Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan 2006-2009"

Transkript

1 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan

2 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan for funksjonshemma Fylkesdelplan Forkortingar Hfk = Hordaland fylkeskommune UU = Universell utforming OT/PPT = Oppfølgingstenesta og pedagogisk-psykologisk rådgjevingsteneste TT = Tilrettelagt transport for funksjonshemma RFH = Fylkesrådet for funksjonshemma Råd = Kommunale råd for funksjonshemma FM = Fylkesmannen i Hordaland Foto og design Der kor ikkje anna er nemnd, er alle foto tatt av Hordaland fylkeskommune. S. 16 og 19: Bjarte Brask Eriksen, Informasjonstenesta. S. 23: Opticonsult for Eigedomsseksjonen. Resten: Gudrun Mathisen, Strategi- og næringsavdelinga. Framside og layout: Geir Kjetil Lien, Informasjonstenesta. ISBN

3 Forord Fylkesdelplanen Deltaking for alle universell utforming vart vedteken av Fylkestinget 13. juni Planarbeidet starta i januar Ein omfattande prosess med mange deltakarar ligg til grunn for det endelege resultatet. Fylkesplanlegginga skal vere ein reiskap for å samordne innsatsen i Hordaland, på tvers av sektorar og forvaltningsgrenser. Ikkje berre det offentlege med stat, fylkeskommune og kommunar, men også organisasjonar, næringslivet og dei einskilde innbyggjarane har eit ansvar for utviklinga i fylket vårt. Det handlar om å sjå ting i samanheng. Det temaet som denne planen tar opp universell utforming, er eit typisk døme på behovet for heilskapstenking. Det hjelper lite med flotte låggolvsbussar, dersom ikkje haldeplassen er tilpassa i høgden. Det er mange som treng kunnskap om kva dette dreier seg om. Planen starta opp som ein fylkesdelplan for funksjonshemma, men det vart tidleg klart at den vedkjem oss alle. Det handlar om å kunne delta i samfunnet på like vilkår. Det er stor politisk semje om dette. Då fylkestinget handsama planen, vart det også understreka kor viktig denne planen er, og at den må bli ein realitet. Eg vil takke alle som har delteke i planarbeidet med engasjement og konstruktive innspel, og dermed medverka til eit godt resultat. No står det att å iverkesetje planen. Bergen, juni 2006 Torill Selsvold Nyborg fylkesordførar

4

5 Innhald Forord Del 1 Innleiing Del 2 Tema, mål og tiltak Tema 1 Digital deltaking Tema 2 Opplæring Tema 3 Offentlege bygg og anlegg Tema 4 Bustader Tema 5 Offentleg samferdsel Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Del 3 Handlingsprogram Tema 1 Digital deltaking Tema 2 Opplæring Tema 3 Offentlege bygg Tema 4 Bustader Tema 5 Offentleg samferdsel Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Del 4 Vedlegg Vedlegg 1 Statsbygg sine retningsliner for universell utforming Vedlegg 2 Faktorar som kan fjerne barrierar Vedlegg 3 Fakta, Rettleiarar m.m. Vedlegg 4 Dei 7 prinsippa for universell utforming

6 Del 1 Innleiing Kvifor fylkesplanlegging Fylkesplanlegginga skal stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i fylket, og den skal leggjast til grunn for fylkeskommunal verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket. Fylkesdelplanen er retningsgjevande for statlege etatar/verksemd i Hordaland Hordaland fylkeskommune kommunane i Hordaland private verksemder som skal levere tenester, bygg- anlegg og utstyr til offentleg verksemd. Organisering og medverknad Fylkesutvalet har vore politisk styringsgruppe. Ingvild Hakestad har vore saksordførar. Prosjektgruppe: Fylkesrådet for funksjonshemma ved leiar Anne Berit Kolås, Husbanken Bergen ved Oddvar Rørtveit, Kvam herad ved Ursula Weber, Bergen kommune ved Trygve Johnsen, Fylkesmannen i Hordaland ved Laila Nordheim Alme og Tore Johnny Bråtveit frå Norges Blindeforbund. Hordaland fylkeskommune: Samferdselsavdelinga ved Gunhild Raddum, Opplæringsavdelinga ved Janne Lisen Ringdal Strøm, OT/PPT ved Sigrid B. Andersen, Eigedomsseksjonen ved Arne Johan Solesvik, Regional IKT ved Øivind Høines, Kommunesamarbeid ved Torild Hage, Personalseksjonen ved Dagmar Reutz Hillestad og Strategi- og næringsavdelinga ved Gudrun Mathisen (prosjektleiar). Arkitektkontoret ABO as ved Sjur Frimann Hjeltnes og Merete Lunde var i 2005 engasjert som konsulent og sekretær ved utarbeidinga av høyringsutkastet. Prosjektgruppa har hatt ei rekkje møte. Mange personar, organisasjonar, offentlege og private aktørar har deltatt i arbeidet, på tematiske møte og konferansar. Arbeidskonferansen med over 100 deltakarar var viktig for utvikling av mål og strategiar. I høyringsfasen var det halde 3 regionale høyringskonferansar, i høvesvis Ullensvang, Bergen og på Stord. Hordaland sine mål og utfordringar Arbeidet er forankra i fylkesplan for Hordaland , kor det m.a. står: Det er eit mål at alle menneska skal kunna nytta ressursane og kompetansen sin, til glede og nytte for seg sjølv og samfunnet. Inkludering og tilrettelegging er sentrale strategiar for å sikre deltaking og likestilling, og brukarperspektiv og brukarmedverknad må leggjast til grunn i arbeidet. (s. 14)

7 Fylkesplanen sin visjon for miljø-, arealog transportpolitikken: Hordaland skal utvikla levedyktige regionar og attraktive lokalsamfunn, med eit nett av vekstkraftige sentra og Bergen som landsdelsenter. Areal- og naturressursane skal nyttast på ein berekraftig og langsiktig måte. Eit heilskapleg og samanhengande transportsystem skal byggjast ut med tilfredsstillande standard. Universell utforming skal leggjast til grunn. (s. 30) Eit av dei 11 areal- og miljømåla lyder: Lokalsamfunna skal ha gode miljøkvalitetar, universell utforming, samanhengande grøntstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. (s. 38) Hordaland skal vere eit godt fylke å leve og bu i. Ei rekkje av dei tilboda og moglegheitene som mange tar som sjølvsagde i kvardagen, er ikkje tilgjengelege for alle samfunnsborgarar. Det må vi å gjere noko med for å skape eit meir likestilt samfunn. Vi skal ha eit samfunn med plass til alle i alle livsfasar. Mellom anna står vi framfor ei eldrebølgje med store konsekvensar og nye krav. Hordaland ønskjer å vere eit føregangsfylke i universell utforming, men vi har store utfordringar. Mesteparten av omgjevnadane er allereie utforma, og ledig byggjeland er typisk vestlandsk, ofte bratt og kupert. I dei sentrale tettstadene og i Bergensområdet er dei attraktive areala både avgrensa og pressa. Mange av dei offentlege institusjonane som skal vere tilgjengelege for alle er gamle og har ei historisk utforming. Dette gjeld særleg for Bergen. Vi har derfor store utfordringar både når det gjeld nye tiltak og tilrettelegging av eksisterande bygg, og anlegg og servicetilbod.

8 Universell utforming: utforming av produkt, tenester og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming. Om universell utforming Ulik funksjonsevne er eit naturleg uttrykk for menneskeleg mangfald, og dei fleste av oss vil oppleve at funksjonsevna vert endra i ulike livsfasar. Nedsett funksjonsevne er særleg knytt til syn, hørsel, evne til rørsle, forståing og følsemd for miljøpåverknad (allergi og astma). Utforminga av samfunnet og den konkrete situasjonen er avgjerande for korleis det enkelte mennesket opplev det å vere funksjonshemma. Funksjonshemming er ikkje ein eigenskap hjå individet, men noko som oppstår når det er eit gap mellom individet sine føresetnader og omgjevnadene sin utforming eller krav til funksjon. Personar med nedsett funksjonsevne har ikkje særlege behov, men vanlege behov som alle andre. Vi har alle krav på å bli behandla med respekt. Dette har med menneskerettar og likeverd å gjere. Personleg assistanse Særlege tekniske løysingar Universell utforming Brukbarheitspyramiden I arbeidet med planen vart det tidleg klart at det ikkje er tenleg å fokusere på funksjonshemma som ei enkeltgruppe. Det er meir konstruktivt å speglvenda problemstillinga og sjå korleis vi kan innrette samfunnet slik at enkeltindivid og grupper ikkje vert stigmatiserte, men kan ha eit daglegliv og delta i samfunnslivet på ein integrert måte. Det er å ta menneskerettane på alvor. Eit sentralt omgrep i arbeidet er universell utforming: utforming av produkt, tenester og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming. Universell utforming legg opp til løysingar som tar høgde for at folk har ulike føresetnader. Prinsippet går ut på at det er betre å finne ei hovudløysing enn fleire alternative løysingar for ulike brukarar. Universell utforming har med folkehelse å gjere. Det reduserer fåren for ulykker, både i heimen og ute i trafikken. God og gjennomtenkt universell utforming går ikkje ut på at folk skal ta heis i staden for trappa. Det skal ikkje føre til fysisk inaktivitet, tvert om skal det gjere det lettare for folk flest å bruke kroppen sin ut frå eigne føresetnader. Universell utforming går heller ikkje ut på at alle menneske skal kunne komme fram over alt. Det er ikkje mogleg, særleg i eit fylke som Hordaland. Det vil alltid vere nokon menneske som treng spesielle løysingar, og det kan vere gamle bygg eller kronglete tomter som er vanskelege å tilretteleggje.

9 Poenget er at ein skal utnytje potensialet som finst. Brukbarheitspyramiden illustrerer at større grad av universell utforming vil redusere behovet for særlege tekniske løysingar. Nokon vil likevel alltid trenge det, og ei lita gruppe vil også vere avhengig av personleg assistanse. Universell utforming av nye tiltak krev først og fremst omtanke og kunnskap. Utbetring av eksisterande tiltak krev større ressursar. Universell utforming er ikkje ei tvangstrøye. Det vil seie å forenkle kvardagen og å unngå å skape irritasjonsmoment. Det har eit positivt innhald og er med på å skape trivsel og glede for alle. Reell og likeverdig deltaking i opplæring, arbeidsliv, kulturlivet og samfunnslivet generelt føreset at universell utforming vert integrert i alle ledd og på alle nivå, og frå oppstart til sluttføring av alle nye tiltak. Universell utforming må leggjast til grunn og vere ein premiss i all offentleg verksemd, all tenesteyting, alle nye offentlege bygg og i offentleg transport, og ved opprusting av eksisterande bygg og tiltak. Universell utforming må vere ein sentral premiss i all planlegging. Planlegginga må ha eit brukarperspektiv. Overordna og nasjonale føringar EU arbeider med å oppdatere lovverk og føresegner. Felles definererte standardar og sertifisering av produkt og miljø står på dagsorden. I EU vert det stilt krav om universell utforming av produkt og omgjevnader. Gjennom EØS-avtalen får krav i EU også verknad for Noreg. Regjeringa i Noreg har gjennom dei siste 60 åra via FN sitt arbeid for menneskerettar følgd opp internasjonale traktatar inn til eigne lover, styringsverk og praksiskrav for forvaltinga. Universell utforming er eit nasjonalt satsingsområde og prioritert av Regjeringa. Handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne -plan for universell utforming innanfor viktige samfunnsområde ( ) rettar seg mot å førebyggje og fjerne samfunnsskapte barrierar innanfor samfunnsområde som transport, bygg, uteområde og IKT. Alle statlege investeringar i samfunnsmessig infrastruktur, bygg og uteanlegg skal utformast etter prinsippa om universell utforming. Kvar sektor i statsforvaltinga og alle statlege verksemder har eige ansvar for oppfølging og gjennomføring av prinsippa om universell utforming. Tiltak for å skape tilgjenge for alle skal gjennomførast i investeringar over ordinære, statlege budsjett. Lovverk I planprosessen er det kome fram at det trengs mange ulike verkemidlar for å oppnå universell utforming av samfunnet. Positive verkemidlar og gulrøttar må fokusere på nytten av ei god til rettelegging, men det kan ta tid å få store resultat. Sanksjonsmidlar, det å ha eit ris bak speglet, kan få opp tempoet i tilrettelegginga. Det er mange føresegner i Plan- og bygningslova som gjeld tilrettelegging. Diverre er dei ikkje godt synlege, og mange aktørar er heller ikkje klar over dei. Det er behov for tydelegare lovkrav. Nedsett funksjonsevne: når ein kroppsdel eller ein av kroppens fysiske eller kognitive funksjonar er tapt, skada eller på annan måte nedsett. Funksjonshemming: ikkje ein biologisk eller medisinsk eigenskap eller kjenneteikn ved eit individ, men ein situasjon som kan oppstå i individet sitt møte med samfunnet når individet si deltaking vert avgrensa og det kan knytast til nedsett funksjonsevne. Tilgjenge: Eit samfunn vil vere tilgjengeleg når det fysiske miljøet er utforma slik at menneske med nedsett funksjonsevne kan delta på felles samfunnsarenaer. Tilgjenge er ein føresetnad for samfunnsdeltaking. Tilrettelegging: eit verkemiddel for å oppnå auka tilgjenge. Tilrettelegging kan vere av generell eller individuell karakter, avhengig av om den tar sikte på å imøtekomme behova til ei større gruppe eller eitt individ.

10 I 2005 kom det 2 statlege utgreiingar med framlegg til lovfesting av universell utforming. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalet) gjer framlegg om ei diskriminerings- og tilgjengelegheitslov og endringar i fleire lover for å styrkje rettsleg vern mot diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne. Framlegget har reglar for å gjere samfunnet meir tilgjengeleg basert på universell utforming. Plikt til generell og individuell tilrettelegging blir introdusert. Fleirtalet i utvalet gjer framlegg om tidsfrist for tilrettlegging: Bygg og anlegg m.m, retta mot ålmenta og oppført etter skal vere universelt utforma. Eksisterande bygg og anlegg m.m. retta mot ålmenta skal innan vere universelt utforma. Der det ligg føre verneomsyn eller andre særleg tungtvegande grunner kan planog bygningsstyresmaktene gje dispensasjon. NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslov II. har framlegg til endringar i plan- og bygningslova. Det er m.a. framlegg om at universell utforming skal inn i føremålsparagrafen i PBL Fylkesutvalet handsama NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II den , og vedtok m.a. (FUVsak 261/05): 2. Fylkesutvalet stør at universell utforming blir lovfesta og kjem inn i føremålsparagrafen til plan- og bygningslova. (---) 3. Statleg fastsette definisjonar, krav, kriterier og standardar må på plass parallelt med innføring av lovendringa. 4. Det bør vurderast å krevje definert kompetanse om universell utforming av alle aktørar med ansvarsrett i byggebransjen. 5. Fylkesutvalet meiner det i alle høve er nødvendig med tidsfristar for å innføre universell utforming i bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta, slik Syseutvalet gjer framlegg om. På same møte vart NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet handsama. Vedtak (FUVsak 262/05): 1. Fylkesutvalet i Hordaland er positiv til framlegg om ei ny diskrimineringsog tilgjengelegheitslov. Det er eit viktig tiltak for å realisera måla om likeverd og menneskerettar som går fram av FN sine standardreglar. 2. Fylkesutvalet stør at universell utforming kjem inn i føremålsparagrafen til plan- og bygningslova. 3. Fylkesutvalet stør framlegget om plikt til å innføre universell utforming av ålment retta bygg og anlegg. Lovkravet må følgjast opp av sentralt fastsette kriteria og standardar. 4. Fylkesutvalet stør framlegget om tidsfrister for universell utforming av ålment retta bygg og anlegg. Kommunar og fylkeskommunar må få nødvendige økonomiske midlar til å oppruste eksisterande bygg og anlegg innan fastsett tidsfrist. 5. Statlege styresmakter må ta ansvar for å innføre definerte kompetansekrav om universell utforming innanfor byggebransjen. 6. Det er behov for pilotprosjekt for å klargjera reelle kostnader ved oppgradering av ulike type bygg og an- 10

11 legg. Fylkesutvalet meiner at staten må ta eit ansvar for dette, og syte for finansiering av slike pilotprosjekt. 7. Fylkesutvalet viser til 11 og meiner at plikta til universell utforming også skal gjelde IKT og samferdsel, slik at det blir sett krav til alle innretningar som nyttar seg av IKT-betalingsautomatar, PC-ar mm. Utfordringar Problema som folk med nedsett funksjonsevne opplever i dagleglivet, er både knytt til mangelfull tilrettelegging og utføring, manglande heilskap i tilrettelegginga og mangel på kunnskap og omtanke. Tilrettelegging og utføring Trong for tilrettelegging gjeld dei aller fleste samfunnsområda. Fysisk tilrettelegging for universell utforming gjeld særleg tiltak, bygg og anlegg som er mynta på ålmenta. Det gjeld offentleg samferdsel, og det gjeld all offentleg og det meste av privat tenesteyting, som bankar, butikkar, post, kafear og restaurantar, hotell, undervisningslokale, møtelokale, teater, galleri og kulturtilbod m.m. Det gjeld ikkje minst bustader og bustadområde. Det er mange døme på mangelfull tilrettelegging og dårlege utføringar rundt omkring i Hordaland. Det er ikkje enkelt å vere dårleg til beins på ferjene i fylket. Frå ferja Gjermundshamn - Løfallstrand 11

12 Manglande tilrettelegging vert gjerne grunngjeve med kortsiktige økonomiske omsyn, men det er ikkje nødvendigvis dyrare å tilretteleggje for universell utforming. Det treng ikkje koste meir, så fremt universell utforming vert lagt til grunn frå starten av. Men det kan vere dyrt å rette opp feil som er gjort. Svært mykje av tilrettelegginga vil dreie seg om utbetring og standardheving på eksisterande bygg, anlegg og tiltak. Sektoransvar Regjeringa understrekar sektoransvarsprinsippet, det at kvar sektor tar ansvar for sitt område. Mange aktørar er ikkje klar over kva for eit ansvar dei faktisk har, og kva for retningsliner som gjeld. Kommunane har eit særleg ansvar for fysisk tilrettelegging gjennom byggesakshandsaming, godkjenning og kontroll. Mykje av det praktiske kontrollansvaret er overlate til utbyggjar, noko som gjer at mange kommunar i mindre grad enn før følgjer med på om retningsliner og forskrifter vert implementerte. Dei aktuelle aktørane må gjerast merksame på kva for ansvar dei har. Heilskap i tilrettelegginga Sektortenkinga kan vere eit problem når ingen tar ansvar for heilskapen. Svenskane nyttar omgrepet hela resan for å syne at eit heilskapleg grep må til for å oppnå samanheng i transportsystemet. Når einskilde ledd i reisekjeda glipp, vert vilkåra for å komme seg fram utan hjelp mykje vanskelegare. Når koplinga mellom ulike ansvarsområde og sektorar glipp, kan det føre til store problem. Trongen for eit heilskapleg grep er like viktig i utforming av gode bustadområde og offentlege bygg og anlegg. Det gjeld lokalisering av offentlege tenester i ein kommune, med nærleik til offentleg transport, tilrettelagde bustader, tilgjengelege friområde m.m. Gjennom kommunal planlegging har kommunane både ansvar for og verktøy til å sikre heilskap i tilrettelegginga. Det er eit stort behov for eit heilskapleg grep innanfor utdanning og opplæring. Ikkje berre ungdommar med spesielle behov, men også mange vanlege ungdommar opplever at det er overgangene mellom grunnskule, vidaregåande opplæring, høgare utdanning og arbeidsliv som kan skape problema. Brukarperspektiv og brukarmedverknad Den beste måten å sikre heilskap på innanfor tenesteyting og fysisk tilrettelegging er å leggje eit brukarperspektiv til grunn. Brukarane må trekkjast inn, ikkje berre i gjennomføringsfasen, men i den tidlege oppstartfasen av eit tiltak, då medverknaden kan ha størst effekt. Brukarmedverknad er heimla i plan- og bygningslova, og bør også nyttast innanfor andre samfunnsområde. Personar med nedsett funksjonsevne og deira organisasjonar har spisskompetanse på tilrettelegging. Denne kompetansen må nyttast, og brukarorganisasjonane må trekkjast inn på lik line med andre faggrupper (t.d. brann og VA). Dette er viktig m.a. fordi det skjer så rask utvikling av hjelpemidlar og andre produkt. Medverknad må ikkje bli ei sovepute for dei som er ansvarlege og som skal kon- 12

13 trollere og føre tilsyn. Dei som har ansvar må heile tida stille spørsmålet: Korleis vil dette fungere for brukarane? Helse miljø -tryggleik og kvalitetssikring er ein innfallsport til tenkinga, og må nyttast for å sikre god tilrettelegging, både innanfor tenesteyting og i arbeidslivet. Kunnskap og haldningar Auka kunnskap er ein føresetnad for å endre praksis i offentleg og privat sektor. Det er stort behov for kunnskap om universell utforming, kva det inneber og korleis det kan integrerast i vanleg arbeid. Mange aktørar i samfunnet treng opplysning og rettleiing om kva for ansvar dei har og vil få for tilrettelegging for deltaking. Det er behov for tiltak som kan motivere og bevisstgjere fagfolk og dei som tek avgjerder. Kvar enkelt faggruppe har dessutan eit sjølvstendig ansvar for å oppdatere seg på sentrale og nasjonale føringar. Kva planen tar opp Fylkestinget har vedtatt at dette skal vere ein handlingsretta plan. Det har vore nødvendig å avgrense planen til nokre tema som har særleg relevans for fylkeskommunal, kommunal og statleg verksemd. Arbeidslivet generelt og privat tenesteyting er i liten grad tatt opp. Kultur er ikkje behandla som eit frittståande tema. Utforming av desse samfunnsområda har mykje å seie og fleire aspekt i planen berørar dei eller vil ha innverknad på dei. Følgjande tema er med: Digital deltaking Opplæring Offentlege bygg og anlegg Bustader Offentleg samferdsel Friluftsliv og reiseliv. Nokon deltema kjem inn på fleire tema i planen. Skulebygg har mykje å seie for opplæring, men er tatt opp under kapitlet Offentlege bygg og anlegg. Der er også byggebransjen omtalt. Kommunal og fysisk planlegging er omtalt under kapitlet Bustader. Nasjonale og regionale mål På dei fleste tema er det vedtatt eller framlegg til nasjonale mål som gjeld universell utforming. Tema utan slike nasjonale mål har framlegg om regionale mål for Hordaland. Dersom ikkje noko anna går fram, er tidshorisonten for tiltaka Gjennomsnittsmennesket finst ikkje 13

14 Del 2 Tema, mål og tiltak Tema 1 Digital deltaking Teknologi har som oppgåve å gjere liva våre enklare å leve. I stor grad gjer den også det, men skiljet aukar mellom dei som kan nytte seg av teknologien, og dei som ikkje kan det. Kommunikasjonsteknologi spelar ei stor rolle i samfunnet. Offentlege og private tenester vert digitaliserte og tilgjengelege på Internett. Ein er ikkje lenger alltid avhengig av å vere fysisk tilstades for å få løyst eit behov. Den som rår med den nye teknologien kan óg i større grad sjølve velje tidspunkta som passar best. På grunn av kommunikasjonsteknologi har ålmen tilgjenge til viktige samfunnsarenaer betra seg, óg for dei fleste med funksjonshemming. Dette er ei gledeleg utvikling. Særleg to grupper får auka utfordringar i samfunn som er avhengig av IKT. Det er dei svaksynte/ blinde og personar med nedsett læringsevne. For desse gruppene har situasjonen forverra seg dramatisk. Her står vi overfor problem som vi berre har sett starten på. Det er difor viktig at ein særskilt søkjer å leggje forholda til rette for desse gruppene. edemokrati Samfunnsutviklinga er prega av at institusjonane taper relevans. Nasjonalstaten er utfordra som samlande identitetsskapar og skolen kan i mindre grad åleine gje den naudsynte kompetanse for arbeidslivet. Dette kan sjåast i samanheng med at innbyggjaranes tradisjonelle politiske deltaking er på retur. Dei siste 40 åra har Noreg hatt ei redusert valdeltaking på kring 20 prosent. Det er derimot lite som tyder på at folks politiske engasjement er svakare no enn før. For å få til politisk deltaking og engasjement må ein sikre tilgjenge til politiske arenaer på folks eigne premissar. edemokrati dreier seg om korleis vi brukar informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape slike politiske møteplassar. edemokrati når fram til nye grupper i samfunnet fordi ein bryt med tradisjonelle kanalar/ barrierar for politisk diskusjon. edemokrati kan gjere den politiske diskusjonen meir open og inkluderande. Innanfor opplæring er digital kompetanse ein grunnleggjande kompetanse på line med lesing, skriving og rekning. 14

15 Nasjonale mål Digital deltaking for alle I løpet av 2007 skal det vere etablert ordningar som sikrar at alle som ikkje sjølv har tilgang til Internett, har tilbod om å få utført tenester på nett i sitt nærmiljø. I løpet av 2007 skal 80 prosent av offentlege nettstader oppfylle Norge.no sin kvalitetskriterier for tilgjenge. Frå: enorge 2009 det digitale spranget juni 2005 Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for digital deltaking Overordna regionalt mål Alle IKT-produkt, -innretningar og -tenester skal vere universelt utforma frå og med Fylkesutvalsak 262/05. Fråsegn til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjenge Mål 1.1 Demokrati og forvalting Kommunane i Hordaland skal ha universelt utforma tilgjenge til digital røysting i Alle skal ha tilgjenge til nettbaserte tenester frå og med 2007, og tenestene må ha universell utforming 15

16 Tiltak Det skal vere mogleg med universelt utforma digital røysting i Hordaland ved stortingsvalet i Mogleg utprøving av eit opplegg i ein hordalandskommune. Tiltak Alle fylkeskommunale søknadsskjema skal vere tilgjengelege på internett og ha universell utforming innan 2010 Mål 1.2 Digital deltaking og opplæring Elevane i Hordaland skal ha tilbod om ei inkluderande opplæring som tar omsyn til den enkelte si digitale meistringsevne Retningsline 1A Alle digitale verkemidlar og innhald som vert nytta i vidaregåande opplæring skal ha universell utforming Retningsline 1B Universell utforming må inn som eit aspekt i digital kompetanse Mål 1.3 Digital deltaking og offentlege bygg og anlegg. I offentlege bygg og anlegg bør all elektronikk, lyssetting og fast monterte informasjons- og hjelpesystem vere universelt utforma Mål 1.4 Digital deltaking og bustader Alle bustader skal vere tilrettelagt for deltaking i IKTsamfunnet Medieundevisning ved Årstad videregående skole Retningsline 1C Breiband skal installerast i alle nye bustader og ved oppgradering av eksisterande bustader Mål 1.5 Digital deltaking og samferdsel All ruteinformasjon for kollektiv samferdsel i Hordaland skal vere tilgjengeleg på internett og universelt utforma. Tiltak Utvikle eit heilskapleg program for universelt utforma ruteinformasjon for Hordaland på internett Mål 1.6 Digital deltaking og friluftsliv og reiseliv. Informasjon om reiselivstilbod og friluftslivstilbod må vere til-gjengeleg på internett og unverselt utforma Tiltak Samordna og universelt utforma presentasjon på Internett av alle idretts- og kulturbygg, anlegg og friluftsområde i Hordaland, med oppdaterte opplysningar om grad av tilrettelegging 16

17 Tema 2 Opplæring Opplæring femnar om dei tre utdanningsnivåa grunnskule, vidaregåande opplæring og universitets- og høgskuleutdanning. Skuleeigarar er kommunane, fylkeskommunen, staten og private aktørar. Tilbod om opplæringsplassar er både i privat og offentleg arbeids- og næringsliv. Hordaland fylkeskommune har ansvar for vidaregåande opplæring. Det er om lag elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring i Hordaland. Alle ungdommar med fullført grunnskule har ei lovfesta rett til vidaegåande opplæring. Opplæringa skal vere tilpassa evnene og føresetnadene til den enkelte. Hordaland fylkeskommune har som prinsipp at alle ungdommar skal ha opplæring i den ordinære vidaregåande skulen, og det får dei aller fleste elevane. Fylkeskommunen har ikkje spesialskular. Ei mindre gruppe elevar har særlege behov og treng spesielt tilrettelagt undervisning. Det kan vere elevar med alvorleg kronisk sjukdom og elevar med psykiske vanskar. Det vert kjøp tenester for eit fåtal multifunksjonshemma ungdommar, gjerne i grunnskulen der dei har hatt skuletilbodet sitt. Ein del av spesialundervisninga i Hordaland går føre seg i faste grupper med redusert elevtal. Dette er ei pedagogisk differensiering som bør vurderast kontinuerleg. Det må vere rom for å velje ulike organiseringsformer i all tilpassa opplæring. I Spesialpedagogisk plan for Hordaland heiter det: Ein skule for alle, med likeverd som bærande prinsipp, har som føresetnad ein inkluderande skule som legg vekt på fellesskap og tilpassing. Det betyr at skulen skal ivareta pedagogisk ansvar og pedagogiske utfordringar overfor elevar som er svært ulike med omsyn til bakgrunn, læreføresetnader, interesser og behov. Elevar med nedsatt funksjonsevne kan søkje om inntak på særskilt grunnlag. St. meld. nr.30 ( ) Kultur for læring har tilpassa opplæring for alle som gjennomgåande tema. Tilpassa opplæring skal óg vere med og hindre fråfall frå den vidaregåande opplæringa. Det er behov for ei målretta satsing på kompetanseutvikling for å utvikle læringsmiljøet ved alle skular, slik at dei vert betre i stand til å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov. Kunnskapsløftet skal hjelpe til med dette. Det er framleis store utfordringar i å skape ei tilpassa opplæring for alle, og elevar med nedsett funksjonsevne møter særlege utfordringar. Overgangen frå eit utdanningsnivå til det neste og vidare ut i arbeidslivet byr ofte på vanskelege situasjonar. Dårlege og mangelfullt tilrettelagde skulebygg og læreplassar gjer at t.d. fritt skuleval ikkje er ein realitet for mange elevar. Dette blir m.a. tatt opp i 17

18 kapitlet om offentlege bygg og anlegg. Dårleg organisering av skuledagen med praktiske hindringar kan også skape problem for mange elevar. Innhaldet i opplæringa Målet er å gje opplæring av høg kvalitet i skule og bedrift, og gjere undervisningstilbodet tilgjengeleg for alle (også med omsyn til fysisk tilrettelegging). Det er óg eit mål å redusere fråfall i opplæringa, både i skule og bedrift. Mange elevar opplever overgangen frå ungdomssteget til vidaregåande opplæring som problematisk. Forsking viser at overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring og frå vidaregåande opplæring til arbeid er kritiske fasar for fråfall. Skulen må gje rom for auka elevmedverknad i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa. Støttesystemet Hovudmålet er å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære tilbodet, og redusere behovet for spesialundervisning. Oppfølgings- og Pedagogisk-psykologisk teneste (OT/PPT) har eit samarbeid med grunnskule, sosialkontor, barnevern, helsetenesta, syns- og audiopedagogisk teneste, aetat, trygdekontor, habiliteringstenesta, kompetansesenter, helsetenesta v/psykiatrien, Fylkesmannen, høgskular og universitet. Utfordringane er å styrkje kompetansen til å utvikle læringsmiljøet i skulen, for betre å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov, arbeide målretta for å tilpasse undervisninga til den einskilde elev og utvide det ordinære opplæringstilbodet til å gjelde fleire elevar enn i dag, betre samordning av ulike instansar sitt arbeid knytt til tilpassa opplæring. Å sjå opplæringa i samanheng med livet før og etter skulen Den største utfordringa i ei opplæring for alle er å knyte opplæringa saman med livet som kjem etter skulen, slik at opplæringa leier fram mot eit arbeid som er tilpassa den funksjonshemma sine evner og moglegheiter. Det kan vere vanskeleg å finne motivasjon til 3 eller 4 års opplæring viss den ikkje peikar fram mot eit høveleg arbeid. Eit godt samarbeid mellom grunnskule, vidaregåande opplæring, NAV, fagopplæring og bedrift er nødvendig for å gje alternative opplegg til dei som fell ut av vidaregåande opplæring. Samarbeidet skal ta hand om opplæringa for yrkeshemma ungdom retta mot ei god overføring til arbeidslivet. Nasjonale mål Alle har krav på ei tilpassa opplæring Framlegg til mål og tiltak for opplæring Oppmoding om statleg oppgåve Mål 2.1 Sikre valfridom i heile utdanningsløpet Tiltak Strategi for fleire læreplassar for elevar med nedsett funksjonsevne Tiltak Strategi for å utvikle lærekandidatordninga 18

Deltaking for alle universell utforming

Deltaking for alle universell utforming Nasjonale føringar Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Deltaking for alle Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder T-1440, 23.11.04

Detaljer

Deltaking for alle universell utforming

Deltaking for alle universell utforming Deltaking for alle universell utforming Nasjonale føringar Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder

Detaljer

Deltaking for alle universell utforming

Deltaking for alle universell utforming Konferanse for frivillige lag og organisasjonar for funksjonshemma Gudrun Mathisen Deltaking for alle Fylkesdelplan for funksjonshemma Prosjektgruppa Nasjonale føringar Fylkesrådet for funksjonshemma Kvam

Detaljer

Deltaking for alle universell utforming

Deltaking for alle universell utforming Prosjektgruppa Fylkesrådet for funksjonshemma Deltaking for alle universell Fylkesdelplan for funksjonshemma HØYRINGSUTKAST Kvam herad Nasjonale føringar Lovverket Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan 2006-2009

Deltaking for alle - universell utforming. Fylkesdelplan 2006-2009 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan 2006-2009 Deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan for funksjonshemma Fylkesdelplan 2006-2009 Forkortingar Hfk = Hordaland fylkeskommune

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Plan og miljøgruppa SÆRUTSKRIFT Arkivsak 200706479 Arkivnr. 712 Sakshandsamar Morvik, Hild Kristin I Saksgang Motedato Fylkesutvalet 20.09.07 Saknr.

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak Kva er universell utforming? Klare verdiar og haldningar, ha eit ope syn på samfunnet, gjere klare politiske prioriteringar, ha kunnskap, evne

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma. Fylkesrådet for funksjonshemma i Sogn og Fjordane er eit rådgjevande organ for fylkeskommunale,

Detaljer

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde v/ Bergny Nordbø sivilarkitekt og arealplanleggjar Stord kommune Visjonar og mål Pilotkommunane

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles

Detaljer

Retningslinjer for fortetting

Retningslinjer for fortetting Retningslinjer for fortetting Retningslinjer som skal brukast ved behandling av søknader om fortetting, vesentleg ombygging og nybygg i etablerte bustadområde 05.01.2015 Føremål Føremålet med retningslinjene

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Oppgradering av eksisterende boligmasse Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

JUSTISDEPARTEMENTET 2 9 NOV HORDALAND. TT TT 21ØOV 1v FYLKESKOMMUNE. NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet. Fråsegn

JUSTISDEPARTEMENTET 2 9 NOV HORDALAND. TT TT 21ØOV 1v FYLKESKOMMUNE. NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet. Fråsegn HORDALAND. TT TT 21ØOV 1v FYLKESKOMMUNE Strategi- og nærin savdelin a Det Kongelig Justis- og Politidepa rtment Postboks 8005 Dep 0030 OSLO JUSTISDEPARTEMENTET SA1tSNR.: 2 9 NOV 2005 co Avp OM/BEN: \.DV

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FE - 144, TI - &76 17/194 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS 07.02.2017 Temaplan for barn og unge- oppstartsmelding Saksopplysningar:

Detaljer

STATUS FOR FYLKESDELPLAN "DELTAKING FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING" 2008.

STATUS FOR FYLKESDELPLAN DELTAKING FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING 2008. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Plan- og miljøseksjonen Arkivsak 200802145-16 Arkivnr. 712 Saksh. Morvik, Hild Kristin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 29.10.2008. STATUS FOR FYLKESDELPLAN

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Saman om å skape. Strategi for innbyggardialog

Saman om å skape. Strategi for innbyggardialog Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve Kommunedelplan for fysisk aktivitet 2018-2029 Planprogram - Høyringsutgåve INNLEIING Bakgrunn for revisjon av planen Klepp kommune skal i tråd med planstrategien 2016-2019 revidera kommunedelplanen for

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FUSA UNGDOMSRÅD 2018

HANDLINGSPLAN FOR FUSA UNGDOMSRÅD 2018 HANDLINGSPLAN FOR FUSA UNGDOMSRÅD 2018 Vedteke i ungdomsrådet: 19.06.2018 UNG sak 042/18 Saksnummer: 17/479-14 Prioriterte tiltak: (rekkefølgja er ikkje prioritert) 1. Opplæring Mål: Fusa kommune skal

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12 31.07.15 Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane 2012 2015 Fagopplæringsnemnda er fagopplæringa sitt utøvande faglege organ i fylket. Paragrafane 12-3 og 12-4 i opplæringslova omhandlar kva

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Grunnlån. Nye bustader Utbetring og tilpassing av bustader

Grunnlån. Nye bustader Utbetring og tilpassing av bustader 2006 Grunnlån Nye bustader Utbetring og tilpassing av bustader Grunnlån frå Husbanken Husbanken sitt grunnlån skal fremje god kvalitet i ny og eksisterande busetnad og sikre nødvendig bustadforsyning i

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedteken av fylkestinget 18. oktober 2016 i FT-sak 41/16 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko-

Detaljer

Pilotfylke for universell utforming

Pilotfylke for universell utforming Møre og Romsdal Pilotfylke for universell utforming - Heile samfunnet for alle! Handlingsplan 2010 1 HANDLINGSPLAN 2010 Satsingsområde 1: Kompetanseheving 1 Gjennomføre kurs for dei kommunale Medlemar

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan Lærdal kommune Prosjektplan for utarbeiding av Bustadpolitisk handlingsplan 2018-2027 Prosjektfase: Hovudprosjekt Ein bustadpolitisk plan er er eit politisk styringsverktøy som fastset mål, tiltak og prioriteringar

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESRÅDET FOR ELDRE I SOGN OG FJORDANE

HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESRÅDET FOR ELDRE I SOGN OG FJORDANE HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESRÅDET FOR ELDRE I SOGN OG FJORDANE 2016 2019 www.sfj.no 1 FORORD Fylkesrådet for eldre har utforma ein kort og oversiktleg arbeidsplan for perioden 2017 2019. Dei områda vi meiner

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Regional planstrategi

Regional planstrategi Regional planstrategi www.mrfylke.no/rps 26.10.15 Regional planstrategi - RPS 1 Regional planstrategi lovheimel Regional planmyndighet skal minst ein gong kvar valperiode og seinast eitt år etter konstituering,

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD 1. Mål og rammer 1.1 BAKGRUNN Stord kommune signerte 22.januar 2013 avtale om Stord som sykkelby. Avtalen er mellom Vegvesenet, Hordaland Fylkeskommune og Stord kommune.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Status for fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming per våren 2008

Status for fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming per våren 2008 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Kontrollstaben NOTAT Til: Mathisen, Gudrun, Plan- og miljøseksjonen Dato: 18. juli 2008 Frå: Utne, Bente Arkivsak: 200807775-1/BENUTN Kopi til: Arkivnr.: 712 Status

Detaljer

Til veljarane i Tysnes

Til veljarane i Tysnes Til veljarane i Tysnes Tysnes er ein god kommune å bu i. Samfunnet vårt er stabilt og det er trygt å veksa opp og bu i Tysnes. Tysnes Senterparti vil arbeida for at Tysnes også i framtida skal vera ein

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Innhald fysisk aktivitet og psykiatri Bakgrunn Kva gjer vi? Kor vil vi? Fysisk aktivitet Kvifor bør vi leggje til rette for fysisk aktivitet for personar

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høyring

Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høyring Fyresdal kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/299-2 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: 16.02.2016 Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høyring Saksframlegg Utval

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedlegg 1 Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget 14.10.2014, med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

09/2273Plan om å utbetre kyrkjegard frå middelalderen

09/2273Plan om å utbetre kyrkjegard frå middelalderen Vår ref. Dykkar ref. Dato: 09/2273-18-MBA 04.08.2011 09/2273Plan om å utbetre kyrkjegard frå middelalderen Ombudet fann at St Jetmunds kyrkjegard i Vanylven ikkje er universelt utforma. Rullestolbrukarar

Detaljer