Utfordringsnotat Vedtatt av fylkestinget

Transkript

1 Utfordringsnotat Vedtatt av fylkestinget Forsidefoto: Dan Riis

2 2 Innhold 1. Vedtak i fylkestinget Innledning Et strategisk styringsdokument Regionreformen endrer noe på forutsetningene Styringsprosessen Overordnede utfordringer og utviklingstrekk Befolkningsvekst Arbeidsplasser Klima Levekår Økonomiske hovedutfordringer Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer drift Investering Mål Politisk styring og kontroll Økonomiske rammer Administrasjon og fellestjenester Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder Videregående opplæring Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder Tannhelse Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer... 31

3 3 8.3 Mål Prioriterte satsingsområder Regional utvikling Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder Areal og transport Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder Kultur Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder... 50

4 Vedtak i fylkestinget 4 1. Vedtak i fylkestinget Arkivsak-dok. 18/02667 Arkivkode Sakshandsamar Ailin Aastvedt Handsama av Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /18 2 Hovudutval for administrasjonssaker /18 3 Hovudutval for kompetanse /18 4 Hovudutval for samferdsel /18 5 Hovudutval for næringsutvikling /18 6 Hovudutval for kultur, idrett og folkehelse /18 7 Fylkesutvalet /18 8 Fylkestinget /18 Utfordringsnotat Fylkestinget har handsama saken i møte sak 43/18 Møtehandsaming Gry Anette Rekanes Amundsen (FrP) fremma følgjande omforente forslag på vegne av FrP, H, SP, V: Telemark fylkesting vil stille salg av Croftholmen vid skole i bero inntil videre. Restaurant og matfag fortsetter på Croftholmen inntil videre. Mindre nødvendige investeringer for å sikre videre drift på Croftholmen utføres. Ron Bruinvis (MDG) fremma følgjande forslag: MDG ber fylkesrådmann inkludere et kapittel om natur- og miljøutfordringer. Elementer som plast- og utslippsproblematikk, jordvern, natur- og artsmangfold mv. bør inkluderes.

5 Vedtak i fylkestinget 5 Votering Fylkesutvalets innstilling blei samrøystes vedteken. Forslag fremma av Gry Anette Rekanes Amundsen (FrP) fekk 20 røyster (FrP, H, SP, MDG, V). Grunna likskap på røyster blei fylkesordførarens røyst avgjerande, og forslaget fremma av Gry Anette Rekanes Amundsen (FrP) fell. Forslag fremma av Ron Bruinvis (MDG) fekk 15 røyster (MDG, FrP, SP, SV, Rødt, V) og falt. Vedtak Fylkesrådmannen sitt framlegg til utfordringsnotat for vert å legge til grunn for arbeidet med økonomiplan for

6 Innledning 6 2. Innledning 2.1 Et strategisk styringsdokument Utfordringsnotatet er et strategisk styringsdokument som skal gi styringssignaler til arbeidet med kommende budsjett og økonomiplan. Vedtatte økonomiske rammer, mål, strategier og prioriterte satsingsområder i budsjett og økonomiplan ligger til grunn også for dette dokumentet. Hensikten med utfordringsnotatet er å signalisere til fylkestinget om økonomiplanens forutsetninger kan gjennomføres eller om det bør gjennomføres justeringer i kommende budsjettår. Det strategiske grunnlaget er vurdert med tanke på endringer i utfordringsbildet, som ny kunnskap endringsbehov skissert i årsrapporten nye strategiske planer eller andre politiske styringssignaler vedtatt siste år Ut fra dette gis en samlet vurdering av endringsbehov, og alternative veivalg videre. 2.2 Regionreformen endrer noe på forutsetningene Telemark fylkeskommune vil fra andre året i utfordringsperioden være slått sammen med Vestfold fylkeskommune. Dette gjør at prosessen bør ses i sammenheng med prosessen i Vestfold og i fellesnemda. Fellesnemnda skal også gi uttale til departementet om budsjettet for Det økonomiske utfordringsbildet basert på vedtatte økonomiplaner må ses i sammenheng med den økonomiske situasjonen i Vestfold fylkeskommune. Hensikten er at notatet skal gi et godt grunnlag for diskusjon om retning for økonomiplanen. Det er lagt vekt på endringsbehov i første året i planperioden, basert på et langsiktig perspektiv. Hvert tjenesteområde har beskrevet konsekvenser og utfordringer knyttet til regionreformen i Det er lagt vekt på å få frem hva som må være på plass innen

7 Innledning Styringsprosessen For å sikre at ressursbruken i fylkeskommunen styres i ønsket retning, må det være god sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene. Det vil si at de må være basert på de samme utfordringene, og at målene og satsingene må gå igjen i alle dokumentene. Samtidig skal årsrapporten dokumentere resultater og måloppnåelse, som skal danne grunnlag for læring og korreksjon. Figur 1: Sammenhengende styringsdokumenter Budsjett og økonomiplan viser fylkesrådmannens prioriteringer, planlagte aktiviteter og konkrete tiltak som vi vil iverksette for å nå målene våre. Budsjett og økonomiplan vil bygge på føringene som blir gitt i dette utfordringsnotatet og andre vedtak. Utfordringsnotatet erstatter tidligere langtidsprioriteringer (LTP).

8 Innledning 8 Telemark fylkeskommune har innført målstyring som styringsverktøy i hele organisasjonen for å sikre at virksomheten styres med god kvalitet, og at resultater og måloppnåelse blir systematisk vurdert. Målstrukturen deles i tre nivåer: Figur 2: Målstruktur De samfunnsmessige hovedutfordringene beskrives i kapittel 2. For øvrig skal alle virksomhetsområder beskrive hvordan de bidrar til å løse de samfunnsmessige hovedutfordringene, i årlige planer og rapporter. Fellesmål er mål som gjelder hele organisasjonen, det vil si både ledelsen, medarbeiderne og arbeidsprosessene. Fylkeskommunen har definert to fellesmål knyttet til kvalitet og effektivitet, og alle virksomhetsområdene vil bli målt ut fra disse målene. Fellesmål Effektivisere arbeidsprosessene og øke utnyttelsen av ressursene Styrke viljen og evnen til omstilling og utvikling Målindikator Økonomi (se kapittel 3) Effekter av digitaliseringstiltak (se kapittel 5) bedre tjenestekvalitet bedre dialog med tjenestemottakerne mer effektiv ressursbruk Følgende tre indikatorer i medarbeiderundersøkelsen (KS 10-FAKTOR) skal ha verdi på mellom 4 og 4,5: mestringsorientert ledelse mestringsklima fleksibilitetsvilje Sektormålene er angitt under hvert virksomhetsområde.

9 Overordnede utfordringer og utviklingstrekk 9 3. Overordnede utfordringer og utviklingstrekk Samfunnsoppdraget for Telemark fylkeskommune er å utvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på fylkets utfordringer. I den regionale planstrategien for ble et bærekraftig Telemark definert som en overordnet visjon. Dette betyr at det skal legges vekt på bærekraftige sosiale forhold, en bærekraftig økonomi og et bærekraftig miljø for å finne framtidsrettede løsninger på Telemarks utfordringer. Utfordringsbildet slik det er beskrevet i langtidsprioriteringene for , viser at fylkeskommunen har fire samfunnsmessige hovedmål: økt befolkningsvekst, flere arbeidsplasser, renere klima og gode levekår. 3.1 Befolkningsvekst Folketallet i Telemark var pr. 1. januar 2018 på personer. Det var en økning på 84 personer fra året før. Telemark er blant fylkene som hadde lavest befolkningsvekst, mens Akershus hadde størst vekst med 1,6 prosent. For hele landet var økningen på 0,7 prosent. De siste fem årene har Telemark hatt en samlet befolkningsvekst på 1,5 prosent. For hele landet var veksten i samme periode 4,8 prosent. Størst vekst har det vært i Akershus med 8,4 prosent. To fylker har hatt lavere befolkningsvekst enn Telemark de siste fem årene. Av kommunene i Telemark hadde Bø den største veksten i 2017 med 3,2 prosent, etterfulgt av Sauherad med en befolkningsvekst på 1,3 prosent. Ti kommuner i Telemark hadde nedgang i folketallet i Arbeidsplasser Telemark har i perioden hatt nedgang i antall arbeidsplasser. I 2016 snudde denne utviklingen. Fra fjerde kvartal 2015 til fjerde kvartal 2016 hadde Telemark en økning i antall arbeidsplasser målt i antall sysselsatte etter arbeidssted på 379. Det er en økning på 0,5 prosent. Ni fylker hadde svakere vekst enn Telemark i denne perioden. Fra fjerde kvartal 2016 til fjerde kvartal 2017 hadde Telemark en økning i antall arbeidsplasser på 498. Det er en økning på 0,7 prosent. Størst økning var det innen bygg- og anleggsvirksomhet og tjenesteytende næringer. Størst nedgang var det innen industri. For hele landet var økningen i antall arbeidsplasser på

10 Overordnede utfordringer og utviklingstrekk 10 1,3 prosent. Størst økning hadde Oslo med 2,4 prosent og Sør-Trøndelag med 2,1 prosent. To fylker hadde svakere vekst enn Telemark i denne perioden. Det var Oppland og Møre og Romsdal. Av kommunene i Telemark hadde Kragerø og Bø størst økning i antall sysselsatte etter arbeidssted fra fjerde kvartal 2016 til fjerde kvartal 2017, med henholdsvis 227 og 103. Størst nedgang hadde Vinje med 51 og Notodden med 48. Som de største kommunene i fylket hadde Skien en økning på 48 og Porsgrunn en økning på 80. I tråd med sysselsettingsutviklingen har tallet på arbeidsledige gått ned. Ved utgangen av 2017 var det 2080 helt ledige i Telemark. Det tilsvarer 2,4 prosent av arbeidsstyrken, og er en nedgang på 14 prosent fra året før. Ved utgangen av 2017 er ledigheten i Telemark som landsgjennomsnittet, og åtte fylker har høyere ledighet enn Telemark. 3.3 Klima Klima er et sentralt tema i den regionale planstrategien. Temaet berører flere sektorer og omtales derfor også i flere av de regionale planene for fylket, som for eksempel den regionale planen for samordnet areal og transport, den regionale planen for nyskaping og næringsutvikling, den regionale planen for kystsonen i Telemark og regionale vannforvaltningsplaner. Telemark fylkeskommune er i gang med arbeidet med en regional klimaplan. Planprogrammet ble sendt på høring før sommeren 2017, og vedtatt av fylkestinget i desember. Formålet med planarbeidet er å utvikle en regional klimaplan som sikrer et bærekraftig Telemark og bidrar til å oppfylle nasjonale og regionale klimamål om reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer. Som en del av kunnskapsgrunnlaget til planarbeidet ble det utarbeidet en rapport med klimaregnskap og tiltaksvurderinger i Telemark. Ifølge 2016-tall var klimafotavtrykket til fylkeskommunens virksomhet drøyt 66 kilotonn CO 2 -ekvivalenter. Det er særlig to områder som bidrar til klimafotavtrykket, nemlig reise og transport, spesielt bussdrift, og bygg og infrastruktur. Klimafotavtrykket pr. innbygger i Telemark var i 2016 på rundt 8,8 tonn CO 2 -ekvivalenter, noe som er omtrent 4 prosent under det nasjonale snittet. Dette er det første helhetlige klimaregnskapet som er utarbeidet for fylkeskommunen, og det blir derfor referansegrunnlag for effekten av klimatiltak framover. Telemark fylkeskommune jobber sammen med Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold om å realisere potensialet for en velfungerende verdikjede for biogass i Oslofjordregionen. Arbeidet er knyttet opp mot Interreg-prosjektet Biogass 2020.

11 Overordnede utfordringer og utviklingstrekk Levekår Inntekt, utdanning, uføretrygd og sykefravær er valgt som mål på levekår. Utdanning og inntekt er to av de vanligste måtene å måle levekår på. Den fylkesvise fordelingen av slike levekårsindikatorer publiseres imidlertid ikke før i juni hvert år. For disse indikatorene må vi derfor vise til tall fra For indikatorene uføretrygd og sykefravær har vi oppdaterte tall å vise til. Slik statistikk kan dessuten gi en pekepinn på inntektsnivået og sier noe om muligheten for økonomisk trygghet og sosial deltakelse. Disse fire levekårsindikatorene gir dermed samlet sett et godt bilde av levekårssituasjonen i Telemark. Personer i lavinntektshusholdninger defineres som personer i husholdninger med inntekt under 60 prosent av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. For landet sett under ett har det vært en økning i andelen barn som lever i familier med lavinntekt. Dette gjelder også for Telemark. I 2016 bodde 16,1 prosent av barn mellom 0 og 17 år i Telemark i lavinntektshusholdninger. Dette er en økning på 0,8 prosentpoeng fra Sammen med Østfold og Oslo har Telemark den høyeste andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt. De fleste av disse barna lever i familier med innvandrerbakgrunn. Å fullføre videregående opplæring er viktig for den enkeltes framtidige levekår. Det har vært en økning i andelen som fullfører og består videregående opplæring i Telemark de siste årene. Av alle elever som startet videregående opplæring i Telemark i 2011, hadde 75 prosent fullført og bestått alle fag fem år senere, i I dette tallgrunnlaget inngår også de private videregående skolene. Tilsvarende resultat i 2015 var 72,4 prosent. Telemark og Finnmark er de to fylkene som har den største økningen i andelen som fullfører videregående skole, og Telemark er nå det fjerde beste fylke i landet målt etter denne indikatoren. I nesten alle fylker og aldersgrupper har det vært en svak økning i andelen uføretrygdede i Tallet på uføretrygdede i Telemark ved utgangen av september 2017 var Dette utgjør 12,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Det er en økning på 0,7 prosent fra Dersom Telemark hadde hatt den samme aldersfordelingen som landet som helhet, ville andelen uføretrygdede vært 11,8 prosent. Det var registrert 4238 arbeidstakere med sykemelding i Telemark i tredje kvartal Det er en økning på 3,9 prosent fra året før og utgjør totalt 5,6 prosent av den totale arbeidsstyrken. Telemark er dermed blant de fylkene som har den største prosentvise økningen i antall sykemeldte i Seks andre fylker hadde likevel høyere sykefravær enn Telemark i 2017.

12 Økonomiske hovedutfordringer Økonomiske hovedutfordringer Telemark fylkeskommune slår seg sammen med Vestfold fylkeskommune fra 2020, og de økonomiske hovedutfordringene på lengre sikt må ses samlet for de to fylkeskommunene. Hovedutfordringen for den kommende perioden er å tilpasse driften til reduserte driftsrammer. God økonomistyring, effektivisering og bedre ressursbruk er nødvendige forutsetninger for en bærekraftig økonomi framover. 4.1 Status og hovedutfordringer Reduserte inntekter og usikkerhet knyttet til framtidig inntektssystem Det er stor usikkerhet knyttet til fylkeskommunens framtidige inntektsinngang. Perspektivmeldingen 2017 viser at nasjonaløkonomien og velferdsstaten står overfor store økonomiske utfordringer. Det er realistisk å regne med at dette vil medføre strammere rammer for kommuneøkonomien. Skatteinngangen har vært uvanlig god både i 2016 og 2017, og kommunesektoren samlet har hatt svært gode netto driftsresultater disse to årene. Dette må særlig ses i sammenheng med uventede høye uttak av utbytte, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Det er ikke grunn til å tro at denne veksten vil fortsette. Forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene vil komme i kommuneproposisjonen i mai 2019, med virkning fra inntektsåret Omleggingen av inntektssystemet vil føre til en omfordeling av midler mellom fylkeskommunene. Ved forrige omlegging av inntektssystemet, som skjedde i 2014, ble Telemark fylkeskommunes inntekter redusert med 60 millioner kroner er det siste året fylkeskommunene med reduserte inntekter får tapskompensasjon knyttet til denne omleggingen. Telemark fylkeskommune skal slå seg sammen med Vestfold fylkeskommune 1. januar Det er et mål at nytt inntektssystem skal være utformet slik at fylkeskommunene ikke taper på å slå seg sammen. Et ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i februar 2018 fram rapporten Regionreformen: Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Utvalget foreslår at en rekke nye oppgaver overføres til fylkeskommunene. Utvalget anslår at de foreslåtte oppgavene samlet vil medføre en overføring i størrelsesordenen 23,5 milliarder kroner fra staten til fylkeskommunene. Utvalget presiserer at fylkeskommunene fortsatt i hovedsak bør finansieres av frie inntekter. På fylkesvegområdet vil en overføring av regional vegadministrasjon (sams vegadministrasjon) fra Statens vegvesen til den nye fylkeskommunen bety store endringer i oppgaveomfang og bemanning.

13 Økonomiske hovedutfordringer 13 Statens vegvesen skal i samarbeid med KS/fylkeskommunene gjennomføre en utredning av ny regional vegadministrasjon. Det er ventet at samferdselsdepartementet skal melde tilbake til stortinget før regjeringen legger frem statsbudsjettet for Det er usikkert hvordan overføring av nye oppgaver vil påvirke økonomien til Telemark fylkeskommune, og om oppgavene vil være fullfinansierte Store investeringer som medfører økt lånegjeld og økte finansutgifter Investeringsnivået og graden av egenkapitalfinansiering er sentrale faktorer i styringen av økonomien og avgjørende for hvor store finansutgifter som må dekkes inn i kommende perioder. Telemark har høy renteog avdragsbelastning i driften sett i forhold til driftsinntektene. Lavt rentenivå har begrenset belastningen på driftsregnskapet de siste årene, og det er ikke lagt inn noen rentebuffer i den vedtatte økonomiplanen. Det høye gjeldsnivået bidrar til at fylkeskommunens økonomi er sårbar for renteøkninger. Gjelden er forventet å bli på 2,7 milliarder kroner ved utgangen av Finansutgifter utgjør 121 millioner kroner i 2018, og øker i vedtatt økonomiplan til 167,7 millioner kroner ved utgangen av Økningen er på 38 prosent i forhold til 2018-nivå Reduserte driftsrammer og usikkerhet knyttet til utgiftsnivået Å tilpasse driften til nye, reduserte rammer blir svært viktig i de kommende årene, men det vil være krevende for organisasjonen. Strammere rammer vil kreve bedre og mer effektiv ressursbruk. Det må arbeides systematisk med effektivisering, digitalisering, gevinstrealisering og innovative innkjøp. Perspektivmeldingen 2017 legger også betydelig vekt på at det er nødvendig å effektivisere offentlig sektor, blant annet gjennom økt og bedre bruk av teknologi. De viktigste driverne for økte utgifter i kommunesektoren er befolkningsvekst, økende standardkrav og vedlikeholdsetterslep. Telemark har lav befolkningsvekst, og med dette følger behovet for å redusere utgiftene i takt med elevnedgangen i de videregående skolene. Innsparinger i skoletilbudet kan skje enten ved flate kutt eller ved mer strukturelle grep. De strukturelle grepene kan innebære endringer i antall lokasjoner, fordelingen av utdanningsprogrammer og/eller størrelsen på klasser. Et tett og godt samarbeid mellom den politiske og den administrative ledelsen er nøkkelen for å komme videre i dette landskapet. Telemark fylkeskommune har i likhet med de fleste andre fylkeskommuner utfordringer med store vedlikeholdsetterslep innenfor bygg og veg. Prioriteringene i den ti-årige investeringsstrategien som ble vedtatt i fylkestinget i juni 2017 gjenspeiler dette. Fylkesvegene har fortsatt stort vedlikeholdsetterslep, men dekketilstanden har hatt en svak bedring de siste årene. Det er utarbeidet et fireårig handlingsprogram for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. En stor del av fylkeskommunens bygningsmasse har behov for renovering. Det er satt av 10 millioner kroner årlig til investeringer til dette formålet i vedtatt økonomiplan. Det er stor usikkerhet knyttet til ressursbehovet ved regionreformen, spesielt i hvor stor grad regionreformen vil føre til økte utgifter i en overgangsperiode. Det ser ut til at engangstilskuddet på 30 millioner kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke vil være tilstrekkelig til å dekke engangsutgiftene knyttet til reformen.

14 Økonomiske hovedutfordringer Økonomiske rammer drift Tabellen nedenfor viser hvordan driftsbudsjettet i økonomiplanen som er vedtatt for , er fordelt på rammeområder. Driftsrammene er videreført på samme nivå i 2022, bortsett fra når det gjelder politisk styring og kontroll, hvor rammen er redusert med 0,5 millioner kroner når Odd-avtalen utløper fra Tabell 1: Fordelingen av netto driftsutgifter mellom rammeområdene i perioden Tall i tusen kroner. Kilde: Budsjett og økonomiplan B 2018 B 2019 B 2020 B 2021 B 2022 Politisk styring og kontroll Administrasjon og fellestjenester Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Regional utvikling Areal og transport Kultur Sum driftsområdene Pensjon og lønnsavsetning Sum Tabellen viser at det blir mindre midler til drift i årene som kommer. Dette kommer i tillegg til innsparinger som allerede er realisert i 2017-regnskapet, jf. FU-sak 92/16 Omprioriteringer og rasjonalisering. Reduksjonen for driftsrammene (inkl. lønn og pensjon) fra 2018 til 2022 utgjør om lag 127 millioner kroner, mens reduksjonen for rammeområdene isolert utgjør 135 millioner kroner. Areal og transport får størst reduksjon i driftsrammer fram mot Dette skyldes samferdselssatsingen «veg i vellinga» i 2018 og Fylkestinget vedtok økt ramme til kollektiv og veg i sak 120/17 med til sammen 200 millioner kroner i 2018 og Av dette er 75 millioner kroner tiltenkt opprusting av fylkesvegene. Det er også satt av 98 millioner kroner i investering til opprusting og fornying av fylkesvegene. Økningen til kollektivtransport på 10 millioner kroner er ikke videreført i Driftsrammene for videregående opplæring vil også bli betydelig redusert i økonomiplanperioden og er 41,8 millioner kroner lavere i 2022 enn i Hovedårsaken til reduksjonen er forventet elevtallsnedgang. Alle rammeområdene vil få reduserte driftsrammer i løpet av økonomiplanperioden. Hvordan dette skal realiseres, er nærmere beskrevet i økonomiplanen for Fylkesrådmannen har ikke funnet grunn til å foreslå endringer i rammene i økonomiplanen, men presiserer likevel at endelig forslag til rammer for driften først vil være klart til budsjett og økonomiplanarbeidet for Endringene i driftsrammer vises i neste tabell.

15 Økonomiske hovedutfordringer 15 Tabell 2: Akkumulerte endringer i driftsrammene fra budsjettet for 2018 til budsjettet for Tall i tusen kroner. Kilde: Budsjett og økonomiplan B 2019 B 2020 B 2021 B 2022 Endring i % av driftsrammen Politisk styring og kontroll ,7 Administrasjon og fellestjenester ,1 Videregående opplæring ,1 Tannhelsetjenesten ,3 Regional utvikling ,3 Areal og transport ,0 Kultur ,1 Sum driftsområdene ,9 Pensjon og lønnsavsetning ,4 Sum ,4 4.3 Investering Investeringsstrategi med handlingsprogram ble vedtatt i fylkestinget juni 2017, sak 40/17. Størst økning i investeringer er knyttet til tunneloppgradering og økt ramme for samlokalisering av Bamble videregående skole. I budsjett og økonomiplan sak 120/17 ble utbygging av Porsgrunn videregående skole også lagt inn i investeringsbudsjettet med økt ramme på 180 millioner kroner. Opprusting og fornying av fylkesvegene fikk økt investeringsramme med 98 millioner kroner i sak 120/17, mens tunneloppgradering ble redusert med 32 millioner kroner. Netto økt investeringsbudsjett til fylkesvegene utgjorde 66 millioner kroner i budsjettsaken sammenlignet med tidligere vedtak. Planlagte tiltak i Kragerø og Vadfoss tunneler, for å oppfylle tunnelforskriften, var 32 millioner kroner i budsjettforslaget. I Fylkestingets vedtak sak 120/17 i desember 2017 ble disse to tiltakene tatt ut av budsjett og er ikke med i investeringsprogrammet til fylkeskommunen. Tabell 3: Investeringsutgifter. Tall i tusen kroner. Kilde: Budsjett og økonomiplan (FT-sak 120/17). Investeringstiltak Utstyr skole Utstyr tannhelse IT-investering Investering kollektiv Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler Samlede investeringsutgifter i fireårsperioden utgjør 1,47 milliarder kroner. I disse tallene er fylkeskommunens egenandel til bypakka på 53 millioner kroner årlig med. Når handlingsprogram for

16 Økonomiske hovedutfordringer 16 bypakka revideres høsten 2018, vil investeringsbudsjettet øke slik at det inneholder planlagt aktivitet for bypakka kommende år. Tabell 4: Finansiering av investeringer. Tall i tusen kroner. Kilde: Budsjett og økonomiplan (FT-sak 120/17) Sum Egenfinansiering Lån Sum finansiering anleggsmidler Investeringer finansieres av egenfinansiering og lån. I tillegg kommer andre inntektskilder som bompenger, som først innarbeides i budsjett og økonomiplan Egenfinansiering består av overføring fra drift, bruk av fond, salgsinntekt og merverdiavgiftskompensasjon. For årene utgjør lånopptak 721 millioner kroner. Egenfinansiering utgjør totalt 749 millioner kroner, og av dette utgjør overføring fra drift 313 og merverdiavgiftskompensasjon utgjør 261 millioner kroner. Bruk av disposisjonsfond utgjør 39,2 millioner kroner i 2019, og forventede inntekter ved salg av bygg utgjør 136 millioner kroner i hele perioden. Det er stor usikkerhet knyttet til salgsinntekter og tidspunkt for salg. Fremdriften i byggeprosjektene ved Bamble og Porsgrunn videregående skoler vil avgjøre når bygg blir frigjort og kan selges. Men den forannevnte sammensetningen av finansieringen vil gjennomsnittlig egenfinansiering i perioden være på 51 prosent. Andel egenfinansiering er vist i neste figur. 70% 60% 50% 40% Andel eigenfinansiering 30% 20% Mål 10% 0% Figur 3: Andel egenfinansiering i prosent av investeringer Kilde: Budsjett og økonomiplan

17 Økonomiske hovedutfordringer Mål Økt gjeld og reduserte inntekter krever god økonomisk styring. En økonomisk politikk med overordnede økonomiske mål er en viktig forutsetning for å skape en bærekraftig økonomi. De økonomiske målene ble vedtatt i økonomiplan Fellesmål Måleindikator Effektivisere arbeidsprosessene og øke utnyttelsen av ressursene Økonomi: netto driftsresultat på minst 4 % gjennomsnittlig egenfinansiering på 50 % 8 % av driftsinntektene på disposisjonsfond som er til fri disposisjon avvik fra driftsbudsjett på maksimalt 1 % Kommunenes sentralforbund (KS) måler økonomisk handlingsrom i fylkeskommunene ved tre indikatorer. Disse indikatorene er basert på en rapport fra Riksrevisjonen, og videreutviklet av KS. Tabellen nedenfor viser de tre indikatorene og vurdering av nivå på økonomisk handlingsrom. Alle tall er i prosent av driftsinntekter. Tabell 5: Indikatorer på økonomisk handlingsrom i fylkeskommunene. Kilde: KS. Lite I prosent av driftsinntekt i alt handlingsrom Moderat handlingsrom Godt handlingsrom Korrigert netto driftsresultat 1 Under Over 5 Korrigert netto lånegjeld 2 Over Under 60 Korrigert disposisjonsfond 3 Under Over 10 1 Netto driftsresultat korrigert for bundne fondsavsetninger. 2 Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond og korrigert for netto udekket finansiering i investeringsregnskapet. 3 Disposisjonsfond korrigert for regnskapsmessig mer- og mindreforbruk.

18 Økonomiske hovedutfordringer 18 Både Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune legger til grunn disse indikatorene for å vurdere den økonomiske situasjonen i fylkeskommunene Netto driftsresultat på minst 4 prosent Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på en sunn og bærekraftig kommuneøkonomi. Dette er også det viktigste målet å oppnå i økonomiplanperioden. Et godt netto driftsresultat bidrar til et handlingsrom for fremtiden. Anbefalt nivå på netto driftsresultat for fylkeskommuner er på 4 prosent, og tilsier et moderat handlingsrom. Vestfold fylkeskommune har vedtatt et krav til netto driftsresultat på minimum 3 prosent. I 2019 er budsjettert netto driftsresultat så lavt som 1,9 prosent. Ved videreføring av vedtatt økonomiplan vil netto driftsresultat være på 3,5 prosent i 2022, og dermed lavere enn målet om 4 prosent. For å oppnå målet om 4 prosent i 2022 må driftsrammene kuttes med 13 millioner kroner. Fylkesrådmannen ønsker å opprettholde nivået på målet, selv om det vil være krevende å oppnå i kommende økonomiplanperiode Egenfinansiering av investeringer Telemark fylkeskommunes gjeld er høy og økende. Lånegjeld i prosent av driftsinntekter sier noe om fylkeskommunens evne til å betjene gjelden. Gjeld i forhold til driftsinntekter har hatt en negativ utvikling de senere årene, og denne utviklingen vil fortsette. KS mener at fylkeskommuner med lånegjeld over 90 prosent av driftsinntektene har lite handlingsrom. Telemark fylkeskommune vil passere 90 prosent i 2019 og 100 prosent i Egenfinansieringen er sammensatt av overføring fra drift, bruk av fond, merverdikompensasjon og salg av fast eiendom. Det er et overordnet mål å øke egenfinansieringen av investeringen for å bremse veksten i lånegjeld. Det vedtatte målet er gjennomsnittlig egenfinansiering på 50 prosent over kommende fireårsperiode. I den kommende fireårsperioden er den gjennomsnittlige egenfinansieringen i tråd med målet. Utviklingen er positiv, og egenfinansiering i 2022 er forventet å være 57 prosent. Selv med økende andel egenfinansiering, vil lånegjelden øke i neste fireårsperiode som følge av høyt investeringsnivå Disposisjonsfond Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter er den tredje anbefalte indikatoren på økonomisk handlingsrom. Frie midler på fond gir muligheter til å finansiere politiske prioriteringer og uforutsette hendelser gjennom året. Telemark fylkeskommunes disposisjonsfond er på 452,7 millioner pr Av dette utgjør avsetning til premieavvik på pensjonsområdet 182,9 millioner. Den delen av fondet som er til fri disposisjon for fylkestinget er på 160,5 millioner kroner, en økning fra 111,3 millioner kroner fra året før. I den vedtatte økonomiplanen er det 85 millioner kroner til fri disposisjon for fylkestinget på

19 Økonomiske hovedutfordringer 19 disposisjonsfond pr Dette utgjør 3,2 prosent av budsjetterte driftsinntekter, og er derfor langt unna målet om 8 prosent. Fondet må økes med om lag 130 millioner kroner for å nå dette målet Avvik fra budsjett på maksimalt en prosent En forutsetning for god økonomisk kontroll er aktiv budsjettoppfølging. Dette er spesielt viktig når budsjettrammene blir mindre. Fylkestinget har vedtatt i økonomireglementet at det skal utarbeides gjenopprettingsplaner straks det blir konstatert budsjettavvik. Dette følges opp gjennom månedsrapporteringer og i tertialrapportene. Aktiv bruk av reglement for resultatvurdering skal også bidra til en bedre budsjettstyring gjennom året. Dette bidrar også til at rammeområder som realiserer planlagt innsparing tidligere enn budsjettert, blir premiert ved at de får beholde den ekstra innsparingen til engangstiltak Samlet vurdering av økonomisk handlingsrom i Vestfold og Telemark fylkeskommuner Telemark fylkeskommune slår seg sammen med Vestfold fylkeskommune fra 2020, og det er derfor relevant å se de økonomiske hovedutfordringene på lengre sikt samlet for de to fylkeskommunen. Totalt sett har Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune om lag likt økonomisk handlingsrom. Begge fylkeskommuner har et moderat økonomisk handlingsrom med høy lånegjeld. Det er først og fremst den høye og økende lånegjelden som er bekymringsfullt for en bærekraftig økonomi fremover. Dette tilsier at det økonomiske utfordringsbildet på et overordnet nivå ikke vil endre seg vesentlig ved sammenslåing av de to fylkeskommunen fra De økonomiske målene for å sikre en bærekraftig økonomi er noe ulik mellom de to fylkeskommunene. Begge fylkeskommuner har stilt krav til netto driftsresultat, disposisjonsfond og egenfinansiering av investeringer. Både Vestfold og Telemark har økonomiske mål som skal bidra til å bremse vekst i gjeldsnivå og retningslinjer for en forutsigbar renteutvikling. I målformuleringer er like begreper brukt i fylkene, men de kan ha ulikt innhold. Den økonomiske strategien med økonomiske hovedmål må revideres før budsjett og økonomiplan for vedtas høsten 2019.

20 Politisk styring og kontroll Politisk styring og kontroll Dette rammeområdet omfatter fylkestinget, fylkesutvalget, hovedutvalgene, kontrollutvalget, ulike råd, fylkesordfører/varaordfører og tilskudd til politiske parti. 5.1 Økonomiske rammer Tabell 6: Økonomiske rammer i vedtatt budsjett og økonomiplan Tall i tusen kroner Politisk styring og ledelse Driftsrammene for området er redusert med 0,5 millioner kroner fra 2018 til I 2019 er det er lagt inn 0,5 millioner kroner i valgutgifter og kroner til landskonferansen for eldreråd. I 2021 er det igjen lagt inn 0,5 millioner kroner i valgutgifter. Samtidig går Odd-avtalen ut. Den økonomiske rammen er redusert i tråd med dette i 2021 og 2022.

21 Administrasjon og fellestjenester Administrasjon og fellestjenester Dette rammeområdet omfatter fylkesrådmannen og felles støttefunksjoner i fylkeskommunen herunder utgifter IT-utstyr og programvare, vedlikehold av bygg, forsikringer, fellesarkiv, tillitsvalgte og HMS. 6.1 Status og hovedutfordringer Administrasjon og fellestjenester har vært under økonomisk omstilling og har redusert driftsnivået med rundt 10 prosent siden Økonomien er under kontroll, men organisasjonen har mindre kapasitet og er mindre fleksibel enn tidligere. KOSTRA-tall for 2017 viser hvordan kostnadene for området har gått ned og ligger under landsgjennomsnittet: Figur 4: Netto driftsutgifter til administrasjon og fellestjenester pr. innbygger i kroner sammenlignet med andre fylker og landet utenom Oslo. Kilde: KOSTRA Figur 5 Netto driftsutgifter til administrasjon i 2017 i prosent av totale netto driftsutgifter, sammenlignet med andre fylker og landet utenom Oslo. Kilde: KOSTRA.

22 Administrasjon og fellestjenester 22 Regionreformen medfører betydelig merarbeid for fellesfunksjonene. Dagens fylkeskommuner skal driftes ut 2019 og deretter avvikles på en ryddig måte. Alle saker i arkivet skal avsluttes og leveres til depot, samtidig som den nye fylkeskommunen må sikres fortsatt tilgang til informasjon fra de gamle fylkeskommunene. All programvare må gjennomgås med tanke på om lisenser og avtaler skal sies opp eller reforhandles for den nye fylkeskommunen. Alle innkjøpsavtaler må avvikles eller endres, eiendeler og ansatte skal overføres osv. Den nye fylkeskommunen skal bygges opp som en selvstendig organisasjon og være operativ fra 1. januar Den tekniske infrastrukturen skal fungere. Det samme gjelder programvare og digitale brukertjenester. En ny personalforvaltning og økonomiforvaltning med rutiner skal bygges opp i tide, og ambisjonene er å hente beste praksis fra hver av de gamle fylkeskommunene. Det er viktig å ha løsninger for intern og ekstern kommunikasjon på plass tidlig, både midlertidig for prosjektperioden og etter hvert for den nye fylkeskommunen. Parallelt skal også kommunikasjonskanaler opprettholdes for driften av den gamle fylkeskommunen. Regionreformen gir også muligheter til å tenke nytt, uten å være bundet av nåværende arbeidsformer. Økt digitalisering av arbeidsprosesser åpner for å organisere arbeidet på nye måter. Flesteparten av omstillingsoppgavene på dette området er av administrativ karakter. Men det er også tema som vil trenge politisk avklaring og forankring i fellesnemnda. Det gjelder blant annet: nytt fylkesvåpen eierskap kommunikasjonsplan strategi for digitalisering økonomiplan for ny fylkeskommune personalpolitikk avklaring kontorlokaler Det er ikke tatt hensyn til merkostnader for og merarbeid med regionreformen i tidligere økonomiplaner. Tvert imot er det lagt opp til ytterligere reduksjoner i de administrative ressursene. Det er ikke realistisk å gjennomføre disse innsparingene fullt ut som planlagt. I overgangsperioden blir det behov for å bruke ressurser fra fond og fra ekstrabevilgningen som fellesnemnda disponerer. Ressursbehovets omfang er foreløpig usikkert.

23 Administrasjon og fellestjenester Økonomiske rammer Driftsbudsjettet Tabell 7: Økonomiske rammer i vedtatt budsjett og økonomiplan Tall i tusen kroner Administrasjon og fellestjenester Driftsrammene for området er redusert med 7,7 millioner kroner fra 2017 til Etter planen skal reduksjonen i hovedsak gjennomføres gjennom nedbemanning i stabsavdelingen og rimeligere drift av administrasjonen. På grunn av regionreformen er det ikke realistisk å gjennomføre innsparingene fullt ut som planlagt. Fylkesrådmannen har i egen politisk sak om disponering av resultatet for 2017 foreslått at området midlertidig balanseres ved bruk av oppsparte fondsmidler fra mindreforbruk Mål Mål for administrasjon og fellestjenester Effektivisere arbeidsprosessene og øke utnyttelsen av ressursene Styrke viljen og evnen til omstilling og utvikling Målindikator Økonomisk resultat Effekter av digitaliseringstiltak Mestringsorientert ledelse, mestringsklima og fleksibilitetsvilje skal ha verdier på mellom 4 og 4,5 Målet om å effektivisere arbeidsprosessene og øke ressursutnyttelsen i Telemark fylkeskommune må tones ned i Innsatsen på dette feltet er i stor grad knyttet til digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser. På grunn av regionreformen må kompetansen og kapasiteten framover, både i Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune, øremerkes til etablering av digitale tjenester og effektive arbeidsprosesser for den nye fylkeskommunen. 6.4 Prioriterte satsingsområder Regionreformen Forberedelsene til regionreformen vil ha hovedprioritet i Dette omfatter en ryddig avvikling av den gamle fylkeskommunen og en betydelig arbeidsinnsats for å etablere den nye. Den nye fylkeskommunen skal sikres en trygg og positiv oppstart. Mulighetene for et digitalt løft skal utnyttes og bidra til stadig mer brukervennlige og effektive tjenester. Systemer og rutiner skal legge til rette for den politiske styringen, de ansattes arbeid, kommunikasjon, personalforvaltning og god økonomistyring.

24 Administrasjon og fellestjenester 24 En vellykket reform er avhengig av konstruktivt samarbeid og åpen kommunikasjon mellom Telemark og Vestfold fylkeskommuner. Det er også avgjørende at vi legger til rette for trygghet og trivsel blant ansatte både i og etter overgangsperioden. Arbeidet med regionreformen vil medføre at den løpende interne driften får amputerte støttetjenester og mindre tilgang til interne rådgivere i Fylkesrådmannen regner med at det blir nødvendig å kjøpe eller leie inn tilleggsressurser i overgangsperioden. Byggeprosjekter Utbyggingene av nye skoler i Bamble og Porsgrunn er startet, og arbeidet vil etter planen være gjennomført våren Dette avviker fra dato oppgitt i økonomiplanen. Årsaken er at det må settes av mer tid enn tidligere forutsatt til flytteprosess, samt at det ikke er ønskelig å ha overlevering av prosjektene fra entreprenør senere enn mars. Dette vil få konsekvenser for tidligere vedtak om at fagskolen skal få tilgang til hele fagskolebygget innen Endringen i fremdriftsplan vil bli innarbeidet i budsjett og økonomiplan Disse prosjektene må sikres tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, slik at framdriftsplanen kan holdes. Digitalisering Innen 1. januar 2020 skal det etableres en ny organisasjon med nye arbeidsrutiner. Regionreformen gir oss muligheten til å ta med beste praksis fra begge fylkeskommuner, men også til å tenke nytt, uten å være bundet av nåværende arbeidsformer. Sammenslåingsprosessen kan være en mulighet til å øke digitaliseringen av interne arbeidsprosesser. Som en følge av dette og ressurssituasjonen, vil satsingen på nye digitaliseringsprosjekter framover være rettet mot den nye fylkeskommunen og skje i samarbeid med Vestfold fylkeskommune.

25 Videregående opplæring Videregående opplæring Dette rammeområdet omfatter opplæring i skole og arbeidsliv, karriereveiledning, oppfølgingstjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), voksenopplæring og fagskoletilbud i Telemark. 7.1 Status og hovedutfordringer I budsjettet og økonomiplanen som er vedtatt for , ligger det betydelige kutt i skoletilbudet mot slutten av perioden. Hovedårsaken er den forventede elevtallsnedgangen. Det er imidlertid vanskelig å ta ut kostnadseffekten ved tilsvarende nedgang i klasser og grupper. Dette er behørig omtalt i tidligere plandokumenter. Innsparinger i skoletilbudet kan skje enten ved flate kutt eller ved mer strukturelle grep. De strukturelle grepene kan innebære endringer i antall lokasjoner, fordelingen av utdanningsprogrammer og/eller størrelsen på klasser. Et tett og godt samarbeid mellom den politiske og den administrative ledelsen er nøkkelen for å komme videre i dette landskapet. Når de økonomiske rammene reduseres, er det viktig å redusere der det får minst innvirkning på måloppnåelse for videregående opplæring (økt læringsutbytte og økt gjennomføring). Elevrettede tiltak til pedagogisk drift må prioriteres. Fylkesrådmannen har også satt i gang et arbeid for å effektivisere skoleforvaltingen både sentralt og på skolenivå. I en tid hvor elevtallet går ned, er det viktig å gjøre endringer i administrasjonen og ledelsen for å holde effektiviteten oppe og få mer ressurser til pedagogisk arbeid. Gjennom arbeidet med å kartlegge den videregående opplæringen i de to fylkeskommunene har det kommet fram et klart ønske om en sterk og kompetent skoleeier og en god arbeidsfordeling mellom et sentralt administrasjonsledd og skolene selv. Å forberede sammenslåingen til en ny, optimalisert organisasjon må foregå parallelt med at skolene fortsatt driftes med høy kvalitet kontinuerlig helt frem til Dette er en betydelig utfordring for organisasjonen. Derfor blir det viktig å prioritere tydelig og riktig i oppgavene som ligger foran oss i forbindelse med fylkessammenslåingen. Kartleggingsarbeidet har vist at det er viktig å ha følgende områder på plass før 1. januar 2020: 1) Samordning av de sentrale målsettingene og strategiene i de sentrale styringsdokumentene. 2) Avklaring av hvilke saker som skal behandles politisk, og hva som kan avgjøres administrativt. Arbeidet med saker som avgjøres administrativt, kan starte umiddelbart, mens saker som skal til politisk behandling, må utredes og innarbeides i planene for utvalg og fylkesting, eventuelt fellesnemnda.

26 Videregående opplæring 26 3) Det skoleadministrative systemet Visma InSchool er et sentralt verktøy for administrasjon av virksomheten. Her ligger alle elever, lærere, timeplaner, romfordeling osv. Systemet brukes av alle virksomheter hver dag. Det forventes at dette systemet vil bidra til mer effektiv drift av den enkelte skole. Gevinstforventning er allerede lagt inn i budsjettet for 2018 og 2019, og vil ligge fast i årene fremover. 4) Inntaksforskriften definerer om den nye fylkeskommunen skal følge nærskoleprinsippet eller ha fritt skolevalg. Dette må være avklart til elevene skal søke skoleplass for skoleåret , det vil si innen 1. januar ) Vedtaket om skoletilbudet avgjør hvilke skoler som skal ha hvilke utdanningsprogrammer og antall elevplasser. Et felles skoletilbud må vedtas høsten 2019 for skoleåret ) Budsjettfordelingsmodellen avgjør hvordan totalrammen til virksomhetene innenfor videregående opplæring fordeles. En ny og felles modell må vedtas innen oktober ) Ifølge opplæringsloven skal skoleeier ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lover og forskrift blir oppfylt. Kvalitetssystemene bør være samordnet innen 1. januar Økonomiske rammer Tabell 8: Økonomiske rammer i vedtatt Budsjett og økonomiplan Tall i tusen kroner Videregående opplæring Driftsrammene for området er vedtatt redusert med 41,8 millioner kroner fra 2018 til Endringen skyldes i hovedsak en nedgang i elevtallet, og den største endringen i så måte forventes å inntreffe i Utfordringen knyttet til dette er omtalt i kapittel Mål Mål for videregående opplæring Målindikator Økt læringsutbytte Faglige resultater til eksamen i matematikk skal innen 2021 være karakteren 3,0 for 2P-Y karakteren 3,6 for 1T karakteren 3,0 for 2P Andelen lærlinger med bestått resultat på fagprøven skal være på minst 95 prosent. Økt gjennomføring Effektivisere arbeidsprosessene og øke utnyttelsen av ressursene Alle elever skal gjennomføre videregående opplæring. Andelen som fullfører og består pr. skoleår, skal ha en årlig økning og innen 2021 være på 85 prosent. Rapportere økonomisk resultat Rapportere om effekter av digitaliseringstiltak

27 Videregående opplæring 27 Mål for videregående opplæring Målindikator Styrke viljen og evnen til omstilling og utvikling Mestringsorientert ledelse måleverdi mellom 4 og 4,5 Mestringsklima måleverdi mellom 4 og 4,5 Fleksibilitetsvilje måleverdi mellom 4 og 4,5 Det er ikke avdekket behov for å endre mål eller måleindikatorer. Målene og måleindikatorene tas med inn i dialogen ved Vestfold fylkeskommune. Vestfold fylkeskommune har i dag følgende tre hovedmål innenfor videregående opplæring: forbedre læringsresultatene for alle øke andelen som fullfører og består øke opplevelsen av livsmestring Avdeling for videregående opplæring har stor tro på at vi greit skal finne en felles målforståelse med Vestfold. Vi står svært nær hverandre allerede. 7.4 Prioriterte satsingsområder Fylkesrådmannen foreslår at følgende områder prioriteres i 2019: 1) Forberede regionreformen Dette innebærer å sørge for at utfordringene beskrevet i kapittel 6.1 kommer godt på plass innen 1. januar Også andre større og mindre avklaringer vil være nødvendige og et betydelig samordningsarbeid gjenstår. Det er viktig at dette gjennomføres på en god måte, slik at den nye fylkeskommunen får en start som er fordelaktig både for elever og ansatte innenfor fylkeskommunens største tjenesteområde. 2) Fortsette arbeidet med å nå målene som er satt i tidligere planer. Dette innebærer: a) Pedagogisk arbeid, herunder i å arbeide mot hovedmålene økt læringsutbytte og økt gjennomføring, noe som betyr at vi vil fortsette arbeidet med vurdering for læring, klasseledelse, matematikk, grunnleggende ferdigheter, minoritetsspråklige og entreprenørskap ii å følge opp vedtaket om å øke arbeidet med HMS innenfor yrkesfagene iii å videreutvikle løsningen med kombinasjonsklasser i samarbeid med kommunene for å gi et bedre tilbud til minoritetsspråklige iv å samhandle med kommuner, Nav og arbeidslivet i Telemark for å sikre innvandrere kompetanse på videregående nivå b) Overgang skole fagopplæring Vi må videreutvikle arbeidet knyttet til overgangen fra Vg2 til Vg3 i yrkesfagene. Dette må samordnes med framgangsmåten i Vestfold. En lik praksis må være på plass senest i løpet av våren 2020.

28 Videregående opplæring 28 c) Talenthus Vi må følge opp arbeidet med ungdom som er utenfor opplæring gjennom talenthuset i Skien, og fortsette arbeidet med tilsvarende tilbud i øvre del av fylket. d) Effektivisering og bedre ressursbruk Vi må fortsette arbeidet sammen med skolene for å kunne bruke mer ressurser til pedagogisk arbeid. Dette innebærer at vi må se på hvordan skolene prioriterer i budsjettarbeidet, men det krever også at vi må ha fleksibilitet til å foreta løpende omprioriteringer. Det vil si at vi må kunne kanalisere ressurser for å dekke de behovene som til enhver tid er viktigst. Dette vil være et viktig punkt i det konkrete arbeidet med å etablere en ny organisering av den videregående opplæringen i den nye fylkeskommunen. e) Satsing på psykososialt arbeid i skolene Vi må forberede opptrappingen i tråd med fylkestingets bestilling i budsjettsaken for

29 Tannhelse Tannhelse Dette rammeområdet omfatter den offentlige tannhelsetjenesten, som består av administrasjonen ved fylkestannlegens kontor og 17 tannklinikker, inkludert tre spesialistklinikker, narkoseklinikk og tannklinikken i Skien fengsel. 8.1 Status og hovedutfordringer Den offentlige tannhelsetjenesten har de senere årene etablert et godt og bredt tannhelsetilbud til befolkningen i Telemark. Kostnadskrevende behandlingstilbud er i stor grad finansiert gjennom inntjening fra betalende pasienter. Dette har vært mulig på grunn av en solid og effektiv drift. Regjeringen har de siste årene evaluert den offentlige tannhelsetjenestens rolle og organisering og har signalisert en tydelig målsetting om å utvide det lovpålagte tilbudet til svake grupper. Listen nedenfor viser en del av regjeringens arbeid og planer. Blankenholmutvalget 4 skal vurdere hvilke helsetjenester til pasienter i den kommunale helse- og omsorgssektoren og den offentlige tannhelsetjenesten som skal prioriteres for å sikre best mulig samarbeid i primærhelsetjenesten. Utvalget gir signaler om at innsatsen for sårbare grupper må styrkes, særlig innenfor rus og psykisk helse. Her har den offentlige tannhelsetjenesten allerede har en sentral rolle. I «Regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien, Forskning og innovasjon i helse og omsorg ( )»,ble det fremholdt at regjeringen forventer et kraftig løft for forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg. I den forbindelse har Helse- og omsorgsdepartementet lagt fram rapporten «Sammen om kunnskapsløft for oral helse; Forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet ( ). Her understrekes det at offentlige tannklinikker vil bli sterkere involvert i forskningsstrategier på tannhelsefeltet, og det må forventes at også offentlige tannklinikker i Telemark fylkeskommune vil bli engasjert i ulike forskningsprosjekt. Den offentlige tannhelsetjenesten vil i framtiden måtte påta seg og drive utviklingsarbeid. Et eksempel på dette er at pasienter som står foran omfattende og nødvendig medisinsk behandling for alvorlige sykdommer som kreft og transplantasjoner, skal sikres nødvendig tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten til riktig tid. Nye retningslinjer for praksisdelen av utdanningsløpet for tannleger og tannpleiere vil innebære økt medvirkning fra offentlige tannklinikker. 4 Regjeringsoppnevnt offentlig utvalg som skal levere NOU om prioriteringer i kommunal helse- og omsorgstjeneste og tannhelsetjeneste til Helse og omsorgsdepartementet innen