Rapport. Statusrapport juni 2012 Handlingsplan Forebygging av uønskede svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse

Transkript

1 Rapport Statusrapport juni 2012 Handlingsplan Forebygging av uønskede svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse 1

2 Heftets tittel: Statusrapport juni Handlingsplan - Forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse. Utgitt: juni 2012 Bestillingsnummer: IS-2019 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling for grupperettet folkehelse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Illustrasjon: Lucas design Utgitt i samarbeid med: 2

3 Innhold 1 Innledning Kort oppsummering Om planen Mål, målgrupper og innsatsområder/strategiske grep 6 2 Måloppnåelse - noen overordnede indikatorer på utvikling i seksuell helse Samleiedebut Fødsel Abort Seksuelt overførbare infeksjoner klamydia Prevensjon og prevensjonsbruk Oppsummering 11 3 Bruk av midler på planens innsatsområder Oversikt over bruk av midler Oppsummering og utfordringer fremover 12 4 Lett tilgjengelighet til kunnskap og handlingskompetanse Innsatsområder og strategiske grep Kort oppsummering og utfordringer fremover Oversikt over tiltak Lett tilgjengelighet til tjenester innsatsområder/strategiske grep Kort oppsummering og utfordringer fremover Oversikt over tiltak Lett tilgjengelighet til prevensjon test og behandling av SOI Innsatsområder/strategiske grep Oppsummering og utfordringer fremover Oversikt over tiltak Integrering av seksuell helse i det lokale folkehelsearbeid Innsatsområder og strategiske grep Kort oppsummering og utfordringer fremover Oversikt over tiltak Utvikling av kunnskap og virkemidler - styrket nordisk samarbeid Innsatsområder/strategiske grep Kort oppsummering og utfordringer fremover Oversikt over tiltak

4 1 Innledning Rapporten gir en oppsummering av aktivitet i regi av handlingsplanen planen i perioden 2010 til og med første halvår Rapporten er organisert etter planens mål og de fem strategiske innsatsområdene for å fremme seksuell helse, styrke seksuell autonomi og forebygge uønsket svangerskap og abort. For hvert innsatsområde gis en oppsummering og oversikt over gjennomførte tiltak, og utfordringer videre i. 1.1 Kort oppsummering Det har vært gjennomført en betydelig aktivitet i perioden. Oversiktene over tiltak er derfor ikke uttømmende bare tiltak med større nedslagsfelt og/eller varighet er beskrevet. Under gis en kort oppsummering av innsatsen og utviklingen i seksuell helse: Sentrale indikatorer på seksuell helse antyder en positiv utvikling siste treårs periode. Forbruket av prevensjon har økt og abortraten har gått tydelig tilbake. Forekomsten av klamydia er gått tilbake med 4% fra Utviklingen er mest tydelig blant tenåringene. Til tross for tidligere samleiedebut er tenåringsfødsler gått ytterlige ned. Abortraten er falt fra 18 pr 1000 i 2008 til den laveste abortrate i aldersgruppen år noen sinne og på nivå med Finland, som har den laveste forekomst av svangerskapsavbrudd i Norden. Det er også i denne aldersgruppen det er størst nedgang i forekomsten av klamydia. For å øke tilgjengeligheten til kunnskap og sørge for handlingskompetanse blant målgruppene i tide er det utviklet større undervisningsprogrammer til bruk i skolen som supplerer hverandre. Undervisningsoppleggene implementeres i. Kommunikasjons- og dialogtiltak på nett og telefon og andre kommunikasjonsarenaer gjennomføres til de aktuelle målgruppene. For å øke tilgjengeligheten til aktuelle lavterskeltilbud til målgruppene er de nasjonale tjenestene og spesielt klaka-klok.no - utvidet og styrket ved tilføring av økonomiske resurser og kompetanseheving. Det gjelder også helsetjenestene ved de 21 studiestedene som har etablert tilbud om seksuell helsekonsultasjon, prevensjon, test og behandling av klamydia. Flere tiltak er satt i gang for å kunne møte sårbare minoritetsgruppers behov for god helsetjeneste på seksualitetens områder. Et samarbeidsprosjekt mellom OUS og AHUS med tilbud om helhetlig seksuell helsekonsultasjon til etniske minoritetskvinner har gitt særlig gode resultater og bidratt til å avdekke hvorfor de ordinære helsetilbudene ikke når frem. : Ordningen med gratis kondomer er styrket og utvidet med tilbud om bestilling på nett på gratiskondomer.no. Antall kondomer som er formidlet gjennom gratis ordningen er mer enn fordoblet i fra 2.5 millioner i 2009 til 5.5 millioner i 2011 noe under halvparten gjennom nettbestilling. Samtidig har det vært økt fokus på og bruk av hormonell prevensjon - spesielt de langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder for kvinner, spiral, hormonspiral og p-stav. (LARC) Kunnskap og kompetanse om LARC metodene er spredt til flere 4

5 helsepersonellgrupper på landsbasis. Landets helsestasjoner for ungdom og studenthelsetjenestene har intensivert sitt arbeid med tilbud om klamydiatest og behandling til ungdom i alder opp til 20 år - og mange kommuner, fagmiljøer og lokale aktører har gjennomført større klamydiaraid med tilbud om test og behandling til ulike grupper i ungdomsbefolkningen. Klamydia øker i aldersgruppen år. Der er derfor planlagt en større systematisk innsats på dette området i 2013 Fylkesmennene har ansvar for å omsette at de nasjonale strategiene for å styrke seksuell helse på lokalt nivå. De har også ansvar for styring av planens midler til lokale og fylkeskommunale tiltak. Det er gjort et stort arbeid, blant annet gjennom tett samarbeid med lokale aktører i kommunene - og mange lokale prosjekter er satt i gang og videreført i. Fylkesmennene har også gjennomført regionale konferanser for formidling av ny kunnskap og kompetanseheving. Flere fylker/fylkeskommuner har etablert egne forpliktende handlingsplaner for å styrke seksuell helse. Sør-Trøndelag er kommet spesielt langt i å omsette sin handlingsplan i praksis. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i samarbeid med fylkeskommunen, Trondheim kommune og flere lokale aktører etablert flere nettverk av nøkkelpersonell og iverksatt en rekke konkrete tiltak. Folkehelseinstituttet og SSB monitorerer sentrale indikatorer på seksuell helse - fødsel, abort, klamydia, seksuelt overførbare sykdommer (SOI) og forbruk av prevensjon. I er det også gjennomført en rekke undersøkelser, utredning og delevaluering som kan belyse utviklingen i seksuell helse og behov for å styrke tiltak på de enkelte innsatsområdene fremover. For å styrke det Nordiske samarbeid om utvikling av felles kunnskap og virkemidler vurderer helsemyndighetene i de nordiske landene en felles seksualvaneundersøkelse blant ungdom i 2014 og det er etablert samarbeid mellom Danmark og Norge i implementering av undervisningsprogrammet Uke Sex. Videre er norske strategier og resultater fra planen spredt til fagmiljøer i Norge, Norden og andre land i Europa 1.2 Om planen Handlingsplanen ble lansert i Planen gjennomføres i femårsperioden Planen krever aktiv oppfølging og fleksibilitet både på nasjonalt og lokalt nivå for å kunne innrettes på ny kunnskap og utfordringer som kommer til i løpet av perioden. Handlingsplanens mål, innsatsområder og strategiske grep er derfor holdt på et overordnet strategisk nivå. Handlingsplanen er utformet som et rammeverk som gir retning og grunnlag for oppfølging i form av kunnskapsbaserte og effektive tiltak. Arbeidet er koordinert med innsats og planer på sentrale tilgrensende folkehelseområder og spesielt Nasjonal hivstrategi Aksept og mestring ( ) og Regjeringens handlingsplan - Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 5

6 1.3 Mål, målgrupper og innsatsområder/strategiske grep Planen har to overordnede mål: å redusere aborttallene og å bidra til at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv Planens hovedstrategiske grep handler om å fremme seksualitetens positive sider for å forebygge de negative. Nøkkelordet er seksuell autonomi som betyr at alle har rett til å kunne utøve eierskap over egen kropp og ha mulighet for å glede seg over og ha kontroll over sin seksualitet, fertilitet og seksuelle helse. Noen sentrale resultatmål er: en jevn nedgang i abortratene, dvs. svangerskapsavbrudd pr kvinner, spesielt i aldersgruppene år og år målgruppene for planen er mer fornøyd med sin seksualitet og sitt seksuelle liv målgruppene skal ha bedre kompetanse i å håndtere seksuelle situasjoner og relasjoner bruken av sikre prevensjonsmetoder er økt trenden med økende forekomst av klamydia er snudd målgruppene har kunnskap om og kan hevde sine seksuelle rettigheter Målene skal oppnås gjennom fem strategiske virkemidler: 1. Lett tilgjengelighet til god kunnskap om seksualitet og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og relasjoner 2. Lett tilgjengelighet til tjenester med tilbud om rådgivning og veiledning og spesielt til tjenester med tilbud om konsultasjon for prevensjon, abort og SOI 3. Lett tilgjengelighet til selvbestemt prevensjon og økt tilgjengelighet til test og behandling for SOI/klamydia 4. Integrering av seksuell helse i det lokale folkehelsearbeid 5. Utvikling av kunnskap og virkemidler - styrket nordisk samarbeid Strategien har to perspektiver som spiller sammen livsløp og mangfold. Planens hovedmålgrupper er: barn fra seks år til ungdomsskolealder, ungdom, unge voksne og foreldre. Hovedmålgruppene er ulike og heterogene. Tilnærmingen må derfor ta tydelig utgangspunkt i kjønnsforskjeller, ulik sosial, kulturell og etnisk tilhørighet, og forskjellig seksuell orientering og identitet. Noen grupper er særlig seksuelt sårbare fordi de er marginaliserte og/eller har spesielle behov. Det gjelder: Grupper med fysisk funksjonsnedsettelse og/eller utviklingshemming Etniske minoritetsgrupper spesielt unge enslige flyktninger og asylsøkere, jenter med fare for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse Ungdom og unge voksne med psykiske problemer og/eller rusmisbruk Seksuelle minoritetsgrupper lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) «Doble» minoritetsgrupper som for eksempel LHBT-personer med etnisk minoritetsbakgrunn Barn og ungdom som utsettes for seksuell tvang eller mishandling Barn og ungdom som lever med hiv Ungdom som selger eller bytter sex 6

7 2 Måloppnåelse - noen overordnede indikatorer på utvikling i seksuell helse Noen sentrale indikatorer som kan antyde måloppnåelse og vise utviklingen i seksuell helse er alder ved samleiedebut, graviditet og fødsel, svangerskapsavbrudd, forekomst av SOI (klamydia) og prevensjonsbruk. Under gis en kort oversikt over utviklingen. 2.1 Samleiedebut På slutten av 1990 tallet var median alder for første samleie år for jenter og ca 18 år for gutter. I siste 10 års perioden er alderen sunket med nærmere et år for jenter og noe mindre for guttene. Tall fra de øvrige nordiske land viser en lignende utvikling. Det er imidlertid store forskjeller mellom ungdom i de ulike landsdelene i Norge. I Finnmark har for eksempel 36% av guttene og nærmere halvparten av jentene sin seksuelle debut i 15 års alder. Trenden med lav samleiedebut alder gjelder i alle de nordlige fylkene. Undersøkelser tyder på at det ikke er særlig forskjell i samleiedebut alder mellom etnisk norske gutter og norske gutter med etnisk minoritetsbakgrunn. Derimot er det fortsatt stor forskjell mellom jentene. Blant jenter med muslimsk bakgrunn er det bare ca 7 % i aldersgruppen år som har hatt sitt første samleie. 2.2 Fødsel Stadig flere velger å få barn på et senere tidspunkt enn før. I 2011 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kvinner i Norge 28,4 år. Det er en økning i alderen på førstegangsfødende på mer enn 3 år fra De høyeste fruktbarhetsrater er nå i aldersgruppen år og år med henholdsvis 121 og 124 fødte barn pr 1000 kvinner. Det har vært en jevn tilbakegang i tenåringsfødsler de siste 15 årene - noe som er felles for Norden og de øvrige landene i Europa. I 2011 ble det i Norge født 7 barn pr 1000 kvinner i alder år i Norge. Det er en halvering siden 1995 der fødselsraten var nær 14 pr pr 1000 kvinner Fødsler pr 1000 kvinner år Kilde: SSB

8 Fruktbarhetsraten i aldersgruppen år går tilbake i samtlige Nordiske land. I 2111 ble det i Norge født 54 barn pr 1000 kvinner i denne aldersgruppen - en nedgang på nærmere 30% siden midten av 1990 tallet, der det ble født mer en 75 barn pr 1000 kvinner i alderen år. Fødsler pr 1000 kvinner år pr 1000 kvinner Kilde: SSB Abort Den generelle abortraten (svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner i alder år) har gått tilbake fra 14.6 i 2008 til 13.3 i Det er noe i overkant av tilsvarende tall fra Danmark og Finland, som har de laveste abortrate i de nordiske land. Det er relativt stor variasjon mellom de ulike fylkene. Oslo og de nordligste fylkene har de høyeste abortratene men det er også her det er størst nedgang. Fra 2006 når hormonell prevensjon ikke lenger var gratis og frem tom 2008 økte abortforekomsten blant tenåringene med noe i overkant av 19%. I 2008 ble det utført 18 svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner i aldersgruppen år. Fra 2009 er abortraten gått tilbake. I 2011 er den 12.7 pr 1000 kvinner den laveste noensinne. Systematiske endringer i abortraten måles over femårs perioder. Det er derfor for tidlig å vurdere om dette er en midlertidig svingning eller begynnelsen på en mer varig trend. 22 Abort pr 1000 kvinner år abort pr Kilde: Abortregisteret 2011 Kvinner i alderen år har den høyeste abortforekomst av alle aldersgrupper. Det er en trend som gjelder for samtlige land i Europa. Kvinner i denne aldersgruppen har mye seksuell aktivitet og dermed også størst forekomst av svangerskap uansett utfall. Fra økte abortforekomsten blant de unge kvinnene i Norge fra 26,3 til 30,6 8

9 pr De tre siste årene har det vært en nedgang. I 2011 var abortraten 27,6 pr 1000 kvinner i alderen år Abort pr 1000 kvinner år Abort pr Kilde: Abortregisteret 2011 Undersøkelser tyder på at kvinner i sårbare livssituasjoner har høyere abortrisiko enn kvinnepopulasjonen for øvrig. Et eksempel er kvinnelige flyktninger spesielt fra Afrika og Asia som tar abort dobbelt så hyppig som norske kvinner. Det er en utfordring som planen tar høyde for bl.a. i form av prosjekter med gratis prevensjon og rådgivning spesielt til disse gruppene. 2.4 Seksuelt overførbare infeksjoner klamydia Klamydia er hovedsakelig et problem blant unge og unge voksne og frem til 2009 var det jevn økning av klamydia i Norge. Dette er en generell trend i Europa. I 2008 ble det diagnostisert tilfeller i Norge. I 2011 var det tilsvarende tallet Etter en årlig økning i antall diagnostiserte tilfeller gjennom 10 år, var det de to foregående år en nedgang på 4 %. Figurene under hentet fra MSIS, Folkehelseinstituttet Antall tilfeller av genital klamydiainfeksjon blant kvinner meldt MSIS fordelt på alder Antall tilfeller av genital klamydiainfeksjon blant menn meldt MSIS fordelt på alder Kjønnsfordelingen blant de diagnostiserte tilfellene har vært stabil de siste sju årene, men det er skjedd en endring i fordelingen av de diagnostiserte tilfellene blant de yngste aldersgruppene. De siste fem årene har det vært en nedgang i antall tilfeller i aldersgruppen år mens det i samme periode har vært en tilsvarende økning i aldersgruppen år utgjorde aldersgruppen år 28 % av de diagnostiserte tilfellene, i 2011 var denne andelen nede i 23%. 9

10 Folkehelseinstituttet vil foreløpig ikke konkludere med om nedgangen er en tilfeldig svingning eller ledd i en vedvarende trend. Også her trenges det lenger observasjonstid. Utvikling i klamydiaforekomsten i de enkelte fylkene i perioden kan imidlertid tyde på at det er størst nedgang der det har vært kjørt intense klamydiaraid gjennom helsestasjons- og studenthelsetjenestene i regi av de to planene for seksuell helse. I Finnmark er for eksempel insidensraten (forekomst pr innbyggere) gått til bake fra 976 til 606 pr I Troms er de tilsvarende tallene 893 til Prevensjon og prevensjonsbruk I perioden økte forbruket av hormonell prevensjon. Tall fra Reseptregisteret viste en generell økning i bruk av hormonell prevensjon på ca 7%. Antall kvinner i aldersgruppen år som benyttet seg av tilbudet om lett tilgjengelig hormonell prevensjon økte fra til i samme periode. Dette har holdt seg stabilt tom På samme måte som for tenåringene steg forbruket av hormonell prevensjon frem til 2006 blant unge voksne kvinner. Tall fra reseptregisteret viste en økning i forbruk av hormonell prevensjon blant kvinner i alder år på 10% mens antall brukere pr 1000 kvinner steg med 3%. For begge aldersgrupper ble det observert en nedgang i 2007 som antakelig skyldes at den mest vanlig brukte p-pillen ble trukket fra det norske markedet og det tok tid før kvinnene fant et nytt prevensjonsmiddel de kunne føle seg vel med. Fra 2008 steg totalforbruket av alle kvinnelige prevensjonsmetoder. Vi vil særlig gjøre oppmerksom på økningen i bruk av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene spiral og p-stav (LARC). Bruk av LARC er særlig ønskelig, fordi disse metodene både er kosteffektive og gir høyest sikkerhet mot uønsket graviditet og mest tilfredshet med prevensjonen. Prevensjon inkl nødprevensjon i døgndoser DDD/day. P-ring, spiral og implantat i antall P-piller og minipiller P-ring P-sprøyte Kobberspiral Hormonspiral Implantat LARC total Nødprev Kilde: Folkehelseinstituttet: Legemiddelforbruket i Norge 10

11 Norge var det første land i OECD som innførte reseptfri nødprevensjon i Bruk av nødprevensjon økte frem til 2009 men har til tross for økt tilgjengelighet ved salg i dagligvarebutikker gått tilbake de siste to årene. Omsetningen av kondomer i Norge er økt med 44 % fra Vi har ikke statistikk som kan gi pålitelig kunnskap om kondombruken i Norge, men resultater fra en større undersøkelse i 2008 viser en tydelig økning i kondombruk blant unge menn. Antall gratis kondomer som ble delt ut til ungdom og unge voksne og grupper med særlig risiko for soi økte er fra i 1999 da ordningen startet til ca 2.5 millioner i Fra 2010 når det ble mulig å bestille å bestille gratis kondomer på nett er antallet mer enn fordoblet. Se nærmere om ordningen kap Oversikt over formidling av gratis kondomer i 1000 antall kondomer Kilde: Cefem og Helsedirektoratet Svenske, danske og norske undersøkelser er relativt samstemte når det gjelder unges prevensjonsbruk generelt. De viser at av unge med samleieerfaring brukte mellom 75% og 84% prevensjon ved siste samleie. Noe over 50 % brukte kondom. Kondombruk er mest utbredt blant de yngste og ved samleie med en ny eller tilfeldig partner. 2.6 Oppsummering Sentrale indikatorer på seksuell helse viser en positiv utvikling siste treårs periode. Forbruket av prevensjon har økt og abortraten har gått tydelig tilbake. Forekomsten av klamydia har hatt en svak tilbakegang på ca 4 %. Utviklingen er mest tydelig blant tenåringene. Til tross for tidligere samleiedebut er tenåringsfødsler gått ytterlige ned. Abortraten er gått ned fra 18 pr 1000 i 2008 til 12.7 i Det er den laveste abortrate i aldersgruppen år noen sinne og på nivå med abortratene i Finland, som har den laveste forekomst av svangerskapsavbrudd i Norden. Det er også tilbakegang i forekomsten av klamydia. I aldersgruppen år er det en tilbakegang i forekomsten av abort fra 30.6 pr 1000 i 2008 til 27.6 i Abortraten ser foreløpig ut til å ha stabilisert seg i denne aldersgruppen. Klamydiaforekomsten har imidlertid økt blant unge voksne menn og kvinner. Tiltak som skal bidra til å fortsette trenden med lavere aborttall og snu trenden med økende klamydia representerer en av de største utfordringene fremover. 11

12 3 Bruk av midler på planens innsatsområder 3.1 Oversikt over bruk av midler Midler fra statsbudsjettet kap og kap til gjennomføring av planen har økt fra totalt 28.5 millioner kroner i 2010 til 30.8 millioner kroner i millioner kroner har årlig vært avsatt på kap Tabellen under viser fordelingen av midler fra kap og brukt på de ulike innsatsområdene i perioden Oversikten skiller ikke mellom disponerte og brukte midler. Det har vært mindre avvik. Evaluering av tidligere planer viser at det er viktig å ha spesielt fokus på innsatsen til sårbare grupper og minoriteter. Midler til tiltak til disse gruppene er derfor skilt ut i en egen kategori. Tabell 3.1 Bruk av midler på planens innsatsområder i perioden Beløp i kroner og prosent Innsatsområde Tiltak på tvers av innsatsområder - drift kr 1% kr 1.% kr 1.2% 1. Lett tilgjengelig handlingskompetanse kr 14% kr 9.3% kr 10.7% 2. Lett tilgjengelige tjenester kr 39.3% kr 39.5% kr 38.3% 3. Lett tilgjengelig prevensjon kr 9.1% kr 12.1% kr 11% 4. Lokalt folkehelsearbeid - fylkesmennene kr 28.1% kr 29.3% kr 29.9% 5. Kunnskap og virkemidler kr 2% kr 3.1% kr 2.5% 6. Grupper med spesielle behov kr 6.5% kr 5.7% kr 6.2% Totalt kr 100% kr 100% kr 99.7% 3.2 Oppsummering og utfordringer fremover Som det fremgår av oversikten går ca 70% av midlene til lett tilgjengelige nasjonale tjenester og integrering av seksuell helse i det lokale folkehelsearbeid. Ca 30% disponeres av fylkesmennene til lokale tiltak i kommuner og fylkeskommuner. Ca 40% 12

13 brukes til å drifte de nasjonale tjenestene klara-klok.no, nett og telefontjenestene ved Senter for ungdom, samliv og seksualitet og nasjonale aktiviteter ved Sex og samfunn. Mellom 10% - 14% av midlene er brukt til prosjekter som skal bidra til å styrke ungdoms handlingskompetanse. Forarbeid til en landsdekkende skoleundervisningskampanje - Uke sex ble fullfinansiert med midler på planen i 2010 og videreføres med midler fra Kunnskapsdepartementet og handlingsplanen. Øvrige midler er i hovedsak benyttet til landdekkende undervisningsopplegg i regi av Medisinernes seksualopplysning (MSO) og Røde kors ungdom. Midler på innsatsområde 3 er økt fra 9% 13%. Midlene på dette innsatsområde er brukt til den nasjonale ordningen med gratis kondomer til ungdom og unge voksne. Mellom 6% og 7% av midlene til gjennomføring av planen er benyttet til prosjekter som retter seg spesifikt til sårbare minoritetsgrupper innsatsområde 6. Tiltak til disse gruppene er ellers generelt integrert i tiltak på alle planens innsatsområder. 2% - 3% av midlene er benyttet til gjennomføring av tiltak på innsatsområde 5. Det er gjennomført flere undersøkelser i tilknytning til planen. Se kap. 8. Det er gjennomført to landsdekkende biennale konferanser om henholdsvis sterilisering og abort. De største utfordringene fremover knytter seg til finansiering av tiltak på innsatsområdene 3 og 4: Klara-klok.no det viktigste nasjonale lavterskeltilbud for ungdom og unge voksne på nett har hatt en betydelig brukervekst siden starten i 2000 og spesielt i perioden Klara-klok.no samfinansieres med midler fra flere aktuelle strategiplaner og poster på statsbudsjettet som disponeres av direktoratet. Det er en stor utfordring å finne tilstrekkelige midler for å sikre årlig drift. For årene fremover har vi beregnet et årlig driftsbudsjett på millioner kroner. Resultatene av evaluering av tjenesten i 2011 er oversendt HOD. Ordningen med utdeling av gratiskondomer fra ungdomshelsestasjoner, skolehelsetjenesten, studenthelsetjenesten, oppsøkende tjeneste og aktuelle organisasjoner har også har en omfattende vekst. Gratis kondomer er et hovedsatsingsområde i handlingsplanen og nasjonal hivstrategi Aksept og mestring. Ordningen samfinansieres med midler fra de to planene. Etter innføring av anonym bestilling av gratis kondomer på nett i er antall kondomer til brukergruppene mer enn fordoblet. Tilsvarende gjelder midler til å gjennomføre ordningen. Ordningen er foreløpig lite markedsført men vi forventer en jevn vekst i målgruppenes bruk av tilbudet fremover. Det vil ikke være mulig å sette av tilstrekkelige midler innen de nåværende økonomiske rammene for de to planene, uten at det går på bekostning av andre sentrale tiltak. Fra 2013 beregner vi et årlig budsjett på millioner kroner for å gjennomføre ordningen. HOD er orientert om dette. 13

14 4 Lett tilgjengelighet til kunnskap og handlingskompetanse 4.1 Innsatsområder og strategiske grep Hovedinnsatsområder for å bedre målgruppenes tilgjengeligst til kunnskap og handlingskompetanse handler om å : videreutvikle arenaer for kunnskap og dialog om seksualitet fra barn til voksen bidra til seksualundervisning som bygger på beredskapsprinsippet undervisning som gir barn og unge konkrete ferdigheter til å takle sitt seksuelle liv i en ny livsfase før de vokser inn i den bidra til at betydningsfulle samtalepartnere og kommunikasjonsarenaer som målgruppene har tillit til er tilgjengelige og i stand til å møte deres behov sikre at dialog og opplæringstiltak har tydelige kjønns- og minoritetsperspektiver. Samtlige innsatser skal tilpasses barn og ungdom med funskjonsnedsettelser, etniske - og seksuelle minoritetsgrupper og andre grupper med særlig seksuell sårbarhet 4.2 Kort oppsummering og utfordringer fremover I handlingsplanen er det spesielt fremhevet behov for å styrke seksualundervisning i skolen og få til helhetlige undervisningsprogrammer som kan gi målgruppene konkret handlingskompetanse i tide. I har innsatsen derfor vært konsentrert om å utvikle og implementere tre større undervisningsprogrammer Uke sex, som kan brukes fra 7 klassetrinn. Undervisningsopplegg om seksualitet som kan brukes i ungdoms- og videregående skole og undervisningsprogrammet Kropp, identitet og seksualitet til utviklingshemmede. Det gjennomføres flere kommunikasjonstiltak på nett og telefon og andre kommunikasjonsarenaer som er aktuelle for de ulike målgruppene. Videre gjennomfører ulike aktører i det sivile samfunn sentrale undervisnings- og dialogtiltak. Flere av disse er rettet til etniske minoriteter, seksuelle minoriteter og grupper med spesielle behov. Fire utfordringer peker seg ut og må fokuseres på videre i : Utvikle kompetansemålene for undervisning om seksualitet og seksuell helse i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Spesielt for å implementere undervisning om aldersrelevante tema knyttet til kropp og seksualitet på lavere klassetrinn i grunnskolen Utvikle nye e-kommunikasjonstjenester på nett og telefon som er relevante for ulike grupper i ungdomsbefolkningen 14

15 Utvikle operasjonaliserbare mål/variabler for å evaluere effekt av de mange enkeltstående informasjons- og dialogtiltakene som er i gang spesielt i forhold til minoritetsgruppene Skaffe oversikt over tilbud ved landets asylmottak og utvikle informasjonsverktøy spesielt rettet til unge ved mottakene. Samarbeid med NAKMI om dette starter høsten Oversikt over tiltak Innsatsområde: God kompetanse hos nøkkelpersonell med veiledningsfunksjoner i forhold til foreldre og å bidra til kommunikasjonsarenaer der foreldre og nøkkelperson kan møtes Utfordringer/satsing fremover: Tiltak som generelt kan styrke småbarnsforeldre på kommunikasjon og veiledning - nøkkelpersonell med ansvar for mindre barn Undervisnings- og veiledningsmateriell for nøkkelpersonell og foreldre med ansvar for barn og unge med funksjonshemminger, bl.a. Det er min kropp. Interaktivt undervisningsopplegg for hørselshemmede barn i alderen 3-11 år. Kan brukes av alle småbarnsforeldre Følelser, kropp og samspill. Idehefte for nøkkelpersonell og foreldre med ansvar for barn og unge med utviklingshemming Undervisning av landets helsesøstre og helsesøsterstudenter i tilknytning til prevensjonsopplæringen i helsesøsterutdanningen Tema på regionale konferanser i regi av fylkesmennene Samarbeidsprosjekt /WHO europaregionen: Standards for sexuality education in Europe Veiledende retningslinjer - kommunikasjon og undervisning av barn fra 0 15 år + Habiliteringstjenestene NFSS Faglige kompetansesentre Høgskolene Fylkesmennene Federal center health education BZGA Undervisnings- og veiledningsmateriell er spredt på landsbasis og presenteres på årlige seminarer og konferanser for aktuelt nøkkelpersonell Videreføres/implementeres i Årlig gjennomføres mellom 5 6 undervisningsopplegg på høgskolene over hele landet Implementeres videre i Implementeres videre i i Norge og Europa 15

16 Bakgrunnsundersøkelse blant vietnamesiske foreldre om kommunikasjon mellom foreldre /ungdom om tema knyttet til seksualitet og prevensjon Multikulturelt initiativ og foreldrenettverk Undersøkelsen skal brukes som bakgrunn for utvikling av samtaleopplegg i Brukes også som bakgrunn for ny undersøkelse blant vietnamesiske kvinner om reproduktiv helse Innsatsområde: Videreutvikle alders- og kjønns- spesifikke metoder og materiell for styrking av seksuell autonomi og for trening i handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og bidra til å implementere helhetlige kunnskapsbaserte programmer som kan benyttes i opplæring om seksualitet og seksuell helse Utfordringer/satsing fremover: Skaffe nasjonal oversikt over gjennomføring av undervisningsprogrammene og sørge for innspill til evaluering Uke Sex, undervisningsmateriell og kampanje om seksualundervisning for bruk i skolen fra trinn. Hentet fra Danmark der det har hatt stor suksess. Interaktive nettsider for elever og undervisere. Se og Undervisning om seksualitet Undervisningsopplegg for lærere og helsepersonell i grunn- og videregående skole. Kan Lastes ned fra nettet. Se ksualitet Ungoggravid.no Undervisningsprogram med vekt på kunnskap og trening i valg knyttet til dilemmaer ved uplanlagt graviditet som kan lastes ned fra nettet. Finnes Utviklet av Sex og Politikk i faglig samarbeid med Helsedirektoratet Finansiert med midler fra handlingsplanen og Kunnskapsdepartementet Utviklet av fagmiljøer i Trondheim kommune i samarbeid med LLH Utviklet av Amathea i samarbeid med relevante fagmiljø Gjennomføres på landsbasis skoleelever har deltatt i kampanjeukene i 2011 og Evaluert av underviserne med godt resultat. Spørreundersøkelse blant elevene gjennomføres Videreføres og revideres årlig. Helhetlig undervisningsprogram. Videreføres og revideres årlig. Gjennomført i kommuner i Trøndelag og enkelte kommuner i andre fylker. Oversikt over bruk på landsbasis i 2013 Videreføres. Video og info på nett delfinansiert av Helsedir. Distribuert og benyttes i skoleundervisning på landsbasis. 16

17 på norsk, engelsk, somali og spansk. Trailere er tilgjengelige på YouTube Oversikt over bruk på landsbasis i 2013 Kropp, identitet og seksualitet for ungdom med funksjonsnedsettelser, med hovedvekt på ungdom med lett utviklingshemming. Omfattende Undervisningsopplegg med interaktive moduler, film, spill og øvelser Sex og Samfunn gjennomfører årlig undervisningsbesøk med undervisning på klinikken for alle 10 klasser i Oslo. Undervisningen er basert på Sex og samfunns undervisningsperm Seksualundervisning en veileder Utviklet av Nordlandssykehuset Utviklet og gjennomføres av Sex og Samfunn Finansiert av Helsedir. og distribuert til aktuelt nøkkelpersonell i hele landet. Oversikt over bruk på landsbasis i 2013 Oversikt over bruk på landsbasis i 2013 Innsatsområde: Iverksette nye og kunnskapsbaserte metoder for å nå målgruppene med kunnskap og bevisstgjøring om seksualitet og sikker sex gjennom aktuelle kommunikasjonskanaler Utfordringer/satsing fremover: Utvikling av nye info e-tjenester rettet til de ulike målgruppene og spesielt utvikling av info til unge ved asylmottakene Ressursbank på nett med alle typer informasjons- og undervisningsmateriell med tema knyttet til seksualitet. Nedlastbare bøker, brosjyer, filmer, veiledere etc Sex og Samfunn har implementert sitt nettsted og utviklet minibrosjyrer på en rekke temaområder knyttet til seksuell helse. Brosjyrene er nedlastbare fra nettstedet Utdanningsdirektoratet Sex og Samfunn Gjennomføres av helsedirektoratet i samarbeid med fagmiljø. Ferdigstilles senest våren 2013 Utvikles og revideres fortløpende Medisinernes seksualopplysning (MSO) og Røde kors ungdom har undervisning for ungdom på mange aktuelle ungdomsarenaer. MSO underviser også på flere av landet asylmottak spesielt mottak for unge enslige flyktninger MSO Røde kors ungdom Videreføres i Foreløpig ufullstendig oversikt over virksomheten på landets asylmottak. Implementeres fra

18 Tilbud på nett Fuck chat. Chattested om identitet, seksualitet og livsstil og seksuell helse for LHBT Gjennomføres av Helseutvalget for bedre homohelse Videreføres i Kurs og dialogmøter for unge gutter og jenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Fokus på hevde seksuelle rettigheter, øke kunnskap om kropp og seksualitet og styrke handlingskompetanse i seksuelle situasjoner Andre aktuelle kommunikasjonsarenaer på telefon og nett er omtalt i Kap 5 og 6 f.eks SUSS.no, klara-klok.no, og gratiskondomer.no Gjennomføres av somalisk kvinneforening/ Primærmedisinsk verksted Videreføres i Spesielt fokus i evaluering av planen. Innsatsområde: Bidra til å videreutvikle kompetansemålene for undervisningen om seksualitet og seksuell helse Utfordringer/satsing fremover: Ikke gjennomført. Prioriteres i siste halvdel av Innsatsområde: Stimulere sentrale aktører i arbeidet med seksualitet på målgruppenes kommunikasjonsarenaer spesielt arenaer for seksuelt sårbare minoritetsgrupper Utfordringer/satsing fremover: Vanskelig å evaluere effekten av flere av disse tiltakene. I den samlede evaluering bør tiltak til minoritetsgruppene fokuseres spesielt på. Kvalitative fokusgruppestudier vurderes RFSU gjennomfører årlig landsomfattende russekampanje. Kampanjen har egen nettside der russen deltar aktivt blant annet med ideer og innspill til sikrere sex og bedre kondombruk Landsdekkende tilbud om trening i fysisk og psykisk grensesetting. Hovedmålgrupper er unge jenter generelt, etniske minoritetsjenter og ungdom med funksjonshemning Gjennomføres av RFSU Gjennomføres av KIK kvinner, selvforsvar og grensesetting Ca 400 VGS deltar årlig i kampanjen Videreføres og utvikles i Kursene er gjennomført gjennom en årrekke med gode resultater. Videreføres i. Spesielt 18

19 fokus i evaluering av planen Kurs og treningsopplegg for å styrke unge etniske minoritetsjenter på sine seksuelle rettigheter og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner. Råd- og veiledningstelefon gir info til målgruppene og helsepersonell. Miras nettsted er utvidet med dialogmuligheter gjennom nyhetsbrev, facebook og twitter. Gjennomføres av Mirasenteret I 2011 er temahefter om helse, kropp og seksualitet har blitt distribuert på landsbasis til helse- og sosialtjenester, skoler, legesentre, asylmottak Aktivitetene ved Mira videreføres i. Spesielt fokus i evaluering av planen Kurs om sikrere sex for kvinner som har sex med kvinner Kunnskapsutvikling om målrettede tiltak til denne gruppen som er i spesiell risiko for uønsket svangerskap og SOI Gjennomføres som en del av opplegget til Rosa kompetanse Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) Videreført i Spesielt fokus i evaluering av planen Kurs med fokus på kunnskap og handlingskompetanse knyttet til seksualitet for ungdom med muskelsyke og deres foreldre Gjennomført av Foreningen for muskelsyke Spesielt fokus i evaluering av planen Stolt seminarer bevisstgjøring og styrking av handlingskompetanse hos unge lesber og homser Gjennomført av organisasjonen Skeiv ungdom Spesielt fokus i evaluering av planen Landskonferanse hvordan styrke seksualundervisningen i skolen. Spesielt fokus på kjønnsmangfold Gjennomført i samarbeid med Vestfold fylkeskommune 19

20 5 Lett tilgjengelighet til tjenester 5.1 innsatsområder/strategiske grep Hovedvekt er lagt på å styrke innsatsen på tre områder: sikre at det finnes en sammenhengende kjede av tjenester som er innrettet på målgruppenes behov for profesjonell seksuell helsehjelp i ulike livsfaser bidra til at tjenestene er dimensjonert og har kompetanse til å møte målgruppene med god hjelp til å takle sitt seksuelle liv sikre at helsetjenestene har tydelige kjønns- og minoritetsperspektiver slik at de kan nå frem til målgruppene som trenger dem mest - gutter, sårbare grupper, grupper med etnisk minoritetstilhørighet og seksuelle minoriteter 5.2 Kort oppsummering og utfordringer fremover For å imøtekomme målgruppenes behov for lettilgjengelige og kompetente lavterskeltilbud er de nasjonale tjenestene utvidet og styrket ved tilføring av økonomiske resurser og kompetanseheving. 1 Det samme gjelder helsetjenestene ved de 21 studiestedene som har etablert tilbud om seksuell helsekonsultasjon, prevensjon, test og behandling av klamydia. Flere tiltak er satt i gang for å kunne møte sårbare minoritetsgruppers behov for god helsetjeneste på seksualitetens områder. Et samarbeidsprosjekt mellom OUS OG AHUS med tilbud om helhetlig seksuell helsekonsultasjon til sårbare etniske minoritetskvinner har gitt særlig gode resultater og bidratt til å avdekke hvorfor de ordinære helsetilbudene ikke når frem. Det er tre utfordringer som peker seg ut og må fokuseres på videre i : Bare 78% av landets kommuner har tilbud om ungdomshelsestasjon og det er store geografiske forskjeller i dimensjoneringen av tilbudet. Mange kommuner har et utilstrekkelig tilbud og melder om stor etterspørsel. Det gjelder særlig Nordland og Finnmark som har en har ungdomsbefolkning med flere sårbarhetsfaktorer på området seksuell helse - for eksempel lange avstander til helsetilbud, lav samleiedebutalder, høy forekomst av klamydia Hvordan bidra til at tilbudet om helsetilbudet til unge voksne kan styrkes på landsbasis og sikre at studenthelsetjenestene kan møte den økende etterspørselen. Studenthelsetjenestene er viktige lavterskeltilbud til befolkningsgruppene med den høyeste forekomst av abort og klamydia Omsette erfaringene fra pilotprosjektene med lavterskeltilbud til sårbare minoritetsgrupper i en metodebok og andre kompetansetiltak for helsepersonell og ordinære helsetjenester på landsbasis 1 Omfatter klara-klok.no og Sex og samfunn 20

21 5.3 Oversikt over tiltak Innsatsområde: Bidra til å videreutvikle og styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste på tilgjengelighet, tilbud og muligheter for helsefremmende virksomhet på seksualitetens områder Utfordringer/satsing fremover: Skaffe totaloversikt over virksomheten på landsbasis Ungdomshelsestasjonene har tilbud om konsultasjon og veiledning om seksualitet og seksuell helse. De fleste har tilbud om drop in time og timebestilling/kontakt på SMS. Eksempler på andre aktiviteter knyttet til seksuell helse er: Undervisningsbesøk 9 klasse og 3 klasse VGS på helsestasjonen Guttedager og gruppeopplegg for jenter Undervisning om seksuell helse på ungdomsskolen Fylkesmennene vurderer og tildeler midler på planen til tiltak i regi av ungdomshelsestasjonene Prioritert i hele Totaloversikt i samarbeid med Fylkesmennene prioritert i 2013 Helsesøstre og annet helsepersonell som arbeider med ungdom og seksualitet i de forebyggende tjenestene hospiterer og får opplæring på klinikken til Sex og Samfunn Regionale konferanser for å styrke kompetanse og formidle ny kunnskap om seksuell helse til personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Gjennomføres av Sex og Samfunn Gjennomføres av fylkesmennene Mellom helsepersonell har benyttet tilbudet årlig. Videreføres i. Gjennomført i 4 5 fylker årlig Videreføres i. Bidra til at de forebyggende tjenesters arbeid med seksuell helse blir synliggjort i ny forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Ansvarlig Helsedirektoratet. 21

22 Innsatsområde: Sørge for at de nasjonale tjenestene ved Sex og Samfunn og på telefon og nett som gir råd og veiledning om seksualitet og seksuell helse er dimensjonert til å møte etterspørselen, og markedsføre tjenestene for målgrupper med lav bruk av tjenestene Utfordringer/satsing fremover: Fortsatt satsing på at klara-klok.no er et tilbud som når frem til ungdom i hele landet Nasjonale aktiviteter ved ungdomsklinikken Sex og Samfunn i tillegg til de som er nevnt under andre innsatsområder: Tilbud om gratis konsultasjon til ungdom og unge voksne som oppholder seg i Oslo i ferier der andre tilbud har stengt Tilbud om sexologisk rådgivning på kveldsåpent klinikk Utvikling av informasjonsmateriell og kompetanseheving av helsepersonell Sex og Samfunn får midler fra Oslo kommune til sin ordinære drift. Midler fra handlingsplanen går til de nasjonale aktivitetene som er beskrevet under de ulike innsatsområdene Kveldsåpen klinikk har hatt i gjennomsnitt 2000 konsultasjoner årlig. Ca 50% av konsultasjonene handler om prevensjon og ca 25% om test og behandling for SOI Aktivitetene ved Sex og Samfunn videreføres i. Se også oversikt over tiltak i Kap 4 og 6 Senter for ungdom, samliv og seksualitet gir råd og veiledning om seksualitet og seksuell helse på telefon og nett til ungdom og unge voksne på landsbasis. Tilbudene består av: SUSS-telefonen informasjon og rådgivning til ungdom Telefon for seksuell helse informasjon og rådgivning til unge voksne Tilbud om veiledning på sikker e-post og råd og info på SMS I tilegg gir fagpersonell informasjon og råd om seksualitet og seksuell helse på det ukentlige radioprogrammet Juntafil Klara-klok.no er et nasjonalt lavterskeltilbud (helsestasjon for ungdom) til ungdom på nett. Et bredt fagpanel gir svar på spørsmål om alle typer helse- og livsproblemer som er aktuelle for ungdom Senter for ungdom, samliv og seksualitet Tjenesten driftes av Nordland fylkeskommune og finansieres med midler fra relevante kapitler på statsbudsjettet: SUSS besvarer ca Henvendelser årlig. Antallet har holdt seg relativt konstant i. 38% av henvendelsene skjer på telefon, 40% på SMS og 22% på web Det har vært en økning av gutteandelen blant brukerne slik at det nå er tilnærmet lik kjønnsfordeling Spørsmål om prevensjon har økt og utgjør nå nærmere 25% av henvendelsene Antall besøk på nettstedet er mer en doblet fra ca 1.5 mill i 2009 til 2.8 mill i Det samme gjelder antall besvarte spørsmål som er gått opp fra til over

23 Brukerne er unge fra hele landet i alder år og ca 1/3 er gutter. Nettstedet er en viktig innfallsport til hva slags hjelp og opplysning unge gutter og jenter trenger. Tjenesten er opprettet med særlig henblikk på å hindre sosial ulikhet i tilgjengelighet til helseinformasjon blant unge. Klara-klok`s svarbase har stor gjenbruksverdi. Ca 95% finner svar på sine spørsmål her Klara-klok er evaluert av NOVA i Resultater er oversendt HOD. Videreføres i Innsatsområde: Videreføre og styrke prosjekter med lett tilgjengelig helsetjeneste til studenter og sørge for en samlet evaluering av tjenestene Utfordringer/satsing fremover: Evaluering skal gjennomføres i siste del av. En viktig utfordring er å sikre at det finnes et seksuelt helsetilbud ved alle landets studiesteder Veiledningstilbud (studenthelsetjenester) er opprettet ved 21 studiesteder i landet. Studenthelsetjenestene gir unge kvinner og menn tilbud om konsultasjon om seksuell helse: Prevensjonsveiledning og tilbud om prevensjon Klamydiatest og behandling Enkelte studenthelsetjenester har tilbud om sexologisk rådgivning Samtaler og rådgivning om graviditet og abort Tilbudene er i hovedsak lokalisert på campus eller på en nærliggende helsestasjon for ungdom Biennale møter for gjensidig informasjonsutveksling og gjensidig kompetanseutvikling mellom direktoratet, tjenestene og samskipnadene Fylkesmennene, studentsamkipnadene og kommunene Tilbudene organiseres av samskipnadene Samfinansieres med midler fra vertskommunen, samskipnaden og handlingsplanen Gjennomføres av dikrektoratet Studenthelsetjenestene hadde totalt ca konsultasjoner om seksuell helse i Det er en økning på ca fra Ca 80% av brukerne er kvinner. Gjennomsnittlig 70% av konsultasjonene dreier seg om test og behandling av klamydia 60% av konsultasjonene om prevensjon Videreføres og evalueres i Største utfordring å sikre at tilbudene kan møte etterspørselen og sikres etter utgangen av Videreføres i 23

24 Innsatsområde: Videreføre innsats for å styrke helsetilbud til seksuelt sårbare minoriteter spesielt gjennom å øke tjenestenes kompetanse i å møte deres behov for hjelp til å ivareta sin seksuelle helse Utfordringer/satsing fremover: Utvikle håndbok med kunnskapsbaserte metoder for veiledning av etniske minoriteter Pilotprosjekt samarbeid OUS og AHUS. Tilbud om helhetlig konsultasjon familieplanlegging, gratis prevensjon og cytologi prøve til sårbare etniske minoritetskvinner Jordmødre underviser/har dialogmøter om kropp, seksualitet, helse og rettigheter på kvinnenes arena bl.a. på Oslo Voksenopplæring Rosenhof Konsultasjonstid: En dag i uka på ettermiddag/kveldstid på Ullevål sykehus. Ca 1 times konsultasjon pr kvinne. Ca kvinner pr uke Oslo universitetssykehus Akershus universitetssykehus Direktoratet deltar i styringsgruppe og bidrar til faglig samarbeid Referanse gruppe: fagruppe med kultur kompetanse ved Amathea Delfinansieres med midler fra planen I 2011 har 384 kvinner fra 51 land brukt tilbudet. Majoriteten fra Afrika, Tyrkia og Pakistan. 325 i fertil alder. 70% har benyttet tilbudet om gratis prevensjon. Nærmere 90% av disse tilbud om langtidsvirkende prevensjon (spiral og p- stav) 67% uten inntektsgivende arbeid. Ca 31% har 4 barn eller flere. Prioriteres i Lignende tilbud som ved samarbeidsprosjektet OUS OG AHUS over er satt i gang i regi av Amathea flere steder i landet med større etnisk minoritetsbefolkning. Prosjektene skjer i samarbeid med aktuelle helseforetak og kommunene Tilbud om rådgivning og gratis prevensjon (LARC) for kvinner er satt i gang ved lavterskeltilbudene for rusmisbrukere (LAR) i enkelte av landets kommuner Finansieres med midler som fylkesmennene disponerer på planen Gjennomføres av rådgivere ved Amathea i samarbeid med helsepersonell ved aktuelle helseforetak Finansieres med midler som fylkesmennene disponerer på planen Gjennomføres av LAR Utvikles videre i Oversikt over tiltak og resultater i 2013 Utvikles videre i Oversikt over tiltak og resultater i

25 Olafiaklinikken oppretter i 2012 et helsetilbud til kvinner som har sex med kvinner (KSK). Tilbudet omfatter prevensjonsveiledning, undersøkelse, behandling og veiledning om seksuell helse. Klinikken oppretter eget telefonnummer for dette tilbudet Lavterskel helsetilbud ved PRO sentret i Oslo når frem til kvinner, menn og transpersoner som selger sex. Tilbudet omfatter oppsøkende tjeneste, gratis prevensjon, test og behandling og av SOI. Drives av Olafia klinikken i Oslo Pro sentret finansieres med midler fra flere relevante poster på statsbudsjettet Utvikles videre i Flere kvinner har benyttet tilbudet i 2011 og det er registrert en nedgang både i antall som er uønsket gravide og i abort Innsatsområde: Bidra til å øke tilgjengeligheten til seksuell helsekonsultasjon hos fastlegen spesielt for unge voksne Utfordringer/satsing fremover: Ikke gjennomført. Prioriteres i siste halvdel av Innsatsområde/strategisk grep: Videreføre arbeidet med å styrke helsetjenesten på veiledning - spesielt til kvinner i en abortsituasjon og sårbare kvinnegrupper med risiko for psykiske helseplager etter et svangerskapsavbrudd Utfordringer/satsing fremover: Håndboka for landets abortnemnder skal revideres i 2013 Revidering av Metodeboka veileder og prosedyrer for helsepersonell med konsultasjoner om prevensjon, SOI, graviditet/abort og sexologiske problemstillinger Rosa kompetanse oppretter tilbud om kunnskaps- og kompetanseøkning til aktuelle profesjoner innen helsevesenet i Hensikten er å sette helsepersonellgrupper i stand til å møte lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med kunnskap og empati. Metodeboka er utviklet av Sex og Samfunn Rosa kompetanse drives av LLH og fikk midler over seksuell helseplanen for første gang i Distribueres fortløpende og benyttes av helsepersonell på landsbasis RK ble opprettet i 2006 og mottar midler over flere av direktoratets poster Oversikt over resultater i

26 Konferanse for å styrke kompetanse og spre ny aktuell kunnskap til landets abortnemnder 2011 Ansvarlig Helsedirektoratet Gjennomføres annet hvert år. Videreføres i. Konferanse for å styrke kompetanse og spre ny aktuell kunnskap til landets steriliseringsnemnder Ansvarlig Helsedirektoratet Gjennomføres annet hvert år. Videreføres i. 26

27 6 Lett tilgjengelighet til prevensjon test og behandling av SOI 6.1 Innsatsområder/strategiske grep I arbeider direktoratet med å spisse og styrke innsatsen på fire områder: bidra til økt prevensjonsbruk blant kvinner ved å øke tilgjengeligheten til selvbestemt prevensjon bidra til økt kondombruk ved å øke tilgjengeligheten til kondom og promotere kondom som et attraktivt gode både for menn og kvinner bedre tilbudene om test og behandling for klamydia bidra til utvikling av mer effektiv smitteoppsporing og oppfølging 6.2 Oppsummering og utfordringer fremover Ordningen med gratis kondomer er styrket og utvidet med tilbud om bestilling på nett på gratiskondomer.no. Dette har ført til bruk av ordningen er nær fordobler i. Ca 2.1 millioner kondomer ble formidlet via nettbestilling i Samtidig har det vært økt fokus på hormonell prevensjon og spesielt de langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder for kvinner kobberspiral, hormonspiral og p-stav. Kunnskap og kompetanse om LARC metodene er spredt til flere helsepersonellgrupper på landsbasis Landets helsestasjoner for ungdom har intensivert sitt arbeid med tilbud om klamydiatest og behandling til ungdom i alder opp til 20 år og flere kommuner, fagmiljøer og lokale aktører har gjennomført større klamydiaraid med tilbud om test og behandling til ulike grupper i ungdomsbefolkningen. De viktigste utfordringer fremover er: å utvikle nye metoder knyttet til forhandling om kondombruk blant unge kvinner og menn spesielt jenter og kvinner som bruker hormonell prevensjon kunnskap og høy kompetanse på praktisering av LARC hos fastlegene er spesielt viktig for å øke kvinners tilgjengelighet til disse prevensjonsmetodene. Innsats på dette området er prioritert i 2013 til tross for nedgang i klamydiaforekomsten øker klamydia øker i aldersgruppen år. og vi har fortsatt ikke oversikt over mørketall. En større klamydia satsing er planlagt fra En systematisk ny satsing er planlagt i 2013 smitteoppsporing av klamydia gjennomføres på landsbasis, men vi mangler oversikt over resultater og et helhetlig system for smitteoppsporing 27