppnevnt av instituttstyret. Programkomiteene har også oppnevnte studentrepresentanter. Det er satt sammen en arbeidsgruppe som skal se på Masterprogrammet i helsevitenskap og de erfaringer man har gjort seg etter at programmet startet i 2010 med tanke på en eventuell revisjon av også dette programmet. 5

36 Mål og tiltak for 2014: a) Fortsette arbeidet med å omstrukturere videreutdanning for kreftsykepleie og helsesøsterutdanningen til mastergradsutdanninger. Målet er at innen 2017 er alle videreutdanninger videreutviklet til mastergradsløp b) Utrede mulig revisjon av masterprogrammene for å sikre masterprogram med høy kvalitet og best mulig organisering/struktur. c) Utvikle PhD-emner av internasjonal kvalitet innen temaområdene for programområdene og generelt innen vitenskapsteori d) Videreutvikle de to nasjonale forskerskolene som instituttet deltar i med lederansvar i den ene (profesjon), aktiv deltakelse i den andre (epidemiologi) e) Utvikle emner og studieprogram på alle nivå med tanke på etablering av helsefakultet i et samarbeid mellom instituttet og UiS pluss 3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Mål og tiltak for opptak undervisning, veiledning og arbeidsformer 2012/2013 a) Ha minst 2 primærsøkere til hver studieplass b) Videreutvikle kvaliteten på undervisningen ved å vektlegge pedagogikken c) Bedre eksamensresultatene 3.1 Søkere og opptaksgrenser Karaktersnittet for førsteprioritetssøkerne på bachelor i sykepleie har vist en svakt fallende tendens de senere studieårene, og instituttet er ikke tilfreds med nivået på opptaksgrensene. Våren 2013 var snittet for å komme inn på det ordinære 3.årige løpet 39,8 for ordinær kvote og 35,8 for førstegangskvote. Det vil si at det var 2,1 primærsøkere pr. studieplass. Instituttet er fornøyd med å ha nådd målet for antallet primærsøkere for sykepleierstudiet. Antallet primærsøkere per studieplass på masterprogrammet i helsevitenskap og de ulike fordypningene var som følger: Selvvalgt fordypning 3,1 (2,05 av disse innfridde vilkårene for opptak), fordypning i psykiatri 1,52 (0,8 av disse innfridde vilkårene for opptak), fordypning i rus 2,6 (1,8 av disse innfridde vilkårene for opptak). Tallen for videreutdanningene var som følger: Anestesisykepleie 9,6 (5,8 av disse var kvalifisert for opptak), Operasjonssykepleie 1,9 (1,4 av disse var kvalifisert for opptak), Intensivsykepleie 1,26 (0,6 av disse innfridde vilkårene for opptak), Helsesøster 11,92 (7,56 innfridde vilkårene for opptak). Målet er at instituttet skal ha 2 primærsøker til hver studieplass også på master, mens for BAprogrammet er målet på sikt 2,3 primærsøkere pr. studieplass. 3.2 Undervisning, veiledning og fokus på pedagogikk Å heve kvaliteten på undervisningen er en pågående prosess. Nå i vår er pedagogikk og undervisningsformer et stort satsningsområde for instituttet. En av grunnene til det er at man i forbindelse med revisjonsarbeidet med nytt BA-program i sykepleie har hatt en gjennomgang av undervisningsmetoder. Instituttet har også hatt en egen arbeidsgruppe som har sett på dette, blant 6

37 annet undervisningsverktøy. Det vil eksempelvis i det nye studieprogrammet i sykepleie bli tatt i bruk flere former for digitale læringsverktøy. 3.3 Eksamensresultater Et prioritert mål for var å bedre eksamensresultatene. I denne sammenheng er også strykprosenten av interesse. Gjennomsnittlig strykprosent ved IH økte fra 12,8 % i 2010 til 17,8 % i For 2012 viser tallene (fra DBH) at den gjennomsnittlige strykprosenten er 12,4 %. Til tross for nedgang er dette et tall som instituttet likevel ikke er fornøyd med. På sykepleien hadde det 3.årige og det 4.årige programmet en strykprosent på henholdsvis 13,3 (3.årig) og 25,2 (nettbasert). Samtidig må det nevnes at dette var en nedgang fra 2011 der de samme tallene viste en strykprosent på 20,9 (treårig) og 29,5 (nettbasert). En gjennomgang av strykprosenten og snittkarakter på våreemner på sykepleien de siste årene viser at: 1. BSY143 Sykepleiens naturvitenskapelige grunnlag gikk fra en strykprosent på 24 % i 2012 til en strykprosent på 17 % i Gjennomsnittskarakteren gikk imidlertid ned fra C til D. Når det gjelder strykprosenten på BSN143 var den 20 % både i 2012 og Gjennomsnittskarakteren gikk imidlertid fra D til C. 2. BSY242 Sykepleie med fokus på akutt kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse. Her ser vi at strykprosenten gikk fra 6 % i 2012 til 3 % i Gjennomsnittskarakteren lå på C både i 2012 og Snittkarakteren har vært C de siste årene. BSN242 har hatt en strykprosent på 0 % og C i snittkarakter. 3. BSY341 Sykepleiens grunnlagstenkning. Her gikk strykprosenten ned fra 10 % til 6 % fra 2012 til Snittet ligger stabilt på C. Ut ifra strykprosentene de siste årene kan det se ut til at 2012 skiller seg ut negativt med hensyn til strykprosent (i 2009 strøk 3 %, i 2010 strøk 7 %, og i 2011 strøk 1 %). Det kan være en viss variasjon i sammensetningen av studenter på kull som påvirker strykprosenten dette året. En av årsakene til at sykepleierutdanningen har blitt revidert var den økende strykprosenten. Det blir derfor interessant å følge med på utviklingen nå når nytt studieprogram innføres. Mål og tiltak for undervisning veiledning og arbeidsformer 2014: a) Undervisningen skal være variert og tilpasset fag, læringsutbytte og dagens og morgendagens generasjon studenter. Dette skal oppnås ved: - å ha studentaktiv undervisning - IKT-støttet undervisning hvor E-verktøyene som instituttet har utviklet, brukes og videreutvikles - Simuleringsbasert undervisning - Styrking av samarbeid og dialog mellom praksisstedene og instituttet og utvikle og implementere nye måter å drive praksisundervisning på. - Utvikle kombinasjonsstillinger mellom praksissted og universitet hvor fokus er veiledning av studenter i klinisk praksis 7

38 4 Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Mål og tiltak for 2012/2013 a) Arrangere et allmøte med studentene for å diskutere hvordan vi kan bedre studiekvaliteten b) Øke den pedagogiske kompetansen hos lærerne 4.1 Allmøte og studiekvalitet Etter interne diskusjoner ble det avgjort at det ikke ville være hensiktsmessig å arrangere et allmøte for å finne måter å bedre studiekvaliteten (gjelder sykepleien). Dette punktet ble derfor ikke fulgt opp. Studentene gis imidlertid anledning til å diskuterer studiekvalitet i de etablerte møtepunktene for emneevaluering. 4.2 Med fokus på pedagogikk Som nevnt i kapittel 3 i sammenheng med undervisning, er pedagogikk i vår et satsningsområde. For å sikre gjennomstrømning av studenter på de ulike studiene og for å oppnå bedre resultater på de enkelte emner, har instituttet den siste tiden rettet fokus mot pedagogikken. Arbeidet med dette begynte i 2013, men nå i vår blir mer konkrete tiltak satt i gang. Det vil eksempelvis bli avholdt seminar og nye undervisningsmetoder vil bli tatt i bruk i forbindelse med nytt BA-program. De ansatte vil få innføring i nye undervisningsverktøy og vurderingsverktøy som skal tas i bruk. Mål og tiltak for vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse 2014 a) Å øke den pedagogiske kompetansen er fortsatt et satsningsområde. Dette gjøres ved å: - Arrangere seminar for ansatte. - Drive opplæring i nye pedagogiske verktøy b) Intensivere arbeidet med rekruttering av studenter til sykepleien. Vi ønsker å få de beste søkerne. Dette skal gjøres ved: - Utbedre nettsidene våre - Annonsering og annen markedsføring 5 Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Mål og tiltak for 2012/2013 a) Å utvikle et læringsmiljø hvor studentene trives b) Ombygging i «gamle biblioteket» for å utvide kontorplassene til ansatte 5.1 Ombygging Høsten 2013 ble instituttet ferdig med ombygging av det «gamle biblioteket» til kontorlokaler. 8

39 5.2 Administrative ressurser Det vil bli flere utfordringer med innføring av nytt BA-program i sykepleie og oppstart av nytt master program i sykepleie høsten Det vil eksempelvis være i forhold til saksbehandling av studentsaker. En stor gruppe studenter følger ikke normal studieprogresjon (på grunn av stryk, permisjoner, innpass osv.). For disse studentene vil det være nødvendig med å tilrettelegge i form av overgangsordninger for å få tilpasset nye emner i «gammel» utdanningsplan, tilpasse «gamle» emner i ny utdanningsplan osv. Dette vil være svært ressurskrevende for administrasjonen. I tillegg vil innføringen av nye studieprogram medføre at det vil være nødvendig med dobbelt opp med eksamener flere år frem i tid, da det må avholdes ekstraordinære eksamener for utgående emner. Noe som igjen vil føre til økt arbeidsmengde på en allerede presset administrasjon. For at instituttet skal være best mulig rustet til å møte disse utfordringene anser instituttet det nødvendig å styrke administrasjonen. Mål og tiltak for 2014 a) Instituttet ønsker at overgangen til nytt studieprogram skal gå så «knirkefritt» som mulig. Tiltak for at dette skal være mulig: - Styrke administrasjonen med en ny stilling - Være proaktive og arbeide med å finne gode overgangsløsninger - Jobbe med den interne arbeidsfordelingen i nåværende administrasjon for å best mulig få utnyttet den enkeltes styrker og kompetanse. I tillegg vil instituttet arbeide med å finne den mest hensiktsmessige måten å fordele arbeidsoppgavene internt i administrasjonen b) Ha et godt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene. Oppnås gjennom: - Vektlegging av studieplanlegging hvor emneansvarlige har avsatt tid. Dette innebærer at tilstrekkelige administrative ressurser er avsatt til dette. Også her kreves styrking av administrasjon. 6 Oppsummering: Instituttets prioriterte mål og tiltak 2014 Instituttet har mange mål nedfelt i sin strategiplan frem mot Mål som det arbeides kontinuerlig mot. En del av disse målene er også tatt med her i kvalitetsrapporten. De viktigste og prioriterte målene for 2014 er imidlertid følgende: a) Gjennomgang av masterprogrammene på instituttet b) Øke den pedagogiske kompetansen hos lærerne c) Rekruttering av studenter d) Styrking av administrasjonen 7 Konklusjon: Instituttets samlede vurdering av 2013 I kvalitetsrapporten fra 2012 var det satt opp fire prioriterte mål og tiltak for Det var henholdsvis å bedre eksamensresultatene, å ha et læringsmiljø hvor studentene trives, bedre studiekvaliteten og å øke førstekompetansen til 45 prosent. Når deg gjelder eksamensresultatene samlet sett fra 2012 (ble rapportert fra 2011 i fjor), så sank disse fra 17,8 prosent fra 2011 til 12,4 prosent i Resultatene for emner avlagt våren 2013 viser at strykprosenten gikk ned på disse 9

40 emnene. Dette er instituttet fornøyd med, selv om instituttet samlet sett ikke er tilfreds med fortsatt høy strykprosent. Innføringen av ny studieplan i sykepleie høsten 2014 vil forhåpentligvis føre til både bedre resultater, lavere strykprosent og bedre studiekvalitet på sykepleiestudiet. Instituttet er svært fornøyd med at hele 50 prosent av 92 faglig ansatte ved instituttet nå har førstekompetanse. 10

41 Årsrapport for arbeidet med studiekvalitet 2013 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) Behandlet i instituttstyret ved IMKS den Videresendes til fakultetets kvalitetskoordinator som grunnlag for fakultetets årsrapport for arbeid med studiekvalitet