Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan 2006-2009"

Transkript

1 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan

2 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan for funksjonshemma Fylkesdelplan Forkortingar Hfk = Hordaland fylkeskommune UU = Universell utforming OT/PPT = Oppfølgingstenesta og pedagogisk-psykologisk rådgjevingsteneste TT = Tilrettelagt transport for funksjonshemma RFH = Fylkesrådet for funksjonshemma Råd = Kommunale råd for funksjonshemma FM = Fylkesmannen i Hordaland Foto og design Der kor ikkje anna er nemnd, er alle foto tatt av Hordaland fylkeskommune. S. 16 og 19: Bjarte Brask Eriksen, Informasjonstenesta. S. 23: Opticonsult for Eigedomsseksjonen. Resten: Gudrun Mathisen, Strategi- og næringsavdelinga. Framside og layout: Geir Kjetil Lien, Informasjonstenesta. ISBN

3 Forord Fylkesdelplanen Deltaking for alle universell utforming vart vedteken av Fylkestinget 13. juni Planarbeidet starta i januar Ein omfattande prosess med mange deltakarar ligg til grunn for det endelege resultatet. Fylkesplanlegginga skal vere ein reiskap for å samordne innsatsen i Hordaland, på tvers av sektorar og forvaltningsgrenser. Ikkje berre det offentlege med stat, fylkeskommune og kommunar, men også organisasjonar, næringslivet og dei einskilde innbyggjarane har eit ansvar for utviklinga i fylket vårt. Det handlar om å sjå ting i samanheng. Det temaet som denne planen tar opp universell utforming, er eit typisk døme på behovet for heilskapstenking. Det hjelper lite med flotte låggolvsbussar, dersom ikkje haldeplassen er tilpassa i høgden. Det er mange som treng kunnskap om kva dette dreier seg om. Planen starta opp som ein fylkesdelplan for funksjonshemma, men det vart tidleg klart at den vedkjem oss alle. Det handlar om å kunne delta i samfunnet på like vilkår. Det er stor politisk semje om dette. Då fylkestinget handsama planen, vart det også understreka kor viktig denne planen er, og at den må bli ein realitet. Eg vil takke alle som har delteke i planarbeidet med engasjement og konstruktive innspel, og dermed medverka til eit godt resultat. No står det att å iverkesetje planen. Bergen, juni 2006 Torill Selsvold Nyborg fylkesordførar

4

5 Innhald Forord Del 1 Innleiing Del 2 Tema, mål og tiltak Tema 1 Digital deltaking Tema 2 Opplæring Tema 3 Offentlege bygg og anlegg Tema 4 Bustader Tema 5 Offentleg samferdsel Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Del 3 Handlingsprogram Tema 1 Digital deltaking Tema 2 Opplæring Tema 3 Offentlege bygg Tema 4 Bustader Tema 5 Offentleg samferdsel Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Del 4 Vedlegg Vedlegg 1 Statsbygg sine retningsliner for universell utforming Vedlegg 2 Faktorar som kan fjerne barrierar Vedlegg 3 Fakta, Rettleiarar m.m. Vedlegg 4 Dei 7 prinsippa for universell utforming

6 Del 1 Innleiing Kvifor fylkesplanlegging Fylkesplanlegginga skal stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i fylket, og den skal leggjast til grunn for fylkeskommunal verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket. Fylkesdelplanen er retningsgjevande for statlege etatar/verksemd i Hordaland Hordaland fylkeskommune kommunane i Hordaland private verksemder som skal levere tenester, bygg- anlegg og utstyr til offentleg verksemd. Organisering og medverknad Fylkesutvalet har vore politisk styringsgruppe. Ingvild Hakestad har vore saksordførar. Prosjektgruppe: Fylkesrådet for funksjonshemma ved leiar Anne Berit Kolås, Husbanken Bergen ved Oddvar Rørtveit, Kvam herad ved Ursula Weber, Bergen kommune ved Trygve Johnsen, Fylkesmannen i Hordaland ved Laila Nordheim Alme og Tore Johnny Bråtveit frå Norges Blindeforbund. Hordaland fylkeskommune: Samferdselsavdelinga ved Gunhild Raddum, Opplæringsavdelinga ved Janne Lisen Ringdal Strøm, OT/PPT ved Sigrid B. Andersen, Eigedomsseksjonen ved Arne Johan Solesvik, Regional IKT ved Øivind Høines, Kommunesamarbeid ved Torild Hage, Personalseksjonen ved Dagmar Reutz Hillestad og Strategi- og næringsavdelinga ved Gudrun Mathisen (prosjektleiar). Arkitektkontoret ABO as ved Sjur Frimann Hjeltnes og Merete Lunde var i 2005 engasjert som konsulent og sekretær ved utarbeidinga av høyringsutkastet. Prosjektgruppa har hatt ei rekkje møte. Mange personar, organisasjonar, offentlege og private aktørar har deltatt i arbeidet, på tematiske møte og konferansar. Arbeidskonferansen med over 100 deltakarar var viktig for utvikling av mål og strategiar. I høyringsfasen var det halde 3 regionale høyringskonferansar, i høvesvis Ullensvang, Bergen og på Stord. Hordaland sine mål og utfordringar Arbeidet er forankra i fylkesplan for Hordaland , kor det m.a. står: Det er eit mål at alle menneska skal kunna nytta ressursane og kompetansen sin, til glede og nytte for seg sjølv og samfunnet. Inkludering og tilrettelegging er sentrale strategiar for å sikre deltaking og likestilling, og brukarperspektiv og brukarmedverknad må leggjast til grunn i arbeidet. (s. 14)

7 Fylkesplanen sin visjon for miljø-, arealog transportpolitikken: Hordaland skal utvikla levedyktige regionar og attraktive lokalsamfunn, med eit nett av vekstkraftige sentra og Bergen som landsdelsenter. Areal- og naturressursane skal nyttast på ein berekraftig og langsiktig måte. Eit heilskapleg og samanhengande transportsystem skal byggjast ut med tilfredsstillande standard. Universell utforming skal leggjast til grunn. (s. 30) Eit av dei 11 areal- og miljømåla lyder: Lokalsamfunna skal ha gode miljøkvalitetar, universell utforming, samanhengande grøntstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. (s. 38) Hordaland skal vere eit godt fylke å leve og bu i. Ei rekkje av dei tilboda og moglegheitene som mange tar som sjølvsagde i kvardagen, er ikkje tilgjengelege for alle samfunnsborgarar. Det må vi å gjere noko med for å skape eit meir likestilt samfunn. Vi skal ha eit samfunn med plass til alle i alle livsfasar. Mellom anna står vi framfor ei eldrebølgje med store konsekvensar og nye krav. Hordaland ønskjer å vere eit føregangsfylke i universell utforming, men vi har store utfordringar. Mesteparten av omgjevnadane er allereie utforma, og ledig byggjeland er typisk vestlandsk, ofte bratt og kupert. I dei sentrale tettstadene og i Bergensområdet er dei attraktive areala både avgrensa og pressa. Mange av dei offentlege institusjonane som skal vere tilgjengelege for alle er gamle og har ei historisk utforming. Dette gjeld særleg for Bergen. Vi har derfor store utfordringar både når det gjeld nye tiltak og tilrettelegging av eksisterande bygg, og anlegg og servicetilbod.

8 Universell utforming: utforming av produkt, tenester og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming. Om universell utforming Ulik funksjonsevne er eit naturleg uttrykk for menneskeleg mangfald, og dei fleste av oss vil oppleve at funksjonsevna vert endra i ulike livsfasar. Nedsett funksjonsevne er særleg knytt til syn, hørsel, evne til rørsle, forståing og følsemd for miljøpåverknad (allergi og astma). Utforminga av samfunnet og den konkrete situasjonen er avgjerande for korleis det enkelte mennesket opplev det å vere funksjonshemma. Funksjonshemming er ikkje ein eigenskap hjå individet, men noko som oppstår når det er eit gap mellom individet sine føresetnader og omgjevnadene sin utforming eller krav til funksjon. Personar med nedsett funksjonsevne har ikkje særlege behov, men vanlege behov som alle andre. Vi har alle krav på å bli behandla med respekt. Dette har med menneskerettar og likeverd å gjere. Personleg assistanse Særlege tekniske løysingar Universell utforming Brukbarheitspyramiden I arbeidet med planen vart det tidleg klart at det ikkje er tenleg å fokusere på funksjonshemma som ei enkeltgruppe. Det er meir konstruktivt å speglvenda problemstillinga og sjå korleis vi kan innrette samfunnet slik at enkeltindivid og grupper ikkje vert stigmatiserte, men kan ha eit daglegliv og delta i samfunnslivet på ein integrert måte. Det er å ta menneskerettane på alvor. Eit sentralt omgrep i arbeidet er universell utforming: utforming av produkt, tenester og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming. Universell utforming legg opp til løysingar som tar høgde for at folk har ulike føresetnader. Prinsippet går ut på at det er betre å finne ei hovudløysing enn fleire alternative løysingar for ulike brukarar. Universell utforming har med folkehelse å gjere. Det reduserer fåren for ulykker, både i heimen og ute i trafikken. God og gjennomtenkt universell utforming går ikkje ut på at folk skal ta heis i staden for trappa. Det skal ikkje føre til fysisk inaktivitet, tvert om skal det gjere det lettare for folk flest å bruke kroppen sin ut frå eigne føresetnader. Universell utforming går heller ikkje ut på at alle menneske skal kunne komme fram over alt. Det er ikkje mogleg, særleg i eit fylke som Hordaland. Det vil alltid vere nokon menneske som treng spesielle løysingar, og det kan vere gamle bygg eller kronglete tomter som er vanskelege å tilretteleggje.

9 Poenget er at ein skal utnytje potensialet som finst. Brukbarheitspyramiden illustrerer at større grad av universell utforming vil redusere behovet for særlege tekniske løysingar. Nokon vil likevel alltid trenge det, og ei lita gruppe vil også vere avhengig av personleg assistanse. Universell utforming av nye tiltak krev først og fremst omtanke og kunnskap. Utbetring av eksisterande tiltak krev større ressursar. Universell utforming er ikkje ei tvangstrøye. Det vil seie å forenkle kvardagen og å unngå å skape irritasjonsmoment. Det har eit positivt innhald og er med på å skape trivsel og glede for alle. Reell og likeverdig deltaking i opplæring, arbeidsliv, kulturlivet og samfunnslivet generelt føreset at universell utforming vert integrert i alle ledd og på alle nivå, og frå oppstart til sluttføring av alle nye tiltak. Universell utforming må leggjast til grunn og vere ein premiss i all offentleg verksemd, all tenesteyting, alle nye offentlege bygg og i offentleg transport, og ved opprusting av eksisterande bygg og tiltak. Universell utforming må vere ein sentral premiss i all planlegging. Planlegginga må ha eit brukarperspektiv. Overordna og nasjonale føringar EU arbeider med å oppdatere lovverk og føresegner. Felles definererte standardar og sertifisering av produkt og miljø står på dagsorden. I EU vert det stilt krav om universell utforming av produkt og omgjevnader. Gjennom EØS-avtalen får krav i EU også verknad for Noreg. Regjeringa i Noreg har gjennom dei siste 60 åra via FN sitt arbeid for menneskerettar følgd opp internasjonale traktatar inn til eigne lover, styringsverk og praksiskrav for forvaltinga. Universell utforming er eit nasjonalt satsingsområde og prioritert av Regjeringa. Handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne -plan for universell utforming innanfor viktige samfunnsområde ( ) rettar seg mot å førebyggje og fjerne samfunnsskapte barrierar innanfor samfunnsområde som transport, bygg, uteområde og IKT. Alle statlege investeringar i samfunnsmessig infrastruktur, bygg og uteanlegg skal utformast etter prinsippa om universell utforming. Kvar sektor i statsforvaltinga og alle statlege verksemder har eige ansvar for oppfølging og gjennomføring av prinsippa om universell utforming. Tiltak for å skape tilgjenge for alle skal gjennomførast i investeringar over ordinære, statlege budsjett. Lovverk I planprosessen er det kome fram at det trengs mange ulike verkemidlar for å oppnå universell utforming av samfunnet. Positive verkemidlar og gulrøttar må fokusere på nytten av ei god til rettelegging, men det kan ta tid å få store resultat. Sanksjonsmidlar, det å ha eit ris bak speglet, kan få opp tempoet i tilrettelegginga. Det er mange føresegner i Plan- og bygningslova som gjeld tilrettelegging. Diverre er dei ikkje godt synlege, og mange aktørar er heller ikkje klar over dei. Det er behov for tydelegare lovkrav. Nedsett funksjonsevne: når ein kroppsdel eller ein av kroppens fysiske eller kognitive funksjonar er tapt, skada eller på annan måte nedsett. Funksjonshemming: ikkje ein biologisk eller medisinsk eigenskap eller kjenneteikn ved eit individ, men ein situasjon som kan oppstå i individet sitt møte med samfunnet når individet si deltaking vert avgrensa og det kan knytast til nedsett funksjonsevne. Tilgjenge: Eit samfunn vil vere tilgjengeleg når det fysiske miljøet er utforma slik at menneske med nedsett funksjonsevne kan delta på felles samfunnsarenaer. Tilgjenge er ein føresetnad for samfunnsdeltaking. Tilrettelegging: eit verkemiddel for å oppnå auka tilgjenge. Tilrettelegging kan vere av generell eller individuell karakter, avhengig av om den tar sikte på å imøtekomme behova til ei større gruppe eller eitt individ.

10 I 2005 kom det 2 statlege utgreiingar med framlegg til lovfesting av universell utforming. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalet) gjer framlegg om ei diskriminerings- og tilgjengelegheitslov og endringar i fleire lover for å styrkje rettsleg vern mot diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne. Framlegget har reglar for å gjere samfunnet meir tilgjengeleg basert på universell utforming. Plikt til generell og individuell tilrettelegging blir introdusert. Fleirtalet i utvalet gjer framlegg om tidsfrist for tilrettlegging: Bygg og anlegg m.m, retta mot ålmenta og oppført etter skal vere universelt utforma. Eksisterande bygg og anlegg m.m. retta mot ålmenta skal innan vere universelt utforma. Der det ligg føre verneomsyn eller andre særleg tungtvegande grunner kan planog bygningsstyresmaktene gje dispensasjon. NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslov II. har framlegg til endringar i plan- og bygningslova. Det er m.a. framlegg om at universell utforming skal inn i føremålsparagrafen i PBL Fylkesutvalet handsama NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II den , og vedtok m.a. (FUVsak 261/05): 2. Fylkesutvalet stør at universell utforming blir lovfesta og kjem inn i føremålsparagrafen til plan- og bygningslova. (---) 3. Statleg fastsette definisjonar, krav, kriterier og standardar må på plass parallelt med innføring av lovendringa. 4. Det bør vurderast å krevje definert kompetanse om universell utforming av alle aktørar med ansvarsrett i byggebransjen. 5. Fylkesutvalet meiner det i alle høve er nødvendig med tidsfristar for å innføre universell utforming i bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta, slik Syseutvalet gjer framlegg om. På same møte vart NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet handsama. Vedtak (FUVsak 262/05): 1. Fylkesutvalet i Hordaland er positiv til framlegg om ei ny diskrimineringsog tilgjengelegheitslov. Det er eit viktig tiltak for å realisera måla om likeverd og menneskerettar som går fram av FN sine standardreglar. 2. Fylkesutvalet stør at universell utforming kjem inn i føremålsparagrafen til plan- og bygningslova. 3. Fylkesutvalet stør framlegget om plikt til å innføre universell utforming av ålment retta bygg og anlegg. Lovkravet må følgjast opp av sentralt fastsette kriteria og standardar. 4. Fylkesutvalet stør framlegget om tidsfrister for universell utforming av ålment retta bygg og anlegg. Kommunar og fylkeskommunar må få nødvendige økonomiske midlar til å oppruste eksisterande bygg og anlegg innan fastsett tidsfrist. 5. Statlege styresmakter må ta ansvar for å innføre definerte kompetansekrav om universell utforming innanfor byggebransjen. 6. Det er behov for pilotprosjekt for å klargjera reelle kostnader ved oppgradering av ulike type bygg og an- 10

11 legg. Fylkesutvalet meiner at staten må ta eit ansvar for dette, og syte for finansiering av slike pilotprosjekt. 7. Fylkesutvalet viser til 11 og meiner at plikta til universell utforming også skal gjelde IKT og samferdsel, slik at det blir sett krav til alle innretningar som nyttar seg av IKT-betalingsautomatar, PC-ar mm. Utfordringar Problema som folk med nedsett funksjonsevne opplever i dagleglivet, er både knytt til mangelfull tilrettelegging og utføring, manglande heilskap i tilrettelegginga og mangel på kunnskap og omtanke. Tilrettelegging og utføring Trong for tilrettelegging gjeld dei aller fleste samfunnsområda. Fysisk tilrettelegging for universell utforming gjeld særleg tiltak, bygg og anlegg som er mynta på ålmenta. Det gjeld offentleg samferdsel, og det gjeld all offentleg og det meste av privat tenesteyting, som bankar, butikkar, post, kafear og restaurantar, hotell, undervisningslokale, møtelokale, teater, galleri og kulturtilbod m.m. Det gjeld ikkje minst bustader og bustadområde. Det er mange døme på mangelfull tilrettelegging og dårlege utføringar rundt omkring i Hordaland. Det er ikkje enkelt å vere dårleg til beins på ferjene i fylket. Frå ferja Gjermundshamn - Løfallstrand 11

12 Manglande tilrettelegging vert gjerne grunngjeve med kortsiktige økonomiske omsyn, men det er ikkje nødvendigvis dyrare å tilretteleggje for universell utforming. Det treng ikkje koste meir, så fremt universell utforming vert lagt til grunn frå starten av. Men det kan vere dyrt å rette opp feil som er gjort. Svært mykje av tilrettelegginga vil dreie seg om utbetring og standardheving på eksisterande bygg, anlegg og tiltak. Sektoransvar Regjeringa understrekar sektoransvarsprinsippet, det at kvar sektor tar ansvar for sitt område. Mange aktørar er ikkje klar over kva for eit ansvar dei faktisk har, og kva for retningsliner som gjeld. Kommunane har eit særleg ansvar for fysisk tilrettelegging gjennom byggesakshandsaming, godkjenning og kontroll. Mykje av det praktiske kontrollansvaret er overlate til utbyggjar, noko som gjer at mange kommunar i mindre grad enn før følgjer med på om retningsliner og forskrifter vert implementerte. Dei aktuelle aktørane må gjerast merksame på kva for ansvar dei har. Heilskap i tilrettelegginga Sektortenkinga kan vere eit problem når ingen tar ansvar for heilskapen. Svenskane nyttar omgrepet hela resan for å syne at eit heilskapleg grep må til for å oppnå samanheng i transportsystemet. Når einskilde ledd i reisekjeda glipp, vert vilkåra for å komme seg fram utan hjelp mykje vanskelegare. Når koplinga mellom ulike ansvarsområde og sektorar glipp, kan det føre til store problem. Trongen for eit heilskapleg grep er like viktig i utforming av gode bustadområde og offentlege bygg og anlegg. Det gjeld lokalisering av offentlege tenester i ein kommune, med nærleik til offentleg transport, tilrettelagde bustader, tilgjengelege friområde m.m. Gjennom kommunal planlegging har kommunane både ansvar for og verktøy til å sikre heilskap i tilrettelegginga. Det er eit stort behov for eit heilskapleg grep innanfor utdanning og opplæring. Ikkje berre ungdommar med spesielle behov, men også mange vanlege ungdommar opplever at det er overgangene mellom grunnskule, vidaregåande opplæring, høgare utdanning og arbeidsliv som kan skape problema. Brukarperspektiv og brukarmedverknad Den beste måten å sikre heilskap på innanfor tenesteyting og fysisk tilrettelegging er å leggje eit brukarperspektiv til grunn. Brukarane må trekkjast inn, ikkje berre i gjennomføringsfasen, men i den tidlege oppstartfasen av eit tiltak, då medverknaden kan ha størst effekt. Brukarmedverknad er heimla i plan- og bygningslova, og bør også nyttast innanfor andre samfunnsområde. Personar med nedsett funksjonsevne og deira organisasjonar har spisskompetanse på tilrettelegging. Denne kompetansen må nyttast, og brukarorganisasjonane må trekkjast inn på lik line med andre faggrupper (t.d. brann og VA). Dette er viktig m.a. fordi det skjer så rask utvikling av hjelpemidlar og andre produkt. Medverknad må ikkje bli ei sovepute for dei som er ansvarlege og som skal kon- 12

13 trollere og føre tilsyn. Dei som har ansvar må heile tida stille spørsmålet: Korleis vil dette fungere for brukarane? Helse miljø -tryggleik og kvalitetssikring er ein innfallsport til tenkinga, og må nyttast for å sikre god tilrettelegging, både innanfor tenesteyting og i arbeidslivet. Kunnskap og haldningar Auka kunnskap er ein føresetnad for å endre praksis i offentleg og privat sektor. Det er stort behov for kunnskap om universell utforming, kva det inneber og korleis det kan integrerast i vanleg arbeid. Mange aktørar i samfunnet treng opplysning og rettleiing om kva for ansvar dei har og vil få for tilrettelegging for deltaking. Det er behov for tiltak som kan motivere og bevisstgjere fagfolk og dei som tek avgjerder. Kvar enkelt faggruppe har dessutan eit sjølvstendig ansvar for å oppdatere seg på sentrale og nasjonale føringar. Kva planen tar opp Fylkestinget har vedtatt at dette skal vere ein handlingsretta plan. Det har vore nødvendig å avgrense planen til nokre tema som har særleg relevans for fylkeskommunal, kommunal og statleg verksemd. Arbeidslivet generelt og privat tenesteyting er i liten grad tatt opp. Kultur er ikkje behandla som eit frittståande tema. Utforming av desse samfunnsområda har mykje å seie og fleire aspekt i planen berørar dei eller vil ha innverknad på dei. Følgjande tema er med: Digital deltaking Opplæring Offentlege bygg og anlegg Bustader Offentleg samferdsel Friluftsliv og reiseliv. Nokon deltema kjem inn på fleire tema i planen. Skulebygg har mykje å seie for opplæring, men er tatt opp under kapitlet Offentlege bygg og anlegg. Der er også byggebransjen omtalt. Kommunal og fysisk planlegging er omtalt under kapitlet Bustader. Nasjonale og regionale mål På dei fleste tema er det vedtatt eller framlegg til nasjonale mål som gjeld universell utforming. Tema utan slike nasjonale mål har framlegg om regionale mål for Hordaland. Dersom ikkje noko anna går fram, er tidshorisonten for tiltaka Gjennomsnittsmennesket finst ikkje 13

14 Del 2 Tema, mål og tiltak Tema 1 Digital deltaking Teknologi har som oppgåve å gjere liva våre enklare å leve. I stor grad gjer den også det, men skiljet aukar mellom dei som kan nytte seg av teknologien, og dei som ikkje kan det. Kommunikasjonsteknologi spelar ei stor rolle i samfunnet. Offentlege og private tenester vert digitaliserte og tilgjengelege på Internett. Ein er ikkje lenger alltid avhengig av å vere fysisk tilstades for å få løyst eit behov. Den som rår med den nye teknologien kan óg i større grad sjølve velje tidspunkta som passar best. På grunn av kommunikasjonsteknologi har ålmen tilgjenge til viktige samfunnsarenaer betra seg, óg for dei fleste med funksjonshemming. Dette er ei gledeleg utvikling. Særleg to grupper får auka utfordringar i samfunn som er avhengig av IKT. Det er dei svaksynte/ blinde og personar med nedsett læringsevne. For desse gruppene har situasjonen forverra seg dramatisk. Her står vi overfor problem som vi berre har sett starten på. Det er difor viktig at ein særskilt søkjer å leggje forholda til rette for desse gruppene. edemokrati Samfunnsutviklinga er prega av at institusjonane taper relevans. Nasjonalstaten er utfordra som samlande identitetsskapar og skolen kan i mindre grad åleine gje den naudsynte kompetanse for arbeidslivet. Dette kan sjåast i samanheng med at innbyggjaranes tradisjonelle politiske deltaking er på retur. Dei siste 40 åra har Noreg hatt ei redusert valdeltaking på kring 20 prosent. Det er derimot lite som tyder på at folks politiske engasjement er svakare no enn før. For å få til politisk deltaking og engasjement må ein sikre tilgjenge til politiske arenaer på folks eigne premissar. edemokrati dreier seg om korleis vi brukar informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape slike politiske møteplassar. edemokrati når fram til nye grupper i samfunnet fordi ein bryt med tradisjonelle kanalar/ barrierar for politisk diskusjon. edemokrati kan gjere den politiske diskusjonen meir open og inkluderande. Innanfor opplæring er digital kompetanse ein grunnleggjande kompetanse på line med lesing, skriving og rekning. 14

15 Nasjonale mål Digital deltaking for alle I løpet av 2007 skal det vere etablert ordningar som sikrar at alle som ikkje sjølv har tilgang til Internett, har tilbod om å få utført tenester på nett i sitt nærmiljø. I løpet av 2007 skal 80 prosent av offentlege nettstader oppfylle Norge.no sin kvalitetskriterier for tilgjenge. Frå: enorge 2009 det digitale spranget juni 2005 Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for digital deltaking Overordna regionalt mål Alle IKT-produkt, -innretningar og -tenester skal vere universelt utforma frå og med Fylkesutvalsak 262/05. Fråsegn til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjenge Mål 1.1 Demokrati og forvalting Kommunane i Hordaland skal ha universelt utforma tilgjenge til digital røysting i Alle skal ha tilgjenge til nettbaserte tenester frå og med 2007, og tenestene må ha universell utforming 15

16 Tiltak Det skal vere mogleg med universelt utforma digital røysting i Hordaland ved stortingsvalet i Mogleg utprøving av eit opplegg i ein hordalandskommune. Tiltak Alle fylkeskommunale søknadsskjema skal vere tilgjengelege på internett og ha universell utforming innan 2010 Mål 1.2 Digital deltaking og opplæring Elevane i Hordaland skal ha tilbod om ei inkluderande opplæring som tar omsyn til den enkelte si digitale meistringsevne Retningsline 1A Alle digitale verkemidlar og innhald som vert nytta i vidaregåande opplæring skal ha universell utforming Retningsline 1B Universell utforming må inn som eit aspekt i digital kompetanse Mål 1.3 Digital deltaking og offentlege bygg og anlegg. I offentlege bygg og anlegg bør all elektronikk, lyssetting og fast monterte informasjons- og hjelpesystem vere universelt utforma Mål 1.4 Digital deltaking og bustader Alle bustader skal vere tilrettelagt for deltaking i IKTsamfunnet Medieundevisning ved Årstad videregående skole Retningsline 1C Breiband skal installerast i alle nye bustader og ved oppgradering av eksisterande bustader Mål 1.5 Digital deltaking og samferdsel All ruteinformasjon for kollektiv samferdsel i Hordaland skal vere tilgjengeleg på internett og universelt utforma. Tiltak Utvikle eit heilskapleg program for universelt utforma ruteinformasjon for Hordaland på internett Mål 1.6 Digital deltaking og friluftsliv og reiseliv. Informasjon om reiselivstilbod og friluftslivstilbod må vere til-gjengeleg på internett og unverselt utforma Tiltak Samordna og universelt utforma presentasjon på Internett av alle idretts- og kulturbygg, anlegg og friluftsområde i Hordaland, med oppdaterte opplysningar om grad av tilrettelegging 16

17 Tema 2 Opplæring Opplæring femnar om dei tre utdanningsnivåa grunnskule, vidaregåande opplæring og universitets- og høgskuleutdanning. Skuleeigarar er kommunane, fylkeskommunen, staten og private aktørar. Tilbod om opplæringsplassar er både i privat og offentleg arbeids- og næringsliv. Hordaland fylkeskommune har ansvar for vidaregåande opplæring. Det er om lag elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring i Hordaland. Alle ungdommar med fullført grunnskule har ei lovfesta rett til vidaegåande opplæring. Opplæringa skal vere tilpassa evnene og føresetnadene til den enkelte. Hordaland fylkeskommune har som prinsipp at alle ungdommar skal ha opplæring i den ordinære vidaregåande skulen, og det får dei aller fleste elevane. Fylkeskommunen har ikkje spesialskular. Ei mindre gruppe elevar har særlege behov og treng spesielt tilrettelagt undervisning. Det kan vere elevar med alvorleg kronisk sjukdom og elevar med psykiske vanskar. Det vert kjøp tenester for eit fåtal multifunksjonshemma ungdommar, gjerne i grunnskulen der dei har hatt skuletilbodet sitt. Ein del av spesialundervisninga i Hordaland går føre seg i faste grupper med redusert elevtal. Dette er ei pedagogisk differensiering som bør vurderast kontinuerleg. Det må vere rom for å velje ulike organiseringsformer i all tilpassa opplæring. I Spesialpedagogisk plan for Hordaland heiter det: Ein skule for alle, med likeverd som bærande prinsipp, har som føresetnad ein inkluderande skule som legg vekt på fellesskap og tilpassing. Det betyr at skulen skal ivareta pedagogisk ansvar og pedagogiske utfordringar overfor elevar som er svært ulike med omsyn til bakgrunn, læreføresetnader, interesser og behov. Elevar med nedsatt funksjonsevne kan søkje om inntak på særskilt grunnlag. St. meld. nr.30 ( ) Kultur for læring har tilpassa opplæring for alle som gjennomgåande tema. Tilpassa opplæring skal óg vere med og hindre fråfall frå den vidaregåande opplæringa. Det er behov for ei målretta satsing på kompetanseutvikling for å utvikle læringsmiljøet ved alle skular, slik at dei vert betre i stand til å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov. Kunnskapsløftet skal hjelpe til med dette. Det er framleis store utfordringar i å skape ei tilpassa opplæring for alle, og elevar med nedsett funksjonsevne møter særlege utfordringar. Overgangen frå eit utdanningsnivå til det neste og vidare ut i arbeidslivet byr ofte på vanskelege situasjonar. Dårlege og mangelfullt tilrettelagde skulebygg og læreplassar gjer at t.d. fritt skuleval ikkje er ein realitet for mange elevar. Dette blir m.a. tatt opp i 17

18 kapitlet om offentlege bygg og anlegg. Dårleg organisering av skuledagen med praktiske hindringar kan også skape problem for mange elevar. Innhaldet i opplæringa Målet er å gje opplæring av høg kvalitet i skule og bedrift, og gjere undervisningstilbodet tilgjengeleg for alle (også med omsyn til fysisk tilrettelegging). Det er óg eit mål å redusere fråfall i opplæringa, både i skule og bedrift. Mange elevar opplever overgangen frå ungdomssteget til vidaregåande opplæring som problematisk. Forsking viser at overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring og frå vidaregåande opplæring til arbeid er kritiske fasar for fråfall. Skulen må gje rom for auka elevmedverknad i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa. Støttesystemet Hovudmålet er å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære tilbodet, og redusere behovet for spesialundervisning. Oppfølgings- og Pedagogisk-psykologisk teneste (OT/PPT) har eit samarbeid med grunnskule, sosialkontor, barnevern, helsetenesta, syns- og audiopedagogisk teneste, aetat, trygdekontor, habiliteringstenesta, kompetansesenter, helsetenesta v/psykiatrien, Fylkesmannen, høgskular og universitet. Utfordringane er å styrkje kompetansen til å utvikle læringsmiljøet i skulen, for betre å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov, arbeide målretta for å tilpasse undervisninga til den einskilde elev og utvide det ordinære opplæringstilbodet til å gjelde fleire elevar enn i dag, betre samordning av ulike instansar sitt arbeid knytt til tilpassa opplæring. Å sjå opplæringa i samanheng med livet før og etter skulen Den største utfordringa i ei opplæring for alle er å knyte opplæringa saman med livet som kjem etter skulen, slik at opplæringa leier fram mot eit arbeid som er tilpassa den funksjonshemma sine evner og moglegheiter. Det kan vere vanskeleg å finne motivasjon til 3 eller 4 års opplæring viss den ikkje peikar fram mot eit høveleg arbeid. Eit godt samarbeid mellom grunnskule, vidaregåande opplæring, NAV, fagopplæring og bedrift er nødvendig for å gje alternative opplegg til dei som fell ut av vidaregåande opplæring. Samarbeidet skal ta hand om opplæringa for yrkeshemma ungdom retta mot ei god overføring til arbeidslivet. Nasjonale mål Alle har krav på ei tilpassa opplæring Framlegg til mål og tiltak for opplæring Oppmoding om statleg oppgåve Mål 2.1 Sikre valfridom i heile utdanningsløpet Tiltak Strategi for fleire læreplassar for elevar med nedsett funksjonsevne Tiltak Strategi for å utvikle lærekandidatordninga 18

19 Mål 2.2 Sikre tilpassa opplæring i det ordinære tilbodet, redusere behovet for spesialundervisning Tiltak Strategi for universelt utforma og tilpassa opplæring STATLEG OPPGÅVE Sikre god dekning av spesialpedagogar. Utdanne fleire døvetolkar og skrivetolkar Mål 2.3 Sikre gode overgangar mellom utdanningsnivåa og til arbeidslivet Tiltak Ny samarbeidsavtale mellom grunnskule, vidaregåande skule, høgskule, universitet, NAV. Tiltak Informasjon internettbasert søkjarkatalog Frå sløydrommet på Austrheim vidaregåande skule 19

20 Tema 3 Offentlege bygg og anlegg Aktørar Statsbygg Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) sin eigendomsmasse i Hordaland er på m2. Det omfattar barnevernsinstitusjonar, kongelege eigedomar, kultureigedomar og musé, offentleg administrasjon og tenesteyting, tinghus, undervisning og forsking, veg- og trafikkstasjonar og andre eigedomar. Statsbygg sin handlingsplan for universell utforming : Alle nybygg og uteområde skal ein utforma i samsvar med prinsippa om universell utforming. Eksisterande bygg skal gjennom kartlegging og gjennomføring av tiltak bli best mogeleg tilrettelagt i høve til universell utforming. Statsbygg nyttar eit tysk registreringsopplegg (You- Too), men ønskjer å utvikle eit registreringssystem som høver for norske forhold og krav. Statleg forretningsdrift og statlege foretak forvaltar sjølv sine eigne bygg og anlegg. Det gjeld t.d. Avinor og Helse Vest. Helse Bergen har ein bygningsmasse på m2. Dei eldste bygga er over 100 år gamle, og knapt noko bygg stettar krava til universell utforming. For å nå målet om universell utforming av alle bygg innan 2019, må helseforetaket oppgradere m2 årleg. Forsvarsbygg forvaltar Forsvaret sine bygg og anlegg. Biskopen forvaltar, etter delegasjon frå kyrkjedepartementet, regelverk knytt til kyrkjebygg (kyrkjelova 21). Bispedømerådet forvaltar regelverk knytt til kyrkjegardar. Hordaland fylkeskommune sin eigedomsmasse er på om lag m2. Det omfattar m.a. 46 vidaregåande skular, 70 tannhelseklinikkar og fleire administrasjonsbygg. Bygga har ulik grad av tilrettelegging. Eigedomsseksjonen har gjort eit prøveprosjekt for systematisk registrering av skulebygg for å klargjera behov for oppgradering. Det er tidlegare stipulert ein kostnad på kr. 38 mill. for å få alle fylkeskommunale bygg tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne. Fylkeskommunen har også ei rolle ved å tildele spelemidlar til kultur- og idrettsbygg, nærmiljøtiltak og anlegg for idrett og friluftsliv. Kommunane Kommunale bygg omfattar barnehagar, barne- og ungdomsskular, sjukeheim, brannstasjon, kultur- og idrettsbygg og -anlegg, bibliotek, musé, administrasjonsbygg, offentlege kontor. Bergen kommune sin bygningsmasse er om lag m2. Samla kommunal bygningsmasse i Hordaland vert stipulert til om lag m2. Kommunale selskap/forretningsdrift forvaltar sjølv sine bygg og anlegg. Døme på ein slik verksemd er Bergen Kino. Byggebransjen har ei nøkkelrolle i utforming av alle bygg, anlegg og uteområde. Bransjen femnar m.a. om arealplanleggjarar, arkitektar og landskapsarkitektar, sivilingeniørar og bygningsingeniørar, entreprenørar og handverkarar i alle byggfaga. 20

21 Utfordringar Tomteval Ein sitt ofte att med vanskelege tomter til offentlege bygg som barnehagar, skular og sjukeheim. Dei krev mykje tilrettelegging. Offentleg tilkomst kan vere vanskeleg. Kommunen er tenesteytar og planstyresmakt og har eit dobbelt ansvar. Uteområde og eigedomar Tilkomst og uteområde har mykje å seie for kor tilgjengeleg eit offentleg tenestetilbod er. Ramper kan vere for bratte, fortauskanter kan mangle nedsenka felt, visuelle og taktile markeringar for svaksynte og blinde kan vere misvisande eller fråverande, materialbruken kan hindre rørslehemma. : Byggherre, arkitekt, landskapsarkitekt, anleggsgartnar og utførande entreprenør. kan vere tunge og ha tersklar, skilt uleselege, lysetjinga dårleg og materialval og fargeval forvirrande for synshemma. Krav til brannvern treng ikkje vere i konflikt med universell utforming. Det er gode døme på løysingar som tek vare på begge omsyna. : Arkitekt, interiørarkitekt, rådgjevande ingeniørar, utførande entreprenørar, handverkarar, byggjeleiar. Antikvariske bygg og anlegg Det er ei særleg utfordring å tilretteleggje verneverdige bygg og anlegg slik at både antikvariske krav, estetikk og funksjonshemma sine behov vert oppfylte. Bergen Offentlige Bibliotek har trappefri inngang på sida. Eit enkelt rekkverk hadde betra hovudinngangen Romprogrammet gir dei viktigaste føringane for nybygg. Alle program må ha krav om universell utforming. : Byggherren. Aktuelle fagfolk må trekkjast inn i utforming av romprogrammet. Planløysinga Uheldige planløysingar finst i gamle og nye bygningar. Ulogiske kommunikasjonsliner, hovudinngang på toppen av ei flott trapp og bortgøymd rullestolsinngang, halve etasjar utan heis og toalett i underetasjen er nokre døme. : arkitekten. Detaljnivå Lite gjennomtenkte detaljar skapar problem for personar med nedsett funksjonsevne. Plassering av dører, handtak og lysbrytarar kan vere uheldig. Dører 21

22 --- mange historiske bygg og anlegg står som kulturhistoriske formidlere av tidligere tiders syn på mennesker og normalitet. Men kanskje det ikke er denne siden av vår kulturhistorie som trenger det sterkeste vernet? Tiden er nå mer enn moden for å utvikle en inkluderende og kreativ vernepraksis som kombinerer kulturminnefaglig refleksjon og aktpågivenhet, med et moderne og positivt menneskesyn. Jeg mener oppriktig at mange kulturminner kan vernes gjennom ny bruk for nye brukergrupper, ved at nødvendige installasjoner og tiltak blir utført som avdempede eller berikende og lesbare tilføyelser. Dette vil kunne være tilføyelser som imøtekommer og reflekterer vår tids menneskesyn, og dermed bli en del av fremtidens opplevelser av kulturminnet. En slik praksis (---) vil kreve nytenking, holdningsendringer og kreative innspill fundert på kulturminnets verdi og kvaliteter. --- Og vi må sikkert være villige til å akseptere at ikke alle dører vil kunne være helt åpne. Et nytt tiltak beregnet på bedret tilgjengelighet, kan dermed bli et nytt kapitel i kulturminnets fortelling. Men bare dersom vi gjør det som en tilføyelse som ikke ødelegger de andre sporene og slik gjør tiltaket til en berikelse for kulturminnets estetiske og historiefortellende verdi. Frå: Kulturminners VERDI og bevegelses-hemmedes VERDIghet. Refleksjoner om vern og respekt. Arve J. Nilsen, spesialkonsulent, Byantikvaren i Bergen. REspekt Dette omfattar også mange kyrkjer. Antikvariske styresmakter må tidleg inn i plan- og byggjeprosessen. : Byggherre, arkitekt og antikvariske styresmakter Kostnader Økonomiske omsyn gjer at kommunesektoren gjerne legg minimumskrava i plan- og bygningslova (PBL) og Teknisk forskrift (TEK) til grunn for nybygg. Men eit universelt utforma nybygg må ikkje nødvendigvis bli dyrare. Det er mykje meir kostnadskrevjande med tiltak i etterkant. : Byggherre og arkitekt. Eldre og eksisterande bygg vert gjerne oppgraderte på grunnlag av behov frå individuelle brukarar. Dette gjeld m.a. undervisningsbygg (barnehagar, skular), men óg universitetet sine eldre bygningar. Oppgradering av eksisterande bygningar krev grundig kartlegging, planlegging og prioritering. Eigar/byggherre må budsjettere med ei systematisk oppgradering. Manglande kunnskap og kompetanse gjeld ansvarlege på alle nivå og stadier i byggeprosessen. Alle som driv opplæring innanfor byggebransjen har eit ansvar. Kvart fagfelt har eit sjølvstendig ansvar for å halde seg oppdatert på om- 22

23 rådet. Det same gjeld byggesaksansvarlege i kommunane som skal kontrollere og godkjenne bygg. Byggherren må ha forståing for behovet for universell utforming, for å kunne stille krav til dei andre aktørane i byggeprosessen. I offentleg sektor er det politikarar og administrative leiarar, og i offentleg eigde selskap og verksemder er det styret og dagleg leiar. Universell utforming må på dagsorden i utdanning og opplæring av fagfolk og i kursing av personar med byggherreansvar. Enkelte arkitektar vil hevde at det ikkje alltid let seg gjere å integrere universell utforming med gode tekniske og estetiske løysingar. Dette er ikkje rett. Dersom krav om tilgjenge set grenser for ei ønska utforming, då er det utforminga det er noko feil med. er det korkje ønskjeleg eller mogleg med standardiserte løysingar. I slike høve må ein finne skreddarsydde og gode kompromiss. Nasjonale mål Bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta som vert oppført eller ferdigstilt etter vesentlege endringsarbeid (hovudombygging) etter , skal vere universelt utforma. Bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta skal vere universelt utforma frå NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Frå Slåtthaug vidaregåande skule - ei utfordring å utbetra Det er trong for formalisert kompetanse om universell utforming. Kravet til formell kompetanse må fastsetjast av statlege styresmakter. Sertifisering av kompetanse kan vere aktuelt. Standardisering Det må snarast etablerast standardar for å gje universell utforming eit konkret innhald. I dette arbeidet må dei funksjonshemma sine organisasjonar trekkjast med. Standardisering må gje grunnlag for kompetanseheving og sertifisering av planleggjarar, prosjekterande og utførande ledd i byggjeprosessen. Standardiserte krav er tenleg når det gjeld utforming av nye tiltak, bygg og anlegg. Ved utbetring av kulturminne og verneverdige bygg, anlegg og uteområde 23

24 Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for offentlege bygg og anlegg. Oppmoding om statlege oppgåver Mål 3.1 Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 skal ha universell utforming Tiltak Universell utforming må inngå som premiss i alle offentlege utbyggingsprogram i Hordaland frå og med Tiltak Ta i bruk Trondheim kommune sin rettleiar for publikumsbygg Tiltak Ved val av tomter til offentlege bygg og anlegg skal det dokumenterast korleis tomta let seg tilpassa til universell utforming med omsyn til tilkomst, parkering og uteareal. Tiltak Sikre at alle kultur- og idrettsbygg og - anlegg, nærmiljøtiltak, friområde og friluftsområde som får offentleg støtte har universell utforming. Mål 3.2 Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal ha universell utforming frå og med 2019 Tiltak Registrering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg innan 2009 Tiltak Utarbeide handlingsplan med budsjett for oppgradering av eksisterande fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Handlingsplanen bør vere vedtatt innan 2009 Tiltak Påverke statlege styresmakter / Stortinget til å gje tilstrekkelege økonomiske rammer til å oppfylle mål om universell utforming av eksisterande bygningsmasse Tiltak Oppgradere heisane i Fylkeshuset slik at dei tilfredsstiller krava til universell utforming Mål 3.3 Verna bygg og anlegg skal i størst mogleg grad få ei tilgjenge som er brukbar for alle Tiltak Handlingsplan med budsjett for oppgradering av verna bygg og anlegg, med prioritering av publikumsretta bygg. 24

25 Retningsline 3A Kommunale planar for kulturminnevern må ta opp tilgjenge Mål 3.4. Kompetanse om universell utforming. Alle offentlege aktørar i byggebransjen skal ha kompetanse om universell utforming. All planlegging, prosjektering og oppføring av offentlege bygg og anlegg skal skje ved bruk av fagfolk med kompetanse på universell utforming. Alle planleggjarar, arkitektar, formgjevarar, ingeniørar og bygningshandverkarar som vert utdanna i Hordaland skal ha kompetanse på universell utforming. STATLEG OPPGÅVE: Definere mål for kompetanse på universell utforming STATLEG OPPGÅVE: Sertifiseringskurs for ansvarlege i byggebransjen Retningsline 3B Det skal vere krav om kompetanse om universell utforming ved utlysing/tildeling av offentlege oppdrag. Tiltak Opplæring/kurs i universell utforming for offentlege byggherrar - politikarar, adm. leiarar, byggesaksansvarlege og driftsansvarlege Tiltak Universell utforming må integrerast i undervisninga ved Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen, Høgskolen i Bergen og i fagopplæringa i Hordaland. Domkirken i Bergen er berre tilgjengeleg for rørslehemma gjennom sakristiet på baksida I St. Jakobs kirke skal alle kunne komme inn hovudinngangen 25

26 Tema 4 Bustader Hordaland hadde i bustader (SSB Folke- og boligtelling). Bergen hadde 57% av alle bustadene, med 1/3 einebustader, 1/3 rekkehus og 1/3 blokker m.m. I resten av fylket utgjorde einebustadene 82%, rekkehus m.m. 16% og blokker berre 2 %. I 2004 vart det starta bygging av 2888 bustader i Hordaland. Om lag 1/3 var einebustader, 1/3 var rekkehus m.m. og 1/3 var blokker. 45% av alle igangsette bustader var i Bergen. Blokker utgjorde over halvparten, einebustader knapt og rekkehus m.m. vel. Tradisjonelt har mykje av busetnaden vore knytt til den lange kystsona. Det kuperte terrenget og press på attraktive areal i tettbygde strøk, særleg i Bergensregionen, gjev store utfordringar ved bygging av nye bustader. Konflikten mellom byggeland, jordbruk, strandsona og friluftsområde er velkjent og vert forsterka i vestlandsterreng med mykje bratt og kupert areal. Ønskjet om å kapitalisere attraktive areal påverkar kva område som vert brukt til bustadbygging. I Hordaland står vi derfor overfor spesielle utfordringar ved etablering av nye bustader, og universell utforming vert særs krevjande. God planlegging og terrengtilpassing er sentrale stikkord. Husbanken som er statens sitt sentrale organ for gjennomføring av norsk bustadpolitikk, har tre hovudmål og strategiar: leggje tilrette for ein velfungerande bustadmarknad auke talet på miljøvennlege og universelt utforma bustader og bumiljø skaffe bustader til vankelegstilte på bustadmarknaden. Husbanken delfinansierar 1/3 av småhus- og blokkprosjekt (2004), ein mindre del einebustader. Husbanken har nær kontakt med utbyggjarar. Kommunane er dei viktigaste samarbeidspartnarane. Universell utforming er eit prioritert satsingsområde saman med energi, miljøtiltak og byggjeskikk. Fram til årsskiftet 2005/2006 vart det gjeve kr høgare husbanklån for livsløpsbustader. I 2006 vil det vere ein føresetnad for å få lån at søkjar/utbyggjar har innarbeidd vesentlege tiltak innanfor eitt eller fleire av Husbanken sine satsingsområde. Ein bustad med livsløpsstandard er ein bustad som eignar seg i alle fasar av livet. Spesifikasjon av standarden er under utvikling, og krava gjeld det innvendige. Det vil alltid vere ei gruppe menneske som treng spesielt tilrettelagde bustader. Dei kan ha krav på tiltak frå Hjelpemiddelsentralen. Tiltaket vert knytt til brukaren. Ein mellombels utvendig rampe for betre tilkomst vert t.d. demontert om vedkomande flyttar. Det vert i dag brukt store summar på å gje mellombels hjelp til enkeltmenneske. Det er ønskjeleg med ordningar som kan hjelpe mange menneske permanent. Husbanken samarbeider med Rikstrygdeverket v/ Hjelpemiddelsentralen om prøveprosjektet Bustadtilpassing, retta mot eldre og personar med nedsett funksjonsevne som treng tilrettelegging 26

27 av bustaden. Målet er betre løysingar for brukaren, betre samordning og ressursutnytting. 13 kommunar i Hordaland er med i prøveprosjektet. Husbanken kan gje lån og evt. behovsprøvd tilskot til eit permanent tiltak for betre tilgjenge. Hjelpemiddelsentralen kan gje heis eller løfteplattform ved behov. I prøveprosjektet kan dei i staden gje tilskott, der det er ei betre og meir varig løysing, til dømes til etablering av ei permanent utvendig rampe til inngangsdøra. Prosjektet legg opp til at brukaren skal ha ein stad å vende seg, nemleg kommunen, for å få hjelp. Hjelpemiddelsentralen og Husbanken skal gje kommunane råd og rettleiing. Bustader i kommunane Mange kommunar Hordaland har planar om bustadbygging i sentra og tettstader. Dei fleste kommunane har óg mål om spreidd bustadbygging og utbygging i grendene. Lokaliseringsmåla er knytt til både organisert/konsentrert og spreidd utbygging. Ein del bustader har livsløpsstandard. Nye bustadhus (einebustader og rekkjehus) har ofte to eller fleire etasjar med innvendig trapp, utan heis. Det fører til at eldre som ønskjer lettstelte husvære må flytte til servicebustad på eitt plan. Alternativet er flytting ut av tidlegare nærmiljø og tildels ut av kommunen. Fleire kommunar har ingen eller få burettslaghusvære. Mange kommunar har eit avgrensa tilbod med rekkjehus og andre hus som rommar fleire hushald. Krav til arealøkonomisering og betre vertikal tilkomst/ tiltak i retning universell utforming vil føre til at det må byggjast ein del konsentrerte bustader på eitt plan og fleire bustader i blokk. Lokalisering som oppfyller krava til universell utforming kan vere eit problem. Fleire folkevalde ønskjer å byggje tilrettelagde bustader spreidd. Personar med nedsett funksjonsevne ønskjer å velje fritt kor dei vil bu, men på grunn av dårleg tilgjenge til servicefunksjonar i distrikta, vel mange funksjonshemma å busetje seg sentralt. Kommunane bør skaffe seg oversikt over framtidig bustadbehov i høve til innbyggjarane sin alder og funksjonsevne. Det kan gje grunnlag for ein meir nyansert bustadpolitikk og større variasjon i bustadtilboda. Utfordringar for bustader Nasjonalt er 17 % av eksisterande bustader tilgjengelege for rullestolar og 7% tilgjengeleg og brukbare for rullestolar. Over 80% av bygningsmassen i Noreg er ikkje tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne. Problema med tilgjenge i bustadbygg er mellom anna knytt til tilkomst og trapp, mangel på heis, breidde og terskel på inngangsdøra, terskel og høgdeforskjell til bad/wc, generelt liten plass til rullestol, terskel til balkong/terrasse, tunge dører til garasje etc. For orienteringshemma skapar lyssetjing, refleks og generelt dårleg organisering av inngangsparti og uteareal dei største problema. Det er eit problem når krava til livsløpsstandard faktisk ikkje blir oppfylte. Ei evaluering av Råstein bufellesskap i Bergen avdekka m.a. at det er for små rullestolareal, at svingradius på bad er for liten og at tersklane er for høge. 27

28 Det er ikkje problem å byggje livsløpsstandard til einebustader. I rekkehus er det problem å oppnå livsløpsstandard på grunn av små tomter og fleire etasjar. Blokker over 5 etasjar har krav om heis. Husbanken prøver å påverke utbyggjar til å byggje heis òg i lågblokker. Utbyggjarar er generelt opptatt av å selje bustader med husbankfinansiering. Særleg ein del mindre utbyggjarar og sjølvbyggjarar (eingongsbyggjarane) kan ha liten kompetanse på universell utforming. Kommunale plan- og byggesaksansvarlege spelar ei viktig rolle i å informere om og krevje universell utforming i medhald av vedtatte mål og retningsliner. Dei treng opplæring og kompetanse i emnet, for å kunne formidle det vidare. Sjå tiltak og Dersom ein ikkje greier å oppfylle heile pakken til universell utforming, kan ein likevel t.d. leggje opp til livsløpsstandard inne i bustaden, og gjere det beste ein kan utvendig for seinare tilrettelegging. Husbanken sine mål Innan 2010 skal alle kommunar ha føresegner til kommuneplanen som legg universell utforming til grunn. 50% av nyoppførte bustader skal oppfylle krav til universell utforming. Innan 2008 skal alle regionar i Husbanken ha prosjekt som forbetrar tilgjenge i eksisterande bustader. Husbanken Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for bustader Mål 4.1 Universell utforming skal vere ein premiss i kommuneplanar og reguleringsplanar Retningsline 4A Alle kommuneplanar skal ha føresegner med krav om universell utforming Retningsline 4B Alle reguleringsplanar/ detaljplanar skal ha føresegner med krav om universelt utforma tilkomst, fellesareal, leikeplassar, parkering og tal på bustader som skal ha universell utforming Ein rampe frå Hjelpemiddelsentralen er ei mellombels løysing som vert fjerna når bebuaren flyttar. Ikkje heilt vellykka visuelt Foto: Husbanken 28

Deltaking for alle universell utforming

Deltaking for alle universell utforming Nasjonale føringar Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Deltaking for alle Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder T-1440, 23.11.04

Detaljer

Deltaking for alle universell utforming

Deltaking for alle universell utforming Konferanse for frivillige lag og organisasjonar for funksjonshemma Gudrun Mathisen Deltaking for alle Fylkesdelplan for funksjonshemma Prosjektgruppa Nasjonale føringar Fylkesrådet for funksjonshemma Kvam

Detaljer

Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan 2006-2009

Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan 2006-2009 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan 2006-2009 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan for funksjonshemma Fylkesdelplan 2006-2009 Forkortingar Hfk = Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Deltaking for alle universell utforming

Deltaking for alle universell utforming Prosjektgruppa Fylkesrådet for funksjonshemma Deltaking for alle universell Fylkesdelplan for funksjonshemma HØYRINGSUTKAST Kvam herad Nasjonale føringar Lovverket Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Plan og miljøgruppa SÆRUTSKRIFT Arkivsak 200706479 Arkivnr. 712 Sakshandsamar Morvik, Hild Kristin I Saksgang Motedato Fylkesutvalet 20.09.07 Saknr.

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Oppgradering av eksisterende boligmasse Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal

Detaljer

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak Kva er universell utforming? Klare verdiar og haldningar, ha eit ope syn på samfunnet, gjere klare politiske prioriteringar, ha kunnskap, evne

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde v/ Bergny Nordbø sivilarkitekt og arealplanleggjar Stord kommune Visjonar og mål Pilotkommunane

Detaljer

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma. Fylkesrådet for funksjonshemma i Sogn og Fjordane er eit rådgjevande organ for fylkeskommunale,

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Retningslinjer for fortetting

Retningslinjer for fortetting Retningslinjer for fortetting Retningslinjer som skal brukast ved behandling av søknader om fortetting, vesentleg ombygging og nybygg i etablerte bustadområde 05.01.2015 Føremål Føremålet med retningslinjene

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Grunnlån. Nye bustader Utbetring og tilpassing av bustader

Grunnlån. Nye bustader Utbetring og tilpassing av bustader 2006 Grunnlån Nye bustader Utbetring og tilpassing av bustader Grunnlån frå Husbanken Husbanken sitt grunnlån skal fremje god kvalitet i ny og eksisterande busetnad og sikre nødvendig bustadforsyning i

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD 1. Mål og rammer 1.1 BAKGRUNN Stord kommune signerte 22.januar 2013 avtale om Stord som sykkelby. Avtalen er mellom Vegvesenet, Hordaland Fylkeskommune og Stord kommune.

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

Pilotfylke for universell utforming

Pilotfylke for universell utforming Møre og Romsdal Pilotfylke for universell utforming - Heile samfunnet for alle! Handlingsplan 2010 1 HANDLINGSPLAN 2010 Satsingsområde 1: Kompetanseheving 1 Gjennomføre kurs for dei kommunale Medlemar

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12 31.07.15 Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016 Forslag til Ungdommens fylkesting 2016 12.-14. februar 2016 Innhald Del 1: Visjon og verdiar for Ungdommens fylkesting... 1 Del 2: Mål for perioden... 2 Del 3: Tiltak... 3 Opplæring og helse... 3 Kultur,

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering.

For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering. 8.9.10 Uttalelse om Fridom og likeverd frå ord til handling. Forslag 2 Forslagsstiller: Geir Johannessen Kongressen vedtar uttalelsen: Fridom og likeverd frå ord til handling. Fridom og likeverd frå ord

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Inntak på særskilt grunnlag

Inntak på særskilt grunnlag Inntak på særskilt grunnlag Del 9?! Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? Ikkje alle har dei same føresetnadene for å bli tekne inn i den vidaregåande skolen, eller

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Arkivsak: 05/00520 Arkivkode: PLAN soneinndeling Sakstittel: REGULERINGSENDRING - EVANGER Vedtak i planutvalet om utlegging til offentleg ettersyn

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Innhald fysisk aktivitet og psykiatri Bakgrunn Kva gjer vi? Kor vil vi? Fysisk aktivitet Kvifor bør vi leggje til rette for fysisk aktivitet for personar

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer