Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan

Transkript

1 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan

2 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan for funksjonshemma Fylkesdelplan Forkortingar Hfk = Hordaland fylkeskommune UU = Universell utforming OT/PPT = Oppfølgingstenesta og pedagogisk-psykologisk rådgjevingsteneste TT = Tilrettelagt transport for funksjonshemma RFH = Fylkesrådet for funksjonshemma Råd = Kommunale råd for funksjonshemma FM = Fylkesmannen i Hordaland Foto og design Der kor ikkje anna er nemnd, er alle foto tatt av Hordaland fylkeskommune. S. 16 og 19: Bjarte Brask Eriksen, Informasjonstenesta. S. 23: Opticonsult for Eigedomsseksjonen. Resten: Gudrun Mathisen, Strategi- og næringsavdelinga. Framside og layout: Geir Kjetil Lien, Informasjonstenesta. ISBN

3 Forord Fylkesdelplanen Deltaking for alle universell utforming vart vedteken av Fylkestinget 13. juni Planarbeidet starta i januar Ein omfattande prosess med mange deltakarar ligg til grunn for det endelege resultatet. Fylkesplanlegginga skal vere ein reiskap for å samordne innsatsen i Hordaland, på tvers av sektorar og forvaltningsgrenser. Ikkje berre det offentlege med stat, fylkeskommune og kommunar, men også organisasjonar, næringslivet og dei einskilde innbyggjarane har eit ansvar for utviklinga i fylket vårt. Det handlar om å sjå ting i samanheng. Det temaet som denne planen tar opp universell utforming, er eit typisk døme på behovet for heilskapstenking. Det hjelper lite med flotte låggolvsbussar, dersom ikkje haldeplassen er tilpassa i høgden. Det er mange som treng kunnskap om kva dette dreier seg om. Planen starta opp som ein fylkesdelplan for funksjonshemma, men det vart tidleg klart at den vedkjem oss alle. Det handlar om å kunne delta i samfunnet på like vilkår. Det er stor politisk semje om dette. Då fylkestinget handsama planen, vart det også understreka kor viktig denne planen er, og at den må bli ein realitet. Eg vil takke alle som har delteke i planarbeidet med engasjement og konstruktive innspel, og dermed medverka til eit godt resultat. No står det att å iverkesetje planen. Bergen, juni 2006 Torill Selsvold Nyborg fylkesordførar

4

5 Innhald Forord Del 1 Innleiing Del 2 Tema, mål og tiltak Tema 1 Digital deltaking Tema 2 Opplæring Tema 3 Offentlege bygg og anlegg Tema 4 Bustader Tema 5 Offentleg samferdsel Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Del 3 Handlingsprogram Tema 1 Digital deltaking Tema 2 Opplæring Tema 3 Offentlege bygg Tema 4 Bustader Tema 5 Offentleg samferdsel Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Del 4 Vedlegg Vedlegg 1 Statsbygg sine retningsliner for universell utforming Vedlegg 2 Faktorar som kan fjerne barrierar Vedlegg 3 Fakta, Rettleiarar m.m. Vedlegg 4 Dei 7 prinsippa for universell utforming

6 Del 1 Innleiing Kvifor fylkesplanlegging Fylkesplanlegginga skal stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i fylket, og den skal leggjast til grunn for fylkeskommunal verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket. Fylkesdelplanen er retningsgjevande for statlege etatar/verksemd i Hordaland Hordaland fylkeskommune kommunane i Hordaland private verksemder som skal levere tenester, bygg- anlegg og utstyr til offentleg verksemd. Organisering og medverknad Fylkesutvalet har vore politisk styringsgruppe. Ingvild Hakestad har vore saksordførar. Prosjektgruppe: Fylkesrådet for funksjonshemma ved leiar Anne Berit Kolås, Husbanken Bergen ved Oddvar Rørtveit, Kvam herad ved Ursula Weber, Bergen kommune ved Trygve Johnsen, Fylkesmannen i Hordaland ved Laila Nordheim Alme og Tore Johnny Bråtveit frå Norges Blindeforbund. Hordaland fylkeskommune: Samferdselsavdelinga ved Gunhild Raddum, Opplæringsavdelinga ved Janne Lisen Ringdal Strøm, OT/PPT ved Sigrid B. Andersen, Eigedomsseksjonen ved Arne Johan Solesvik, Regional IKT ved Øivind Høines, Kommunesamarbeid ved Torild Hage, Personalseksjonen ved Dagmar Reutz Hillestad og Strategi- og næringsavdelinga ved Gudrun Mathisen (prosjektleiar). Arkitektkontoret ABO as ved Sjur Frimann Hjeltnes og Merete Lunde var i 2005 engasjert som konsulent og sekretær ved utarbeidinga av høyringsutkastet. Prosjektgruppa har hatt ei rekkje møte. Mange personar, organisasjonar, offentlege og private aktørar har deltatt i arbeidet, på tematiske møte og konferansar. Arbeidskonferansen med over 100 deltakarar var viktig for utvikling av mål og strategiar. I høyringsfasen var det halde 3 regionale høyringskonferansar, i høvesvis Ullensvang, Bergen og på Stord. Hordaland sine mål og utfordringar Arbeidet er forankra i fylkesplan for Hordaland , kor det m.a. står: Det er eit mål at alle menneska skal kunna nytta ressursane og kompetansen sin, til glede og nytte for seg sjølv og samfunnet. Inkludering og tilrettelegging er sentrale strategiar for å sikre deltaking og likestilling, og brukarperspektiv og brukarmedverknad må leggjast til grunn i arbeidet. (s. 14)

7 Fylkesplanen sin visjon for miljø-, arealog transportpolitikken: Hordaland skal utvikla levedyktige regionar og attraktive lokalsamfunn, med eit nett av vekstkraftige sentra og Bergen som landsdelsenter. Areal- og naturressursane skal nyttast på ein berekraftig og langsiktig måte. Eit heilskapleg og samanhengande transportsystem skal byggjast ut med tilfredsstillande standard. Universell utforming skal leggjast til grunn. (s. 30) Eit av dei 11 areal- og miljømåla lyder: Lokalsamfunna skal ha gode miljøkvalitetar, universell utforming, samanhengande grøntstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. (s. 38) Hordaland skal vere eit godt fylke å leve og bu i. Ei rekkje av dei tilboda og moglegheitene som mange tar som sjølvsagde i kvardagen, er ikkje tilgjengelege for alle samfunnsborgarar. Det må vi å gjere noko med for å skape eit meir likestilt samfunn. Vi skal ha eit samfunn med plass til alle i alle livsfasar. Mellom anna står vi framfor ei eldrebølgje med store konsekvensar og nye krav. Hordaland ønskjer å vere eit føregangsfylke i universell utforming, men vi har store utfordringar. Mesteparten av omgjevnadane er allereie utforma, og ledig byggjeland er typisk vestlandsk, ofte bratt og kupert. I dei sentrale tettstadene og i Bergensområdet er dei attraktive areala både avgrensa og pressa. Mange av dei offentlege institusjonane som skal vere tilgjengelege for alle er gamle og har ei historisk utforming. Dette gjeld særleg for Bergen. Vi har derfor store utfordringar både når det gjeld nye tiltak og tilrettelegging av eksisterande bygg, og anlegg og servicetilbod.

8 Universell utforming: utforming av produkt, tenester og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming. Om universell utforming Ulik funksjonsevne er eit naturleg uttrykk for menneskeleg mangfald, og dei fleste av oss vil oppleve at funksjonsevna vert endra i ulike livsfasar. Nedsett funksjonsevne er særleg knytt til syn, hørsel, evne til rørsle, forståing og følsemd for miljøpåverknad (allergi og astma). Utforminga av samfunnet og den konkrete situasjonen er avgjerande for korleis det enkelte mennesket opplev det å vere funksjonshemma. Funksjonshemming er ikkje ein eigenskap hjå individet, men noko som oppstår når det er eit gap mellom individet sine føresetnader og omgjevnadene sin utforming eller krav til funksjon. Personar med nedsett funksjonsevne har ikkje særlege behov, men vanlege behov som alle andre. Vi har alle krav på å bli behandla med respekt. Dette har med menneskerettar og likeverd å gjere. Personleg assistanse Særlege tekniske løysingar Universell utforming Brukbarheitspyramiden I arbeidet med planen vart det tidleg klart at det ikkje er tenleg å fokusere på funksjonshemma som ei enkeltgruppe. Det er meir konstruktivt å speglvenda problemstillinga og sjå korleis vi kan innrette samfunnet slik at enkeltindivid og grupper ikkje vert stigmatiserte, men kan ha eit daglegliv og delta i samfunnslivet på ein integrert måte. Det er å ta menneskerettane på alvor. Eit sentralt omgrep i arbeidet er universell utforming: utforming av produkt, tenester og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming. Universell utforming legg opp til løysingar som tar høgde for at folk har ulike føresetnader. Prinsippet går ut på at det er betre å finne ei hovudløysing enn fleire alternative løysingar for ulike brukarar. Universell utforming har med folkehelse å gjere. Det reduserer fåren for ulykker, både i heimen og ute i trafikken. God og gjennomtenkt universell utforming går ikkje ut på at folk skal ta heis i staden for trappa. Det skal ikkje føre til fysisk inaktivitet, tvert om skal det gjere det lettare for folk flest å bruke kroppen sin ut frå eigne føresetnader. Universell utforming går heller ikkje ut på at alle menneske skal kunne komme fram over alt. Det er ikkje mogleg, særleg i eit fylke som Hordaland. Det vil alltid vere nokon menneske som treng spesielle løysingar, og det kan vere gamle bygg eller kronglete tomter som er vanskelege å tilretteleggje.

9 Poenget er at ein skal utnytje potensialet som finst. Brukbarheitspyramiden illustrerer at større grad av universell utforming vil redusere behovet for særlege tekniske løysingar. Nokon vil likevel alltid trenge det, og ei lita gruppe vil også vere avhengig av personleg assistanse. Universell utforming av nye tiltak krev først og fremst omtanke og kunnskap. Utbetring av eksisterande tiltak krev større ressursar. Universell utforming er ikkje ei tvangstrøye. Det vil seie å forenkle kvardagen og å unngå å skape irritasjonsmoment. Det har eit positivt innhald og er med på å skape trivsel og glede for alle. Reell og likeverdig deltaking i opplæring, arbeidsliv, kulturlivet og samfunnslivet generelt føreset at universell utforming vert integrert i alle ledd og på alle nivå, og frå oppstart til sluttføring av alle nye tiltak. Universell utforming må leggjast til grunn og vere ein premiss i all offentleg verksemd, all tenesteyting, alle nye offentlege bygg og i offentleg transport, og ved opprusting av eksisterande bygg og tiltak. Universell utforming må vere ein sentral premiss i all planlegging. Planlegginga må ha eit brukarperspektiv. Overordna og nasjonale føringar EU arbeider med å oppdatere lovverk og føresegner. Felles definererte standardar og sertifisering av produkt og miljø står på dagsorden. I EU vert det stilt krav om universell utforming av produkt og omgjevnader. Gjennom EØS-avtalen får krav i EU også verknad for Noreg. Regjeringa i Noreg har gjennom dei siste 60 åra via FN sitt arbeid for menneskerettar følgd opp internasjonale traktatar inn til eigne lover, styringsverk og praksiskrav for forvaltinga. Universell utforming er eit nasjonalt satsingsområde og prioritert av Regjeringa. Handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne -plan for universell utforming innanfor viktige samfunnsområde ( ) rettar seg mot å førebyggje og fjerne samfunnsskapte barrierar innanfor samfunnsområde som transport, bygg, uteområde og IKT. Alle statlege investeringar i samfunnsmessig infrastruktur, bygg og uteanlegg skal utformast etter prinsippa om universell utforming. Kvar sektor i statsforvaltinga og alle statlege verksemder har eige ansvar for oppfølging og gjennomføring av prinsippa om universell utforming. Tiltak for å skape tilgjenge for alle skal gjennomførast i investeringar over ordinære, statlege budsjett. Lovverk I planprosessen er det kome fram at det trengs mange ulike verkemidlar for å oppnå universell utforming av samfunnet. Positive verkemidlar og gulrøttar må fokusere på nytten av ei god til rettelegging, men det kan ta tid å få store resultat. Sanksjonsmidlar, det å ha eit ris bak speglet, kan få opp tempoet i tilrettelegginga. Det er mange føresegner i Plan- og bygningslova som gjeld tilrettelegging. Diverre er dei ikkje godt synlege, og mange aktørar er heller ikkje klar over dei. Det er behov for tydelegare lovkrav. Nedsett funksjonsevne: når ein kroppsdel eller ein av kroppens fysiske eller kognitive funksjonar er tapt, skada eller på annan måte nedsett. Funksjonshemming: ikkje ein biologisk eller medisinsk eigenskap eller kjenneteikn ved eit individ, men ein situasjon som kan oppstå i individet sitt møte med samfunnet når individet si deltaking vert avgrensa og det kan knytast til nedsett funksjonsevne. Tilgjenge: Eit samfunn vil vere tilgjengeleg når det fysiske miljøet er utforma slik at menneske med nedsett funksjonsevne kan delta på felles samfunnsarenaer. Tilgjenge er ein føresetnad for samfunnsdeltaking. Tilrettelegging: eit verkemiddel for å oppnå auka tilgjenge. Tilrettelegging kan vere av generell eller individuell karakter, avhengig av om den tar sikte på å imøtekomme behova til ei større gruppe eller eitt individ.

10 I 2005 kom det 2 statlege utgreiingar med framlegg til lovfesting av universell utforming. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalet) gjer framlegg om ei diskriminerings- og tilgjengelegheitslov og endringar i fleire lover for å styrkje rettsleg vern mot diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne. Framlegget har reglar for å gjere samfunnet meir tilgjengeleg basert på universell utforming. Plikt til generell og individuell tilrettelegging blir introdusert. Fleirtalet i utvalet gjer framlegg om tidsfrist for tilrettlegging: Bygg og anlegg m.m, retta mot ålmenta og oppført etter skal vere universelt utforma. Eksisterande bygg og anlegg m.m. retta mot ålmenta skal innan vere universelt utforma. Der det ligg føre verneomsyn eller andre særleg tungtvegande grunner kan planog bygningsstyresmaktene gje dispensasjon. NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslov II. har framlegg til endringar i plan- og bygningslova. Det er m.a. framlegg om at universell utforming skal inn i føremålsparagrafen i PBL Fylkesutvalet handsama NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II den , og vedtok m.a. (FUVsak 261/05): 2. Fylkesutvalet stør at universell utforming blir lovfesta og kjem inn i føremålsparagrafen til plan- og bygningslova. (---) 3. Statleg fastsette definisjonar, krav, kriterier og standardar må på plass parallelt med innføring av lovendringa. 4. Det bør vurderast å krevje definert kompetanse om universell utforming av alle aktørar med ansvarsrett i byggebransjen. 5. Fylkesutvalet meiner det i alle høve er nødvendig med tidsfristar for å innføre universell utforming i bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta, slik Syseutvalet gjer framlegg om. På same møte vart NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet handsama. Vedtak (FUVsak 262/05): 1. Fylkesutvalet i Hordaland er positiv til framlegg om ei ny diskrimineringsog tilgjengelegheitslov. Det er eit viktig tiltak for å realisera måla om likeverd og menneskerettar som går fram av FN sine standardreglar. 2. Fylkesutvalet stør at universell utforming kjem inn i føremålsparagrafen til plan- og bygningslova. 3. Fylkesutvalet stør framlegget om plikt til å innføre universell utforming av ålment retta bygg og anlegg. Lovkravet må følgjast opp av sentralt fastsette kriteria og standardar. 4. Fylkesutvalet stør framlegget om tidsfrister for universell utforming av ålment retta bygg og anlegg. Kommunar og fylkeskommunar må få nødvendige økonomiske midlar til å oppruste eksisterande bygg og anlegg innan fastsett tidsfrist. 5. Statlege styresmakter må ta ansvar for å innføre definerte kompetansekrav om universell utforming innanfor byggebransjen. 6. Det er behov for pilotprosjekt for å klargjera reelle kostnader ved oppgradering av ulike type bygg og an- 10

11 legg. Fylkesutvalet meiner at staten må ta eit ansvar for dette, og syte for finansiering av slike pilotprosjekt. 7. Fylkesutvalet viser til 11 og meiner at plikta til universell utforming også skal gjelde IKT og samferdsel, slik at det blir sett krav til alle innretningar som nyttar seg av IKT-betalingsautomatar, PC-ar mm. Utfordringar Problema som folk med nedsett funksjonsevne opplever i dagleglivet, er både knytt til mangelfull tilrettelegging og utføring, manglande heilskap i tilrettelegginga og mangel på kunnskap og omtanke. Tilrettelegging og utføring Trong for tilrettelegging gjeld dei aller fleste samfunnsområda. Fysisk tilrettelegging for universell utforming gjeld særleg tiltak, bygg og anlegg som er mynta på ålmenta. Det gjeld offentleg samferdsel, og det gjeld all offentleg og det meste av privat tenesteyting, som bankar, butikkar, post, kafear og restaurantar, hotell, undervisningslokale, møtelokale, teater, galleri og kulturtilbod m.m. Det gjeld ikkje minst bustader og bustadområde. Det er mange døme på mangelfull tilrettelegging og dårlege utføringar rundt omkring i Hordaland. Det er ikkje enkelt å vere dårleg til beins på ferjene i fylket. Frå ferja Gjermundshamn - Løfallstrand 11

12 Manglande tilrettelegging vert gjerne grunngjeve med kortsiktige økonomiske omsyn, men det er ikkje nødvendigvis dyrare å tilretteleggje for universell utforming. Det treng ikkje koste meir, så fremt universell utforming vert lagt til grunn frå starten av. Men det kan vere dyrt å rette opp feil som er gjort. Svært mykje av tilrettelegginga vil dreie seg om utbetring og standardheving på eksisterande bygg, anlegg og tiltak. Sektoransvar Regjeringa understrekar sektoransvarsprinsippet, det at kvar sektor tar ansvar for sitt område. Mange aktørar er ikkje klar over kva for eit ansvar dei faktisk har, og kva for retningsliner som gjeld. Kommunane har eit særleg ansvar for fysisk tilrettelegging gjennom byggesakshandsaming, godkjenning og kontroll. Mykje av det praktiske kontrollansvaret er overlate til utbyggjar, noko som gjer at mange kommunar i mindre grad enn før følgjer med på om retningsliner og forskrifter vert implementerte. Dei aktuelle aktørane må gjerast merksame på kva for ansvar dei har. Heilskap i tilrettelegginga Sektortenkinga kan vere eit problem når ingen tar ansvar for heilskapen. Svenskane nyttar omgrepet hela resan for å syne at eit heilskapleg grep må til for å oppnå samanheng i transportsystemet. Når einskilde ledd i reisekjeda glipp, vert vilkåra for å komme seg fram utan hjelp mykje vanskelegare. Når koplinga mellom ulike ansvarsområde og sektorar glipp, kan det føre til store problem. Trongen for eit heilskapleg grep er like viktig i utforming av gode bustadområde og offentlege bygg og anlegg. Det gjeld lokalisering av offentlege tenester i ein kommune, med nærleik til offentleg transport, tilrettelagde bustader, tilgjengelege friområde m.m. Gjennom kommunal planlegging har kommunane både ansvar for og verktøy til å sikre heilskap i tilrettelegginga. Det er eit stort behov for eit heilskapleg grep innanfor utdanning og opplæring. Ikkje berre ungdommar med spesielle behov, men også mange vanlege ungdommar opplever at det er overgangene mellom grunnskule, vidaregåande opplæring, høgare utdanning og arbeidsliv som kan skape problema. Brukarperspektiv og brukarmedverknad Den beste måten å sikre heilskap på innanfor tenesteyting og fysisk tilrettelegging er å leggje eit brukarperspektiv til grunn. Brukarane må trekkjast inn, ikkje berre i gjennomføringsfasen, men i den tidlege oppstartfasen av eit tiltak, då medverknaden kan ha størst effekt. Brukarmedverknad er heimla i plan- og bygningslova, og bør også nyttast innanfor andre samfunnsområde. Personar med nedsett funksjonsevne og deira organisasjonar har spisskompetanse på tilrettelegging. Denne kompetansen må nyttast, og brukarorganisasjonane må trekkjast inn på lik line med andre faggrupper (t.d. brann og VA). Dette er viktig m.a. fordi det skjer så rask utvikling av hjelpemidlar og andre produkt. Medverknad må ikkje bli ei sovepute for dei som er ansvarlege og som skal kon- 12

13 trollere og føre tilsyn. Dei som har ansvar må heile tida stille spørsmålet: Korleis vil dette fungere for brukarane? Helse miljø -tryggleik og kvalitetssikring er ein innfallsport til tenkinga, og må nyttast for å sikre god tilrettelegging, både innanfor tenesteyting og i arbeidslivet. Kunnskap og haldningar Auka kunnskap er ein føresetnad for å endre praksis i offentleg og privat sektor. Det er stort behov for kunnskap om universell utforming, kva det inneber og korleis det kan integrerast i vanleg arbeid. Mange aktørar i samfunnet treng opplysning og rettleiing om kva for ansvar dei har og vil få for tilrettelegging for deltaking. Det er behov for tiltak som kan motivere og bevisstgjere fagfolk og dei som tek avgjerder. Kvar enkelt faggruppe har dessutan eit sjølvstendig ansvar for å oppdatere seg på sentrale og nasjonale føringar. Kva planen tar opp Fylkestinget har vedtatt at dette skal vere ein handlingsretta plan. Det har vore nødvendig å avgrense planen til nokre tema som har særleg relevans for fylkeskommunal, kommunal og statleg verksemd. Arbeidslivet generelt og privat tenesteyting er i liten grad tatt opp. Kultur er ikkje behandla som eit frittståande tema. Utforming av desse samfunnsområda har mykje å seie og fleire aspekt i planen berørar dei eller vil ha innverknad på dei. Følgjande tema er med: Digital deltaking Opplæring Offentlege bygg og anlegg Bustader Offentleg samferdsel Friluftsliv og reiseliv. Nokon deltema kjem inn på fleire tema i planen. Skulebygg har mykje å seie for opplæring, men er tatt opp under kapitlet Offentlege bygg og anlegg. Der er også byggebransjen omtalt. Kommunal og fysisk planlegging er omtalt under kapitlet Bustader. Nasjonale og regionale mål På dei fleste tema er det vedtatt eller framlegg til nasjonale mål som gjeld universell utforming. Tema utan slike nasjonale mål har framlegg om regionale mål for Hordaland. Dersom ikkje noko anna går fram, er tidshorisonten for tiltaka Gjennomsnittsmennesket finst ikkje 13

14 Del 2 Tema, mål og tiltak Tema 1 Digital deltaking Teknologi har som oppgåve å gjere liva våre enklare å leve. I stor grad gjer den også det, men skiljet aukar mellom dei som kan nytte seg av teknologien, og dei som ikkje kan det. Kommunikasjonsteknologi spelar ei stor rolle i samfunnet. Offentlege og private tenester vert digitaliserte og tilgjengelege på Internett. Ein er ikkje lenger alltid avhengig av å vere fysisk tilstades for å få løyst eit behov. Den som rår med den nye teknologien kan óg i større grad sjølve velje tidspunkta som passar best. På grunn av kommunikasjonsteknologi har ålmen tilgjenge til viktige samfunnsarenaer betra seg, óg for dei fleste med funksjonshemming. Dette er ei gledeleg utvikling. Særleg to grupper får auka utfordringar i samfunn som er avhengig av IKT. Det er dei svaksynte/ blinde og personar med nedsett læringsevne. For desse gruppene har situasjonen forverra seg dramatisk. Her står vi overfor problem som vi berre har sett starten på. Det er difor viktig at ein særskilt søkjer å leggje forholda til rette for desse gruppene. edemokrati Samfunnsutviklinga er prega av at institusjonane taper relevans. Nasjonalstaten er utfordra som samlande identitetsskapar og skolen kan i mindre grad åleine gje den naudsynte kompetanse for arbeidslivet. Dette kan sjåast i samanheng med at innbyggjaranes tradisjonelle politiske deltaking er på retur. Dei siste 40 åra har Noreg hatt ei redusert valdeltaking på kring 20 prosent. Det er derimot lite som tyder på at folks politiske engasjement er svakare no enn før. For å få til politisk deltaking og engasjement må ein sikre tilgjenge til politiske arenaer på folks eigne premissar. edemokrati dreier seg om korleis vi brukar informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape slike politiske møteplassar. edemokrati når fram til nye grupper i samfunnet fordi ein bryt med tradisjonelle kanalar/ barrierar for politisk diskusjon. edemokrati kan gjere den politiske diskusjonen meir open og inkluderande. Innanfor opplæring er digital kompetanse ein grunnleggjande kompetanse på line med lesing, skriving og rekning. 14

15 Nasjonale mål Digital deltaking for alle I løpet av 2007 skal det vere etablert ordningar som sikrar at alle som ikkje sjølv har tilgang til Internett, har tilbod om å få utført tenester på nett i sitt nærmiljø. I løpet av 2007 skal 80 prosent av offentlege nettstader oppfylle Norge.no sin kvalitetskriterier for tilgjenge. Frå: enorge 2009 det digitale spranget juni 2005 Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for digital deltaking Overordna regionalt mål Alle IKT-produkt, -innretningar og -tenester skal vere universelt utforma frå og med Fylkesutvalsak 262/05. Fråsegn til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjenge Mål 1.1 Demokrati og forvalting Kommunane i Hordaland skal ha universelt utforma tilgjenge til digital røysting i Alle skal ha tilgjenge til nettbaserte tenester frå og med 2007, og tenestene må ha universell utforming 15

16 Tiltak Det skal vere mogleg med universelt utforma digital røysting i Hordaland ved stortingsvalet i Mogleg utprøving av eit opplegg i ein hordalandskommune. Tiltak Alle fylkeskommunale søknadsskjema skal vere tilgjengelege på internett og ha universell utforming innan 2010 Mål 1.2 Digital deltaking og opplæring Elevane i Hordaland skal ha tilbod om ei inkluderande opplæring som tar omsyn til den enkelte si digitale meistringsevne Retningsline 1A Alle digitale verkemidlar og innhald som vert nytta i vidaregåande opplæring skal ha universell utforming Retningsline 1B Universell utforming må inn som eit aspekt i digital kompetanse Mål 1.3 Digital deltaking og offentlege bygg og anlegg. I offentlege bygg og anlegg bør all elektronikk, lyssetting og fast monterte informasjons- og hjelpesystem vere universelt utforma Mål 1.4 Digital deltaking og bustader Alle bustader skal vere tilrettelagt for deltaking i IKTsamfunnet Medieundevisning ved Årstad videregående skole Retningsline 1C Breiband skal installerast i alle nye bustader og ved oppgradering av eksisterande bustader Mål 1.5 Digital deltaking og samferdsel All ruteinformasjon for kollektiv samferdsel i Hordaland skal vere tilgjengeleg på internett og universelt utforma. Tiltak Utvikle eit heilskapleg program for universelt utforma ruteinformasjon for Hordaland på internett Mål 1.6 Digital deltaking og friluftsliv og reiseliv. Informasjon om reiselivstilbod og friluftslivstilbod må vere til-gjengeleg på internett og unverselt utforma Tiltak Samordna og universelt utforma presentasjon på Internett av alle idretts- og kulturbygg, anlegg og friluftsområde i Hordaland, med oppdaterte opplysningar om grad av tilrettelegging 16

17 Tema 2 Opplæring Opplæring femnar om dei tre utdanningsnivåa grunnskule, vidaregåande opplæring og universitets- og høgskuleutdanning. Skuleeigarar er kommunane, fylkeskommunen, staten og private aktørar. Tilbod om opplæringsplassar er både i privat og offentleg arbeids- og næringsliv. Hordaland fylkeskommune har ansvar for vidaregåande opplæring. Det er om lag elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring i Hordaland. Alle ungdommar med fullført grunnskule har ei lovfesta rett til vidaegåande opplæring. Opplæringa skal vere tilpassa evnene og føresetnadene til den enkelte. Hordaland fylkeskommune har som prinsipp at alle ungdommar skal ha opplæring i den ordinære vidaregåande skulen, og det får dei aller fleste elevane. Fylkeskommunen har ikkje spesialskular. Ei mindre gruppe elevar har særlege behov og treng spesielt tilrettelagt undervisning. Det kan vere elevar med alvorleg kronisk sjukdom og elevar med psykiske vanskar. Det vert kjøp tenester for eit fåtal multifunksjonshemma ungdommar, gjerne i grunnskulen der dei har hatt skuletilbodet sitt. Ein del av spesialundervisninga i Hordaland går føre seg i faste grupper med redusert elevtal. Dette er ei pedagogisk differensiering som bør vurderast kontinuerleg. Det må vere rom for å velje ulike organiseringsformer i all tilpassa opplæring. I Spesialpedagogisk plan for Hordaland heiter det: Ein skule for alle, med likeverd som bærande prinsipp, har som føresetnad ein inkluderande skule som legg vekt på fellesskap og tilpassing. Det betyr at skulen skal ivareta pedagogisk ansvar og pedagogiske utfordringar overfor elevar som er svært ulike med omsyn til bakgrunn, læreføresetnader, interesser og behov. Elevar med nedsatt funksjonsevne kan søkje om inntak på særskilt grunnlag. St. meld. nr.30 ( ) Kultur for læring har tilpassa opplæring for alle som gjennomgåande tema. Tilpassa opplæring skal óg vere med og hindre fråfall frå den vidaregåande opplæringa. Det er behov for ei målretta satsing på kompetanseutvikling for å utvikle læringsmiljøet ved alle skular, slik at dei vert betre i stand til å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov. Kunnskapsløftet skal hjelpe til med dette. Det er framleis store utfordringar i å skape ei tilpassa opplæring for alle, og elevar med nedsett funksjonsevne møter særlege utfordringar. Overgangen frå eit utdanningsnivå til det neste og vidare ut i arbeidslivet byr ofte på vanskelege situasjonar. Dårlege og mangelfullt tilrettelagde skulebygg og læreplassar gjer at t.d. fritt skuleval ikkje er ein realitet for mange elevar. Dette blir m.a. tatt opp i 17

18 kapitlet om offentlege bygg og anlegg. Dårleg organisering av skuledagen med praktiske hindringar kan også skape problem for mange elevar. Innhaldet i opplæringa Målet er å gje opplæring av høg kvalitet i skule og bedrift, og gjere undervisningstilbodet tilgjengeleg for alle (også med omsyn til fysisk tilrettelegging). Det er óg eit mål å redusere fråfall i opplæringa, både i skule og bedrift. Mange elevar opplever overgangen frå ungdomssteget til vidaregåande opplæring som problematisk. Forsking viser at overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring og frå vidaregåande opplæring til arbeid er kritiske fasar for fråfall. Skulen må gje rom for auka elevmedverknad i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa. Støttesystemet Hovudmålet er å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære tilbodet, og redusere behovet for spesialundervisning. Oppfølgings- og Pedagogisk-psykologisk teneste (OT/PPT) har eit samarbeid med grunnskule, sosialkontor, barnevern, helsetenesta, syns- og audiopedagogisk teneste, aetat, trygdekontor, habiliteringstenesta, kompetansesenter, helsetenesta v/psykiatrien, Fylkesmannen, høgskular og universitet. Utfordringane er å styrkje kompetansen til å utvikle læringsmiljøet i skulen, for betre å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov, arbeide målretta for å tilpasse undervisninga til den einskilde elev og utvide det ordinære opplæringstilbodet til å gjelde fleire elevar enn i dag, betre samordning av ulike instansar sitt arbeid knytt til tilpassa opplæring. Å sjå opplæringa i samanheng med livet før og etter skulen Den største utfordringa i ei opplæring for alle er å knyte opplæringa saman med livet som kjem etter skulen, slik at opplæringa leier fram mot eit arbeid som er tilpassa den funksjonshemma sine evner og moglegheiter. Det kan vere vanskeleg å finne motivasjon til 3 eller 4 års opplæring viss den ikkje peikar fram mot eit høveleg arbeid. Eit godt samarbeid mellom grunnskule, vidaregåande opplæring, NAV, fagopplæring og bedrift er nødvendig for å gje alternative opplegg til dei som fell ut av vidaregåande opplæring. Samarbeidet skal ta hand om opplæringa for yrkeshemma ungdom retta mot ei god overføring til arbeidslivet. Nasjonale mål Alle har krav på ei tilpassa opplæring Framlegg til mål og tiltak for opplæring Oppmoding om statleg oppgåve Mål 2.1 Sikre valfridom i heile utdanningsløpet Tiltak Strategi for fleire læreplassar for elevar med nedsett funksjonsevne Tiltak Strategi for å utvikle lærekandidatordninga 18

19 Mål 2.2 Sikre tilpassa opplæring i det ordinære tilbodet, redusere behovet for spesialundervisning Tiltak Strategi for universelt utforma og tilpassa opplæring STATLEG OPPGÅVE Sikre god dekning av spesialpedagogar. Utdanne fleire døvetolkar og skrivetolkar Mål 2.3 Sikre gode overgangar mellom utdanningsnivåa og til arbeidslivet Tiltak Ny samarbeidsavtale mellom grunnskule, vidaregåande skule, høgskule, universitet, NAV. Tiltak Informasjon internettbasert søkjarkatalog Frå sløydrommet på Austrheim vidaregåande skule 19

20 Tema 3 Offentlege bygg og anlegg Aktørar Statsbygg Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) sin eigendomsmasse i Hordaland er på m2. Det omfattar barnevernsinstitusjonar, kongelege eigedomar, kultureigedomar og musé, offentleg administrasjon og tenesteyting, tinghus, undervisning og forsking, veg- og trafikkstasjonar og andre eigedomar. Statsbygg sin handlingsplan for universell utforming : Alle nybygg og uteområde skal ein utforma i samsvar med prinsippa om universell utforming. Eksisterande bygg skal gjennom kartlegging og gjennomføring av tiltak bli best mogeleg tilrettelagt i høve til universell utforming. Statsbygg nyttar eit tysk registreringsopplegg (You- Too), men ønskjer å utvikle eit registreringssystem som høver for norske forhold og krav. Statleg forretningsdrift og statlege foretak forvaltar sjølv sine eigne bygg og anlegg. Det gjeld t.d. Avinor og Helse Vest. Helse Bergen har ein bygningsmasse på m2. Dei eldste bygga er over 100 år gamle, og knapt noko bygg stettar krava til universell utforming. For å nå målet om universell utforming av alle bygg innan 2019, må helseforetaket oppgradere m2 årleg. Forsvarsbygg forvaltar Forsvaret sine bygg og anlegg. Biskopen forvaltar, etter delegasjon frå kyrkjedepartementet, regelverk knytt til kyrkjebygg (kyrkjelova 21). Bispedømerådet forvaltar regelverk knytt til kyrkjegardar. Hordaland fylkeskommune sin eigedomsmasse er på om lag m2. Det omfattar m.a. 46 vidaregåande skular, 70 tannhelseklinikkar og fleire administrasjonsbygg. Bygga har ulik grad av tilrettelegging. Eigedomsseksjonen har gjort eit prøveprosjekt for systematisk registrering av skulebygg for å klargjera behov for oppgradering. Det er tidlegare stipulert ein kostnad på kr. 38 mill. for å få alle fylkeskommunale bygg tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne. Fylkeskommunen har også ei rolle ved å tildele spelemidlar til kultur- og idrettsbygg, nærmiljøtiltak og anlegg for idrett og friluftsliv. Kommunane Kommunale bygg omfattar barnehagar, barne- og ungdomsskular, sjukeheim, brannstasjon, kultur- og idrettsbygg og -anlegg, bibliotek, musé, administrasjonsbygg, offentlege kontor. Bergen kommune sin bygningsmasse er om lag m2. Samla kommunal bygningsmasse i Hordaland vert stipulert til om lag m2. Kommunale selskap/forretningsdrift forvaltar sjølv sine bygg og anlegg. Døme på ein slik verksemd er Bergen Kino. Byggebransjen har ei nøkkelrolle i utforming av alle bygg, anlegg og uteområde. Bransjen femnar m.a. om arealplanleggjarar, arkitektar og landskapsarkitektar, sivilingeniørar og bygningsingeniørar, entreprenørar og handverkarar i alle byggfaga. 20

21 Utfordringar Tomteval Ein sitt ofte att med vanskelege tomter til offentlege bygg som barnehagar, skular og sjukeheim. Dei krev mykje tilrettelegging. Offentleg tilkomst kan vere vanskeleg. Kommunen er tenesteytar og planstyresmakt og har eit dobbelt ansvar. Uteområde og eigedomar Tilkomst og uteområde har mykje å seie for kor tilgjengeleg eit offentleg tenestetilbod er. Ramper kan vere for bratte, fortauskanter kan mangle nedsenka felt, visuelle og taktile markeringar for svaksynte og blinde kan vere misvisande eller fråverande, materialbruken kan hindre rørslehemma. : Byggherre, arkitekt, landskapsarkitekt, anleggsgartnar og utførande entreprenør. kan vere tunge og ha tersklar, skilt uleselege, lysetjinga dårleg og materialval og fargeval forvirrande for synshemma. Krav til brannvern treng ikkje vere i konflikt med universell utforming. Det er gode døme på løysingar som tek vare på begge omsyna. : Arkitekt, interiørarkitekt, rådgjevande ingeniørar, utførande entreprenørar, handverkarar, byggjeleiar. Antikvariske bygg og anlegg Det er ei særleg utfordring å tilretteleggje verneverdige bygg og anlegg slik at både antikvariske krav, estetikk og funksjonshemma sine behov vert oppfylte. Bergen Offentlige Bibliotek har trappefri inngang på sida. Eit enkelt rekkverk hadde betra hovudinngangen Romprogrammet gir dei viktigaste føringane for nybygg. Alle program må ha krav om universell utforming. : Byggherren. Aktuelle fagfolk må trekkjast inn i utforming av romprogrammet. Planløysinga Uheldige planløysingar finst i gamle og nye bygningar. Ulogiske kommunikasjonsliner, hovudinngang på toppen av ei flott trapp og bortgøymd rullestolsinngang, halve etasjar utan heis og toalett i underetasjen er nokre døme. : arkitekten. Detaljnivå Lite gjennomtenkte detaljar skapar problem for personar med nedsett funksjonsevne. Plassering av dører, handtak og lysbrytarar kan vere uheldig. Dører 21

22 --- mange historiske bygg og anlegg står som kulturhistoriske formidlere av tidligere tiders syn på mennesker og normalitet. Men kanskje det ikke er denne siden av vår kulturhistorie som trenger det sterkeste vernet? Tiden er nå mer enn moden for å utvikle en inkluderende og kreativ vernepraksis som kombinerer kulturminnefaglig refleksjon og aktpågivenhet, med et moderne og positivt menneskesyn. Jeg mener oppriktig at mange kulturminner kan vernes gjennom ny bruk for nye brukergrupper, ved at nødvendige installasjoner og tiltak blir utført som avdempede eller berikende og lesbare tilføyelser. Dette vil kunne være tilføyelser som imøtekommer og reflekterer vår tids menneskesyn, og dermed bli en del av fremtidens opplevelser av kulturminnet. En slik praksis (---) vil kreve nytenking, holdningsendringer og kreative innspill fundert på kulturminnets verdi og kvaliteter. --- Og vi må sikkert være villige til å akseptere at ikke alle dører vil kunne være helt åpne. Et nytt tiltak beregnet på bedret tilgjengelighet, kan dermed bli et nytt kapitel i kulturminnets fortelling. Men bare dersom vi gjør det som en tilføyelse som ikke ødelegger de andre sporene og slik gjør tiltaket til en berikelse for kulturminnets estetiske og historiefortellende verdi. Frå: Kulturminners VERDI og bevegelses-hemmedes VERDIghet. Refleksjoner om vern og respekt. Arve J. Nilsen, spesialkonsulent, Byantikvaren i Bergen. REspekt Dette omfattar også mange kyrkjer. Antikvariske styresmakter må tidleg inn i plan- og byggjeprosessen. : Byggherre, arkitekt og antikvariske styresmakter Kostnader Økonomiske omsyn gjer at kommunesektoren gjerne legg minimumskrava i plan- og bygningslova (PBL) og Teknisk forskrift (TEK) til grunn for nybygg. Men eit universelt utforma nybygg må ikkje nødvendigvis bli dyrare. Det er mykje meir kostnadskrevjande med tiltak i etterkant. : Byggherre og arkitekt. Eldre og eksisterande bygg vert gjerne oppgraderte på grunnlag av behov frå individuelle brukarar. Dette gjeld m.a. undervisningsbygg (barnehagar, skular), men óg universitetet sine eldre bygningar. Oppgradering av eksisterande bygningar krev grundig kartlegging, planlegging og prioritering. Eigar/byggherre må budsjettere med ei systematisk oppgradering. Manglande kunnskap og kompetanse gjeld ansvarlege på alle nivå og stadier i byggeprosessen. Alle som driv opplæring innanfor byggebransjen har eit ansvar. Kvart fagfelt har eit sjølvstendig ansvar for å halde seg oppdatert på om- 22

23 rådet. Det same gjeld byggesaksansvarlege i kommunane som skal kontrollere og godkjenne bygg. Byggherren må ha forståing for behovet for universell utforming, for å kunne stille krav til dei andre aktørane i byggeprosessen. I offentleg sektor er det politikarar og administrative leiarar, og i offentleg eigde selskap og verksemder er det styret og dagleg leiar. Universell utforming må på dagsorden i utdanning og opplæring av fagfolk og i kursing av personar med byggherreansvar. Enkelte arkitektar vil hevde at det ikkje alltid let seg gjere å integrere universell utforming med gode tekniske og estetiske løysingar. Dette er ikkje rett. Dersom krav om tilgjenge set grenser for ei ønska utforming, då er det utforminga det er noko feil med. er det korkje ønskjeleg eller mogleg med standardiserte løysingar. I slike høve må ein finne skreddarsydde og gode kompromiss. Nasjonale mål Bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta som vert oppført eller ferdigstilt etter vesentlege endringsarbeid (hovudombygging) etter , skal vere universelt utforma. Bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta skal vere universelt utforma frå NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Frå Slåtthaug vidaregåande skule - ei utfordring å utbetra Det er trong for formalisert kompetanse om universell utforming. Kravet til formell kompetanse må fastsetjast av statlege styresmakter. Sertifisering av kompetanse kan vere aktuelt. Standardisering Det må snarast etablerast standardar for å gje universell utforming eit konkret innhald. I dette arbeidet må dei funksjonshemma sine organisasjonar trekkjast med. Standardisering må gje grunnlag for kompetanseheving og sertifisering av planleggjarar, prosjekterande og utførande ledd i byggjeprosessen. Standardiserte krav er tenleg når det gjeld utforming av nye tiltak, bygg og anlegg. Ved utbetring av kulturminne og verneverdige bygg, anlegg og uteområde 23

24 Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for offentlege bygg og anlegg. Oppmoding om statlege oppgåver Mål 3.1 Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 skal ha universell utforming Tiltak Universell utforming må inngå som premiss i alle offentlege utbyggingsprogram i Hordaland frå og med Tiltak Ta i bruk Trondheim kommune sin rettleiar for publikumsbygg Tiltak Ved val av tomter til offentlege bygg og anlegg skal det dokumenterast korleis tomta let seg tilpassa til universell utforming med omsyn til tilkomst, parkering og uteareal. Tiltak Sikre at alle kultur- og idrettsbygg og - anlegg, nærmiljøtiltak, friområde og friluftsområde som får offentleg støtte har universell utforming. Mål 3.2 Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal ha universell utforming frå og med 2019 Tiltak Registrering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg innan 2009 Tiltak Utarbeide handlingsplan med budsjett for oppgradering av eksisterande fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Handlingsplanen bør vere vedtatt innan 2009 Tiltak Påverke statlege styresmakter / Stortinget til å gje tilstrekkelege økonomiske rammer til å oppfylle mål om universell utforming av eksisterande bygningsmasse Tiltak Oppgradere heisane i Fylkeshuset slik at dei tilfredsstiller krava til universell utforming Mål 3.3 Verna bygg og anlegg skal i størst mogleg grad få ei tilgjenge som er brukbar for alle Tiltak Handlingsplan med budsjett for oppgradering av verna bygg og anlegg, med prioritering av publikumsretta bygg. 24

25 Retningsline 3A Kommunale planar for kulturminnevern må ta opp tilgjenge Mål 3.4. Kompetanse om universell utforming. Alle offentlege aktørar i byggebransjen skal ha kompetanse om universell utforming. All planlegging, prosjektering og oppføring av offentlege bygg og anlegg skal skje ved bruk av fagfolk med kompetanse på universell utforming. Alle planleggjarar, arkitektar, formgjevarar, ingeniørar og bygningshandverkarar som vert utdanna i Hordaland skal ha kompetanse på universell utforming. STATLEG OPPGÅVE: Definere mål for kompetanse på universell utforming STATLEG OPPGÅVE: Sertifiseringskurs for ansvarlege i byggebransjen Retningsline 3B Det skal vere krav om kompetanse om universell utforming ved utlysing/tildeling av offentlege oppdrag. Tiltak Opplæring/kurs i universell utforming for offentlege byggherrar - politikarar, adm. leiarar, byggesaksansvarlege og driftsansvarlege Tiltak Universell utforming må integrerast i undervisninga ved Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen, Høgskolen i Bergen og i fagopplæringa i Hordaland. Domkirken i Bergen er berre tilgjengeleg for rørslehemma gjennom sakristiet på baksida I St. Jakobs kirke skal alle kunne komme inn hovudinngangen 25

26 Tema 4 Bustader Hordaland hadde i bustader (SSB Folke- og boligtelling). Bergen hadde 57% av alle bustadene, med 1/3 einebustader, 1/3 rekkehus og 1/3 blokker m.m. I resten av fylket utgjorde einebustadene 82%, rekkehus m.m. 16% og blokker berre 2 %. I 2004 vart det starta bygging av 2888 bustader i Hordaland. Om lag 1/3 var einebustader, 1/3 var rekkehus m.m. og 1/3 var blokker. 45% av alle igangsette bustader var i Bergen. Blokker utgjorde over halvparten, einebustader knapt og rekkehus m.m. vel. Tradisjonelt har mykje av busetnaden vore knytt til den lange kystsona. Det kuperte terrenget og press på attraktive areal i tettbygde strøk, særleg i Bergensregionen, gjev store utfordringar ved bygging av nye bustader. Konflikten mellom byggeland, jordbruk, strandsona og friluftsområde er velkjent og vert forsterka i vestlandsterreng med mykje bratt og kupert areal. Ønskjet om å kapitalisere attraktive areal påverkar kva område som vert brukt til bustadbygging. I Hordaland står vi derfor overfor spesielle utfordringar ved etablering av nye bustader, og universell utforming vert særs krevjande. God planlegging og terrengtilpassing er sentrale stikkord. Husbanken som er statens sitt sentrale organ for gjennomføring av norsk bustadpolitikk, har tre hovudmål og strategiar: leggje tilrette for ein velfungerande bustadmarknad auke talet på miljøvennlege og universelt utforma bustader og bumiljø skaffe bustader til vankelegstilte på bustadmarknaden. Husbanken delfinansierar 1/3 av småhus- og blokkprosjekt (2004), ein mindre del einebustader. Husbanken har nær kontakt med utbyggjarar. Kommunane er dei viktigaste samarbeidspartnarane. Universell utforming er eit prioritert satsingsområde saman med energi, miljøtiltak og byggjeskikk. Fram til årsskiftet 2005/2006 vart det gjeve kr høgare husbanklån for livsløpsbustader. I 2006 vil det vere ein føresetnad for å få lån at søkjar/utbyggjar har innarbeidd vesentlege tiltak innanfor eitt eller fleire av Husbanken sine satsingsområde. Ein bustad med livsløpsstandard er ein bustad som eignar seg i alle fasar av livet. Spesifikasjon av standarden er under utvikling, og krava gjeld det innvendige. Det vil alltid vere ei gruppe menneske som treng spesielt tilrettelagde bustader. Dei kan ha krav på tiltak frå Hjelpemiddelsentralen. Tiltaket vert knytt til brukaren. Ein mellombels utvendig rampe for betre tilkomst vert t.d. demontert om vedkomande flyttar. Det vert i dag brukt store summar på å gje mellombels hjelp til enkeltmenneske. Det er ønskjeleg med ordningar som kan hjelpe mange menneske permanent. Husbanken samarbeider med Rikstrygdeverket v/ Hjelpemiddelsentralen om prøveprosjektet Bustadtilpassing, retta mot eldre og personar med nedsett funksjonsevne som treng tilrettelegging 26

27 av bustaden. Målet er betre løysingar for brukaren, betre samordning og ressursutnytting. 13 kommunar i Hordaland er med i prøveprosjektet. Husbanken kan gje lån og evt. behovsprøvd tilskot til eit permanent tiltak for betre tilgjenge. Hjelpemiddelsentralen kan gje heis eller løfteplattform ved behov. I prøveprosjektet kan dei i staden gje tilskott, der det er ei betre og meir varig løysing, til dømes til etablering av ei permanent utvendig rampe til inngangsdøra. Prosjektet legg opp til at brukaren skal ha ein stad å vende seg, nemleg kommunen, for å få hjelp. Hjelpemiddelsentralen og Husbanken skal gje kommunane råd og rettleiing. Bustader i kommunane Mange kommunar Hordaland har planar om bustadbygging i sentra og tettstader. Dei fleste kommunane har óg mål om spreidd bustadbygging og utbygging i grendene. Lokaliseringsmåla er knytt til både organisert/konsentrert og spreidd utbygging. Ein del bustader har livsløpsstandard. Nye bustadhus (einebustader og rekkjehus) har ofte to eller fleire etasjar med innvendig trapp, utan heis. Det fører til at eldre som ønskjer lettstelte husvære må flytte til servicebustad på eitt plan. Alternativet er flytting ut av tidlegare nærmiljø og tildels ut av kommunen. Fleire kommunar har ingen eller få burettslaghusvære. Mange kommunar har eit avgrensa tilbod med rekkjehus og andre hus som rommar fleire hushald. Krav til arealøkonomisering og betre vertikal tilkomst/ tiltak i retning universell utforming vil føre til at det må byggjast ein del konsentrerte bustader på eitt plan og fleire bustader i blokk. Lokalisering som oppfyller krava til universell utforming kan vere eit problem. Fleire folkevalde ønskjer å byggje tilrettelagde bustader spreidd. Personar med nedsett funksjonsevne ønskjer å velje fritt kor dei vil bu, men på grunn av dårleg tilgjenge til servicefunksjonar i distrikta, vel mange funksjonshemma å busetje seg sentralt. Kommunane bør skaffe seg oversikt over framtidig bustadbehov i høve til innbyggjarane sin alder og funksjonsevne. Det kan gje grunnlag for ein meir nyansert bustadpolitikk og større variasjon i bustadtilboda. Utfordringar for bustader Nasjonalt er 17 % av eksisterande bustader tilgjengelege for rullestolar og 7% tilgjengeleg og brukbare for rullestolar. Over 80% av bygningsmassen i Noreg er ikkje tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne. Problema med tilgjenge i bustadbygg er mellom anna knytt til tilkomst og trapp, mangel på heis, breidde og terskel på inngangsdøra, terskel og høgdeforskjell til bad/wc, generelt liten plass til rullestol, terskel til balkong/terrasse, tunge dører til garasje etc. For orienteringshemma skapar lyssetjing, refleks og generelt dårleg organisering av inngangsparti og uteareal dei største problema. Det er eit problem når krava til livsløpsstandard faktisk ikkje blir oppfylte. Ei evaluering av Råstein bufellesskap i Bergen avdekka m.a. at det er for små rullestolareal, at svingradius på bad er for liten og at tersklane er for høge. 27

28 Det er ikkje problem å byggje livsløpsstandard til einebustader. I rekkehus er det problem å oppnå livsløpsstandard på grunn av små tomter og fleire etasjar. Blokker over 5 etasjar har krav om heis. Husbanken prøver å påverke utbyggjar til å byggje heis òg i lågblokker. Utbyggjarar er generelt opptatt av å selje bustader med husbankfinansiering. Særleg ein del mindre utbyggjarar og sjølvbyggjarar (eingongsbyggjarane) kan ha liten kompetanse på universell utforming. Kommunale plan- og byggesaksansvarlege spelar ei viktig rolle i å informere om og krevje universell utforming i medhald av vedtatte mål og retningsliner. Dei treng opplæring og kompetanse i emnet, for å kunne formidle det vidare. Sjå tiltak og Dersom ein ikkje greier å oppfylle heile pakken til universell utforming, kan ein likevel t.d. leggje opp til livsløpsstandard inne i bustaden, og gjere det beste ein kan utvendig for seinare tilrettelegging. Husbanken sine mål Innan 2010 skal alle kommunar ha føresegner til kommuneplanen som legg universell utforming til grunn. 50% av nyoppførte bustader skal oppfylle krav til universell utforming. Innan 2008 skal alle regionar i Husbanken ha prosjekt som forbetrar tilgjenge i eksisterande bustader. Husbanken Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for bustader Mål 4.1 Universell utforming skal vere ein premiss i kommuneplanar og reguleringsplanar Retningsline 4A Alle kommuneplanar skal ha føresegner med krav om universell utforming Retningsline 4B Alle reguleringsplanar/ detaljplanar skal ha føresegner med krav om universelt utforma tilkomst, fellesareal, leikeplassar, parkering og tal på bustader som skal ha universell utforming Ein rampe frå Hjelpemiddelsentralen er ei mellombels løysing som vert fjerna når bebuaren flyttar. Ikkje heilt vellykka visuelt Foto: Husbanken 28