Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner"

Transkript

1 IS-1828 Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger

2 Heftets tittel: Utgitt: 02/2012 Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner - Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1828 Helsedirektoratet Avdeling for grupperettet folkehelsearbeid Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksakekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling: Oppgi bestillingsnummer 2

3 Innhold Innledning Oppdrag fra HOD Kort oppsummering av forsøksprosjektet med gratis prevensjon til kvinner år Bakgrunn for Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger Begrensninger i vurderingen 7 Sammendrag 9 2 Forebyggingspotensialer - sentrale indikatorer, forskning og erfaringer fra andre land Internasjonal forskning Abortforekomst i land som har innført ordninger med subsidiert prevensjon for kvinner Erfaringer fra enkelte land med subsidiert/gratis prevensjon Oppsummering 18 3 Svangerskapsavbrudd og prevensjonsbruk blant unge kvinner. Trender Abort og prevensjonsbruk blant kvinner under 20 år Abort og prevensjonsbruk blant kvinner år Diskusjon og oppsummering 21 4 Problemstillinger knyttet til utvidelse av ordningen med lett tilgjengelig hormonell prevensjon Økt helserisiko ved mer bruk av hormonell prevensjon Økt risiko for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) - klamydia Hvorfor prioritere unge friske kvinner Tiltak for å forebygge trenden med økende fødealder 26 5 En robust subsidieringsordning for prevensjon til unge kvinner Utvidelse av subsidieringsordningen til kvinner tom 24 år Utvidelse av subsidieringsordningen til alle prevensjonsmetoder for kvinner Gratis prevensjon eller tilskuddsordning - 3 ulike alternativer 33 6 Økonomiske og administrative konsekvenser Kvinner år. Kostnader og besparelser ved ulike subsidieringsløsninger Kvinner år. Kostnader og besparelser ved ulike subsidieringsløsninger Kvinner under 16 år. Kostnader og besparelser ved ulike subsidieringsløsninger 47 3

4 6.4 Samlet oversikt og konklusjon - økonomiske konsekvenser Administrative konsekvenser 51 7 Samlet konklusjon og tilråding 52 8 Oversiktstabeller 57 9 Litteratur referanser 67 4

5 Innledning 1.1 Oppdrag fra HOD Helsedirektoratet iverksatte i 2007 et forsøk med gratis prevensjon for kvinner i alder år, som et ledd i en løpende vurdering av tilbud om lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner. På bakgrunn av rapporten fra forsøket har HOD bedt direktoratet vurdere resultatene og gi tilråding om oppfølging. I brev fra HOD heter det: Med utgangspunkt i SINTEFs rapport av februar 2010 Endres prevensjonsvaner og abortrate hos kvinner år ved tilbud om gratis hormonell prevensjon, samt annen relevant forskning, ber departementet om Helsedirektoratet sin vurdering og tilråding med hensyn til oppfølging. Tilrådingen må inkludere en vurdering av eksisterende bidragsordning for dekning av utgifter til hormonell prevensjon til jenter i alderen år. Økonomiske og administrative konsekvenser av tilrådingen må beskrives. 1.2 Kort oppsummering av forsøksprosjektet med gratis prevensjon til kvinner år Forsøket ble gjennomført av SINTEF i to forsøkskommuner; Tromsø og Hamar med kontrollkommunene Bodø og Porsgrunn. 1 Forsøks og kontrollkommunene ble valgt ut på bakgrunn av antall kvinner i målgruppen, abortrate, samt studietilbud og tilbud om studenthelsetjeneste. Kvinner i forsøkskommunene fikk tilbud om gratis prevensjon i ett år. Kvinnene deltok i to spørreundersøkelser. Totalt deltok 1472 kvinner fra forsøks- og kontrollkommunene i undersøkelsen i 2008 og 3538 i Majoriteten av kvinnene var samboende eller i faste forhold. 51% var studenter med eller uten arbeid ved sidene av studiene. Totalt var 55% av kvinnene i jobb. Noen hovedresultater i forsøket er: Henholdsvis 92% og 93% av kvinnene som deltok i forsøket hadde brukt hormonell prevensjon nå eller tidligere, mens 3% - 4% bare hadde brukt ikkehormonell prevensjon fortrinnsvis kondom. Totalt hadde 91% av kvinnene brukt kondom i løpet av sin seksuelle karriere. Ca 70% hadde benyttet ordningen med gratis eller subsidiert prevensjon når de var år. Andelen brukere av hormonell prevensjon på undersøkelsestidspunktet var 67%. Av disse brukte majoriteten p-piller. Ca 10% brukte ikke-hormonell prevensjon. Ca en fjerdedel brukte ikke prevensjon - enten fordi de ikke var seksuelt aktive, var gravide eller ønsket å bli gravid, eller fordi de nettopp hadde født. 5

6 Data fra reseptregisteret viste en signifikant økning (113%) i antall utleveringer av spiral og implantat (p-stav) i forsøkskommunene. Videre brukte kvinner i forsøkskommunene hormonell prevensjon mer kontinuerlig i forsøksperioden. Det var ingen endringer i uttak av noen type hormonell prevensjon og heller ingen signifikante endringer i brukermønster blant kvinner i kontrollkommunene. Økonomi ble oppgitt som viktigste faktor for å bruke hormonell prevensjon mer kontinuerlig både av nåværende brukere og de som ikke brukte hormonell prevensjon. Videre var det flere tidligere brukere enn nåværende som ønsket lettere tilgjengelighet til hormonell prevensjon. 1% av kvinnene oppga at de hadde hatt blodpropp. Majoriteten av brukerne av hormonell prevensjon (65%) var blitt spurt om blodpropphistorikk i familien i prevensjonskonsultasjonen. Mer enn halvparten av kvinnene sa at de kjente seg trygg på at de visste nok om hormonell prevensjon. Likevel ønsket de i stor grad mer informasjon om bivirkninger og hva som finnes av tilgjengelige prevensjonsmidler. I 2008 oppga 12% og 11% i henholdsvis kontroll- og forsøkskommunene at de hadde vært gravide siste året. I 2009 gikk andelen gravide opp (15%) i kontrollkommunene, mens den gikk ned i forsøkskommunene (9%). Både i kontroll- og forsøkskommunene var andelen som hadde gjennomført et svangerskapsavbrudd siste året 27 pr 1000 kvinner i I 2009 ble det observert en signifikant nedgang i abortraten blant kvinner i forsøkskommunene til 14 pr 1000 kvinner. En slik endring ble ikke observert i kontrollkommunene, der abortraten var 23 pr 1000 kvinner i Noen hovedkonklusjoner i rapporten er: det er oppgang i bruk og signifikant oppgang i kontinuitet i bruk av hormonell prevensjon blant kvinnene som fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon det er signifikant endring i bruk av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene spiral, hormonspiral og implantat, der bruken økte med mer enn 100% det er signifikant nedgang i abortforekomst i forsøkskommunene - antall aborter ble halvert i forsøksperioden - men ikke i kontrollkommunene kvinnene i forsøket vurderte at gratis prevensjon var en viktig faktor for bruk og kontinuitet i bruk av hormonell prevensjon 1 På landsbasis var abortraten 30.4 pr 1000 kvinner i aldersgruppen år i

7 1.3 Bakgrunn for Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger Direktoratets uttalelse bygger på tidligere vurderinger og konklusjoner, relevant ny forskning og faglige anbefalinger. 2 3 I direktoratets oppsummering fra 2004 av erfaringer fra ordningene med lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner år var de viktigste anbefalingene, at ordningen med subsidiert hormonell prevensjon utvides til å gjelde kvinner i fertil alder tom 24 år, samt at alle tilgjengelige prevensjonsmetoder for kvinner inkluderes i ordningen. 4 5 Kombinasjonen av lett tilgjengelig prevensjon og lett tilgjengelige tjenester med tilbud om helhetlig prevensjonskonsultasjon er et viktig virkemiddel i å forebygge uønsket svangerskap og abort. Vurderingen og tilrådingen må derfor sees i nær sammenheng med Helsedirektoratets vurdering og anbefaling om utvidelse av rekvireringsretten på prevensjon for helsesøstre og jordmødre. Videre må den ses i sammenheng med tiltak for å øke tilgjengeligheten til prevensjon og lavterskeltilbud om prevensjonskonsultasjon for unge kvinner i regi av Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse. 3 6 Internasjonale undersøkelser og kunnskapsoppsummeringer fra midten av 1990 tallet og frem til i dag viser tydelige helse- og samfunnsøkonomiske gevinster ved lett tilgjengelig, subsidiert prevensjon til kvinner Forsøksprosjektet til SINTEF er begrenset i tid og bygger på et lite utvalg. Undersøkelsen har også metodiske svakheter. Resultatene støtter imidlertid opp om det man er kommet frem til i de internasjonale studiene. Vurderingen av en ny ordning med subsidiert prevensjon til unge kvinner bygger på dette. 1.4 Begrensninger i vurderingen Vurderingen inneholder estimater på helsegevinst i form av i svangerskapsavbrudd og endringer i prevensjonsbruk ved ulike modeller for subsidiering. I beregningene er det tatt utgangpunkt i abortstatistikken for 2008 og tall fra reseptregisteret for Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til slike beregninger. Vi gjør derfor oppmerksom at beregningene bare kan gi et tilnærmet anslag på utviklingen fremover og må tas med nødvendig forbehold. Alvorlige senskader og ettervirkninger av abortinngrep utført i Norge opptrer svært sjeldent. Vi har derfor ikke beregnet mulige kostnader knyttet til trygderefusjoner, etterfølgende behandling mv. Internasjonale helseøkonomiske studier har ikke tatt med kostnader og økonomiske gevinst forbundet med henholdsvis negative helseeffekter og positive sideeffekter ved økt bruk av hormonell prevensjon. Det er derfor ikke foretatt helseøkonomiske beregninger på dette i den foreliggende analysen. I større amerikanske studier er det beregnet innsparing av kostnader i forbindelse med sykefravær, sosiale støtteordninger og eventuell 7

8 omsorgsovertagelse for kvinner som føder et barn som et resultat av et uønsket svangerskap. Amerikanske studier viser også helseproblemer både hos kvinnene under et uønsket svangerskap og hos barn som er resultat av en uønsket graviditet. 10 Dette er problemstillinger vi er lite kjent med i Norge og derfor ikke kan gi beregninger for. HOD har ikke bedt direktoratet om å vurdere de samfunnsmessige gevinstene og kostnadene til gratis prevensjon til kvinner opp mot gevinster og kostnader av andre nasjonale helsefremmende tiltak. Vurderingen inneholder derfor ikke en nærmere drøfting av dette tiltaket i forhold til andre prioriteringer innen helsesektoren. 8

9 Sammendrag HOD har bedt Helsedirektoratet vurdere og gi sin tilråding mht oppfølging av et forsøksprosjekt med gratis prevensjon til kvinner i alderen år gjennomført av SINTEF. Tilrådingen skal inkludere en vurdering av den eksisterende bidragsordning for dekning av utgifter til hormonell prevensjon til unge kvinner i alderen år, samt en beskrivelse av økonomiske og administrative konsekvenser. Rapporten belyser og dokumenterer Helsedirektoratets vurderinger og faglige anbefalinger når det gjelder en eventuell fremtidig subsidieringsordning for prevensjon til unge kvinner. Vurderingen bygger på anbefalinger fra WHO, internasjonale studier og kunnskapsoppsummeringer, samt erfaringer fra land som har gjennomført subsidieringsordninger med prevensjon for kvinner. De ulike internasjonale studiene viser en nedgang på % i forekomsten av uønskede svangerskap ved tilbud om subsidiert prevensjon og lavterskeltilbud med prevensjonskonsultasjon for kvinner. Reduksjon i abortforekomsten er beregnet til å være fra 8 60% blant kvinner i fertil alder avhengig av subsidieringsbeløp. Forebyggingspotensialet ligger i at økte valgmuligheter mht prevensjon bidrar til å sikre høy grad av compliance (korrekt bruk) - og kontinuitet i bruk av prevensjon. Studiene viser også at lett tilgjengelig, gratis eller billig prevensjon kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i reproduktiv helse blant kvinner. Videre viser økonomiske analyser betydelige innsparinger i samfunnsmessige utgifter knyttet til uønsket svangerskap ved ordninger med gratis eller subsidiert prevensjon. Vurderingen tar utgangspunkt i direktoratets oppsummering fra 2004 av erfaringer fra ordningene med lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner år, samt i direktoratets vurdering i 2008 av en utvidelse av rekvireringsretten på prevensjon til kvinner for helsesøstre og jordmødre. I den foreliggende vurderingen konkluderer og anbefaler Helsedirektoratet: at gratis eller subsidiert prevensjon til kvinner under 25 år er et effektivt tiltak dersom man ønsker å redusere forekomsten av uønsket svangerskap og abort blant unge kvinner at en eventuell fremtidig ordning med subsidiert prevensjon utvides til alle fertile kvinner tom 24 år. For å kunne fange opp de yngste seksuelt aktive jentene anbefaler direktoratet som i tidligere vurderinger, at det ikke settes noen nedre aldersgrense for ordningen at ordningen utvides til alle godkjente prevensjonsmidler og -metoder for kvinner. Direktoratet legger særlig vekt på at en eventuell ny ordning må kunne fange opp nye og gode prevensjonsmetoder og 9

10 inkludere de langtidsvirkende prevensjonsmetodene implantat (pstav), kobberspiral og hormonspiral (LARC), som pr i dag er de mest sikre og kosteffektive prevensjonsmetodene for kvinner Helsedirektoratet har vurdert tre subsidieringsalternativer som bakgrunn for sin anbefaling. Et alternativ der all prevensjon gjøres gratis, samt to alternativer basert på en tilskuddsordning med henholdsvis 400 kroner i året (100 kroner for 3 måneders forbruk av prevensjon) og 960 kroner i året (240 kroner for 3 måneders forbruk av prevensjon), der de langtidsvirkende prevensjonsmetodene implantat, kopperspiral og hormonspiral gjøres gratis. Direktoratet har vurdert styrken til de tre subsidieringsalternativene ut fra følgende kriterier: økt tilgjengelighet og valgmuligheter mht prevensjon deres potensial for å endre prevensjonsmønstre blant unge kvinner spesielt i hvilken grad de kan sikre compliance ( korrekt bruk) og kontinuitet i prevensjonsbruk økt prevensjonsbruk i de aktuelle aldersgruppene forventet i abortraten deres potensial for å jevne ut sosiale forskjeller i reproduktiv helse kostnader og potensielle besparelser ved gjennomføring av de tre alternativene Besparelsene er beregnet ut fra forventet nedgang i utgifter til svangerskapsavbrudd og en 10% økning i bruk av LARC metodene. Helsedirektoratet vurderer at alternativet der alle godkjente prevensjonsmidler og metoder gjøres gratis for kvinner under 25 år vil være det mest effektive når det gjelder å forebygge uønsket svangerskap og abort, samt redusere sosial ulikhet i reproduktiv helse blant kvinner. Dette alternativet vil gi rom for stor variasjon i valg og bruk av prevensjonsmetoder i alle de aktuelle aldersgruppene og dermed optimale muligheter for økt og kontinuerlig bruk av prevensjon. Direktoratet har beregnet at ordningen vil koste mellom 92 og 87 millioner kroner årlig når forventede besparelser regnes med. Kostnader uten besparelser vil være ca millioner kroner. Direktoratet vurderer at de to øvrige alternativene med en bidragsordning på henholdsvis 100 kroner og 240 kroner for 3 måneders forbruk vil være mindre i stand til å møte kriteriene over. 10

11 En bidragsordning med 100 kroner for 3 måneders forbruk (som er lik dagens ordning) inkluderer svært få prevensjonsmetoder og gir kvinnene få valgmuligheter. Erfaringer fra dagens ordning viser at kvinnene velger de billigste p-pillene som faller økonomisk innenfor tilskuddsrammen. Den vil derfor være lite i stand til å oppfylle kriteriene for økt og kontinuerlig prevensjonsbruk. Ordningen er beregnet til å koste mellom 66.5 og 64.5 millioner kroner årlig dersom forventede besparelser regnes med. Totalkostnadene uten besparelser vil være ca 72 millioner kroner årlig. Et subsidieringsalternativ med et tilskudd på 240 kroner pr 3 måneders forbruk, vil gi noen flere valgmuligheter mht prevensjon som faller innenfor tilskuddsrammen og gjøre øvrige metoder rimelige i bruk. Dette alternativet vil imidlertid medføre tilnærmet samme kostnader og mindre besparelser enn ved å gjøre prevensjonen helt gratis. På lengere sikt vil en slik ordning dermed falle dyrere ut. Direktoratet har beregnet at en slik ordning vil koste mellom 94.5 og 91.5 millioner kroner årlig dersom forventede besparelser regnes med. Totalkostnadene uten besparelser vil være ca 102 millioner kroner. Risikoen for økt forekomst av sjeldne alvorlige bivirkninger, brystkreft og klamydia ved økt bruk av hormonell prevensjon er vurdert som et ledd i anbefalingen. Positive helsemessige sideeffekter (utover de svangerskapsforebyggende) er også tatt i betraktning. I tråd med internasjonale studier og anbefalinger vurderer direktoratet, at risikoen for negative helseeffekter er lav og akseptabel sammenlignet med kost nytten ved å forebygge uønsket svangerskap og abort blant unge kvinner. Direktoratet anbefaler at en ny utvidet ordning med gratis eller subsidiert prevensjon ledsages av en følgeevaluering og at det gjøres en grundig vurdering av resultatene etter en femårs periode. Direktoratet vurderer at det ikke vil være behov for større omlegginger av rutiner for å administrere ordningen. En fremtidig ordning med subsidiert prevensjon for kvinner under 25 år kan administreres på samme måten som den tidligere og nåværende nasjonale ordningen med subsidiert prevensjon til kvinner i alderen 16 tom 19 år. HOD har ikke bedt direktoratet om å vurdere samfunnsmessige gevinster og kostnader ved subsidiert prevensjon til kvinner mot gevinster og kostnader ved andre nasjonale helsefremmende tiltak. Direktoratet har derfor ikke foretatt en prioritetsvurdering av dette tiltaket opp mot andre forebyggingssatsinger innen helsesektoren. 11

12 2 Forebyggingspotensialer - sentrale indikatorer, forskning og erfaringer fra andre land Flere europeiske land og land i OECD har ordninger med lett tilgjengelig prevensjon til kvinner gjennom subsidieringsordninger, ved at hormonell prevensjon kan kjøpes reseptfritt på apotek og ved at sykepleiere og jordmødre med relevant utdanning kan rekvirere hormonell prevensjon og gi helhetlige prevensjonskonsultasjoner Dette kapittel belyser hovedresultater av den internasjonale forskningen på området, sentrale indikatorer og erfaringer fra enkelte land med subsidiert prevensjon til kvinner. 2.1 Internasjonal forskning Den internasjonale forskningen på området konsentrerer seg i hovedsak om tre problemstillinger: i hvilken grad er ulike prevensjonsmetoder effektive og kostnadseffektive i å forebygge uønsket svangerskap i hvilken grad bidrar kvinners økte valgmuligheter gjennom gratis eller subsidiert prevensjon til å øke prevensjonsbruk og compliance - dvs korrekt og kontinuerlig bruk av prevensjon i hvilken grad bidrar gratis eller subsidiert prevensjon til å redusere abortforekomst og til å utjevne sosial ulikhet i reproduktiv helse hos kvinner Internasjonale undersøkelser og kunnskapsoppsummeringer fra midten av 1990 tallet og frem til i dag viser tydelige helseøkonomiske gevinster ved lett tilgjengelig, subsidiert prevensjon til kvinner. Estimater fra engelske analyser viser at for hvert pund som investeres vil innsparingen på samfunnsøkonomiske kostnader være ca Tilsvarende er estimater på besparelser i amerikanske analyser mellom $ Analysene tar utgangspunkt i kost- effektivitet ved bruk av ulike prevensjonsmetoder og estimater av hvor mange uønskede svangerskap hver prevensjonsmetode kan forebygge i løpet av et år. 20 Den nasjonale anbefalingen for gratis reproduktive tjenester og prevensjon til kvinner i USA gir for eksempel følgende oversikt over de ulike prevensjonsmetodenes styrke i å hindre en uønsket graviditet. 12

13 Prosentandel kvinner som vil oppleve en uønsket graviditet første år ved bruk av ulike prevensjonsmetoder % med uønsket svangerskap første år ved Metode Typisk bruk Perfekt bruk Ingen prevensjon Usikre metoder: Spermicider, hoppe av, fertilitetscommputere Kondom 21 5 Pessar 16 6 P-piller inkl minipiller P-plaster og P-ring P-sprøyte Kopperspiral Hormonspiral Implantat Kilde. Committee on Preventive Services for Women (2011): Clinical Preventive Services for Women: Closing the Gaps Hovedkonklusjonen er at samtlige prevensjonsmetoder vil være kost-effektive i forhold til å hindre uønsket graviditet, men at de langtidsvirkende metodene (LARC) er de mest nyttige. Amerikanske og europeiske studier viser at kvinner som har tilbud om gratis prevensjon velger den prevensjonen de til enhver tid føler seg mest vel med. Studiene viser også at denne valgmuligheten er en av de viktigste faktorer for økt bruk av prevensjon, for at prevensjonsmetoden brukes riktig (høy grad av compliance), for mer tilfredshet med prevensjonen og for kontinuitet i bruk Undersøkelsene viser en økning på mellom ca 10 20% i bruk av hormonell prevensjon og ca % økning i bruk av LARC metodene. 24 Forskningen viser at dette er betingelser for å oppnå helsegevinst i form av redusert forekomst av uønskede svangerskap. Konklusjonen er at enhver form for effektiv prevensjon gir helseutbytte. De ulike studiene som er knyttet til tilbud om subsidiert eller gratis prevensjon viser en nedgang fra 18% - 70% i forekomsten av uønsket svangerskap. I oppsummeringen av resultater av Calfornias familieplanleggsprogram Pact som omfatter nærmere 1 million kvinner er det for eksempel beregnet at ordningen med gratis prevensjon bidro til å forebygge uønskede svangerskap i løpet av en to års periode. Samtidig viser undersøkelsene at kvinner i langt høyere grad velger de sikreste prevensjonsmetodene for eksempel de langtidsvirkende reversible metodene - dersom disse er lett tilgjengelige og tilstrekkelig billige i anskaffelse. 13

14 Amerikanske og europeiske studier viser at det er sosioøkonomiske og utdanningsmessige forskjeller mellom kvinnegrupper som henholdsvis velger prevensjon eller abort Undersøkelsene viser også at kvinner i alder år, kvinner med lav utdanning og inntekt samt spesielt etniske minoritetskvinner har høyest risiko for å bli uønsket gravide. 32 Slike forskjeller også beskrevet i en norsk longitudinell undersøkelse. 33 Det er viktig å være oppmerksom på at det er langt mindre sosioøkonomiske forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper i Norge enn i landene de store studiene er hentet fra. Studier som er mer relevante for norske forhold viser imidlertid at høye priser eller prisøkninger på prevensjon fører til svikt i prevensjonsbruk - spesielt blant kvinner med dårlig råd. Eksempelvis viser en undersøkelse at svikt i prevensjonsbruk blant unge amerikanske kvinner under utdanning med dårlig råd eller manglende helseforsikring er 2 3 ganger høyere enn blant studenter med helseforsikring eller god råd. 34 Generelt viser de ulike undersøkelsene en i abortforekomsten fra 8% - 60% Høyest er funnet i studier der prevensjonen er gratis. I en prospektiv kinesisk undersøkelse blant ett-barns mødre som tradisjonelt har benyttet usikre metoder og abort for å unngå barn nummer to, viste resultatene i løpet av en femårsperiode: en økning i bruk av LARC metodene fra 20% til 75% en nedgang i abortraten fra 16 pr 1000 kvinner til nærmere 0 pr 1000 Resultater fra flere av studiene er gjengitt i WHOs oppsummering The effects of contraception on obstetric outcomes i 2004, som ligger til grunn for WHOs anbefalinger om etablering av tilbud om lett tilgjengelig prevensjon for kvinner. 2.2 Abortforekomst i land som har innført ordninger med subsidiert prevensjon for kvinner Tabellen under gir oversikt over abortforekomsten i aktuelle aldersgrupper og totalt for kvinner i fertil alder i de nordiske landene og enkelte land i Europa, som har innført ordninger med gratis eller høy grad av subsidiert prevensjon til kvinner. Abortrater i de nordiske land og europeiske land med lavterskeltilbud om prevensjon til kvinner. Svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner i aldersgruppene år, år og år i år år år Danmark Finland Island Norge Sverige

15 Nederland Belgia Tyskland Storbritatannia Slovenia Frankrike Kilde. Gissler M, Stakes Data er generert fra Reprostat, juni 2011 Europarådet har gitt anbefaling til sine medlemstater om å utvikle en nasjonal politikk for seksuell og reproduktiv helse, som blant annet skal sikre alle lik tilgjengelighet til rådgivningstjenester og prevensjonsmetoder av høy kvalitet. Mange av de europeiske landene har innført gratis eller subsidiert prevensjon som et ledd i folkehelsearbeidet og for å sikre kvinners seksuelle rettigheter. I flere land er prevensjon helt gratis for kvinner i alle aldersgrupper for eksempel Storbritannia, Nederland og Slovenia - mens andre land subsidierer prevensjonen med % (Frankrike, Hellas). I noen land er prevensjon gratis for tenåringer (Luxemburg) eller gratis for tenåringer og subsidiert for kvinner over 20 år (Belgia og Spania). Enkelte land har subsidiert prevensjon med ulike beløp for kvinner opp til 24 år (Sverige) eller med ulike prosentandeler for eksempel Tyskland der unge kvinner betaler 10% av kostnadene for prevensjonsmiddelet de velger. 38 Oversikten viser flere forskjeller mellom de ulike landene. Landene med de laveste abortratene tilsvarer land med høyest grad av subsidiert prevensjon for kvinner. Dette gjelder bortsett fra Finland som bare subsidierer kondomer til unge under 18 år og Storbritannia som fortsatt har høye abortrater blant de yngste til tross for at prevensjon lenge har vært gratis. (Se 2.3) Landene med de laveste abortratene tilsvarer stort sett også land som har hatt gratis eller sterkt subsidierte ordninger for prevensjon til kvinner gjennom et langt tidsrom ofte fra deres lovgivning om selvbestemt abort ble vedtatt. Poenget her er å vise at det er tydelige potensialer for å redusere abort ved å innføre subsidiert eller gratis prevensjon til kvinner under 25 år i Norge. Abortratene blant tenåringer og fertile kvinner totalt i Norge er gått ned i Likevel må Norge fortsatt halvere sine abortrater for å nå gullstandarden i Nederland, der abortraten er 7.3 pr 1000 blant kvinner i fertil alder. Nederland har hatt stabile lave abortrater siden 1980 tallet, når landet innførte sin lovgivning om selvbestemt abort. Videre viser andre tall fra Eurostat at enkelte av de østeuropeiske landene har halvert sine abortrater sine abortrater i aldersgruppen år i løpet av en 10 års periode ved innføring av gratis eller subsidiert prevensjon til unge kvinner. Det gjelder for eksempel Romania, Estland, Latvia og Litauen. 15

16 2.3 Erfaringer fra enkelte land med subsidiert/gratis prevensjon Under gis kort beskrivelse av praktisering av ordningene med gratis eller subsidiert prevensjon i enkelte av de landene det er nærliggende å sammenligne oss med. Storbritannia Storbritannia har høy forekomst av tenåringssvangerskap og abort knyttet til store sosiale forskjeller i levekår. Tenåringsforeldreskap vurderes som et av de største sosiale problemene blant unge. Som ledd i forebyggingen av tenåringssvangerskap og abort har Storbritannia har hatt en nasjonal ordning med lett tilgjengelig prevensjon for kvinner siden midten av 1970 årene. pr i dag innebærer ordningen gratis lavterskeltilbud om konsultasjon og gratis prevensjon, inklusive nødprevensjon. Det er ingen nedre aldersgrense for tilbudene. Som ledd i en nasjonal strategisk innsats for å bedre seksuell helse fikk jordmødre og sykepleiere med godkjente kvalifikasjoner (independent nurse prescribers) i 2002 rett til å rekvirere en lang rekke legemidler - inkludert hormonell prevensjon. 42 Analyser foretatt i 2009 viser at det er skjedd en nedgang på 24% i forekomsten av tenåringssvangerskap og spesielt tenåringsfødsler. 43 Fra 2007 har Storbritannia satset særlig på tiltak som kan bidra til å øke bruken av de mest sikre prevensjonsmetodene for kvinner spiral og p-stav. 44 Sverige Sverige har hatt ulike ordninger med subsidiering av hormonell prevensjon til unge kvinner. Frem til 1984 fantes en nasjonal ordning som omfattet alle kvinner i fertil alder. 75% av kvinnenes årlige kostnader til p-piller ble dekket. Når ordningen ble nedlagt resulterte det i en tydelig økning i aborttallene og stor nedgang i forbruket av p-piller. Siden 1990 er det etablert regionale ordninger med subsidiering av prevensjon til unge kvinner. Ordningene bestemmes og administreres av de ulike landstingene. Det er imidlertid variasjon i hvordan ordningen praktiseres både når det gjelder øvre aldersgrenser og subsidieringsbeløp. I de fleste regionene er den øvre aldersgrense for bruk av ordningen år. Det er ingen nedre aldersgrenser. I snitt lå gjennomsnittsbeløpet på subsidiert prevensjon til unge kvinner i 2009 på ca SEK pr 3 måneders forbruk eller 800 SEK kroner årlig. 45 Sverige har også siden midten av 1980 årene hatt gratis lavterskeltilbud med prevensjonskonsultasjon til ungdom. Fra 2000 har jordmødre rekvireringsrett på hormonell prevensjon til alle kvinner i fertil alder og kan praktisere helhetlig prevensjonskonsultasjon med innsetting av spiral og p-stav. Konsekvenser av subsidiert hormonell prevensjon til unge kvinner i Sverige er analysert i en undersøkelse i Noen hovedkonklusjoner er at subsidieringen samlet har ført til en nedgang på ca 8% i tenåringsabortene 16

17 og til en nedgang i tenåringsfødsler. Ordningen ser ut til å ha hatt spesiell effekt når det gjelder av tenåringsfødsler blant sårbare kvinnegrupper. Enkelte kommuner med helt gratis prevensjon til unge kvinner viser en tilsvarende i aborttallene som den man fant i forsøksprosjektet til SINTEF - dvs en nedgang på nærmere 50% - og en oppgang i forbruk av p-piller på nærmere 20%. I 2009 la en arbeidsgruppe nedsatt av den svenske regjeringen frem forslag til tiltak for å redusere aborttallene og bedre seksuell helse blant ungdom og unge voksne. Arbeidsgruppen foreslår blant annet at alle hormonelle prevensjonsmidler inklusive nødprevensjon subsidieres for kvinner under 25 år med en maksimal egenandel for kvinnene på 200 kroner i året. 45 Nederland Nederland har siden 1980 tallet hatt et landsdekkende lavterskeltilbud med lett tilgjengelig prevensjon og prevensjonsveiledning til unge. Som nevnt har Nederland en av de laveste abortrater i Europa pr 1000 kvinner i fertil alder og spesielt blant kvinner opp til 25 år Praksis har vært at unge kvinner det året de fyller 15 år får resept på hormonell prevensjon gjennom sitt lokale helsetilbud Frem til 2004 var hormonell prevensjon gratis til fylte 25 år. Etter noen år der gratisordningen av økonomiske grunner ble kuttet ut for aldersgruppen år ble imidlertid gratis prevensjon til alle kvinner i fertil alder inkludert i den nye nasjonale helseforsikringsordningen fra Ordningen gjelder samtlige prevensjonsmetoder for kvinner inklusive nødprevensjon. USA USA har en rekke private og offentlige helseforsikringsprogrammer som inkluderer subsidiert eller gratis prevensjon. Medicaid er et av de største program for lavlønnsgrupper som dekker flere lavterskeltilbud om reproduktiv helse for kvinner. Ca 66 millioner amerikanere var forsikret gjennom dette programmet i Tilbud om familieplanlegging er påkrevd for alle stater som deltar i Medicaid og statene dekker utgifter til hormonell prevensjon gjennom forsikringsordningen. En ny oppsummering og anbefaling fra den nasjonalt oppnevnte komiteen Committee on Preventive Services for Women i 2011 konkluderer imidlertid med at dekningen av forebyggende reproduktive heletjenestene til kvinner i USA som helhet er svært ujevn og anbefaler derfor et nasjonalt program med blant annet følgende gratis tilbud: 12 Well-woman visits. Årlig forebyggende helsekonsultasjon for kvinner Konsultasjon og dekning av utgifter til alle prevensjonsmetoder for alle kvinner i fertil alder Ordningen er vedtatt og vil i følge det amerikanske helsedepartementet tre i kraft 1. august

18 2.4 Oppsummering Erfaringene fra USA og europeiske land som har innført ordninger med lett tilgjengelig prevensjon, viser at slike ordninger gir gode resultater når det gjelder å redusere uønsket svangerskap og abort. Erfaringene støttes av internasjonale undersøkelser og kunnskapsoppsummeringer fra WHO. Økt tilgjengelighet til prevensjon for kvinner gir flere brukere, høyere grad av compliance og tilfredshet med prevensjonen, og dermed bedre kontinuitet i prevensjonsbruk. Dette ser ut til å være særlig utslagsgivende for kvinner i lavlønnsgrupper. Videre viser internasjonale studier at det kan oppnås en nedgang opp til 70% i forekomsten av uønskede svangerskap ved tilbud om gratis prevensjon og lavterskeltilbud med prevensjonskonsultasjon for kvinner. Reduksjon i forekomst av abort er i de store internasjonale studiene beregnet til mellom %. 18

19 3 Svangerskapsavbrudd og prevensjonsbruk blant unge kvinner. Trender I perioden 2000 til 2009 er det skjedd flere endringer i abortforekomst og prevensjonsbruk blant kvinner. Frem til 2006 var det en generell nedgang i abortraten blant alle kvinner i fertil alder, fra 13.7 svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner i alderen år i 2000 til 12.9 pr 1000 kvinner i Fra 2006 til 2009 har abortraten imidlertid vært økende. Motsatt gjelder for bruk av hormonell prevensjon. Mens det fra var en årlig økning i brukertall og omsetning av hormonelle prevensjonsmidler, har utviklingen stagnert eller gått noe tilbake. Under beskrives og drøftes disse utviklingstrendene blant tenåringene og kvinner i aldersgruppen år. 3.1 Abort og prevensjonsbruk blant kvinner under 20 år I aldersgruppen år sank abortraten fra 20.1 pr 1000 kvinner i 2000 til 15.4 i Det er den laveste abortraten blant tenåringer noensinne - og en på nærmere 39%. Fra 2006 til 2008 økte abortforekomsten med noe i overkant av 19% blant tenåringene. I 2008 ble det utført 18 svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner i aldersgruppen år, dvs en abortrate blant tenåringer på samme nivå som på midten av 1990 tallet. I 2009 og 2010 er abortraten gått tilbake. I 2010 er den 14.1 pr 1000 kvinner. Systematiske endringer i abortraten måles over femårs perioder. Det er derfor for tidlig å vurdere om dette er en midlertidig svingning eller begynnelsen på en mer varig trend. Figur 5.1 Svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner år i perioden abort pr Kilde: NFI, Abortregisteret

20 I perioden økte forbruket av hormonell prevensjon. Tall fra Reseptregisteret viste en generell økning i bruk av hormonell prevensjon på ca 7% årlig fra døgndoser i 2000 til ca i Antall kvinner i aldersgruppen år som benyttet seg av tilbudet om lett tilgjengelig hormonell prevensjon økte fra til i samme periode. 66 Både antall brukere og forbruket av hormonell prevensjon økte i aldersgruppen under 20 år henholdsvis med 15% og 21%. Fra 2006 har tallet på kvinner i aldersgruppen år som benytter seg av tilbudet om lett tilgjengelig hormonell prevensjon holdt seg stabilt på ca årlig. 67 Antall brukere av p-piller pr 1000 kvinner under 20 år har gått tilbake med ca 1%, mens totalforbruket av hormonell prevensjon har vist en svak økning frem mot Abort og prevensjonsbruk blant kvinner år Kvinner i aldersgruppen år er flinke prevensjonsbrukere. 69 Likevel har de den høyeste aborthyppigheten av alle kvinner i fertil alder sett over en 20 års periode. Dette henger sammen med flere forhold. Kvinner i aldersgruppen år er i sin mest fertile livsperiode. De har mye seksuell aktivitet og dermed også størst forekomst av svangerskap uansett utfall. Mange er under utdanning, har mindre god økonomi og ønsker derfor å vente med å få barn. Generelt velger kvinner å få barn på et langt senere tidspunkt i livet nå enn for bare 10 år siden. Høy abortforekomst og sene førstegangsfødsler blant unge voksne kvinner er en gjennomgående trend i hele Europa. 70 I perioden 2000 til 2002 var det en tydelig nedgang i antall svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner i alderen år. Fra 2002 til 2005 holdt abortraten seg relativt stabilt på ca 27 svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner i denne aldersgruppen. Fra 2006 har abortraten vært økende og i 2009 ble det utført 30.4 svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner unge voksne kvinner dvs en økning på ca 12%. Figur 5.2 Svangerskapsavbrudd pr 1000 kvinner år i perioden Abort pr Kilde: NFI, Abortregisteret

Representantforslag 44 S

Representantforslag 44 S Representantforslag 44 S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf Ropstad og Anders Tyvand Dokument 8:44 S (2013 2014) Representantforslag

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.11.2014 N-200 14/26179 14/222882 Saksbehandler: Helge Jørgensen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Sektorutvalg bistand

Detaljer

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 HØRING - UTVIDET RETT TIL REKVIRERING AV PREVENSJONSMIDLER FOR HELSESØSTRE OG JORDMØDRE

Detaljer

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Rundskriv Utkast Til landets kommuner(helsestasjons- og skolehelsetjenesten), kommuner, apotek og fylkesmenn (helseavdelingene) Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Gratis prevensjon til unge kvinner

Detaljer

Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre

Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre IS-1575 Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre Helsedirektoratets vurdering Heftets tittel: Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler

Detaljer

Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015

Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015 Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015 Rundskriv Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel

Detaljer

Innst. 301 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2013 2014)

Innst. 301 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2013 2014) Innst. 301 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:44 S (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016

Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016 Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016 Per 1 000 35 30 25 20 15 10 Overordnede mål Fremme seksuell autonomi og mestring Seksuell helse i helse- og folkehelsebegrepet

Detaljer

Forslaget medfører endringer i forskrift 27. april 1998 nr 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek, 2-5, 2. ledd.

Forslaget medfører endringer i forskrift 27. april 1998 nr 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek, 2-5, 2. ledd. Høringsnotat Utvidet rett for helsesøstre og jordmødre til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler - Forslag til endring av forskrift 27. april 1998 nr 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Nr. I - 3/2002 Vår ref 02/ 01432/FHA/SJ Dato 31. mai 2002

Nr. I - 3/2002 Vår ref 02/ 01432/FHA/SJ Dato 31. mai 2002 Rundskriv Likelydende til: Landets kommuner Landets kommuneleger Landets helsestasjoner/skolehelsetjeneste Landets apotek Landets fylkesleger Nr. I - 3/2002 Vår ref 02/ 01432/FHA/SJ Dato 31. mai 2002 Retningslinjer

Detaljer

Innst. 195 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:36 S (2009 2010)

Innst. 195 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:36 S (2009 2010) Innst. 195 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:36 S (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Prevensjon Av Maren og Sven Weum

Prevensjon Av Maren og Sven Weum Prevensjon Av Maren og Sven Weum Sammendrag Ulike prevensjonsmidler hindrer graviditet ved hjelp av forskjellige mekanismer. Kondom og pessar hindrer sædcellene i å befrukte egget. P-piller, p-plaster,

Detaljer

Prevensjon. Spørsmål:

Prevensjon. Spørsmål: Prevensjon Gjennom alle tider har mennesker forsøkt å kontrollere fruktbarheten. Gjennombruddet kom imidlertid først etter andre verdenskrig da man begynte med hormonell prevensjon og mer effektive spiraler.

Detaljer

P-piller og blodpropprisiko

P-piller og blodpropprisiko P-piller og blodpropprisiko Steinar Madsen Statens legemiddelverk Abort Folkehelseinstituttet Hormonell prevensjon Marvelonskremselen Avregistrering av Trionetta Spiral, vaginalring, p-sprøyte, implantat,

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Rapport. Statusrapport juni 2012 Handlingsplan Forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse

Rapport. Statusrapport juni 2012 Handlingsplan Forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse Rapport Statusrapport juni 2012 Handlingsplan Forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse 1 Heftets tittel: Statusrapport juni 2012. Handlingsplan - Forebygging

Detaljer

Forord. Trondheim, januar 2010. Anita Øren, prosjektleder

Forord. Trondheim, januar 2010. Anita Øren, prosjektleder 2 3 Forord Det er kvinner i alderen 20 24 år som utfører flest svangerskapsavbrudd i Norge. SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling for forebyggende helsearbeid, fikk høsten 2007 i oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

25 år med selvbestemt abort i Norge

25 år med selvbestemt abort i Norge 2 år med selvbestemt abort i Norge Lov om selvbestemt abort ble vedtatt 3. mai 978 og trådte i kraft året etter. Motstanderne av loven fryktet økte aborttall. 2 år etter at loven ble vedtatt, er aborttallene

Detaljer

strategier for bedre seksuell helse

strategier for bedre seksuell helse Rapport IS-1813 Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse 1 4 Lett tilgjengelighet til tjenester Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Langtidsvirkende prevensjon

Langtidsvirkende prevensjon Langtidsvirkende prevensjon LARC = Long Acting Reversible Contraception PMU, torsdag 23.10.14 Marius Johansen Sex og Samfunn Litteratur Royal College of Obstetricians & Gynaecologists Faculty of Sexual

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Langtidsvirkende prevensjon

Langtidsvirkende prevensjon Langtidsvirkende prevensjon LARC = Long-Acting Reversible Contraception Fagdag 20.03.2014 Marius Johansen Sex og Samfunn 2013 Litteratur Royal College of Obstetricians & Gynaecologists Faculty of Sexual

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Innst. S. nr. 156. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:11 (2007-2008)

Innst. S. nr. 156. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:11 (2007-2008) Innst. S. nr. 156 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:11 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Innspill til stortingsmelding om folkehelse

Innspill til stortingsmelding om folkehelse 1 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep 0030 Oslo Dato: 21. november 2012 Deres ref.: Vår ref.: MPH Innspill til stortingsmelding om folkehelse Den norske jordmorforening (Dnj) viser til invitasjon

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

En oppdatering om hormonell prevensjon

En oppdatering om hormonell prevensjon En oppdatering om hormonell prevensjon Fagdag i Arendal 20.03.14 Marius Johansen Medisinskfaglig ansvarlig lege Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Sex og Samfunn siden 1971 1992 1993 1994 1995

Detaljer

Hvilke prevensjonsmidler bør vi skrive ut? Statens legemiddelverk

Hvilke prevensjonsmidler bør vi skrive ut? Statens legemiddelverk Hvilke prevensjonsmidler bør vi skrive ut? Steinar Madsen steinar.madsen@legemiddelverket.no Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Hormonell prevensjon - tabletter Marvelonskremselen Avregistrering

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Bergen kommune. Plan for bedre seksuell helse 2011-2014 - Forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen

Bergen kommune. Plan for bedre seksuell helse 2011-2014 - Forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen Bergen kommune Plan for bedre seksuell helse 2011-2014 - Forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen 1 Innholdsfortegnelse: 1 Bakgrunn for plan.... 3 2 Sammendrag av plan.

Detaljer

Innst. 71 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:77 S (2013 2014)

Innst. 71 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:77 S (2013 2014) Innst. 71 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:77 S (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Høring - Utvidet rett for helsesøstre og jordmødre til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler

Høring - Utvidet rett for helsesøstre og jordmødre til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 13.10.14 Høring - Utvidet rett for helsesøstre og jordmødre til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler Primærhelsetjenesten er i dag mange steder preget av

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Prevensjon. Her forklarer vi litt om ulike former for prevensjon

Prevensjon. Her forklarer vi litt om ulike former for prevensjon Prevensjon Her forklarer vi litt om ulike former for prevensjon NØDPREVENSJON Den mest benyttede nødprevensjon er nødprevensjonspillen, også kalt krisepillen. Den kan brukes hvis den vanlige metoden mislykkes,

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Forsøk med etablering av sentre for ung seksualitet i Rogaland og Oppland fylker

Forsøk med etablering av sentre for ung seksualitet i Rogaland og Oppland fylker Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 762 post 73 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870235 (Kun for

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Søkerveiledning Tilskudd under Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse

Søkerveiledning Tilskudd under Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse Veiledning 2015 Søkerveiledning Tilskudd under Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse Innhold Hva er en søkerveiledning?... 2 Hva er tilskudd?...

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk INNHOLD Konklusjon... Om rapporten... 4 Bakgrunn... 4 Avgrensinger... 4 Eventuell fremtidig evaluering...

Detaljer

Prevensjon Gestagen- og kombinasjonsmetoder

Prevensjon Gestagen- og kombinasjonsmetoder Prevensjon Gestagen- og kombinasjonsmetoder PMU, torsdag 23.10.14 Marius Johansen Medisinskfaglig ansvarlig lege Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Sex og Samfunn siden 1971 3 738 Sex og Samfunn

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program

VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program 1 10/2014 Innhold Veiledning for leger som forskriver TOCTINO... 3 Viktige fakta... 3

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

INFORMASJON TIL PASIENTEN TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program

INFORMASJON TIL PASIENTEN TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program INFORMASJON TIL PASIENTEN TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program 1 Innhold Om denne brosjyren... 3 Kontraindikasjoner... 3 Informasjon om fødselsdefekter...

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

folat Forbered barnets helse i din kropp

folat Forbered barnets helse i din kropp folat Forbered barnets helse i din kropp Planlegger du å bli gravid? Tror du at du nettopp er blitt gravid? Har du nettopp fått vite at du er gravid? Da anbefales du å ta en tablett som inneholder 0,4

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdom og demografi Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdomstiden forlenges i begge retninger, og de demografiske begivenhetene som karakteriserer

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger Helse- og omsorgsdepartementet v/postmottak@hod.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/142-2- TK 08.03.2014 Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN)

SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program Pasientens navn 1 TOCTINO tilhører en klasse med legemidler som vi vet forårsaker

Detaljer

Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag

Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det blir satset innen

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer