STATUS FOR FYLKESDELPLAN "DELTAKING FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING" 2008.

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Plan- og miljøseksjonen Arkivsak Arkivnr. 712 Saksh. Morvik, Hild Kristin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet STATUS FOR FYLKESDELPLAN "DELTAKING FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING" SAMANDRAG Fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming vart vedteken av fylkestinget 13. juni 2006, og blei godkjend av Miljøverndepartementet same år. Fylkesutvalet vedtok 22. mai 2008 at Hordaland framleis skal vera eit føregangsfylke innan universell utforming, og at fylkeskommunen i samarbeid med fylkesmannen kan søkja om å verta pilotfylke på området. Hordaland fylkeskommune sin kontrollstab undersøkte våren 2008 status for gjennomføring av planen. Kvar avdeling vart beden om å rapportere på tiltak i planen. Rapporten frå kontrollstaben syner at mykje er gjort, mykje er planlagt og mykje står att. Fokuset på universell utforming har aldri vore større. På digital utvikling, nybygg og samferdsel har ein kome langt. Innan undervisning, friluftsliv, reiseliv og kulturminnevern er utfordringane større og det står att mykje arbeid både nasjonalt, regionalt og lokalt. Med nytt nasjonalt lovverk og auka merksemd på temaet blir det stilt større krav til kommunar og fylkeskommunar. Det er stor forståing for at universell utforming inneber eit heilskapsperspektiv, og samordning mellom ulike aktørar er framleis ei utfordring, og oppgåvene vert ikkje mindre i åra som kjem. Samarbeidet med Bergen kommune bør halde fram. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet tar status for arbeidet med universell utforming til orientering. Paul M. Nilsen Jan Per Styve Trykt vedlegg: Notat: Status for fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming per våren Uprenta vedlegg: Statusoversikt for handlingsprogrammet til fylkesdelplanen :

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming vart vedteken av fylkestinget 13. juni 2006, sak 36/ Fylkestinget vedtar fylkesdelplanen Deltaking for alle universell utforming med mål, retningsliner og vedtak. 2. Fylkestinget oppmodar statlege styresmakter og statlege etater om å iverksette dei statlege oppgåvene som står i handlingsprogrammet. Fylkestinget føreset også at kommunane i Hordaland aktivt medverkar på sine område. 3. Fylkeskommunale ressursar til gjennomføring av handlingsprogrammet må vurderast og avklarast i budsjettet for Universell utforming må også gjennomførast for taxitakstane. Ordninga med beretillegg der ein ikkje treng ekstra mannskap bør difor falla bort. Fylkesdelplanen blei godkjend av Miljøverndepartementet ( MD) i Fylkesutvalet vedtok 22.mai 2008, sak 119 / 08, at Hordaland framleis skal vera eit føregangsfylke innan universell utforming, og at fylkeskommunen i samarbeid med fylkesmannen kan søkja om å verta pilotfylke på området. Fylkesdelplanen Deltaking for alle universell utforming legg grunnlaget for eit systematisk arbeid med universell utforming. Hordaland fylkeskommune har gått saman med Bergen kommune om ein felles prosjektleiar i 2 år. Ein prosjektleiar vart tilsett i mars 2007 og arbeider 50% i høvesvis Fylkeshuset og Bergen rådhus. Engasjementet er i utgangspunktet på 2 år. Sektoransvarsprinsippet ligg til grunn for iverksetting av mål og tiltak i planen, og mykje av arbeidet til prosjektleiaren går med til å gjøre omgrepet universell utforming kjent, kunnskapsspreiing og koordinering av tiltak mellom kommunar, fylke og statlege etatar. Hordaland fylkeskommune ønskte å få ei oversikt over status for gjennomføring av planen midt i tiltaksperioden. Fylkeskommunen sin kontrollstab blei difor våren 2008 førespurd av strategi - og næringsavdelinga om å undersøke status for oppfølging av fylkesdelplanen. Kontrollstaben samla inn rapportar frå dei ulike avdelingane om kva som er gjort på tiltaka i planen, og vurderte svara i forhold til tiltaka og retningslinene i handlingsplanen. Føremålet med ei slik sektorvis rapportering på tiltaka i planen var 3- delt: Vurdere status midt i tiltaksperioden Få eit signal om tiltaka var realistisk og praktisk gjennomførbare Få eit signal om kor vanskeleg det er å måle / vurdere tiltaka og retningslinene. Statusoversikt frå kontrollstaben er vedlagt saka. Dei viktigaste funn og konklusjoner blir referert og kommentert i lys av nasjonale strategiar. Oppsummering av statusoversikta følgjer tema i fylkesdelplanen: 1. Digital deltaking 2. Opplæring 3. Offentlege bygg og anlegg 4. Bustader 5. Offentleg samferdsel 6. Friluftsliv og reiseliv 1. Tema 1 Digital deltaking Tiltaka er konkrete og målbare og må vurderast i samband med den nasjonale utviklinga av krav til universell utforming av standardiserte IT-løysingar. Tiltak gjeld universelt utforma digital røysting ved stortingsvalet i 2009 og mogleg utprøving av eit opplegg i ein Hordalandskommune. Hordaland fylkeskommune er her avhengig av Kommunal- og regionaldepartementet ( KRD), som opplyser at det ikkje er aktuelt med utprøving før tidlegast

3 I handlingsprogrammet blir folkebibliotek foreslått som eigna røystelokale ved førehandsrøysting. I samarbeid med Fylkesbiblioteket og Eigedomsseksjonen i Hordaland fylkeskommune og kommunane Fjell, Stord og Kvam er hovudbiblioteka i desse kommunane kartlagt med tanke på universell utforming generelt, og som røystelokale spesielt. På dei øvrige område som digitale søknadsskjema, digitale verkemiddel og innhald som blir nytta i videregåande opplæring, digital ruteinformasjon og digital presentasjon av idretts- og kulturbygg,- anlegg og frluftsområde skjer det ei kontinuerleg utvikling og forbetring. 2. Tema 2 Opplæring Nokre av dei langsiktige forventa resultata på området er til dels ambisiøse, men vanskeleg å måle. Til dømes går prinsippet om universell utforming- deltaking for alle og tilpassa opplæring til dels inn i kvarandre, og vanskeleg å vurdera isolert. Kortsiktige mål som til dømes universelt utforma internettbasert søkjerkatalog er oppfylt. Oppsummert kan ein seie at universell utforming innan opplæringsområdet er krevjande og omfattande, med behov for stadig fokus og utvikling av strategiar. 3. Tema 3 Offentlege bygg og anlegg Tiltaka er ambisiøse, konkrete og følger nasjonale strategier for universell utforming av nybygg og anlegg slik dei er formulert i ny Plan og bygningslov ( PBL) og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (Diskriminerings- og tilgjengeligheitslova). Det er nasjonal stor merksemd på dette tema med blant anna utvkling av planverkty og standariseringsmaler. Eigedomsseksjonen i Hordaland fylkeskommune følgjer opp tiltaka i forhold til nye og eksisterande bygg, og har tatt i bruk kartleggingsverktyet i kartlegginga av dei videregåande skulane i Hordaland. Generelt er tiltaka som gjeld eksisterande bygg, verna bygg og anlegg til dels kostnadskrevjande, og kanskje ikkje alltid gjennomførbare. Norsk institutt for by-og regionsforskning (NIBR) og Vista utredning har analysert kostnader og virkning er av universell utforming av bygg, anlegg og uteområder retta mot allmenta på oppdrag frå KRD. Rapporten blei lagt fram i desember 2007, og anslår at ein oppgradering til universell utforming av eksisterande publikumsbygg på landsbasis vil ha ein kostnadsramme på 14,3 til 23, 4 milliarder kroner. (Kostnader og virkninger ved universell utforming. Bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmenheten. Samarbeidsrapport NIBR/ SINTEF 2007) 4. Tema 4 Bustader Måla er ambisiøse, og femnar både kommuneplanarbeid og krav til standarder i bustader / fleirleileighetsbygg. Området høyrer for ein stor del til kommunane og Husbanken. HFK ved seksjon for kommunesamarbeid følgjer opp med informasjon, rettleiing og innspel til kommuneplanar. Fylkesmannen tar opp universell utforming ved handsaming av kommuneplanar og ved krav om føresegner knytt til universell utforming ved oppstart av reguleringsplanar. Sentrale verkemiddel som ny PBL, ny Diskriminerings- og tilgjengeligheitslov, varsla standardisering av krav til universell utforming av bygg og bustader, vil gjere det enklare å oppnå resultat på dette område i framtida. 5. Tema 5 Offentleg samferdsel Infrastruktur for samferdsel femnar om all fysisk tilrettelegging som vegnett, gang- og sykkelvegar, jernbaneliner, terminalar, haldeplassar og ferjekaier, andre faste installasjonar som billetteringssystem, skilt m.m. Transportmateriell som bussar, togvogner og ferjer skal også omfattast av krava til universell utforming. Det er mange aktørar på dette området, og eit godt samspel mellom dei ulike aktørane som Statens vegvesen, Jernbaneverket, Hordaland fylkeskommune, kommunane og driftsoperatørar er vesentleg for å nå måla skissert i handlingsprogrammet. Det har skjedd mykje positivt på dette området, til dømes er tiltaka 5.3.1: Ved kjøp av alle rutetenester i Hordaland skal det vere krav om universell utforming av transportmateriell og : Definere kva det vil seie med universell utforming av transportmateriell oppfylt. 3

4 Tiltak : Handlingsprogram for oppgradering av alle terminalar og haldeplassar i Hordaland med framdrift og budsjett er delvis gjennomførd. Fylkestingvedtak 36/ 04 punkt 4 Universell utforming må også gjennomførast for taxitakstane. Ordninga med beretillegg der ein ikkje treng ekstra mannskap bør difor falla bort er oppfylt. Ein del tiltak gjenstår, og sjølv om arbeidet er i gang er det fortsatt ei lang veg å gå før kollektivtransportsystemet er tilrettelagt og utforma slik at alle kan bruke det, både med og utan spesialløysingar. Fylkeskommunane sitt arbeid med universell utforming av kollektivtransporten er undersøkt av Transportøkonomisk institutt (TØI), og ligg på følgjande lenke: Rapporten viser at 11 av fylkeskommunene nå har universell utforming med i fylkesplanene sine. To fylkeskommuner - Hordaland og Rogaland - har også egne fylkesdelplaner for universell utforming. Planene oppsummerer blant annet status på områder som materiell, infrastruktur og informasjon. Ifølge TØI-rapporten er ikke arbeidet i fylkene helt problemfritt: Økonomien er begrenset, heter det. Og det er behov for nasjonale standarder og økt kompetanse. Dessuten byr vintervedlikeholdet på ekstra utfordringer. Når hele reisekjeden skal gjøres tilgjengelig, kreves det at mange aktører gjør sin del for å få det hele til å henge sammen, og dermed gi brukerne tillit. Om lag halvparten av fylkeskommunene har gjennomført kartlegginger av situasjonen. Dette er et viktig skritt før tiltak kan settes i verk, mener forfatterne bak rapporten. Likevel virker mange av fylkeskommunene å være usikre på hvor lett eller vanskelig det er å reise kollektivt for ulike brukergrupper. 6. Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Innan friluftsliv har ein flere prosjekt på gang i samarbeid med kommunane Stord, Voss og Kvinnherad. Innan reiseliv er det ikkje rapportert på oppfølging av tiltak. 7. Nytt tema: Offentlege innkjøp og universell utforming. Tema er ikkje omtala i Fylkesdelplanen, men er gripe tak i etter endring av Lov om offentlege anskaffelser. I 6 som gjeld frå heiter det: Statlege, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslge organer skal under planlegging av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Miljøverndepratementet har løyvd kr i 2008 til Hordaland fylkeskommune for å utarbeide ein rettleiar som konkretiserer krava av universell utforming i innkjøpsstrategiske dokument. Rettleiaren skal gjerast tilgjengeleg på nasjonalt nivå, og det er oppretta ei prosjektgruppe kor Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og pilotkommunane for universell utforming i Rogaland Time og Klepp er med. Prosjektet er omtala på Doffin si nyhetsside: 8. Ny lov: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Lova blei vedtatt av Odelstinget Lova sitt føremål er å fremje likestilling, sikre like moglegheiter og å hindre diskriminering av funksjonshemma. Lova stiller krav om at bygningar, anlegg og uteområde skal vere universelt utforma, og inneheld vidare krav om tilgjenge til bygg og anlegg, uteområde og transportmidlar og IKT. Blant dei viktige milepælane i arbeidet med lova er NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet, som blei handsama i FUV sak 262/ 05. Frå vedtaket : 1. Fylkesutvalet i Hordaland er positiv til framlegg om ei ny diskriminerings- og tilgjengeligheitslov. Det er eit viktig tiltak for å realisera måla om likeverd og menneskerettar som går fram av FN sine standardreglar. 9. Avsluttande kommentarar Kontrollstaben sin rapport syner at mykje er gjort, mykje er planlagt og mykje står att. Fokuset på universell utforming har nok aldri vore større. På område som digital utvikling, nybygg og samferdsel har ein kome langt. Dette er i samsvar med utviklinga i Noreg på universell utforming totalt sett. Innan område som undervisning, friluftsliv og reiseliv, og kulturminnevern verkar utfordringane større og 4

5 meir kompliserte. Her står det enno att mykje arbeid både nasjonalt, regionalt og lokalt for å definere mål, strategi og tiltak. Med nytt nasjonalt lovverk og aukande merksemd på temaet blir det i aukande grad stilt krav til kommunar og fylkeskommunar om oppfylling av krav til tilgjenge og universell utforming. Universell utforming inneber eit heilskapsperspektiv, og dette perspektivet synast å vere meir framtredande blant aktørane som jobbar med universell utforming både på statleg, kommunalt og fylkeskommunalt plan no enn då fylkesdelplanen blei vedtatt i Samordning mellom ulike aktørar er framleis ei utfordring, og oppgåvene vil ikkje verte mindre i åra som kjem. Samarbeid med Bergen, felles prosjektleiar Fylkesrådmannen meiner at det er behov for fortsatt satsing på universell utforming i Hordaland. Samarbeidet med Bergen kommune, med ein felles prosjektleiar, er ei vellukka strategi som gir konkrete resultat. Hordaland fylkeskommune har budsjettmessig dekning til å forlenge prosjektet ut