Samordning av helsefremmende nett- og telefontjenester til ungdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samordning av helsefremmende nett- og telefontjenester til ungdom"

Transkript

1 IS-2282 Samordning av helsefremmende nett- og telefontjenester til ungdom Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger

2 Heftets tittel: Utgitt: 2014 Samordning av helsefremmende nett- og telefontjenester til ungdom. Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2282 Helsedirektoratet Avdeling for oppvekst og aldring Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksakekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling: Oppgi bestillingsnummer 2

3 I n n h old Sammendrag 5 1. Innledning Oppdrag fra HOD Forståelse av oppdraget avgrensninger i vurderingen 10 2 Hvorfor er telefontjenester og elektroniske dialogarenaer nyttige for ungdom 12 3 Del 1. SUSS-telefonen, Sex og samfunn og Klara-klok.no SUSS-telefonen Klara-klok.no Sex og samfunn Senter for ung seksualitet 18 4 Del 1. Analyse og vurdering Supplerende eller overlappende tjenester Faglig kvalitet og troverdighet Bruk og nedslagsfelt Hvem er brukerne alder og kjønn Finansiering og kosteffektivitet Sammenligning med tilsvarende tilbud i andre nordiske land Samordning og synergieffekter ved samordning 33 5 Del 1. Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger SUSS-telefonen Klara-klok.no Sex og samfunn Samordning av nett- og telefontjenester om seksualitet 37 6 Del 2. Nye mulighetsrom Ung.no offentlig informasjonstilbud for unge på nett Helsenorge.no offentlig e-helseportal til befolkningen Sammenlignende oversikt over de tre e-arenaene 42 7 Del 2. Analyse og vurdering Overlappende eller komplementære tjenester Faglig kvalitet og troverdighet Bruk og nedslagsfelt hvem når arenaene frem til Er tjenestene brukervennlige og tilpasset målgruppenes behov? Informasjons - kontra dialogbaserte e-arenaer og mulighet for utvikling av nye tjenester Ungdoms- og e-helsearenaer i andre nordiske land Organisatorisk forankring og samordning hvilke muligheter finnes? Samordning. To modeller to løp 55 3

4 7.9 Veien videre 57 8 Del 2. Synergieffekter og nytteverdi Økt kvalitet og kompetanse Et tilbud som favner flere Økt læringsverdi og bedre valgmuligheter Samfunnsøkonomiske synergieffekter og langsiktig samfunnsøkonomisk gevinst 61 9 Del 2. Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger Sammenlignende analyse To samordningsmodeller to løp Synergieffekter og nytteverdi Litteratur referanser 69 4

5 S a m mendrag Helsedirektoratet har fått i oppdrag av regjeringen å vurdere samordning av nett- og telefontjenester til ungdom som dreier seg om seksualitet og stimulerer til tiltak som kan gi en mer samordnet og slagkraftig innsats på feltet. Oppdraget er beskrevet i Prop.1 S under Kap Forebygging av uønsket svangerskap og abort. Det finnes mange statsstøttede virksomheter med telefon- og nettsteder som gir informasjon og/eller har interaktive svartjenester til ungdom om ulike sider ved seksualitet og seksuell helse. Tjenestene retter seg til ulike målgrupper og tar opp seksualitet og seksuell helse i ulike kontekster. Oppdraget er imidlertid knyttet til tre tjenester som får midler over statsbudsjettets Kap Forebygging av uønsket svangerskap og abort: SUSS-telefonen, Sex og Samfunn og Klara-klok.no. I første del har Helsedirektoratet derfor avgrenset vurderingen til disse tre tjenestene. I del to har vi sett på nye mulighetsrom - samordningsmuligheter mellom de store offentlige e-arenaene til ungdom Klara-klok.no og Ung.no og mellom Klara-klok.no og helsenorge.no. Vurderingen bygger på ny forskning om ungdoms bruk av telefontjenester og digitale arenaer, oversikter og årsrapporter fra tjenestene, brukerundersøkelser og evalueringer. Internasjonal forskning viser at elektroniske dialog-helsearenaer er gode verktøy som ungdom bruker for å ta grep om egne liv. De er viktige fordi de er gratis og tilgjengelige overalt, fordi de gir ungdom stor grad av kontroll og mulighet til egen læring, og fordi de fungerer som en sentral innfallsport til lokale helsetjenester når ungdom trenger dem. Forskningen viser at slike arenaer både bidrar til å øke helsegevinst på flere folkehelseområder og kan bidra til samfunnsøkonomisk gevinst. I vurderingen har Helsedirektoratet gjort en sammenlignende analyse av tilbudene med hensyn til: bruk og nedslagsfelt blant ungdom og unge voksne kompetanse, anbefalte kvalitetskrav og hvordan de svarer til målgruppenes behov i hvilken grad de overlapper eller supplerer hverandre hvordan utvikling av tilbudene og nye tjenester kan ivaretas hvordan slike tilbud er organisert i andre nordiske land samordning og konsekvenser av ulike typer samordning finansiering, kostnader og kosteffektivitet 5

6 Del 1: Oppsummering. Analyse og vurdering SUSS, Sex og samfunn og Klara-klok Nett- og telefontjenestene til SUSS og klinikken ved Sex og samfunn gir helsehjelp og rådgivning om seksualitet og seksuell helse til unge voksne. Klara-klok er en dialogbasert nettjeneste som gir informasjon og rådgivning om helse og relasjoner til barn og ungdom. Tjenesten har fokus på mange sider ved ungdoms helse og livsforhold inkludert seksualitet. Alle de tre tjenestene har høy faglig kvalitet og - troverdighet blant sine brukere. SUSS har hatt en betydelig tilbakegang i bruk av sine tjenester og har blitt et tilbud til en stadig eldre målgruppe. Tjenestene til SUSS er blitt tiltakende vanskelig tilgjengelige. Sammenlignet med andre lignende tjenester i Norden er tilbudet ved SUSS uforholdsmessig dyrt og det minst kosteffektive av samtlige både for brukerne og samfunnsøkonomisk. SUSS har avviklet i sin virksomhet i desember 2014 og fusjonert med stiftelsen Amathea fra 1. februar Sex og samfunn har viktige nasjonale oppgaver når det gjelder å styrke kompetanse- og handlingskompetanse på området seksualitet og seksuell helse - både for landets helsepersonell og for unge voksne. Sex og samfunn er godt kjent og deres nett og telefontjeneste benyttes både av helsearbeidere og unge fra hele landet. Nett- og telefontjenestene er knyttet til klinikkens konkrete kliniske virksomhet på samme måten som slike tilbud er organisert i andre nordiske land.. Klara-klok er stadig mer brukt av landets unge befolkning både når det gjelder spørsmål om helsetema og spørsmål om relasjoner, seksualitet og seksuell helse. I 2013 hadde Klara-klok.no 5.6. millioner henvendelser og besvarte nærmere spørsmål fra barn og unge i alder år. Spørsmål/svartjenesten hos Klara-klok er pr. i dag svært kosteffektiv og den mest kosteffektive av alle de nordiske tjenestene det har vært mulig å gjøre beregninger for. Del 1: Konklusjoner og anbefalinger Helsedirektoratet anbefaler at Klara-klok videreføres som en selvstendig dialogbasert e-helseinformasjonstjeneste til barn og ungdom, videreutvikles med nye interaktive funksjoner og sikres tilstrekkelig og forutsigbar økonomi. Helsedirektoratet anbefaler at Sex og samfunn viderefører sine nasjonale oppgaver med kompetanseheving av landets helsepersonell og rådgivning til helsearbeidere, foreldre og unge voksne i hele landet, samt bidrar med kvalitetsikrede svar på Klara-klok og artikler om seksualitet og seksuell helse på helsenorge.no. Generelt konkluderer Helsedirektoratet med at nett og telefonrådgivning om seksualitet og seksuell helse til eldre ungdom og unge voksne bør samordnes i et samlet fagmiljø med helsepedagogisk- og konkret klinisk rådgivningskompetanse. Dette vil kunne bidra til et løft både for brukerne og i det nasjonale arbeidet med å styrke seksuell helse. 6

7 Del 2: Oppsummering. Analyse og vurdering Klara-klok, Ung.no og helsenorge.no Forslag til samordningsmodeller I vurderingen av hvordan et funksjonell attraktivt e-helsetilbud på nett og mobil kan bidra til ulike synergieffekter ved samordning i en større portal har direktoratet gjort en sammenlignende analyse av de tre store e-arenaene - Ung.no, Klara-klok.no og helsenorge.no og vurdert dem mot tilsvarende tilbud i andre nordiske land. Analysen viser at alle de tre e arenaene har høy faglig kvalitet og troverdighet hos sine brukere. Klara-klok og Ung.no når ut til en stor andel av landets ungdomsbefolkning og er nyttige for unge brukere på samme måte som den svenske ungdoms e-helsearenaen UMO.se. Helsenorge.no er foreløpig lite tilpasset unge målgrupper sammenlignet med det tilsvarende svenske tilbudet 1177.se, men planlegger for dette fra Vi mangler imidlertid kunnskap om i hvilken grad de tre e-arenaene når ut til alle aktuelle målgrupper det gjelder spesielt etnisk minoritetsungdom og ungdomsgrupper med spesielle behov og hverken UNG.no, Klara-klok og helsenorge.no er i dag tilstrekkelig tilrettelagt for det. Utvikling av et samordnet tilbud må fokusere spesielt på hvordan arenaene kan forbedres og tilpasses mangfoldet i ungdomsbefolkningen. E-helsearenaer/dialogtjenester er kosteffektive verktøy for helsefremmende og forebyggende arbeid. Beregningen av kostnader og kosteffektivitet for spørsmål/svartjenesten for eksempel av svenske ungdoms e-helsearenaen UMO.se sammenlignet med Klara-klok viser at et svar hos UMO koster 250 SEK og 118 NOK hos Klara-klok. Et besøk koster ca. 2 kroner på de to nettstedene. Et overordnet mål for samordning av nasjonale e-helsearenaer til ungdom er at de kan bli kvalitetsmessig bedre, lettere tilgjengelige og mer innrettet på unge brukeres behov og kommunikasjonsform. Konklusjoner i internasjonal forskning er at elektroniske tjenester på nett og telefon må være skreddersydd til brukerne for å gi dem gevinst. En fremtidig e arena for ungdom må derfor både ta høyde for flere brukere og kunne romme nye attraktive funksjoner. Helsedirektoratet har vurdert flere muligheter for en tettere kobling av Klara klok opp mot en større e-arena som kan ivareta ungdoms behov for helseinformasjon og rådgivning inkludert relasjoner, seksualitet og seksuell helse. Her har vi landet på to modeller som eventuelt kan gjennomføres i to trinn: 1. Siden Klara-klok er en helseinformasjonstjeneste vil det være gevinst ved å knytte Klara-klok opp mot helsenorge-plattformen på samme måte som den svenske ungdomshelsearenaen UMO nå knyttes opp mot den tekniske plattformen til 1177.se. 7

8 2. På lengere sikt kan det vurderes om Klara-klok og Ung.no kan integreres i en overordnet ungdomsportal - for eksempel etter modell av den europeiske ungdomsportalen, som har informasjon og interaktive tjenester i forhold til utdanning, rettigheter, helse, jobb, kultur og inkludering. Del 2: Samordningsmodeller - konklusjoner og anbefalinger Helsedirektoratet konkluderer på faglig grunnlag med at en samordningsmodell der Klara-klok deler teknisk plattform og funksjoner med helsenorge.no foreløpig er den løsningen som best vil kunne ivareta behovene til unge brukere. En slik løsning vil gjøre dialogtjenestene til ungdom som angår helse, relasjoner og seksualitet tydelige, lett tilgjengelige og samtidig tilfredsstille lovkrav til sikkerhet. Det vil også kunne gi rom for å utvikle flere felles interaktive helsetilbud som er nyttige og attraktive for unge brukere. Helsedirektoratet anbefaler at prosessen med integrering av Klara-klok på helsenorge-plattformen startes opp med et forprosjekt i Forprosjektet skal avklare forhold knyttet til tekniske løsninger og forhold knyttet til ansvar, eierskap og konsesjoner fra Datatilsynet. Det er særlig viktig med konsensus i avklaring av rollen til Nordland fylkeskommune. Helsedirektoratet anbefaler at det gjennomføres mer dyptgående analyser av og vurderinger, samt grundige brukerundersøkelser for å vurdere om og eventuelt hvordan man på lengere sikt kan få til en brukervennlig og attraktiv e-helsearena samordnet med Ung.no i en felles overordnet ungdomsportal. For begge trinn i prosessen er det viktig noen viktige forutsetninger for å lykkes: Ungdom/unge brukere må involveres fra start og ha tydelig innflytelse/myndighet i prosessen. Gode analyser av samfunnsøkonomiske konsekvenser og kosteffektivitet Tett samarbeid og dialog mellom alle berørte instanser og god tid til planlegging og gjennomføring. Utviklingen må ha et femårs perspektiv med oppstart i Integrering av Klara-klok på helsenorgeplattformen vil antakelig kunne gjennomføres i løpet av en to års periode. Tilstrekkelige økonomiske ressurser og økonomisk forutsigbarhet. Hvis en fremtidig e-helsearena skal være funksjonell og attraktiv for unge brukere må det gjøres investeringer som kan sikre utvikling av arenaen på langt sikt. Del 2: Klara-klok knyttet til helsenorge.no. Synergieffekter og nytteverdi I del to har vi gjort en tentativ analyse av hvilke synergieffekter og nytteverdier en potensiell samordning av klara-klok og helsenorge.no vil ha for brukerne, tjenestene og samfunnsøkonomisk. De viktigste konklusjonene er at en integrering av klara-klok på helsenorge-plattformen kan bidra til: 8

9 økt kvalitet på samtlige tjenester - både gjennom bedre kvalitetssikring av tjenestene og løpende gjensidig kompetanseheving av fagpersonene. Samtidig vil det også kunne bidra til økt kunnskap og kompetanse om ungdomshelse blant nøkkelpersonell som arbeider med ungdom på landsbasis styrkete muligheter til å favne flere brukere og brukergrupper. Nye funksjonelle dialogmuligheter innrettet på ungdoms kommunikasjonsformer og mangfoldet i ungdomsbefolkningen kan gjøre tjenestene tilgjengelige for alle overalt og til enhver tid økt læringsverdi, kontroll med egen helse og et bedre beslutningsgrunnlag for om og når man skal oppsøke et lokalt helsetilbud. Felles funksjonelle løsninger vil gjøre det lettere for ungdom å finne frem til hvem man skal kontakte i jungelen av hjelpetilbud økonomiske synergieffekter og langsiktig samfunnsøkonomisk gevinst blant annet ved å bidra til redusert forekomst av helseproblemer og utvikling av sykdomskarrierer og utenforskap. Dersom en lett tilgjengelig e-helsearena kan bidra til å hindre at 3 % av de barn og unge som årlig kontakter Klara-klok for hjelp til alvorlige helse- eller livsproblemer havner i en sykdoms- eller utenforskapskarriere, tilsier Helsedirektoratets beregninger at vi kan spare ca. 380 millioner kroner i løpet av en femårsperiode. 9

10 1. I n nledning 1.1 Oppdrag fra HOD Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere en eventuell samordning av nett- og telefontjenester til ungdom som dreier seg om seksualitet. Helse- og omsorgsdepartementet skriver i statsbudsjettet for 2014: «Flere statsstøttede organisasjoner og virksomheter som arbeider med ung seksualitet har overlappende mål og tjenester, herunder telefon- og nettbaserte informasjonstjenester. Regjeringen vil i 2014 gi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere og stimulere tiltak som kan gi en mer samordnet og slagkraftig innsats på feltet.» ( Prop. 1 S , Kap forebygging av uønsket svangerskap og abort) Oppdraget er beskrevet i Prop.1 S under Kap Forebygging av uønsket svangerskap og abort. 1.2 Forståelse av oppdraget avgrensninger i vurderingen I 2014 er det flere statsstøttede virksomheter med telefon- og nettsteder som gir informasjon og/eller har interaktive svartjenester til ungdom om ulike sider ved seksualitet og seksuell helse. De fleste med midler fra ulike kapitler og poster på statsbudsjettet. Tjenestene retter seg til ulike målgrupper og tar opp seksualitet og seksuell helse i ulike kontekster. Noen av tjenestene drives med kvalifisert fagpersonell mens andre baserer seg på likemannsarbeid (peer education). Pr i dag representerer de en orkestrering av brukervennlige tjenester slik WHO Europa anbefaler for å styrke ungdom på å mestre sitt seksuelle liv. 1 2 Helsedirektoratet har imidlertid avgrenset vurderingen på følgende måte: 1. I del 1 har vi foretatt en sammenlignende vurdering av SUSStelefonen, Sex og samfunn og Klara-klok.no. Disse tre tjenestene er spesielt omtalt under Kap Forebygging av uønsket svangerskap og abort og får midler over statsbudsjettet. De tre tjenestene drives med kvalifisert fagpersonell. 2. I del 2 har vi sett på videre mulighetsrom - tilknytningsmuligheter mellom de to store offentlige nettstedene til ungdom Klara-klok.no og Ung.no i en større ungdomsportal alternativt tilknytningsmuligheter mellom Klara-klok.no og helsenorge.no. 10

11 Helsedirektoratet har blant annet sammenlignet tilbudene med hensyn til: bruk og nedslagsfelt blant ungdom og unge voksne kompetanse, anbefalte kvalitetskrav og hvordan de svarer til målgruppenes behov i hvilken grad de overlapper eller supplerer hverandre hvordan utvikling av tilbudene og nye tjenester kan ivaretas samordning og konsekvenser av ulike typer samordning finansiering, kostnader og kostnadseffektivitet I vurderingen har vi også sett på hvordan slike tilbud er organisert i andre nordiske land. Vurderingen bygger på ny forskning om ungdoms bruk av telefontjenester og digitale arenaer, oversikter og årsrapporter fra tjenestene, brukerundersøkelser, evalueringer samt innspill fra Klara-klok/Nordland fylkeskommune og Ung.no/ Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ung.no, Klara-klok.no, SUSS, helsenorge.no og Sex og samfunn er bedt om å kvalitetsikre faktainformasjon om sine tjenester. Med unntak av SUSS som ikke har sett seg i stand til å gi tilbakemelding, er innspill og tilbakemeldinger fra de øvrige instansene innarbeidet i rapporten. 11

12 2 H v o r f o r er telefontjenester o g elektroniske d i alogarenaer nyttige for ungdom Internasjonal forskning viser at helsefremmende og forebyggende tjenester på nett, telefon og mobile enheter er gode verktøy som ungdom bruker for å ta grep om egne liv. Elektroniske helsearenaer er viktige for unge brukere fordi de er gratis og lett tilgjengelige. Brukeren kan være anonym og maktforholdet i en tradisjonell konsultasjon er ikke til stede, slik at det er lettere å ta opp vanskelige og tabubelagte spørsmål. De gir ungdom stor grad av kontroll og mulighet for egen læring - og de fungerer som en sentral innfallsport til lokale helsetjenester. Internasjonal forskning og kunnskapsoppsummeringer viser blant annet at: telefontjenester og e-helsearenaer er særlig viktige for unge gutter og unge som sliter med psykiske problemer mobile dialogtjenester - internett, telefonsamtaler, chat og SMStjenester -bidrar til å øke helseeffekt på flere folkehelseområder og spesielt til læring og mestring på området seksualitet og seksuell helse telefontjenester og e-helsearenaer er spesielt nyttige og verdsatt i spredtbygde strøk, der det er lange avstander til offentlige tjenestetilbud telefon- og e-helsetjenester bidrar både til å gjøre lokale tjenester lettere tilgjengelige for ungdom og til å øke kontakten med ordinære helsetjenester når de trenger det 19 mobile informasjons- og rådgivningstjenester kan bidra til at kostnadene knyttet til å drive forebyggende arbeid blant ungdom blir mindre og til å kunne nå nye grupper Norsk ungdom er dagens online-generasjon. En gjennomsnittsdag i 2013 brukte 98 % av ungdom i alderen år tid på internett. Gutter og jenter brukte Internett omtrent like mye. Mobiltelefon er mest brukt av alle elektroniske medier og mer enn 95 % av norske ungdommer har en smarttelefon. Mobilen brukes til teksting, samtaler, musikk og internett. I 2013 brukte 89 % av ungdommene i alder år mobiltelefonen til samtaler, % til internett og 83 % til SMS. 12

13 Helsedirektoratets gjennomgang av helsetilbud til ungdom viste at 65 % av norsk ungdom i alderen år brukte telefon- og nettbaserte helsearenaer i Undersøkelsen konkluderer blant annet med at Norge har et godt utviklet e-helsetilbud til ungdom og unge voksne sett i forhold til andre land og at de offentlige nettsidene og telefontjenester har kvalitetsikret og god informasjon. Konklusjonen baserer seg på en gjennomgang av SUSS, Klara-klok.no, Ung.no og helsenorge.no sammenlignet med lignende tilbud i andre nordiske land

14 3 D e l 1. SUSS -telefonen, Sex og samfunn og K l a r a -klok.no 3.1 SUSS-telefonen SUSS senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet drives av helsepersonell med spesiell kompetanse i ungdomshelse, seksualitet, seksuell- og psykisk helse. Senteret arbeider gjennom flere tjenester for å gi ungdom og unge voksne helsehjelp og handlingskompetanse på sentrale livsområder. SUSS-telefonen er en gratis, anonym telefon der ungdom kan få svar på alt de lurer på om samliv, seksualitet og prevensjon. Telefonen er åpen hverdager mellom kl og helger kl Svarerne er unge medisiner- og psykologistudenter med grundig opplæring i fagområdene og kommunikasjon med ungdom. En erfaren lege er bakvakt. Telefon for seksuell helse (TSH) er ment for eldre ungdom og unge voksne. Den er betjent av lege og gir mer inngående råd og veiledning om seksualitet, graviditet, prevensjon, abort og hiv. Telefonen har åpent mandag til torsdag fra kl og helger kl Innringer kan være anonym. 27 I tillegg til telefontjenestene har SUSS tilbud om rådgivning gjennom sikker e- post og tekstmeldinger. SMS-tjenesten er både en selvstendig tjeneste og en felles satsning med det ukentlige radioprogrammet Juntafil, der SUSS-leger svarer på spørsmål fra målgruppene som er kommet via tekstmeldinger. I 2013 var totalt 17 fagpersoner knyttet til tjenesten daglig leder som er medisinskfaglig ansvarlig og 16 medisiner og psykologistudenter i 20 % stilling. For å være et tilbud til all norsk ungdom. har SUSS knyttet til seg studenter med etnisk minoritetsbakgrunn og norske medisinere med flerkulturell kompetanse. SMS og e-post tjenestene kan kontaktes gjennom SUSS.no, som gir kort informasjon om tjenestene og om enkelte tema knyttet til seksualitet og seksuell helse. Ukens spørsmål og svar på Juntafil publiseres løpende på nettsiden. SUSS.no er tilgjengelig fra alle mobile enheter. Brukerne av tjenestene på SUSS er ungdom og unge voksne fra hele landet. Det er stor aldersspredning blant brukerne fra 10 år til mer enn 30 år. Generelt er ca. 50 % av brukerne av SUSS-telefonen, e-post og SMS under 20 år. På TSH er majoriteten av brukerne over 20 år. Unge voksne i alderen år har høyst brukerfrekvens av samtlige tjenester. Kjønnsfordelingen blant brukerne er forskjellig for de ulike tjenestene. På SUSS-telefonen og TSH er henholdsvis 37 % og 54 % gutter og unge menn, 14

15 mens majoriteten av brukerne av e-post og SMS-tjenestene er jenter og unge kvinner henholdsvis 77 % og 72 %. Henvendelsene/samtalene på SUSS dreier seg om: kropp, pubertet, 13 % forhold/relasjoner, 8 % seksualitet, 16 % prevensjon, 18 % uønskede konsekvenser av seksuell aktivitet seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), underlivsplager, uønsket graviditet, abort, hiv, 38 % vold og overgrep, 2 % psykisk helse og uhelse spiseforstyrrelser, angst, depresjon og selvmord, 13 % Statistikken fra SUSS viser at antall henvendelser fra unge om psykiske problemer er fordoblet sammenlignet med Henholdsvis 1042 henvendelser i 2012 mot 2147 i Majoriteten av henvendelsene skjer på telefon. SUSS har høy kompetanse på ungdomspsykiatri/ungdomspsykologi og har fått god evaluering av sin veiledning til unge i krise og som henvisningsinstans for alarmtelefonen for barn og unge. SUSS ga svar på konkrete spørsmål til mellom 0,5 % og 1,6 % av ungdom og unge voksne i de ulike fylkene. Estimatet gjelder henvendelser på SUSStelefonen, TSH og e-post. For spørsmål/svar på SMS er brukernes fylkestilhørighet ukjent. I 2013 besvarte SUSS noe over henvendelser, hvorav over halvparten var tekstmeldinger og nærmere på telefon. Dvs. at SUSS svarte på ca.1270 henvendelser månedlig eller ca. 42 daglig. Totalt var det 400 færre henvendelser til SUSS i 2013 enn året før. SUSS.no hadde ca besøk i 2013 dvs pr måned. Tabellen under viser antall henvendelser/besvarte spørsmål fordelt på de 4 tjenestene og totalt i 2012 og Suss- tlf. TSH E-post SMS Total Sammenlignet med ungdomsbefolkningen og befolkningen av unge voksne i de ulike fylkene er det flest brukere i Oslo, Rogaland, Hordaland og de tre nordlige fylkene. 15

16 Radioprogrammet Juntafil hadde ca lyttere ukentlig i % i alderen år. Det betyr at SUSS kan nå frem til unge ukentlig eller noe over 1 million årlig. Det geografiske nedslagsfeltet blant lytterne er ikke kjent. SUSS er en privat stiftelse. Tjenestene til ungdom og unge voksne fullfinansieres av midler på statsbudsjettets kap forebygging av uønskede svangerskap og abort. I tillegg gir SUSS undervisning til helsepersonell og andre kommunalt ansatte som arbeider med barn og unge. Fagpersoner i SUSS underviser i ungdomsmedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Inntekter av dette arbeidet er ikke kjent. Budsjettet for 2013 var på 5.3 millioner kroner hvorav ca. 2.9 millioner gikk til lønn til ledelse og svarere, kvalitetssikring og kompetanseutvikling. Beregnet utfra antall spørsmål til de ulike tjenestene kostet et svar hos SUSS ca. 353 kroner i Sammenlignet med brukertallene totalt der også besøk på SUSS.no er regnet med, kostet hvert besøk ca. 46 kroner Beskrivelsen av SUSS tjenestene er basert på stiftelsens årsrapporter for og Klara-klok.no Klara-klok.no er et offentlig, anonymt lavterskeltilbud til ungdom og unge voksne på nett. Klara-klok startet som pilotprosjekt i 2000 og ble en landsdekkende tjeneste i Tjenesten har eget tilbud til samisk ungdom. Brukerne er unge fra hele landet. Gjennomsnittsalderen er 15.5 år ca. 1/3 er gutter. Tjenesten er tilgjengelig fra alle mobile enheter. Et bredt fagpanel gir svar på spørsmål om alle typer helse- og livsproblemer som er aktuelle for ungdom. Fagpanelet består av helsepersonell. Alle har kompetanse på kommunikasjon med ungdom. I 2013 var 41 fagpersoner og 4 offentlige instanser knyttet til tjenesten. I tillegg bidrar redaksjonen på 3 personer med kommunikasjonskompetanse og ungdomsjournalistikk. Målet er å gi ungdom verktøy som setter dem i stand til å styrke og mestre sin helse. Henvendelsene til Klara-klok dreier seg om problemstillinger knyttet til: fysisk helse, kosthold/vekt og fysisk aktivitet, tannhelse, søvn og søvnproblemer, andre større og mindre helseproblemer som ungdom er plaget av kropp, seksualitet, prevensjon, seksuell minoritetsproblematikk, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) psykisk helse og -problemer angst, depresjon, fortvilelse og ensomhet, selvmord, tvangshandlinger, spiseproblemer, selvskading vold og seksuelle overgrep 16

17 Flesteparten av spørsmålene dreier seg om fysisk og psykisk helse. Deretter følger spørsmål om tema knyttet til kropp, seksualitet og utvikling i puberteten. Temaene som tas opp samsvarer med spørsmål unge presenterer på de lokale ungdomshelsestasjonene De siste årene har det vært en markant økning i antall og alvorlighetsgrad i komplekse spørsmål knyttet til psykisk uhelse og spørsmål om kosthold/vekt og fysisk aktivitet. I 2013 handlet 14.5 % av spørsmålene om problemer knyttet til psykisk uhelse. 34 Nettstedet har korte fakta-artikler om samtlige tema samt geografisk oversikt med kart og kort beskrivelse av alle typer hjelpetilbud, slik at ungdom lett kan finne aktuelle hjelpetilbud i sitt lokalmiljø eller på andre nettsteder. I 2013 hadde Klara-klok.no nærmere 5.6 millioner besøk, dvs. ca besøk månedlig. Det totale antall besøk økte med 1 million fra Klara ga svar på konkrete spørsmål til mellom ca. 4.5 % til 7 % av barn og ungdom i alder år i de ulike fylkene. I alt ble spørsmål besvart, i gjennomsnitt 223 spørsmål daglig. 97 % av brukerne finner svar på sine spørsmål i tjenestens svarbase og faktainformasjon. Sammenlignet med besøkstallene betyr det at ca. 60 % av landets barn og unge besøkte Klaraklok i Antall besøk Antall besøkende Antall besvarte spørsmål Klara-klok har gjennomført en omfattende fornyelse og effektivisering av tjenesten i Blant annet med hensikt på å få ned antall spørsmål og gjennom bedre søkefunksjoner få flere brukere til å finne den informasjon de trenger i svar på andres. Dette ser ut til å ha lykkes og kan forklare utviklingen skissert i tabellen over Sammenlignet med ungdomsbefolkningen i de ulike fylkene er det flest brukere som stiller egne spørsmål i Oslo og Finnmark. Generelt er det høy brukerandel i de tre nordlige fylkene. Tjenesten eies og drives av Nordland fylkeskommune og finansieres av Helsedirektoratet med midler fra aktuelle kapitler og poster på statsbudsjettet - kap , kap , kap , kap og kap Kostnader til infrastruktur lokaler, telefon m.m. for redaksjonen dekkes av Nordland fylkeskommune. Budsjettet for 2013 var på 11,3 millioner kroner hvorav ca kroner gikk til oppgradering av tjenesten. Majoriteten av midlene millioner kroner - gikk til lønn til fagpanelet og redaksjonen. Tjenestens kosteffektivitet er beregnet på grunnlag av totalbudsjettet. Beregnet utfra antall spørsmål kostet et svar hos Klara-klok ca. 139 kroner i 17

18 2013. Sammenlignet med brukertallene totalt i 2013 kostet hvert besøk i underkant av 2 kroner. Beskrivelsen av tjenestene på Klara-klok er basert på virksomhetens årsrapporter for 2012 og Sex og samfunn Senter for ung seksualitet Sex og samfunn senter for ung seksualitet er en klinikk for seksuell helse i Oslo. Klinikken gir gratis lavterskeltilbud til ungdom og unge voksne. Sex og samfunn har både lokale og nasjonale funksjoner. Det lokale tilbudet omfatter: kveldsklinikk - behandling og rådgivning innenfor området seksuell helse spesielt prevensjon og SOI, sexologisk rådgiving og konsultasjon vedrørende psykisk helse undervisningsopplegg til 10. klasser i Oslo på området seksualitet og seksuell helse. I 2013 underviste Sex og samfunn 183 klasser ca unge i alder år I tillegg har klinikken nasjonale funksjoner finansiert over statsbudsjettet. I 2013 var de nasjonale oppgavene: råd og veiledning av helsepersonell: hospiteringsopplegg for landets helsearbeidere og regionale kurs for helsearbeidere spesielt i langtidsvirkende prevensjon (LARC) løpende faglig oppdatering av metodebok om prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner og sexologiske problemstillinger som brukes av alle landets helsearbeidere utvikling og oppdatering av (elektronisk tilgjengelig) informasjonsmateriell og nettside på området seksuell helse til ungdom, unge voksne og helsepersonell kveldsåpen klinikk i ferier der de øvrige ungdomstilbudene kan være stengt og det er stor tilstrømning av ungdom og unge voksne til Oslo området I tillegg gir klinikken telefonrådgivning på området seksuell helse til helsearbeidere, foreldre og ungdom og unge voksne i hele landet som en del av sin ordinære virksomhet. Klinikken bidrar til en rekke arrangementer, kompetanseutvikling og med faglige råd ved media spørsmål om seksuell helse. Senteret samarbeider med de fleste av landets fagmiljøer på området seksualitet og seksuell helse blant annet SUSS og Klara-klok.no. 18

19 Klinikken er basis for senterets virksomhet det gjelder både de lokale og nasjonale aktivitetene. Klinikken har åpent fra kl fire kvelder i uka. Tilbudet er basert på drop-in, men det er også mulighet for timebestilling. Pasienter som utelukkende skal teste seg for klamydia, kan gjøre det ved selvtest uten konsultasjon. Brukerne kan få konsultasjon hos lege, sykepleier, sexologisk rådgiver og psykiatrisk sykepleier. Brukerne av kveldsklinikken og ferieåpen klinikk er unge opp til 25 år. I 2013 var 61 fagpersoner knyttet til klinikken - leger, sykepleiere, psykiatrisk sykepleier, sexolog og kompetente fagutdannede ung formidlere (unge medisinerstudenter). I tillegg til helsepersonell er det ansatt en kommunikasjonsrådgiver. Konsultasjonene ved klinikken (inkludert ferieåpen klinikk) og telefonrådgivning til målgruppene dreier seg om test og behandling av SOI prevensjon og prevensjonsveiledning veiledning og oppfølging ved uønsket svangerskap sexologisk rådgivning ved seksuelle problemer og seksuell- og kjønnsidentitet rådgivning på området psykisk helse (rus, livsproblemer, angst, depresjon, (seksuelle relasjoner) Majoriteten av konsultasjonene og telefonrådgivningen handler om prevensjon og uønskede konsekvenser av seksualitet - test og behandling av SOI. Det totale antall konsultasjoner ved klinikken i 2013 var Det er en økning på 8 % fra 2012, der klinikken hadde konsultasjoner. Når det gjelder de nasjonale funksjonene er noen nøkkeltall for 2013: antall konsultasjoner/rådgivning ved ferieåpen klinikk total: Av disse var 654 på telefon og 55 på e-post. Tema for konsultasjonene fordelte seg på prevensjonsrelaterte konsultasjoner ca. 50 %, spørsmål om, test eller behandling av SOI ca. 25 % og andre temaer (blant annet psykisk helse, uønsket graviditet og abort) ca. 25 % antall hospitanter: 88. Av disse var 10 studenter fra MSO i Oslo, 1 fra UiO og 1 masterstudent ICH fra UiO. De øvrige hospitantene var helsesøstre, jordmødre og leger fordelt på 14 av landets fylker antall eksterne kurs i langtidsvirkende prevensjon: I alt ble det avholdt 7 kurs i ulike fylker der 123 helsepersonell fikk teoretisk og praktisk opplæring i de langtidsvirkende prevensjonsmetodene (spiral og p- stav). Deltakerne var helsesøstre, jordmødre og leger Sexogsamfunn.no gir informasjon om tilbudet ved klinikken og har utfyllende fakta-artikler om samtlige tema på området seksuell helse samt nedlastbart informasjonsmateriell. Nettsiden retter seg både til ungdom/unge voksne og 19

20 helsepersonell. Det er egen chat funksjon for menn som kjøper sex og ungdom generelt. Nettstedet er tilgjengelig fra alle mobile enheter. Sex og samfunn er godt kjent og mottar mange spørsmål på telefon og epost fra ungdom og unge voksne på landsbasis. I 2013 estimerer Sex og samfunn at de svarte på telefonsamtaler fra ungdom og unge voksne. Inkluderes fagpersoner og foreldre som henvender seg til senteret er tallet henvendelser. I tillegg hadde klinikken ca spørsmål på e-post. Det betyr at klinikken i gjennomsnitt besvarte 36 henvendelser daglig. Nettsiden hadde ca besøk, dvs. ca besøk månedlig. Vi har ikke tilsvarende tall for Telefon E-post Sexogsamfunn.no Pr. i dag har vi ikke oversikt over alder, kjønn og fylkestilhørighet til brukerne av disse tjenestene. Sex og samfunn er en frittstående organisasjon, der de lokale tilbudene finansieres av Oslo kommune og de nasjonale prosjektene av midler fra statsbudsjettet kap forebygging av uønsket svangerskap og abort. Klinikken har egne inntekter av oppdragsvirksomhet og salg av infomateriell som inngår i finansieringen av virksomheten. For 2013 var de totale kostnader for klinikkens virksomhet ca. 10,1 millioner kroner. 6,55 millioner var tilskudd fra Oslo kommune, der 1.5 millioner kroner var øremerket til undervisning av 10. klasser og 3 millioner kroner fra Helsedirektoratet (kap ). Resten ble dekket av klinikkens egne inntekter og et mindre tilskudd fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi har pr. i dag ikke data som kan belyse kosteffektivitet for de nasjonale tjenestene ved Sex og samfunn. Beskrivelsen av tjenestene ved Sex og samfunn er basert på virksomhetens årsrapport og rapport fra de nasjonale prosjektene i 2013, samt på statistikk og oversikter fra klinikken når det gjelder bruk av nettsiden. 20

21 4 D e l 1. Analyse og v u r d e ri ng For å vurdere potensielle synergieffekter av ulike former for samordning og forhold som bør vektlegges fremover har Helsedirektoratet gjort en sammenlignende analyse og vurdering av styrker og svakheter ved de tre tilbudene SUSS, Sex og samfunn og Klara-klok.no. Vurderingen tar for seg: bruk og nedslagsfelt blant målgruppene hvordan de svarer til anbefalte kvalitetskrav og målgruppenes behov hvilke tjenester som overlapper eller supplerer hverandre konsekvenser av samordning og muligheter for å ivareta og utvikle sentrale dialogfunksjoner organisering av tilsvarende tjenester i andre nordiske land finansiering, kostnader og kostnadseffektivitet 4.1 Supplerende eller overlappende tjenester De tre tilbudene er til dels forskjellige både når det gjelder hvilke tjenester de tilbyr, innhold i tjenestene og hvem som er målgrupper: Sex og samfunn har nasjonale funksjoner som både omfatter kompetansebyggende tiltak for landets helsepersonell og rådgivning til ungdom/unge voksne. De lokale funksjonene omfatter også undervisning av Oslos 10. klasser dvs. ungdom i 16 års alder. Informasjons- og rådgivningstjenestene ved SUSS og Klara-klok retter seg utelukkende til primærmålgruppene - landets ungdom og unge voksne. SUSS og Sex og samfunn tilbyr helsehjelp, mens Klara-klok utelukkende gir helseinformasjon og -rådgivning. Tematisk er det stor grad av overlapping mellom tjenestene ved SUSS og Sex og samfunn. Begge har seksualitet og spesielt seksuell helse som hovedfokus for sin virksomhet og har spisskompetanse på disse områdene. Klara-klok gir informasjon og rådgivning om helse og relasjoner til unge på nett. Det betyr at tjenesten har fokus på mange sider ved ungdoms helse og livsforhold inkludert seksualitet og forhold knyttet til seksuell helse. Bredden i fagpanelets kompetanse gjenspeiler dette. Samtlige tre virksomheter legger vekt på å gi tilbud om rådgivning til ungdom og unge voksne i krise og/eller ved psykisk uhelse og har kompetanse til det. Når det gjelder tilnærming og metode ser det ut til å være likhetstrekk mellom alle de tre tilbudene. I utgangspunktet har alle en relasjonsorientert 21

22 helsepedagogisk tilnærming til seksualitet men i tillegg synes rådgivningen til Sex og samfunn å være mer klinisk orientert. Styrken og kompetansen til Sex og samfunn baserer seg på klinikkens konkrete virksomhet - og majoriteten både av den lokale virksomhet (kliniske konsultasjoner) og de nasjonale funksjonene handler om å gi brukerne kompetanse og handlingskompetanse på områdene prevensjon og uønskede konsekvenser av seksualitet spesielt SOI. Styrken til SUSS ligger i at unge får svar fra kompetente fagutdannede ung formidlere. Gjennom den siste 5 års periode har SUSS imidlertid fått stadig flere spørsmål fra sine brukere om helsehjelp til kliniske problemstillinger og et økende antall henvendelser som dreier seg om prevensjon og uønskede konsekvenser av seksualitet. Uønskede konsekvenser av seksualitet utgjorde i 2013 den største tematiske hovedkategori i alle SUSS tjenestene. Sex og samfunn har bidratt til å besvare spørsmål på Klara-klok knyttet til mer kompliserte kliniske og sexologiske problemstillinger. 4.2 Faglig kvalitet og troverdighet Helsedirektoratet vurderer at alle de tre tilbudene holder høy faglig kvalitet og at de arbeider etter kvalitetskriterier som stemmer overens med Helsedirektoratets kriterier for god og brukervennlig helsetjeneste. På Klaraklok.no sikres faglig kvalitet og enhetlige svar gjennom opplæringskurs, løpende diskusjon mellom fagpersonene som er knyttet til tjenesten, telefonveiledning og et årlig fagseminar. På SUSS og Sex og samfunn får alle medarbeidere inngående grunnopplæring og løpende tilbud om kurs og kompetanseheving. Brukerundersøkelser i tilknytning til evaluering av Sex og samfunn og Klaraklok viser at unge vurderer at tjenestene har høy kvalitet, at de stoler på den informasjonen de får og opplever å bli tatt på alvor. For SUSS ligger brukerundersøkelser langt tilbake i tid og vi har ikke oppdaterte data som kan belyse dette. Rambøll vurderer imidlertid både SUSS og Klara-klok som gode og faglig kvalitetsikrede helsetilbud. SUSS er spesielt fremhevet fordi tilbudet både omfatter rådgivning på telefon og SMS Bruk og nedslagsfelt Årlig statistikk viser stor endring i primærmålgruppenes bruk av de tre tilbudene. Pågangen til SUSS sine rådgivningstjenester har vært jevnt synkende de siste 10 årene. I 2013 svarte SUSS på ca henvendelser, hvorav over halvparten var på SMS og i underkant av på telefon. I 2003 besvarte SUSS totalt henvendelser, hvorav ca pr telefon. Dette utgjør et fall på ca. 70 % for telefonhenvendelser og over 50 % for det totale antall henvendelser over ti år. Antall henvendelser på SMS har holdt seg relativt konstant. 22

23 Til sammenligning har henvendelsene både til Klara-klok og Sex og samfunn økt betraktelig i samme periode. Spørsmål til Klara-Klok er mer enn seksdoblet - fra ca henvendelser i 2003 til henvendelser i For Sex og samfunn har vi ikke sammenlignbare tall men når det gjelder konsultasjoner ved klinikken som også inkluderer kveldsåpen klinikk, er antallet mer enn fordoblet - fra ca i 2003 til i Figuren under viser antall henvendelser/konsultasjoner ved de tre tilbudene i perioden Figur 4.1 Antall besvarte henvendelser til SUSS og Klara-klok og antall konsultasjoner ved Sex og samfunn i perioden Tall for 2013 viser imidlertid også at Sex og samfunn hadde nærmere 1/3 flere telefonsamtaler med ungdom/unge voksne enn SUSS og nesten dobbelt så mange når telefonrådgivning til foreldre og helsepersonell regnes med. Det samme gjelder besvarelser på e-post. Vi har ikke oversikt over hvem som bruker e-post til Sex og samfunn. Oversikten under viser trafikkdata for SUSS og Sex og samfunn i 2013 dvs. telefon, e-post og SMS. Figur 4.2 Trafikk for SUSS og Sex og samfunn i

24 Oversikten under viser forskjellen i det totale antall besvarelser dvs. på telefon, SMS, e-post og nett ved alle de tre virksomhetene i Figur 4.3 Trafikk for SUSS, Sex og samfunn og Klara-klok i 2013 En annen problemstilling er om de nasjonale tjenestene (telefon, nett, e-post og SMS) i tilstrekkelig grad når frem i til målgruppene på landsbasis. De geografiske oversikter over bruken av tjenestene viser at de når frem til brukere i hele landet og spesielt i områder med stor ungdomsbefolkning. Men det er geografisk variasjon i områder med mindre og spredte ungdomspopulasjoner. Klara-klok har lagt spesiell vekt på å være en tjeneste til unge i de nordlige fylkene og dette målet ser ut til å være oppfylt. SUSS har resultatmål om å ha kontakt med ca. 1 % av ungdoms-/unge voksne befolkningen nasjonalt. Dette må ses opp mot resultatene fra Klara- Klok. Med svar på mer enn spørsmål fra ungdom i aldersgruppen år gir Klara-Klok konkrete svar til ca. 6 % av landets ungdomsbefolkning i denne aldersgruppen. Svarene ligger tilgjengelig på nettsiden til bruk for alle. Med utgangspunkt i det samlede besøkstallet på Klara-klok i 2013 (ca. 5.6 millioner) kan vi estimere at tilbudet når ut til ca. 60 % av landets ungdomsbefolkning. Det tilsvarende tallet for SUSS er 15 %. Her har vi tatt utgangspunkt et totalt «besøkstall» på ca. 1.2 millioner som inkluderer samtlige henvendelser til SUSS, besøk på SUSS nettside og lyttere på radioprogrammet Juntafil i Oversikten under sammenligner nedslagsfeltet til SUSS og Klara-Klok basert på besvarte spørsmål i Vi har pr i dag ikke data som kan belyse dette for Sex og samfunn. 24

25 Figur 4.4 Prosentandel av ungdoms/unge voksne befolkningen som stiller spørsmål pr. fylke og landsgjennomsnitt SUSS og Klara-klok i 2013 I og med at Klara-klok er en nettbasert rådgivningstjeneste er det naturlig nok stor forskjell i bruk av denne nettsiden og nettsidene til SUSS og Sex og samfunn. I 2013 hadde Klara-klok.no som nevnt ca. 5.6 millioner besøk. Sex og samfunns nettsted er imidlertid betydelig mer benyttet enn nettstedet til SUSS. I 2013 var det besøk på Sexogsamfunn.no mens det tilsvarende tallet for SUSS.no var ca Nettsiden til SUSS er inngangsporten til SUSS tjenestene, men vi har ikke opplysninger om hva brukerne ellers benytter nettsiden til. Helsedirektoratet har registrert tydelige mangler ved SUSS sin nettside. Det mangler blant annet informasjon om de ulike hormonelle prevensjonsmetodene, seksuelt overførbare infeksjoner, graviditet og abort. Som en nettbasert tjeneste bør siden inneholde oppdatert og utfyllende informasjon om kropp, seksualitet og alle sider ved seksuell helse. Til sammenligning gir nettsidene til sexogsamfunn.no og klara-klok.no til sammen god oversikt og informasjon unge trenger for å ivareta sin seksuelle helse. Helsedirektoratet vurderer at de tre tilbudene er godt kjent blant landets ungdom og unge voksne. Det er imidlertid en stor tilbakegang i bruk av tjenestene ved SUSS sammenlignet med utviklingen på Sex og samfunn og Klara-klok. SUSS-telefonen har gjennom 30 år vært et viktig supplement i arbeidet med å sikre landets ungdom lett tilgjengelig informasjon og veiledning om seksualitet. I løpet de siste 10 årene er tilgjengeligheten til informasjon og tjenester knyttet til seksualitet og seksuell helse imidlertid blitt betraktelig endret og tilpasset brukernes behov. Helsestasjon for ungdom finnes i mer enn 80 % av landets kommuner, mange med mulighet for enkel SMSkommunikasjon med helsesøster Kvalitetsikret informasjon om seksualitet og seksuell helse er lett tilgjengelig på internett. Klara-klok.no og sexogsamfunn.no er eksempler på nettsider hvor ungdom henholdsvis får 25

26 utfyllende informasjon og veiledning. I tillegg bygges Helsenorge.no opp som helsemyndighetenes helseportal, som skal inkludere god informasjon om seksuell helse. Alle er tilgjengelige fra mobile enheter. Parallelt med dette synes SUSS tjenestene å ha blitt vanskeligere tilgjengelig. SUSS telefonene er blitt progressivt lavere bemannet og åpningstidene redusert. Samtidig er det blitt dyrere for ungdom å bruke telefontjenestene. Tilbudet er bare gratis om du ringer fra en fasttelefon. SUSS opplyser i sin årsrapport for 2013 at det er barrierer knyttet til konsultasjon gjennom sikker e-post, som kan forklare nedgangen i bruk av denne tjenesten. Ny forskning viser imidlertid at ungdom i dag i mindre grad benytter e-post men heller foretrekker chat eller dialog gjennom andre sosiale medier Totalt er bruk av e-posttjenesten ved SUSS gått ned med nærmere 70 % fra Vi har foreløpig ikke oversikt som kan forklare det relativt høye antall e-post henvendelser til Sex og samfunn. 4.4 Hvem er brukerne alder og kjønn En viktig hensikt med de nasjonale tjenestene ved SUSS og Klara-klok var å øke tilgjengeligheten til informasjon og rådgivning til unge målgrupper i befolkningen. For Klara-klok har gjennomsnittsalderen på brukerne holdt seg relativt konstant siden oppstart - mellom 14 og 16 år. Statistikken baserer seg bare på de som stiller egne spørsmål. For tjenestene ved SUSS har brukernes gjennomsnittsalder vært jevnt økende og i 2013 er brukernes medianalder nær 20 år. For Sex og samfunn viser tall frem til 2012 at majoriteten av brukerne av klinikken er i alderen år. Vi har ikke tall som kan belyse gjennomsnittsalder. Figuren under viser andel brukere i ulike aldersgrupper ved de tre tilbudene i 2013 og For Sex og samfunn gjelder tallene for konsultasjoner ved klinikken inkludert konsultasjoner ved kveldsåpen klinikk i feriene i Vi har ikke tilsvarende tall for Oversikten viser at ulike aldersgrupper bruker ulike tilbud. De yngste bruker Klara-klok. Ca. 62 % av brukerne er under 17 år og mer enn 90 % er under 21 år. For SUSS og klinikken ved Sex og samfunn er tendensen motsatt. Her er majoriteten av brukerne over 20 år henholdsvis ca. 60 % av brukerne ved Sex og Samfunn og mellom 55 % og 58 % av brukerne av tjenestene ved SUSS. 15 % - 20 % av brukerne av klinikken ved Sex og samfunn, SUSS-telefonen og SUSS e-post/sms er under 17 år. Når det gjelder brukere av SUSS tjenesten TSH er samtlige brukere 20 år eller eldre. Oversikten viser at SUSS og klinikken ved Sex og samfunn har sammenfallende målgrupper når det gjelder brukernes alder. 26

27 Figur 4.5 Aldersfordeling i % blant brukerne av SUSS, Klara-klok i 2013 og klinikken ved Sex og samfunn i 2011 Internasjonale studier peker på at gutter i mindre grad enn jenter ønsker å eksponere seg på nett gjennom å stille egne spørsmål, og at de finner svar på det de lurer på gjennom andres spørsmål og svar. Tendensene er de samme når man ser på unges bruk av sosiale medier også her er det flest kvinnelige brukere. Generelt tyder studiene på at jenter og kvinner både er mer interessert i og bruker elektroniske arenaer mer for helseinformasjon enn gutter og menn Dette gjenspeiler seg i bruken av e-helsearenaene til unge i Norge. Flesteparten av de som stiller egne spørsmål til Klara-klok er jenter - ca. 1/3 er gutter. Gutteandelen har holdt seg relativt stabil gjennom flere år. Statistikk fra Sex og samfunn tyder på at kjønnsfordelingen blant de lokale brukerne er tilnærmet den samme som på Klara-klok. For brukerne av tjenestene ved SUSS er det større variasjon. Majoriteten av brukerne av e-posttjenesten og SMS er jenter ca. 75 %. Derimot er det en høy andel gutter som benytter telefontjenestene. På SUSS telefonen var gutteandelen nærmere 40 % og på TSH noe over 54 % i Samtidig har det vært en økende andel gutter og unge menn som benytter telefontjenestene de siste tre årene. Sammenlignet med gutter og unge menns bruk av lokale helsetjenester (ca %) er brukerandelen av gutter og unge menn generelt høy ved alle de tre tilbudene. 51 På bakgrunn av forskningen om gutters og unge menns bruk av rådgivningstelefoner, er det verd å være oppmerksom på den høye gutteandelen blant brukerne av telefontjenestene ved SUSS. Helsedirektoratet vurderer at en telefontjeneste som kan ivareta gutter og unge menns behov for personlig samtale vil være viktig fremover

28 4.5 Finansiering og kosteffektivitet Kunnskapsoppsummeringer viser at forebyggende e-helsetjenester på nett og telefon er kosteffektive både for brukerne, helsepersonell og samfunnsøkonomisk. 53 Beregninger som disse baserer seg på kompliserte modeller som blant annet tar hensyn til kosteffektivitet i forhold til å kunne nå ut med informasjon til mange, kosteffektivitet ved å forebygge sykdomsforløp som kan medføre tap i økonomi og livskvalitet for brukeren, tidsbesparelser for bruker og helsepersonell mv. Den viktigste gevinsten er imidlertid brukernes økte muligheter for kontroll og omsorg for egen helse. Helsedirektoratet har gjort en forenklet samfunnsøkonomisk beregning der vi har sammenlignet de tre tilbudene med hensyn til finansiering, økonomi og antall brukere. Vi gjør oppmerksom på at dette er grove estimater som er basert på virksomhetenes årsrapporter og regnskapsrapportering til direktoratet. De må derfor tas med nødvendig forbehold. Vi har også sammenlignet de nasjonale tilbudene med henblikk hvor stor andel av total budsjettet/statlige midler som anvendes direkte i forhold til målgruppene. Sammenligningen tar utgangspunkt i tall for Siden Sex og samfunns nasjonale funksjoner dekker aktiviteter og målgrupper både blant helsepersonell og ungdom/unge voksne er det ikke mulig å lage slike beregninger for Sex og samfunn. I 2013 var kostnadene for SUSS ca. 5.3 millioner kroner hvorav ca. 2.9 millioner gikk til lønn til ledelse og svarere, kvalitetssikring og kompetanseutvikling. Beregnet utfra antall spørsmål til de ulike tjenestene kostet et svar hos SUSS ca. 353 kroner i Sett i forhold til brukertallene totalt der også besøk på SUSS.no er regnet med, kostet hvert besøk i overkant av 46 kroner. De totale kostnadene for Klara-klok var 11.3 millioner kroner i Ca kroner gikk til oppgradering av tjenesten. Majoriteten av midlene millioner kroner - gikk til lønn til fagpanelet og redaksjonen. Tjenestens kosteffektivitet er beregnet på grunnlag av totalbudsjettet. Beregnet utfra antall spørsmål kostet et svar hos Klara-klok ca. 139 kroner. Sammenlignet med brukertallene totalt i 2013 kostet hvert besøk ca. 2 kroner. For å sammenligne dette med kostnadene for en reell konsultasjon har vi gjort en tentativ beregning på konsultasjonskostnadene ved Sex og samfunn i Beregningen tar utgangspunkt i midlene fra Oslo kommune til kveldsklinikken, midler fra Helsedirektoratet til ferieåpen klinikk og klinikkens egne driftsinntekter - totalt ca. 6.4 millioner kroner. Med konsultasjoner i 2013 tyder dette på at en full konsultasjon på klinikken i gjennomsnitt kostet noe i underkant av 326 kroner. 28

29 Figuren under gir oversikt over kostnader for svar hos SUSS og Klara-klok og en konsultasjon ved Sex og samfunn i Figur 4.6 Kostnader for svar hos SUSS og Klara-klok og konsultasjon hos Sex og samfunn i Når det gjelder andel av totalbudsjettet som går direkte til de brukerrettede tjenestene ved SUSS og Klara-klok er andelen mindre enn 50 % for SUSS og mellom 84 % - 90 % for Klara-klok. Det siste når de midlertidige kostnadene til utvikling av ny nettside ( kroner) ikke er tatt med i beregningen. For SUSS går for eksempel en betydelig andel av midlene til IT drift og support av tjenesten med sikker e-post, som pr. i dag har svært få brukere. De sammenlignende beregningene for de nasjonale tilbudene viser at Klara- Klok er et billig og langt mer kostnadseffektivt tilbud enn tjenestene ved SUSS. Tilbudet når ut til en stor ungdomspopulasjon for en lav pris og en høy andel av de statlige midlene går direkte til å finansiere svartjenesten til brukerne. I sammenligningen over er det også verd å merke seg at en full konsultasjon hos Sex og samfunn i gjennomsnitt er billigere enn et svar hos SUSS. 4.6 Sammenligning med tilsvarende tilbud i andre nordiske land Som et ledd i vurderingen har Helsedirektoratet gjort en tentativ sammenligning med lignende tilbud i de andre nordiske land. Opplysningene er hentet fra de ulike tilbudenes årsrapporter og -planer fra 2012 og Både Finland, Sverige og Danmark har tilbud med nett- og telefonrådgivning til unge om seksualitet og seksuell helse som tilsvarer tjenestene ved SUSS. Her drives tilbudene av de nasjonale avdelingene av den globale familieplanleggingsorganisasjonen, International Planned Parenthood Federation (IPPF) - Riksforbundet for sexuell upplysning (RFSU) i Sverige, Väestöliitto i Finland og Sex og samfund i Danmark. Samtlige drives med kvalifisert fagpersonell og med ulik grad av støtte med statlige midler. I alle de tre landene er det i tillegg en rekke nettsteder med informasjon om seksualitet og seksuell helse som er skreddersydd til ulike målgrupper. 29

30 Tjenestene ved Sexlinien.dk, RFSU/frågelådan.se og Väestöliitto/nuaret.fi er gratis, anonyme lavterskeltilbud til ungdom og unge voksne. Telefonrådgivningene er åpne 2 3 timer hverdager på ettermiddagen. Spørsmål/svartjenestene på nett foregår enten gjennom sikker e-post eller anonymt, der spørsmål og svar legges ut på tilbudets nettside. RFSUs ungdomsside har chat-åpent en time i uka og ungdomssvarere med kvalifisert opplæring deltar i et ukentlig webradioprogram om seksualitet. Spørsmål og problemstillinger handler om de samme temaene som presenteres på SUSS dvs. kropp og pubertet, seksualitet og seksuell helse, uønskede konsekvenser av seksualitet (uønsket svangerskap og SOI). Kjønnsfordelingen er tilnærmet den samme som på SUSS-telefonen. Majoriteten av brukerne er unge kvinner, men spørretjenestene både på RFSU og Väestöliitto hadde mellom 37 % og 40 % guttebrukere i 2012 og Som på SUSS-telefonen er det relativ stor spredning i brukernes alder, men mellom 50 % 75 % er under 21 år. Størst brukerfrekvens har aldersgruppen år. Antall besvarte henvendelser til nett- og telefonrådgivningene i de andre nordiske landene varierer fra årlig. Med svar på noe over henvendelser årlig, når svartjenestene til SUSS ut til en større del av ungdomsbefolkningen i Norge enn de tilsvarende tjenestene i de andre nordiske land. Det er imidlertid spesielt interessant at Väestöliitto har etablert en egen telefonrådgivning til gutter og unge menn som besvarte ca henvendelser i Når det gjelder besøk på de ulike rådgivningenes nettsider er tendensen en annen. Sammenlignet med størrelsen på ungdomspopulasjonene i de ulike nordiske landene når Sexlinien og RFSU totalt ut til ca. 30 % av ungdom i alderen år i Danmark og Sverige, SUSS til ca. 17 % av ungdom i Norge og Väestöliitto til ca. 80 % i Finland. Figuren under viser antall besøkende på de ulike rådgivningenes nettsider. Figur 4.6 Antall besøkende i 1000 på Sexlinien.dk, RFSU.frågelådan.se, Väestöliitto.fi/nuoret og SUSS.no i

31 Det er verd å merke seg at nett- og telefonrådgivningstjenestene i de andre nordiske landene alle er knyttet til konkret klinisk virksomhet dvs. klinikker for ungdom og unge voksne med lavterskeltilbud om prevensjon, undersøkelse og behandling på området seksualitet og seksuell helse. Pr. i dag er det bare mulig å kostnadsberegne tjenestene ved den danske Sexlinien. Vi har ikke sammenlignbare tall for nett- og telefontjenestene til unge ved RFSU i Sverige og Väestöliitto i Finland. Svartjenestene ved Sexlinien finansieres med statlige midler til Sex og samfund. Utgifter til tjenestenes infrastruktur (kontorlokaler, data etc.) inngår i organisasjonens ordinære driftsbudsjett. I 2013 ble det brukt DKR av de statlige midlene til Sex og samfund til svartjenestene på Sexlinien. Det betyr at et svar kostet ca. 190 DKR. Sammenlignet med brukertallene totalt der besøk på Sexlinien.dk er regnet med kostet hvert besøk ca. 7 DKR. Selv om beregningene ikke er umiddelbart sammenlignbare er det likevel tydelig at telefon- og nettrådgivningstilbudet ved Sexlinien er langt mer kostnadseffektivt enn det tilsvarende tilbudet hos SUSS. Utover de faglige synergieffektene synes det derfor også å være samfunnsøkonomisk gevinst ved at nett- og telefonrådgivningen deler infrastruktur med et konkret klinisk tilbud til ungdom og unge voksne om konsultasjon for seksuell helse. Klara-klok tilsvarer på mange måter det svenske tilbudet UMO.se ungdomsmottagninger på nett til ungdom i Sverige, der ungdom får svar på sine spørsmål om helse og seksualitet fra et fagpanel med kvalifisert helseog sosialpersonell. UMO.se har utviklet mange ulike funksjoner i tillegg til å være en spørsmål/svartjeneste, som kan være viktig å se nærmere på når det gjelder utviklingspotensialer for Klara-klok fremover. De to svenske e- helsearenaene blir nærmere beskrevet i Kap 6.6. UMO er godt kjent i den svenske ungdomsbefolkningen og når frem til de samme målgruppene som Klara-klok. De fleste som stiller egne spørsmål er år og majoriteten, 65 % 70 %, er jenter. Brukerne kommer fra hele landet flest fra storbyområdene. UMO har flere interaktive læringsmuligheter og artikler om kropp, seksualitet og helse. Spørsmål/svartjenesten har imidlertid begrenset åpningstid (2 timer pr. dag) og besvarer færre spørsmål årlig spørsmål i 2013 mot på Klara-klok. Når det gjelder antall årlige besøk er det omtrent det samme for de to nettstedene. Det var ca. 5.8 millioner besøk på UMO i 2013 mot 5.6 millioner hos Klara-klok. UMO.se finansieres av statlige midler gjennom Stockholms läns landsting. Siden oppstart i 2008 har budsjettet vært mellom millioner SEK årlig. I 2013 var budsjettet 10.3 millioner SEK. Det er vanskelig å kostnadsberegne svar på UMO.se på samme måte som det er gjort for Klara-klok i og med at en stor del av det årlige budsjettet går til utviklingskostnader for hele tjenesten. Benytter man en beregningsmodell som tar utgangspunkt i de faktiske kostnader avgrenset til svartjenestene ved de to tilbudene (2.5 millioner SEK og 9.5 millioner NOK) kostet et svar hos 31

32 UMO.se 250 SEK i 2013 mot 118 NOK hos Klara-klok. Dette viser igjen at Klara-klok er en svært kosteffektiv tjeneste. Når det gjelder kostnader pr besøk totalt i 2013 er dette likt for de to nettstedene noe i underkant av 2 kroner pr. besøk. Tabellene under gir en oversikt over svarkostnadene og kostnader pr. besøk ved de nordiske nett- og telefontjenestene SUSS, Klara-klok, UMO og Sexlinien. Figur 4.7 Kostnad pr svar på Klara-klok, Sexlinien, UMO og SUSS i 2013 i de respektive landenes valuta Figur 4.8 Kostnader pr besøk på Klara-klok, Sexlinien, UMO og SUSS i 2013 i de respektive landenes valuta 32

33 4.7 Samordning og synergieffekter ved samordning Helsedirektoratet vurderer at Klara-klok svarer til intensjonen om å være en god helseinformasjons- og rådgivningstjeneste for landets unge befolkning. Temaene som tas opp samsvarer med spørsmål ungdom presenterer på de lokale ungdomshelsestasjonene. Klara-klok skiller seg fra SUSS og Sex og samfunn ved å gi svar på spørsmål om seksualitet og seksuell helse i en samlet ungdomshelse kontekst. Tilbudet skiller seg også ved å nå frem til landets yngste ungdommer. Majoriteten av de som stiller egne spørsmål er mellom 14 og 16 år. Tilbudet er godt kjent og mye brukt på landsbasis. Helsedirektoratet vurderer at SUSS og Sex og samfunn har tydelig overlappende kompetanser og funksjoner. Begge gir tilbud om helsehjelp og har spisskompetanse og hovedfokus på seksualitet og spesielt seksuell helse. SUSS og klinikken ved Sex og samfunn har stort sett sammenfallende brukergrupper. Majoriteten er unge voksne fra 20 år som trenger helsehjelp til kliniske problemstillinger knyttet til prevensjon og uønskede konsekvenser av seksualitet underlivsplager, seksuelt overførbare infeksjoner inkl. hiv og uplanlagt graviditet. Videre har begge helsepedagogisk kompetanse i kommunikasjon og rådgivning til unge om seksualitet og seksuell helse. Både Finland, Danmark og Sverige har tilbud om nett- og telefonrådgivning til unge om seksualitet og seksuell helse. Her er tilbudene imidlertid knyttet direkte opp til organisasjoner med konkret rådgivningsvirksomhet og tilbud om konsultasjon og behandling. På bakgrunn av analysen vurderer Helsedirektoratet at et samlet fagmiljø med helsepedagogisk- og konkret klinisk rådgivningskompetanse på seksualitetens områder vil kunne bidra til et løft - både for brukerne lokalt og på landsbasis og i det nasjonale arbeidet med å styrke seksuell helse. Som i de øvrige nordiske land bør tjenestene knyttes til en konkret klinisk virksomhet med tilbud om konsultasjon og behandling i forbindelse med seksuell helse. På bakgrunn av erfaringene fra Danmark vurderer Helsedirektoratet også at det vil være tydelige samfunnsøkonomiske synergieffekter ved å samordne de nasjonale tjenestene om seksualitet og seksuell helse i et fagmiljø knyttet til en konkret klinisk virksomhet. Felles infrastruktur, administrasjon og tekniske løsninger kan bidra til betydelige innsparinger. 33

34 5 D e l 1. Oppsummering, k o nklusjoner og a n b e f alinger 5.1 SUSS-telefonen SUSS-telefonen har gjennom mange år vært et viktig supplement i arbeidet med å sikre landets ungdom lett tilgjengelig informasjon og veiledning om seksualitet og seksuell helse. Helsedirektoratet vurderer at tilbudet ved SUSS har høy faglig kvalitet. Spesielt viktig er funksjonene med personlig telefonrådgivning til gutter og unge med psykiske problemer og deltakelsen i radioprogrammet Juntafil som når ut til en stor ungbefolkning i alderen år. Helsedirektoratet vurderer imidlertid at tilbudet generelt er blitt en mindre aktuell kilde til informasjon og handlingskompetanse på seksualitetens områder for landets yngste ungdommer. SUSS har hatt en betydelig tilbakegang i bruk av sine tjenester og har blitt et tilbud til en stadig eldre målgruppe. Mellom % av brukerne er over 20 år. Tjenestenes geografiske nedslagsfelt blant ungdom på landsbasis synes i dag å være langt mer begrenset enn for 10 år siden. SUSS gir svar til gjennomsnittlig 1 % av landets ungdomsbefolkning og når totalt ut til ca. 15 %. Videre synes det som om at enkelte tjenester ved SUSS er blitt tiltakende vanskelig tilgjengelige. SUSS telefonene er blitt progressivt lavere bemannet og åpningstidene redusert. Samtidig er det blitt dyrere for ungdom å bruke telefontjenestene. SUSS opplyser i sin årsrapport for 2013 at det er barrierer knyttet til konsultasjon gjennom sikker e-post, som kan forklare nedgangen i bruk av denne tjenesten. Ny forskning viser imidlertid at ungdom i dag i mindre grad benytter e-post men heller foretrekker Chat eller dialog gjennom andre sosiale medier. Sammenlignet med de øvrige tilbudene som er beskrevet i analysen er tilbudet ved SUSS uforholdsmessig dyrt. Spørsmål/svartjenestene ved SUSS er de dyreste og minst kosteffektive av de nordiske tilbudene det har vært mulig å gjøre beregninger for. Det gjelder både med henblikk på hvor mange de når frem til og hvor stor andel av midlene som går direkte til de brukerrettede tjenestene. Basert på brukertallene sammenlignet med de totale kostnadene, koster et svar hos SUSS 353 kroner, mens et besøk/henvendelse der alle kanaler er regnet med (inkl. SUSS nettside og Juntafil) koster ca. 46 kroner. Konklusjon og anbefalinger Helsedirektoratet anbefaler at det statlige tilskuddet til SUSS ikke videreføres i Videre anbefaler Helsedirektoratet at det fortsatt satses på 34

35 telefonrådgivning som når frem til gutter og unge menn deltakelse med svar på sms spørsmål om seksualitet og seksuell helse på radioprogrammet Juntafil Helsedirektoratet har hatt dialogmøter med SUSS i november Her har vi orientert om oppdraget fra HOD, de viktigste konklusjoner i rapporten og anbefalingen om å avvikle tilskuddet til stiftelsen. På møtene inviterte vi SUSS til å gi forslag til hvordan de nasjonale tjenestene med telefonrådgivning til gutter og deltakelse på radioprogrammet Juntalfil kan videreføres på en god måte. SUSS har lagt ned sin virksomhet i desember SUSS har hatt kontakt med Amathea og Sex og samfunn for å fusjonere eller samordne de aktuelle tjenestene. Fra 1. februar er SUSS fusjonert med stiftelsen Amathea. 5.2 Klara-klok.no Klara-klok er en informasjons- og rådgivningstjeneste som er stadig mer brukt av landets unge befolkning både når det gjelder spørsmål om helsetema og spørsmål om relasjoner, seksualitet og seksuell helse. I 2013 hadde Klaraklok.no nærmere 5.6. millioner besøk, en økning på 1 million fra Brukerne er i alderen år og majoriteten er mellom 14 og 16 år. På landsbasis gir Klara-klok ga svar på konkrete spørsmål til ca. 6 % av barn og ungdom i denne aldersgruppen. I alt ble spørsmål besvart. 97 % av brukerne finner svar på sine spørsmål i tjenestens svarbase og faktainformasjon. Sammenlignet med besøkstallene betyr det at ca. 60 % av landets barn og unge besøkte Klara-klok i Klara-klok tilsvarer på flere måter det svenske tilbudet UMO.se ungdomsmottagninger på nett til ungdom i Sverige, der ungdom kan få informasjon og svar på spørsmål om helse, relasjoner og seksualitet. UMO når frem til de samme målgruppene i Sverige som Klara-klok gjør i Norge. Spørretjenesten er imidlertid begrenset og UMO når ut til en noe mindre andel av ungdomsbefolkningen sammenlignet med Klara-klok. UMO.se er imidlertid et satsningsområde for ungdomshelse i Sverige og nettstedet utvikles progressivt med nye interaktive tjenester som er aktuelle for ungdom. I den videre satsingen på Klara-klok bør tilsvarende funksjoner utvikles for Klaraklok. Spørsmål/svartjenesten hos Klara-klok er pr. i dag svært kosteffektiv og den mest kosteffektive av de nordiske tjenestene det har vært mulig å gjøre beregninger for. Et svar hos Klara-klok koster mellom 120 og 139 kroner, mens et besøk for å finne et spørsmål/svar med opplysninger man trenger koster i underkant av 2 kroner. Helsedirektoratet anbefaler at Klara-klok sikres tilstrekkelig og stabil finansiering for å kunne ivareta sine oppgaver fremover. Konklusjon og anbefalinger Helsedirektoratet anbefaler at Klara-klok videreføres som en selvstendig nettbasert e-helsedialogtjeneste til ungdom og løpende oppdaterer og 35

36 videreutvikler sine tema-artikler og oversikt over lokale helsetjenester og hjelpetilbud. I videreføringen av Klara-klok bør det satses på nye interaktive løsninger som gjør tjenesten i stand til å besvare SMS henvendelser om helse og seksualitet fra landets ungdom. Helsedirektoratet anbefaler at Klara-klok sikres tilstrekkelig og stabil finansiering for å kunne ivareta sine oppgaver fremover. 5.3 Sex og samfunn Sex og samfunn har viktige nasjonale oppgaver når det gjelder å styrke kompetanse- og handlingskompetanse på området seksualitet og seksuell helse - både for landets helsepersonell og for ungdom og unge voksne. Sex og samfunn er godt kjent og greier i dag å besvare mange spørsmål om seksualitet og seksuell helse på telefon og e-post innen rammene for sin ordinære virksomhet. For eksempel var det totale antall telefonhenvendelser ca i 2013 dvs. nesten det dobbelte av telefonrådgivningen ved SUSS. I tillegg til styrken ved å ha basis i en konkret klinikk-virksomhet har Sex og samfunn god helsepedagogisk erfaring og kompetanse på ungdomskommunikasjon gjennom sin undervisning av 10. klassene i Oslo. Nettsiden til Sex og samfunn gir enkel og kvalitetsikret informasjon om seksualitet og alle sider ved seksuell helse til helsepersonell så vel som til ungdom og unge voksne. Sentrale nasjonale oppgaver som Sex og samfunn ivaretar er: råd og veiledning av helsepersonell: hospiteringsopplegg for landets helsearbeidere og regionale kurs løpende faglig oppdatering av metodeboka om prevensjon, SOI og sexologiske problemstillinger utvikling og oppdatering av (elektronisk tilgjengelig) informasjonsmateriell og nettside på området seksuell helse til ungdom, unge voksne og helsepersonell kvalitetsikrede svar på spørsmål til Klara-klok artikler om seksualitet og seksuell helse til helsenorge.no telefonrådgivning på området seksuell helse til helsearbeidere, foreldre og ungdom og unge voksne i hele landet Konklusjon og anbefalinger Helsedirektoratet anbefaler at følgende nasjonale oppgaver videreføres av Sex og samfunn: råd og veiledning av helsepersonell: hospiteringsopplegg for landets helsearbeidere og regionale kurs samt løpende faglig oppdatering av 36

37 metodeboka utvikling og oppdatering av elektronisk tilgjengelig informasjonsmateriell og nettside på området seksuell helse til ungdom, unge voksne og helsepersonell kvalitetsikrede svar på spørsmål til Klara-klok og artikler om seksualitet og seksuell helse til helsenorge.no telefonrådgivning på området seksuell helse til helsearbeidere, foreldre og ungdom og unge voksne i hele landet. Helsedirektoratet anbefaler at ansvaret for tilbudet om kveldsåpen klinikk i feriene overtas av Oslo kommune og finansieres med kommunale midler fra Samordning av nett- og telefontjenester om seksualitet Helsedirektoratet vurderer at Klara-klok svarer til intensjonen om å være en god helseinformasjons- og rådgivningstjeneste for landets unge befolkning. Temaene som tas opp samsvarer med spørsmål ungdom presenterer på de lokale ungdomshelsestasjonene. Klara-klok skiller seg fra SUSS og Sex og samfunn ved å gi svar på spørsmål om seksualitet og seksuell helse i en samlet ungdomshelse kontekst. Tilbudet skiller seg også ved å nå frem til landets yngste ungdom og tenåringer. Tilbudet er godt kjent og mye brukt på landsbasis. Helsedirektoratet anbefaler at Klara-klok videreføres som en selvstendig dialogbasert e-helseinformasjonstjeneste til ungdom og videreutvikles med nye interaktive funksjoner. Helsedirektoratet vurderer at SUSS og Sex og samfunn har tydelig overlappende kompetanser og funksjoner. Begge gir tilbud om helsehjelp og har spisskompetanse og hovedfokus på seksualitet og spesielt seksuell helse. SUSS og klinikken ved Sex og samfunn har stort sett sammenfallende brukergrupper. Majoriteten er unge voksne fra 20 år som trenger helsehjelp til kliniske problemstillinger knyttet til prevensjon og uønskede konsekvenser av seksualitet underlivsplager, seksuelt overførbare infeksjoner inkl. hiv og uplanlagt graviditet. Videre har begge helsepedagogisk kompetanse i kommunikasjon og rådgivning til unge om seksualitet og seksuell helse. Både Finland, Danmark og Sverige har tilbud om nett- og telefonrådgivning til unge om seksualitet og seksuell helse. Her er tilbudene knyttet direkte opp til organisasjoner med konkret rådgivningsvirksomhet og tilbud om konsultasjon og behandling. På bakgrunn av analysen vurderer Helsedirektoratet at et samlet fagmiljø med helsepedagogisk- og klinisk rådgivningskompetanse knyttet til en konkret klinisk virksomhet vil kunne bidra til et løft - både for brukerne lokalt og på landsbasis og i det nasjonale arbeidet med å styrke seksuell helse. På bakgrunn av erfaringene fra Danmark vurderer Helsedirektoratet også at det vil være tydelige samfunnsøkonomiske synergieffekter ved å samordne de nasjonale tjenestene om seksualitet og seksuell helse til unge voksne i et samlet fagmiljø. Felles infrastruktur, administrasjon og tekniske løsninger kan 37

38 bidra til betydelige innsparinger. Konklusjon og anbefalinger Helsedirektoratet anbefaler at Klara-klok videreføres som en selvstendig dialogbasert e-helseinformasjonstjeneste til barn og ungdom og videreutvikles med nye interaktive funksjoner. Helsedirektoratet konkluderer at nett og telefonrådgivning om seksualitet og seksuell helse til eldre ungdom og unge voksne bør samordnes i et samlet fagmiljø med helsepedagogisk- og konkret klinisk rådgivningskompetanse. Dette vil kunne bidra til et løft for brukerne og i det nasjonale arbeidet med å styrke seksuell helse og samtidig kunne gi tydelige samfunnsøkonomiske synergieffekter. 38

39 6 D e l 2. Nye mulighets r o m Et overordnet mål for samordning av nasjonale e-helsearenaer til ungdom er at de kan bli kvalitetsmessig bedre, lettere tilgjengelige og mer innrettet på unge brukeres behov for informasjon og rådgivning. Konklusjoner i internasjonal forskning er at elektroniske tjenester på nett og telefon må være skreddersydd til brukerne for å gi dem gevinst. De to store offentlige ungdomsnettstedene Ung.no og Klara-klok.no hadde tilsammen besøk av ungdom daglig i I 2013 var antall daglige besøk steget til mer enn Det levner neppe tvil om at kvalitetsikrede digitale arenaer for helsefremmende arbeid blant ungdom vil være viktig å satse på fremover. Helsedirektoratet har derfor sett på nye mulighetsrom og startet opp en foreløpig vurdering av potensielle gevinster ved samordning av de store offentlige nettjenestene. En sentral problemstilling her er blant annet om det vil være fruktbart å knytte Klara-klok og Ung sammen under en egen ungdomsportal med samlet offentlig informasjon og dialogmuligheter for ungdom? Alternativt hvilke gevinster vil det være ved å knytte Klara-klok, som er den nasjonale helsefremmende dialogtjeneste for ungdom opp mot den offentlige helseportalen til befolkningen, helsenorge.no? Barn og ungdom er i dag de fremste ekspertene på bruk av ny teknologi. De er de første til å ta i bruk nye løsninger - og de første til å skrote det som er som er foreldet. Et viktig spørsmål er derfor også hvilke utviklingsmuligheter det bør satses på for at e-arenaene skal være aktuelle for ungdom på lengere sikt. 6.1 Ung.no offentlig informasjonstilbud for unge på nett Ung.no ble opprettet i 2003 og er en offentlig, anonym og kvalitetsikret informasjonsportal med en begrenset spørsmål/svartjeneste til ungdom i alder år. Brukerne er unge fra hele landet. Ung.no.er tilgjengelig fra alle mobile enheter. Ung.no bruker tilbakemeldinger fra ungdom i sitt arbeid med å forbedre og spisse tjenesten. Et bredt fagpanel bidrar med artikler og gir svar på spørsmål om sosiale, utdannings-, yrkes- og samfunnsmessige forhold som er aktuelle for ungdom. Målet å gi ungdom informasjon som setter dem i stand til å ta gode valg og styrke sin handlingskompetanse. Fagpanelet består av i alt 100 fagpersoner fra ca. 40 offentlige etater samt redaksjon med kompetanse på kommunikasjon og ungdomsjournalistikk 3.5 stillingshjemler i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 39

40 Henvendelsene til Ung.no dreier seg om problemstillinger knyttet til de ca. 85 temaene som finnes på nettsiden. Eksempler på tematiske hovedkategorier er: Skole, studier og utdanning, arbeid, yrke og yrkesvalg Rettigheter, demokrati, likestilling og diskriminering Økonomi, bolig, og jus Konflikt og konfliktløsning, vold og kriminalitet, mobbing og overgrep Innvandring, asylsøker og flyktning, rasisme Relasjoner, familie, forhold, kjærlighet og forelskelse Ulike tema relatert til psykisk og seksuell helse Ung.no leverer ikke egen årsrapport. Pr i dag har vi derfor ikke oversikt over hvordan spørsmål/svar kategoriene fordeler seg på årsbasis. En gjennomgang av spørsmål/svar 2 uker i august/september publisert på Ung.no viste at flesteparten av spørsmålene faller innen de første 5 kategoriene. Spørsmål om kropp, psykisk helse, overgrep, seksualitet og seksuell helse utgjorde ca. 20 %. Vi vet imidlertid ikke om dette er representativt på årsbasis. Som et hovedprinsipp viser Ung.no til Klara-klok.no for alle spørsmål om helse, relasjoner og seksualitet. Svar på spørsmål om disse temaene gis bare ved akutte «bekymringsspørsmål» om psykisk uhelse (spesielt selvmord, overgrep med kontakt til barnevern) og svar der helse og seksualitet er vevd inn i spørsmål knyttet til de øvrige hovedkategoriene. Hvor mange som går videre til Klara-klok har vi ikke oversikt over pr. i dag. Nettstedet har artikler om samtlige tema, diskusjonsforum og quiz samt oversikt over andre nettsteder og hjelpetilbud. Ung viser til Klara-klok for oversikt over hjelpetjenester der du bor. I 2013 hadde Ung.no ca. 7.2 millioner besøk, dvs besøk månedlig. Det totale antall besøk økte med 2 millioner fra I alt ga Ung.no svar på konkrete spørsmål, i gjennomsnitt ca. 59 spørsmål daglig. Geografisk fordeling av brukerne og nedslagsfelt blant er ikke kjent. Sammenlignet med besøkstallene kan det estimeres at 74 % av landets barn og unge besøkte Ung.no i Antall besøk Antall unike besøk Antall besvarte spørsmål ukjent ukjent Tjenesten drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og finansieres av direktoratet. Budsjettet for 2013 var på ca. 3 millioner kroner som går til lønn til redaksjonen, nødvendige fagpersoner der offentlige etater ikke stiller i 40

41 fagpanelet, utvikling, drift og markedsføring. Hoveddelen av fagpanelet (offentlige instanser) svarer på spørsmål innenfor rammene av sitt arbeid og lønnes derfor ikke av direktoratet. Når det gjelder vurdering av tjenestens kosteffektivitet er det ikke mulig å beregne kostnader pr besøk i og med at vi ikke har oversikt over antall timer/timepris estimert for de 100 fagpersonene. Opplysningene om Ung.no er hentet fra oversikter fra redaksjonen av tjenesten, samt statistikk og omtale i direktoratets årsrapport for Helsenorge.no offentlig e-helseportal til befolkningen I Helsedirektoratets rapport om helsetilbudet til ungdom og unge voksne beskrives helsenorge.no på lik linje med Klara.klok.no som et viktig e- helsetilbud til ungdom. En potensiell samordning av Klara-klok med Helsenorge er også vurdert i Novas evaluering av Klara-klok. Det er foreløpig ikke foretatt noen brukerundersøkelser som kan belyse ungdoms bruk og vurdering av helseportalen. Nettportalen ble opprettet i 2012 og er en veiviser til helsetjenesten og selvbetjeningsløsninger i helsesektoren. Portalen gir også kvalitetsikret informasjon om forbygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient. Tjenesten retter seg til hele befolkningen og har en rekke temasider som er aktuelle for ungdom. Helsenorge.no er tilgjengelig fra alle mobile enheter. Helsenorge.no vil få en rekke nye løsninger fra og med 2015 med chat, SMS, koordinering av nett og telefontjenester og mulighet for e-konsultasjon og e-kontakt med fastlege og fastlegekontor. Informasjonen på helsenorge.no er gitt av offentlige helseaktører. Informasjonen skal være oppdatert, kunnskapsbasert og holde høy faglig kvalitet. Også helsenorge.no har som mål å være et godt verktøy for at befolkningen kan få oversikt og kontroll over egen helse. Noen eksempler på temasider som er aktuelle for ungdom: Kosthold/vekt og fysisk aktivitet, tannhelse, ulike sykdommer som ungdom er opptatt av Seksualitet, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), bestilling av gratis kondomer Psykisk helse og uhelse grensesetting og familieproblematikk Rus, røyk og doping Nettstedet har en spørsmål/svarfunksjon om brukerstøtte men det er foreløpig ukjent om og i hvilket omfang den benyttes av ungdom. I 2013 hadde helsenorge.no ca besøk, dvs. gjennomsnittlig besøk månedlig. Det totale antall besøk økte med mer enn 2 millioner fra Hovedandelen av brukerne kom fra Oslo, Akershus, Rogaland og Sør- Trøndelag. 41

42 Temasidene som dreier seg om ulike sider ved seksuell helse hadde ca besøk i 2013: Dette inkluderer bestilling av gratis kondomer som var en av de mest besøkte temasidene på helsenorge.no i Antall besøk Antall unike besøk 65 Besøk på temasider - seksuell helse ukjent E-helseportalen drives av Helsedirektoratet og driften finansieres av statlige midler til direktoratet. Utvikling av nye tjenester finansieres med prosjektmidler fra tjenesteeiere. For 2013 var det satt av 15 millioner kroner til drift av Helsenorge.no 66 Totalt var budsjettet på ca. 45 millioner kroner. Beregning av kosteffektivitet og kostnader pr besøk slik det er gjort for Klara-klok.no er foreløpig ikke mulig. 6.3 Sammenlignende oversikt over de tre e-arenaene Ung.no Klara-klok.no Helsenorge.no Organisatorisk forankring Barne-ungdoms og familiedirektoratet Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet Målgruppe Ungdom Ungdom og unge voksne Befolkningen - innbyggere Innhold og faglig kontekst Sosiale og samfunnsmessige tema ungdom er opptatt av Helse og seksualitet undertema Seksualitet i rettighets- og sosial kontekst Alle typer spørsmål om helse og livsproblemer ungdom er opptatt Seksualitet i helsekontekst Alle typer helsetema, livstil, og sykdom Faktainformasjon seksualitet og seksuell helse Seksualitet i helse/sykdomskontekst Type e-arena og tjenester Informasjonsportal med temasider Faktainformasjon og artikler Begrenset svartjeneste om samtlige tema unntatt helse og seksualitet Diskusjonsforum Twitter og Facebook Spørsmål/svartjeneste Helseinformasjon og rådgivning Faktainformasjon og artikler Twitter og Facebook Helseportal med temasider Faktainformasjon, artikler Interaktive helsetjenester Svarfunksjon brukerstøtte Twitter, Facebook Bestilling av gratis kondomer 42

43 Antall besøkende og besvarte spørsmål i besøk svar svar total i databasen: besøk svar svar total i databasen: besøk besøk på sider med seksuell helse inkl gratis kondomer Svar: ukjent Brukergrupper og nedslagsfelt Alder: år Snitt: 15 år Gutter: 30 %? Etnisk min ungdom? Nedslagsfelt - egne spørsmål: Ukjent 75 % i aldersgruppen Alder: år Snitt: 15.5 år Gutter: 33 % Etnisk min ungdom? Nedslagsfelt: 5-7 % i alle fylker stiller egne spørsmål: 60 % i aldersgruppen Foreløpig ukjent Ikke mulig å få tall på alder og kjønn på en ren nettportal Faglig og redaksjonelt ansvar Fagpanel - offentlige instanser Fagutdannede svarere Ungdomsjournalister Fagpanel helsepersonell Ungdomsjournalister Helsedirektoratet Offentlige helseinstanser Journalister og rådgivere Samarbeid - felles samarbeidspartnere Klara-klok.no Suss.no Rustelefonen Røyketelefonen Dopingtelefonen Ung.no Sex og samfunn Rustelefonen Røyketelefonen Dopingtelefonen Sex og samfunn Rustelefonen Røyketelefonen Dopingtelefonen Faglig kvalitet og troverdighet Høy faglig kvalitet og troverdighet hos brukerne Høy faglig kvalitet og troverdighet hos brukerne Høy faglig kvalitet og troverdighet hos brukerne Brukervennlig het og tilpasning til unge målgrupper Brukervennlig i form, innhold og språk Utforming basert på ungdomsundersøkelse og tilbakemeldinger fra ungdomspanel Brukervennlig i form, innhold og språk Utforming basert på ungdomsundersøkelse og tilbakemeldinger fra ungdomspanel Foreløpig lite tilpasset målgruppen ungdom mht.form, innhold, og språk på flere temaområder Tilgjengelighet - sosial og geografisk ulikhet Flest brukere med foreldre med høy utdannelse? Brukere jevnt fordelt i tett- og spredtbygde strøk Sosial ulikhet blant brukerne ikke kjent Brukerne jevnt fordelt på alle landets fylker sammenlignet med ungdomsbefolkningen Brukere fordelt på alle landets fylker. Hovedvekt på Oslo, Hordaland, Rogaland og Sør- Trøndelag 43

44 15 mill. kroner til drift 45 mill. kroner total Finansiering og budsjett mill. kroner (drift) Midler over statsbudsjettet til Bufdir 11.3 mill. kroner total Midler over kap , kap , kap , kap og kap Midler til drift over statsbudsjettet til Helsedirektoratet Utvikling av tjenester finansieres av tjenesteeiere Kost effektivitet Pris pr besøk: og svar: Foreløpig ikke mulig å beregne Pris pr besøk: ca. 2 kroner Pris pr svar: 139 kroner Pris pr besøk: Foreløpig ikke mulig å beregne Pris pr svar: Foreløpig uaktuelt 44

45 7 D e l 2. Analyse og v u r d e ri ng For å vurdere synergieffekter og mulige nye veier å gå i en fremtidig organisering av tjenestene til ungdom har Helsedirektoratet gjort en sammenlignende analyse og vurdering av styrker og svakheter ved de tre store e-arenaene. Vurderingen tar for seg: bruk og nedslagsfelt blant målgruppene hvordan de svarer til anbefalte kvalitetskrav og målgruppenes behov i hvilken grad de overlapper eller supplerer hverandre informasjons- kontra dialogbaserte arenaer arenaenes organisatoriske forankring og konsekvenser av ulike samordningsmodeller behov/muligheter for utvikling av nye tjenester finansiering og kostnader Som et ledd vurderingen har vi også her sett på tilsvarende e-arenaer i de andre nordiske land. 7.1 Overlappende eller komplementære tjenester De tre e-arenaene er vesensforskjellige både når det gjelder form, innhold og kontekst for seksualitet, seksuell helse og livsproblemer som er aktuelle for ungdom: Klara-klok.no er en dialogbasert tjeneste som sprer kunnskap primært gjennom sin svarbase som er basert på ungdoms konkrete spørsmål sekundært gjennom korte temaartikler. Ung.no og helsenorge.no er store informasjonsportaler med mange typer informasjon om henholdsvis samfunnsmessige forhold og helse. Ung.no har i tillegg dialogfunksjoner med mulighet for svar på spørsmål, quiz, avstemming og kommentarer Helsenorge er befolkningens innfallsport til kontakt med helsetjenesten og utvikler stadig flere interaktive tjenester, inkludert dialogtjenester. Foreløpig har helsenorge.no begrensete dialogmuligheter for sine målgrupper Ung.no og Klara-klok har sammenfallende målgrupper barn, ungdom og unge voksne og har tilpasset sine tjenester til dem. Tjenestene på helsenorge.no er i utgangspunktet ment for alle, men er foreløpig best tilpasset den voksne befolkning/pasienter Helsenorge.no og Klara-klok har hovedfokus på helse og tar opp tema knyttet til seksualitet og seksuell helse i en helsemessig kontekst. Ung.no har fokus på mange typer samfunnsmessige forhold som er 45

46 aktuelle for ungdom og tar opp seksualitet og seksuell helse i denne konteksten Alle de tre e-arenaene har informasjon om seksualitet og seksuell helse, men selv om temaene overlapper hverandre er de pr i dag tydelig komplementære tjenester. Innspill til Helsedirektoratets vurdering fra Nordland Fylkeskommune (Klaraklok) peker på at ungdom er lite interessert i hvem som leverer tilbud og tjenester så lenge de vurderer at tilbudene er tillitvekkende, holder det det lover og har god kvalitet. Samtidig fremhever de at brukerne vil være best tjent med å ha komplementære tjenester som fremstår mer oversiktlig og tilgjengelig. 67 Innspill fra Ung.no legger vekt på at ungdom kan være tjent med et sømløst tilbud der all kvalitetsikret informasjon som er aktuell for ungdom kan bli lett tilgjengelig under en felles ungdomsportal med rom for interaktive tjenester. Ung.no viser særlig til et sømløst samarbeid med tekniske og praktiske funksjoner basert på dagens nettplattformer og tjenester. Dvs. tjenester som er koblet mer sammen for å gi ungdom svar på det de lurer på, både på hver av tjenestene og samlet. 68 Synovate, som gjennomførte en omfattende ungdomsundersøkelse deriblant ungdoms bruk av internett i 2010, er generelt skeptisk til store offentlige e- portaler til ungdom, dersom de ikke har et spesifikt formål/tema. Undersøkelsen viste blant annet at nav.no var mer besøkt enn for eksempel ung.no både av ungdom i aldersgruppen år og unge voksne. Undersøkelsen konkluderer at sosiale medier kan være en bedre vei å gå for å nå unge målgrupper. 69 De internasjonale studiene som er referert i Kap. 2 viser at ungdom gjerne sammenligner helse informasjon fra flere ulike nettsteder med hensyn til kvalitet og troverdighet, før de bruker den i sitt beslutningsgrunnlag for videre handling Brukerundersøkelser som er gjort i tilknytning til Klara-klok.no viser at nærmere halvparten av brukerne hadde funnet nyttig informasjon på andre nettsteder og sammenholdt med informasjonen de fikk på Klara-klok Tilsvarende kommer frem i en brukerundersøkelse av Ung.no. Det er viktig å legge disse perspektivene inn i vurderingen av hvordan tjenestene kan organiseres fremover for å være funksjonelle for unge brukere. Det gjelder både å få greie på hvilke konsekvenser etablering av en større sømløs statlig e-ungdomsarena vil ha og hvordan en eventuell slik arena bør legges opp og fungere for å være et attraktivt verktøy for dem. 7.2 Faglig kvalitet og troverdighet Alle de tre e-arenaene har kvalitetskriterier for sitt arbeid som stemmer overens med Helsedirektoratets og Barne-, ungdoms og familiedirektoratets kvalitetskriterier. Kvalitetskriteriene er publisert på nettstedene. På Ung.no og helsenorge.no sikres faglig kvalitet på artikler og faktainformasjon dels av de offentlige kompetansemiljøene som bidrar til tjenestene, dels gjennom 46

47 løpende diskusjon mellom fagpersoner/fagmiljøer som er knyttet til tjenestene, telefonveiledning og fagseminar. På Klara-klok.no sikres faglig kvalitet og enhetlige svar som nevnt gjennom opplæring, løpende diskusjon mellom fagpersoner/fagmiljøer som er knyttet til tjenesten, telefonveiledning, et årlig fagseminar samt tidvis rådgivning fra Helsedirektoratet. Brukerundersøkelsene i tilknytning til Ung.no og Klara-klok viser at ungdom vurderer at begge tjenestene har høy kvalitet, at de stoler på den informasjonen de får og opplever å bli tatt på alvor. Helsedirektoratet har sporadisk gått igjennom enkelte svarkategorier på Klara-klok.no og artikler på Ung.no knyttet til helse og seksualitet. Her har vi sett at det for begge tjenestene kan være behov for ytterligere faglig oppdatering og kvalitetssikring på enkelte områder. I en videre vurdering av samordning og utvikling av e- arenaene er det derfor viktig at økte muligheter for kvalitetssikring og kompetanseheving løftets frem. I evalueringen av Klara-klok går det for eksempel frem at 3/4 av fagpanelet ønsker mer opplæring og kompetanse - spesielt på tema knyttet til psykisk uhelse. Denne problemstillingen er foreløpig ikke aktuell for Helsenorge.no i og med at det ennå ikke er utviklet egne temasider som er tilpasset ungdom. 7.3 Bruk og nedslagsfelt hvem når arenaene frem til Årlig statistikk for besøk på de tre e-arenaene viser både at de er mye brukt og at bruken øker. Figuren under viser utviklingen i samt stipulert antall besøk i 2014 basert på trenden de siste to årene. Figur 6.1 Antall besøk Helsenorge.no, Ung.no og Klara-klok.no Årsstatistikken for Klara-klok viser at mellom 5 % 7 % av ungdomsbefolkningen i de ulike fylkene stilte egne spørsmål i 2013 flest i fylker med stor ungdomsbefolkning og spesielt i Oslo og Finnmark. Som 47

48 nevnt er brukerne i alder år og de fleste er år. Kjønnsfordelingen blant de som stiller egne spørsmål er ca. 3/4 jenter og 1/3 gutter. Brukerundersøkelsen på Ung.no i 2004 viste tilnærmet samme aldersog kjønnsfordeling. Ungdomsundersøkelsen til Synovate viste som nevnt at 35 % av ungdom i alder år hadde besøkt Ung.no i Basert på besøkstallene i 2013 kan det forsøksvis estimeres at henholdsvis ca. 60 % og 74 % av landets ungdom besøkte Klara-klok og Ung.no i For Klara-klok har vi estimert at det kan være relativ stor fylkesmessig variasjon i bruk av tjenesten basert på de totale besøkstallene fra 87 % i Oslo til 46 % i Aust-Agder. Disse tallene er imidlertid usikre i og med at de ikke er basert på representative brukerundersøkelser. Pr. i dag finnes det ikke oppdatert oversikt over alders- og kjønnsfordeling blant samtlige brukere av Klara-klok og Ung.no. Det samme gjelder helsenorge.no. Som en ren informasjonsportal har Helsenorge.no ikke statistikk viser brukernes alders- og kjønnsfordeling. I en videre vurdering av organisering og samordning av tjenestene bør det gjøres representative brukerundersøkelser og fokus studier som kan belyse kjønn, alder og geografisk nedslagsfelt blant de unge brukerne på en langt bedre måte enn det vi kan i dag. Dette er viktig både som ledd i å kunne tilrettelegge tjenestene bedre for gutter og unge menn, og for å vurdere tiltak som kan gjøre tjenestene mer tilgjengelige i fylker der de er mindre brukt og kanskje mindre kjent. 7.4 Er tjenestene brukervennlige og tilpasset målgruppenes behov? Brukerundersøkelsene om Klara-klok og Ung.no konkluderer med at majoriteten av brukerne er fornøyd med tilbudet de får. Brukerundersøkelsen av Ung.no ble imidlertid gjort i 2004 og lagt til grunn for oppgradering av nettstedets design og funksjonalitet. Det er med andre ord en gammel undersøkelse som trenger oppdatering for å kunne belyse hvordan ståa er i dag. Pr. i dag bruker begge e-arenaene aktivt tilbakemeldinger fra sine brukere til å forbedre og spisse tjenestene. Ung.no har i tillegg et ungdomspanel (peer educators) som tar opp tema som vennskap, forelskelse og andre aktuelle temaer som ungdom liker å diskutere med sine jevnaldrende. Høye brukertall, antall spørsmål fra ungdom og nedslagsfelt på landsbasis er andre mål på at begge arenaene er godt tilpasset ungdom generelt. I brukerundersøkelsen knyttet til evalueringen av Klara-klok legger ungdommene særlig vekt på det er lett å finne den informasjonen de trenger, at svarene er skrevet på en forståelig måte, at de får gode råd og at man lett kan finne frem til lokale helsetilbud. Nærmere 70 % hadde anbefalt tjenesten til andre majoriteten fordi man kan stille egne spørsmål. Selv om brukerundersøkelsen til Ung.no er «gammel» viser også den at majoriteten 48

49 vurderte problemstillinger knyttet til brukervennlighet på samme måte som brukerne av Klara-klok. Helsenorge.no er en ung e-arena også med høye brukertall, men vi har foreløpig ingen oversikt over hvem som er brukere. Foreløpig viser helsenorge.no s statistikker at de mest besøkte tjenestene handler om egenandeler og resepter. Helsenorge.no benytter også sosiale medier i kombinasjon med nettportalen og samlet sett er ungdomstema som alkohol og snus- og røykeslutt godt besøkt. Videre har bestilling av gratis kondomer siden oppstart vært blant de 5 til10 mest besøkte sidene. Generelle folkehelsetema som er aktuelle for ungdom er imidlertid mindre benyttet. På en rekke tema er språk og «budskapskontekst» foreløpig i liten grad tilpasset ungdom. Dette kan klart bli bedre og løftes nå frem i Helsedirektoratets arbeid med å øke brukervennligheten på nettstedet. Når det gjelder spørsmålet om hvordan man skal utforme helserelatert digital informasjon på en brukervennlig måte ser Klara-klok og Ung.no ut til å ligge godt an for den allmenne ungdomspopulasjonen i Norge. Selv om brukerundersøkelsen av Ung.no er av eldre dato, gir den viktig informasjon om sosial ulikhet og etnisk minoritetsungdoms bruk av nettstedet. Undersøkelsen viste blant annet at det generelt var overvekt av brukere med høyt utdannede foreldre. Blant ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn var det imidlertid ikke forskjell - hverken mellom gutter og jenter eller mht. brukernes sosiale tilhørighet. Novas undersøkelse om Klara-klok har ikke gått i dybden på analyser av brukernes minoritetstilknytning eller sosiale tilhørighet, men konkluderer med at nettstedet brukes av etniske- og seksuelle minoritetsungdommer. Foreløpig er det ingen av de tre e-arenaene som har utfyllende informasjon på de viktigste etniske minoritetsspråkene eller er godt tilrettelagt for eksempel for funksjonshemmede: Klara-klok har en kort introduksjonstekst om tjenesten på engelsk og samisk med informasjon om at du kan få svar på samisk dersom du ønsker det. Innholdsleverandører til helsenorge.no har begynt å oversette sine artikler til engelsk. Ung.no har bare informasjon på norsk Helsenorges og Klara-kloks nettsteder er tilrettelagt for synshemmede men ingen av de tre e-arenaene har tilrettelagt sin informasjon for hørselshemmede. Når det gjelder funksjonshemmet ungdoms bruk av de tre e-arenaene har vi ingen oversikt pr. i dag. Unge funksjonshemmede etterlyser imidlertid både bedre tilgjengelighet og flere e-helsearenaer som er tilpasset unge brukere 75 Med tanke på at e-arenaene nettopp skal bidra til å skape økt likhet og tilgjengelighet for alle grupper i ungdomsbefolkningen og befolkningen som helhet er det viktig å få disse forholdene godt belyst. En videre vurdering må fokusere spesielt på hvordan arenaene kan forbedres og tilpasses mangfoldet i ungdomsbefolkningen. 49

50 7.5 Informasjons - kontra dialogbaserte e-arenaer og mulighet for utvikling av nye tjenester Forskningen om ungdoms bruk av helserelaterte e-arenaer er samstemt om, at det å få svar på konkrete spørsmål hos en kompetent helsefagperson er viktig og bestemmende både for bruk av arenaen, endringer i helseatferd og for om ungdom oppsøker helsetjenesten når de trenger det. Det gjelder både gutter og jenter og spesielt med hensyn til helsegevinster relatert til psykisk og seksuell helse I flere studier peker ungdom på at det er viktig å kunne kjenne seg igjen i andres spørsmål for ikke å føle seg isolert eller alene om problemene sine. Pr i dag er det bare Klara-klok.no som har slike ressurser. Ung.no besvarer spørsmål innen alle sine samfunnsmessige kategorier. Spørsmål om kropp, helse, seksualitet og pubertet sendes videre til Klara-klok etter avtale med Helsedirektoratet i Både på grunn av begrenset kapasitet hos Ung.no til å svare på en stor mengde helsespørsmål spesielt innenfor svarfristen på en uke, og for å få til hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de to nettstedene. Ung.no har opprettholdt informasjon (artikler) og quiz om kropp, helse og seksualitet, også dette i tråd med ønsker fra Helsedirektoratet. 80 I 2013 besvarte Ung.no i underkant av spørsmål totalt knyttet til alle sine temaområder, mens Klara-klok som nevnt svarte på ca spørsmål om helse, relasjoner og seksualitet/seksuell helse. Hvor mange spørsmål som er sendt videre og besvart av SUSS er ikke kjent. For å utnytte og øke helsegevinst potensialet som er knyttet til dialogfunksjonene i e arenaene fremover, er det viktig å ta høyde både for økt bruk, og en dimensjonering av spørsmål/svartjenestene som gjør dem i stand til å møte brukernes behov på en optimal måte. Det er også viktig at dialogtjenestene kan ta høyde for å romme nye tilbud. Ny forskning viser som nevnt at det er stor helsegevinst på mange folkehelseområder gjennom multiple dialogtjenester tilpasset mobile enheter - spesielt chat funksjoner, SMS og sosiale nettverk. Enkle spill og kunnskapstester har også betydning. Når det gjelder seksualitet og seksuell helse viser forskningen at slike tjenester både øker læring, selvbestemmelse over kropp og seksualitet og bidrar til å redusere seksuell risikoatferd. Her kan vi lære av det nye nettilbudet som utdanningsmyndighetene nå vurderer å knytte opp mot Utdanning.no for å gjøre skole-, utdannings- og yrkesvalg lettere og mer tilgjengelig for unge. Tilbudet skal også være et ledd i satsingen på å hindre frafall i skolen, blant annet ved å bidra til å frigi ressurser til målrettet personlig veiledning til unge som har særlige behov for det. Modellen bygger på det danske tilbudet som er lagt under den danske utdanningsportalen. Modellen, erfaringer fra Danmark og anbefalinger vedrørende etablering av et slikt tilbud til unge i Norge er grundig beskrevet i IKT senterets rapport: Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett og Rambøll rapporten: Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon. 50

51 Det danske nettstedet har hverdagsåpne chat, SMS, telefon og epostfunksjoner og gir mulighet til sosiale nettverksmøter, veiledning på Facebook og diskusjon på Twitter - dvs. funksjoner som er eller i nær fremtid blir tilgjengelige på helsenorge.no. Figuren under kan illustrere hvordan et slikt tilbud om helse og seksualitet kunne se ut i en fremtidig ungdoms- eller helseportal som er tilpasset unge brukere. Helse, relasjoner og seksualitet still et spørsmål? Chat SMS/telef on Send e- post Digitale møter Facebook Twitter Quiz og tester 7.6 Ungdoms- og e-helsearenaer i andre nordiske land Som et ledd i vurderingen har Helsedirektoratet sett på lignende e-arenaer i de andre nordiske landene. Gjennomgangen er basert på informasjon hentet fra e-arenaenes nettsteder, årsrapporter og årsplaner fra 2012 og Ingen av de andre nordiske landene har en egen informasjonsportal til ungdom tilsvarende Ung.no. Sverige og Danmark viser til den europeiske ungdomsportalen: europa.eu/youth. På den europeiske ungdomsportalen finnes det allmenn informasjon om rettigheter og muligheter både på europeisk - og til dels også på nasjonalt nivå. Målgruppen er unge i alder år som bor, studerer og jobber i Europa. Portalen har en enkel oppbygning med informasjon om 8 hovedtemaer med tilhørende undertema. Det dreier seg blant annet om jobb, utdanning, sosial inkludering, helse, kultur og globalt engasjement. Informasjonen er tilgjengelig i 33 land og på 27 språk. Du kan stille spørsmål om forhold du lurer på innenfor de ulike temaområdene og få svar på ditt eget språk eller engelsk i løpet av få dager. Det er også muligheter til strukturerte dialogmøter. Ungdomsportalen finansieres med midler fra Europarådet. Sverige og Danmark har offentlige helseportaler med mange funksjoner i likhet med helsenorge.no. Finland arbeider med å etablere en nasjonal e- helseportal som skal være på plass i Sundhed.dk er de danske myndighetenes helseportal til befolkningen. Nettportalen er på samme måte som helsenorge.no en veiviser til helsetjenesten og selvbetjeningsløsninger i helsesektoren. Portalen gir kvalitetsikret informasjon om forebygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient. Tjenesten retter seg til hele befolkningen og har temasider som kan være aktuelle for ungdom. 51

52 Sundhed.dk har 20 millioner besøk årlig og brukes av 36 % av den danske befolkning. Selv om e-arenaen er mye brukt synes Sundhed.dk imidlertid å være et lite funksjonelt verktøy innrettet på ungdoms behov. Det gjelder både språk og konkrete helseproblemstillinger som er aktuelle for unge. Det er ingen temasider som handler om relasjoner og seksualitet. Nettstedet er tilrettelagt for hørselshemmede og har kort informasjon om tjenestene på engelsk. Det er informasjon på de vanligste innvandrerspråkene. Helseportalen finansieres av de danske helsemyndighetene se er de svenske helsemyndighetenes portal for råd, informasjon og selvbetjeningsløsninger for helsetjenester. Du kan få informasjon om helse og sykdom, tester, behandlinger, regler og rettigheter. Du kan også stille anonyme spørsmål om helse, livsstil eller sykdom/behandling og få personlig svar fra en kvalifisert fagperson. Nettstedet inneholder mye faktainformasjon inkludert interaktive funksjoner på sykdommer, tester, behandling, pasientrettigheter og legemidler. Målrettet informasjon er samlet i tematiske undergrupper og til ulike målgrupper for eksempel til barn og foreldre, til seniorer, om kreft, egenomsorg, graviditet, kropp og helse, psykisk helse, tannhelse, sex og relasjoner. De viktigste artiklene og instruksjon i bruk av de interaktive tjenestene finnes på 15 forskjellige innvandrerspråk, de nasjonale minoritetsspråkene og tegnspråk. Nettstedet har en tydelig fane til ungdom, der du kommer direkte til UMO.se, den svenske ungdomshelsearenaen se er funksjonelt, brukervennlig og mye benyttet i Sverige. E-arenaen har mellom 30 og 40 millioner besøk årlig og ble brukt av noe over 40 % av befolkningen i Spørretjenesten har foreløpig begrenset åpningstid og svarte på ca henvendelser. Svarene finnes tilgjengelig for alle på nettstedet se finansieres av statlige midler. Budsjettet for 2014 er på ca. 27 millioner SEK. UMO.se ungdomsmottagning på nett - tilsvarer som nevnt på flere måter Klara-klok.no, men har mange ulike funksjoner utover å være en spørsmål- /svartjeneste. Målgruppen er unge i alderen år. UMO har fakta artikler om kropp, pubertet, relasjoner, seksualitet og seksuell helse og livsproblemer som er aktuelle for ungdom. På samme måte som Klara-klok gir nettstedet oversikt over lokale hjelpetilbud. I tillegg finnes filmer, spill og andre interaktive funksjoner i relasjon til helsetemaene på nettstedet. UMO er et lett tilgjengelig inkluderende lavterskeltilbud som skal bidra til å styrke ungdom på å mestre sine liv og helse. E-arenaen er funksjonell, enkel å bruke og godt tilpasset unge brukeres behov. Informasjon, artikler og svar på spørsmål gis av et fagpanel med kvalifisert helse- og sosialpersonell. Den viktigste informasjon og artikler finnes på engelsk og de nasjonale minoritetsspråkene. Nettstedet er tilpasset syns- og hørselshemmede. UMO skal på samme måte som Klara-klok være et supplement til de lokale ungdomshelsetjenestene og en kunnskapsressurs for fagfolk som møter ungdom i sitt arbeid. 52

53 Det arbeides fortløpende med å utvikle nye brukervennlige tjenester på UMO. I 2014 er det lagt inn nye filmer med enkle øvelser i hvordan man takler stress og en røykeslutt guide med tilhørende slutta app. UMO er godt kjent og benyttet av den svenske ungdomsbefolkningen. En undersøkelse gjort i 2012 viste at nærmere 44 % av Sveriges ungdom i alderen år kjente til UMO, 65 % i alderen år. De fleste som stiller egne spørsmål er i aldersgruppen år, henholdsvis 2/3 er jenter og 1/3 gutter. jenter. Brukerne kommer fra hele landet. Spørsmål/svartjenesten har imidlertid begrenset åpningstid (2 timer pr. dag) og besvarer færre spørsmål årlig spørsmål i 2013 mot på Klara-klok. Det var 5.8 millioner besøk på UMO i 2013 mot 5.6 millioner hos Klara-klok. Sammenlignet med størrelsen på ungdomsbefolkningen i aldersgruppen år i Sverige og Norge er nedslagsfeltet på landsbasis foreløpig lavere ca. 60 % for UMO mot ca. 80 % for Klara-klok. UMO.se finansieres av statlige midler gjennom Stockholms läns landsting. Siden oppstart i 2008 har budsjettet vært mellom millioner SEK årlig. I 2013 var budsjettet 10.3 millioner SEK. En stor del av midlene brukes til utvikling av nye tilbud og funksjoner på e-arenaen. Beregningen av kostnader og kosteffektivitet for spørsmål/svartjenesten ved UMO sammenlignet med Klara-klok i Kap. 4.5 viser at et svar hos UMO.se 250 SEK i 2013 mot 118 NOK hos Klara-klok. Når det gjelder kostnader pr besøk totalt i 2013 er dette omtrent likt for de to nettstedene noe i underkant av 2 kroner pr. besøk. Pr i dag har vi ikke informasjon som muliggjør tilsvarende beregninger av kostnader og kosteffektivitet for de øvrige nordiske e-helsearenaene. Det arbeides fortløpende med å gjøre 1177.se og UMO mer funksjonelle og brukervennlige, og for å utvikle en løsning som gjør de interaktive e- helsetjenestene på den svenske helseportalen lettere tilgjengelige for unge brukere. Modellen kan være en veiviser i en videre vurdering av hvordan man på lengere sikt kan lykkes med å etablere godt tilbud til unge i Norge. 7.7 Organisatorisk forankring og samordning hvilke muligheter finnes? Pr i dag er Ung.no og helsenorge.no forankret i den statlige forvaltning henholdsvis Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet. Klara-klok.no er organisert under Nordland fylkeskommune. Ved en potensiell samordning av arenaene er det viktig å vurdere hva som vil være en hensiktsmessig og nyttig forankring fremover primært for brukerne men også for aktørene og for staten. 53

54 Det finnes flere måter/grader å samordne elektroniske dialogarenaer på. Samordning kan bestå i «strømming», der brukeren automatisk blir loset fra en arena til en annen noe som kan være aktuelt når det gjelder spørsmål/svartjenester. På kort sikt kan det være hensiktsmessig å forbedre denne løsningen mellom Klara-klok og Ung.no for å få til en bedre ansvarsfordeling og koordinering av spørsmål/svartjenesten spesielt når det gjelder helse, relasjoner og seksualitet. Samordning kan imidlertid også bestå i at arenaene knyttes til en felles overordnet helse- eller ungdomsportal. Enten gjennom en fullstendig integrering, eller ved å legge arenaene på en felles teknisk plattform. Koblingen mellom 1177.se og UMO.se er et eksempel på det siste. Selv om Umo.se er et selvstendig ungdomshelsetilbud er det knyttet tett opp mot den nasjonale svenske helseportalen, og det investeres mye midler og arbeid med tekniske løsninger for å legge de to arenaene på en felles plattform i løpet av Hensikten er at dette skal gjøre samtlige informasjons- og interaktive e- helsetjenester lettere tilgjengelige for unge brukere. Det vil også gjøre det mulig å utvikle fellesløsninger for plattformen som er mer kostnadseffektivt enn å utvikle egne løsninger for hvert enkelt nettsted. Når det gjelder de sentrale aktørene for de norske ungdomsarenaene - Nordland fylkeskommune og Ung.no (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), peker disse foreløpig i noe ulik retning. Nordland fylkeskommune fokuserer særlig på usikkerhetsmomenter ved en eventuell full integrering av de to tjenestene. Blant annet bekymring for at en felles tjeneste skal bli uoversiktlig for brukerne, hvordan man skal ivareta kvalitet og kompetansemiljø, samt forhold knyttet til ansvar, eierskap og konsesjoner fra Datatilsynet. Nordland fylkeskommune er også opptatt av at Klara-klok.no representerer et Nord-norsk kompetansemiljø på ungdoms helse og bør beholde sin forankring der. Ung.no har gjennom flere år ønsket et nærmere samarbeid/samordning med Klara-klok og peker på viktige synergieffekter ved dette. Ung.no ønsker et sømløst tilbud der ungdom kan få svar på det de lurer på samlet og å bruke den faglige kompetansen der den er forankret. Ung.no peker videre på felles temaområder som vil profittere på et nærmere samarbeid med Klara-klok. Ung.no har kommet med forslag til ulike former for samordning fra bedre strømming av informasjon og spørsmål mellom de to e-arenaene til en løsning med et sømløst samarbeid med tekniske og praktiske funksjoner basert på dagens organisatoriske plasseringer, nettplattformer og tjenester. Aktuelle departementer og direktoratet startet i 2009 en dialog om en felles gjennomgang av nettsteder og dialogbaserte e-informasjonstjenester for barn og ungdom som departementene, direktoratene og andre statlige etater har ansvar for. Det ble holdt et møte for å avklare grenseflater og drøfte mulige samarbeidsformer. 54

55 Potensiell samordning og forankring av tjenestene ble imidlertid ikke tatt opp. Arbeid med en nærmere avklaring og samarbeidsformer er ikke fulgt opp i ettertid og flere av de aktuelle nettstedene er nå avviklet. 90 Når det gjelder den nye e-veiledningen for ungdom om skole og utdanningsvalg som nå er under vurdering, ser det imidlertid ut til å være enighet om at tjenesten ved eventuell oppstart skal kobles tett opp mot Ung.no. 7.8 Samordning. To modeller to løp Helsedirektoratet har vurdert flere muligheter for en tettere kobling av Klara klok opp mot en større e-arena som kan ivareta ungdoms behov for helseinformasjon og rådgivning inkludert relasjoner, seksualitet og seksuell helse. Her har vi landet på to modeller som eventuelt kan gjennomføres i to trinn: 1. Siden Klara-klok er en helseinformasjonstjeneste vil det være gevinst ved å knytte Klara-klok opp mot helsenorge-plattformen på samme måte som den svenske ungdomshelsearenaen UMO er planlagt knyttet mot den tekniske plattformen til 1177.se. Det betyr at klara-klok kan utvikles og være en selvstendig e-helsearena med egen form, stil og design, men teknisk deler på all funksjonalitet som utvikles på helsenorgeplattformen. Det gjelder for eksempel søk og sikker løsning for chat og SMS dialog. Felles plattform innebærer også mulighet for deling av informasjonsinnhold på tvers av nettsteder i plattformen - noe som gir bedre oversikt og synlighet av innholdet. Figuren under illustrerer en modell der Klara-klok og helsenorge.no er to selvstendige e- helsearenaer som deler funksjonalitet på en felles teknisk plattform. Felles funksjonalitet og base for innhold Dette alternativet vil kunne gjøre tjenestene tydelige og avgrensete. Ung.no kan overføre helse-aktuelt innhold til Klara-klok og Ung.no tar ansvar for andre ungdomsaktuelle tema. Merkevarene Klara-klok og Ung.no vil bestå i en mer rendyrket form. Samtidig vil det kunne bidra til tydelige synergieffekter i form av lettere tilgjengelighet til de interaktive helsetjenester som progressivt utvikles til befolkningen på helsenorge.no. Modellen krever imidlertid at helsenorge.no videreutvikles som en tilsvarende funksjonell og brukervennlig tjeneste 55

56 som den svenske helseportalen 1177.se og at det kan satses tilstrekkelig med midler og arbeid på hensiktsmessige tekniske løsninger. Siden Klara-klok no er en forebyggende helseinformasjons- og rådgivningstjeneste konkluderer Helsedirektoratet på faglig grunnlag med at en samordningsmodell der Klara-klok deler teknisk plattform og funksjoner med helsenorge.no vil være den beste løsningen. En slik løsning vil gjøre dialogtjenestene til ungdom som angår helse, relasjoner og seksualitet tydelige, lett tilgjengelige og samtidig tilfredsstille lovkrav til sikkerhet. Det vil også kunne gi rom for å utvikle flere felles interaktive helsetilbud som er nyttige og attraktive for unge brukere. Synergieffekter og nytteverdi ved denne samordningsmodellen er tatt opp i Kap På lengere sikt kan det vurderes om Klara-klok og Ung.no kan integreres i en overordnet ungdomsportal - for eksempel etter modell av den europeiske ungdomsportalen, som har informasjon og interaktive tjenester i forhold til utdanning, rettigheter, helse, jobb, kultur og inkludering. Gevinsten her vil være at ungdom kan finne informasjon om alle forhold som er aktuelle for dem på et sted. Etablering av en samlet ungdomsportal må skje i samarbeid og med økonomiske ressurser fra aktuelle departement/direktorater blant annet Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og IMDI. Figuren under kan illustrere en slik modell: Ulempen ved denne modellen er at den fort blir for omfattende og dermed lite målrettet og uoversiktlig. Tidligere forsøk på å samordne på tilsvarende måte har vist seg ikke å fungere - jfr. for eksempel norge.no. Særlig når det gjelder e-arenaer med helsetema til ungdom som kan kreve personlige svar på sårbare livsområder, er det viktig at de er skreddersydd til brukerne. Dette støttes også av Synovate undersøkelsen som konkluderer med at store offentlige e-portaler til ungdom bør ha et spesifikt formål/tema. 56

57 For at denne samordningsmodellen skal kunne fungere for unge brukere kreves det derfor en langt mer grundig vurdering når det gjelder funksjonelle tekniske løsninger enn det Helsedirektoratet kan gjøre innen det nåværende oppdraget. Og ikke minst krever det grundige brukerstudier, med perspektiver fra unge på hva de mener vil være en optimal løsning for dem. Poenget at en god fremtidig e-helsearena må kunne møte ungdom der de er med akkurat det de trenger. Helsedirektoratet anbefaler at det gjennomføres grundige analyser og undersøkelser i aktuelle målgrupper i ungdomsbefolkningen for å vurdere om og hvordan en slik samordning kan være aktuell å gjennomføre. Synergieffekter og nytteverdi for denne samordningsmodellen har ikke vært mulig å gjennomføre i den foreliggende vurderingen. I dette løpet legger Helsedirektoratet stor vekt på at alle involverte parter og spesielt Ung.no gir innspill til gode og hensiktsmessige løsninger Veien videre Under gis en stikkordsmessig oversikt over hva Helsedirektoratet vurderer bør gjøres videre for å få til en god prosess i planlegging og gjennomføring av de to løpene. Helsedirektoratet vurderer at prosessen med integrering av Klara-klok på helsenorge-plattformen kan starte opp med et forprosjekt i Se punkt 6 under. En eventuell Integrering av Ung.no og Klara-klok i en felles ungdomsportal vil kreve et mer langsiktig arbeid med forutgående analyser i tillegg til det som er beskrevet i punkt For integrering av Klara-klok på helsenorgeplattformen er det viktig med gode og grundige avklaringer av alle forhold knyttet til ansvar, eierskap og konsesjoner fra Datatilsynet. Her er det spesielt avgjørende med konsensus i avklaring av rollen til Nordland fylkeskommune. 2. For en eventuell integrering av Klara-klok og Ung.no på en felles ungdomsportal må det startes opp grundige forutgående analyser for å finne frem til en løsning/modell som vil gjøre de ulike tjenestene tydelige og attraktive for unge brukere For begge løpene er noen viktige forutsetninger for å lykkes: 3. Ungdom/unge brukere må involveres fra start og ha tydelig innflytelse/myndighet i prosessen det er avgjørende for bruk og helsegevinst at nye løsninger bygger på målgruppenes premisser. Det må etableres et løp med deltakelse fra ungdomspaneler og eksperter på brukerinvolvering bør lede arbeidet. 4. Grundige brukerundersøkelser, analyser og kartlegging nye løsninger må bygge på et veldokumentert kunnskapsgrunnlag. Undersøkelsene bør ta sikte på å belyse målgruppenes kjennskap til og bruk av arenaene i dag, gi god oversikt over hvem de ikke når frem til og hva 57

58 som skal til for at en fremtidig e-helsearena kan favne flest mulig grupper i ungdomsbefolkningen. Videre må det gjøres en grundig analyse som belyser samfunnsøkonomiske konsekvenser og kosteffektivitet. 5. Tett samarbeid og dialog mellom alle berørte instanser en fremtidig e- helseinformasjons- og rådgivningstjeneste til ungdom vil uavhengig av tilknytning og tilknytningsform kreve felles forståelse og felles innsats fra alle aktuelle aktører. Aktuelle samarbeids- og dialogfora må etableres fra prosessen starter opp. Gode samarbeidsprosesser med Ung.no/Bufdir. og Klara-klok/Nordland fylkeskommune er særlig viktige. 6. God tid til planlegging og gjennomføring. Vi tenker at utviklingen må ha et femårs perspektiv med oppstart av et forprosjekt i Integrering av Klara-klok på helsenorgeplattformen vil antakelig kunne gjennomføres i løpet av en to års periode. Vi mener dette vil være realistisk dersom etablering av ungdomspaneler, samarbeidsstrukturer mellom relevante aktører samt oppstart på undersøkelser og analyser kan skje i Tilstrekkelige økonomiske ressurser og økonomisk forutsigbarhet hvis en fremtidig e-helsearena skal være funksjonell og attraktiv for unge brukere må det gjøres investeringer som kan sikre utvikling av arenaen på langt sikt. Ansvarlige aktør som skal drifte og utvikle tjenesten må sikres forutsigbar fast finansiering, og ikke som i dag være avhengig av årlige tilskuddsmidler 58

59 8 D e l 2. Synergieffekter og nytteverdi For å vurdere nytteverdi og helsegevinst ved et godt utbygget tilbud om e- helsetjenester til ungdom, er det viktig å se nærmere på hvilke synergieffekter en potensiell samordning av e-arenaene vil ha. Vi understreker at dette er en foreløpig enkel analyse og vurdering. Analysen tar utgangspunkt i at et funksjonelt og attraktivt nettbasert e- helseinformasjons- og rådgivnings tilbud vil ha direkte og indirekte effekt på helsegevinst for unge og samtidig vil kunne gi samfunnsøkonomisk gevinst. Det kan være mange nytte- og synergieffekter som inngår i å forklare hvorfor og hvor mye helsegevinst etablering av en samlet e-helseinformasjons- og rådgivningstjeneste til unge vil ha. Det gjelder for eksempel i form av økt livskvalitet, bedre beslutningsgrunnlag for valg, reduksjon i utvikling av sykdomskarrierer, reduksjon i potensiale for utenforskap.. I det følgende vil vi imidlertid konsentrere analysen til fire ulike synergi- /nytteeffekter som kan gi utslag ved et godt tilbud om e-helseinformasjon og rådgivning samordnet med helsenorge.no: 1. Økt kvalitet på tjenestene 2. Favne/nå frem til flere enn tjenestene gjør i dag 3. Bedre muligheter for helsevalg og læring og bedre beslutningsgrunnlag for om, når og hvor oppsøke lokal helsetjeneste 4. Kort og langsiktige samfunnsøkonomiske gevinster Synergi- og nytteeffektene kan illustreres ved figuren under. 59

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Det finnes flere forskjellige hjelpetelefoner og nettsteder der du kan få noen å snakke med når du har det vanskelig. Du kan også få informasjon

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge Grønland 29.05.15 v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap mot seksuelle overgrep Presentasjon av Norges sentre

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/06

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/06 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/06 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 08. mai 2006 kl. 18.00 Sekretariat: SAKSKART I Åpen halvtime Eventuelt Saker til

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Representantforslag 44 S

Representantforslag 44 S Representantforslag 44 S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf Ropstad og Anders Tyvand Dokument 8:44 S (2013 2014) Representantforslag

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Rapport. Statusrapport juni 2012 Handlingsplan Forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse

Rapport. Statusrapport juni 2012 Handlingsplan Forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse Rapport Statusrapport juni 2012 Handlingsplan Forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse 1 Heftets tittel: Statusrapport juni 2012. Handlingsplan - Forebygging

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.11.2014 N-200 14/26179 14/222882 Saksbehandler: Helge Jørgensen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Sektorutvalg bistand

Detaljer

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 HØRING - UTVIDET RETT TIL REKVIRERING AV PREVENSJONSMIDLER FOR HELSESØSTRE OG JORDMØDRE

Detaljer

Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016

Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016 Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016 Per 1 000 35 30 25 20 15 10 Overordnede mål Fremme seksuell autonomi og mestring Seksuell helse i helse- og folkehelsebegrepet

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Prosjekt Studenthelsetjeneste Hedmark. Rapport fagdag Oslo 3.12.2010

Prosjekt Studenthelsetjeneste Hedmark. Rapport fagdag Oslo 3.12.2010 Rapport fagdag Oslo 3.12.2010 Målet med dagen var å samle aktuelle interessenter i prosjektet, bli kjent og få inspirasjon og ideer til lokal utforming av en studenthelsetjeneste. Vi dro fra Hamar 0806

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015

Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015 Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015 Rundskriv Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel

Detaljer

Klara Klok, en helsenettjeneste for ungdom

Klara Klok, en helsenettjeneste for ungdom Klara Klok, en helsenettjeneste for ungdom TONJE GUNDERSEN & AINA WINSVOLD notat nr 8/11 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Klara Klok, en helsenettjeneste for ungdom TONJE

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Forebygging.no er åpent for alle, og er særlig rettet inn mot følgende målgrupper:

Forebygging.no er åpent for alle, og er særlig rettet inn mot følgende målgrupper: Årsmelding 2014 Forebygging.no Forebygging.no er en nasjonal kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet og driftes av KoRus-Nord. Forebygging.no

Detaljer

BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE

BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE Oversikt over: Brukerorganisasjoner Interesseorganisasjoner

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Årsrapport 2008 - Studenthelsetjenesten

Årsrapport 2008 - Studenthelsetjenesten Årsrapport 2008 - Studenthelsetjenesten Om virksomheten Studenthelsetjenestens overordnede mål er å være et studentspesifikt og helhetlig helsetjenestetilbud, med lav terskel. Det består av en allmennmedisinsk

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Årsrapport 2014 NORDLAND FYLKESKOMMUNE

Årsrapport 2014 NORDLAND FYLKESKOMMUNE NORDLAND FYLKESKOMMUNE Innhold Innledning... 2 1. Mål og målgrupper... 3 1.1 Hovedmål... 3 1.2 Mål og målgruppe... 3 2. Driftsresultat... 4 2.1 Besøk og spørsmål... 4 2.2 Alders-, kjønns- og fylkesfordeling...

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 Visjon helsenorge.no skal være den foretrukne kanalen innen helse. Virksomhetsidé helsenorge.no

Detaljer

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Rundskriv Utkast Til landets kommuner(helsestasjons- og skolehelsetjenesten), kommuner, apotek og fylkesmenn (helseavdelingene) Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Gratis prevensjon til unge kvinner

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 18379810 Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/14954-2 Saksbehandler:

Detaljer

Innst. 301 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2013 2014)

Innst. 301 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2013 2014) Innst. 301 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:44 S (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal 2014. X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal 2014. X X x Statistikk 2. kvartal 214 x Alarmtelefonen for barn og unge 2. kvartal 214 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre

Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre IS-1575 Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre Helsedirektoratets vurdering Heftets tittel: Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler

Detaljer

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv IS-1781 Innhold Hva er en utstyrssentral 2 Bakgrunn 2 Hvorfor utstyrssentral 3 Felles mål 3 Suksesskriterier 3 Råd for etablering av utstyrssentral

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Digital leksehjelp va r 2015

Digital leksehjelp va r 2015 Digital leksehjelp va r 215 Antall åpningsdager: 84 Antall fullførte sesjoner: 997 Fullførte sesjoner i gjennomsnitt per åpningsdag: 11,9 Aktive frivillige per juni 215: 3 Vårsemesteret I januar lanserte

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 36 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 01. september

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

strategier for bedre seksuell helse

strategier for bedre seksuell helse Rapport IS-1813 Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse 1 4 Lett tilgjengelighet til tjenester Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 v2.2-18.03.2013 Til landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 11/8812-19 Saksbehandler: Hanne Undlien Dato: 02.07.2015 Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 Helsedirektoratet

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møter den 23.05.13/ 30.05.13/ 09.07.13. Ref. saker Ref.

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møter den 23.05.13/ 30.05.13/ 09.07.13. Ref. saker Ref. Utvalg: Formannskapet Møtested: Bystyresalen Møtedato: 22.08.2013 Klokkeslett: 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller på e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no Dokumentene

Detaljer

Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner

Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner IS-1828 Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger Heftets tittel: Utgitt: 02/2012 Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner - Helsedirektoratets vurdering

Detaljer

Rus- og Psykiatritjenesten

Rus- og Psykiatritjenesten Rus- og Psykiatritjenesten Adresse: Skippergata,1 C 9008 Tromsø Tlf.: 77791090, Mobil: 91347492 Åpningstider: Vintertid fra 15 sept. til 14 mai. - Mandag tirsdag og onsdag fra kl. 09:00-15:30. - er senteret

Detaljer