Investeringsstrategi og handlingsprogram

Transkript

1 Investeringsstrategi og handlingsprogram Foto: Dag Jenssen Del 1 og 2

2

3 Saksprotokoll Arkivsak-dok. 17/04965 Arkivkode Sakshandsamar Bjørg Solvor Oterholt Handsama av Møtedato Saknr 1 Hovudutval for samferdsel /17 2 Hovudutval for næringsutvikling /17 3 Telemark fylkeskommunale eldreråd /17 4 Hovudutval for kultur, idrett og folkehelse /17 5 Hovudutval for administrasjonssaker /17 6 Hovudutval for kompetanse /17 7 Fylkeskommunalt råd for personer med nedsatt /17 funksjonsevne 8 Fylkesutvalet /17 9 Fylkestinget /17 Investeringsstrategi og handlingsprogram Fylkestinget har handsama saken i møte sak 40/17 Møtehandsaming Representanten Gunn Marit Helgesen (H) fremma følgjande forslag til vedtak på vegne av H, Frp, Sp, Mdg og V: Tar opp igjen forslag pkt. 1 frå fylkesutvalget: PKT 1. Handlingsprogram for som forslag fra fylkesrådmann tilsvarende middels nivå, for fylkesveiene høyt nivå, der samlet investeringer for 10 år utgjør 2,9 mrd kr. Nye punkt: Nytt pkt 6 Alle investeringer/prosjekter må vurderes grundig før egen sak legges fram for Fylkestinget. Nytt pkt 7 Investeringer for å ta igjen Etterslepet på fylkesveiene skal prioriteres høyere enn andre store investeringer. Nytt pkt 8 Fylkestinget ber om at det utarbeides alternativer til nødvendig oppgradering av Fylkeshuset. Nytt pkt 9 Storsalen ved Bø V.g.skole oppgraderes i henhold til utarbeidede planer. Representanten Ron Bruinvis (Mdg) fremma følgjande forslag: Forslag til å tilføye følgende punkter i kapittelet 3.2: Klimalov Målet med loven er å fremme omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn i Den kommer til å kreve nye rapporteringsrutiner fra regionalt til nasjonalt nivå mht. klimagasutslipp. Den kommer også til å påvirke Fylkeskommunens handlingsrom.

4 Naturmangfoldsloven 9 i Naturmangfoldsloven sier at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Representanten Tone Berge Hansen (Ap) fremma følgjande forslag: Fylkestinget vedtar intensjonen i forslag frå Bruinvis og ber det oversendes til fylkesutvalget. Votering Tilrådinga frå fylkesutvalet ligg til grunn for voteringa: Punkt 1: Blei sett opp mot forslag punkt 1 frå Helgesen sitt forslag frå fylkesutvalet. Tilrådinga frå fylkesutvalet blei vedtatt med 23 mot 19 røyster. Punkt 2: Samrøystes vedtatt. Punkt 3: Samrøystes vedtatt. Punkt 4: Samrøystes vedtatt. Punkt 5: Samrøystes vedtatt. Forslag til nye punkt frå Helgesen: Punkt 6: Samrøystes vedtatt. Punkt 7: Falt med 18 mot 23 røyster Punkt 8: Vedtatt med 21 mot 20 røyster. Punkt 9: Falt med 18 mot 23 røyster Forslag frå Bruinvis: Klimalov: Falt med 3 røyster Oversendelsesforslag frå Berge Hansen: Samrøystes vedtatt. Naturmangfoldloven: Falt med 3 røyster Oversendelsesforslag frå Berge Hansen: Samrøystes vedtatt. Vedtak 1) Handlingsprogram for tilsvarande middels nivå der samla investeringar for 10 år utgjør 2,7 mrd. kr. 2) Auke i finansutgiftar blir innarbeid i budsjett og økonomiplan ) Rådmannen bes utrede de skolefaglige og de økonomiske konsekvensene av å bygge en samlet skole i Porsgrunn og en samlet skole i Bamble, samt konsekvensene av en parallell realisering av de to overnevnte prosjektene, og legge frem dette til politisk behandling i forbindelse med budsjettet. 4) Fylkesutvalget ber rådmannen utrede kostnadene ved i større grad benytte eksiterende bygg for å løse arealbehovet ved Porsgrunn og Bamble vgs. Konsekvensene for det samlede skoletilbudet i Grenland ved de ulike løsningene må også vurderes. De aktuelle skolene involveres i prosessen. 5) Fagskolen i Telemark tar i bruk hele fagskolebygget til egen drift så snart det er praktisk mulig men senest innen skolestart høsten ) Alle investeringer/prosjekter må vurderes grundig før egen sak legges fram for Fylkestinget. 7) Fylkestinget ber om at det utarbeides alternativer til nødvendig oppgradering av Fylkeshuset. Oversendes til fylkesutvalet: Klimalov 2

5 Målet med loven er å fremme omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn i Den kommer til å kreve nye rapporteringsrutiner fra regionalt til nasjonalt nivå mht. klimagasutslipp. Den kommer også til å påvirke Fylkeskommunens handlingsrom. Naturmangfoldsloven 9 i Naturmangfoldsloven sier at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 3

6 Investeringsstrategi og handlingsprogram Innhold 1. Innledning Sammendrag Bakgrunn og føringer Styringsdokumenter på økonomiområdet Lov og forskrift Overordnede politiske vedtak Vedtatte mål Overordnede føringer for investeringer Felles prinsipper for prioritering fra strategi del Ivareta regelverk Bidra til måloppnåelse Kostnadseffektivitet Økonomi Nåsituasjon og utfordringer Vedtatte investeringstiltak Finansiering av dagens investeringsprogram Økonomisk handlingsrom og utfordringer Alternative investeringsnivå Lavt investeringsnivå Middels investeringsnivå Høyt investeringsnivå Anbefalt investeringsprogram Samlet investeringsbudsjett Hvordan finansieres investeringsprogrammet? Når vi målet om egenfinansiering av investeringer? Hva blir virkningen for driftsbudsjettet? Usikkerhet i renteanslag Fylkesveger Nåsituasjon og utfordringer Prioriteringer fylkesveger Handlingsprogram for investering fylkesveg

7 Investeringsstrategi og handlingsprogram Beskrivelse av tiltak og områder Lavt investeringsnivå fylkesveg Middels investeringsnivå fylkesveg Høyt investeringsnivå fylkesveg Bygg Nåsituasjon og utfordringer Prioriteringer bygg Handlingsprogram for investering bygg Beskrivelse av tiltak og områder Lavt investeringsnivå bygg Middels investeringsnivå bygg Høyt investeringsnivå bygg Utstyr og øvrige investeringer Oppsummering investering i utstyr, IT og kollektiv Utstyr videregående opplæring Nåsituasjon Prioriteringer utstyr videregående opplæring Handlingsprogram for investering utstyr skolene Utstyr tannhelse Nåsituasjon Prioriteringer utstyr tannhelse Handlingsprogram for utstyr tannhelse Investering kollektivområdet Nåsituasjon Prioriteringer investering kollektiv Handlingsprogram for investering kollektiv Investering IT Nåsituasjon Prioriteringer investering IT Handlingsprogram investering IT Vedlegg... 52

8 Investeringsstrategi og handlingsprogram Innledning Fylkeskommunen har klare mål for utviklingen av et bærekraftig Telemark: økt befolkningsvekst, flere arbeidsplasser, renere klima og gode levevilkår. I tillegg er det vedtatt mål for virksomhetsområdene. Hensikten med investeringsstrategien er å sikre forsvarlig investeringsnivå parallelt med systematisk og langsiktig arbeid mot målene gjennom velbegrunnede prioriteringer av investeringstiltak. Investeringsstrategien gir et overordnet og helhetlig statusbilde og fastsetter prinsipper for prioritering av investeringstiltak. Handlingsprogrammet inneholder investeringsnivå og større, konkrete investeringstiltak for neste tiårsperiode. Bevisst prioritering er synlig ved store pågående investeringer i fylkeskommunen. Samtidig er investeringsbehov som følge av lovkrav og vedlikeholdsetterslep stort på vegene og i bygningsmassen. Endring i organisering av skoledriften gir også behov for investeringer. Denne strategien gir føringer for hvordan fylkeskommunen vil prioritere i fremtiden. Overordnede føringer har et langsiktig perspektiv. Investeringer skal både løse dagens utfordringer, men også sikre utvikling i ønsket retning og bidra til å nå mål på lang sikt. Telemark fylkeskommune har i likhet med de fleste andre fylkeskommuner utfordringer med store vedlikeholdsetterslep innenfor bygg og veg. Begrensede investeringsrammer fører til tøffe prioriteringer mellom vedlikehold av eksisterende bygg og infrastruktur på den ene siden, og nye, fremtidsrettede utviklingstiltak på den andre siden. Et annet element som kan påvirke innholdet i investeringsstrategien er regionreformen. I løpet av våren 2017 vil Stortinget ta stilling til framtidig kommune- og regionstruktur. Regjeringen har fremmet en proposisjon til Stortinget der Telemark foreslås slått sammen med Vestfold i en ny region. En slik endring vil også kunne få konsekvenser for prioriteringer innenfor investeringsområdet. Dersom regionreformen fører til at Telemark blir innlemmet i en større region, blir det en hovedutfordring for fylkeskommunen som organisasjon å iverksette nødvendige endringer for å etablere en velfungerende ny region. Uavhengig av hvilke type tiltak som vurderes bør ethvert investeringstiltak av en viss størrelse gi en langsiktig effekt for fylket. Investeringsstrategiens etterstreber å finne prinsipper for en prioritering og balanse i disse dilemmaene mellom ulike typer tiltak. Strategien tar utgangspunkt i dagens situasjon med utfordringer og muligheter. Allerede vedtatte mål for fylkeskommunen er også mål for investeringsstrategien. Klare mål bidrar til å gjøre riktige prioriteringer og gir retning for ønsket utvikling. Investeringsstrategien er todelt, del 1 er overordna strategi og del 2 er handlingsprogram for ti år. Del 1 og del 2 er flettet sammen i dette dokumentet og utgjør Investeringsstrategi og handlingsprogram

9 Investeringsstrategi og handlingsprogram Sammendrag Fylkeskommunen er inne i en periode med høye vedtatte investeringer, samtidig er det behov for nye tiltak. Stram økonomi krever stram prioritering. Overordnede prinsipper for prioriteringer av investeringstiltak er å ivareta regelverk, tiltak som bidrar til måloppnåelse og kostnadseffektivitet. Bakgrunn og føringer Investeringsstrategien er fremskyndet med et år i forhold til opprinnelig rulleringsplan. Årsaken er endringer i investeringsbehov. Som svar på fylkestingets bestilling i fylkestingssak 121/16 er en overordnet strategi utarbeidet og legges frem for politisk behandling i april Arbeidsgruppen har hatt representanter fra team eiendom, avdeling for areal og transport, avdeling for videregående opplæring, fylkestannlegen og team IT. Økonomiavdelingen har ledet arbeidet. Mål for arbeidet er å sikre en helhetlig vurdering av investeringsbehov og et langsiktig perspektiv på prioriteringer. Nåsituasjon Fylkeskommunen er inne i en periode med høyt investeringsnivå med blant annet nybygg og utbedring av flere skoler. En bevisst prioritering har gitt økt egenfinansiering av investeringer, men gjelden har samtidig økt. I vedtatt økonomiplan er lånegjelda 93 % av driftsinntektene i Nedgang i antallet åringer kommende år vil føre til lavere driftsinntekter. Høy lånegjeld og nedgang i driftsinntekter gir fylkeskommunen mindre handlingsrom. Mål om 50 % egenfinansiering av investeringer, fra investeringsstrategien , er satt for å sikre god økonomistyring og effektiv ressursbruk. Overføring av driftsmidler til investering hvert år og inntekter fra salg av bygg gir et godt bidrag til egenfinansiering av investeringer. I tillegg er det vedtatt avsetning av midler til fond for å møte fremtidige investeringsbehov. Fylkesvegene har fortsatt stort vedlikeholdsetterslep, men dekketilstanden har hatt en svak bedring de siste årene. Enkelte strekninger på veger som ikke er definert som strategisk viktige har stort behov for utbedringer. Tiltak for å bedre tunnelsikkerheten vil få høy prioritet frem mot 2020 som følge av ny forskrift. Bypakke Grenland er i gang med tiltak for utbedring av fremkommelighet for næringstransport og overgang til miljøvennlig transport i byområdene. Tilrettelegging for gående og syklende er vektlagt spesielt for å gi trygg skoleveg flere steder i Telemark. Utvikling av studietilbud og endring i elevtall fører stadig til behov for bygningsmessige tilpasninger og investering i utstyr. Det er en utfordring at studietilbud med kostnadskrevende utstyr er spredt på et høyt antall skoler. Samlokalisering av skoler har høy prioritet. Store utbedringer av skolebygg og avvikling av gamle bygg gir bedre standard i bygningsmassen, men fremdeles er det behov for utbedringer. Spesielt er det nødvendig med tiltak på teknisk anlegg og tiltak for å bedre inneklima. Tiltak for å sikre universell utforming av bygg, planlegges etter at det er gjennomført en kartlegging av fylkeskommunens bygg.

10 Investeringsstrategi og handlingsprogram Investeringer som bidrar til miljøgevinst har vært prioritert de siste årene. I løpet av 2017 gjennomføres det en rekke energibesparende tiltak. Investeringer på om lag 30 mill. kr fører til reduserte driftsutgifter i løpet av inntjeningstiden. Flere kjøper og bruker elbiler, noe som medfører behov for flere ladestasjoner. Utvikling i kollektivtransporten kan gi behov for investering i elektronisk billetteringssystem i årene som kommer. Utstyrsinvesteringer bidrar til stabil drift i tannhelsetjenesten og tannklinikkene er godt utstyrt. Det er etablert en god infrastruktur innen IT med løpende utskifting av utstyr. Størst utfordring i årene som kommer er knyttet til lagringskapasitet og en hurtig teknologisk utvikling. Overordnede føringer og prioriteringer Fylkeskommunen har en anskaffelsesstrategi som gjelder fra Den stiller krav til leverandører for å ivareta miljøaspektet, sikre samfunnsansvar ved å bekjempe sosial dumping, arbeids- og skattekriminalitet og bidra til innovative løsninger. For større byggeprosjekter stilles det i tillegg krav til å bruke materialer som gjør bygningsmassen grønnere og at entreprenører er lærlingebedrifter. Valg av investeringstiltak bygger på langsiktige mål og en helhetlig vurdering. Overordnet gjelder tre prinsipper for prioriteringer av investeringstiltak. De vises nedenfor i rangert rekkefølge. 1. Ivareta regelverk 2. Bidra til måloppnåelse 3. Kostnadseffektivitet Prioriteringene er valgt for å ivareta lovkravene, samfunnsansvaret, sikre bærekraftig økonomi, bidra til bedre tjenester for innbyggerne og legge til rette for næringslivet i Telemark. Prioriteringene skal sikre at store investeringstiltak er framtidsrettede og bygger opp under fylkeskommunens overordnede, langsiktige mål. Økonomiske konsekvenser av endret investeringsnivå Investeringsstrategiens handlingsprogram inneholder konkrete tiltak og kostnadsanslag innenfor ulike områder. Det er gjort rede for tre ulike nivå: lavt investeringsnivå, middels og høyt nivå. Fylkesrådmannens forslag er middels investeringsnivå. Middels nivå utgjør 2,7 mrd. kr for tiårsperioden. Det innebærer årlige investeringer i snitt på 272 mill. kr. Sammenlignet med vedtatt investeringsnivå utgjør forslaget en samlet økning for ti år på 1,1 mrd. kr. Økt investeringsnivå gir økt lån og dermed økte finansutgifter som må dekkes innenfor driftsrammene. Foreslått økning i investeringer gir økte finansutgifter på i overkant av 15 mill. kr de nærmeste fire årene. Økte finansutgifter og inndekning vil bli innarbeidet i budsjett og økonomiplan for Det er foreslått å bruke investeringsmidler for å ta igjen etterslepet på fylkesvegene og i bygningsmassen. Økte bevilgninger til drift og vedlikehold kan gi bedre effekt av investeringsmidlene. Dagens driftsbudsjett er ikke dimensjonert for å stoppe det årlige forfallet. Det er et dilemma mellom å sikre nødvendig nivå på investeringsbudsjett og samtidig holde driftsbudsjettet uendret. Det er gjort tiltak for å skaffe økonomisk handlingsrom gjennom grundig gjennomgang av driftsbudsjettet i hele fylkeskommunen og omprioriteringer er gjort i vedtatt budsjett og økonomiplan for

11 Investeringsstrategi og handlingsprogram Bakgrunn og føringer Store deler av fylkeskommunens bygg, veger og anlegg er underlagt eksisterende eller fremtidige lov- og forskriftskrav. I tillegg gjøres løpende vedtak som gir retning for eller binder fylkeskommunens fremtidige valg og økonomiske forpliktelser. For å sikre forutsigbarhet og helhetsvurderinger er det vesentlig at slike føringer er tatt hensyn til i investeringsstrategien. Sammenhengene mellom styringsdokumentene og vedtatte føringer som har betydning for fylkeskommunens investeringer, er presentert i dette kapitlet. 3.1 Styringsdokumenter på økonomiområdet Investeringsstrategi for fylkeskommunen revideres hvert fjerde år. Økonomireglementet gir føringer for hvordan utredning og prioritering av investeringsbehov gjøres. Det skal kun gjøres mindre endringer etter at investeringsstrategien er vedtatt. Strategien peker på hvordan investeringer skal bidra til å nå fylkeskommunens mål. Overordnede prioriteringer er et resultat etter vurdering av gapet mellom nåsituasjonene og mål. Investeringsstrategien del 1 ga overordnede prioriteringer for investeringer i årene som kommer. I dette dokumentet inngår også handlingsprogram for investeringer i perioden Overordnet strategi (del 1) og handlingsprogram (del 2) er en helhetlig investeringsstrategi og legges frem for politisk behandling juni Investeringsstrategien er et av flere styringsdokumenter i fylkeskommunen. I neste figur vises sammenhengen mellom styringsdokumentene. Dokumentene har ulikt tidsperspektiv og formål.

12 Investeringsstrategi og handlingsprogram Figur 1 Formål med og sammenheng mellom styringsdokumenter. Strategien gjelder kun investeringer i Telemark fylkeskommune. Med det menes påkostning eller anskaffelser der fylkeskommunen er eier. Det betyr at tilskudd til andres investeringer ikke inngår som en del av investeringsstrategien. Strategien er avgrenset til å gjelde investeringer og ikke den totale driften av fylkeskommunen ut over investeringsnivåets påvirkning på de overordnede driftsrammene. For perioden er det allerede vedtatt et investeringsprogram gjennom investeringsstrategi og påfølgende vedtak i budsjett og økonomiplan. Investeringsstrategien inneholder også tiltak fra tidligere vedtak, såkalte bindinger. Revidert handlingsprogram inneholder derfor enkelte tiltak som i mindre grad bygger oppunder enkelte av de prinsippene for prioritering som legges frem i denne nye investeringsstrategien. 3.2 Lov og forskrift Fylkeskommunen må følge en rekke lover og regler. Under er de mest relevante og aktuelle for kommende tiårsperiode nevnt. Listen over relevant lovverk nedenfor er dermed ikke uttømmende. Lov om kommuner og fylkeskommuner Fylkeskommunen er forpliktet til å ha en forsvarlig økonomistyring. Kommuneloven med forskrifter setter krav til blant annet økonomiplan, budsjett og regnskapsføring. I tillegg har fylkeskommunen et eget økonomireglement som avklarer ansvar og myndighet i organisasjonen og hvordan interne prosesser skal foregå.

13 Investeringsstrategi og handlingsprogram Kommunal regnskapsskikk (KRS) gir retningslinjer for hva som kan defineres som investering. Ifølge KRS nr. 4 skal investeringer være eiendeler med levetid på minimum tre år og ha en anskaffelseskost på minimum kr. Investeringsstrategien er ment å omfatte anskaffelser som faller inn under bestemmelser i KRS. Lov og forskrift for offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser fremmer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmenheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Tekniske forskrift for bygg Byggteknisk forskrift, TEK 10, gjelder for igangsatte prosjekter. Ny forskrift, TEK 17, blir gjeldene i løpet av 2017, og vil gjelde nye prosjekter. Forskriftene trekker opp grensen for en minimum av egenskaper et byggverk må ha i Norge. Tunnelsikkerhetsforskriften Med bakgrunn i tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveger (TSFF) og Håndbok N500 (HB N500) har Telemark fylkeskommune krav til å gjennomføre betydelige oppgraderinger av Porsgrunnstunnelen, Kragerøtunnelen og Vadfosstunnelen til forskriftsmessig stand innen utgangen av Overordnede politiske vedtak Sak 121/16 og økonomiplan Tilleggsvedtak fra fylkestinget desember 2016 (punkt 8): «Telemark fylkeskommune står foran betydelige investeringsoppgaver i årene framover, størst innen sektorene undervisning, samferdsel og kultur. Fylkestinget understreker viktigheten av en grundig gjennomgang av investeringsstrategien, blant annet for at det skal være mulig å sette i verk relevant planlegging i riktig rekkefølge i god tid. Fylkestinget ber derfor om at sak om revidert investeringsstrategi blir forelagt fylkestinget i april 2017.» Vedtaket nevner at kulturområdet har betydelige investeringer. Fylkeskommunen gir tilskudd til kulturformål som blant annet gir mulighet for investeringer i bygg. Siden fylkeskommunen selv ikke står for investeringen vil slike tilskudd bevilges over driftsbudsjettet til fylkeskommunen, og er ikke omtalt nærmere i investeringsstrategien. Sak 34/16 Langtidsprioriteringer Det ble i sak om langtidsprioriteringer fattet vedtak som gir føringer for videre arbeid. Enkelte av disse konsentrerer seg om fylkeskommunens drift, noen på fylkeskommunens investeringer, og andre mer på overordnede samfunnsoppgaver og påvirkningsarbeid. Særlig punkt 6,8 og 9 i vedtaket gir føringer for prioriteringer innenfor investeringsområdet og det er derfor tatt hensyn til dette i arbeidet med investeringsstrategien: Punkt 6 i vedtaket:

14 Investeringsstrategi og handlingsprogram «Klimagassutslipp, miljøhensyn, luftkvalitet og vannkvalitet må problematiseres som sentrale deler av fylkets strategiske utfordringer, og fremgå med eget kapittel. Fylkeskommunen ønsker å ta i bruk mer trevirke til fylkeskommunens bygg, og ellers gjøre fylkeskommunens byggmasse grønnere og til energieffektive nullhus.» Punkt 8 i vedtaket: «Fylkeskommunen skal fortsatt fremme arbeid mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og skattekriminalitet. a. Ved å bidra til et mer etisk forsvarlig og rettferdig næringsliv gjennom fylkeskommunens retningslinjer for innkjøp, anskaffelser og økonomireglement. b. Problematisere ungdomsledighet, og behovet for at det offentlige strekker seg ekstra langt i økonomiske usikre tider, og bidrar til å hindre fremtidig ungdomskrise i arbeidslivet. Punkt 9 i vedtaket: Det grønne skiftet Telemark fylkeskommune er bevisst de store utfordringene vi står overfor når vi skal mestre overgangen til et samfunn som baserer seg på bærekraft, kretsløptankegang, fornybarhet og solidaritet. Norge har gitt sin tilslutning til en rekke internasjonale avtaler og har vært en viktig pådriver i flere sammenhenger. De nasjonale forpliktelsene som dette med fører må følges opp både lokalt og regionalt. Det krever ved siden av konkrete tiltak også et skifte i bevisstheten om hvordan vi foretar langsiktige prioriteringer. Økologiske prinsipper må i betydelig større grad få gjennomslag i fylkeskommunens aktivitet. Dette også for at regionene på bakgrunn av statlige reformer muligens får et større ansvar i klima- og miljøarbeid. Energibesparelse, opprettholdelse av biologisk mangfold, vern av matjord og reduksjon av skadelige utslipp kan på lang sikt bare oppnås når kunnskapsbaserte og langsiktige vurderinger på feltet legges til grunn for fylkeskommunens virksomhet og beslutninger. Dette skal ha en reell innvirkning på fylkeskommunens drift og alle andre aktivitetsområder. Ikke minst skal disse prinsippene være bærende i måten regionalt næringsliv stimuleres.» Disse vedtakene er hensyntatt i dokumentet og de prinsipper for prioriteringer som foreslås. Fylkesutvalgets sak 37/17 Investeringsstrategi Del 1 Vedtak i saken: «Investeringsstrategi Del 1 blir vedteke i samsvar med framlegg frå fylkesrådmannen. Følgjande prioriteringar ligg til grunn for vidare arbeid med handlingsprogrammet for investeringar: 1. Ivareta regelverk 2. Bidra til å nå mål 3. Kostnadseffektivitet I det videre arbeidet bes rådmannen se skoletilbudet i Porsgrunn og Bamble i en sammenheng.»

15 Investeringsstrategi og handlingsprogram Vedtatte mål Mål for fylkeskommunen ble vedtatt i sak om Langtidsprioriteringer (LTP) i fylkestingssak 34/16. Målstrukturen er delt i tre nivåer: Samfunnsmessige hovedutfordringer Fellesmål for hele organisasjonen Sektormål for hvert virksomhetsområde Samfunnsoppdraget for fylkeskommunen er å utvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på fylkets utfordringer. Mål for fylkeskommunen skal være bidrag til de samfunnsmessige utfordringene. Det er fire samfunnsmessige hovedmål: Et bærekraftig Telemark Økt befolkningsvekst Flere arbeidsplasser Renere klima Gode levevilkår Prioriteringer i investeringsstrategien bygger opp under fylkeskommunens mål. Fylkeskommunens mål er inndelt i fellesmål og mål for virksomhetsområdene, som vist nedenfor. Virksomhetsområde Fellesmål Mål Effektivisere arbeidsprosessene og øke utnyttelsen av ressursene Styrke viljen og evnen til omstilling og utvikling Videregående opplæring Tannhelse Økt læringsutbytte Økt gjennomføring Forbedring av tannhelsen hos barn, unge og eldre med dårlig tannhelse Voksne betalende pasienter skal ha et solid faglig tannhelsetilbud i rimelig avstand fra sitt bosted Regional utvikling Mer nyskaping og flere nyetableringer * Økt bruk av forskning for å løse samfunnsutfordringer * Tilrettelegge for helsefremmende og inkluderende aktiviteter og områder Fylkeskommunen skal oppleves som en forutsigbar samarbeidspartner i forbindelse med idretts- og friluftsarrangement og utbygging av idrettsanlegg *

16 Investeringsstrategi og handlingsprogram Kultur Økt attraktivitet som bo- og besøkssted * Tilrettelegge for gode bibliotektjenester Areal og transport Null hardt skadde og drepte i trafikken Attraktive byer og tettsteder Lettere å reise miljøvennlig God framkommelig for alle trafikanter *Mål som er markert med stjerne vises her i forkortet form. Fullstendig målformulering vises i Langtidsprioriteringer Mål for fylkeskommunen er hentet fra Langtidsprioriteringer Disse målene legges til grunn for investeringsstrategien. Investeringer kan bidra til å nå mål. Hvordan investeringer bidrar til måloppnåelse er nærmere omtalt for hvert investeringsområde. 3.5 Overordnede føringer for investeringer Fylkeskommunen stiller, gjennom sine anskaffelser, krav til blant annet miljøpåvirkning og sosiale forhold som arbeidslivskriminalitet. Lov om offentlige anskaffelser ble endret med virkning fra 1. januar 2017, noe som medfører økte muligheter for både innovative anskaffelser og til å stille sosiale og samfunnsmessige krav til leverandørene. Det nye regelverket innebærer at fylkeskommunen må innrette anskaffelser slik at de bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger. Dette skal blant annet skje ved å ta hensyn til livssykluskostnader ved investeringer. Anskaffelsesstrategien for fylkeskommunen ble vedtatt i desember 2016 i fylkestingets sak 122/16. Hovedmål for anskaffelsesstrategien er å bidra til økonomisk effektive anskaffelser, innovative løsninger, økt samfunnsansvar og ivaretakelse av regelverk, og en høy etisk standard økonomisk effektive anskaffelser, som betyr standardisering av prosesser, bedre styringsinformasjon, bedre oppfølging, riktige priser, lave levetidskostnader og tilfredse brukere innovative løsninger, det vil si å stimulere til produkt- og leverandørutvikling gjennom dialog og samarbeid med leverandører og andre aktører samfunnsansvar, det vil si å gå foran som et godt eksempel når det gjelder forebygging av svart arbeid og sosial dumping, samt å legge til rette for universell utforming og miljøvennlige anskaffelser og en høy etisk standard Med bakgrunn i vedtak fra LTP og budsjett (se punkt 3.3) bør følgende krav stilles i alle anskaffelser over 10 mill. kr: 1 1 Jf. Reglement for investeringer pkt. 4.

17 Investeringsstrategi og handlingsprogram Nye bygg skal bruke materialer som gjør bygningsmassen grønnere og være energieffektive nullhus. I valg av entreprenører skal det stilles krav til å være lærlingebedrift. Fremme krav til leverandørene om arbeid mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og skattekriminalitet jfr. «Telemarksmodellen». Fremme miljøaspektet gjennom krav til leverandørene, for eksempel gjennom krav til bruk av blant annet miljøvennlige materialer, emballasje, miljøvennlig transport av varer og energiforbruk. Fremme krav om innovative innkjøp gjennom å vektlegge behovsvurdering og gevinstrealisering. 3.6 Felles prinsipper for prioritering fra strategi del 1 For å kunne prioritere investeringstiltak på en god måte er det nødvendig å tenke langsiktig. Investeringer innebærer gjerne store beløp og dermed betydelig økte driftsutgifter i form av renter, avdrag og driftskostnader i flere tiår etter at investeringen tas i bruk. Dårlig planlagte investeringer med mer kortsiktig nytteverdi medfører at behovet for nye investeringer oppstår raskere og dermed blir samlet investeringsbehov større. Av denne grunn er det spesielt viktig at investeringstiltak har en langsiktig effekt. For å sikre at investeringstiltak har en langsiktig verdi, bør investeringstiltak vurderes kritisk med tanke på nytte på lang sikt og innvirkning på driftskostnader. Spesielt bør større investeringer vurderes grundig med tanke på livssykluskostnader. For å kunne gjennomføre en slik kritisk vurdering av hvert tiltak er det utarbeidet noen prinsipper som skal vurderes i hvert tilfelle. Dette skal ikke innebære en utredning, men tiltaket skal få en reell vurdering på hvert av punktene nedenfor. Jo flere punkter et tiltak i stor grad innfrir, jo flere grunner er det for å prioritere tiltaket. På denne måten vil formålet med et investeringstiltak bli vektlagt i sterkere grad og samtidig bidra til å begrunne hvorfor tiltak blir nedprioritert. Investeringsstrategien del 1 ble behandlet i hovedutvalgene i mars og i fylkesutvalget 4. april Overordet er det tre prinsipper som gjelder for prioriteringer av investeringstiltak. I fylkesutvalgets sak 37/17 ble prinsippene vedtatt i prioritert rekkefølge: 1. Ivareta regelverk 2. Bidra til måloppnåelse 3. Kostnadseffektivitet Ivareta regelverk Krav i lov og forskrift vil alltid prioriteres først. Fylkeskommunen vil sikre at regelverk følges for å ivareta sine lovbestemte plikter, sitt samfunnsansvar og bidra til positivt omdømme ved å følge opp krav i regelverk Bidra til måloppnåelse Fylkeskommunens mål er satt for å gi forbedret tilbud til innbyggere eller gi bedre vilkår for næringslivet, og økt attraktivitet i byer og tettsteder. Et fellesmål for fylkeskommunen som virksomhet er «Effektivisering og bedre ressursbruk». I prinsippet vil de fleste tiltak som foreslås bidra til måloppnåelse. Den viktigste

18 Investeringsstrategi og handlingsprogram vurderingen vil derfor være i hvilken grad ulike tiltak bidrar til måloppnåelse. Hvordan investeringer bidrar til måloppnåelse er nærmere omtalt under hvert av investeringsområdene. En av målindikator for økonomien er angitt å være gjennomsnittlig egenfinansiering på 50 % på lang sikt. Mål om egenfinansiering vil være styrende for investeringsstrategien og bidrar til å nå mål om effektivisering og bedre ressursbruk Kostnadseffektivitet Investeringer som bidrar til økt kostnadseffektivitet prioriteres som nummer tre. Slike tiltak prioriteres fordi de bidrar å frigjøre driftsmidler eller forebygge framtidige kostnadsøkninger. Kostnadseffektivitet bidrar til at mer penger går til primæroppgavene til fylkeskommunen eller at man kan bruke frigjorte midler som egenfinansiering inn i nye investeringsprosjekt. Eksempler på kostnadseffektivitet er energitiltak som gir redusert kostnader på lengre sikt. Tiltak som reduserer arealbruk er et annet eksempel. Lokaler som er tilpasset driften vil være mer kostnadseffektive enn lokaler som er uhensiktsmessige eller for store. Eksempler på dette er samlokalisering av skoler slik at alle avdelinger er samlet på et sted. På vegområdet vil en viktig vurdering knyttet til investeringstiltakenes kostnadseffektivitet være i hvilken grad de bidrar til reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader.

19 Investeringsstrategi og handlingsprogram Økonomi Telemark fylkeskommune gjennomfører i inneværende periode store investeringer som gir forbedringer for fylkeskommunen gjennom heving av standarden på deler av bygningsmassen og vegnettet. Samtidig er det fremdeles store utfordringer med vedlikeholdsetterslep på fylkeskommunale bygg, veger, bruer og tunneler. Hensikten med investeringsstrategien er å sikre et helhetsperspektiv slik at store investeringstiltak er fremtidsrettet og bygger opp under fylkeskommunens langsiktige mål. Både egenfinansiering og låneopptak må til for å realisere investeringer. Endring i investeringsnivå påvirker driftsrammene til fylkeskommunen på både kort og lang sikt. I dette kapittelet er det samlede forslaget til investeringsbudsjett beskrevet og det er gjort rede for konsekvenser for driftsrammene ved ulike investeringsnivå. 4.1 Nåsituasjon og utfordringer Vedtatte investeringstiltak Vedtatt investeringsprogram bygger på investeringsstrategi vedtatt i fylkestinget juni 2014, som en del av Langtidsprioriteringer Senere er det gjort vedtak om investeringsprosjekter som også er innarbeidet i planen. En kort presentasjon av bindinger og forutsetninger i gjeldende investeringsbudsjett er gitt etter tabellen Fylkesveger Bygg Utstyr skole Utstyr tannhelse IT-investeringer Sum investeringer Figur 2 Vedtatt investeringsprogram i henhold til budsjett og økonomiplan Tall i 1000 kr. Fylkesveg I dagens investeringsbudsjett for fylkesveger er det satt av årlige rammer til trafikksikkerhet med 14 mill. kr. Planlagte gang- og sykkelvegprosjekter er i 2018 og 2019 har en investeringsramme på 16,3 mill. kr. Årlig ramme til grunnerverv og planlegging er 6 mill. kr i 2018 og 5 mill. kr de neste årene. Det er satt av 3 mill. kr til tiltak for å ivareta dagens grense for aksellast på bruene i 2018 og 4 mill. kr de neste årene.

20 Investeringsstrategi og handlingsprogram Prosjektet Dyrland bru har en kostnadsramme på 19,3 mill. kr og er planlagt gjennomført i løpet av Økt kostnadsramme ble vedtatt i hovedutvalg for samferdsel sak 7/16. Fylkestinget vedtok i sak 25/2015 å bidra med 140 mill. kr, eller 40 % av kostnadene til det delvis bompengefinansierte prosjektet Kaste-Stoadalen. Fylkestinget vedtok 24. juni.2015 å binde seg opp til å bidra med 53 mill. kr årlig i investeringsmidler til Bypakke Grenland i perioden Bygg Investeringsbudsjettet for bygg i 2018 inneholder avslutning av ny Skien vgs. på Klosterøya og samlokalisering Bamble vgs. I er det satt av til sammen 5 mill. kr til arealreduserende tiltak ved Vest-Telemark og Nome vgs. I tillegg er det årlig ramme på 11 mill. kr for oppgradering brann- og teknisk anlegg, samt 2 mill. kr til universell utforming. Investeringsstrategien la til grunn at årlig ramme for brann-/teknisk anlegg reduseres til 8 mill. kr årlig fra og med 2021, samt oppgradering av Fylkeshuset på til sammen 63,5 mill. kr ( ). Utstyr skole, tannhelse og IT-investeringer I eksisterende budsjett er det satt av en årlig ramme på 3 mill. kr til investering i utstyr på skolene. Tilsvarende er det satt av 2 mill. kr årlig til investering i utstyr på tannklinikkene. IT-investeringer har i inneværende budsjett hatt en årlig ramme på 4 mill. kr. Dagens investeringsprogram for Utgangspunktet for arbeidet med rullering av investeringsstrategien er vedtatt investeringsprogram i forrige investeringsstrategi (fylkestingssak 34/14) og endringer vedtatt før Senere i dette kapitlet (punkt 4.2) blir ulike nivå for investeringsbudsjett vist. Forslag til revidert handlingsprogram for investeringer vises sammen med vedtatt nivå i punkt 4.3. I vedtatt nivå er det forutsatt at investeringsnivå for 2024 på 127 mill. kr videreføres i årene Sum av et samlet vedtatt investeringsprogram for kommende tiårsperiode er 1,6 mrd. kr før endringer i denne investeringsstrategien er tatt hensyn til. Dagens investeringsprogram vises i neste figur. Kostnadsrammer for investeringsprosjekter er inklusiv merverdiavgift og forventet prisvekst.

21 Investeringsstrategi og handlingsprogram Bygg Fylkesveger Utstyr, IT og annet Figur 3 Vedtatt investeringsprogram vist med brutto utgifter for årene Tall i 1000 kr. I perioden er det forventet inntekter ved salg av bygg og det er satt av midler på fond. Videre er det forutsatt at overføring fra drift til investering videreføres på nivå som i vedtatt budsjett med 83 mill. kr årlig. I tillegg inngår mva.-kompensasjon som en del av fylkeskommunens egenfinansiering Finansiering av dagens investeringsprogram Samlet egenfinansiering er beregnet til 1,3 mrd. kr i eksisterende investeringsprogram. I neste tabell er salgsinntekter nedjustert med 12 mill. kr sammenlignet med vedtatt budsjett på grunn av redusert takst for skoletomten Prestejordet i Skien. Forventede salgsinntekter for skolebygg i Skien (Klosterskogen, Prestejordet og Brekkeby) og på Croftholmen i Bamble utgjør til sammen på 140 mill. kr. Det er knyttet stor usikkerhet til inntekter ved salg av bygg. I neste tabell vises samlet egenfinansiering i tiårsperioden forutsatt uendret investeringsnivå. Samlet egenfinansiering i 1000-kr Overføring fra drift Vedtatt bruk av fond i investering Salgsinntekter i vedtatt budsjett Beregnet mva.-kompensasjon Sum egenfinansiering Nye lånopptak er beregnet til 376 mill. kr for perioden før endringer i revidert handlingsprogram i denne investeringsstrategien er lagt til Økonomisk handlingsrom og utfordringer Økonomisk handlingsrom er nødvendig for å møte utfordringer og ta høyde for risiko. Handlingsrom i økonomien vil kunne forhindre kutt i driften. Forutsigbarhet i driftsrammer bidrar til en stabil drift, og er

22 Investeringsstrategi og handlingsprogram grunnlag for å levere gode tjenester til innbyggerne. I perioder med høyt investeringsnivå får risiko for kostnadsoverskridelser større betydning. Konsekvenser av renteøkninger er en utfordring fordi fylkeskommunen har høy lånegjeld. For å motvirke virkningen i rentesvingninger har fylkeskommunen en andel av sine lån med fastrente. Krav til egenfinansiering av investeringer er et annet tiltak som setter fylkeskommunen bedre i stand til å møte eventuelle kostnadsoverskridelser og rentesvingninger. Egenfinansiering er sammensatt av overføring fra drift, bruk av fond, merverdiavgiftskompensasjon og salg av bygg. Økonomisk handlingsrom er sentralt i beskrivelsen av nåsituasjonen og kan illustreres ved utvalgte nøkkeltall. Nøkkeltall fra KOSTRA viser sammenligning med andre fylker og utvikling de siste fem år. Sentrale nøkkeltall for å beskrive økonomisk handlingsrom er netto driftsresultat og lån i prosent av driftsinntekter, samt lån i prosent av investeringer. Egenfinansiering Investeringsstrategien for ga et langsiktig mål for egenfinansiering i hele tiårsperioden på 50 %. Mål for egenfinansiering har til hensikt å dempe belastning av finansutgifter i drift. Dette nøkkeltallet vil sammen med andre elementer være styrende for det økonomiske handlingsrommet fremover, både på drift og investering. Vedtatt investeringsprogram for perioden har en egenfinansiering på 43 %. I Langtidsprioriteringer (LTP) foreslås det et langsiktig mål om 50 % egenfinansiering. Netto driftsresultat i prosent Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter renter og avdrag, og er et utrykk for hvor mye fylkeskommunen har til disposisjon til investeringer og avsetninger til fond. Det er et mål å ha et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på minimum 4 %. I vedtatt budsjett og økonomiplan for er gjennomsnittlig netto driftsresultat på 3,4 %. 8% 7% 7,6 % 6% 5% 4% 3% 2% 4,0 % 3,3 % 3,2 % 3,6 % 3,4 % 1% 0% Regnskap 2015 Regnskap Figur 4 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, regnskap 2015 og 2016 og økonomiplan Lån i prosent av driftsinntekter Lån i prosent av driftsinntekter har betydning for fylkeskommunens evne til å betjene gjelden. Neste figur viser

23 Investeringsstrategi og handlingsprogram at Telemark har høy lånegjeld i forhold til inntektene, sammenlignet med andre fylkeskommuner. Gjennomsnitt for landet ligger på om lag 77 %, mens Telemark ligger på 75,5 % i Høyt gjeldsnivå bidrar til redusert økonomisk handlingsrom fordi driftsinntektene i større grad må dekke finansutgifter. KS mener at kommuner med lånegjeld over 75 % har lite økonomisk handlingsrom. I vedtatt økonomiplan er lånegjelden 93 % av driftsinntektene i Fylkeskommunen står overfor store investeringer i nye Skien vgs. og andre investeringsprosjekter som gir fortsatt høyt lånebehov i 2017 og Vestfold Landet uten Oslo Telemark Buskerud Aust-Agder Vest-Agder Figur 5 Netto lån i prosent av driftsinntekter. Kilde: KOSTRA Lån i prosent av investeringer Lån i prosent av investeringsutgifter forteller hvor stor del av investeringene som finansieres av lån hvert år. Neste figur viser at Telemark har hatt en positiv utvikling fra nær 80 % lånefinansiering i 2011 til 46 % i Fylkeskommunen har prioritert investeringer de senere år. Overføring fra drift til investering er økt fra 17 mill. kr i 2011 til 59 mill. kr i Dette er et resultat av en bevisst prioriteringen for å sikre en bærekraftig økonomi Buskerud Landet uten Oslo Telemark Aust-Agder Vestfold Vest-Agder Figur 6 Lån i prosent av investeringer. Kilde: KOSTRA.

24 Investeringsstrategi og handlingsprogram Alternative investeringsnivå Investeringsstrategien beskriver tre ulike nivå. Både lavt investeringsnivå, middels og høyt er realistisk å gjennomføre. Grad av måloppnåelse og de økonomiske konsekvensene varierer og er nærmere beskrevet her. Detaljert fremstilling av hvert investeringsområde er lagt i egne kapitler Lavt investeringsnivå Lavt nivå er et realistisk minimumsalternativ. Et lavt investeringsnivå sikrer at fylkeskommunen ivaretar krav i regelverk. Prioriterte tiltak her kan også være kostnadseffektiviserende tiltak som gir en gevinst i fremtidige reduserte driftsutgifter Bygg Fylkesveger Øvrige investeringer Vedtatt nivå * Figur 7 Lavt investeringsnivå Tall i tusen kr. *Vedtatt budsjett og økonomiplan og forrige investeringsstrategi til og med Årene er ikke vedtatt men videreført nivå fra Middels investeringsnivå Middels nivå er et nøkternt investeringsnivå. Tiltak ivaretar regelverk og i tillegg inneholder tiltak som bidrar til bærekraftige løsninger. Tiltak som både bidrar til måloppnåelse og kostnadseffektivitet er prioritert her. Middels nivå inneholder investeringer som gir langsiktige og gode løsninger. Det er realistisk ut fra økonomiske vurderinger, men krever større kutt i driftsbudsjettet til fylkeskommunen ut over dagens vedtatte innsparinger.

25 Investeringsstrategi og handlingsprogram Bygg Fylkesveger Øvrige investeringer Vedtatt nivå * Figur 8 Middels investeringsnivå Tall i tusen kr. *Vedtatt budsjett og økonomiplan og forrige investeringsstrategi til og med Årene er ikke vedtatt men videreført nivå fra Høyt investeringsnivå Høyt investeringsnivå gir høyere grad av måloppnåelse enn middels nivå. Det er rom for flere tiltak og enkelte tiltak vil utvides slik at det oppnås bedre effekt. Høyt nivå er realistisk å gjennomføre, men krever større kutt i driftsbudsjettet til fylkeskommunen enn middels investeringsnivå Bygg Fylkesveger Øvrige investeringer Vedtatt nivå * Figur 9 Høyt investeringsnivå Tall i tusen kr. *Vedtatt budsjett og økonomiplan og forrige investeringsstrategi til og med Årene er ikke vedtatt men videreført nivå fra 2024.

26 Investeringsstrategi og handlingsprogram Anbefalt investeringsprogram Samlet investeringsbudsjett Tre ulike nivå av investeringsprogram er vist tidligere og vil bli presentert for hvert investeringsområde senere i dokumentet. I neste figur vises samlet investeringsprogram for for ulike nivå sammenlignet med vedtatt nivå. Fylkesrådmannens forslag tilsvarer middels nivå, og er som vist i neste figur Figur 10 Ulike investeringsnivå sammenlignet med vedtatt budsjett. Tall i tusen kr. Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Vedtatt nivå * * Vedtatt budsjett og økonomiplan og forrige investeringsstrategi til og med Årene er ikke vedtatt men videreført nivå fra Middels investeringsnivå innebærer en økning i utgiftene hvert år sammenlignet med vedtatt investeringsprogram. Økningen utgjør i gjennomsnitt 110,5 mill. kr hvert år. I neste tabell vises middels investeringsnivå med prosentvis fordeling på investeringsområdene bygg, fylkesveger og øvrige investeringer. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bygg Fylkesveger Øvrige investeringer Figur 11 Middels investeringsnivå med prosentvis fordeling per område.

27 Investeringsstrategi og handlingsprogram Handlingsprogram for investering fylkesveg er nærmere beskrevet under punkt 5.3, bygg er beskrevet i punkt 6.3 og øvrige investeringer er presentert i punkt 7.1. Usikkerhet i kostnadsanslag I foreslått investeringsprogram er anslått investeringskostnad for prosjektene basert på en grad av usikkerhet. Kostnadsberegninger er gitt for prosjekter som både er kommet langt i utredning, men også prosjekter som har liten grad av detaljplan foreløpig. Investeringstiltak vises i egne vedlegg, som også viser grad av usikkerhet for hvert prosjekt. Høy grad av usikkerhet kan bety at valgt løsning ikke er avgjort eller at markedssituasjonen er vurdert å påvirke kostnadsnivået. Eksempelvis vil et prosjekt med grad av usikkerhet på 40 % bety at investeringen trolig vil være innenfor et intervall med pluss eller minus 40 % av angitt sum. Kostnadsberegning av fylkesvegprosjekter gjøres av Statens vegvesen. Grad av usikkerhet varierer ut fra hvor langt prosjektet er i planleggingsfasen. Det betyr at kalkylens nøyaktighet er mindre jo tidligere man er i planleggingen. I utredningsfasen er grad av usikkerhet satt til 40 %. Senere, i kommune(del)plan er usikkerhet redusert til 25 % og i reguleringsplan er den ytterligere redusert til 10 %. Grad av usikkerhet i kostnadsanslag for byggeprosjekter varierer ut fra hvilken metode som er brukt. Noen kostnadsberegninger er basert på en arealberegningsmodell kalt FEF-modellen 2. Metoden er mer detaljert men har likevel en grad av usikkerhet. Andre kostnadsberegninger er grovt kalkulert og er basert på erfaringstall, disse kostnadsberegninger har en større grad av usikkerhet Hvordan finansieres investeringsprogrammet? Investeringer har flere finansieringskilder. Egenfinansiering er en kombinasjon av overføring fra drift, mva.- kompensasjon, bruk av fond og salgsinntekter. Bompenger budsjetteres hvert år når aktivitetsnivået i Bypakka er kjent. Fylkeskommunens egenandel inn i Bypakka ligger fast og vil totalt for tiårsperioden ikke påvirkes av at aktiviteten varierer fra år til år. Bruk av fond på til sammen 85 mill. kr er lagt inn som ny finansiering i revidert handlingsprogram. I middels investeringsnivå er det beregnet behov for nye lånopptak på 1,4 mrd. kr for tiårsperioden i tillegg til 0,4 mrd. fra tidligere. Totalt er nye lånopptak i perioden 1,8 mrd. kr. Hvordan handlingsprogrammet er foreslått finansiert vist i detaljert oppsett i eget vedlegg. I neste figur er fordeling mellom lån og annen finansiering vist grafisk og fordelt på år ut fra foreslått handlingsprogram. 2 FEF-modellen benyttes av fylkeskommuner i hele landet. FEF står for Fylkeskommunalt Eiendoms Forum.