Bachelor i sykepleie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelor i sykepleie"

Transkript

1 Diakonhjemmet Høyskole Bachelor i sykepleie Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med grunnleggende behov? Kvalitativt intervju av fire sykepleiere. Kandidatnummer: 208 Kull: 11SYKDEL Antall ord: Innleveringsfrist: Kl

2 Abstrakt Problemstilling: Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende behov? Teori: Virginia Henderson mener sykepleiens særegne funksjon er å hjelpe individet i utførelsen av gjøremål som bidrar til god helse. Hun tar utgangspunkt i Maslows behovsteori. Omsorgsrelasjonen preges av empati, den er målorientert og basert på fagkunnskap. Den problemløsende metode benyttes når det utarbeides sykepleieplaner. Metode Kvalitativt intervju av fire sykepleiere som jobber innenfor avdeling for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Intervjuene omhandler sykepleie og grunnleggende behov. Diskusjon: Det er en omforent enighet i hva som defineres som grunnleggende behov. Det finnes flere hindringer som påvirker utøvelsen av sykepleie. Det stilles spørsmål om hvor stort ansvar en kortidsavdeling skal ha i forhold til ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov. Sykepleier bistår der pasienten selv ikke er i stand til å ivareta behovet. Konklusjon Sykepleiere må anerkjenne eget fag, kartlegge pasientens behov, veilede, utarbeide sykepleieplaner og jobbe relasjonelt. 2

3 Innhold 1. Innledning Begrunnelse for valg av tema Problemstilling Avgrensing og presisering av problemstillingen Begreper Teori Rusforekomst Avhengighet Illegale stoffer Rusbehandling Sykepleie Sykepleiens fokusområde Sykepleiens innhold Sykepleiens funksjon Virginia Henderson Grunnleggende sykepleie Kroppen ren og velstelt Motivasjon Etikk Metode Innhente data Informantene Analysere data Metodekritikk Funn Besvarelse Besvarelse Besvarelse Besvarelse Drøfting Grunnleggende behov Grunnleggende sykepleie Hindringer for utøvelse av sykepleie Tilnærmingsmåter og relasjonsbygging Kroppen ren og velstelt Konklusjon Litteraturliste Vedlegg 1 Forslag sykepleieplan Ola Vedlegg 2 Informasjon til informanter

4 Vedlegg 3 Intervjuet Vedlegg 4 Informantenes besvarelser Vedlegg 6 Litteratursøkeskjema Vedlegg 7 Litteratursøkehistorikk

5 1. Innledning Jeg jobber deltid i døgnenhet stoffavhengighet, avrusing og utredning. Dette er en tverrfaglig døgnbehandling innen spesialisthelsetjenesten. Pasientene har utviklet misbruk eller skadelig bruk til illegale stoffer. Mange har i tillegg til avhengighet, destruktive tenkesett, kaospreget liv og få eller ingen grenser for seg selv. Enkelte har opplevd en barndom preget av omsorgssvikt knyttet til fysisk mishandling, seksuelt misbruk eller neglisjering. Dette kan gi store skader og medføre skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter. Mange har utfordringer knyttet til håndtering av vanskelige følelser. 1.1 Begrunnelse for valg av tema En av pasientene jeg har møtt er den 20 år gamle Ola. Han er inne til avrusing og skal videre i langtidsbehandling. Ola har brukt nesten alle typer rusmidler og han har injisert heroin noen ganger. Ola har en mor med store rusproblemer. Han har en stefar som han bor sammen med. Stefaren er fast bruker av metadon. Han har få nære relasjoner som ikke knyttes opp mot rusmiljøet. Han sier han har en kjæreste som ikke har rusproblemer. Ola vokste opp i 18 ulike fosterhjem. Tidlig i tenårene levde han i perioder på gaten. Han har ikke fullført videregående, han har ikke jobb og han lever på sosial stønad. Ola har en drøm om å studere eiendomsmegling. Ola har svært dårlig tannstatus. Tennene bærer preg av mangelfull tannstell som følge av rusmiddelmisbruk og omsorgssvikt. Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke har rutine på dette. I tillegg drikker han brus hver dag og til alle måltider. Ola virker til å ha utflytende grenser. Han er observert på avdelingen med bena på bordet, røykende med e- sigarett og lyttende til høy musikk. Musikken han hørte på dreide seg om dop, rus og kriminell adferd. 5

6 Dagen før utreise har Ola vært på enheten i to uker. Han tilbys å vaske klær, men forteller at han ikke har behov for dette. Han har heller ikke vasket klær mens han har vært på avdelingen. Ola forteller ved avreise at han har store smerter ved vannlating. Smertene oppsto før han kom til enheten. Da Ola har pakket og reist fra avdelingen ryddes rommet og gjøres klart til neste pasient. Sengetøyet er flekkete av smuss, doen er tilgriset og det ligger skitne håndkle på badegolvet. Ola mangler vesentlige grunnleggende ferdigheter i forhold til det å ivareta egen helse. Pasienter som han, med skjevutvikling, kan virke utfordrene på personalgruppen. Følelser som avmakt, fortvilelse og håpløshet kan spre seg. Ola har store kunnskapshull og manglende ferdigheter, som barn med normalutvikling lærer tidlig i oppveksten. Hvordan kan sykepleier hjelpe Ola og samtidig sikre at han blir behandlet som et voksent selvstendig individ med rett til selvbestemmelse, verdighet og integritet. Hvor mye ansvar bør en kortidsavdeling på sykehus ta med tanke på habilitering og rehabilitering av denne pasientgruppen. Ola trenger mye hjelp, oppfølging og støtte for å bli i stand til å skjøtte grunnleggende behov. 1.2 Problemstilling Problemstillingen jeg har valgt er: Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende behov? 1.3 Avgrensing og presisering av problemstillingen Oppgaven tar utgangspunkt i unge myndige mennesker med rusmiddelavhengighet og skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter. De er inne til avrusing på sykehus for en periode på to til tre uker. 6

7 Oppgaven tar for seg områdene grunnleggende behov, grunnleggende sykepleie, hindringer for utøvelse av sykepleie og hva det betyr å holde kroppen ren og velstelt. Funnene i oppgaven baseres på besvarelser fra intervju av fire sykepleiere. Jeg hadde et ønske om å ta med historien til Ola underveis i oppgaven. Jeg har derfor benyttet korte setninger fra innledningen i enkelte kapitler. 1.4 Begreper Sykepleie: Jeg velger å benytte Virginia Hendersons (1997:9) definisjon av sykepleie: Sykepleiens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt, i utførelsen av de gjøremål, som bidrar til god helse eller helbredelse (eller til en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje, og å gjøre dette på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig. Rusmiddelavhengighet: Fenomenet rusmiddelavhengighet kan forstås på ulike måter. Tidligere tok man utgangspunkt i at avhengighet hadde en psykologisk og sosialvitenskaplig tilnærming. I dag har avhengighet en stadig sterkere forankring i biologisk og medisinsk tenkning (Nesvåg 2012). Det nevrobiologiske perspektivet forkarer fenomenet ut ifra at rusmidler gir hjerneorganiske endringer som påvirker bruken av rusmidler (Nesvåg 2012). Det psykologiske perspektivet forklarer rusavhengighet ut ifra en tre trinns modell utarbeidet av Robert West. Det starter med en stadig avveining mellom den kortsiktige gevinsten ved rus og den langsiktige gevinsten det vil være å avstå fra rus. Det neste trinnet bærer preg av et tvangsmessig forhold til rus. Rusmidlene overtar og stimulerer belønningssystemet i tillegg reduserer impulskontrollen. Tilslutt oppstår en vanemessig adferd hvor abstinensene opptrer ved opphør av inntak (Nesvåg 2012). 7

8 Det sosiokulturelle perspektivet ser på avhengighet ut ifra omgivelsene vi lever i og miljøet vi er en del av. Rusmidler kan være med på å definere hvem vi er som personer, også kalt sosiokulturell avhengighet (Nesvåg 2012). Pasient: Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 definerer en pasient som: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. Grunnleggende behov: Oppgaven tar utgangspunkt i Abraham Maslows behovshierarki om menneskers behov. Han opererer med mangel - og vekstbehov. Mangelbehovene beskriver de felles menneskelige grunnleggende fysiologiske behovene, som er legemlige behov, trygghet, sikkerhet og sosiale behov. Vekstbehovene omhandler aktelse og selvaktualisering (Nordhelle 2010a). 8

9 2. Teori Abstinenssymptomer under avrusning er vanlig. Frysninger, varmetokter, vondt i leddene, influensasymptomer og kriblinger i bena Rusforekomst I følge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er det vanskelig å si eksakt hvor mange rusavhengige av illegale stoffer som finnes i Norge. Tilgengelige tall er bygd på estimater. I 2011 var det rundt sprøytemisbrukere. Det store flertallet av disse brukte heroin (SIRUS 2011). Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) rapporterer at rundt en firedel av Europas voksne befolkning har på et eller annet tidspunkt prøvd et illegalt rusmiddel, som tilsvarer ca 80 millioner personer. Cannabis er det stoffet flest bruker (EMCDDA 2014:33). Kokain er det mest brukte illegale sentralstimulerende middelet i Europa og det anslås at 2,2 millioner personer i aldersgruppen år har brukt kokain siste året. Dette tilsvarer 1,7 % av denne aldersgruppen (EMCDDA 2014:38). Det er estimert 2,1-3,9 tilfeller per 1000 av problematisk bruk av opioider i Norge klienter mottar substitusjonsbehandling (EMCDDA 2014:73). Antall narkotikainduserte dødsfall i Norge er stabilt. I perioden 2002 og frem til 2012 var antallet dødsfall per år 266. I 2012 døde 246 personer. 78 % av dødsfallene var knyttet til bruk av opioider (SIRUS 2013). 1 Utsagn fra informant 9

10 2.2 Avhengighet Ola har en mor med store rusproblemer. Han har en stefar som han bor sammen med. Stefaren er fast bruker av metadon. Mange av de som utvikler avhengighet bruker rusmidler for å mestre vanskelige opplevelser. Dette kan være belastninger knyttet til depresjon, høyt konfliktnivå og rus. I tillegg kan det være svært vanskelig å vokse opp i dysfunksjonelle familier (Christiansen 2012). Avhengighet er forbundet med kroppslige fysiologiske reaksjoner. Den rusmiddelavhengige vil bruke stadig mer tid og krefter på å innta og å skaffe tilveie stoff. Personen vil utvikle abstinenser, som er fysiske kroppslige reaksjoner dersom inntaket opphører. De mest vanlige abstinensplagene er uro, skjelving, svetting, angst og rastløshet (Aarre, Bugge og Juklestad 2012:203). Rusmiddelmisbruk og avhengighet har egne koder i ICD 10 kodesystem. Her skilles det mellom stoffene som inntas, mellom skadelig bruk og avhengighet. ICD-10 er et internasjonalt standardisert kodesystem hvor alle sykdommer og relaterte helseproblem har spesifikke koder (Helsedirektoratet 2014). Alle typer avhengighetsskapende stoffer påvirker belønningssenteret i hjernen. Belønningssenteret kalles det mesolimbiske systemet. Innenfor dette område frigjøres dopamin og det skjer en regulering av lystfølelse og motivasjon. Området er svært sentralt i utviklingen av avhengighet (folkehelseinstituttet 2014). Rusmidler stimulerer til kraftig frigjøring av dopamin og kan derfor medføre risiko for utvikling av tilvenning, misbruk og avhengighet (Aarre m. fl. 2012:204). Ved dopaminfrigjøring og lystfølelse oppnås det som på engelsk kalles liking. Dette stimulerer til et ønske om å gjenta handlingen man får en såkalt wanting effekt. Denne mekanismen er sentral både i menneskers overlevelsesevne og i utviklingen av rusmiddelavhengighet. Disse to biologiske fenomenene opptrer samtidig, men omvendt proporsjonalt. Wanting blir stadig sterkere og liking stadig svakere. Dette skjer fordi hjernecellene tilpasser seg rusinntaket og man må innta stadig større dose for å oppnå samme ruseffekt. Dette kalles toleranseutvikling. De mest vanlige avhengighetsskapende stoffene er 10

11 nikotin, alkohol, narkotiske stoffer og legemidler som for eksempel sovemidler, sterke smertestillende og beroligende midler (Folkehelseinstituttet 2014). 2.3 Illegale stoffer Ola har brukt nesten alle typer rusmidler og han har injisert heroin noen ganger. De sentralstimulerende midlene består blant annet av amfetamin, metamfetamin og kokain. De har en oppkvikkende effekt. Stoffene påvirker hjernen, hjertet, kretsløp, lunger og andre organ. Inntaksmåte og dose størrelse har betydning for hvordan virkningen blir. Midlene gir våkenhet, lykkefølelse, økt- puls, -blodtrykk og -respirasjon, samt vanligvis utvidede pupiller. Stoffene kan også gi feber, svetting, uregelmessig puls, hodepine, hjertesvikt, kramper og svimmelhet. Det kan utvikles paranoide vrangforestillinger, amfetaminpsykoser og andre former for psykisk sykdom. I tillegg utvikles ofte underernæring, vitaminmangel og søvnløshet. Enkelte blir svært aggressive under psykose. Mange utvikler hepatitt som følge av urent brukerutstyr ved injeksjon. Ved avvenning oppleves ofte dyp depresjon med økt risiko for selvmord (Helsedirektoratet 2010:2-5). Cannabis er fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje. Stoffet inntas enten som røyk eller per os. Virkningen er gledesfølelse, latter, taleflom, endret sanseinntrykk av lukt, farge og lyd. Symptomene på inntak av rusmiddelet er økt pulsfrekvens, røde øyne, tørr munn og økt behov for sukker. Store doser kan gi redusert hukommelsen, unøyaktighet og redusert forståelse. Det forekommer akutte depresjoner, angst og forfølgelsesforestillinger både ved korttidsbruk og ved enkeltstående inntak av stoffet. Langvarig bruk av stoffet kan utløse psykoser hos utsatte personer. Symptomene ved avvenning er irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet. Ved utvikling av avhengighet øker risikoen for bruk av andre stoff. Cannabis er det mest brukte illegale stoffet i Norge (Helsedirektoratet 2010:15-18). Hallusinogenestoffer er samlebetegnelse på stoff som påvirker sentralnervesystemet. Det kan fremkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Stoffet finnes både i naturlig form og kan fremstilles syntetisk. Den største faren med stoffene er den uforutsette virkningen. Det kan oppstå kroniske psykoser ved inntak (Helsedirektoratet 2010:19-21). 11

12 Opioider virker dempende på nervesystemet. Opioider er en felles betegnelsen på stoffer som stammer fra opiumsvalmuen. Heroin er kunstig framstilt med tilsvarende virkning. Opium inneholder stoffene morfin og kodein som brukes mot sterke smerter i medisinskbehandling. Inntaksmåten er per os, injisering eller det kan sniffes. Virkningen er velbehag, nedsatt selvkritikk og likegladhet. Grunnleggende behov spiller liten rolle. Pupillene blir små. Store doser gir redusert respirasjon, huden blir kald, klam og cyanotisk. Det kan oppstå pustestans og overdose med dødelig utgang. Langvarig bruk kan gi hjerneskade, følelsesmessig ubalanse og liten tiltakslyst. Ved avvenning oppstår angst, uro, rastløshet, brekninger, feber, diaré, tåreflod, raskere puls, blodtrykksfall og svette. De fysiske abstinenssymptomene avtar gradvis i løpet av dager (Helsedirektoratet 2010:22-25). 2.4 Rusbehandling Ola er inne til avrusing og skal videre i langtidsbehandling. Dagens rusbehandling er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling innbefatter avrusning, akutt behandling og utredning poliklinisk eller i institusjon. Rusmiddelavhengige kan i enkelte tilfeller holdes tilbake og behandles mot eget samtykke. Dette er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven 10. Pasienter med behov for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, søkes inn enten via NAV i kommunen eller via fastlege (Helse- og omsorgsdepartementet 2013). 2.5 Sykepleie Ola sier han vokste opp i 18 ulike fosterhjem. En viktig helsefremmende faktor er evnen til å oppfatte verden som rimelig forutsigbar og sammenhengende, også kjent som uttrykket sence of coherence. Barnets utvikling i deres første leveår har stor betydning for hvordan helsen blir senere i livet (Mæland 2012:74). Svikt i behovstilfredsstillelse og omsorg kan forårsake uopprettelige skader på kropp og sjel. Barnet utvikler sitt selv og vokser gjennom tilknytning til nære omsorgspersoner (Kristoffersen og Nortvedt 2008). 12

13 Det har en positiv innvirkning på sence og coherence, dersom mennesker opplever sosial støtte og integrasjon. I tillegg er det viktig å ha relasjoner som gir mulighet for å kunne yte omsorg til andre (Langeland 2009). Sosialisering er en viktig forutsetning for at individet finner egen identitet og selvforståelse. Sosialiseringen følger oss gjennom hele livet og danner grunnlaget for våre tanker, handlinger og hvordan vi møter andre mennesker. Den første sosialiseringen, primærsosialisering, skjer som barneoppdragelse i hjemmet. Da integreres samfunnets normer overfor barnet (Dalland 2010a:44-45). Når barnet starter i barnehagen og senere på skolen vil disse institusjonene ta en stor del av ansvaret for barnets videre sosialisering, også kalt sekundærsosialisering. Skolen vil kunne forsterke familiens sosialisering, når det er samsvar mellom familiens og skolens holdninger i viktige spørsmål. Begge arenaene bidrar til at barnet utvikler den samme identiteten i begge miljøene og det oppleves meningsfylt for barnet (Dalland 2010a:46). Dalland hevder at dersom barnet opplever andre regler på skolen enn i hjemmet kan dette medføre liten påvirkning for skolen og primærsosialiseringen forblir uendret (ibid). Det skilles mellom to former for sosialisering: den ubevisste tilpasningen og den bevisste tilpasningen som kalles dannelse. Et tilpasningsorientert menneske innordner seg, avpasser og tilpasser seg. Mennesket blir et objekt som lar seg styre og kontrollere. Dannelsessosialisering åpner for refleksjon og vurdering. Det gjør mennesket til et selvstendige tenkende individ (Dalland 2010a:47-49) Sykepleiens fokusområde Ola mangler vesentlige grunnleggende ferdigheter i forhold til det å ivareta egen helse. Sykepleiens fokus er beskrevet forskjellig av de ulike sykepleieteoretikerne. Virginia Henderson vektlegger grunnleggende behov. Sentrale trekk hos alle sykepleieteoretikerne er menneske, pasienten og helsetilstanden. Målet for sykepleien er helse, livskvalitet og 13

14 mestring. I tillegg er omsorg for den syke et viktig mål i seg selv (Kristoffersen, Nortvedt og Skaug 2008). Utgangspunktet for utøvelse av sykepleie er pasientens behov. Handlingene sykepleier utøver må være faglige forsvarlig. Fagkunnskapen må være forankret teoretisk i enten naturvitenskap, samfunnsvitenskap eller humanistiske fag (Kristoffersen m.fl.2008) Sykepleiens innhold Ola har en drøm om å studere eiendomsmegling. Sykepleiens verdigrunnlag er nedfelt i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Den legger grunnlaget for hvordan sykepleiere skal opptre overfor pasienter, på arbeidsplassen, mot kollegaer og i samfunnet. Sykepleiens grunnlag handler om respekten for enkeltmenneskets liv og iboende verdighet. Dette grunnlaget skal prege praksis. Sykepleien har et helhetlig menneskesyn som baseres på barmhjertighet, omsorg, respekt og grunnleggende menneskerettigheter (Norsk sykepleieforbund 2011) Sykepleiens funksjon Ola trenger mye hjelp, oppfølging og støtte for å bli i stand til å skjøtte grunnleggende behov. Sykepleierens funksjons og ansvarsområde kan grupperes ut i fra hvilken hensikt sykepleieren har av å utføre de praktiske handlinger. Sykepleiens behandlende funksjon rettes mot mennesker med akutt eller kronisk helse eller funksjonssvikt. Sykepleie i denne funksjonen består i å ivareta pasientens grunnleggende behov når han ikke er i stand til å ivareta dette selv som følge av manglende ressurser. Ressursene kan være manglende krefter, utholdenhet eller manglende kunnskap, vilje og motivasjon (Kristoffersen m.fl. 2008) Virginia Henderson Virginia Henderson levde fra Hun var av de første sykepleierne som forsøkte å beskrive sykepleiens særegne funksjon. Hennes behovsteori har hatt stor betydning for flere 14

15 senere sykepleieteorier (Kristoffersen 2008). Henderson viser ved sin sykepleiedefinisjon til nødvendige gjøremål som er viktig for helse, helbredelse og til en fredfull død. Blant annet mener hun at sykepleie er: Å hjelpe pasienten med å holde kroppen ren og velstelt og å beskytte huden (Henderson 1997:27). Behovsteorien tar utgangspunkt i allmennmenneskelige og grunnleggende behov som defineres med utgangspunkt i Maslows behovshierarki (Kirkevold 1998:102). Behovene er felles for alle, men de vektlegges, tolkes og tilfredstilles ulikt av hver enkelt. Denne ulikheten avhenger av kultur, sosial bakgrunn og ståsted (Kristoffersen 2008). Virginia Henderson mener alle medlemmene i behandlingsgruppen må betrakte pasienten som den sentrale skikkelsen. Behandlingsgruppens intervensjoner vil være bortkastet, dersom den syke selv ikke forstår, aksepterer eller bidrar i behandlingsprogrammet. Dess raskere pasienten selv klarer å delta i programmet, dess raskere vil han klare å gjenvinne egen helse (Henderson 1997:12) Grunnleggende sykepleie Sengetøyet var flekkete av smuss, doen var tilgriset og det lå skitne håndkle på badegolvet. Når vi møter mennesker i situasjoner hvor deres helse og velvære er truet må sykepleieren treffe mange beslutninger. Det må tas mange avgjørelser, både sammen med pasienten og noen ganger på vegne av pasienten. Sykepleierens oppgave er å vurdere situasjonen, finne gode løsninger som fremmer helse og velvære og som bevarer liv. Den problemløsende metode er et redskap som sykepleier kan benytte når det oppstår en sykepleiesituasjon. Årsaken til situasjonen kan være mange, men pasienten har et ønske om å kvitte seg med problemet eller å overvinne det (Skaug og Andersen 2008). Den problemløsende metoden har fem faser. Datasamling. Sykepleier innhenter opplysninger gjennom samtale, intervju, observasjon og undersøkelse. Dataene som innhentes må være relevante, nødvendige, tilstrekkelige og gyldige (Skaug og Andersen 2008). Opplysningene kan også beskrives som subjektive -, 15

16 objektive -, historiske - og aktuelle data. Hva som innhentes vil blant annet være avhengi av pasientens problem, hvor en jobber og hvilke problemstillinger som dominerer på arbeidsplassen (Heggdal 2006: ) Problemidentifisering. Sykepleier identifiserer hva den uønskede situasjonen består i (Skaug og Andersen 2008). Mål. Klargjøring av mål, både kortsiktige og langsiktige (Skaug og Andersen 2008). Sykepleiehandlinger. Sykepleieintervensjoner gjennomføres for måloppnåelse. Her kan Nursing Interventions Classification (NIC) være et godt hjelpemiddel for å sikre strukturert dokumentasjon av intervensjonene og denne kan anvendes på alle områder av klinisk praksis (Dahl, Heggdal og Standal 2008). Evaluering. Under denne fasen vurderes det om handlingene fører til det ønskede resultatet (Skaug og Andersen 2008). Alle fasene i den problemløsende metoden påvirkes gjensidig av hverandre (Skaug og Andersen 2008). Den problemløsende metoden et ypperlig verktøy som kan brukes sammen med pasienten. Dessverre blir ofte ikke sykepleietiltakene beskrevet i journalen. Dette kan ses i sammenheng med at sykepleiere ikke anerkjenner eget fag (Hofstad 2014). Ved opparbeidelse av en god relasjon mellom Ola og sykepleier baseres denne på sykepleiens verdigrunnlag; barmhjertighet, nestekjærlighet og omsorg. Sykepleier må opparbeide tillit, dette kan oppnås med respekt og forståelse for pasientens situasjon. Sykepleier må evne å vise empati og innlevelse. Mennesker er sårbare i handlinger overfor hverandre og sykepleier har et stort ansvar overfor pasientene for å ivareta relasjonen på en god og tilfredsstillende måte (Kristoffersen og Nortvedt 2008). Når tilliten er opparbeidet fører det til at makten flyttes fra en person og over til en annen. Tillit gir makt til å handle på vegne av og til det beste for pasienten (Fuggeli 2011). En relasjonsbasert omsorgsetikk legger til grunn at mennesker, særlig møte mellom sykepleier og pasient er asymmetrisk i relasjonen. Den ene parten har mer makt enn den andre, og den 16

17 ene er mer sårbar og avhengig en den andre. Asymmetrisk relasjon stiller stort krav til respekt, innlevelse og hensyntaken (Johannessen, Molven og Roalkvam 2007:33). Mennesket må ses i sammenheng med, og som en del av relasjonene de befinner seg i. Mennesket vil tilstadighet befinne seg i avhengighet og i henvisthet til andre. Noen har sterke sosiale nettverk og gode familiebånd, som virker positivt ved sykdom og rehabilitering. Andre er omgitt av relasjoner preget av mangler og er henvist til samfunnets pleie og omsorg. De er derfor mer avhengig av at omsorgsrelasjonen preges av mening, forutsigbarhet og trygghet. Viljen til å gå inn i rehabiliteringsprosesser og til å bli frisk henter den enkelte i stor grad gjennom viktige sosiale nettverk (Johannessen m. fl. 2007: 32). Nærhet overfor pasientene er viktig for å kunne hjelpe på en god måte. Denne nærheten må være profesjonell og ikke bli privat. Det arbeidet man utøver på vegne av brukerne, skal samtidig være på vegne av samfunnet. Man må forholde seg til rammer, lover og regelverk som gjelder for hjelpen man yter (Ekeland 2010). Den profesjonelle omsorgsrelasjonen innehar empati, er basert på fagkunnskap og den er målorientert (Eide og Eide 2011:36). Når sykepleier viser empati påvirkes hun selv av den andres situasjon. Dette kan medføre en tolkning og forståelsesendring av situasjonen (Kristoffersen og Nortvedt 2008). Selve begrepet empati kommer fra det greske ordet empatheia og kan oversettes med samfølelse eller innlevelse. I profesjonell sammenheng kan empati forstås som en følelsesmessig forståelse av den andre kommuniseres tilbake verbalt, nonverbalt eller gjennom handling. (Eide og Eide 2011:37). Enkelte av de rusmiddelavhengige pasientene har mellommenneskelige utfordringer. Noen har utagerende adferd og aggresjonsproblematikk. Vold og trusler om vold kan være et hinder i forhold til å tilby sykepleie. Det kan skape frykt for egen sikkerhet, engstelse og være en følelsesmessig påkjenning. Den terapeutiske relasjonen kan dermed påvirkes negativt. Sykepleiere har en viktig rolle overfor denne pasientgruppen. Sykepleiere bør ha en skadereduserende tilnærming og den bør være pasientsentrert (Ford 2011). 17

18 2.5.6 Kroppen ren og velstelt Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke har rutine på dette. Hva som ligger i begrepet ren og velstelt vil variere fra person til person. Enkelte vil ikke føle seg ren og velstelt før de har fått sin daglige dusj. Andre har liten struktur på daglig vask. Årsaken kan være sosiokulturelt betinget som for eksempel ved rusmiddelavhengighet. Det kan også skyldes manglende kunnskap om betydningen av personlig hygiene. Personlig hygiene består av både et fysisk- og mentalt behov. For at huden skal ivareta sin beskyttende form trenger den å være ren og velstelt. Det å være ren og velstelt har i tillegg betydning for hvordan andre oppfatter oss (Dalheim m.fl. 2008). Huden er kroppens største organ. Den er en viktig del immunforsvaret som beskytter oss mot patogene mikroorganismer. Huden har stor betydning for kroppens temperaturregulering, den et viktig sanseorgan og den deltar i D vitamin produksjonen (Sand mfl. 2009:96). En viktig forutsetning for å kunne ivareta den personlige hygienen er at pasienten besitter både indre og ytre ressurser. De indre ressursene består av fysiske krefter, utholdenhet, koordinasjon og finmotorikk. De ytre ressursene består av ytre forutsetningene som tilgang på vann, såpe, tannbørste og håndkle (Dalheim m.fl. 2008). Det er ikke alle som føler behov for å vaske seg. Det er en selvfølge at sykepleier respekterer pasientens ønsker og valg, men samtidig må sykepleier motivere pasienten til gode rutiner, med tanke på ren og velstelt kropp (Dalheim m.fl. 2008). Svette fra apokrine kjertler i genitale områder, under armhulen og i øregangene gir vond lukt, fordi nedbrytningen påvirkes av bakterier. Disse områdene må rengjøres daglig med såpe og vann (Dalheim m. fl. 2008). Det kan være vanskelig å snakke med pasienten om at de ikke dusjer og lukter vondt. Ofte kan det virke lettere å nærme seg de svake og lavt fungerende, enn de som er oppegående og tilsynelatende har et godt fungerende funksjonsnivå. De pasientene som vegrer seg mot å dusje kan lett skape sin egen isolering. Mange har mistet håpet. Sykepleien som gis overfor denne pasientgruppen må oppleves positiv og uten krenkelse av pasientens integritet. Det er i tillegg viktig å gi det lille ekstra, slik at pasienten opplever håp for fremtiden (Nilsson 2011). 18

19 Slimhinnen i munnhulen skal normalt være hele, rosa, fuktige og uten belegg. Tungen skal ha synlige papiller. Tannkjøttet skal være lyserødt og fast. Spyttet skal være vannaktig. Tegn på utilstrekkelig stell av tenner og munnhule er plakk, matrester mellom tennene, rødme i overgangen mellom tenner og tannkjøtt, samt blødning i tannkjøttet. Pasientens ånde skal ikke være sjenerende, dette kan tyde på infeksjon eller dårlig munnhygiene. Av hensyn til tannhelsen bør det daglige inntaket av sukker være minimal (Dalheim m. fl. 2008). En frisk munnhule med fine rene tenner har mye å si for tyggefunksjon, det å kunne snakke, for utseende og velværets del. Tannpuss bør gjennomføres to ganger i døgnet. Tannpuss fjerner plakk, belegg, forebygger både karies og tannløsning. Tannkremen bør inneholde fluor som forebygger hull i tennene. Hver tannpuss bør vare minimum to minutter. Det anbefales at tannpussen er systematisk og strukturert, slik at alle tennene blir pusset (Dalheim m. fl. 2008). Rusmiddelmisbrukere har et høyt inntak av tilsatt sukker i kosten, og har en sterk preferanse for søtsaker. Studier har vist at rusmiddelmisbruk, og særlig misbruk av heroin, gir søthunger. De har økt risiko for å utvikle dårlig tannhelse. Årsakene til dette er munntørrhet på bakgrunn av medikamentmisbruk, dårlig munnhygiene og høyt inntak av sukker. Mange sliter med smerter i munnhulen og mangler tenner. Dette gjør det vanskeligere å tygge og det påvirker matvarene som velges (Arntzen 2012). Sviktende spyttsekresjon disponerer for orale sykdommer. Det er viktig å behandle munntørrhet. Ikke-medikamentelle tiltak rettet mot lidelsen er spraypreparater som fås kjøpt på apoteket. Produktene inneholder kunstig spytt. Dessuten fungerer det fint å drikke vann, regelmessig, i små slurker. Tygge- og/eller smaksstimuli kan øke spyttsekresjonen. Pasienter med egne tenner bør bruke fluorholdige sugetabletter eller tyggegummi. Sukkerholdige preparater bør unngås (Løkken og Birkeland 2005). Det er ofte både dårlig kosthold og tannhygiene, ikke rusmiddelene i seg selv, som er årsaken til den dårlige tannhelse. Bruk av rusmiddel medfører økt behov for væskeinntak og mange drikker brus eller jus hele tiden. De får derfor i seg svært mye sukker og syre, som gir økt karies. Forebygging er den viktigste behandlingen, når det gjelder tannhelse. De som jobber med rusmiddelavhengige har et ansvar for å formidle kunnskap om kosthold, renhold og tannhelse (Frimand 2009). 19

20 2.6 Motivasjon Motivasjon er de faktorene som påvirker oss til handling. All adferd ses på som motivert. Motivasjon deles i indre - og ytre motivasjon. Den indre motivasjonen er hva vi tenker, føler og hvilke planer vi har. Den ytre motivasjonene er hvilke ytre stimuli som gir handling (Helsedirektoratet 2012). Abraham Maslows motivasjonsteori er sentralt innenfor helhetlig tenkning om menneskers behov. Teorien ble utviklet i Når basisbehovene dekkes kan individualiteten dyrkes og utvikles. Vekstbehovene er mindre opptatt av miljøet rundt og styres mer innenfra personene selv. I motsetning til basisbehovene som dekkes kun fra omgivelsene (Nordhelle 2010a). Basisbehovene innbefatter det å unngå ubehag, vekstbehovene tiltrekkes mot det behagelige. Maslow mener basisbehovene til en viss grad må være dekket før personen evner å gå videre inn i vekstbehovene. Vekstbehovene innebærer en viss risiko for utrygghet og kan skape angst (Nordhelle 2010a). Emosjoner har en viktig rolle i enten å forsterke eller redusere kraften i motivasjonen til de laveste nivåene i motivasjonshierarkiet. Emosjoner betyr sinnsbevegelse eller følelser, (Nordhelle 2010b). 2.7 Etikk Begrepet etikk stammer fra det greske ordet etos og betyr skikk eller sedvane. Det kan enkelt forklares med at etikk er teori, normer, regler og lovverk. Etikken hjelper oss til å handle moralsk. Etikken sykepleier forholder seg til i møte med pasienten vil blant annet dreie seg om de vurderinger som gjøres, holdningene de har overfor pasientene og hvilke normer, lovverk, regler og verdier som er gjeldende på arbeidsstedet og i samfunnet generelt. En kan si at vi har etisk tenkning og moralsk handling (Aakre og Biong 2012, Johannessen m. fl. 2007:105). Eksempel på lovverk som er styrende for praksis er pasient og brukerrettighetsloven. Den sikrer pasientens selvråderett, selvbestemmelsesrett og individualitet. Pasienten kan ikke behandles uten samtykke og mot egen vilje. Noen unntak gjelder. Når mennesket tilskrives en 20

21 selvbestemmelsesrett medfører også dette en moralskansvarliggjøring av deres handlinger (Johannessen m. fl 2007:34). Rusmiddelavhengige opplever ofte negative holdninger, stigmatisering, skam, fornektelse, isolasjon og utestengning fra samfunnet. Ved å bedre helsetilstanden til denne pasientgruppen kan dette fremme motivasjon til en livsstilsendring og gi håp for fremtiden (Aakre og Biong 2012). 21

22 3. Metode Jeg bestemte meg tidlig for å benytte kvalitativt intervju som metode i oppgaven. Det avdekkes mye kunnskap, svarene blir svært forskjellige og intervjupersonene har ulike perspektiv på hva som vektlegges. Formålet med metoden er å forstå livsverden til intervjupersonene, heretter kalt informanter. Forståelsen oppnås ved at informantene beskriver så grundig som mulig egne opplevelser, følelser og hvordan de handler en såkalt deskriptiv metode. Vi får da en forståelse av deres verden. Med kvalitativ intervju menes at det søkes kvalitativ kunnskap uttrykt i normalt språk (Kvale og Brinkmann 2009:49). Intervjuet skal verken være en åpen samtale eller en lukket spørreskjemasamtale. Intervjuet benyttes når det skal innhentes beskrivelse fra informantenes livsverden og fortolkninger av meninger som fremkommer om fenomenene som beskrives (Kvale og Brinkmann 2009:46). Ved å innsnevre intervjuet til å gjelde informantens beskrivelse av egen livsverden benyttes fenomenologien som er en av tre retninger innenfor vitenskapsteorien. Fenomenologien blir ofte benyttet innenfor kvalitativ forskning(kvale og Brinkmann 2009:45-46). Det er den levde erfaringsverden man forsøker å forstå. Man studerer perspektivet fra den enkeltes persons erfaring, beskrivelse og mening (Thomassen 2010:170). Retningslinjer for oppgaveskriving for bachelor-, videreutdanning- og masternivå er benyttet under hele skriveprosessen og til utforming av oppgaven (Diakonhjemmet 2014a). 3.1 Innhente data Jeg startet skrive- og læringsprosessen med å formulere en problemstilling og tok utgangspunkt i at prosessen skulle omhandle metoden kvalitativt intervju. Det tok lang tid å formulere problemstillingen. Den ble byttet ut flere ganger. Etter å ha jobbet jevnt og trutt med oppgaven i seks uker landet tilslutt en problemstilling som ble klar og tydelig for meg. Jeg møtte Ola kort tid før oppstart av bachelor oppgaven. Historien hans påvirket meg. Jeg ønsket å benytte historien som bakgrunn for oppgaven. Deler av historien er endret for å sikre Olas rett til vern mot spredning av opplysninger (Pasient og brukerrettighetsloven). Et 22

23 eksempel er at pasienten fikk nytt navn. Den ene informanten trodde ikke historien var hentet fra avdelingen. Jeg måtte lese teori på to parallelle områder. Det ene området var innenfor kvalitativt forskningsintervju. Her begynte jeg å lese fra Dalland(2010b), men oppdaget at han henviste ofte til forfatteren Steinar Kvale. Det anbefales av høyskolen at vi skal i størst mulig grad benytte opprinnelig kilde primærkilden (Diakonhjemmet 2014a:9). Jeg søkte derfor opp denne forfatteren og fant boken Det kvalitative forskningsintervjuet som han har skrevet sammen med Svend Brinkman (2009). Det andre område jeg måtte lese på var teori knyttet til problemstillingen. Jeg startet med å opprette et hjelpeskjema. På skjemaet førte jeg opp aktuelle engelske og norske ord 2 knyttet til oppgaven. Da jeg startet litteratursøket benyttet jeg meg av Chinal. Jeg søkte på ett og ett ord om gangen og knyttet disse til slutt opp i ett felles søk 3 Jeg brukte også databasene Norart og Oria. Blant annet fant jeg flere elektronisk utgaver av Virginia Hendersons Sykepleiens grunnprinsipper i Oria. Utgavene var tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider. Kvale og Brinkmann (2009:49) anbefaler god kunnskap om temaet det skal intervjues om før intervjuet gjennomføres. I tillegg mener de det er viktig at intervjuet både inneholder faktaspørsmål og meningsspørsmål. På bakgrunn av dette valgte jeg å jobbe med teoridelen i oppgaven, før jeg begynte å formulere relevante spørsmål til intervjuet. Da problemstillingen var klar og mye av teorien var hentet frem, startet jeg å jobbe med spørsmålsformuleringene. Jeg brukte lang tid på å lage spørsmålene til intervjuet. Jeg begynte å lage tankekart for å få en oversikt over de enkelte områdene jeg skulle spørre om. Det finnes to hovedregler for spørsmålsformuleringer. Den ene regelen er at det stilles aldri hvorfor spørsmål. Årsaken til dette er at informantene vil prøve å lage enkle forklaringer på hvorfor problem er som de er. Den andre regelen er aldri å spørre direkte om det man egentlig er ute etter. Derfor bør jeg ikke stille spørsmålet: Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende behov? Spørsmålene skal være av en slik art at intervjueren blir i stand til å analysere og finne svar på problemstillingen (Glasdam 2013). 2 Se vedlegg hjelpeskjema 3 Se vedlegg søkehistorikk Chinal 23

24 Før intervjuene ble gjennomført, måtte jeg innhente informert samtykke. Den første personen jeg drøftet saken med var lederen på avdelingen. Ledere fikk informasjon om oppgaven og hvilke planer jeg hadde. Jeg fikk muntlig samtykke til å starte opp. Jeg valgte derfor å sende mail til informantene. Den inneholdt informasjon om oppgaven, hva som var formålet med spørsmålene og at de hadde anledning til å takke nei til deltagelse. Se vedlegg 2. I tillegg fikk de opplysninger vedrørende taushetsplikten. Opplysninger som fremkommer under intervjuet skal sikres konfidensialitet (Glasdam 2013, Kvale og Brinkmann 2009:81). Når det gjelder vurdering av hvilke konsekvenser intervjuet kan ha for informantene er ett eksempel på dette økt arbeidsbelastning i en ellers hektisk hverdag (Kvale og Brinkmann 2009:81). Jeg valgte derfor å begrense antall spørsmål. Informantene ble muntlig informert om at tidsbruken deres var estimert til cirka en time. 3.2 Informantene Når man jobber med kvalitative intervju arbeides det i dybden og man intervjuer få personer. Det er viktig å rekruttere de informantene som kan bidra med mest i forholdt til problemstillingen som stilles. Det å velge få informanter er lurt med tanke på og ikke drukne i data. Det blir også lettere å holde oversikten over informasjonen som man har funnet (Glasdam 2013). På bakgrunn av dette valgte jeg å intervjue fire personer. Informantene jeg rekrutterte var alle sykepleiere som hadde utdannelse fra Norge. Tre av sykepleierne hadde videreutdanning innenfor relevante fagområder. Den ene sykepleieren jobbet som primærkontakt og hadde daglig sykepleiefaglige utfordringer. To av informantene jobbet som behandlere og hadde en koordinerende rolle på avdelingen. Den ene informanten jobbet som vikar, men hadde lang fartstid fra akuttpsykiatrien og hadde undervist i veiledning og konflikthåndtering. 24

25 Figur 1. Viser utdanning og arbeidserfaring til sykepleierne som ble intervjuet. Informant Utdanning Antall år som sykepleier Informant a Har grunnutdanningen 6 år Informant b Har videreutdanning innen veiledning, SEPREP 4 og konflikthåndtering 17 år Informant c Har videreutdanning innen rusproblematikk 7 år Informant d Har videreutdanning inne rus og psykiatri 24 år Har videreutdanning i SEPREP 3.3 Analysere data Forskningsetikkloven (2006) har som formål at forskning skal være redelig og skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Med dette menes at det ikke skal forekomme forfalskning, fabrikkering og grov uaktsomhet i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. For å sikre at data fra intervjuet ble mest mulig identisk med det informanten uttrykte eller ønsket å formidle, valgte jeg i samråd med veileder, at intervjuet skulle besvares skriftlig. Se vedlegg 3. Den negative konsekvensen av å velge dette var å miste muligheten til å tolke kroppsspråk, stemmeleie og mimikk under intervjuet. Det kunne i tillegg påvirke analysen av besvarelsene og hvordan jeg klarte å tolke motstridende data (Kvale og Brinkmann 2009:49-50). 3.4 Metodekritikk Jeg har en del teori knyttet til avhengighet og illegale stoffer som ikke er benyttet senere i oppgaven. Jeg har imidlertid valgt å beholde dette. Avhengighet til illegale stoffer skaper mange problematiske situasjoner. Pasientene blir preget både fysisk og mentalt. Mange opplever depresjoner, psykoser, liten tiltakslyst og forholdsvis sterke og vedvarende abstinenser som kan dukke opp lang tid etter opphør av bruk. Dette er viktig kunnskap som sykepleiere bør ha kjennskap til. 4 Psykoterapi og psykososial rehabilitering av psykoser 25

26 I tillegg mener jeg at sykepleier må ha kunnskap om avhengighet når vi jobber med pasienter som har utviklet dette. Et eksempel er forhold knytte til det sosiokulturelle perspektiv på avhengighet (Nesvåg 2012). Rusmidlene er med på å definere hvem vi er som personer. Historiene om Ola er sammensatt og han lever i et miljø preget av rus. Han har få nære relasjoner som ikke knyttes opp mot rusmiljøet. Jeg tenker Ola trenger tydelige voksne som kan hjelpe han til en hverdag preget av læring, utdannelse og tro på fremtiden. 26

27 4. Funn I dette kapittelet har jeg forsøkt å systematisere besvarelsene fra intervjuene. Jeg har satt dataene inn i tabeller som er delt inn i hovedtemaer. Noen ganger har det vært vanskelig å gruppere det informantene har svart. For eksempel har det noen ganger vært vanskelig å si om informanten uttrykker meninger eller om det er erfaringer. Her er hvordan jeg har gruppert hovedtemaene: - Erfaringer. Informantens erfaring på området - Meninger. Hva mener informanten om saken - Tanker. Hvilke tanker uttrykker informanten - Følelser. Hvilke føleleser utrykkes og hvem eier følelsene - Tiltak. Hvilke sykepleieintervensjoner blir omtalt Alle opplysninger fra informantene er anonymisert og alle notater slettes når oppgaven er avsluttet. Slik retningslinje for bacheloroppgave i sykepleie krever (Diakonhjemmet 2014b). 4.1 Besvarelse 1 Erfaringer Tannstatus: Mange har dårlig tannstatus. Årsaken er rusmidler og dårlig tannhygiene som følge av livsførsel og/eller manglende kunnskap. Personlig hygiene: Varierende, mange er veldig flinke. Informanten tror det kan være en del psykiatri i bildet ved mangelfull hygiene eks. depresjon og schizofreni. I tillegg til tidlig omsorgssvikt og ikke lært. Rusavhengighet gir lav prioritering av hygiene. Abstinenser: Varierende fra rusmiddel til rusmiddel, inntak og fra person til person. Smerter: Mange opplever smerter tidlig i abstinensfasen. Meninger Grunnleggende behov er alt fra bolig og økonomi til grunnleggende ting som personlig hygiene og ernæring. Det er begrenset hva en avrusnings institusjon kan hjelpe pasienten med på 3-4 uker. Tanker: Personalet kommer noen ganger til kort i forhold til å fange opp grunnleggende 27

28 De med misbruk av smertestillende har lavere smertetoleranse. Føleleser: Mye negative følelser. Mange uttrykker fortvilelse og viser dette som sinne. Enkelte har ikke uttrykket gråt. Mange er fintfølende på mislikt/mistenkt. Ofte feiltolkninger på følelser. De profiterer på tydelig nonverbal og verbal kommunikasjon. behov. Om historien: Personlig tenker jeg at det er stor omsorgssvikt fra barndom. Egne følelser Denne pasienten sliter med å få dekt sine grunnleggende behov Informanten opplever dette som avmakt, skriver; dersom ikke pasienten selv ønsker å endre vaner eller tilegne seg kunnskap får man ikke gjort noe med det. Informanten opplever tristhet når hun leser historien om Ola. Informanten opplever usikker i forhold til hvilke intervensjoner hjemkommunene har. Hun stiller spørsmål om noen kan møte pasienter på hjemmebane for undervisning i forhold til grunnleggende behov. Tiltak Personalet bistår pasienten ved å vise og informere i konkrete situasjoner som omhandler grunnleggende behov. Informere om at tannpuss gjennomføres morgen og kveld og gjerne å forklare ved hjelp av metafor. Kartlegge ADL funksjonene muligens ikke på avrusning. Kommunen og langtidsbehandler bør få beskjed om pasientens manglende kunnskap og evne til å ivareta egne grunnleggende behov. Lære de tingene han ikke kan med tilbud fra kommune eller i langtidsbehandling ved hjelp av boveileder og eller støttekontakt. 28

29 4.2 Besvarelse 2 Erfaringer: Meninger: Tannstatus: Mange har dårlig tannstatus. Rusmidler kan skade Mange trenger tennene. Mange lever et liv hvor tannpuss ikke prioriteres. De kjenner hjelp til ikke smerte i ruset tilstand. Når de blir edrue får de tannverk. grunnleggende behov som "vi Personlig hygiene: Enkelte har dårlig tilgang på dusj og vaskemaskin. andre" ser på som De fleste har en god personlig hygiene. Noen har opplevd en oppvekst en selvfølge. hvor en har liten kunnskap om grunnleggende behov. Grunnleggende Abstinenser: Abstinenssymptomer under avrusning er vanlig. behov kan være alt Frysninger, varmetokter, Vondt i leddene og "kriblinger i bena". Det fra tannstell, avhenger av hvilke rusmidler pasienten har brukt og hvor lenge en har personlig hygiene ruset seg på aktuelle rusmidler. til vasking av klær og å holde orden/ Smerter: Mange kjenner ikke smerter i ruset tilstand, men trenger rydding/ vasking på smertelindring på avdelingen. Enkelte kan bli mistenkeliggjort i eget rom. forhold til det å be om smertestillende, man kan tro de ønsker og ruse Tanker: seg. Mange av Føleleser: Mange har hatt en barndom preget av omsorgsvik, seksuelt pasientene har misbruk og vold. Andre har gjort mye stygt for å finansiere sitt opplevd rusmiddelmisbruk (vold og torpedovirksomhet). omfattende Enkelte ruser seg for å glemme det de har blitt utsatt for eller har gjort. omsorgsvikt. Noen har dårlig samvittighet i forhold til egen adferd. Når de blir edru kommer følelsene fram. Dette sliter. Følelser: Tiltak: Informanten Tilby informasjon, tilrettelegging og guiding. tror ikke Å være tilstede for pasienten. dette er en Kartlegge tidlig i forløpet hva han trenger hjelp til av grunnleggende behov. sann historie Ha dette som et punkt i behandlingsplanen. fra Veiledet på en forsiktig måte i forhold til grunnleggende behov. avdelingen. 29

30 Hun utrykker at det kunne ha vært det. Samtaler og hjelp til psykisk og somatisk helse. Kartlegge behov i samarbeid med psykolog eller videre henvisning til langtidsbehandling. Det er viktig at de får snakke om vanskelige opplevelser dersom de har behov for det. 4.3 Besvarelse 3 Erfaringer: Tannstatus: Mange har forsømt både tannlege, vedlikehold og trenger hjelp. (Tannstell er også viktig for selvfølelsen for å unngå stigma.) Personlig hygiene: Dette kan være et problem. Spesielt for de med lang fartstid og som kanskje er skadet kognitivt av rus. Noen er også deprimerte. Meninger: Bygge relasjon/allianse med tillitt og respekt for å komme i posisjon til å bidra positivt for pasienten. Bruke tid sammen med pasienten, lytte, gi av seg selv innenfor rammene. Relasjonen skapes av to. Anerkjennende tilnærming. Sette meg inn i hans historie for å skape et nyansert bilde av han. Dette hjelper meg mot mine egne moralske følelser som kan forstyrre min evne til å være anerkjennende og i en konstruktiv relasjon med pasienten (ikke dømmende). Abstinenser: Takles ulikt. Det kan være utfordrende for mange og skape mye negative emosjoner. Abstinenser er følelser, smerte angst, svetting, hodepine. Smerter: Blir tydeligere både under og etter avrusing. Føleleser: Smerte, sinne, sorg, angst, uro, nedstemthet. De kan Utfordre pasienten på forventninger som bidrar til selvstendiggjøring og bedre helse (klesvask og hygiene) Tanker: Informanten tenker om historien at det er en ung gutt med omsorgsvikt. Han er skadet på flere områder - Relasjonsskade, vanlige sosiale og praktiske ferdigheter. Angst og depresjon. Selvbildeproblematikk eller andre psykiske symptomer kan spille inn på hans evne til egenomsorg. Rusbruken 30

31 oppleve dårlig samvittighet for ting de har gjort. Traumer kommer frem. Det er viktig å hjelpe de igjennom, forstå og gi de håp. Samarbeide med andre instanser. Følelser Informanten føler tristhet når han leser historien om Ola. kan også alene føre til svikt på alle disse områdene, eller i kombinasjon. Grunnleggende behov: Bidra til at pasienten blir i stand til å være et selvstendig menneske. Tiltak Kartlegge pasientens psykiske og fysiske funksjonsområde. Ansvarliggjøre ved å gi god informasjon. Kartlegge hva han trenger hjelp til. Ikke å ta over, det leder til mer hjelpeløshet. Tiltakene skal være konstruktive og terapeutiske. Bidra til positiv vekst for pasienten. Ikke ta fra pasientens autonomi, men veilede og hjelpe pasienten med konkrete mål. 31

32 4.4 Besvarelse 4 Erfaringer Tannstatus: Ofte dårlig. LAR pasienter får dekket en stor del av tannlegeutgifter. Abstinenser: Vanlig i varierende grad, avhengig av hvilke type rusmidler pasienten har inntatt. Hete/kuldetokter, influensasymptomer, svimmelhet, klam hud, skjelving, uro, irritabilitet, diaré og oppkast. Smerter: Mange opplever tannsmerter, ryggsmerter og hodesmerter. Meninger Med grunnleggende behov på et avrusningsopphold tenker jeg regelmessighet i forhold til spesielt søvn, mat, hygiene. I behandling blir bo - veiledning, håndtering av klær, matlaging og økonomi aktuelt. Det å bygge nettverk er viktig. Føleleser: Uro, irritabilitet, sinne, depresjon, angst. Noen opplever dessuten hallusinasjoner, paranoiditet og psykosesymptomer Følelser Informanten sier historien om Ola er trist, men ikke uvanlig. Tiltak Viktig med stabilisering, spesielt i forhold til matinntak, søvn og hvile. Ola virker til å være i behov av kostveiledning, hjelp til klesvask og hygiene. 32

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13 Innhold Forord... 13 1 Rusproblemer en utfordring for samfunnet, helsetjenesten og den enkelte... 15 Stian Biong og Siri Ytrehus Formålet med boka... 15 Målgrupper... 16 Myndighetskrav... 16 Begreper og

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Rusmidler generelt Hasj og amfetamin Epidemiologi Farmakologi Konklusjon Disposisjon 1 Rusmidler Legale medikamenter Alkohol

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Ernæring for rus og avhengihetsbehandling Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Selvrealisering Respekt /annerkjennelse Sosiale behov Trygghet Fysiologiske behov. Vann, mat, husly, søvn, fysisk bevegelse,

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens. Psykologiske og kognitive aspekter

Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens. Psykologiske og kognitive aspekter Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens Psykologiske og kognitive aspekter Agenda Demens Kognitive endringer Psykologiske endringer Tilpasninger ved ulik grad av demens Tilbake til psykologiske aspekter

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Narkotika. eksperimentere når du er ung.

Narkotika. eksperimentere når du er ung. Narkotika Mange hevder at narkotika er en naturlig del av ungdomskulturen. Mange bruker eksperimentere når du er ung. det, det påstås at det er helt greit å Du har sikkert hørt mange skrekkhistorier -

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen 1- ÅRIG PÅBYGNINGSTUDIUM I FYSISK AKTIVITET OG FUNKSJONSHEMMING 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer