Saksliste Møteinnkalling 8/16 Godkjenning av innkalling 3 Møteprotokoll 8/16 Godkjenning av protokoll Saker til behandling 36/16 Orientering

Transkript

1 Meeting Book: Telemark kontrollutval ( ) Telemark kontrollutval Date: T10:00:00 Location: Fylkeshuset Note:

2 Saksliste Møteinnkalling 8/16 Godkjenning av innkalling 3 Møteprotokoll 8/16 Godkjenning av protokoll Saker til behandling 36/16 Orientering om budsjettet /16 Betaling for skoleturer - etterlevelse av gratisprinsippet /16 Orientering om skuleskyssordninga /16 Delegasjonsreise til Midtvesten USA /16 Godtgjøringsreglementet for politikere /16 Forvaltningsrevisjonsrapport - næringsarbeid /16 Bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt /16 Møte- og arbeidsplan /16 Orientering frå revisor /16 Referatsaker /16 Eventuelt 233

3 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 15/ Line Bosnes Hegna Saksgang Telemark kontrollutval Møtedato Godkjenning av innkalling Forslag frå sekretariatet: Innkallinga er godkjent. 1

4 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 15/ Line Bosnes Hegna Saksgang Telemark kontrollutval Møtedato Godkjenning av protokoll Forslag frå sekretariatet: Møteprotokoll er godkjent. Vedlegg: Protokoll

5 Møteprotokoll Telemark kontrollutval Dato: Sted: Arkivsak: kl. 10:00 Fylkeshuset 15/09759 Til stede: Einfrid Daghild Halvorsen, Tor Erik Baksås, Leif Refsdal Møtende varamedlemmer: Inger Lise Wiersdalen for Lykke, Jon Pieter Flølo for Hansen Forfall: Per Lykke, Karianne Hansen Andre: Revisor Birgitte Holberg Telemark fylkeskommune: Utviklingssjef Rita Regbo, Vibeke Jacobsen, Fylkesopplæringssjef Helge Kristian Galdal, Hildegunn Sørbø (sak 30/16) Protokollfører: Temark v/ Line Bosnes Hegna Sakskart Side Møteinnkalling 7/16 15/ Godkjenning av innkalling 3 Møteprotokoll 7/16 15/ Godkjenning av protokoll Saker til behandling 30/16 16/ Orientering - fylkeskommunens retningslinjer for internasjonalt arbeid 5 31/16 16/ Orientering om skuleskyssordninga 6 32/16 16/ Forespørsel om selskapskontroll med forvaltningsrevisjon av 7 1

6 VIGO IKS 33/16 16/ Orientering frå revisor /16 16/ Referatsaker /16 16/ Eventuelt Stad, Einfrid Halvorsen For Kontrollutvalsleiar Line Bosnes Hegna Sekretær 2

7 Møteinnkalling 7/16 Godkjenning av innkalling Handsama av 1 Telemark kontrollutval Møtedato Forslag frå sekretariatet: Innkallinga er godkjent. Votering Samrøystes. Vedtak Innkallinga er godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 3 Saknr 7/16

8 Møteprotokoll 7/16 Godkjenning av protokoll Handsama av 1 Telemark kontrollutval Møtedato Forslag frå sekretariatet: Møteprotokoll er godkjent. Votering Samrøsytes. Vedtak Møteprotokoll er godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 4 Saknr 7/16

9 Saker til behandling 30/16 Orientering - fylkeskommunens retningslinjer for internasjonalt arbeid Handsama av 1 Telemark kontrollutval Møtedato Saknr 30/16 Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet tek saka til orientering. Møtehandsaming Utviklingssjef Rita Regbo og Vibeke Jacobsen orienterte om fylkeskommunens internasjonale arbeid og strategien fram mot I tillegg la Fylkesopplæringssjefen Galdal frem en oversikt over internasjonale prosjekter og aktiviteter som skolene i Telemark er med i. Votering Forslag til vedtak samrøystes vedteke. Vedtak Kontrollutvalet tek saka til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5

10 31/16 Orientering om skuleskyssordninga Handsama av 1 Telemark kontrollutval Møtedato Forslag frå sekretariatet: Saka vert teken til orientering. Møtehandsaming Saka vart utsatt. Votering Forslag: saka blir utsatt til neste møte. Vedtak Saka blir utsatt til neste møte. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6 Saknr 31/16

11 32/16 Forespørsel om selskapskontroll med forvaltningsrevisjon av VIGO IKS Handsama av 1 Telemark kontrollutval Møtedato Saknr 32/16 Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet sender førespurnaden om forvaltningsrevisjon til ordførarkollegiets møte 7. november 2016, med eit forslag til ei enklare og meir effektiv gjennomføring av ei evaluering/forvaltningsrevisjon av prosjektet Visma Flyt Skole. Møtehandsaming Utvalget foreslo følgande tillegg i siste setning: «med ei beslutning i representantskapet og at kostnadene å tas av selskapet selv». Votering Forslaget med tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalet sender førespurnaden om forvaltningsrevisjon til ordførarkollegiets møte 7. november 2016, med eit forslag til ei enklare og meir effektiv gjennomføring av ei evaluering/forvaltningsrevisjon av prosjektet Visma Flyt Skole, med eit vedtak i representantskapet og at kostnadane må takast av selskapet sjølv. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 7

12 33/16 Orientering frå revisor Handsama av 1 Telemark kontrollutval Møtedato Saknr 33/16 Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet tek saka til orientering. Møtehandsaming Oppdragsrevisor Birgitte Holmberg orienterte om det løpende revisjonsarbeidet. - Arbeid med investeringsreglementet - Fylkeskommunenes rutiner ved lønnsutbetalinger - Virksomhetsbesøk planlegges - Fakturakontroll Votering Samrøystes vedteke. Vedtak Kontrollutvalet tek saka til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 8

13 34/16 Referatsaker Handsama av 1 Telemark kontrollutval Møtedato Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet tek sakene til orientering. Møtet utgår. Møtehandsaming - Orientering om høstkonferansen - Orientering om høring Ny kommunelov - Neste møte Votering Samrøsytes vedtatt. Vedtak Kontrollutvalet tek sakene til orientering. Møtet utgår. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 9 Saknr 34/16

14 35/16 Eventuelt Handsama av 1 Telemark kontrollutval Møtedato [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 10 Saknr 35/16

15 11

16 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 16/ Line Bosnes Hegna Saksgang Telemark kontrollutval Møtedato Orientering om budsjettet 2017 Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet tek saka til orientering. Saksopplysningar: Fylkeskommunens budsjett skal ikkje handsamast av kontrollutvalet. Kontrollutvalet leverer bare sitt eige forslag til budsjett for kontroll, tilsyn og revisjon. På dette området har utvalet sjølvstendig innstillingsrett, dvs. det budsjettforslaget som kontrollutvalet har vedtatt, skal gå uendra til fylkesutvalet og vidare til fylkestinget. Det er likevel av stor betydning for kontrollutvalet å få informasjon om fylkeskommunens budsjettsituasjon for året og åra som kjem. Budsjett og økonomiplan blir handsama av fylkestinget 7.12, så orientering vil kunne seie noko om det vedtatte budsjettet og ikkje kun rådmannens forslag. Økonomisjef Ailin Aastvedt vil orientere kontrollutvalet om budsjettet 2017 for Telemark fylkeskommune. Vedlegg: Rådmannens saksfremlegg til fylkestinget 7.12 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Notat premieavvik og avsetning til fond 1

17 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 16/ Ailin Aastvedt Saksgang Møtedato Hovudutval for administrasjonssaker Hovudutval for samferdsel Hovudutval for næringsutvikling Hovudutval for kompetanse Hovudutval for kultur Fylkesutvalet Fylkestinget Budsjett og økonomiplan Forslag frå fylkesrådmannen: Fylkesrådmann viser til den framlagte økonomiplanen og kjem med følgjande tilråding: 1. Økonomiplan for blir vedteken med dei tiltak og økonomiske rammeføresetnader som går fram av fylkesrådmannen sitt forslag, og med det netto rammebeløp for rammeområda som går fram av budsjettskjema IB i vedlegg til budsjett og økonomiplanen. 2. Fyrste året i økonomiplanen blir vedteken som fylkeskommunen sitt årsbudsjett for 2017 med ei samla ramme til fordeling drift på kr (jf. Budsjettskjema 1A i vedlegg) og ei brutto utgiftsramme for investeringsbudsjettet på kr (jf. Budsjettskjema 2A i vedlegg). 3. Ramma for investeringar i anleggsmiddel for 2017 fastsettast til kr og fordelas i samsvar med spesifikasjon i budsjettskjema 2B presentert i vedlegg. Fylkestinget godkjenner låneopptak til finansiering av investeringsprosjekta med inntil kr Avdrag på lån fastsettas til slik forslag til ny kommunelov tilrår. Eigenkapitalinnskott i KLP på kr finansierast ved bruk av ubunden disposisjonsfond. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å velje finansieringsform og finansieringsinstitusjon samt å akseptere rente- og avdragsvilkår og underteikne lånedokumenta. 5. Fylkesrådmannen får fullmakt til å justere budsjettet i samsvar med fordelinga av prisvekst og lønnsreserven satt av på ansvar Arbeidet med ny investeringsstrategi framskyndast, og starter opp våren Bakgrunn for saka: Fylkestinget vedtek årsbudsjettet og økonomiplanen på rammeområda som nettoløyving. Fylkesrådmannen har disposisjonsfullmakt innanfor den fordelinga på rammeområder som fylkestinget 1

18 har vedtatt. Fylkesrådmann kan delegere fullmakta vidare. Sidan årsbudsjettet er bindande på det nivået som fylkestinget vedar det, er følgjande lagd til grunn: - Fylkesrådmann legg fram sitt budsjettforslag med fordeling av nettoløyving på rammeområde. - Fylkestinget vedtar driftsbudsjettet med fordeling av nettoløyvingar på rammeområde og investeringsbudsjettet på investeringsområde eller prosjekt. Budsjett og økonomiplan er sett opp etter Kommunelovas 44 og 45 og forskrift om årsbudsjett. Budsjettprosessen for 2017 starta med sak om langtidsprioriteringar del 1 (FT-sak 8/16). Vidare er langtidsprioriteringar del 1 og 2 lagt fram for fylkestinget i juni 2016 (FT-sak 34/16) og sak om omprioriteringar og rasjonalisering i fylkesutvalet sak 92/16. Vedtekne rammer for budsjett og økonomiplan er lagt til grunn for budsjettarbeidet. Deretter er rammene justert med innsparingar, nye behov og oppgåver, elevtal, løns- og prisvekst. Endringar i investeringsprogrammet er innarbeid i investeringsbudsjettet. Saksopplysningar: Budsjett 2016 Statsbudsjettet ga Telemark fylkeskommune forventa frie inntekter som følgjer for 2017: Tal i heile tusen Rammetilskott Skatt Andre generelle statstilskott Sum frie inntekter Samanlikna med justert budsjett for 2016 er dette en nominell auke i skatt og rammetilskott på 78,4 mill. kr. Den nominelle veksten skal dekkje inn løns- og prisauke før ein kjem fram til realveksten. Løns- og prisveksten er anslått til 48,5 mill. kr. Til fordeling drift er auka med om lag 41 mill. kr frå justert budsjett 2016 (pr ). Endringane er spesifisert nedanfor: Tal i heile tusen Endring Auke i frie disponible inntekter Auke i netto finansutgifter Auke i netto avsettingar Reduksjon i overføring frå drift til investering Sum endring til fordeling drift Rentenivået på nye låneopptak er satt til 1,7 % i Rentekompensasjon for veger og skuler nyttas fullt ut og er om lag til 8,8 mill. kr i budsjett Avdrag på lån aukar med 5,4 mill. kr. Avdragsmetode er endra til forenkla modell slik forslag til ny kommuneloven tilrår. Metoden gir meir samsvar mellom avdrag på lån og avskrivingar på anleggsmiddel. Netto avsettingar til fond er 36,5 mill. kr høgare enn justert budsjett i Det er foreslått avsett 30 mill. kr til tunnelsikkerheitsfond og 11,3 mill. kr til fond til fri disposisjon for fylkestinget. Fordelt til drift Samla sett er budsjett til drift i 2017 på 1,9 mrd. kr. Fordeling mellom områda er vist i neste tabell. Tal i heile tusen 2

19 Politisk styring og ledelse Styring, adm. og fellestenester Vidaregåande opplæring Tannhelsetenesta Regional utvikling Areal og transport Pensjon og lønnsavsetning Sum forbruk drift Alle områda får reduserte rammar i økonomiplanperioden. Administrasjon og fellestenester har størst prosentvis reduksjon i driftsrammene. Reduserte driftsrammer medfører at det vil bli færre tilsette. Fylkesrådmannen vil vere tydeleg på at desse utfordringane må ein prøve å løyse gjennom bruk av stillingsbanken, naturlig avgang og vakansar, slik at ein ikkje treng å gå til oppseiingar. Fylkesrådmannen har innarbeida inntak av 6 nye lærlingar i sitt budsjettforslag. I fylkestingets vedtak i sak 8/16 Langtidsprioriteringer (LTP) Del 1 står det at: det er ønskelig med en opptrapping av antallet lærlingeplasser i fylkeskommunens egne virksomheter. Fylkesutvalget mener at en dobling av antallet plasser fra i dag (20) bør være realistisk. Det bes derfor at fylkesrådmannen i videre planlegging innarbeider en opptrapping av antallet lærlingeplasser til inntil 40 fram mot skoleåret 2017/2018. Fylkesrådmannen har ikkje innarbeida ein opptrapping av talet på lærlingar med ytterligare 14 ut over dei 6 som ble vedtatt i sak 30/16 Telemark fylkeskommune tertialrapport Auke i talet på lærlingar må også sjåast i samanheng med dei planar om innsparingar og reduksjon i stillangar som er foreslått i økonomiplanen. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med eigen sak om lærlingar i fylkeskommunen, med ei nærare utgreiing av korleis ein dobling av talet på lærlingar kan fasast inn i organisasjonen. Netto auke og innsparing, i forhold til vedtatt økonomiplan for , på dei ulike rammeområda er vist i tabellen nedanfor. Tal i heile tusen Politisk styring og ledelse Styring, administrasjon og fellestjenester Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Areal og transport Sum endringer i driftsrammer Dei prioriterte områda er vidaregåande opplæring og fylkesvegar. Fylkesrådmann foreslår auke i rammene til vidaregåande opplæring på 23,6 mill. kr og 10,9 mill. kr til areal og transport. Dette har vore mogelig som følgje av auke i inntekter og innsparingar i administrasjon og tannhelsetenesta. Fylkesrådmann foreslår ei auke i driftsrammene frå tidlegare vedtatt økonomiplan på 27,7 mill. kr for perioden Samla er det omprioriteringar, mellom områda og innafor rammeområda, på 39,6 mill. kr i 2017 og 51,5 mill. kr i Investering 3

20 Samla investeringsprogram i 2017 er 915,6 mill. kr. Skuleutbygging og andre investeringar i bygg utgjer om lag 50 % av investeringane i Bypakka utgjer 39 % og fylkesvegar utanom Bypakka 10 %. Samla for fire år utgjer investeringane 1,6 mrd. kr. I dette ligg Bypakke Grenland, fylkesveg 359 KasteStoadalen, Ny Skien vgs. og fullføring av ombygging på Hjalmar Johansen og Skogmo vgs, samt samlokalisering av Bamble vgs. Tal i heile tusen Investeringstiltak Utstyr skole Utstyr tannhelse Utstyr IT Utstyr kollektiv Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler Avsetting til investeringsfond Egenkapitalinnskudd KLP Sum investeringsprogram I budsjettet er det satt av 8 mill. kr til planlegging av tiltak som følgje av tunnelsikkerheitsforskrifta. Nødvendige utbetringar er berekna til om lag 140 mill. kr. Som følgje av økonomiske utfordringar knytt til utbetring av tunneler foreslår fylkesrådmann å sette av 50 mill. kr til tunnelsikkerheitsfond. Det er og endring i investeringsbehov for andre områder. Fylkesrådmann vil difor foreslå å framskynde rullering av investeringsstrategien. Investeringsprogrammet finansierast av fellesfinansiering slik rettleiar utgitt av KRD i 2011 tilrår. Nye låneopptak i 2017 er budsjettert med 334 mill. kr og behov for bompengar er berekna til 278,4 mill. kr. Overføring frå drift til investering er budsjettert med 45,3 mill. kr, og bruk av disposisjonsfond på 27,2 mill. kr. Refusjon frå staten på forskotering E134 er på 45 mill. kr. Uttale frå råda Råd for funksjonshemma, eldrerådet og ungdomsrådet har kome med uttale til budsjett- og økonomiplan. Rådas rådgivande funksjon kjem fram av Eldrerådslova og lov om Råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Ungdomsrådet er eit høyringsorgan, på lik linje med dei to andre råda. Rådet for menneskje med nedsett funksjonsevne har følgjande uttale til budsjett for 2017: «Vi har ønske om å kunne reise på en felles fagkonferanse om aktuelt tema for rådet i Dersom vårt budsjett blir ytterligare redusert, vil dette bli vanskelig.» Eldrerådet skriv: «Vi er et lovpålagt rådgivende organ og er bekymret for at tildelt budsjettramme ikke vil være tilstrekkelig for at vi kan ivareta våre oppgaver på en tilfredsstillende måte.», og ber om at budsjettet til rådet aukast med kr Ungdomsrådet ber fylkestinget om kr til grafisk profil og trykk og kr for gjennomføring av årskonferansen i Fylkesrådmannen foreslår ingen endringar i rådenes budsjett. Fylkeskommunen går inn i ei tid med store innsparingar. På denne bakgrunn meiner fylkesrådmannen at ev auke til råda må skje innafor ramma til politisk styring og leiing. Vurdering frå fylkesrådmannen: 4

21 Forslag til økonomi og budsjettplan er eit resultat av grundig arbeid i heile organisasjonen. Betydelige tiltak er talfesta i saka om omprioriteringar og rasjonalisering (FU-sak 92/16). Omprioriteringar er gjort på alle rammeområde i organisasjonen. I framlagte budsjett er netto driftsresultat på 89,7 mill. kr, eller 3,8 % av driftsinntektene i Det er i 2017 avsett 52,7 mill. kr netto til fond av netto driftsresultat. For å ha økonomisk handlingsrom bør fylkeskommunen ha frie midlar på fond. Det er viktig for fylkeskommunen å gå inn i ein regionreform med ein effektiv organisasjon og eit økonomisk handlingsrom. Fylkeskommunen sin økonomiske situasjon er prega av høg lånegjeld, og økonomplanen legg opp til betydelige låneopptak. Det er naudsynt for å finansiere investeringar på 1,6 mrd. kr i økonomiplanperioden. Andel eigenfinansiering er 43 % i perioden Dette er noko under vedtatt mål på 44%. Ved eventuell auke i investeringar blir det viktig å sikre delvis eigenfinansiering slik at fylkeskommunen når overordna økonomiske mål og ikkje aukar lånebelastninga meir enn drifta kan tåle. Vedlegg: Fylkesrådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan med vedlegg Notat om premieavviksfond 5

22 Fylkesrådmannens forslag Foto: LINK arkitektur as Budsjett og økonomiplan

23 2 Innhold Innhold Innhold Fylkesrådmannens prioriteringer i budsjettet Nøkkeltall Målstyring Samfunnsmessige hovedmål Interne fellesmål for organisasjonen Sektormål Hovedtall og økonomiske rammevilkår Driftsrammer Finansiering av driften Rammer gitt i statsbudsjettet Lønn, pensjon og prisvekst Gjeld og finansutgifter Investeringsprogram Endringer i investeringsprogrammet Finansiering av investeringer Prioriterte investeringstiltak Investeringstiltak maskiner og utstyr Investering fylkesveger Investering bygg Politisk styring og ledelse Økonomisk ramme Administrasjon og fellestjenester Økonomisk ramme Måleindikatorer Prioriterte satsingsområder og tiltak Videregående opplæring Økonomisk ramme Måleindikatorer Prioriterte satsingsområder og tiltak Budsjett og økonomiplan

24 Innhold 3 9. Tannhelse Økonomisk ramme Måleindikatorer Prioriterte satsingsområder og tiltak Regional utvikling Økonomisk ramme Måleindikatorer Prioriterte satsingsområder og tiltak Areal og transport Økonomisk ramme Måleindikatorer Prioriterte satsingsområder og tiltak Tabellvedlegg Budsjett og økonomiplan

25 Fylkesrådmannens prioriteringer i budsjettet 4 1. Fylkesrådmannens prioriteringer i budsjettet Fylkeskommunens mål er å være en viktig bidragsyter til økt befolkningsvekst, flere arbeidsplasser, renere klima og gode levekår i Telemark. I budsjettet er det en tydelig prioritering av videregående opplæring og økt ressursbruk på elevene og lærlingene i fylket. Fylkesrådmannen gir honnør til alle avdelinger som har arbeidet hardt med omprioriteringer. Gjennom oppfølging av fylkestingsvedtak 47/15, som endte opp i fylkesutvalgets vedtak «omprioriteringer og rasjonalisering», ser fylkesrådmannen at alle avdelinger har gitt solide bidrag som grunnlag for årets budsjettprosess. Vårt verdigrunnlag preger alt vårt arbeid: Vær modig Vi tør å prøve nye ideer og løsninger. Det er lov å gjøre feil. Vær imøtekommende Vi møter alle med raushet og respekt. Vi viser glede og nysgjerrighet på jobb. Vær troverdig Vi er til å stole på. Vi skaper tillit ved å være åpne og bruke vår kompetanse. Budsjettet legger vekt på fylkeskommunens samfunnsoppdrag som er å videreutvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på fylkets utfordringer. Vi vil: Bidra til økt befolkningsvekst og flere arbeidsplasser Bidra til renere klima og gode levekår i Telemark Økt befolkningsvekst og flere arbeidsplasser ved å Etablere verdensarvsenter og bidra til økt turisme med verdensarvsatsing Videreutvikle samarbeid med kommuner, næringsliv og FOU-miljøene, gjennom i større grad å utnytte forskningsmiljøenes kompetanse som grunnlag for å løse samfunnsutfordringer Legge til rette for miljøvennlige areal og transportløsninger for å effektivisere og utvikle attraktive byer og tettsteder, blant annet gjennom Bypakke Grenland Styrke budsjettet til opprustning og fornying av fylkesvegene med 10 mill. kr pr. år Budsjett og økonomiplan

26 Fylkesrådmannens prioriteringer i budsjettet 5 Gode levekår og renere klima i Telemark Gjennom arbeidet med klimaplan for Telemark skal fylkeskommunen, som planmyndighet og utviklingsaktør, ta en aktiv rolle for å få i gang konkrete tiltak for et klimavennlig samfunn og følge opp Paris-avtalen. Over halvparten av driftsbudsjettet til fylkeskommunen går til finansiering av videregående opplæring, og budsjettet er styrket med over 20 mill. kr i For å møte levekårsutfordringsutfordringene i fylket er satsing på å skape fremtidens kompetanse nødvendig. Det er i budsjettarbeidet lagt vekt på å styrke budsjettet til videregående opplæring, og elevrettede tiltak til pedagogisk drift er prioritert. Videre skal vi: Satse på lærlinger og sikre at alle elever på yrkesfaglig Vg2-løp får et tilbud påfølgende høst, enten i form av læreplass eller Vg3 i skole Styrke innsatsen for de som dropper ut av skolen eller står i fare for å gjøre det. Tilrettelegge for helsefremmende og inkluderende aktiviteter gjennom prosjektet «Liv og røre i Telemark» Lede koordineringsarbeid med prosjekt «kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder i kommunene» støttet av Miljødirektoratet Opprettholde og målrette tilskudd til kulturlivet En effektiv og utviklingsorientert organisasjon Fylkesrådmannens budsjettforslag for 2017 er på totalt 3,4 mrd. kr. Driftsbudsjettet er på 2,5 mrd., mens 0,9 mrd. kr er foreslått brukt til investeringer. I denne økonomiplanen er det gjort betydelige omprioriteringer, og det er lagt opp til mer effektiv ressursbruk og digitalisering på mange områder. Tjenesteutviklingen skjer gjennom å sette brukerne av de tjenestene vi leverer i sentrum. Dette både fremmer kvalitet og bedrer effektivitet i leveransene av våre tjenester. Innsparinger skal i størst mulig grad skje ved å få flere og bedre tjenester for pengene, snarere enn kutt i tjenestetilbudet. Framtidig regionstruktur vil avklares i Stortinget våren 2017, med iverksettelse fra Det er viktig for fylkeskommunen å gå inn i regionreformen med en effektiv organisasjon og et økonomisk handlingsrom. Budsjettet bygger på at god økonomistyring skal bidra til et økonomisk handlingsrom i årene som kommer. Økt gjeld krever også god økonomisk styring. Det er budsjettert med et netto driftsresultat på 3,8 prosent i 2017, for å gi rom for avsetning til fond og egenfinansiering av investeringer. Telemark fylkeskommune er i omstilling og det stilles nye krav til kompetanse, fleksibilitet og evne til å løse oppgaver på en nye måter. Dette innebærer også nye krav til ledere og medarbeidere, og det er behov for gode verktøy som kan være til hjelp i arbeidet med utvikling av organisasjonen. Fylkeskommunen har derfor tatt i bruk 10-FAKTOR, som er KS undersøkelse, og måler faktorer som er dokumentert viktig for at en organisasjon skal oppnå gode resultater. Økonomiske utfordringer Fylkeskommunen har en viktig oppgave i å realisere nasjonale mål ut fra regionale forutsetninger. Reduksjon av regionale utviklingsmidler i forslag til statsbudsjett svekker fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Også reduksjon i konsesjonskraftinntekter byr på økonomiske utfordringer, da dette har ført til reduserte inntekter fra Telemark Utviklingsfond. Budsjett og økonomiplan

27 Fylkesrådmannens prioriteringer i budsjettet Ny tunnelsikkerhetsforskrift byr på betydelige økonomiske utfordringer da det er stort sprik mellom statlige midler til arbeidet og det identifiserte behovet. Fylkesrådmannen foreslår derfor å avsette 50 mill. kr til et tunnelsikkerhetsfond, for å kunne gjennomføre arbeidet på en kostnadseffektiv måte når fullfinansiering er på plass. Det er også flere andre investeringsbehov i tiden fremover som ikke er innarbeidet i økonomiplanen. Fylkesrådmannen ønsker derfor å fremskyve arbeidet med investeringsstrategien for å sikre en helhetlig vurdering av investeringsbehovet. Telemark fylkeskommunes økonomiske situasjon er preget av høy lånegjeld, og økonomiplanen legger opp til betydelige låneopptak i perioden. Dette er nødvendig for å finansiere investeringer på hele 1,6 mrd. kr i økonomiplanperioden. Både fylkesveger og skolebygg er prioritert i investeringsprogrammet. I dette ligger Bypakke Grenland, fylkesveg 359 Kaste-Stoadalen, Nye Skien vgs. og fullføring av ombygging på Hjalmar Johansen og Skogmo vgs., samt samlokalisering av Bamble vgs. Skien, 19. oktober 2016 Evy-Anni Evensen fylkesrådmann Budsjett og økonomiplan

28 7 Nøkkeltall 2. Nøkkeltall ,56 mrd. 2,45 mrd. 98,0 mill. 3,8 % 363 mill. 95 mill. 916 mill. 27 % 2,10 mrd. 84 % Antall telemarkinger Antall telemarkinger er forventet å øke med ca personer fra 1. januar 2017 til 31. desember Det er forventet nedgang i de yngste aldersgruppene og økning blant de eldre. Tall for innvandring gjør framskrivingen usikker. Totale driftsinntekter Skatt og rammetilskudd er frie midler fylkestinget selv kan disponere. Øvrige inntekter er i hovedsak direkte knyttet til tjenestene. Totale driftsutgifter I overkant av 5 av 10 kroner går i dette budsjettet til videregående opplæring, mens nær 3 av 10 kroner blir brukt på veg og kollektivtransport. Lønns- og prisvekst for årene 2018 til 2020 blir justert i ettertid. Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer som driftsinntekter minus driftsutgifter og netto finansutgifter. Et positivt driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer og bygge opp fond. Driftsresultat i prosent av driftsinntekter Den sentrale handlingsregelen for fylkeskommunene sier at netto driftsresultat bør utgjøre minst 4 prosent av inntektene. Dersom fylkeskommunen har en sårbar økonomi i form av små disposisjonsfond, stort premieavvik og lav egenfinansiering, bør driftsresultatet være høyere. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er på ca. 363 mill. kr. Av dette utgjør fond avsatt som motpost premieavvik 187 mill. kr. Det er budsjettert med at dette fondet blir likt premieavviket i løpet av økonomiplanperioden. Fond til fri disposisjon for fylkestinget En stor del av total disposisjonsfond er allerede disponert gjennom politiske vedtak. Rundt 95 mill. kr er til fri disposisjon for fylkestinget. Totale investeringer Det er store investeringer i begynnelsen av økonomiplanperioden. Investeringsstrategien foreslås rullert i Andel egenfinansiering Dette nøkkeltalet forteller hvor stor del av investeringene som blir finansiert med egne midler. Et styrket driftsresultat gir rom for økt egenfinansiering i økonomiplanperioden. Investeringsgjeld Investeringsgjelden forventes å øke med 1 prosent fra 2017 til Gjeldsgrad Dette nøkkeltalet viser fylkeskommunens gjeld i prosent av driftsinntektene. Beholdningstall pr /inngang til økonomiplanperioden Budsjett og økonomiplan ,54 mrd. 2,44 mrd. 87,3 mill. 3,4 % 440 mill. 113 mill. 239 mill. 53 % 2,34 mrd. 92 %

29 Målstyring 8 3. Målstyring Sammenhengende styringsdokumenter betyr at alle styringsdokumenter er basert på et felles strategisk grunnlag og på gjennomgående mål og satsingsområder, slik det vises under. Figur 1 Sammenheng mellom styringsdokumentene I sak om Langtidsprioriteringer (LTP) legges det strategiske grunnlaget for kommende fireårsperiode. Mål er definert i LTP. Budsjett og økonomiplan bygger på føringer gitt i LTP og andre vedtak. Budsjett og økonomiplan blir politisk behandlet i november og desember, og forteller også om aktiviteter og konkrete tiltak for måloppnåelse. Fylkestinget vedtok i sak 47/15 en gjennomgang og analyse av organisasjonen for å se på mulige omprioriteringer og rasjonalisering. På bakgrunn av dette la fylkesrådmannen frem sak om omprioritering og rasjonalisering i fylkesutvalget 5. oktober Fylkesutvalget vedtok i sak 92/16 å ta rapporten til orientering. Prioriterte satsingsområder legges i år først frem i budsjett- og økonomiplan. Dette har sammenheng med et behov for å tilpasse satsingsområdene til endringer i økonomiske rammer etter en gjennomgang og analyse av organisasjonen, i tråd med fylkestingets vedtak i sak 47/15. Målstyring som styringsverktøy er innført i hele organisasjonen for å sikre at virksomheten styres mot god kvalitet, og at effekten av innsatsen blir systematisk vurdert. Budsjett og økonomiplan

30 9 Målstyring Målstrukturen deles i tre nivåer: Samfunnsmessige hovedmål Interne fellesmål for hele organisasjonen Sektormål for hvert virksomhetsområde 3.1 Samfunnsmessige hovedmål Samfunnsoppdraget for Telemark fylkeskommune er å utvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på fylkets utfordringer. Regional planstrategi har definert et bærekraftig Telemark som en overordnet visjon, der bærekraftige sosiale forhold, bærekraftig økonomi og miljø skal vektlegges for å finne framtidsrettede løsninger på Telemarks utfordringer. Utfordringsbildet, slik det er beskrevet i Langtidsprioriteringer , viser fire samfunnsmessige hovedmål som vises i figuren under. Et bærekraftig Telemark Økt befolkningsvekst Flere arbeidsplasser Renere klima Gode levekår Dette er samfunnsmessige hovedmål som er av overordnet karakter, der ansvar for endring ikke kan plasseres på enkeltaktører. Disse hovedmålene er derfor vanskelig å definere som mål for Telemark fylkeskommune. Likevel er dette mål der fylkeskommunen vil være en viktig bidragsyter og utgjør derfor en stor del av grunnlaget for sektormålene våre. Endringer i disse overordnede samfunnsmålene formidles løpende på og dokumenteres årlig i fylkeskommunens årsrapport. Det er ingen grunnleggende endring i dette utfordringsbildet fra tidligere, men renere klima er tydeliggjort som et viktig hovedmål. Det forutsettes at alle virksomhetsområder skal synliggjøre sine bidrag til de samfunnsmessige målene i sin årlige planlegging og rapportering. Som en konsekvens av regionreformen kan Telemark fylkeskommune bli erstattet av en ny og større region i slutten av budsjettperioden. Dette vil ha konsekvenser både for utfordringsbildet, mål og framtidige budsjetter. Det er likevel grunn til å tro at de overordnede målene også vil være relevante i en ny region. Et viktig fokus i regionreformen er fylkeskommunens (regionens) rolle som regional utviklingsaktør og bidragsyter i utvikling av flere arbeidsplasser i regionen. 3.2 Interne fellesmål for organisasjonen Fellesmål er mål rettet mot ledelse, medarbeidere og arbeidsprosesser hvor det skal satses på kvalitet og effektivitet i organisasjonen. Det er definert to fellesmål for organisasjonen som alle avdelinger og virksomheter blir målt i forhold til. Se tabell på neste side. Budsjett og økonomiplan

31 10 Målstyring Arbeid med effektivisering og bedre ressursbruk er tydeliggjort i en egen politisk sak om omprioriteringer og rasjonalisering, basert på vedtak i FT-sak 47/15 om en gjennomgang og analyse av organisasjonen. Ifølge årsrapporten for 2015 er det fortsatt mye å vinne på digitalisering og gevinstrealisering. En økonomisk politikk med overordnede økonomiske mål er en viktig forutsetning for å skape en bærekraftig økonomi med et handlingsrom. Basert på fylkeskommunens økonomiske utfordringer opprettholdes de økonomiske målene. Målet om en utviklingsorientert organisasjon måles i en ny medarbeiderundersøkelse fra KS som skal gi bedre innsikt i viktige organisasjonsmessige utfordringer. Måleindikatorene er 3 av de 10 faktorene som medarbeiderundersøkelsen skal dekke. Tabell 1 Reviderte fellesmål Fellesmål Måleindikator Effektivisering og bedre ressursbruk Økonomi Netto driftsresultat på minst 4 % Gjennomsnittlig egenkapitalfinansiering på 44 % Minst 20 mill. kr til fri disposisjon på disposisjonsfond Avsetting av positivt premieavvik til premieavviksfond Avvik fra budsjett på maksimalt 1 % Effekter av digitaliseringstiltak Økt tilfredshet med tjenestene blant brukere og ansatte Frigjøre arbeidstid tilsvarende 4 årsverk hvert år i langtidsperioden En utviklingsorientert organisasjon Mestringsorientert ledelse anbefalt verdi mellom 4 og 4,5 Mestringsklima anbefalt verdi mellom 4 og 4,5 Fleksibilitetsvilje anbefalt verdi mellom 4 og 4,5 Effektivisering og bedre ressursbruk Økt gjeld og reduserte inntekter krever god økonomisk styring. Det er viktig å legge opp til en økonomisk styring som gir et handlingsrom for uventet inntekts- og eller kostnadsutvikling. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på en sunn og bærekraftig kommuneøkonomi, og dette er det viktigste økonomiske målet å oppnå i økonomiplanperioden. Et godt netto driftsresultat bidrar til et handlingsrom for fremtiden. Anbefalt nivå på netto driftsresultat for fylkeskommuner er på 4 prosent. Figuren på neste side viser utviklingen i netto driftsresultat fra 2017 til Budsjett og økonomiplan

32 11 Målstyring 4,5 % 4,0 % 4,0 % 3,6 % 3,6 % 3,4 % 3,8 % 3,5 % 3,3 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Figur 2 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, regnskap 2015, justert budsjett 2016 og økonomiplan Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter renter og avdrag, og er et uttrykk for hvor mye fylkeskommunen har til disposisjon til investeringer og avsetning til fond. Det er budsjettert med et netto driftsresultat på 3,8 prosent i Gjennomsnittlig netto driftsresultat i økonomiplanperioden er på 3,5 prosent. Netto driftsresultat er disponert slik: Tall i hele tusen Overført til investeringer Netto fondsavsetning (inkl. bundne fond) Sum netto driftsresultat Egenkapitalfinansiering av investeringer Det er et overordnet mål å øke egenfinansieringen av investeringene for å bremse veksten i lånegjelden. Telemark fylkeskommune sin gjeld er høy og økende. Vedtatt mål for økonomiplanperioden er 44 prosent egenfinansiering, med 50 prosent egenkapitalfinansiering som langsiktig mål. Det er budsjettert med 43 prosent gjennomsnittlig egenfinansiering i årene 2017 til Fondsoppbygging For å ha et økonomisk handlingsrom bør fylkeskommunen ha noen frie midler på fond til politiske prioriteringer og uforutsette hendelser gjennom året. Dette er spesielt viktig når driftsrammene er stramme og inntektene er usikre. Totalt disposisjonsfond er på 363,1 mill. kr. Det meste av disse midlene er allerede disponert gjennom politiske vedtak. 95 mill. kr er til fri disposisjon for fylkestinget. Detaljert sammensetning av fondene er vist i vedlegg 10. Figuren på neste side viser budsjettert avsetning til disposisjonsfond og til fri fond til fri disposisjon for fylkestinget. Budsjett og økonomiplan

33 12 Målstyring Netto avsetning til disposisjonsfond totalt Til fri disposisjon fylketing Figur 3 Budsjettert netto avsetning til disposisjonsfond og avsetting til fond til fri disposisjon for fylkestinget Tall i hele tusen. Spesifikasjon av avsetningen er vist i tabellen nedenfor. Tall i hele tusen 2017 Bruk og avsetning i drift: Premieavvik Tunnelsikkerhet og investeringsstrategi Egenkapital innskudd KLP Videregående opplæring - spesielle formål Til fri disposisjon fylkesting Netto avsetning til disposisjonsfond i drift Bruk i investeringsregnskapet: Egenkapital innskudd KLP Kollektiv Nye Skien vgs. Netto avsetning til disposisjonsfond totalt Avsetning tunnelsikringsfond og fremtidige investeringer Fylkeskommunene er kompensert gjennom inntektssystemet for innføring av ny tunnelsikkerhetsforskrift. Telemark fylkeskommune har i 2017 fått 2 mill. kr til kompensasjon for økte utgifter som følge av forskriften. Dette er langt fra nok til å dekke det økte behovet. Beregninger fra Statens vegvesen viser et investeringsbehov på om lag 80 mill. kr for å oppfylle kravene i forskriften2. På grunn av det store gapet mellom statlige tildelte 2 Se egen politisk sak til fylkestinget i desember 2016 for nærmere redegjørelse. Budsjett og økonomiplan

34 Målstyring 13 midler og faktisk utgiftsbehov er det nødvendig å arbeide videre med full statlig finansiering av tiltak i henhold til krav i tunnelsikkerhetsforskriften. KS har allerede tatt dette opp i konsultasjonsmøte med Samferdselsdepartementet. Fylkesrådmannen foreslår å avsette 50 mill. kr til formålet inntil rasjonell gjennomføring kan skje. Avsetningen er fordelt på 30 mill. kr i 2017 og 20 mill. kr i 2019, og kommer i tillegg til budsjetterte midler til planlegging på 8 mill. kr i investeringsregnskapet. I 2019 er det avsatt 20 mill. kr til egenfinansiering av investeringer som følge av ny investeringsstrategi. Det er avsatt i overkant av 11 mill. kr hvert år til fri disposisjon for fylkestinget. Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet er nærmere omtalt i kapittel 5.2. Fjerne virkningene av premieavvik på driftsregnskapet Bakgrunnen for premieavviket er at det i 2002 ble innført et regelverk som gjør at det blir betalt mer i pensjonspremie enn det som blir belastet i regnskapet. Dette har ført til at det gjennom mange år er betalt inn mer i premie til pensjonsleverandørene enn det som er utgiftsført i regnskapet. Deler av pensjonskostnaden (premieavviket) blir med andre ord skjøvet frem i tid, og kommer først til utgiftsføring i senere år. Telemark fylkeskommune har et samlet pensjonspremieavvik som ved utgangen av 2015 var på 205,4 mill. kr. Dette er utgifter som blir belastet driften over de neste årene. For å møte disse framtidige utgiftene har Telemark fylkeskommune over flere år satt av midler til premieavviksfond. Pr. 1. januar 2016 var fondet på 159, mill. kr. Dette er midler som skal brukes til å finansiere utgiftsføring av premieavviket i driftsregnskapet. Det gjenstod 46 mill. kr pr. 1. januar 2016 for å få full likhet mellom akkumulert premieavvik og fondsavsetting. Det er budsjettert med 28,5 mill. kr til fondet i Samtidig reduseres akkumulert premieavvik noe. Oppdaterte prognoser fra KLP viser at målet om full likhet mellom fond og premieavvik i balansen kan oppnås i Dette innebærer at det ikke er behov for så store avsetninger til fondet fremover. I 2017 er det budsjettert med avsetning på 11,2 mill. kr til fondet, mens i 2018 er det budsjettert med bruk av premieavviksfondet på 14 mill. kr. Se eget vedlegg til budsjettsaken som gjør nærmere rede for premieavviksfondet. Overholde vedtatte budsjettrammer Å tilpasse driften til nye, strammere rammer vil være en stor utfordring i hele økonomiplanperioden. Alle rammeområdene får reduserte rammer, og virkningene av kuttene er omtalt under de enkelte rammeområdene. For å følge vedtatte budsjettrammer er det viktig med: Tydeliggjøring av budsjettansvar og ansvarliggjøring av lederne. Det stilles krav til at driftsområdene dekker inn merforbruk innenfor egen ramme og mulighet til å avsette mindreforbruk til senere år. Plan for hvordan driften skal komme i balanse ved prognose på rammeområde som viser budsjettavvik over 1 prosent. Dette rapporteres i tertialrapportene. Aktiv oppfølging og politisk rapportering gjennom året av vedtatte innsparingstiltak. Systematisk arbeid med effektivisering og gevinstrealisering. Økonomisk månedsrapportering til fylkesrådmannens ledergruppe gjennom året. Bruk av kommunikasjonsavdelingen for å sikre god og forståelig økonomisk kommunikasjon. Budsjett og økonomiplan

35 Målstyring 14 Effekter av digitaliseringstiltak Telemark fylkeskommune har fortsatt et stort potensiale for å effektivisere arbeidsprosesser og øke kvaliteten i arbeidet. Kapasiteten til å årlig gjennomføre digitale prosjekter er i underkant av 10 prosent av de forbedringsmulighetene som er identifisert. Det er derfor viktig å prioritere riktig. Kriteriene for å velge ut hvilke prosjekter som skal gjennomføres vil bli enda tydeligere. Erfaringen så langt viser at det er lettere å oppnå kvalitetsforbedring enn økonomiske gevinster. Med de økonomiske utfordringene som fylkeskommunen har, vil fylkesrådmannen i større grad legge vekt på prosjekter som reduserer manuelle arbeidsmengder eller muliggjør økonomiske innsparinger. Det er viktig at prosjektene kan realiseres raskt. Lederne vil også møte sterkere forventninger om aktivt å sikre gevinstrealiseringen når prosjektene er gjennomført. Hvilke digitaliseringstiltak som er planlagt framover er omtalt under hvert virksomhetsområdet En utviklingsorientert organisasjon Fylkeskommunen har i 2016 tatt i bruk KS nye medarbeiderundersøkelse (10-FAKTOR). Undersøkelsen er et verktøy for lederutvikling, medarbeiderutvikling og organisasjonsutvikling. Den har et helsefremmende perspektiv, der man konsentrerer seg om nærvær, mestring, kompetanse og arbeidsmiljø. Undersøkelsen fokuser på det en selv kan gjøre noe med for å forme fremtiden. Av ti faktorer i undersøkelsen vil fylkeskommunen særlig vektlegge tre av de viktigste; mestringsorientert ledelse, mestringsklima og fleksibilitetsvilje. Undersøkelsen blir gjentatt høsten Etter at undersøkelsen er gjennomført er det laget en framdriftsplan for de prosessene som gjennomføres i hele organisasjonen. Prosessene er bygd opp med følgende tre trinn: Trinn 1 analyse av resultatene Trinn 2 - målsetting for utviklingsarbeidet og kjennetegn på god praksis Trinn 3 - tiltak og handlingsplaner 3.3 Sektormål Sektormål er mål for hvert virksomhetsområde. Sektormål er omtalt under det enkelte virksomhetsområdet. Budsjett og økonomiplan

36 15 Hovedtall og økonomiske rammevilkår 4. Hovedtall og økonomiske rammevilkår Hovedutfordringen i økonomiplanperioden er å tilpasse driften til de reduserte driftsrammene, som følge av den økende lånegjelden. Budsjettet bygger på at god økonomistyring og effektiv drift bidrar til et økonomisk handlingsrom i årene som kommer. 4.1 Driftsrammer Tabellen under viser hvordan driftsmidlene er fordelt på rammeområder. Økonomiske rammer for områdene legger til grunn budsjett og økonomiplan Rammene er korrigert for politiske vedtak gjennom året. Det er gitt kompensasjon for lønns- og prisvekst og endrede pensjonssatser. Pensjon, lønns- og prisvekst er nærmere omtalt i eget punkt. Tall i hele tusen Poltisk styring og ledelse Styring, adm. og fellestjenester Videregånde opplæring Tannhelsetjenesten Regional utvikling Areal og transport Pensjon og lønnsavsetning Sum forbruk drift Tabellen viser at det blir mindre midler til drift i årene som kommer. Driftsbudsjettet er om lag 50 mill. kr lavere i 2020 enn i Reduksjonen er i hovedsak knyttet til administrasjon, videregående opplæring og areal og transport. Reduksjon i driftsrammene til videregående opplæring er i hovedsak knyttet til elevtallsnedgang. Mens redusert drift på areal og transport er knyttet til fylkesveg og kollektivtransport. Alle driftsområdene vil få reduserte rammer i løpet av økonomiplanperioden. Budsjett og økonomiplan

37 16 Hovedtall og økonomiske rammevilkår Poltisk styring og ledelse 0 Pensjon og lønnsavsetning Regional utvikling Tannhelsetjenesten Styring, adm. og fellestjenester Areal og transport Videregånde opplæring Figur 4 Endring i driftsrammene akkumulert fra 2017 spesifisert på de ulike rammeområdene. Tall i hele tusen. Innsparinger og økte behov i denne økonomiplanen er omtalt i eget avsnitt nedenfor. Dette avviker fra endringer i rammene, da endringer i rammene også inneholder endringer i rammene tidligere vedtatte økonomiplaner og politiske vedtak gjennom året. Endringer i rammene er spesifisert i vedlegg Økte behov og innsparinger Innsparingsplan som ble vedtatt i Langtidsprioriteringer , og fulgt opp i vedtak i fylkesutvalget i sak 92/16 «Omprioriteringer og rasjonalisering». Noen av innsparingene fra forrige års økonomiplan er oppretthold, mens andre er reversert. Tabellen på neste side viser de endringene som er foreslått i denne økonomiplanen, i forhold til økonomiplan Tallene inneholder økte behov og innsparinger. Tall i hele tusen Politisk styring og ledelse Styring, administrasjon og fellestjenester Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Areal og transport Sum endringer i driftsrammer Administrasjon og fellestjenester har fått et innsparingskrav på 5,3 mill. kr innen 2020 i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan. Reduksjonen er i hovedsak knyttet til nedbemanning i stabsavdelingen. Videregående opplæring har fått styrket sin budsjettramme alle årene i økonomiplanperioden. I sak om omprioriteringer og rasjonalisering fikk areal og transport redusert driftsrammene med 7 mill. kr i Budsjettet er nå styrket med 10 mill. kr til fylkesveger hvert år, og dette gir en nettoøkning på 3 mill. kr. Budsjett og økonomiplan

38 17 Hovedtall og økonomiske rammevilkår Det er også gjort betydelige omprioriteringer innenfor rammeområdene, som er nærmere omtalt under hvert område. Spesifikasjon av økte behov og innsparinger er vist i vedlegg Finansiering av driften Rammetilskudd og skatt er fylkeskommunens frie inntekter. Tabellen nedenfor viser utvikling i frie inntekter og hvordan disse brukes til å finansiere driften. Frie inntekter skal også dekke renter, avdrag, avsetning til fond og overføring til investering. Tall i hele tusen Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd *) Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjon, andre finnansutg. Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Bruk av tidligere års regnskapsresultat Bruk av av disposisjonsfond Avsetning til fond kapitalinnskudd KLP Til ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift *) Rentekompensasjon for veg og skole inngår i andre generelle statstilskudd. 4.3 Rammer gitt i statsbudsjettet Statsbudsjettet legger opp til en realvekst for fylkeskommunene på 0,45 mrd. kr fra Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 0,2 mrd. kr knyttet til behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene. 0,1 mrd. kr er knyttet til økning i pensjonskostnader, mens 0,1 mrd. kr er ment å dekke merkostnader ved demografiutviklingen. 3 Økninger som følge av statsbudsjettet er ikke innarbeidet i vedlegg 9, men omtalt under økonomisk ramme på aktuelle rammeområder. Budsjett og økonomiplan

39 18 Hovedtall og økonomiske rammevilkår Hoveddelen av inntektene til fylkeskommunen består av skatt og rammetilskudd. Rammetilskuddet kommer i statsbudsjettet, og er beregnet ved hjelp av et eget inntektssystem. Frie inntekter har økt med 78,4 mill. kr fra Den nominelle veksten skal dekke lønns- og prisstigning, før en kommer frem til realveksten. For Telemark fylkeskommune er lønns- og prisøkning i 2017 anslått til 48,5 mill. kr.4 I tabellen under vises det hvordan inntektene er satt sammen i 2017, sammenlignet med budsjett for Tall i hele tusen Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Saker med særskilt fordeling Overgangsordning nytt inntektssystem Skjønnstilskudd Sum rammetilskudd Skatt og inntektsutjevning Sum frie inntekter Endring Innbyggertilskuddet til alle fylkeskommunene økes med 46,1 mill. kr for å gi utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere. Opplæringsloven foreslås endret for å styrke retten til videregående opplæring for innvandrere med videregående opplæring fra utlandet som ikke godkjennes i Norge. Telemark fylkeskommune har fulgt dette opp ved å øke budsjettet til voksenopplæring med 2,5 mill. kr med helårseffekt fra Innbyggertilskuddet er et likt beløp pr. innbygger for alle fylkeskommunene. For 2017 er dette beløpet på kr pr. innbygger. Etter dette omfordeles midlene mellom fylkeskommunene basert på en rekke kriterier. Disse er omtalt nedenfor. Utgiftsutjevningen skal korrigere for ulikheter i utgiftsbehov mellom fylkeskommunene. Behovet blir beregnet ved hjelp av en kostnadsnøkkel med tilhørende kriteriedata. Telemark fylkeskommune har et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet, og får derfor et trekk i rammetilskuddet på 43,2 mill. kr i Det største trekket er knyttet til at fylkeskommunen ikke har noen ferjesamband. Økning i beregnet utgiftsbehov fra 2016 er i hovedsak knyttet til fylkesveg og kollektivtransport. Den viktigste faktoren i beregning av utgiftsbehovet er antall åringer sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det er kun marginale endringer fra i fjor knyttet til delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring. Telemark fylkeskommune får en økning på 16,4 mill. kr til saker med særskilt fordeling. Dette er frie midler for fylkeskommune, men økningen er begrunnet i enkeltsaker og satsinger. I 2017 er økningen i saker med særskilt fordeling sammensatt som følger av tabell på neste side: 4 Inkl. overheng i Budsjett og økonomiplan

40 19 Hovedtall og økonomiske rammevilkår Tall i hele tusen Opprustning og fornying av fylkesvegnettet Tunnelsikkerhetsforskrift Fagskoler Sum Endring Fylkesrådmannen har funnet rom for å øke budsjettet til veg med 10 mill. kr i Dette tilsvarer om lag Telemark fylkeskommunes andel av styrking av rammetilskudd for å fornye og ruste opp fylkesvegnettet. Midlene er fordelt mellom fylkeskommunene på grunnlag av en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger gjennomført av Statens vegvesen. Budsjettet til Fagskolen er økt med 5,2 mill. kr i Kompensasjon for fylkeskommuner som har tapt på omlegging av inntektssystemet inngår også i saker med særskilt fordeling. Posten er økt med 60 mill. kr i statsbudsjettet, men Telemark fylkeskommune får ingen økning i kompensasjonen i årets statsbudsjett. Telemark fylkeskommune har tapt 61,5 mill. kr på omleggingen. For at fylkeskommunen skal kunne tilpasse seg dette tapet er det innført en overgangsordning på fem år. I 2017 er beløpet 12,7 mill. kr lavere enn i 2016, og i 2019 er overgangsordningen over. Skatt og inntektsutjevning Fylkeskommuner med skatteinntekt under landsgjennomsnittet blir kompensert med 87,5 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Telemark er et skattesvakt fylke og får kompensasjon for dette i form av inntektsutjevning. I 2017 utgjør inntektsutjevningen 115 mill. kr. Beregnet økning i skatteinntektene fra budsjett er på 4,9 prosent. Kommunesektoren har hatt en betydelig merskattevekst i budsjett 2016 i forhold til anslått, slik at den reelle økningen i skatter fra 2016 blir mye lavere. Bakgrunnen for de uventede høye skatteinntektene i 2016 er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra Det er derfor ikke grunn til å tro at denne veksten vil fortsette. Anslaget for skattenivået er basert på det gjennomsnittlige skattenivået i de tre siste årene. Dette er i tråd med KS prognosemodell for beregning av frie inntekter. Budsjetterte inntekter bygger på en rekke forutsetninger, som anslag på skattevekst. Også utvikling i folketall og anslag på realvekst er usikre størrelser. Prognosen for utvikling i folketall er basert på Statistisk sentralbyrås framskriving «middelalternativet», både for landet og for Telemark. Ved å bruke framskriving blir inntektene lavere enn om folketall pr. 1. juli 2016 hadde vært lagt til grunn. Både rammetilskuddet og skatteinntektene blir påvirket av svakere folketallsutvikling i Telemark enn i landet. Det er lagt inn en moderat realøkning på landsbasis i økonomiplanperioden på 0,3 prosent eller 200 mrd. kr pr. år. Uten realvekst ville frie inntekter i 2020 vært om lag 20 mill. kr lavere. 5 Budsjett 2016 = justert budsjett pr Budsjett og økonomiplan

41 20 Hovedtall og økonomiske rammevilkår 4.4 Lønn, pensjon og prisvekst Rammeområde for lønn, pensjon og prisvekst er et område for fellesposter for de øvrige rammeområdene. Utgangspunkt for de økonomiske rammene for området er vedtatt i budsjett og økonomiplan for Rammen er redusert for virkning av lønnsoppgjøret 2016 med 21,3 mill. kr, som er fordelt til øvrige rammeområder. Som følge av endrede pensjonssatser er det i tillegg overført 15,4 mill. kr til øvrige rammeområder. Forventet lønns- og prisvekst for 2017 er lagt til med totalt 48,5 mill. kr. Beløpet inkluderer overheng i Overheng betyr at lønnsoppgjør 2017 får en delårsvirkning og økt utgift i Tall i hele tusen Fordeling av ramme Pensjon Lønnsavsetning Prisvekst Sum budsjett Lønnsavsetning fordeles etter at resultat av lønnsoppgjøret 2017 er kjent. Forventet prisvekst på 20,2 mill. kr er satt av på fellesområdet, og fordeles på de øvrige rammeområdene når detaljbudsjett utarbeides. Satser for pensjon, arbeidsgiveravgift, lønns- og prisvekst vises i egen tabell. Budsjettet baserer seg på kommunal deflator og lønnsvekst slik den er anslått i forslag til statsbudsjett for Kommunal deflator er lønns- og prisvekst for kommunal sektor. Budsjettsatser: KLP SPK Arbeidsgiveravgift Lønnsvekst Prisvekst Deflator ,87 % 13,87 % 14,10 % 2,70 % 2,70 % 2,70 % 22 % 12 % 14,10 % 2,70 % 2,10 % 2,50 % I budsjett for 2017 er pensjonssatser på rammeområdene justert slik at reel pensjonsutgift synliggjøres på rammeområdene. For KLP utgjør dette er økt sats til rammeområde 1-66 i budsjettet og for SPK er den lavere enn i Rammeområde 8, pensjon er lavere enn tidligere år som følge av budsjett-tekniske endinger. Totale utgifter til pensjon baserer seg på anslag fra pensjonskassene. KLP har anslag for alle årene i økonomiplanperioden. Prognosen fra SPK er en videreføring av 2017 i alle årene. Det presiseres at det er spesielt vanskelig å budsjettere pensjon, da mindre endringer i forutsetningene kan gi store utslag i utgiftene. Tabellen på neste side viser de totale pensjonsutgiftene i økonomiplanen. 6 Rammeområder er forklart i vedlegg 11. Budsjett og økonomiplan

42 21 Hovedtall og økonomiske rammevilkår Tall i hele tusen Betalbar pensjon Andre pensjonsutgifter Totalt anslag pensjonsutgifter Avsetning/bruk av premieavviksfond Netto pensjonsbelastning i driften Prognosen viser at betalbar pensjon vil øke fra 2017 til 2019, for deretter å bli noe lavere i Andre pensjonsutgifter er i hovedsak årets og tidligere års premieavvik. I 2018 er summen av årets og tidligere års premieavvik 14 mill. kr i utgift, og det er brukt tilsvarende beløp fra premieavviksfondet. 4.5 Gjeld og finansutgifter Telemark fylkeskommune sin gjeld er forventet å bli 92 prosent av driftsinntektene i Renteutgifter og avdrag utgjør 127,4 mill. kr i 2017 og øker til 143,6 mill. kr i Rentekompensasjonsordningen for fylkesveger og skolebygg dekker noen av renteutgiftene. Utvikling i renter, avdrag og lånegjeld er vist i neste tabell. Tall i hele tusen Renter Renter på lån Rentekompensasjon veg * Rentekompensasjon skole Renteinntekter Sum renter Avdrag Avdrag på gjeld Gjeldsutvikling Lånegjeld hvert år ** *) Økt årlig ramme på 113 mill kr ligg til grunn for beregning av rentekompensasjon veg. **) Lånegjeld er justert etter forskyvninger og ved økt bruk av ubrukte lånemidler i Anslag på budsjettrente tar utgangspunkt i fylkeskommunens nåværende låneportefølje med rentebindinger. Inklusiv eksisterende lånebindinger er budsjettrenten satt til 2,4 prosent i 2017 og øker med 0,1 prosentpoeng hvert år i planperioden. Budsjettrenten er satt i samarbeid med fylkeskommunens gjeldsforvalter. Ved opptak av nye lån og refinansiering av lån er det tatt høyde for at 50 prosent av låneporteføljen kan være til fastrente. Det er også lagt inn en liten margin på flytende rente. Dette gir en rente på nye låneopptak på 1,7 prosent i 2017 og 2,2 prosent i Budsjett og økonomiplan

43 22 Hovedtall og økonomiske rammevilkår Prognosen for renter er satt noe høyt, for å ta høyde for risiko med utviklingen i rentenivået. Økte kapitalkrav til bankene fra Finansdepartementet gir økte rentekostnader for kommunesektoren, og den siste tidens utvikling har vist at lånerentene til kommunene har lagt noenlunde flatt, til tross for nedgang i styringsrenten. Telemark fylkeskommune benytter ordning for rentekompensasjon veg og skole fullt ut. Rentekompensasjon fylkesveg er basert på en årlig ramme for Telemark på 113 mill. kr. Husbankrente på 1 prosent er grunnlag for beregning. Årlig kompensasjon er mellom 7 og 9 mill. kr. Fylkeskommunens rammen for rentekompensasjon til skolebygg er 130 mill. kr. Skoleutbygging på Skogmo og Hjalmar Johansen vgs. er godkjente prosjekter som gir årlig rentekompensasjon på mellom 1,5 og 3 mill. kr. Laveste tillatte nivå på låneavdrag er regulert i kommuneloven. Tidligere er en såkalt vektingsmodell benyttet i beregning av minimumsavdrag. Metoden gir lavere avdrag enn kapitalslitet på anleggsmidlene tilsier. I forslag til ny kommunelov er krav til avdrag skjerpet slik at årlige avskrivninger får innvirkning på avdragets størrelse. I budsjettet er metoden i forslag til ny kommunelov lagt til grunn og dermed er en ny praksis innarbeidet. Dette er anbefalt metode også i dag, og mange kommuner benytter denne forenklede metoden. I neste tabell er forskjell mellom ny og gammel avdragsmodell vist. Tall i hele tusen Avdrag vektingsmodell Avdrag forenklet modell Differanse avdrag ny metode Tabellen viser at fylkeskommunene kunne betalt 48,9 mil. kr mindre i avdrag i fireårsperioden dersom tidligere metode for beregning av minimumsavdrag hadde vært benyttet. Netto finansutgifter er renteutgifter og avdrag på lån fratrukket renteinntekter. I neste figur vises utviklingen i netto finansutgifter. På grunn av økt gjeldsnivå frem til 2018 øker utgiftene hvert år. Renter og avdrag reduseres i slutten av perioden siden gjeldsnivå er lavere fra og med Figur 5 Utvikling i netto finansutgifter i mill. kr. Budsjett og økonomiplan

44 23 Hovedtall og økonomiske rammevilkår Figuren nedenfor viser utviklingen i lånegjelden i mill. kr. I 2018 vil lånegjelden være på 2,4 mrd. kr Figur 6 Lånegjeld hvert år i mill. kr. Lånegjeld i prosent av driftsinntekter er vist i neste figur. Denne sier noe om fylkeskommunens evne til å betjene gjelden. Gjelden i forhold til driftsinntekter har hatt en negativ utvikling de senere år og når en topp i KS mener at kommuner med lånegjeld over 75 prosent har lite handlingsrom. 94% 92% 92% 91% 84% Figur 7 Lånegjeld i % av driftsinntekter, budsjett Budsjett og økonomiplan

45 Investeringsprogram Investeringsprogram Fylkeskommunen er inne i en periode med store investeringer. Skoleutbygginger pågår og flere fylkesveginvesteringer er tatt inn i budsjettet. Investeringer finansieres med lån og egenfinansiering. Salg av bygg er også lagt inn som en betydelig finansieringskilde i kommende fireårsperiode. I sak om langtidsprioriteringer (LTP) , fylkestingssak 34/14, ble investeringsstrategi for vedtatt. Investeringsstrategien rulleres vanligvis hvert fjerde år. Investeringsprogrammet er en kombinasjon av konkrete tiltak og rullerende rammer. Prioriteringer er begrunnet i politiske vedtak, retningsgivende planer, regelverk og økonomiske hensyn. Neste investeringsstrategi skulle etter planen utarbeides i 2018, gjeldende fra På grunn av endring i investeringsbehov både på fylkesveger og i bygg, vil fylkesrådmannen fremskynde arbeidet med investeringsstrategien til Prosjektrammer gis for hele prosjektets levetid. Fremdrift i prosjektene er gjenspeilet i budsjettene de respektive årene. Fullstendig oversikt over prosjektrammer og endring legges frem i egen politisk sak høsten Dette dokumentet inneholder derfor ikke en komplett oversikt over prosjektrammer, men vesentlige endringer er omtalt i dette kapittelet. 5.1 Endringer i investeringsprogrammet I budsjett og økonomiplan er forskyvninger mellom år tatt hensyn til. Både innenfor bygg og fylkesveger ble årsbudsjett forskjøvet fra 2016 til 2017 i henhold til nye prognoser for Politiske vedtak i 2016 og nye behov utgjør endringer fra budsjett og økonomiplan for Endringer i investeringsprogrammet sammenlignet med vedtatt budsjett oppsummeres her: - Salg av bygg utgjør en forventet inntekt på til sammen 116,5 mill. kr. Inntektene er forskjøvet et år på grunn av tidkrevende salgsprosesser. - Fylkesvegprosjektet Lønnevegen Tangen har økt budsjett i 2018 fra 12 til 13,3 mill. kr som følge av beregnet prisvekst. - Fv. 359 Kaste-Stoadalen er et bompengeprosjekt. Fylkeskommunens egenandel på 140 mill. kr ble vedtatt i FT-sak 25/15. Nye beregninger av prosjektrammen viser at fylkeskommunens egenandel blir 157,8 mill. kr medregnet prisvekst, og dette er innarbeidet i investeringsbudsjettet. - Planlegging og utredning av behov for tunneloppgradering som følge av forskriftsendring er lagt inn med 8 mill. kr i Utbedringer må være gjennomført innen 1. januar 2020, men det er foreløpig ikke satt av penger til utbedringer som forventes å bli gjennomført i 2018 og Budsjett og økonomiplan

46 25 Investeringsprogram - - Årlig budsjett til kjøp av grunn, planlegging av fylkesvegprosjekter og trafikksikkerhetstiltak er videreført og noe justert i planperioden. Budsjettforslaget inneholder omdisponeringer mellom prosjekt som er nærmere omtalt under fylkesveger. Bypakke-prosjekter som har startet eller starter i 2017 vises i budsjettet med brutto utgifter. Prosjektene finansieres i all hovedsak av bompenger og en årlig fylkeskommunal egenandel. Økt ramme for Ny Skien vgs. på Klosterøya til 698,5 mill. kr ble vedtatt i FT-sak 71/16. Økningen er innarbeidet i årsbudsjett for 2017 og Årlig budsjett til utbedring av brann-/teknisk anlegg og universell utforming bygg er oppjustert i perioden som følge av ubrukt investeringsramme fra tidligere år. I investeringsbudsjettet er, som tidligere vedtatt, 50 mill. kr satt av til utbyggingen/samlokalisering av Bamble vgs. Prosjektet er i utredningsfasen og det vil bli lagt frem egen sak til politisk behandling. 5.2 Finansiering av investeringer Investeringsprogram for perioden har en egenfinansiering på 43 prosent. Egenfinansiering er sammensatt av overføring fra drift, merverdikompensasjon (mva-kompensasjon) og salg av bygg. Neste tabell viser hvordan investeringene er finansiert hvert år. Tall i hele tusen Finansiering av investeringer Overføring fra drift Mva. kompensasjon investering Salg av bygg og utstyr Bruk av fond kapitalinnskudd KLP Bruk av disp.fond Ny Skien vgs. Bruk av fond kollektiv Refusjon fra SVV forskuttering E134 Statlig finansiering fylkesveger Bompenger Nye låneopptak Sum finansiering Andel egenfinansiering hvert år Andel egenfinansiering i fireårsperioden % 53 % 100 % 53 % 43 % I saken om langtidsprioriteringer (LTP), FT-sak 34/16, er mål for gjennomsnittlig egenfinansiering satt til 44 prosent. Det langsiktige målet er på 50 prosent egenfinansiering. Budsjettert egenfinansiering for økonomiplanperioden på 43 prosent er noe under målet. Ved eventuelle økninger i investeringsbudsjettet blir det viktig å sikre delvis egenfinansiering slik at fylkeskommunen ivaretar overordnede økonomiske mål. Det er behov for å revidere investeringsstrategien noe tidligere enn planlagt for å sikre en helhetlig vurdering av meldte investeringsbehov. Det er lagt inn avsetning til fond i drift med 30 mill. kr i 2017 og 20 mill. kr i 2018 Budsjett og økonomiplan

47 26 Investeringsprogram og 2019 for å bidra til delvis egenfinansiering av fremtidige investeringer som ikke er innarbeidet i investeringsstrategien. Dette er nærmere omtalt i kapittel Avsetning til fond i investering med 29,5 mill. kr i 2019 er vist i kapittel 5.3. All mva-kompensasjon knyttet til investeringsprosjekter er med på å finansiere investeringsprogrammet. Mvakompensasjonen er beregnet på grunnlag av erfaringstall innenfor hvert område. Salg av Klosterskogen-anlegget ligger inne i 2018, mens skolebygg på Prestejordet og Brekkeby ligger inne i Salg av bygg er en følge av utbygging på Skogmo og Hjalmar Johansen vgs. og ny Skien vgs. på Klosterøya. Det er knyttet stor usikkerhet til salgsinntektene. Markedet og reguleringsmessige forhold vil påvirke salgsinntektene. I FT-sak 71/16 ble prosjektrammen til ny Skien vgs. på Klosterøya økt. Samtidig er det krav til en andel egenfinansiering på 44 prosent for prosjektet. Nye beregninger viser at krav til egenfinansiering er sikret ved å bruke 27,2 mill. kr fra fond til investeringen i Dette er innarbeidet i budsjettet. Utstyrsinvestering til kollektiv drift er foreslått finansiert med fond på 3,6 mill. kr. Fylkestinget vedtok i sak 71/13 å sette av midler på fond for å sikre at alle busser har setebelter. Alle busser har nå setebelter og dermed foreslår fylkesrådmann å omdisponere fondet til nødvendige investeringer innenfor kollektiv drift. Finansiering av Bypakka består i all hovedsak av bompenger og mva-kompensasjon. Ett prosjekt finansieres av statlige midler med 12,7 mill. kr. Nødvendig behov for bompenger er beregnet å være 278,5 mill. kr i I 2014 og 2015 har fylkeskommunen forskuttert for bygging av E134 ved Grunge kyrkje i Vinje. Refusjon fra Statens vegvesen (SVV) inngår som inntekt i investeringsbudsjettet i 2017 med 45 mill. kr. 5.3 Prioriterte investeringstiltak Investeringsprogram for er fordelt på områder og vises i tabell og figur nedenfor. Tall i hele tusen Investeringstiltak Utstyr skole Utstyr tannhelse Utstyr IT Utstyr kollektiv Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler Avsetting til investeringsfond Egenkapitalinnskudd KLP Sum investeringsprogram Budsjett og økonomiplan

48 27 Investeringsprogram Finansielle investeringsutgifter inngår i tabellen over. Det er satt av 2,9 mill. kr til kapitalinnskudd KLP. I 2019 er det satt av 29,5 mill. kr til investeringsfond for å kunne finansiere investeringer som ennå ikke er lagt inn i budsjettet Utstyr 2018 Fylkesveger 2019 Bypakka 2020 Bygg Figur 8 Fordeling av budsjetterte investeringer i mill. kr på områdene utstyr, fylkesveger, Bypakka og bygg i årene Investeringstiltak er omtalt i de neste avsnittene. Investeringsprogram for veger og bygg er vist i tabeller med fordeling på områder eller prosjekt. I grafisk oversikt er det skilt mellom fylkesvegprosjekter i Bypakka og øvrige fylkesvegprosjekter. Det er kun i 2017 budsjettet er komplett for Bypakke-prosjekter. Enkelte prosjekter i 2018 er kjent og er budsjettert med brutto utgifter, mens budsjett i er satt til fylkeskommunens egenandel på 53 mill. kr. Investeringsomfanget i Bypakka er derfor ikke sammenlignbar mellom årene. 5.4 Investeringstiltak maskiner og utstyr Tannhelseutstyr Det er et løpende behov for utskifting av utstyr på tannklinikkene. Investeringsbehovet kartlegges og prioriteres hvert år. Utstyr som ikke fungerer eller har overskredet sin levetid prioriteres høyt. Nye oppgaver innen tannhelsetjenesten kan også føre til behov for investeringer. Budsjett for 2017 er økt fra 2 til 4 mill. kr som følge av forskyvning fra For årene er årlig investering på 2 mill. kr Utstyr skolene Skolene har de siste årene meldt inn betydelig høyere investeringsbehov enn budsjettrammen på 3 mill. kr til anskaffelse av utstyr. Om programtilbud flyttes eller opprettes vil det være behov for økt ramme enn det som er satt av i budsjettet. Fylkesrådmannen anbefaler ikke investering i varslingsanlegg på de videregående skolene på nåværende tidspunkt. Først bør det gjøres nærmere analyser av den enkeltes skoles tilpassede behov og mulige alternative løsninger. Det viktigste fylkeskommunen kan gjøre for å styrke beredskapen på kort sikt, er å fortsette det aktive og forebyggende arbeidet med lokale beredskapsplaner og jevnlige øvelser. Budsjett og økonomiplan

49 Investeringsprogram IT-investeringer IT-investeringene foreslås økt med 2,8 mill. kr i Samlet budsjett for IT-investeringer blir dermed på 6,8 mill. kr i 2017 og 4 mill. kr årlig i årene Økningen i 2017 er finansiert med overføring fra utgifter til elev-pc-er på IT driftsbudsjett. Fylkesrådmannens budsjettforslag tilrettelegger med dette for en pilotordning der elevene bruker private PC-er på skolen. Egen sak om dette (BYOD Bring your own device) legges fram for fylkestinget i høst. IT-investeringer ellers innebærer oppgradering av infrastruktur, innkjøp og utvikling av fagsystemer, telefonsentral og servere. Økende datamengder og økende krav til dokumentasjon vil gi behov for stadig større kapasitet for lagring av data og sikkerhetskopiering. Fylkeskommunen har over flere år gradvis gått over til virtuelle løsninger for serverpark. Dette fører til lavere investeringskostnader enn ellers. Det gir oss også en mer miljøvennlig løsning med lavere energiforbruk Utstyr kollektiv Det ble inngått ny busskontrakt i Grenland med oppstart sommeren I kontrakten er det behov for 115 billettmaskiner. De fleste billettmaskinene som brukes er fra 2009, og de nærmer seg endt levetid som er sju år. Det er derfor behov for å bytte ut 85 maskiner. Kostnaden er anslått å bli 3,6 mill. kr og foreslås finansiert ved bruk av fond. 5.5 Investering fylkesveger Med bakgrunn i behov for oppgradering av tunneler knyttet til tunellsikkerhetsforskriften, samt tidligere vedtak knyttet til fv. 359 Kaste-Stoadalen, er det behov for justering av tidligere vedtatt investeringsramme på fylkesveg. Oppdaterte prognoser for prosjektene i 2016 gir forskyvning mellom år og er innarbeidet i budsjettet. I tabell på neste side vises investeringer på fylkesveger fordelt på områder for prosjekter utenom Bypakka. Bypakke-prosjekter er summert her. Nærmere omtale av Bypakke Grenland og øvrige fylkesveger er gjort i egne avsnitt. Detaljert prosjektoversikt vises i vedlegg til budsjettdokumentet. Budsjett og økonomiplan

50 29 Investeringsprogram Tall i hele tusen Større prosjekt, utbedring, etterslep Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging Infrastruktur regional utvikling Tunneloppgradering ny forskrift * Bypakke Grenland ** Sum investering fylkesveger *) Avsatt 8 mill. kr til tunneloppgradering gjelder planlegging. Totalkostnad er beregnet til om lag 140 mill. kr. **) Bypakke Grenland er vist med brutto utgifter i I 2018 er det delvis brutto utgifter, mens det i 2019 og 2020 er vist netto utgifter som tilsvarer fylkeskommunens egenandel Fylkesveger utenom Bypakka Nåværende investeringsprogram for fylkesveger gjelder fra 2015 til Det blir utarbeidet et nytt investeringsprogram for 2019 til Det er to viktige investeringstiltak som det ikke er tatt høyde for i vedtatt budsjett og økonomiplan 2016 til Omlegging av fv. 359, Kaste-Stoadalen er vedtatt delfinansiert av fylkeskommunen med 140 mill. kr fordelt på 2019 og 2020 inkludert planleggingsmidler i 2017 og Beløp inklusiv prisvekst er 157,8 mill. kr. Prosjekt Kaste-Stoadalen inngår i posten større prosjekt, utbedringer og etterslep med 5,1 mill. kr i 2017, 7,4 2017, 10,9 i 2019 og 134,4 mill. kr i Prosjektets totalramme er kostnadsberegnet til 350 mill. kr i 2015kr. Tiltaket er avhengig av positivt stortingsvedtak i Den nye tunnelsikkerhetsforskriften krever oppgradering av tre fylkesvegtuneller i løpet av For Telemark betyr dette en investering på om lag 140 mill. kr de neste årene. Beløpet inkluderer utbedringer som følge av forskriftsendring på 80 mill. kr og i tillegg nødvendige utbedringer på om lag 60 mill. kr. Foreløpig er det bare lagt inn midler til planlegging av arbeidet på tunneler med 8 mill. kr i På grunn av det store gapet mellom statlige tildelte midler og faktisk utgiftsbehov er det nødvendig å arbeide videre med større andel statlig finansiering av tiltak i henhold til krav i tunnelsikkerhetsforskriften. KS har allerede tatt dette opp i konsultasjonsmøte med samferdselsdepartementet. Se egen politisk sak om dette høsten Finansiering av tunellsikkerhetsforskriften og fv. 359 Kaste-Stoadalen vil skje delvis ved bruk av egne midler, økt låneopptak og delvis ved reduksjon av aktivitet knyttet til trafikksikkerhet, grunnerverv/planlegging og kollektivtiltak og universellutforming. Nivået på grunnerverv/planlegging og trafikksikkerhet er satt i samråd med Statens vegvesen. Arbeid med å forebygge ulykker langs fylkesvegnettet vil bli noe redusert og måla i ATP-Telemark knytta til 0visjon og utforkjøringsulykker vil bli vanskeligere å nå med reduksjon i trafikksikkerhetsmidler. Budsjett og økonomiplan

51 Investeringsprogram 30 Det framlagte forslaget har ikke med midler til kollektivtiltak eller universell utforming utenfor Grenland i perioden Dette betyr at en ikke vil ha mulighet til å ruste opp holdeplasser, f.eks. busskur, universell utforming eller sykkelparkering på disse tre årene. Posten gang-sykkelveger er også foreslått redusert. Dette betyr at tiltaket fv. 360 Gvarv skole Skamlaus er tatt ut. Dette er en viktig skoleveg og starten på en trafikksikker sammenbinding av tettstedene Gvarv og Akkerhaugen. De tidligere avsatte 8,3 mill. vil uansett ikke være nok til å fullføre strekningen Bypakke Grenland fase 1 Bypakke Grenland ble vedtatt i Stortinget og i partenes kommunestyrer og fylkesting i juni Premissene for Bypakka er definert i St. prop. 134 S, og er nå i gjennomføringsfasen. Prosjektene er beskrevet i handlingsprogrammet for Bypakka, som revideres og behandles politisk hvert år. Fylkesvegprosjekter som inngår i Bypakka følger samme økonomiske rutiner som andre fylkesvegprosjekter. Forslag til årsbudsjett for 2017 er 352,3 mill. kr og finansieres i all hovedsak av fylkeskommunal egenandel og bompenger. I 2017 er det forventet 12,7 mill. kr i statlig finansiering. Fylkeskommunal egenandel skal hvert å være 53 mill. kr, eller minimum på størrelse med mva-kompensasjonen. I 2017 er mva-kompensasjonen beregnet til 61,1 mill. kr, og behovet for bompengefinansiering er anslått til 278,5 mill. kr. Samlet oversikt over prosjektene vises i eget vedlegg til budsjettdokumentet. Prosjekter på fylkesveg som starter opp eller gjennomføres i 2017 er listet opp her med total prosjektramme: Fv. 32 Gimlevegen-Augestadvegen i Porsgrunn og Skien, ny trasé for fv. 32 øst for jernbanen, 583 mill. kr Fv.44 Mælagata-Aalsgate-Gjerpensgate i Skien, ny trase for Fv. 44/gang- og sykkelveg, 74 mill. kr Fv. 32 Holtesletta-Heivannet i Siljan, gang- og sykkelveg, 26,5 mill. kr Bussholdeplasser, utbedring med universell utforming, 1,4 mill. kr Trafikksikkerhetstiltak, tryggere fotgjengerkryssinger og kryss, 11,5 mill. kr Fv. 32 Borgestad sentrum i Skien, avkjørselssanering/arbeid med trafikksikkerhet, 8 mill. kr Fv. 30 Nystrandvegen i Porsgrunn, gang- og sykkelveg, 12,7 mill. Prosjektet er statlig finansiert. Noen av prosjektene som starter i 2017 har kostnadsanslag som er usikre. Endelig ramme må vedtas i egen politisk sak eller i forbindelse med revisjon av Bypakkas handlingsprogram i 2017: Hovengarundkjøring i Porsgrunn, kapasitetsutvidelse, 25 mill. kr. Fv. 32 gangveg Lilleelva i Porsgrunn, snarveg for myke trafikanter, 14 mill. kr. PP-krysset i Porsgrunn, ny kryssløsning. Mer detaljert og oppdatert informasjon finnes i revidert Handlingsprogram for Bypakke Grenland som behandles i fylkestinget desember Budsjett og økonomiplan

52 31 Investeringsprogram 5.6 Investering bygg Investeringsprogram for bygg vises i neste tabell. Budsjett inneholder ubrukte investeringsmidler fra tidligere år og fremdriften i prosjektene er lagt til grunn for årsbudsjettet. Tall i hele tusen Ombygging/ nybygg Skien vgs., Klosterøya Hjalmar Johansen vgs. Skogmo vgs. Oppgradering brann og tekn.anlegg Universell utforming Porsgrunn vgs, oppgradering Endring skoletilbud, ombygging Bamble vgs. Energitiltak Arealreduserende tiltak skoler Sum investering bygg Årsbudsjett for prosjektene er lagt innenfor vedtatt total kostnadsramme for prosjektene. Budsjettforslaget inneholder ingen endringer i prosjektrammene for investeringer i bygg Ny Skien videregående skole Klosterøya Skien videregående skole på Klosterøya i Skien er under prosjektering og det er planlagt byggestart høsten Skolen skal stå ferdig til skolestart I løpet av 2017 skal utvendig bygg ferdigstilles. I tillegg skal arbeid med tekniske installasjoner og rominndeling utføres. Nye Skien vgs. skal få en klar identitet som miljøskole, med kvaliteter som både tjener eier, brukere og drifter av bygget. Helthetlig tenking rundt energi- og miljøriktige løsninger i tillegg til god oppfølging i hele prosjektperioden av de miljøkravene som settes i prosjektet, er avgjørende for et godt sluttresultat. Som et ledd i miljøarbeidet, skal det utarbeides en miljøplan for prosjektet. Skien vgs. vil få et energiforbruk som er mer enn 20 prosent lavere enn gjeldende byggeteknisk forskrift, og er dermed definert som et grønt bygg Øvrige investeringer bygg Ombygging Hjalmar Johansen vgs. Fremdriften av ombyggingen følger høsten 2016 eksisterende plan. De nye lokalene tas i bruk fra skolestart høsten Ombygging Skogmo vgs. Fremdriften av ombyggingen følger høsten 2016 eksisterende plan. Enkelte elevgrupper får undervisning i midlertidige lokaler under byggeprosessen. De nye lokalene tas i bruk fra skolestart høsten Budsjett og økonomiplan

53 Investeringsprogram 32 Oppgradering brannanlegg og teknisk anlegg Ubrukte investeringsmidler er innarbeidet i perioden Årlig budsjett til dette formålet er 8 mill. kr, i tillegg kommer 18 mill. kr fra tidligere år som er fordelt over kommende fireårsperiode. For 2017 er det planlagt investeringstiltak for 16,9 mill. kr. Tiltak vil bli konkretisert nærmere i økonomirapporter hvert tertial. Universell utforming bygg I 2017 vil fylkesrådmannen få kartlagt og utarbeidet et kostnadsestimat for tiltak som bidrar til universell utforming i alle fylkeskommunale bygg. Utbedringer kan da vurderes i investeringsprogrammet i Budsjett i 2017 på 5,6 mill. kr inneholder ubrukte midler. Bamble vgs. samlokalisering I investeringsstrategien ble det satt av 50 mill. kr til nybygg som skal sørge for samlokalisering av Bamble vgs. Det vil bli lagt frem en egen sak til politisk behandling som belyser prosjektet nærmere. Energisparing (EPC Energy Performance Contract) Fase 1 - analyse av prosjektet for energisparing - er utført, og det er inngått kontrakt med Norsk Enøk og Energi på fase 2 (gjennomføring) og fase 3 (sparegaranti). I fase 2 skal det gjennomføres tiltak som bidrar til å redusere energiforbruket i bygningsmassen. Kontrakten er på 28,4 mill. kr inkludert merverdiavgift. Den fysiske gjennomføringen av tiltakene starter i oktober 2016 og er planlagt fullført innen desember Planlagt kostnadsfordeling er ca. 12 mill. kr i 2016 og resten i Prosjektet har fått tilsagn om støtte fra Enova på inntil 3,9 mill. kr eks. merverdiavgift. Fase 3 sparegarantien - starter fra januar Målet er å spare 25 prosent på energiforbruk (kwh/år) og 16,1 prosent på effekt (kw/år) i forhold til forbruk før planlagte tiltak. Sparegarantien gjelder 90 prosent av disse verdiene. Dette innebærer at dersom ikke 90 prosent av beregnet besparelse oppnås skal entreprenør dekke «underprestasjonen». Dersom besparelsen overstiger med tilsvarende skal entreprenør og fylkeskommunen dele «overprestasjonen». Arealreduserende tiltak skoler Budsjett i med til sammen 5 mill. kr henger sammen med investeringsstrategien. Det er planlagt å gjøre tilpassinger i skolebygg slik at overskuddsareal kan selges eller leies ut til andre. Budsjett og økonomiplan

54 Politisk styring og ledelse Politisk styring og ledelse Budsjett og økonomiplan Foto: Eva Susanne Drugg Dette rammeområdet omfatter fylkestinget, fylkesutvalget, hovedutvalgene, kontrollutvalget, ulike råd, fylkesordfører, politiske organ og tilskudd til politiske partier.

55 34 Politisk styring og ledelse 6.1 Økonomisk ramme Utgangspunktet for de økonomiske rammene for området er vedtatt budsjett og økonomiplan for 2016 til Rammene er korrigert for politiske vedtak gjennom året. Lønnsvekst er om lag 0,3 mill. kr og økt pensjonssats utgjør 0,9 mill. kr for området. Tall i hele tusen Ramme basert på vedtatt økonomiplan Økte behov Innsparing Økonomisk ramme Fordeling av ramme Politisk ledelse og utvalg Tilskudd politiske partier Kontrollutvalget Sum budsjett Det er lagt inn 0,5 mill. kr i 2017 og 2019 til valgutgifter. Budsjett og økonomiplan Vedl

56 Administrasjon og fellestjenester Administrasjon og fellestjenester Budsjett og økonomiplan Foto: Dan Riis Rammeområdet omfatter fylkesrådmannen og felles støttefunksjoner i fylkeskommunen.

57 36 Administrasjon og fellestjenester 7.1 Økonomisk ramme Utgangspunktet for de økonomiske rammene for området er vedtatt budsjett og økonomiplan for 2016 til Rammene er korrigert for politiske vedtak gjennom året. Endringer fra vedtatt økonomiplan er tallfestet og vises som økt behov eller innsparing i tabellen nedenfor. Lønnsveksten er om lag 1,9 mill. kr og økt pensjonssats utgjør 4,5 mill. kr for området. Tall i hele tusen Ramme basert på vedtatt økonomiplan Økte behov Innsparinger Økonomisk ramme Fordeling av ramme Fylkesrådmann Stabsavdeling* Personal og organisasjon Økonomi og innkjøp Sum budsjett Vedl *Rammen til stabsavdelingen inneholder en økning på 24 mill. kr på grunn av omlegging av ordning med internhusleie. Fylkesutvalget vedtok i sak 29/16 en forenkling av dagens praksis som fører til flytting av budsjettramme for eiendomsforvaltning fra skolene til stabsavdelingen. Budsjettrammen for administrasjonen er 6,3 mill. kr lavere i 2017 enn i 2016 dersom en ser bort fra denne tekniske endringen. Budsjett og økonomiplan

58 37 Administrasjon og fellestjenester Økte behov og innsparinger Tall i hele tusen Sum økte behov Sum innsparinger Sum økte behov og innsparinger Nedenfor er først økte behov beskrevet nærmere, deretter innsparingstiltakene som muliggjør omprioriteringer Økte behov Tall i hele tusen Reversert innsparing elev-pc mm Seks nye lærlinger Stilling 50 prosent arkiv skoleskyss Sum økte behov Elev-PC Fylkestinget avviste i desember 2015 et forslag fra fylkesrådmannen om å innføre egenandeler på elev-pc-er fra 2016, og budsjettet må styrkes fra Det vises ellers til egen sak om BYOD (Bring Your Own Device). Se også omtale under innsparinger. Seks nye lærlinger Fylkestinget vedtok å ta inn ytterligere seks lærlinger, og det er bevilget 0,4 mill. kr til formålet i Årlig varig kostnad er 1,12 mill. kr. Stilling 50 prosent i team arkiv skoleskyss Tilbakeføringen av Vestviken kollektivtrafikk førte til økt bemanningsbehov i team arkiv. Dette ble finansiert med prosjektmidler i Varig finansiering er lagt inn som økt behov Innsparinger Innsparingene gjelder fellesoppgaver for organisasjonen, administrasjon og drift av fylkeshuset. Konsekvensene blir å løse oppgaver på nye måter, og å redusere nivået på fellestjenester og intern service. Tall i hele tusen Nedbemanning stabsavdeling Reduksjon diverse driftsutgifter Annonsering Omstillingsmidler Overføre refusjon sykepenger til felles Omlegging mobiltelefonordning Redusere videre-/etterutdannelse HMS og velferdstiltak Sum innsparinger Budsjett og økonomiplan

59 Administrasjon og fellestjenester 38 Nedbemanning stabsavdelingen Tiltaket berører anslagsvis åtte til ni årsverk fordelt på team service, team eiendom, team IT og team arkiv. I tillegg kommer rundt tre årsverk i 2018 og 2019 som foreløpig ikke er plassert. Reduserte driftsutgifter Dette berører blant annet innkjøp av rimeligere PC-er til elevene, noe som gir en innsparing uten å endre selve ordningen. I stedet for å eie IT-utstyr og servere, utredes mulighetene for å leie. Ny Windows-programvare inneholder gratis viruskontroll. Budsjettpost for kjøp av juridiske tjenester kuttes. Annonsering Ordningen med en månedlig felles kunngjøringsannonse i avisene ble innført tidlig i Tiltaket er å avvikle avisannonsen og erstatte den med kunngjøringer på fylkeskommunens hjemmeside kombinert med bruk av våre andre digitale kanaler. Videre er det oppnådd en innsparing på omlegging fra stillingsannonser i trykte media til elektronisk media. Så langt har ikke dette gitt fylkeskommunen færre søkere. Omstillingsmidler Reduksjon i midler til utredninger og bistand i forbindelse med effektivisering og omstilling. Det er uheldig med reduksjon i omstillingsmidler i en omstillingstid, men det er fremdeles noe midler til ekstern bistand. Å rigge og gjennomføre omstillingsprosesser må i hovedsak gjennomføres innenfor budsjettrammene. Sykepenger Stabsavdelingen budsjetterer med minst mulig bruk av vikarer ved sykefravær. Et normalt nivå for sykelønnsrefusjon gir dermed en innsparing. Omlegging mobiltelefonordning Tiltaket innebærer at arbeidsgiver innfører tilskudd til kjøp av mobiltelefon i stedet for å kjøpe mobiltelefoner til de ansatte. Redusere etter- og videreutdannelse Budsjettpost for å gi ansatte etter- og videreutdanning reduseres. HMS og velferdstiltak Det foreslås også å kutte tilskudd til kunstforeningen og bedriftshytteforeningen. Hvilke konsekvenser dette får for drift av foreningene må styrene ta stilling til. Fylkesrådmannen vil legge fram eget forslag om at fylkeskommunens bedriftshytte i Øyfjell selges. Begge foreninger har vært drevet av ansatte på frivillig basis. Pilotordning for elev-pc Parallelt med budsjettbehandlingen høsten 2016, får fylkestinget en egen sak om BYOD (Bring Your Own Device). Der foreslås det en pilotordning med bruk av private PC-er ved utvalgte videregående skoler i skoleårene 2017/2018 og 2018/2019. Utgiftene til elev-pc-er reduseres fra 2017 med 2,8 mill. kr. Beløpet overføres til investeringsbudsjettet, og øremerkes nødvendige investeringer i forsterket nettverk ved pilotskolene. Det føres eget prosjektregnskap, blant annet for å tydeliggjøre gevinsten. Budsjettjustering bør vurderes fra 2020 som en fast ordning. Etter at nødvendige investeringskostnader er dekt, vil det ligge betydelige årlige økonomiske gevinster i en slik ny ordning. Budsjett og økonomiplan

60 39 Administrasjon og fellestjenester 7.2 Måleindikatorer Det er ikke utarbeidet egne mål for administrasjonen. Administrasjonen skal støtte avdelingene i deres arbeid mot sine mål, og bidra til fellesmålene. Tabell 2 Reviderte mål for området Mål administrasjon og fellestjenester Effektivisering og bedre ressursbruk En utviklingsorientert organisasjon Måleindikator Rapportere økonomisk resultat Rapportere på effekter av digitaliseringstiltak Mestringsorientert ledelse anbefalt verdi mellom 4 og 4,5 Mestringsklima anbefalt verdi mellom 4 og 4,5 Fleksibilitetsvilje anbefalt verdi mellom 4 og 4,5 7.3 Prioriterte satsingsområder og tiltak Her beskrives prioriterte satsningsområder og konkrete tiltak for å nå målene i økonomiplanen. Digitalisering Ressursene som er øremerket arbeidet med digitalisering, skjermes for innsparingene i perioden. Aktuelle satsinger for administrasjonen i 2017 og 2018 er ytterligere digitalisering av dokumentflyten i fagopplæringen, skoleskyss, elevsamtaler og når ansatte begynner og slutter i en stilling i fylkeskommunen. Gevinstpotensialet vil kartlegges detaljert underveis i prosjektene, men forventningen er tilsammen flere årsverk på disse tre prosjektene. Prosjektene er også en forutsetning for å muliggjøre nedbemanning i administrasjonen. Bedre helhetlig styringsinformasjon for ledere Lederne i fylkeskommunen melder behov for bedre tilgjengelig informasjon om ressursbruk, måloppnåelse og avvik på sine ansvarsområder. Dette vil styrke lederrollen og organisasjonens satsing på de vedtatte målene. Det vil også bedre rapporteringen til politisk ledelse. Fylkesrådmannen har derfor satt i gang et innovasjonsprosjekt. En løsning vil implementeres og følges opp fra Regionreformen Det er ventet at Stortinget skal ta stilling til fremtidig struktur for nye folkevalgte regioner våren Inntil ny struktur er endelig avklart, vil det pågå forarbeider omkring intensjonsavtaler. Når ny struktur er avklart, vil arbeidet med å forberede nye organisatoriske enheter starte for fullt. Det vil trolig innebære prosesser som involverer store deler av organisasjonen. Nye folkevalgte regioner skal etter regjeringens fremdriftsplan være operative fra 1. januar Bidrag til bedre klima I tillegg til satsingen på energisparing i bygg, er det en ambisjon å redusere miljøbelastende bilbruk. Mindre papirforbruk ved å bruke digitale løsninger, gjenbruk og miljøvennlig avhending av PC-er og utvidet løsning for avfallshåndtering er andre eksempler på hvordan administrasjonen vil bidra til bedre klima. Fylkeskommunen vektlegger også miljø i sine innkjøp ved å sette krav til miljøkriterier i anskaffelsesprosessen. Telemark fylkeskommune deltar i regionalt program for leverandørutvikling i BTV-regionen. I samspill med leverandørmarkedet skal det blant annet arbeides med innovative løsninger for mer miljøeffektive innkjøp. Budsjett og økonomiplan

61 Videregående opplæring Videregående opplæring Budsjett og økonomiplan Foto: Stina Glømmi Videregående opplæring omfatter opplæring i skole og arbeidsliv, karriereveiledning, Oppfølgingstjeneste (OT), Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), voksenopplæring og fagskoletilbud i Telemark. Ved de 11 videregående skolene blir det gitt et tilbud innen alle de 13 nasjonale utdanningsprogrammene. Det blir også lagt til rette for å gjennomføre privatisteksamener, og det blir formidlet ungdom til opplæringskontrakter i ca. 100 ulike fag i offentlig og privat arbeidsliv i 1000 godkjente lærebedrifter.

62 41 Videregående opplæring 8.1 Økonomisk ramme Utgangspunktet for de økonomiske rammene for området er vedtatt budsjett og økonomiplan for 2016 til Rammene er korrigert for politiske vedtak gjennom året. Endringer fra vedtatt økonomiplan er tallfestet og vises som økt behov eller innsparing i tabellen nedenfor. Lønnsvekst er om lag 16,5 mill. kr og økt pensjonssats utgjør 1,5 mill. kr for området. Tall i hele tusen Ramme basert på vedtatt økonomiplan Økt behov Innsparinger Utvidet rett til vgo. for innvandrere Økt ramme Fagskolen Økonomisk ramme Fordeling av ramme Seksjon for kvalitet og utvikling Seksjon for drift PPT og OT * Diverse formål opplæring Videregående skoler Prosjekt Sum budsjett Budsjett og økonomiplan Vedl

63 42 Videregående opplæring Statsbudsjettet ga økt ramme til Fagskolen med 5,2 mill. kr årlig og økt budsjett vedrørende utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere med 1 mill. kr i 2017 og 2,5 mill. kr pr. år i perioden Dette gjelder personer som har fullført videregående opplæring i sitt hjemland, men mangler fag for å komme inn på høyere utdanning i Norge. Fylkesutvalget vedtok i sak 29/16 å overføre ramme for internhusleie med 24 mill. kr fra videregående opplæring til administrasjon og fellestjenester med virkning fra 1. januar Dette påvirker endring i budsjett fra 2016 til Tilskudd til Fagskolen i Telemark er økt med 5,2 mill. kr i statsbudsjettet, og er innarbeid i budsjettet for Reduksjon i driftsrammene i økonomiplanperioden skyldes i hovedsak nedgang i elevtallet. Premissene for økonomien til skolene blir påvirket av skoletilbudet på den enkelte skole, og økonomiplanen må ses i sammenheng med egen politisk sak om skoletilbudet for 2017/ Sum økte behov og innsparinger Tall i hele tusen Sum økte behov Sum innsparinger Sum økte behov og innsparinger Nedenfor er først økte behov beskrevet nærmere, deretter innsparingstiltakene som muliggjør omprioriteringer Økte behov Tall i hele tusen Pedagogisk drift og tiltak Lærlingtilskudd Vg3 i skole Skoletilbudet sak 47/15 OT-tiltak Voksenopplæring Oppdragsundervisning Lisenser Yrkeskonkurranser Gjestelærlinger Prøvenemnder Sum økte behov Pedagogisk drift og tiltak Flere av skolene i Telemark fylkeskommune har de siste årene hatt merforbruk. Fylkesrådmannen har sammen med Telemarksforskning gjennomført en analyse av driften ved Skien og Porsgrunn vgs., som er de to skolene med størst underskudd. Erfaringer fra Skagerak Consultings arbeid med organisering og lederskap er også trukket inn. Fylkesrådmannen vil iverksette driftsbesparende tiltak basert på bl.a. anbefalinger i denne rapporten, og flere av disse vil også vurderes for andre skoler i den hensikt å optimalisere driften ved alle skolene. Parallelt med dette vil fylkesrådmannen fortsette arbeidet for å omprioritere ressurser og ytterligere Budsjett og økonomiplan

64 Videregående opplæring 43 styrke det pedagogiske arbeidet i klasserommet. Posten må ses i sammenheng med innsparingsforslaget under knyttet til elevtallsnedgang og utfordringene med å realisere tilsvarende reduksjon i antall klasser. For øvrig vises til utdypende beskrivelse i FU-sak 92/16 Omprioriteringer og rasjonalisering Lærlingtilskudd Alle bedrifter som inngår lærekontrakt har krav på tilskudd tilsvarende vedtatt sats. Det er derfor behov for å justere budsjettet til den faktiske aktiviteten på området. Beregninger viser at budsjettposten for lærlingtilskudd med dagens satser er underfinansiert med 11,8 mill. kr fra Begrunnelser og analyser kan leses i FU-sak 92/16 Omprioriteringer og rasjonalisering. Vg3 i skole Igjen vises til FU-sak 92/16 Omprioriteringer og rasjonalisering for utdypende kommentarer. Posten er knyttet til en plan for å sikre at alle elever på yrkesfaglige Vg2-løp skal være sikret et tilbud på følgende høst, enten i form av ønsket læreplass eller Vg3 i skole, inkludert dagens ordning med læreplasskurs. Fylkesrådmannen vil fremme egen sak om dette i løpet av første kvartal Skoletilbudet sak 47/15 Fylkesrådmannen foreslo i budsjett og økonomiplan for 2016 til 2019 en strukturendring for medier og kommunikasjon og idrett ved Porsgrunn og Hjalmar Johansen vgs., som ville gi en innsparing i perioden. Fylkestinget vedtok i sak 47/15 å opprettholde studiene på begge skoler, og det ble bevilget en kompensasjon for dette. Denne kompensasjonen var tilstrekkelig for Finansiering for kommende år er lagt inn som økt behov med 1,3 mill. kr i 2017 og 2 mill. kr for årene videre. OT-tiltak (Oppfølgingstjenesten) Kravet i forskrift til opplæringsloven 13-1 er at fylkeskommunen skal gi ungdom utenfor utdanning og skole tilbud om kompetansefremmende tiltak. Telemark fylkeskommune har i svært liten grad tilbud til denne ungdomsgruppa. Riksrevisjonen har avdekket og påpekt dette i sin rapport om oppfølgingstjenesten våren Målet er å bygge opp kompetansefremmende tiltak til ungdom utenfor opplæring og arbeid, slik at flere kommer tilbake til utdanning. Kompetansesenteret i Skien vil gi ti ungdommer tiltak og oppfølging. Dette er både en oppfølging av politisk vedtak i fylkestinget fra juni 2015 og et tiltak for å besvare kritikken i Riksrevisjonens rapport om OT. I tillegg vil OT og NAV gå inn i et tettere samarbeid for å gi et bedre tilbud til ungdom i målgruppa for å utnytte felles kompetanse og overlappende ansvarsområder. Voksenopplæring Det er behov for å øke tilbudet da antall voksne med rett til voksenopplæring øker. Det tas sikte på et samarbeid med NAV om tilbud både i Vest-Telemark og i Øst-Telemark, slik at NAV kan kjøpe plasser til voksne som trenger omskolering men som ikke har en rettighet til voksenopplæring. Den skisserte øvrige økningen innebærer et ekstra tiltak fra 2018 og ytterligere ett tiltak fra Oppdragsundervisning Retningslinjer for eksternt finansiert oppdragsvirksomhet ved de videregående skolene og ressurssentrene i Telemark fylkeskommune ble vedtatt i Det ble da også vedtatt deling av overskudd slik at 25 prosent av overskuddet fra oppdragsundervisning tilbakeføres til avdeling videregående opplæring. Omfanget av oppdragsundervisning har avtatt. I 2015 utgjorde tilbakeføringen i underkant av kr, mens det er Budsjett og økonomiplan

65 44 Videregående opplæring budsjettert med 0,5 mill. kr. Budsjettendringen innebærer at den enkelte virksomhet får beholde hele overskuddet og at budsjettert inntekt på avdeling videregående opplæring tas bort. Lisenser Økte krav til kvalitet, presisjon og effektivitet gjør at Telemark fylkeskommune i likhet med de andre fylkeskommunene har innført nødvendige administrative systemer som øker kostnadene med 0,3 mill. kr. Denne posten har tidligere ikke vært budsjettert. Yrkeskonkurranser I sak 29/16 «Fagopplæring - tilpassing til endra rammevilkår» i hovedutvalget for kompetanse ble det vedtatt gjennomføring av yrkeskonkurranser med en ramme på 0,15 mill. kr. Dette har tidligere ikke hatt en egen budsjettpost. Gjestelærlinger Utgifter til gjestelærlinger har historisk sett økt med ca. 0,5 mill. kr pr. år. Administrasjonen ser at flere lærlinger får læreplass i andre fylker, tendensen ser man videre inn i Elevtallet går ned de kommende årene. Hva som er situasjonen fra 2018 for gjestelærlinger er pr. dags dato usikkert, økt behov er dermed ikke videreført for årene 2018 til Prøvenemder Økning i antall lærlinger og avlagte fagprøver tilsier en merkostnad for 2017 på 1 mill. kr. Det vil være naturlig å tenke at de siste års elevtallsnedgang etter hvert vil gi utslag i færre prøver og økningen er derfor ikke foreslått videreført for senere år. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til praksiskandidatene, dvs. voksne som melder seg opp som privatister Innsparinger Tall i hele tusen Område Elevtallsnedgang Kompetanseheving Landslinjen Notodden vgs. Nedbemanning avd. vgo. Effektivisere drift innen fagopplæring Utviklingsmidler Gjesteelever Sommer/høstskole Privatisteksamen Ekstern husleie Parkdrift Nome vgs. Sum Elevtallsnedgang Gjeldende prognose for elevtallsutviklingen de neste årene viser en nedgang, og dette er reflektert som en innsparing. Forslaget er begrunnet i oppdaterte prognoser som viser at endelig elevtall er lavere enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. 5 mill. kr tilsvarer rundt 50 elever. Budsjett og økonomiplan

66 Videregående opplæring 45 Hovedsakelig må den reduserte rammen resultere i færre klasser de neste årene, men det vil også være nødvendig å se på tiltak for mer effektiv drift jfr. Telemarksforsknings arbeid høsten 2016 omtalt tidligere. Det er utfordrende å redusere kostnadene tilsvarende elevtallsnedgangen, da disse sprer seg over alle programmer, skoler og klasser. Det er derfor satt opp et økt behov innenfor elevrettede tiltak som har sammenheng med innsparingen knyttet til elevnedgang. Kompetanseheving Kompetanseheving for lærere er en betydelig satsing og fylkestinget har en vedtatt strategi for å prioritere en årlig avsatt budsjettpost på totalt 5 mill. kr. Med det totale økonomiske utfordringsbildet ser fylkesrådmannen seg nødt til å foreslå et betydelig kutt. Området er ikke lovpålagt og Telemark har fortsatt anledning til å utnytte den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». Det foreslåtte kuttet vil imidlertid gjøre det nødvendig å avvikle vedtatt strategi og legge ambisjonsnivået lavere. Landslinjen Notodden vgs. Landslinjen i yrkessjøfør ved Notodden vgs. er underfinansiert med 2 mill. kr fra staten. Disse midlene har fylkestinget kompensert ved å styrke rammen tilsvarende. Ved å avvikle tilbudet vil allikevel ikke fylkeskommunen kunne spare hele beløpet fordi det da vil påløpe en kostnad til kjøp av førerkortutdanning for lærlinger. Dette bør undersøkes nærmere, i tillegg foreslås det at underfinansieringen tas opp med sentrale myndigheter. Det bør gjøres en ny vurdering av tilbudet i budsjettet for Stans av tilbudet er nå foreslått fra sommeren Dersom tiltaket vedtas, fører det til at fylkeskommunen må søke Utdanningsdirektoratet om nedleggelse av tilbudet. Nedbemanning avd. vgo. Innsparingen tas ut gjennom vakanser og naturlige avganger. Oppgaver omfordeles så langt det er mulig til andre ansatte og det gjøres prioriteringer i oppgaveporteføljen. Det vil ramme pågående strategiske satsinger og fylkesrådmannen vil komme tilbake til hvilke konsekvenser det konkret vil få når nedbemanningen gjennomføres. Effektivisere drift inne fagopplæring Et pågående arbeid for å effektivisere driften av fagopplæring vil kunne gi en innsparing. Samtidig må fylkesrådmannen trolig vurdere tiltak som også reduserer kvaliteten. Innsparingen tas ut gjennom vakanser og naturlige avganger. Utviklingsmidler Denne reduksjonen vil medføre svekket innsats for kvalitet og utvikling innen det pedagogiske området. Forpliktelser knyttet til «Åpen dør» - prosjektet opprettholdes. Øvrige satsinger og tiltak må utsettes. Gjesteelever Slik statusen er høsten 2016, vil det være rom for å redusere denne posten noe. I sommer ble det vedtatt endring i opplæringsloven som medfører at hjemfylket har en plikt til å betale for elever som blir tatt opp som elever i andre fylker. Hvordan dette virker inn fra høsten 2017 er uklart. Sommer/høstskole Tiltak rettet mot elever som har strøket eller mangler vurdering i fag, et ikke en lovpålagt oppgave. Tiltaket kan derfor avvikles, men resultatet vil bli lavere gjennomføringstall. Budsjett og økonomiplan

67 46 Videregående opplæring Privatisteksamen Satsene ble økt fra 1. januar Regnskapet for 2015 og statusen så langt i 2016 viser at Telemark fylkeskommune har høyere inntjening enn budsjettert på området. Ekstern husleie Fylkesrådmannen går for tiden gjennom hele porteføljen av eksterne husleieavtaler. Ambisjonen er en netto innsparing på 0,2 mill. kr. Parkdrift Nome Kostnad reduseres gjennom mer effektiv parkdrift ved Nome videregående skole. 8.2 Måleindikatorer Mål videregående opplæring Økt læringsutbytte Økt gjennomføring Effektivisering og bedre ressursbruk En utviklingsorientert organisasjon Måleindikator Faglige resultater til eksamen i matematikk skal innen 2021 være - Karakteren 3,0 for 2P-Y - Karakteren 3,6 for 1T - Karakteren 3,0 for 2P Lærlinger med bestått resultat på fagprøven skal være på minst 95 prosent. Alle elever skal gjennomføre videregående opplæring. Fullført og bestått pr. skoleår skal ha en årlig økning og innen 2021 være på 85 prosent. Rapportere økonomisk resultat. Rapportere på effekter av digitaliseringstiltak. Mestringsorientert ledelse Anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Mestringsklima Anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Fleksibilitetsvilje Anbefalt verdi mellom 4 og 4, Prioriterte satsingsområder og tiltak Overgang skole fagopplæring Det er et prioritert område at alle søkere til læreplass skal få svar innen skolestart. De senere årene har mange elever kommet i et dilemma når de ikke får læreplassen de ønsker og fylkeskommunen har opprettet læreplasskurs for disse. Fylkesrådmannen har satt i gang et arbeid som har som ambisjon å sikre alle yrkesfaglige Vg2-elever et forutsigbart tilbud påfølgende høstsemester slik at denne for mange fortvilende situasjonen unngås. En politisk sak legges frem våren En svært viktig forberedelse til formidlingsarbeidet til læreplasser er faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) som alle elever har både i Vg1 og Vg2. En strategiplan for YFF-faget er snart klar for politisk behandling. Budsjett og økonomiplan

68 Videregående opplæring 47 Effektivisering og bedre ressursbruk Når rammene reduseres er det viktig å redusere der det får minst virkning på målene til videregående opplæring: økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Ledere som har god rolleforståelse og driver godt er viktig. Elevrettede tiltak til pedagogisk drift skal prioriteres. Det betyr at kutt i drift som foreslås skal kompenseres med midler som settes inn i klasserommene, nærmest mulig elevene. Telemarksforskning har levert en rapport som peker på mulige tiltak. De har spesifikt kartlagt den økonomiske driften på Skien vgs. og Porsgrunn vgs. som er de to skolene med høyest merforbruk de seneste årene, men fylkesrådmannen har grunn til å tro at det vil være overføringsverdier også til øvrige skoler. Det er et mål å hjelpe alle skolene til å drive administrativt optimalt for å sikre best mulig pedagogisk drift. Virksomhetsplanene til skolen og tett oppfølging videreutvikles som en viktig del av styringssystemet. Avdeling for videregående opplæring har i 2016 allerede sett konkrete resultater av gode digitaliseringsprosjekter som gir gevinster gjennom prosjektet «MinElev». Mot slutten av 2016 kommer «Elevmappa360» i drift, et system som effektiviserer lærernes tilgang til elevinformasjon i arkiv- og journalsystemet. Dette vil også forkorte tidsbruk i administrative rutiner og heve kvaliteten på arbeidet som gjøres. Videre har avdelingen også kommet i gang med ytterligere et gevinstrealiseringsprosjekt med stort effektiviseringspotensial, nemlig rutiner og forvaltning av fagopplæringen i fylket. Pedagogisk arbeid Vurdering for læring og god klasseledelse er de to viktigste prioriterte områder for skolene og samtlige skoler har dette inkludert i sine virksomhetsplaner. Omfattende forskning peker på disse områdene som de viktigste for å oppnå synlige effekter. Det er nylig vedtatt et strategidokument for «Vurdering for læring» (hovedutvalg for kompetanse, sak 47/16). Som en hjelp for god oppfølging av elevene er handlingsveilederen «Tett på» utviklet. En forutsetning er at denne brukes aktivt i det daglige arbeidet på den enkelte skole og følges opp av ledelsen. Utfordringer knyttet til minoritetsspråklige elever er økende. En god og riktig norskopplæring er svært viktig og Avdeling for videregående opplæring har startet forarbeidet til en kartlegging av området og vil i løpet av 2017 gjennomføre dette. Nødvendige tiltak vil bli foreslått på bakgrunn av resultatene. Strategidokumentet er under revidering. Videre foreslås opprettelse av kombinasjonsklasser i samarbeid med kommunene. Her vil elevene få muligheten til å kombinere grunnskoleopplæring med fag fra videregående opplæring. Reduksjon av kompetansehevings- og utviklingsmidler vil trolig ha en negativ innvirkning på målene om økt gjennomføring og økt læringsutbytte, men skolene vil i samarbeid avdelingen arbeide hardt for å klare mest mulig med god erfaringsdeling og optimal bruk av gjenværende ressurser. Telemark fylkeskommune vil fase inn i driftsorganisasjonen på en best mulig måte store nasjonale prosjekter som avsluttes (NyGiv, Program for bedre gjennomføring). Satsingen på «Åpen dør», matematikk og psykisk helse fortsetter i Ungdom på utsiden For å få til økt gjennomføring, er det viktig å få ungdom som ikke er på skolen inn i opplæringstiltak på skole eller arbeidsliv. Egne tiltak for denne gruppen må etableres i løpet av Opplæringsloven pålegger oss å kunne gi tilbud til målgruppa, noe som er påpekt i Riksrevisjonens rapport fra Det er viktig å etablere tiltak som kan nå ut til målgruppa i hele Telemark. Budsjett og økonomiplan

69 Tannhelse Tannhelse Budsjett og økonomiplan Foto: Dan Riis Tannhelse omfatter den offentlige tannhelsetjenesten, som er stadfestet i tannhelsetjenesteloven. I Telemark er det 17 tannklinikker inkludert tre spesialistklinikker. Primært skal den sikre regelmessig oppsøkende og utadrettet tannhelsetjenester til prioriterte grupper, sammen med tilgang til nødvendig spesialistbehandling. Tilbudet skal vektlegge forebygging og helsefremmende aktiviteter framfor behandling. I 2015 hadde den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark behandlet og hatt tilsyn med rundt pasienter.

70 49 Tannhelse 9.1 Økonomisk ramme Utgangspunktet for de økonomiske rammene for området er vedtatt budsjett og økonomiplan for 2016 til Rammene er korrigert for politiske vedtak gjennom året. Endringer fra vedtatt økonomiplan er tallfestet og fremkommer som økt behov eller innsparing i tabellen nedenfor. Lønnsveksten er om lag 1,7 mill. kr og økt pensjonssats utgjør 5,2 mill. kr for området. Tall i hele tusen Ramme basert på vedtatt økonomiplan Økte behov Innsparinger Økonomisk ramme Fordeling av ramme Tannhelsetjenesten Fylkestannlegen Tannklinikker Sum budsjett Budsjett og økonomiplan Vedl

71 50 Tannhelse Budsjettrammen er 3,6 mill. kr lavere i 2020 enn i Innsparingene gjelder i hovedsak økte inntekter og reduserte fellesutgifter, som kompetansehevingstiltak Økte behov og innsparinger Tall i hele tusen Sum økte behov Sum innsparinger Sum økte behov og innsparinger Innsparinger Tall i hele tusen Økt inntjening ved mer bruk av tannpleier Reduserte kostnader til kurs og samlinger Sum innsparinger Økt inntjening ved mer bruk av tannpleier Tannpleiere har begrenset rett til behandling i forhold til tannleger, og deres innsats må balanseres mot behovet for tannbehandling ved den enkelte klinikk. Målet er å erstatte et tannhelseteam bestående av en tannlege og en tannhelsesekretær med to tannpleierstillinger. En stilling legges til Midt-Telemark tannklinikk med tjeneste på Notodden tannklinikk ved behov, og den andre legges til Porsgrunn tannklinikk med tjeneste på Stathelle tannklinikk ved behov. Reduserte kostnader til kurs og samlinger Alle norske tannleger har krav om å gjennomføre et minimum av kurs i Den norske tannlegeforening dersom de skal kunne være medlemmer av fagforeningen. Dette innebærer at slike kurs må prioriteres framfor lokale og interne kurs, hvor klinisk praksis og samhandling står sentralt. Dette kan få uheldige konsekvenser for den faglige utviklingen av lokale tannhelseteam. Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og andre helseprofesjoner er viktig for å kunne tilby et solid helhetlig tannhelsetilbud til alle grupper av pasienter. Dette gjelder spesielt de som har særlige behov knyttet til generell eller psykisk helse, rusproblematikk eller omsorgsbehov av ulik art. Det er også behov for en gjennomgang av spesialisttannhelsetjenesten for å avdekke muligheter for rasjonalisering. Dette arbeidet vil starte opp etter budsjettprosessen. Budsjett og økonomiplan

72 51 Tannhelse 9.2 Måleindikatorer Mål - tannhelse Forbedring av tannhelsen hos barn, unge og eldre med dårlig tannhelse. Måleindikator Tannhelse hos barn og unge (alder 3,5, 12, 15 og 18 år) skal være på landsgjennomsnittet. Intensivert tilsyn og rådgivning hos barn og unge med mer enn 5 hull skal gi en 5 prosent bedring i deres DMFT tall (mål på antall hull og manglende tenner). Voksne betalende pasienter skal ha et solid faglig tannhelsetilbud i rimelig avstand fra sitt bosted. Effektivisering og bedre ressursbruk. En utviklingsorientert organisasjon. Andelen av eldre og kronisk syke i hjemmesykepleien som får tilbud og behandling skal økes til 40 prosent. Tallet på betalende pasienter skal opprettholdes på 2015-nivå. Inntjeningen fra betalende klientell skal utgjøre minst 50 prosent av tannhelsetjenestens nettobudsjett. Rapportere økonomisk resultat. Rapportere på effekter av digitaliseringstiltak. Mestringsorientert ledelse anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Mestringsklima anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Fleksibilitetsvilje anbefalt verdi mellom 4 og 4, Prioriterte satsingsområder og tiltak Økt innsats for barn og unge med dårlig tannhelse Grunnlaget for god tannhelse legges først og fremst i barne- og ungdomsårene. Andelen av barn og unge med dårlig tannhelse, definert som fem til ti trukne tenner eller tenner med hull og fyllinger, ligger på rundt 10 til 15 prosent i Telemark. Disse barna har ofte flere utfordringer enn dårlig tannhelse. Tannhelsetjenestens tilbud må i større grad ta hensyn til pasientenes helhetlige behov. I framtiden må en helhetlig tilnærming prege behandlingstilbudet mer enn ren tannbehandling for å skape bevissthet, kunnskap, holdninger og adferd som kan gi et godt grunnlag for god tannhelse hele livet. Dette er ressurskrevende og vil føre til at tjenestetilbudet til barn og unge med svært god tannhelse blir mer kunnskapsbasert med færre innkallinger enn det er i dag. Tettere og mer kontinuerlig samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste Bedre dialog og samarbeid med denne faggruppen har som mål å bevisstgjøre dem om viktigheten av nødvendig daglig tann- og munnstell. Dette er spesielt viktig for eldre og kronisk syke, ikke minst gjelder det en økende andel demente pasienter. Kunnskap om temaet er mangelfullt slik at mange tror at regelmessige tannpleier- eller tannlegebesøk er nok for å opprettholde god tannhelse. Det er det ikke, og målet for perioden er å sikre opplæring av helse- og omsorgspersonell slik at de kan ivareta, men også lære opp nye kollegaer på pleie- syke- og omsorgshjem og gjøre daglig tann- og munnstell for eldre og kronisk syke til en høyt prioritert oppgave. Budsjett og økonomiplan

73 Tannhelse 52 Utnytte kompetansen hos alle faggrupper bedre Forskjellen mellom pasienter med svært god tannhelse og pasienter med store tannhelseproblem øker. De svake har ofte komplekse problemstillinger hvor trygghet, god dialog og langsiktig etablering av gode relasjoner mellom pasient og tannhelsepersonell er viktig for etablering av nye holdninger og handlingsmønstre. Her vil ikke tannlegene alene kunne fylle behovene, men alle yrkesgrupper i tannhelsetjenesten skal gis tilbud om kompetanse til personlig oppfølging og kontakt med utsatte pasienter. Tannhelsetjenesten har allerede hatt en rekke møter hvor økt utnyttelse av de enkelte profesjonsgruppers kompetanse har vært diskutert med medarbeidere. Dette ser ut til å være et viktig tiltak for et bedre og mer helhetlig tannhelsetilbud. Sterkere vektlegging av kunnskapsbasert behandlingskultur og god samhandling Forskning viser at tannbehandling i stor grad styres av individuell kunnskap, egne erfaringer og lokale normer. Disse er ikke alltid basert på ny forskning og kunnskap slik at kontinuerlig faglig oppdatering er nødvendig. Det primære behovet ligger ikke i kunnskapen selv, men i evne og vilje til å implementere og bruke denne i klinisk hverdag. Det oppleves ofte tryggest å videreføre egne metoder og vaner, men forskning viser at hele tannhelseteamet sammen må arbeide for å optimere tjenestene. Dette vil redusere prøving og feiling, og bidra til mer effektiv drift. Effektivisering og bedre ressursbruk Alle klinikker vil starte med innkalling og eventuell endring av timeavtaler på SMS. Dette vil spare postutgifter. Alle de øvrige prioriterte satsingsområdene vil også føre til mer effektiv drift og bedre ressursbruk. Budsjett og økonomiplan

74 Regional utvikling Regional utvikling Budsjett og økonomiplan Foto: Per Berntsen/Riksantikvaren Regional utvikling har ansvaret for å utvikle fylkeskommunen som ledende regional utviklingsaktør og skape en positiv samfunnsutvikling i Telemark. Rammeområdet har stor bredde i fagområder som omfatter næringsutvikling, reiselivsutvikling, FoU, friluftsliv, folkehelse, vannforvaltning, kultur og idrett, bibliotek, internasjonalt arbeid og forvaltning av kulturarv, miljø og naturressurser.

75 54 Regional utvikling 10.1 Økonomisk ramme Utgangspunktet for de økonomiske rammene for området er vedtatt budsjett og økonomiplan for 2016 til Rammene er korrigert for politiske vedtak gjennom året. Endringer fra vedtatt økonomiplan er tallfestet og vises som økt behov eller innsparing i tabellen nedenfor. Lønnsvekst er om lag 0,5 mill. kr og økt pensjonssats utgjør 2 mill. kr for området. Tall i hele tusen Ramme basert på vedtatt økonomiplan Økt behov Innsparinger Økonomisk ramme Fordeling av ramme Regional utvikling Verdensarvkoordinator Næring Plan, ressurs og innovasjon Kultur Folkehelse Bibliotek Kulturarv Prosjekt Sum budsjett Budsjett og økonomiplan Vedl

76 55 Regional utvikling Avdeling for regional utvikling vil fra 1. november 2016 bli delt i to likestilte avdelinger med hver sin avdelingsleder. Delingen medfører at blir en ny avdeling for kultur som fylkeskultursjefen leder, hvor verdensarvkoordinator, team bibliotek, team kulturarv og team kultur inngår. Avdeling for regional utvikling ledes videre av utviklingssjefen og vil bestå av team folkehelse, idrett og friluftsliv og team næring. Team næring utvides ved at dette slås sammen med team plan, ressurs og innovasjon for å få en mer effektiv bruk av ressursene. Ansvaret for regiongeologen ligger fortsatt hos utviklingssjefen. Praktisk tilrettelegging iverksettes så raskt som mulig etter 1. november 2016 og skal være fullført innen 31. desember Det vil særlig arbeides med å legge til rette for at budsjettet for 2017 blir delt mellom avdelingene i tråd med de prioriteringer som ligger i overordnede dokumenter og politiske vedtak. Fordeling etter ny organisering med virkning fra 1. januar 2017 er vist i vedlegg 2, Budsjettskjema 1B-drift. Telemark fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 42 mill. kr til regional utvikling i Inkludert i dette beløpet ligger det også 6 mill. kr til omstilling. Dette er en reduksjon med 12,4 mill. kr fra budsjett 2016, og 2 mill. kr mindre i omstillingsmidler enn omsøkt. Konsekvenser av dette er redusert aktivitet og mindre midler å tildele til regionale prosjekter som skal gi nye arbeidsplasser i Telemark. Det er bevilget mindre omstillingsmidler enn det fylkeskommunen har søkt om, konsekvenser av dette er redusert aktivitet i omstillingskommunene (Fyresdal, Kragerø og Tinn kommuner). Telemark fylkeskommune har fått 6 mill. kr i støtte fra Telemark utviklingsfond (TUF) til Telemarkskanalen, blant annet som et synlig strategisk bidrag til arbeidet med å få staten sterkere inn som en bidragsyter. Dermed kan kanalforetakets virksomhet videreføres i 2017 på samme nivå som i år. Tilskuddet fra TUF dekker tidligere framskrevet driftstilskudd fra både Telemark fylkeskommune og Telemark interkommunale næringsfond (TIN). I tillegg dekker det refusjon for frie sluseavgifter for kanalbåtene. Fylkeskommunen søkte også TUF om midler til Regionalparken Telemarkskanalen og Geoparken Telemark på til sammen 2,2 mill. kr. Disse midlene må også sees i sammenheng med TIN sin rolle. Det er ikke funnet dekning for disse midlene i budsjettet. Det må arbeides videre med gode løsninger for å få finansiert disse viktige tiltakene for Telemark. Fylkesrådmannen kommer tilbake med nærmere orientering til politisk nivå så snart alternative finansieringsmuligheter er utredet Økte behov og innsparinger Tall i hele tusen Sum økte behov Sum innsparinger Sum økte behov og innsparinger På neste side er først økte behov beskrevet nærmere, deretter innsparingstiltakene som muliggjør omprioriteringer. Budsjett og økonomiplan

77 56 Regional utvikling Økte behov Tall i hele tusen Verdensarvsenter Kulturarv Porselensmuseet Regiongeologen Tiltak strategi idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Samarbeidende kraftfylker Regional plan for Hardangervidda Prosjekt «Liv og røre» Regionale planer Sum økte behov Verdensarvsenter Fylkestinget vedtok i sak 36/16 å bidra med 1 mill. kr til verdensarvsenter uten at finansieringen var avklart. Fylkestinget vedtok også å sende søknad om verdensarvsenter for Rjukan-Notodden Industriarv til Klima- og Miljødepartementet for Søknaden er under behandling. I statsbudsjettet er bevilgning til verdensarvsentre økt med 4,6 mill. kr. Dette gir håp for et positivt svar på søknaden fra Telemark. Kulturarv Nye retningslinjer for fylkeskommunens arbeid med arkeologiske feltarbeid ble innført fra 1. januar Dette betyr at inntekter fra arkeologisk feltarbeid ikke lenger kan overføres til driftsbudsjettet. Budsjettet må av den grunn styrkes for å opprettholde dagens bemanning. Dersom budsjettet ikke styrkes fører det til avvikling av ett årsverk. Konsekvenser for eksterne utbyggere er lengre ventetid på tre til seks måneder for feltarbeid. Porselensmuseet Porselensmuseet søker om knutepunktfinansiering. Dersom fylkeskommunen bidrar med midler tilsvarende 20 prosent av totalfinansiering, kan dette bidra til at museet kan etableres med fast drift. Regiongeologen Arbeidsavtale med Vestfold fylkeskommune er inngått. Regiongeologen har fast lønn, og reduksjon i ramme slik dette har vært lagt inn i tidligere budsjettdokument er ikke mulig uten reforhandling av avtale. Beløpet øker også årlig som følge av indeksregulering nedfelt i samarbeidsavtale. Tiltak strategi idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Strategien krever videre oppfølging i form av tiltak som blant annet kartlegging og verdsetting av friluftsområder og støtte til friluftsråd. Tiltakene utgjør 0,22 mill. kr årlig. Strategien er nylig vedtatt og det er viktig av hensyn til legitimitet og planarbeidet at disse følges opp i neste fase. Medlemskap i «Samarbeidende kraftfylker» Telemark fylkeskommunens deltagelse i interesseorganisasjonens felles sekretariat som skal ivareta fylkeskommunens interesser som krafteier. Telemark fylkeskommunes andel er 0,2 mill. kr. I FT-sak 17/13 ble det vedtatt å justere i rammen i budsjettet fra 2014, hvor samarbeidende kraftfylker skulle bli styrket. Dette vedtaket er ikke fulgt opp, slik at inndekning mangler. Budsjett og økonomiplan

78 57 Regional utvikling Regional plan for Hardangervidda Hardangerviddarådet er et interregionalt samarbeid. Fylkeskommunene er forpliktet til å betale for sekretariatet og møter i rådet i samsvar med den regionale planen. Prosjekt «Liv og røre» Oppfølging av prosjektet «Liv og røre» koster 0,2 mill. kr pr. år i en treårsperiode, og benyttes til utstyrspakker og frikjøp av lærere i forbindelse med kurs i grunnskolen. Konsekvensene av å kutte midler er mindre aktivitet i prosjektet, samt at ekstern finansiering faller bort. Regionale planer Det er behov for ekstern bistand til mulighetsstudie om næringsutvikling i Dette er en politisk bestilling i fylkesutvalget sak 30/16. Det er også behov for midler til trykking av regionale planer i Dersom det ikke gis midler til mulighetsstudie vil arbeidet kunne få redusert kvalitet, da deler av denne kompetansen ikke finnes i fylkeskommunen Innsparinger Tall i hele tusen Avvikle Fotavtrykk og noen priser Sparte lønnskostnader team kulturarv Prosjektmidler internasjonalt Sparte lønnskostnader team næring Reduksjon i driftsutgifter Si opp kontingenter Innsparing bibliotek Omdisponering av tiltaksmidler klimaplan Refusjonsinntekt Sum innsparinger Avvikle Fotavtrykk og noen priser Det ble opprinnelig foreslått en innsparing med 1,2 mill. kr til avvikling av arrangementet Fotavtrykk, priser og stipend. Fylkesrådmannen har i egen sak lagt dette frem for hovedutvalgene for kultur og næring. Hovedutvalgene har besluttet at arrangementet Fotavtrykk avvikles fra og med 2017 og at fylkesrådmannen legger frem en ny og utvidet sak som omfatter alle priser og stipend hvor man vurderer disse på nytt. Fylkesrådmannen la frem et forslag til fylkesutvalget 5/10-16 om at priser og stipend med til sammen 0,57 mill. kr videreføres; fylkeskulturprisen, tre kunstnerstipend, stipend for håndverk og husflid, fem idrettsstipend, folkehelseprisen, tettstedsprisen og fagopplæringsprisen, og budsjettforslaget er i henhold til dette vedtaket. Sparte lønnskostnader team kulturarv Redusert bemanning på team kulturarv med ett årsverk betyr at kulturformidling ikke kan prioriteres, og at saksbehandlingskapasiteten svekkes med en tredel av totalkapasiteten. Konsekvensen av dette er betydelig lenger saksbehandlingstid, noe som vil ramme våre eksterne samarbeidspartnere som kommuner, utbyggere og privatpersoner. Større prosjekter, som for eksempel pågående E18 Porsgrunn, vil bli svært vanskelig å gjennomføre. Konsekvensen kan bli forsinkelser i planprosesser og byggestart. Budsjett og økonomiplan

79 Regional utvikling 58 Prosjektmidler internasjonalt Internasjonale prosjektmidler og stimuleringsmidler til forprosjekter ble vedtatt i FT-sak 60/11. Bortfall av midler kan føre til færre internasjonale prosjekter, men det finnes andre støtteordninger som kan brukes. Sparte lønnsutgifter team næring Midlertidig arbeidsavtale vil ikke forlenges fra og med 1. desember Konsekvensen er redusert kapasitet. Reduksjon i driftsutgifter Redusert budsjett til blant annet fellesaktiviteter, kurs og konferanser, kompetanseheving i regionalavdelingen er foreslått fra og med 2018 med 0,38 mill. kr. Konsekvensene av redusert aktivitet vil føre til redusert faglig oppdatering, tilgjengelighet, oppfølging av kommuneavtaler og tilstedeværelse i regionen. Kontingenter Telemark fylkeskommune betaler kontingenter til elleve ulike organisasjoner med en samlet utgift på ca. 1,45 mill. kr. Noen kontingenter kan sies opp med effekt fra 2017 uten store konsekvenser. For de øvrige må det utarbeides en egen sak som tar for seg konsekvenser ved å si opp den enkelte kontingent. Fylkeskommunen har også utgifter til partnerbidrag på totalt 5,15 mill. kr, som fordeles på 13 ulike partnerskap. Fylkesrådmannen har ikke lagt inn innsparing på partnerskap. Dersom fylkeskommunen skal si opp noen av partnerbidragene, må dette vurderes i en egen politisk sak med tanke på konsekvensene. Innsparing bibliotek Fylkesbiblioteket samlokaliseres med avdeling for regional utvikling på fylkeshuset og sparer husleiekostnader med 0,24 mill. kr pr. år. Omdisponering av tiltaksmidler klimaplan Fylkestinget har i sak 47/15 vedtatt å bruke 1 mill. kr til klimatiltak fra klimaplanen fra og med Oppstart og arbeid med klimaplanen skjer i 2016 og fortsetter utover i Tiltak er ikke spesifisert på nåværende tidspunkt. Midlene foreslås omdisponert for 2017, og tiltak vil bli iverksatt fra Refusjonsinntekt Det er beregnet åtte måneders refusjonsinntekt som følge av permisjon hvor det ikke blir satt inn vikar i ledig stilling. Konsekvensene av dette er redusert kapasitet i avdelingen Økte behov som det ikke er funnet rom for Etablerertjenesten med 2,25 mill. kr årlig. Ordningen har fram til nå vært finansiert over regionale utviklingsmidler, men skal etableres i fast form. Det er ønskelig at Telemark fylkeskommune skal bidra med midler til drift, noe som ikke kan finansieres gjennom bruk av regionale utviklingsmidler. Det forberedes en sak til politisk behandling i Hovedutvalg for næringsutvalg i november som tar for seg modell og finansiering. Olympiatoppen Sørøst søker Telemark fylkeskommune om støtte med 1 mill. kr i året. Her må det gjøres en juridisk vurdering om eventuell bruk av regionale utviklingsmidler og eierskap. Odd-avtalen med 1,2 mill. kr i året fordelt på fire budsjettområder (0,1 mill. kr på folkehelse, 0,5 mill. kr på politisk styring, 0,5 mill. kr på regionale utviklingsmidler og 0,1 mill. kr på videregående opplæring). Budsjett og økonomiplan

80 59 Regional utvikling Fylkeskommunens avtale med Odd går ut i Avtalen baseres på fire tema (folkehelse, videregående opplæring, møtearena og profilering av merkevare). Det legges ikke opp til videreføring av denne. Visit Telemark med 3,5 mill. kr. Det er ønskelig at Telemark fylkeskommune skal bidra med midler til drift, noe som ikke kan finansieres gjennom bruk av regionale utviklingsmidler. Det forberedes en sak til politisk behandling i hovedutvalg for næringsutvalg i november som tar for seg modell og finansiering. Frivillighetsmelding. Som en del av rollen som regional utviklingsaktør hadde det vært ønskelig å kunne følge opp kommunene for å få på plass frivillighetsmeldinger. Kostnaden utgjør kr pr. kommune og totalt 0,54 mill. kr i Driftstilskudd kultur. Det er vedtatt en innsparing på 1 mill. kr fra 2017 til 2018 ved målretting av fylkeskommunale tilskudd på kulturområdet. Reduksjon i budsjettet kan føre til redusert aktivitet og kulturtilbud. Fylkesrådmannen har ikke funnet rom til øke budsjettet fra 2018 for å reversere denne vedtatte innsparingen Måleindikatorer Mål regional utvikling Mer nyskaping og flere nyetableringer Måleindikator Etablere et forpliktende samarbeid i løpet av 2017 med kommuner, virkemiddelaktører, næringsliv og kunnskapsaktører om regional næringsutvikling i Telemark. Rapportere på om samarbeid er etablert, og med hvilke parter. Etablere en organisatorisk infrastruktur i løpet av 2017 for videreutvikling av regionalt innovasjonssystem i Telemark (samhandling mellom næringsliv, offentlig sektor og kunnskapsaktører). Rapportere på om infrastruktur er etablert, og med hvilke parter. Økt bruk av forskning for å løse samfunnsutfordringer Stabil eller økt deltakelse fra bedrifter eller offentlige virksomheter i regionale, nasjonale og internasjonale programsatsinger. Økt attraktivitet som bo- og besøkssted Økt besøkstall til bibliotek-, kultur- og turistattraksjoner hvor fylkeskommunen er en samarbeidspartner eller bidragsyter. Etablere tre nye kulturminnestier i samarbeid med interesserte kommuner i Budsjett og økonomiplan Rapportere på besøkstall i antall besøkende. Rapportere inn antallet.

81 60 Regional utvikling Bedre samhandling med eksterne aktører Etablere kommuneavtaler med alle kommunene senest i løpet av 2017, samt revidere avtaler ved behov. Mer målrettet internasjonalt engasjement Rapportere på antall kommuner som har signerte kommuneavtaler. Dagens status kartlegges og evalueres. Det skal evalueres hvordan deltakelse har fungert innen 2020, og hvilke engasjement som skal videreføres. Tilrettelegge for helsefremmende og inkluderende aktiviteter og områder Tre kommuner i Telemark er i gang med prosjektet «Liv og røre» i løpet av skoleåret 2017/2018. Rapportere på antall kommuner som er i gang. Alle innkomne spillemiddelsøknader skal kunne godkjennes for søknadsordningen. Rapportere prosentvis andel som er godkjent. Alle kommunene i Telemark skal ha kartlagt og verdsatt friluftsområder innen Tilrettelegge for gode bibliotektjenester Rapportere på antall kommuner som har gjennomført kartlegging. Effektivisering og bedre ressursbruk Rapportere økonomisk resultat. Rapportere på effekter av digitaliseringstiltak. En utviklingsorientert organisasjon Mestringsorientert ledelse anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Mestringsklima anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Fleksibilitetsvilje anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Telemark skal ligge 10 prosent over landsgjennomsnittet på bruk av folkebibliotek (utlån + besøkstall) Prioriterte satsingsområder og tiltak Avdeling for regional utvikling vil i løpet av 2017 og 2018 utarbeide tre regionale planer, samt revidere strategi for kultur, kulturarv og bibliotek. De tre planene som skal utarbeides er regional plan for folkehelse, regional plan for verdiskaping og regional plan for klima og energi. Under defineres de viktigste tiltakene som relaterer seg direkte til definerte mål som beskrevet i kapittel Ytterligere satsingsområder og tiltak vil bli definert gjennom det kommende plan- og strategiarbeidet. Mer nyskaping og flere nyetableringer Rapport om regionalt partnerskap legges fram til politisk behandling innen sommeren 2017 som grunnlag til vedtak om etablering av et regionalt partnerskap. Etter dette etableres det en organisatorisk infrastruktur for næringsutvikling i Telemark i tråd med politisk vedtak. Budsjett og økonomiplan

82 Regional utvikling 61 Økt bruk av forskning for å løse samfunnsutfordringer: Oslofjordfondet tildeler midler til forskningsprosjekter i regionen, og arbeider aktivt med mobilisering til forskningsdrevet innovasjon. Fylkeskommunen er representert politisk i fondsstyret og administrativt i sekretariatet. I 2017 skal det lyses ut midler til hovedprosjekter i februar, mens det for kvalifiseringsprosjekter er løpende utlysning. Det skal gjennomføres styremøter, prosjektverksted, informasjonsmøter og oppfølging av pågående forskningsprosjekter. Oslofjordfondet har i 2017 ansvar for gjennomføring av årskonferanse for regionale forskningsfond. Regionsatsing Telemark følger Forskningsrådsprogrammet Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) fra Telemark fylkeskommune har prosjektansvar og prosjektledelse av mobiliseringsaktivitetene (kompetansemegling, studentpraksis og prosjekter) som utføres av deltakende forsknings- og innovasjonsmiljøene; Høgskolen i Sørøst-Norge, Norner, Telemarksforsking, Tel-Tek, Vest-Telemark Næringshage, Proventia. Mer målrettet internasjonalt engasjement Det legges fram en politisk sak om fylkeskommunens videre internasjonale engasjement i løpet av første halvår 2017, om medlemskap og prioritering av aktiviteter. Tilrettelegge for helsefremmende og inkluderende aktiviteter og områder: Spre prosjektet «Liv og Røre i Telemark» Prosjektet har som mål å bidra til én time daglig fysisk aktivitet, bedre kosthold og et bedre psykososialt miljø i grunnskolene i hele fylket. Prosjektet er et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune og Høgskolen i Sørøst-Norge og delfinansieres av Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. Fylkeskommunen skal stimulere til at grunnskoler i Bø og Bamble blir med i prosjektet fra og med høsten 2017, i tillegg til Kragerø som har vært pilotkommune. Innen 2020 er det planlagt at ti kommuner skal delta. Utarbeide Regional plan for folkehelse i Telemark Planen erstatter Regional strategi for folkehelse i Telemark og vil videreføre det viktige arbeidet med å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Planprogram er ute på høring høsten 2016, og planen skal behandles politisk i desember Å legge til rette for helsefremmende og inkluderende aktiviteter vil være en viktig del planen. Godkjenne spillemiddelsøknader til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Gjennomføre kurs og prioritere veiledning til kommunale saksbehandlere og søkere, slik at årlige spillemiddelsøknader tilfredsstiller Kulturdepartementets bestemmelser og kan godkjennes av Telemark fylkeskommune. Gjennomføre øvrige oppgaver som følge av forvaltningsansvar for tilskuddsordningen. Iverksette tiltak i Strategi for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet I løpet av høsten 2016 utarbeides det en fireårig tiltaksplan fra 2017 til 2020 innen satsingsområdene idrettsanlegg, toppidrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og idretts- og friluftsarrangement. Konkrete tiltak for 2017 settes i gang. Lede koordineringsarbeidet med kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder i kommunene Prosjektet har som mål å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen og i det generelle friluftslivsarbeidet. Fylkeskommunen har mottatt midler fra Miljødirektoratet for å gjennomføre dette. Det er et mål at alle kommuner har satt i gang arbeidet innen utgangen av Budsjett og økonomiplan

83 Regional utvikling 62 Tilrettelegge for gode bibliotektjenester Prosjektet «Lesersørvis» går over i fase 2, hvor det utarbeides digitale kurs for å øke litteraturformidlings- kompetansen for bibliotekansatte i Telemark og i resten av landet. Arrangere kompetansehevende kurs og konferanser for ansatte i folke- og skolebibliotek i Telemark. Videreføre tilgang til PressReader (tilgang til aviser og tidsskrifter fra hele verden med pålogging fra et folkebibliotek eller en videregående skole). Videreføring av den årlige Bibliotekuka i Telemark i regi av Telemark fylkesbibliotek: sette søkelys på bibliotek som lokal møteplass og litteraturhus i alle kommunene. Alle bibliotek i Telemark tilbyr brukerne lån av e-bøker i ett og samme utlånssystem: ebokbib. Videreføring av tiltaket i samme form som nå avhenger av at det settes av ressurser til kjøp av e-bøker til denne felles basen, i regi av fylkesbiblioteket. En felles bibliotektransportordning for fylkene Akershus, Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold er ute på anbud. Det betyr at ordningen med fjernlån og sendinger av bøker og andre media mellom bibliotek blir enklere. Videreføring og videreutvikling av «Sommerles», digital lesekampanje rettet mot barn og unge. Bedre samhandling med eksterne aktører Etablere kommuneavtaler med alle kommunene i løpet av 2017, og sette opp tidsplan for besøk ute i samtlige kommuner. Økt attraktivitet som bo- og besøkssted Det skal søkes om midler til å opprette nye kulturstier, og etablere samarbeid med kommuner og andre aktuelle aktører om dette. Når det gjelder å få oversikt over besøkstall vil det etableres et tettere samarbeid med de aktuelle kulturinstitusjonene for å se på hvordan rapportering foregår, og hvilke tiltak som setes i gang for å øke besøkstallene. Forvaltningsplan for verdensarven vil følges opp med aktuelle tiltak for å nå planens målsettinger. Effektivisering og bedre ressursbruk Det jobbes med et prosjekt om gevinstrealisering når det gjelder samordning av tilskuddsordninger innenfor kultur og idrettsområdet, hvor man i 2017 vil etablere en felles søknadsportal. Tertialrapportering og månedsrapporter benyttes til kritisk gjennomgang med tanke på effektiv bruk av ressursene. Utviklingsorientert organisasjon Etter gjennomført medarbeiderundersøkelse vil aktuelle tiltak utarbeides. Budsjett og økonomiplan

84 Areal og transport 11. Areal og transport Rammeområdet har ansvaret for 1900 km fylkesveger, regional og lokal kollektivtransport inkludert skoleskyss, oppfølging av regionale areal- og transportplaner, koordinering av rettledning og uttalelser til kommunenes samfunnsarealplaner og løyvebehandling. Området skal også legge til rette for fylkets formelle påvirkningsrolle overfor nasjonale myndigheter om statlig samferdsel. Budsjett og økonomiplan

85 64 Areal og transport 11.1 Økonomisk ramme Utgangspunktet for de økonomiske rammene for området er vedtatt budsjett og økonomiplan for 2016 til Rammene er korrigert for politiske vedtak gjennom året. Endringer fra vedtatt økonomiplan er tallfestet og vises som økt behov eller innsparing i tabellen nedenfor. Lønnsvekst er om lag 0,4 mill. kr og økt pensjonssats utgjør 1,2 mill. kr for området. Tall i hele tusen Ramme basert på vedtatt økonomiplan Økt behov Innsparing Opprusting og fornying fylkesveg Økonomisk ramme Fordeling av ramme Kollektivtrafikk Veg Andre områder areal og transport Sum budsjett Budsjett og økonomiplan Vedl

86 65 Areal og transport Området har en reduksjon i rammene fra 2016 til 2017 som skyldes vedtatt innsparing i drift og vedlikehold av fylkesveger på 12 mill. kr i fylkestingssak 47/15. Nye økte behov utgjør 14,4 mill. kr og det er funnet inndekning for 13,53 mill. kr. Samlet endring i rammer for området er økning på 0,87 mill. kr i 2017, reduksjon på 0,5 mill. kr i 2018, ytterligere reduksjon på 1 mill. kr i 2019 og ytterligere reduksjon på 5,5 mill. kr i I forslag til statsbudsjett for 2017 ble det gitt økt tildeling i rammetilskudd til opprusting og fornying av fylkesvegene. I forslag til budsjett er det lagt inn en økning på 10 mill. kr til dette formålet Økte behov og innsparinger Tall i hele tusen Sum økte behov Sum innsparinger Sum økte behov og innsparinger Nedenfor er først økte behov beskrevet nærmere, deretter innsparingstiltakene som muliggjør omprioriteringer Økte behov Tall i hele tusen Mengderegulering vintervedlikehold på fylkesveger Periodekort på ekspressbuss Tiltak for å redusere svevestøv i Grenland Drift av tellepunkter, bil og sykkel Lavere innsparing i dekkelegging enn tidligere vedtak Passasjerfrakt mellom Notodden stasjon og kollektivterminalen Skilting verdensarv Sum økte behov Mengderegulering vintervedlikehold på fylkesvegene Ny standard for vinterdrift krever økt forebyggende innsats på vegene. Det betyr flere kjørte kilometer, og større mengder sand og salt. Det jobbes med å redusere kostnadsøkningen, men det er så langt vanskelig å tallfeste effekt av tiltak. Denne aktiviteten er bundet opp i pågående kontrakter mellom Statens vegvesen og entreprenør. Hovedutvalg for samferdsel har oppfordret administrasjonen til å jobbe videre med et pilotprosjekt knyttet til drift- og vedlikeholdskontrakter på fylkesveger. Effektmål som kommer frem av den foreløpige prosjektbestillingen er: Tydeligere økonomiske konsekvenser av valgte løsninger Etablere en langsiktig plan for kostnadsreduksjon, sammen med sterkere kontroll av anbefalt kvalitet Budsjett og økonomiplan

87 Areal og transport 66 Periodekort på ekspressbuss Prisøkningen kommer på grunn av at Telemarksekspressen setter inn flere ruter på strekningen mellom Bø og Skien. Tiltak for å redusere svevestøv i Grenland Det er satt et nasjonalt mål knyttet til svevestøv. Disse målene angir at det ikke skal være flere enn 30 overskridelser i året. Dersom tiltak knyttet til svevestøvreduksjon ikke gjennomføres vil det være større sannsynlighet for at disse grenseverdiene overskrides i Grenland i Dersom dette skjer vil Grenland, ved Statens vegvesens vegavdeling i Telemark, få pålegg om å iverksette tiltak. Tiltak på fylkesveger må finansieres av Telemark fylkeskommune. Drift av tellepunkter Det er etablert flere tellepunkter for å måle trafikk av både bil og sykkel, spesielt i Grenland. I Bypakke Grenland er det vedtatt mål for utviklingen av kollektiv-, bil- og sykkeltrafikk, og utviklingen mot disse målene skal følges ved å ha gode og kontinuerlige trafikktellinger. Det er derfor etablert 27 tellepunkter for sykkel og 30 tellepunkter for bil i bybåndet der trafikken er størst. Et så stort antall tellepunkter er nødvendig for å få data av god nok kvalitet. Staten legger også dette som en forutsetning i sitt samarbeid med fylkeskommunen gjennom Bypakke Grenland og den statlig belønningsordningen. Lavere innsparing i dekkelegging enn tidligere vedtak I vedtatte økonomiske rammer er det planlagt en innsparing på 12 mill. kr i 2017 og ytterligere økt innsparing i 2018 og Innsparing på dekkelegging foreslås 2 mill. kr lavere enn tidligere vedtatt innsparing. Med dette tiltaket vil de strategisk viktige vegene bli asfaltert hvert 15 år. Da forutsettes det at alle midlene brukes der. Behovet er reasfaltering hvert sjette til sjuende år. Passasjerfrakt mellom Notodden stasjon og kollektivterminalen Elektrifisering av strekningen ned til kollektivterminalen blir tidligst ferdig sommeren 2017, og tilbringerruta mellom Notodden stasjon og kollektivterminalen må opprettholdes fram til da. Fjernes denne ruta vil det gi et dårligere tilbud for reisende, færre reisende både på buss og tog, og økt bruk av privatbil. Skilting verdensarv Det er behov for 0,3 mill. kr for å fullføre skilting i forbindelse med at Rjukan-Notodden har fått verdensarvstatus. Tiltaket gjør verdensarven mer synlig langs vegene, og gjør det lettere for tilreisende å finne fram. Dersom dette må tas av det ordinære driftsbudsjettet vil det gå på bekostning av det ordinære skiltarbeidet langs fylkesvegene. Budsjett og økonomiplan

88 67 Areal og transport Innsparinger Tall i hele tusen Redusere bestillingsoppgaver i driftskontrakter fylkesveger Avvikle avganger med få reisende, eller som gir stor innsparing, som ikke er bundet opp i skoleskyss Redusert kostnader til ferjetilbud i Kragerø Redusere midler til aksjon skoleveg Effektiviseringstiltak med Telemark Bilruter og Drangedal Bilruter Redusere avdelingsbudsjettet Ta bort parallellkjøring med ekspressbuss og tog Effektivisere ferjetilbudet i Brevik og Kragerø Avvikle typiske turist- og reiselivsruter Overføre skyss av funksjonshemmede fra drosje til buss Avslutte avtale om aksept av periodekort på Grenlandsekspressen Sum innsparinger Økt kostnad ny busskontrakt i Grenland, økt behov vedtatt tidligere uten konkretisering av innsparingstiltak Sum innsparinger ikke vedtatt tidligere Redusere bestillingsoppgaver i driftskontrakter Primært går tiltaket ut på å la være å skifte ut falmede og lite lesbare skilt. Dette reduserer trafikksikkerheten langs vegene. Det vil også redusert grøfterensk og grøfting som vil gjøre vegene dårligere rustet mot ekstremvær og nedbør. Avvikle avganger med få reisende, eller som gir stor innsparing, som ikke er bundet opp i skoleskyss. Tiltaket går ut på å avvikle ruter med få reisende, redusere bybusstilbudet i Kragerø og på Notodden og tilpasse ferjetilbud i Porsgrunn og Kragerø etter etterspørselen. Noen av rutene kan erstattes av bestillingsruter. Da reduseres innsparingen for den aktuelle ruten med en tredjedel. Rutebilselskapene må tas med i prosessen på å velge ut hvilke tiltak som skal velges. Konsekvensene blir et dårligere tilbud, færre reisende og økt bruk av privatbil. Reduserte kostnader til ferjetilbud i Kragerø Det kan være ulike tiltak som er aktuelle. Administrasjonen og fergeselskapene jobber sammen for å redusere kostnadene. Fylkeskommunen har rett til å definere hva slags rutetilbud som skal tilbys innbyggerne i fylket, men har plikt til å sørge for skoleskyss. Dersom rutetilbudet til øysamfunnene skal opprettholdes kan et tiltak være å reforhandle selskapsavtalen med tanke på å øke Kragerø kommunes bidrag til drift av ferjetilbudet. Alternativt må man redusere rutetilbudet ved for eksempel å redusere med en ferje ti måneder i året. Dette vil være en vesentlig reduksjon i rutetilbudet og vil sannsynligvis føre til oppsigelse av mannskap. Budsjett og økonomiplan

89 Areal og transport 68 Redusere midler til Aksjon skoleveg Tiltaket foreslår å redusere rammen til Aksjon skoleveg fra 10 mill. kr til 8 mill. kr. Aksjon skoleveg er en tilskuddsordning som kommunene i fylket kan søke på til trafikksikkerhetstiltak. Ordninger er godt kjent for kommunene. For 2016 var det i første runde søknader beløpende til 8 mill. kr, og forslaget innebærer tilpasning av budsjettet til forbruk. Effektiviseringstiltak med Telemark Bilruter og Drangedal Bilruter Dette er effektiviseringstiltak på ruter med få reisende. Tiltakene er avtalt sommer og høst 2016, og får helårsvirkning i Endringene fører til noen forandringer i hvordan skoleskyssen utføres, og et dårligere tilbud for andre reisende med færre avganger og behov for bussbytte. Tiltaket kan føre til færre reisende med buss og økt bruk av privatbil. Redusere avdelingsbudsjettet Det er funnet rom for å redusere budsjettet til avdelingen innenfor postene lønn, overtid og konsulenter. Lavere bruk av overtid og konsulenter henger sammen med at faste stillinger nå er besatt. Ta bort parallellkjøring med ekspressbuss og tog Fjerne ruter som betjener strekninger der det er et tilbud med ekspressbuss eller tog. Tiltaket fører til et dårligere tilbud, færre antall registrerte reiser og økt bruk av privatbil. Et rutetilbud som inngår i innsparingen gjelder Rjukanekspressen som kjører parallelt med Bratsbergbanen. Dersom tilbudet med Rjukanekspressen avvikles mellom Notodden og Porsgrunn, vil det samlet sett gi en nedgang i tallet på reisende. En forventer at en del reisende går over til Bratsbergbanen eller annen buss på strekningen. Noen av de reisende til og fra sykehus i Skien og Porsgrunn kan få dekket drosje, dersom de har utfordringer med bytte av transportmiddel eller de har behov for mer tilrettelegging enn det de andre kollektivtransportmidlene på strekningen tilbyr. Effektivisere ferjetilbudet i Brevik og Kragerø Legge ned ruter med færrest reisende, og erstatte ruter kjørt med bilferje med passasjerferje. Dette vil gi et dårligere tilbud for bilreiser og færre antall registrerte reiser. Skoleskyssen blir ivaretatt innenfor lovverket. Avvikle typiske turist/reiselivsruter Tiltaket innebærer å legge ned Kanalbussen og å avvikle all kjøring mellom Rauland og Rjukan. Dette tilbudet kan erstattes av bestillingsruter. Da vil innsparingen for denne ruten reduseres til tredjeparten. Begge tiltakene gir et dårligere tilbud til reisende, færre reisende og man fjerner et tilbud som støtter opp under reiselivsnæringa i området. Kanalbussen er et tilbud for relativt få passasjerer med relativt høy kostnad. Med tilbudet skapes det et mer helthetlig salgsobjekt for Telemarkskanalen hvor turister kan reise tur/retur med båt og buss alle dager. Overføre skyss av funksjonshemmede fra drosje til buss Tiltaket fører til reduserte kostnader til skoleskyss, men krever god dialog med og innsats av de videregående skolene. Tiltaket kan gi økt læring og opplevelse av mestring for elevene. Budsjett og økonomiplan

90 69 Areal og transport Avslutte avtale om aksept av periodekort på Grenlandsekspressen På hverdager er det et godt rutetilbud til og fra Siljan med pendellinjen P7. Dersom tiltaket iverksettes vil de reisende få et dårligere tilbud spesielt i helgene, det vil gi færre reisende og økt bruk av privatbil. Økt kostnad ny busskontrakt i Grenland Sommeren 2016 var oppstart for ny busskontrakt i Grenland. Kontrakten ga en kostnadsøkning på 18 mill. kr. I tillegg er det avtalt en bonusordning på inntil 6 mill. kr. På grunn av bonusordningen og at kontrakten startes opp midtveis i 2016 kommer full virkning av kontrakten først i Inndekning for de økte kostnadene er delvis funnet innenfor dagens budsjett. Gjenstående kostnadsøkning som fylkesrådmannen tidligere ikke har funnet inndekning for er nå konkretisert. For 2017 er det anslått en kostnadsøkning på 8,7 mill. kr, og videre er anslaget 11,7 mill. kr pr. år Måleindikatorer Mål areal og transport 0 hardt skadde og drepte i trafikken. Attratktive byer og tettsteder Måleindikator Det skal maksimalt være 19 drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Telemark i Kilde: Tabell 10209, SSB Telemark - 70 prosent av nye boliger i perioden 2015 til 2025 er lokalisert innenfor definert senterstruktur. - Det skal være økt tetthet i alle kommunesenter i fylket målt i folketall og arbeidsplasser i perioden 2014 til Grenland - Minimum 80 prosent av nye boliger innenfor bybåndet. Lettere å reise miljøvennlig Kilde: GIS-analyse i samarbeid med kommunene. Grenland Andelen personreiser med andre transportmidler enn bil skal øke til minst 35 prosent innen Fordeling: Kollektivtransport 8 prosent Sykkel 8 prosent Gange 19 prosent Kilde: reisevaneundersøkelser. 100 prosent av holdeplasser langs metrolinjene, samt de holdeplassene med flere enn påstigende pr. år langs pendellinjene skal utbedres og være universelt utformet. Kilde: Statens vegvesen Budsjett og økonomiplan

91 70 Areal og transport Telemark Andelen personreiser med gange og sykkel skal øke til 35 prosent i God framkommelighet for alle trafikantar Kilde: reisevaneundersøkelser Strategisk viktige fylkesveger skal ha minimum middels standard mht. spordybde og minimum dårlig standard for jevnhet i Ingen viktige fylkesveger skal ha redusert standard for spordybde og jevnhet. Kilde: Nasjonal vegdatabank Grenland Bussene skal være maksimalt tre minutter forsinket. Kilde: bussenes sanntidssystem Næringstrafikkens gjennomsnittshastighet i rushtid skal øke minst 10 prosent. Effektivisering og bedre ressursbruk Rapportere økonomisk resultat. Rapportere på effekter av digitaliseringstiltak. En utviklingsorientert organisasjon Mestringsorientert ledelse anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Mestringsklima anbefalt verdi mellom 4 og 4,5. Fleksibilitetsvilje anbefalt verdi mellom 4 og 4, Prioriterte satsingsområder og tiltak Et viktig grep i Regional plan for samordna areal og transport er å samordne virkemiddelbruken innenfor hele areal- og transportområdet, og med det øke måloppnåelsen. Satsingsområdene er derfor felles for alle fagområda innenfor areal og transport. Satse på hovedferdselsårer - for større mobilitet for arbeidsreisende og næringstransport Definere soneinndeling for kollektivtrafikken i Telemark. Gjennomføres i Lage en plan for trafikksikkerhetstiltak etter inspeksjoner langs hovedferdselsårer for Gjennomføres i Følge opp Nasjonal transportplan og særlige prosesser knyttet til E134, E18, R36 og jernbane. Gjennomføres i Indikator for dekkestandard vil, slik det er påpekt i årsrapporten for 2015, vurderes på nytt i løpet av Budsjett og økonomiplan

92 Areal og transport 71 Trygging av skoleveger - for betre folkehelse og trivsel Videreføre arbeidet med «Trafikksikker kommune». Gjennomføres i Sikre skoleveger gjennom «Aksjon skolevegordninga». Gjennomføres i Gjennomføre strakstiltak for å trygge holdeplasser for skolebarn. Gjennomføres i Styrke kollektivknutepunkt - for et mer brukervennlig og effektivt kollektivtilbud Gjennomføre andre del av helhetlig konseptvurdering av kollektivtrafikken i Grenland, som må sees i sammenheng med en Byutredning for Grenland. Settes i gang i Samarbeide med andre offentlige aktører om viktige kollektivknutepunkt i fylket, både utvikling av eksisterende og etablering av nye. Gjennomføres i Effektivisere transportsystemet - for mer miljøvennlig transport, god forvaltning og god framkommelighet Digitalisere søknadsprosess for skoleskyss med drosje. Startet opp i 2016 og fortsetter i Innføre løsning for mobilbillett og reiseplanlegger på kollektivreiser. Startet opp i 2016 og avsluttes i Gjennomføre pilotprosjekt for nye driftskontrakter. Gjennomføres i 2017, men forutsetter politisk vedtak i fylkestinget desember Påvirke slik at Bratsbergbanen blir elektrifisert fram til kollektivterminalen på Notodden. Gjennomføres i Vurdere miljøgevinst og kostnader ved overgang til ferger med miljøvennlig drivstoff. Styrke byer og tettsteder - for trivsel, miljø og utvikling Følge opp kommunene med prosjektarbeid, dialog, nettverk og seminarer for bærekraftig og attraktiv sted- og byutvikling. Gjennomføres i Videreutvikle «Sentrumsnære turveger med universell utforming i Telemark» i samarbeid med Fylkesmannen, Vegvesenet og Fylkeskommunalt råd for personer med nedsett funksjonsevne. Gjennomføres i Bystrategi Grenland Fylkeskommunen har en koordinerende rolle i bystrategisamarbeidet. Innenfor dette området ligger sekretariatsfunksjon for politisk styringsgruppe og administrativ koordineringsgruppe, oppfølging av Regional plan for samordna areal og transport i Grenland, det strategiske arbeidet knyttet til Bypakke Grenland og forberedende arbeid for en bymiljøavtale, byutviklingsavtale og eventuelt forlenget belønningsavtale. Alle tiltakene gjennomføres i tett samarbeid med kommunene, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Koordinering av gjennomføringen av drift- og investeringsprosjekt og informasjon/holdningsskapende arbeid er lagt til et eget prosjektkontor. Forhandle belønningsavtale med staten for perioden 2017 til 2020 som sikrer tilskudd til kollektivtransport i Grenland. Gjennomføres i Delta i arbeidet med en Byutredning for Grenland. Starter i Forhandle bymiljø- og byutviklingsavtaler med staten som sikrer langsiktig tilskudd til kollektivtransport og investeringer i kollektiv- og gang- og sykkelvegtiltak, og som inneholder gjensidige forpliktelser med staten når det gjelder arealutvikling og satsing på sentrum. Gjennomføres Utvikle måle- og rapporteringssystem for oppfølging av framtidige avtaler med staten. Startet opp i 2016, og fortsetter i Budsjett og økonomiplan

93 Areal og transport Planlegge fase 2 av Bypakke Grenland sammen med de andre partene i bystrategisamarbeidet. Gjennomføres Lage en strategi for næringsareal. Gjennomføres i Lage en tiltaksplan for innfartsparkering i Grenland. Starter opp i 2017 forutsatt politisk vedtak vinter 2016/2017. Lage en strategi for bruk av «Intelligente transportsystemer» (ITS). Starter opp i Revidere plan for hovedvegnett for sykkel i Grenland, som sees i sammenheng med mulighetsstudie for sykkelekspressveg på Rv 36. Gjennomføres Gjennomføre pilotprosjekt for fortetting av næringsareal Lage regionale kriterier for fortetting av næringsarealer og boligområder. Utarbeide regional plan for kystsonen I regional planstrategi ble det vedtatt igangsetting av arbeid med en regional plan for kystsonen. Utarbeide regional plan for kystsonen. 72 Effektivisering og bedre ressursbruk Videreføre prosjektet med å digitalisere søknadsprosess for skoleskyss med drosje Budsjett og økonomiplan

94 Tabellvedlegg 12. Tabellvedlegg 1. Budsjettskjema 1A Drift (tabell 1) 2. Budsjettskjema 1B Drift (tabell 2) 3. Økonomisk oversikt Drift 4. Budsjettskjema 2A Investering (tabell 1) 5. Budsjettskjema 2B Investering (tabell 2) 6. Økonomisk oversikt Investering 7. Investering fylkesveger prosjektoversikt 8. Fylkesrådmannens forslag til økonomiske rammer - Drift 9. Oversikt netto innsparing Drift 10. Fondsoversikt 11. Forklaring på begrep brukt i dokumentet Budsjett og økonomiplan

95

96 Budsjett Regnskap *) Rentekompensasjon for veg og skole inngår i andre generelle statstilskudd. Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Mer (+)/ mindre(-)forbruk Til dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Ubundne avsetninger/bruk av avsetn. Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Rente- gebyrinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdrag på lån/bruk av lån Netto finansinnt./utg. Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd *) Sum frie disponible inntekter Budsjettskjema 1A - Drift (tabell 1) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele tusen Vedlegg 1

97

98 Styring, adm. og fellestjenester Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling: Regional utvikling Kultur Sum Areal og transport Pensjon og lønssavsetning Sum til fordeling drift Budsjettskjema 1B - drift (tabell 2) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele tusen Vedlegg 2

99

100 Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Regnskap 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Økonomisk oversikt - drift Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2020 Tall i hele tusen Vedlegg 3, side 1

101

102 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2020 Vedlegg 3, side 2

103

104 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Udekket/udisponert Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Regnskap 2015 Budsjettskjema 2A - Investering (tabell 1) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2020 Tall i hele tusen Vedlegg 4

105

106 Vedlegg 5 Budsjettskjema 2B - Investering (tabell 2) Tall i hele tusen Investeringstiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Større utstyr skoler Totalt utstyr skole Tannhelse - oppgradering utstyr Totalt utstyr tannhelse IT-investering felles Totalt IT Bypakke Grenland Større prosjekt, utbedring, etterslep Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging Infrastruktur regional utvikling Tunneloppgradering ny forskrift Totalt veg Kollektivtransport - drift Totalt kollektivtransport Ombygging/ nybygg Skien vgs., Klosterøya Hjalmar Johansen vgs. Skogmo vgs. Oppgradering brann og tekn.anlegg Universell utforming Porsgrunn vgs, oppgr/funksjonstilpasning Endring skoletilbud, ombyggiing Bamble vgs. Samlokalisering Energitiltak Arealreduserende tiltak skoler Totalt Bygg Investering anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP Ubundet investeringsfond avsetning Sum investeringsprogram Investereringsbudsjett i brutto investeringsutgifter.

107

108 Finansieringsbehov Sum finansieringstransaksjoner Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum utgifter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Inntekter Økonomisk oversikt - investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2020 Tall i hele tusen Vedlegg 6, side 1

109

110 Udekket/udisponert Sum finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Dekket slik: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2020 Vedlegg 6, side 2

111

112 Vedlegg 7, side 1 Investeringsbudsjett fylkesveger Tall i hele tusen Prosjektnavn Fv38 Vrådal sentr.-straumsnes Fv602 Setremoen-Midtskogen Fv Lønnevegen - Tangen Fv 355 GS refusjon til Fyresdal kommune Gang- og sykkelveger Grunnerverv utenom Bypakke * Planlegging utenom Bypakke * Grunnerverv og planlegging Fv Stavsro ved Gaustadtoppen Fv359 Stasjonsvegen i Bø Infrastruktur regional utvikling Kollektivknutepunkt Oppgr.holdepl.utenom Bypakke Kollektivtiltak og universell utforming Støytiltak, vannforvaltning mm * Miljø- og servicetiltak Bruer, tiltak aksellast * Dyrland bru Refusjon Fv34 Mjølner-Kleppveien, Porsgrunn Fv359 Kaste Stoadalen Større prosjekt, utbedring, etterslep Sikring krysningsted. utenom Bypakke * Tiltak utf.ulykker utenom Bypakke * TS inspeksjoner utenom Bypakke * Trafikksikkerhetstiltak Tunneloppgradering ny forskrift Sum investeringsprogram fylkesveg * Rullerende prosjekt får tildeling hvert år. I oversikten er prosjektramme lik årbusjett for fire år i ATP-perioden Gjenstående av kostnadsramme er mer-/mindreforbruk som videreføres året etter.

113

114 Vedlegg 7, side 2 Investeringsbudsjett Bypakke Grensland fase Tall i hele tusen Prosjektnavn Prosjektkontor Bypakke fase 1 Bypakke fase 2 planleggingsmidler Fv 32 Gimlevegen-Augestadvegen Trafikksikkeerhetstiltak Fv 32 Menstadbrua Øst Fv 44 Mælagata-Aalsgate-Gjerpensgate Fv 49 Klyveveien (Kongerødveien - Hulkaveien Fv 32 Borgestad sentrum Fv 30 Nystrandveien Fv 32 gangveg Lilleelva Fv 32 Bølevegen Fv 32 Hammerkrysset - Hovenga Ufordelt ramme Bypakke fase Sum investeringsprogram Bypakke fase

115

116 Vedlegg 8, Side 1 Oversikt økonomiske rammer - Drift Tall i hele tusen Rammeområde: Politisk styring og ledelse Vedtak i budsjett- og økonomiplan Fjorårets budsjettramme Endring i valgutgifter Endring i tidligere vedtatt innsparing Sum ramme som følge av tidligere økonomiplan Tekniske og vedtatte endringer 1. tertial - FT-sak 30/16 Endret KLP og SPK sats fom 2017 Lønnsøkning 2016 Fylkesrådmannens forslag til ramme Rammeområde: Administrasjon og fellestjenester Vedtak i budsjett- og økonomiplan Fjorårets budsjettramme Endring i tidligere vedtatt innsparing Sum ramme som følge av tidligere økonomiplan Tekniske og vedtatte endringer 1. tertial - FT-sak 30/16 2. tertial, prosjekt Innsyn fra vgo Husleie mulitfunksjonshemmende, Skogmo vgs Internhusleie fra vgo Endret KLP og SPK sats fom 2017 Lønnsøkning 2016 Sum inklusiv tekniske og vedtatte endringer Netto økte behov og innsparinger Økt behov Innsparinger Fylkesrådmannens forslag til ramme

117

118 Vedlegg 8, Side 2 Tall i hele tusen Rammeområde: Videregående opplæring Vedtak i budsjett- og økonomiplan Fjorårets budsjettramme Endring energiøk. og arealreduksjon FT 34/14 Endring i innsparing budsjett Endring i innsparing fra budsjett i 2017 Sum ramme som følge av tidligere økonomiplan Tekniske og vedtatte endringer FT 30/16: 1. tertial FU 29/16: Internhusleie FT 50/16: Delfinansiering av mobbeombud FU 91/16: 2. tertial Reversert energiøkonomisering og arealreduksjon Endret KLP og SPK sats fom 2017 Lønnsøkning 2016 Sum inklusiv tekniske og vedtatte endringer Netto økt behov og innsparing Økt behov Innsparinger Utvidet rett til vgo for innvandrere Endring ramme Fagskolen Fylkesrådmannens forslag til ramme Vedtak i budsjett- og økonomiplan Fjorårets budsjettramme Endring i tidligere vedtatt innsparing Endring i innsparing fra budsjett Sum ramme som følge av tidligere økonomiplan Tekniske og vedtatte endringer 1. tertial - FT-sak 30/16 Endret KLP og SPK sats fom 2017 Lønnsøkning 2016 Sum inklusiv tekniske og vedtatte endringer Netto økte behov og innsparinger Innsparinger Fylkesrådmannens forslag til ramme Rammeområde: Tannhelsetjenesten

119

120 Vedlegg 8, Side 3 Tall i hele tusen Rammeområde: Regional utvikling Tekniske og vedtatte endringer FT 30/16: 1. tertial: Lønn avd. leder og annonse Endret KLP og SPK sats fom 2017 Lønnsøkning 2016 Sum inklusiv tekniske og vedtatte endringer Netto økte behov og innsparing Økt behov Innsparinger Fylkesrådmannens forslag til ramme Tekniske og vedtatte endringer 1. tertial - FT-sak 30/16 Endret KLP og SPK sats fom 2017 Lønnsøkning 2016 Sum inklusiv tekniske og vedtatte endringer Netto økte behov og innsparinger Økte behov Innsparinger Opprusting og fornying av fylkesveger Fylkesrådmannens forslag til ramme Vedtak i budsjett- og økonomiplan Fjorårets budsjettramme FT 68/12 Rådgiver idrett, endring Endring regiongeologen fra budsjett Endring innsparing fra budsjett Endring fra budsjettet Sum ramme som følge av tidlegere økonomiplan Rammeområde: Areal og transport Vedtak i budsjett- og økonomiplan Fjorårets budsjettramme Innsparing utsatt fra budsjett Endring i innsparing fra budsjett Sum ramme som følge av tidligere økonomiplan -

121

122 Vedlegg 9, side 1 Økte behov og innsparinger - drift Tall i hele tusen Økte behov og innsparing Administrasjon og fellestjenester Økte behov Reversert innsparing elev-pc m.m Seks nye lærlinger Stilling 50% arkiv - VKT skoleskyss Økte behov totalt Innsparinger Nedbemanning stabsavdeling Redusert drift Annonsering Omstillingsmidler Overføre refusjon sykepenger til felles Mobiltelefoner - omlegging Reduserte videre-/etterutdannelse HMS og velferdstiltak Innsparinger totalt Administrasjon og fellestjenester totalt

123

124 Vedlegg 9, side 2 Økte behov og innsparing 2 Videregående opplæring Økte behov Elevretta økning til pedagogisk drift og tiltak Lærlingetilskudd VG3 i skole Skoletilbudet sak 47/15 OT-tiltak Voksenopplæring Oppdragsundervisning Lisenser Yrkeskonkurranser Gjestelærlinger Prøvenemnder Økte behov totalt Tannhelse Innsparinger Tannpleier økt ansvar, tannlege økt inntjening Reduserte kostnader til kurs og samlinger Innsparinger totalt Tannhelse totalt Innsparinger Elevtallsnedgang Kompetanseheving Landslinje Notodden Nedbemanning avd. vgo Effektivisere drift innen fagopplæring Utviklingsmidler Gjesteelever Sommer- og høstskole Privatisteksamen Ekstern husleie Parkdrift Nome vgs Innsparinger totalt Videregående opplæring totalt

125

126 Vedlegg 9, side 3 Økte behov og innsparing 4 Regional utvikling Økte behov Verdensarvsenter Kulturarv Porselensmuseet Regiongeologen Tiltak strategi for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Samarbeidende kraftfylker Regional plan for Hardangervidda Prosjekt "Liv og røre" Regionale planer Økte behov totalt Innsparinger Avvikle fotavtrykk og noen priser Sparte lønnsmidler team kulturarv Prosjektmidler internasjonalt Sparte lønnskostnader team næring Reduksjon i driftsutgifter Si opp kontingenter Innsparing bibliotek Omdisponering av tiltaksmidler klimaplan Refusjonsinntekt Innsparinger totalt 4 Regional utvikling totalt

127

128 Vedlegg 9, side 4 Økte behov og innsparing 5 Areal og transport Økte behov Mengderegulering vintervedlikehold FV Periodekort på ekspressbuss Tiltak for å redusere svevestøv i Grenland Drift av tellepunkter, bil og sykkel Fortsette passasjerfrakt Notodden st./kollektivterminal Lavere innsparing i dekkelegging enn tidligere vedtak Verdensarv, skilt Økte behov totalt Innsparinger Redusert bestillingsoppg driftskontrakter Effektiviseringstiltak, Telemark og Drangedal Bilruter Ta bort paralellkjøring med ekpressbuss og tog Fjerne aksept periodekort ekspressbuss Avvikle typiske turist/reiselivsruter Avvikle avganger med få reisende, eller som gir stor innsparing som ikke er bundet opp i skoleskyss Overføre skyss funksjonshemmede fra drosje til buss Redusere Aksjon skoleveg Redusere avdelingsbudsjett Reduserte kostnader ferjetilbud Kragerø Tiltak i ferjetilbud Brevik og Kragerø Økt kostnad ny busskontrakt Grenland. Økt behov vedtatt tidligere uten konkretisering av tiltak Innsparinger totalt 5 Areal og transport totalt

129

130 Vedlegg 10 Fondsoversikt pr Tall i hele tusen FORMÅL Ubundne investeringsfond Investeringsfondet Croftholmen vgs. - bygningsmessig tilpassing Notodden vgs. - investeringar SUM UBUNDE INVESTERINGSFOND Disposisjonsfond Til fri disposisjon fylkestinget Sum udisponert disp. fond Premieavviksfond Bufferfond renter Sanntid/kollektivtiltak Universitetsfond Bratsbergbanen - elektrifisering Notodden Setebelte VKT Telemark Museum Næringssprosjekt Streikereserve 2014 HU-næring Telemarkskonserter (fra avvikling av AS'et) Matematikk i skolane Strakstiltak Fylkeshuset HU-kompetanse Tårnbrygga Jomfruland Regionreformen BTV Fysisk aktivitet, sunne kantiner, psykisk helse HU-Kultur Satsing entreprenørskap Forprosjektsmidler flere arbeidsplasser Den kulturelle spaserstokken Kunnskapsløftet Offentlige konserter (frå avvikling av AS'et) Tannhelse pilotprosjekt Hordalandsdiagonalen Fylkeskommunens viltfond Avsatt av FT til ulike formål Innsparing team eiendom Innsparing Skogmo vgs. Innsparing Nome vgs. Innsparing Hjalmar Joh. vgs. Innsparing Notodden vgs. Innsparing Bamble/Croftholmen vgs. Innsparing tannhelse Avsatt av FT - resultatvurdering SUM DISPOSISJONSFOND SALDO KOMMENTARER Til fri bruk i investeringsregnskapet Fra 2004, sist brukt 2008 Salg av bil 2013, rest brukes i 2016 Kan kun brukes i investeringsregskapet FT-sak 22/11 Avsatt som buffer når rentebinding er lav FT-sak 99/14 mva VKT FT-sak 8/13 - bev.10 mill. brukt 3,2 mill. i 2015 FT-sak 40/14 FT-sak 71/13-3,6 mill. kr brukes i 2017 FT-sak 13/14 - investering nytt museum FT-sak 71/13-3 prosjekter er planlagt HUK-sak 56/14 - erstatningsundervisning FT-sak 03/12 - opprinnelig avsatt til oljemessa Skal brukes til finansiering av Telemarks historie FT-sak 03/11 - årlig tilbud/planlagte tiltak FT-sak 30/12 - rest FT-sak 03/12 - opprinnelig beløp 1 mill. FT-sak 53/14 FT-sak 91/15 - regionreformen FT-sak 99/14 - skal brukes i 2016 FT-sak 99/14 - skal brukes i 2016 FT-sak 99/14 - skal brukes i 2016 FT-sak 99/14 - skal brukes i 2016 FT-sak 30/15 - skal brukes i 2016 FT-sak 71/13 - restmidler Skal brukes til finansiering av Telemarks historie Opprinnelig kursfond, sist brukt i 2009 FT-sak 3/16 - bevilget i åop-saken FU-sak 128/13 - årlig avsetning til disposisjon fra opphør TFK Eiendom FKF til skolens disposisjon til skolens disposisjon til skolens disposisjon til skolens disposisjon til skolens disposisjon til tannhelsetjenestens disposisjon

131

132 Vedlegg 11, side 1 Forklaring på begreper brukt i dokumentet Kommunale resultatbegrep Bruken av ulike mål på (fylkes)kommunalt regnskapsresultat kan være egnet til å forvirre. I kommunelovens 48 om årsregnskap og årsberetning omtales regnskapsmessig mer- og mindreforbruk, mens det i den obligatoriske hovedoversikten over kommunens drift er innført begrepene brutto og netto driftsresultat. Nedenfor omtales disse og andre resultatbegreper. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk Når en fylkeskommune har høyere utgifter eller lavere inntekter enn budsjettert blir det gjerne sagt at den går med underskudd. Mer presist er det å si at fylkeskommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Dette behøver imidlertid ikke bety at fylkeskommunens økonomi er svekket sammenlignet med fjoråret. Anta at det er budsjettert med en avsetning på 100 mill. til å styrke egenkapitalen, men at beløpet må reduseres til 50 mill. i regnskapet som følge av et merforbruk i tjenestene eller sviktende inntekter. Til tross for et negativt budsjettavvik vil driftsresultatet fortsatt være positivt. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat utgjør differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, der driftsutgiftene også inkluderer avskrivninger. Dette er således et mål på om fylkeskommunens driftsinntekter over tid bærer driftsutgiftene. Et positivt brutto driftsresultat vil være nødvendig dersom finansutgiftene (renteutgifter og avdrag) er større enn finansinntektene (renteinntekter og utbytte). Begrepet blir relativt lite benyttet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det mest brukte resultatbegrepet i kommunesektoren. Dette resultatet framkommer som en differanse mellom driftsinntekter, driftsutgifter og netto finansutgifter. Resultateffekten av avskrivningene er her eliminert. Om fylkeskommunen har holdt seg innenfor budsjettet er derimot ikke et tema for dette begrepet. Et positivt netto driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer (redusere nye lånopptak) og bygge opp disposisjonsfond (etablere buffere). En svakhet ved netto driftsresultat er at det ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av den mer langsiktige utviklingen i fylkeskommunens økonomi. Et lavt vedlikeholdsnivå vil for eksempel påvirke driftsresultatet positivt. En annen innvending er at avdrag og ikke avskrivninger inngår i resultatbegrepet, slik at kapitalslitet ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Dette er et argument for at fylkeskommunene bør ha et netto driftsresultat som tilsvarer minst fire prosent av driftsinntektene. Et annet forhold er at avsetninger til bundne fond (øremerkete formål) vil bidra til positive netto driftsresultat i det året pengene settes av i regnskapet, men vil svekke resultatet tilsvarende når midlene skal brukes i driften et senere år. Endringer i pensjonspremieavvik og dekning av tidligere års underskudd vil også påvirke driftsresultatet, uten at disse forholdene bidrar til å gi et bilde på den reelle økonomiske situasjonen i det aktuelle regnskapsåret. Alternative resultatbegrep Flere alternative resultatbegreper er lansert, både i enkeltkommuner og i mer sentrale fora. Hensikten er å få et bedre bilde på den mer langsiktige utviklingen i økonomien. Kommunal Rapport benytter begrepet korrigert netto driftsresultat som eliminerer oppbygging av nye premieavvik (kunstig inntekt) og bruk av/avsetning til bundne fond (i all hovedsak selvkostfinansierte tjenester).

133

134 Vedlegg 11, side 2 Andre sentrale begreper Rammeområder Begrepet rammeområder blir brukt i kommunelovens regler om årsbudsjett og økonomiplan. Budsjettet blir delt inn i flere rammeområder, og det er bare fylkestinget som kan flytte budsjettmidler mellom disse. I Telemark fylkeskommune er budsjettet delt inn i rammeområder for tjenesteområder og to felles rammeområder: Rammeområde 1: Politisk styring og administrasjon og fellestjenester. Rammeområde 2: Videregående opplæring Rammeområde 3: Tannhelsetjenesten Rammeområde 4: Regional utvikling Rammeområde 5: Areal og transport Rammeområde 6: Kultur* Rammeområde 8: Pensjon og lønnsavsetning Rammeområde 9: Felles (1A) * Rammeområder 4 - Regional utvikling vil fra og med deles i to rammeområder; regional utvikling og kultur. Rammeområdene blir også omtalt som hovedansvar. Ansvar Et ansvar er en avgrenset del av et rammeområde, gjerne en driftsenhet eller et team. Et ansvar har eget budsjett, med egen budsjettansvarlig leder. Fylkesrådmannen kan flytte budsjettmidler mellom ansvar innenfor et rammeområde. SPK og KLP Det er to pensjonskasser i Telemark fylkeskommune; SPK-Statens pensjonskasse og KLP-Kommunal landspensjonskasse. Pensjonsutgiftene til lærerene ligger under SPK. Premieavvik Premieavviket har sin opprinnelse i at det i 2002 ble innført et regelverk som gjør at det blir betalt mer i pensjonspremie enn det som blir belastet i regnskapet som årlig pensjonsutgift. Dette har ført til at det gjennom mange år er betalt inn mer i premie til pensjonsleverandørene enn det som er utgiftsført og belastet regnskapet. Deler av pensjonskostnaden (premieavviket) blir med andre ord skjøvet frem i tid, og kommer først til utgiftsføring i seinere år.

135 Telemark fylkeskommune Postadresse: Postboks Skien Besøksadresse: Fylkesbakken Skien Sentralbord:

136 Notat /Økonomiavdelingen Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler / Ailin Aastvedt Budsjett og økonomiplan Dette notatet er et svar på vedtak i FU-sak 92/16 Omprioriteringer og rasjonalisering: 1. Fylkesutvalget ber om en nærmere drøfting og synliggjøring av det som i Telemarksforskings rapport påpekes som et stramt regime rundt avsetninger til et premieavviksfond. 2. Fylkesutvalget ønsker å vurdere om det er mulig å lempe noe på dette regimet ved heller å legge til grunn en sikringsbestemmelse for en definert minimumsstørrelse på premieavviksfondet ved det enkelte årsskifte. 3. Rådmannen bes i budsjettdokumentet om å synliggjøre klaringen ned til en fastsatt minimumsstørrelsen på premieavviksfondet per og de tre påfølgende årsskiftene. 1. Stramt regime Telemark fylkeskommune har vedtatt en målsetting om å oppnå full balanse mellom premieavvik og premieavviksfond, slik at kun den betalbare pensjonen påvirker driftsregnskapet. Fondet skal ikke være høyere enn premieavviket, og det stramme regimet opphører så snart man oppnår balanse mellom disse postene. Slik balanse vil oppnås i Fra 2018 og fremover vil avsetning eller bruk være lik sum netto belastning premieavvik. Etter fylkesrådmannens er det uheldig å avvikle et fond som fylkestinget har bygd opp siden Det er også uheldig å innføre en praksis som avviker fra Vestfold fylkeskommune, men tanke på den kommende regionreformen. 2. Sikringsbestemmelse Økonomireglementet har en bestemmelse i Reglement for årsavslutning som baserer seg på vedtak i FTsak 22/11. I punkt 4.1 står det følgende: Fylkesrådmannen har fullmakt til å avsette til/bruke av premieavviksfondet i henhold til årets aktuarberegning.

137 Vedtaket fra 2011 er bakgrunnen for at Telemark fylkeskommune om relativt kort tid kan være i den gunstige situasjonen at det blir balanse mellom premieavvik og premieavviksfond. Når premieavvik er lik fond er alt vedrørende premieavvik i regnskapet nøytralisert. Fylkesrådmannen vurderer de gjeldende retningslinjene i økonomireglementet som tilstrekkelig sikring av området. 3. Fastsatt minimumsstørrelse i budsjettforslag Fylkesrådmannens forslag til budsjett synliggjør en avsetning til premieavviksfondet i 2017 og 2019 på til sammen 16,74 mill. kr, og en bruk av fondet i 2018 og 2020 på til sammen 20,96 mill. kr. Netto er dette en reduksjon av fondet på 4,22 mill. kr. Fondets størrelse anslås ved utgangen av perioden (2020) å være på 183,7 mill. kr. Ytterligere nedgang i nivået på fondet forventes fra Fylkesrådmannen vurderer dette til å være anbefalt størrelse på premieavviksfondet. Nærmere om premieavvik og praksis Hva er premieavvik? Premieavvik er forskjellen mellom det fylkeskommunen betaler i pensjonspremie og det som utgiftsføres i regnskapet. Veksten i pensjonspremien har vært betydelig de senere årene, noe som skyldes et ekstraordinært lavt rentenivå, høy lønnsvekst og økt levealder. Samtidig har premiene ligget på et høyere nivå enn de beregnede kostnadene. Dette har ført til at kommunesektoren samlet har bygget seg opp et betydelig avvik mellom årlige betalte premier og årlig regnskapsført pensjonskostnad. Utgiftsført pensjon er betydelig lavere enn den pensjonspremien som er betalt. Premieavviket, er den delen av den betalte premien som ikke er utgiftsført, men som fremkommer i årlig aktuarberegning fra pensjonsselskapene. Premieavviket utgiftsføres i regnskapet over de neste syv årene. Det betyr at et premieavvik som føres til inntekt i årets regnskap må føres som utgift over de neste syv årene. Premieavviket har ingen likviditetseffekt. Det vil si at et positivt premieavvik, som gir en inntekt i regnskapet, ikke gir penger inn på konto. Når fylkeskommunen bruker av disse inntektene brukes dermed penger man ikke har. Praksis i Telemark Telemark fylkeskommune har årlig avsatt til et premieavviksfond for å nøytralisere virkningen av premieavviket i regnskapet. Målet har hele tiden vært at fondet skal bli like stort som premieavviket i balansen. Prognosene viser at målsettingen om full nøytralisering vil være oppfylt allerede i Det betyr at det kan brukes av fondet i 2018, avsettes i 2019 og brukes i 2020, jf. tabellen nedenfor. Avsetning eller bruk av fondet vil følge netto utgift eller inntekt av årets premieavvik og utgiftsføring av tidligere års premieavvik.

138 Betalbar pensjon Premieavvik Øvrige pensjonsutgifter Totalt anslag pensjonsutgifter Avsetning og bruk av premieavviksfond Netto pensjonsbelastning i driften Fondsavsetning i balansen Netto premieavvik i balansen Tall i tusen Tabellen over er laget på bakgrunn av prognose fra Klp, som gir en fireårsprognose ( ), mens Spk kun gir prognose for ett år (2017). Spk er derfor kun videreført med 2017-tall i hele perioden. Det understrekes at prognosen er usikker. Ifølge prognosen vil den betalbare pensjonen variere mellom 131,5 mill. kr og 153,8 mill. kr pr år de neste fire årene. I 2017 vil fondet bli lik netto premieavvik i balansen, forutsatt at det avsettes 11,3 mill. kr til fondet. De videre årene vil da fondsavsetning eller bruk av fond være lik summen av årets premieavvik og utgiftsføring av tidligere års premieavvik. I 2018 vil årets premieavvik være en inntekt på 23 mill. kr, mens utgiftsføring av tidligere års premieavvik utgjør 37 mill. kr. Netto medfører dette at det kan brukes 14 mill. kr av fondet i Praksis andre steder Administrasjonen har foretatt en spørring blant landets fylkeskommuner om hvordan de behandler premieavvik når det gjelder avsetning til premieavviksfond. De fleste fylkene har full fondsavsetning.1 Vestfold har et prinsippvedtak om nøytralisering, dvs. at fond er lik balanseført premieavvik til enhver tid. Ingen fylkeskommuner har en sikringsbestemmelse, men det synes uaktuelt for alle som har vedtak om full dekning/nøytralisering. Det er kun Trøndelagsfylkene av de 15 fylkene som har svart som ikke har avsatt til fond av fylkene med fordeling av premieavvik over flere år. Sør-Trøndelag har et annet bufferfond. Telemarksforsking anbefaling i TF-notat 14/2016 Telemarksforsking skriver i notatet: Telemark hadde et disposisjonsfond på 11,1 prosent i Det må sies å være høyst tilfredsstillende. 1 Vi mener for øvrig at fylkeskommunen praktiserer et vel stramt «regime» hva gjelder avsetning til premieavviksfond, siden det akkumulerte premieavviket skal tilbakeføres over tross alt flere år. Det er etter vårt syn tilstrekkelig å ha et fond som ikke er så mye større enn det som i gjennomsnitt kan forventes som eventuelle, årlige positive premieavvik det enkelte år framover. Slik sett bør det her derfor være grunnlag for i en éngangsoperasjon å kunne Flere tar også hele premieavviket til utgiftsføring året etter inntektsføring istedenfor fordeling over de neste syv årene. Dette medfører at det ikke er samme behov for å bygge opp et eget premieavviksfond.

139 flytte over flere titalls millioner kroner fra premieavviksfondet til «friere disposisjonsfond» som f.eks et generelt bufferfond og fondsmidler til fri disposisjon for fylkestinget. Fylkesrådmannen oppfatter at anbefalingen her er å redusere fondet til samme størrelse som neste års premieavvik, inkl. utgiftsføring av premieavvik fra tidligere år. Denne praksisen vil medføre omtrent samme netto belastning i driften av pensjon som den praksis som er lagt inn i fylkesrådmannens budsjettforslag. Forskjellen vil være ett års tidsforskyving, da budsjettforslaget forutsetter utligning av årets netto premieavvik, mens Telemarksforskings forslag forutsetter avsetning til fond for å dekke neste års netto premieavvik. Den store forskjellen vil være at premieavviksfondet reduseres til 14 mill. kr ved utgangen av 2017, tilsvarende neste års netto belastning i drift av premieavvik. Telemarksforsking anbefaler ikke å bruke midlene i drift, men å overføre midlene fra premieavviksfondet til et bufferfond og fondsmidler til fri disposisjon for fylkestinget.

140 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 16/ Line Bosnes Hegna Saksgang Telemark kontrollutval Møtedato Betaling for skoleturer - etterlevelse av gratisprinsippet Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet tek saka til foreløpig orientering og vil følgje opp saka etter at fylkesmannen har levert sin tilsynsrapport i saka. Bakgrunn for saka: TA hadde 3. november 2016 et oppslag vedrørende egenandel for skoletur til Kina i regi av Porsgrunn videregående skole (vedlegg). Fylkesmannen i Telemark har også åpnet tilsyn i saken og rapport vil bli levert før jul Saksopplysningar: Gratisprinsippet Offentlig videregående opplæring skal være gratis for elevene og foreldrene. Dette er slått fast i opplæringslova 2-15: «Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.» Grunnen til at opplæringen er gratis er at den skal være inkluderende, slik at alle elever kan delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Det er skolene og skoleier som bestemmer hvilke aktiviteter elevene skal gjennomføre, for eksempel om elevene skal på leirskole. Aktiviteter i regi av skolen skal være gratis. Dersom en tur er en del av opplæringen i videregående skole skal kostnadene i utgangspunktet dekkes av fylkeskommunen. Skoleeier vil da være ansvarlig for organisering og gjennomføring av turen. Skolen eller skoleeieren må konkret vurdere om turen er en del av opplæringen og foregår i skolens regi. Momenter i en slik vurdering kan være om reisen foregår i skoletiden 1

141 turen er en del av opplæringen etter læreplanene for fag lærere er med på turen og mottar lønn det er utarbeidet regler for turen, med f.eks. sanksjoner for hjemsendelse skoleeier er ansvarlig dersom det oppstår uhell turen fremgår av skolens virksomhetsplan/årsplan de som ikke er med på turen har et organisert opplæringstilbud Lista er ikke uttømmende. Dersom et eller flere av momentene er til stede, kan turen ansees som en del av opplæringen og skal være gratis for elevene og foreldrene. Dersom ingen av disse momentene er til stede, vil turen ikke ha noe med opplæringen å gjøre, og faller utenfor gratisprinsippet. Frivillig betaling eller informasjon om kostnader i forkant er ikke avgjørende for om turer eller samlinger vurderes å være i skolens regi eller ikke. Når det gjelder utgifter til kost, er dette ikke noe som normalt dekkes ved opplæring gitt på skolen. Derfor kan elever pålegges å dekke utgifter til egen mat på skoleturer også. Utgiftene må imidlertid være på nivå med hva mat og drikke normalt ville koste for en elev. Dersom en tur delvis er lagt til skoletiden og delvis til fridager, kan skoleeier velge å ta betalt for den delen som foregår på fridager. En slik ordning forutsetter imidlertid at skoleeier legger til rette, med for eksempel transport, på en slik måte at det er et reelt alternativ å delta kun på skoledager. Skoleruta avgjør hva som er skoledager og hva som er fridager. Skoleruta kan imidlertid avvike for enkelte trinn og utdanningsprogram, slik at turer ikke er lagt til skoledager selv om de er på hverdager. Eventuelle endringer av skoleruta, som er lokal forskrift, forutsetter høring. Finansiering fra andre Opplæringsloven hindrer ikke at andre enn skoleeier finansierer skoleturer, så lenge retten til gratis opplæring ikke brytes. Elever og foreldre kan gå sammen om å finansiere turer ved f.eks. frivillige gaver, dugnader og loddsalg. Dersom elevene eller foreldrene gir penger bør dette skje anonymt. Skolene kan også ta imot pengegaver, tilskudd til klassekasser, utstyr e.l. fra andre enn foreldre. De som gir gaver eller tilskudd kan ikke stille krav om motytelser, for eksempel i form av reklame for næringslivet. Det er også en klar forutsetning at pengene ikke er øremerket en elev, men skal komme hele elevgruppen til gode, og at ingen presses til å gi eller bidra. Fylkesopplæringssjef Helge Galdal orienterer utvalget i møte. Vurdering fra sekretariatet: Prinsippet om gratis skole er lovfestet og skoler og skoleeiere er pålagt å følge loven. Skoleeier må sikre seg at rektorene og lærerene forstår regelverket og etterlever det. Skoleeier og skolene må også sørge for at foreldre som administrerer eventuelle klassekasser også er inneforstått med hva de faktiske og praktiske konsekvensene av regelverket er. Fylkesmannen har satt i gang tilsyn med saken og en rapport er forventet å være ferdig før jul Det er bedt om innsyn i rapporten og vil bli lagt frem for kontrollutvalget når den er klar. Vedlegg: Avisklipp TA

142

143 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 16/ Line Bosnes Hegna Saksgang Telemark kontrollutval Møtedato Orientering om skuleskyssordninga Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet tek saka til orientering. Saksopplysningar: I haust har det vore klagesaker og saker i media rundt sakshandsaminga og praksis rundt skoleskyssordninga. Mellom anna ei sak om avslag på skuleskyss for elevar som deler av sommarhalvåret bur på sætra i samband med drift av ein geitefarm. Avslaget var grunngjeven med at ein ikkje har rett til skyeskyss til «hytte». Vidare har det vore framme ei sak der ei firebarnsmor må køyre eigen bil for å levere barnet på vidaregående mot ei køyregodtgjering. Mannen var ukependlar, og dette var veldig tungvint for henne og de tre yngre barna som er heime. Kommunane og fylkeskommunen er ikkje einige i forståinga av og praktiseringa av regelverket. Kontrollutvalet ønskjer å få ei orientering frå fylkesrådmannen om korleis skuleskyssordninga vert handsama og praktisert. Administrasjonen møter for å orientere i saka. 1

144 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 16/ Line Bosnes Hegna Saksgang Telemark kontrollutval Møtedato Delegasjonsreise til Midtvesten USA 2016 Forslag frå sekretariatet: Saka leggast fram utan tilråding. Saksopplysningar: Kontrollutvalet har notert seg noko negativ omtale rundt delegasjonsreiser til Midtvesten i USA og verdien av desse turane. Rapporten frå turen hausten 2016, leggast fram til orientering for utvalget. Vedlegg: Rapport frå delegasjonsreise: Midwest-USA

145 Midwest-USA Høsten november 2016

146 USA rapport Telemarkdelegasjon, Midwest USA høstprogram 2016 i Minneapolis (Minnesota), Minot og Bismarck (Nord-Dakota) Mandag, 26. september møter med partnere i Minneapolis, Minnesota Kl Møte med Norway House, Norwegian American Chamber of Commerce, Greater Minneapolis og Minnesota Trade Office Målet med møtet Presentere næringslivet og reiseliv i Grenland og Telemark. Presentasjoner fra Vekst i Grenland, Visit Telemark og Verdensarv Notodden og Rjukan. Lære mer om mulighetene for samarbeid med næringsutviklingsorganer i Minneapolis, som for eksempel Norwegian American Chamber of Commerce, Greater Minneapolis og Minnesota Trade Office. Disse bedriftene fra Telemark har fått assistanse av våre partnere i Minneapolis til å se på næringsmulighetene og/eller profilering i det amerikanske markedet. ez systems 24 Seven Office Green Mountain Nordic Waffles Topaz - Arctic Shoes ASAP Norway AS Vita Veritas IKT Telemark Green Business Norway Gullsmed Sando Norsk Husflidslaget avdeling Telemark Kunstnere gjennom «Migrating Societies» prosjekt Reiselivet i Telemark 2

147 USA rapport Norway House, Greater Minneapolis, Minnesota Trade Office, Norwegian American Chamber of Commerce, Skien kommune, Telemark fylkeskommune, Visit Telemark, Verdensarv Notodden-Rjukan, Vekst i Grenland, Høgskolen i Sørøst Norge. Sektorer av interesse Sektorer av interesse for samarbeid mellom Minnesota og Norge er fornybar energi, biogass/bioenergi (treavfall/ pellets), det grønne skiftet, IKT helse, teknologi og software, landbruk og matproduksjon, forskning og utvikling (FoU). Norway House Minneapolis er en hovedstad for mer enn 20 Fortune 500 bedrifter for eksempel. 3M, Wells Fargo, Target. Norway House har i sitt bygg opprettet en kontorplass kalt, Telemark Office, som kan brukes av representanter fra Telemark ved behov, for eksempel innen næringsliv, kultur, reiseliv og utdanning. Norway House har også opprettet en Norge/Telemarks komite med eget styre som er ledet av en styreleder og varastyreleder. Målet med komiteen er samarbeid med Telemark innenfor næringsutvikling, kultur/reiseliv og utdanning World Expo arrangeres i Minneapolis og dette kan være en mulighet for Telemark og Norge ved å samarbeide med våre partnere i denne delstaten. 3

148 USA rapport Muligheter med verdensarv Rjukan-Notodden Industriarv ble i juli 2015 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Industriarvens spennende historie var et av temaene som ble diskutert i møte med Norway House. Verdensarven som fenomen er lite kjent i området, men sett i sammenheng med vår spennende krigshistorie er det åpenbar interesse for å lære mer om temaene. Det faktum at mange mennesker fra området har røtter tilbake til Norge og Telemark gjør at reiselivspotensialet er stor for både industriarven og Telemark som helhet. Konklusjon Norway House er en viktig og interessert samarbeidspartner for Telemark for kontakter innenfor næring og kultur. Greater Minneapolis, Norwegian American Chamber of Commerce og Minnesota Trade Office er viktige partnere videre på grunn av sine næringskontakter. Kl Møte med Norwegian Consulate, Consul Eivind Heiberg og Vice Consul Christina Carleton, Vice Consul Britt Ardakani. Målet med møtet Orientering om konsulatets tjenester og samarbeid med Telemark. Det norske konsulatet i Minneapolis kan bidra med å knytte næringskontakter og samarbeid innenfor kultur og utdanning. Vi har fått assistanse fra Norsk konsulatet allerede med: Kontakt med Minnetonka High School og Environment High School som er samarbeidsskoler til Porsgrunn videregående skole Kontakt med The Loppet Foundation som samarbeider med Porsgrunn videregående skole og idrettslinjen om Telemarkski Kontakt med KMS High School som er samarbeidsskolen til Nome videregående skole Kontakt med kunstmiljøer i Minneapolis i forbindelse med prosjektet «Migrating Societies» Kobling til Arts World Fest organisasjon på grunn av tilskuddsmidler tilgjengelige for musikere som vil på turné i Midtvesten Konklusjon En viktig samarbeidspartner videre for kultur- og utdanningskontakter, også innen næring. Kl Møte med Sons of Norway, Chief Executive Officer Eivind Heiberg, Fraternal Director Linda Pederson og Foundation Director og Corrie Knudson. Målet med møtet Orientering om Sons of Norway sine tjenester og samarbeid med Telemark. 4

149 USA rapport Sons of Norway (SoN) har medlemmer med norske aner og er representert over hele USA. Telemark ønsker å samarbeide med SoN om utvekslingsmuligheter for studenter og lærlinger i bedrift på videregåendeog høgskolenivå gjennom sitt program Norway Connects. Vi kan også samarbeide om jobbannonser fra våre regioner. SoN tilbyr stipend hvor både amerikanske og norske studenter kan søke. I fjor fikk Loppet Foundation tilskuddsmidler til reiseutgiftene til to elever og to lærere til et utvekslingsprogram med Porsgrunn videregående skole. Utviklingsprogrammer SoN ønsker å samarbeide med Telemark om å opprette en legat til blant annet utvekslingsprogrammer, prosjekter og lærlingplasser som profileres gjennom Norway Connects. Høgskolen i Sørøst Norge avdeling Telemark samarbeider med Sons of Norway og Norway House for å opprette en lærlingplass for en norsk student i 2017/18. Gjennom SoN Viking magazine har Telemark muligheten til å profilere seg til blant annet et nettverk av personer per måned. Dette er gratis. SoN har skrevet flere ganger om Telemarks reiselivsattraksjoner og kultur i sitt magasin. Arbeidet med å gjøre Rjukan-Notodden Industriarv kjent i regionen bør intensiveres. Kan Telemark eller Industriarven være en del av utvekslingsprogrammet i fremtiden? Hvilke rolle kan og bør man eventuelt tat Konklusjon Sons of Norway er en viktig samarbeidspartner videre for utdanning og utveksling med Norway Connects og Viking Magazine. Tirsdag, 27. september 2016 Minot, NordDakota Kl Sondre Norheim minnesmarkering ved Norwegian Lutheran Church i Denbigh, North Dakota, USA. Målet med seremonien Norsk Høstfest har en årlig markering av Sondre Norheim ved Denbigh kirke i Nord Dakota hvor han er gravlagt. Det er en tradisjon som har røtter tilbake til Fylkesordføreren og delegasjonen fra Telemark var invitert til denne seremonien hvor fylkesordføreren holdt en tale om Sondre Norheims tilknytning til Minot og Telemark. Elever fra Telemark Ungdommer fra Minot og Telemark (Porsgrunn og Nome videregående skoler) har vært med på utvikle 5

150 USA rapport arrangementet gjennom Midwest USA-prosjektet. Vest-Telemark Museum ønsker å utvikling Sondre Norheim seremoni i Denbigh, Nord-Dakota i samarbeid med Norsk Høstfest ved: 1. Formidling av internasjonal skihistorie blant annet digitalformidling Samarbeid med idrettslinja ved Porsgrunn videregående skole (pluss digital skoleprosjekt fra 2013 felles plattform med Norsk Skieventyr) Konklusjon God profileringsarrangement i forbindelse med Norsk Høstfest til å formidle historien om Sondre Norheim og tilknyttingen mellom Telemark og Minot. Det er viktig å involvere norske og amerikanske ungdom videre. Fylkesordfører Sven Tore Løkslid legger ned en krans ved graven til Sondre Norheim I Denbigh, Nord-Dakota. Kl Joint Service Club Meeting er en årlig møteplass på Norsk Høstfest for næringsforeninger og lag i Minot regionen med mellom 300 og 400 deltakere. Fylkesordføreren og Telemarksdelegasjon var invitert til dette arrangement hvor både Fylkesordføreren og Skiens ordfører holdte velkomsttaler fra Telemark og Skien. 6

151 USA rapport Skiens ordfører Hedda Foss Five. Kl International Business to Business Networking Seminar hosted by Minot Area Development Corporation i samarbeid med Minot State University. Målet med seminaret Å koble næringslivet i Telemark til næringslivet i Minot og Nord-Dakota i forbindelse med droneteknologi og informere om denne sektoren i våre respektive regioner. Fylkesordføreren holdte en tale om næringslivet i Telemark og potensialet for samarbeid mellom våre regioner. Hovedtemaet for seminaret var droneteknologi hvor Robot Aviation fra Notodden ble presentert. 7

152 USA rapport Konklusjon Sektorer for mulig samarbeid som ble nevnt var energi, landbruk, digitale nettverk, informatikk, og droner. Bra møteplass for å koble næringslivet i Telemark til næringslivet i Minot/North Dakota. Høgskolen i Sørøst Norge og Minot State University samarbeider i henhold til samarbeidsavtalen. Kl Fylkesordføreren og Telemarks delegasjon var invitert til den årlige guvernørens mottakelse i forbindelse med Norsk Høstfest. Vert var Nord-Dakotas guvernør Jack Dalrymple og Mrs. Betsy Dalrymple. Guvernøren hilste spesielt til Telemarksdelegasjonen. Det var mellom 400 og 500 gjester. Kl Scandinavian Hall of Fame. Fylkesordføreren og Skiens ordfører holdt velkomsttaler fra Telemark og Skien til 400 til 500 deltakere. Onsdag, 28. September 2016 Bismarck og Minot, Nord-Dakota Kl Møte med Nord-Dakotas guvenør, på guvernørens kontor i Bismarck (ND Department of Commerce, Oil & Gas Division, ND Trade Office, ND Department of Agriculture) Målet med møtet Diskutere samarbeid videre mellom Telemark fylkeskommune og Nord-Dakotas guvernør innenfor næring, kultur, reiseliv og utdanning. I Nord-Dakota bor det over personer. Gjennomsnittsalderen er 35 år. For USA Generelt er alereden 38 år. Det flest i alderen 20 til 24 år som bor i denne delstaten. Utfordringer Det er utfordringer i oljeindustrien i Nord-Dakota for hvordan man skal lagre og frakte saltvann uten søl som er et resultat av «fracking prosessen» som brukes i oljeutvinningen. De ser etter prosjekter og produkter for lagring av store volumer av vann. Per i dags dato er vannet kastet og dette er ikke bærekraftig. De har forskning underveis, men har ikke tilgjengelig teknologi å ta i bruk i dag. Nord-Dakota søker føderal tilskudd til å rense vannet for å kunne bruke igjen med et ønske å gjenvinne for bruk i industri og/eller energi anlegg. Rørledningssystemer lekker i dag. Tre utfordringer: 8

153 USA rapport 1) Frakt av vann på en trygg måte gjennom rørledninger 2) Lagring av vann 3) Rensing av vann Ønsker mer forskning og utvikling 1 million oljefat produseres hver dag som igjen forbruker 1,5 million fat ferskvann i produksjonen. Delstaten deltar og ønsker flere FoU-prosjekter. Nord-Dakota dekker 50 prosent av finansieringen. Det er et miljø- og forskningssenter i Grand Forks som har flere FoU-prosjekter på gang. Befolkningsvekst Befolkningsveksten i Nord-Dakota vil fortsette å øke til De har utfordringer knyttet til dette, for eksempel med byplanlegging på en bærekraftig måte. Grønn vekst er noe som de ønsker å lære mer av fra Norge. North Dakota Trade Office fokuserer på eksport av sine produkter. De er rangert som nummer åtte i hele USA når det kommer til eksport. Nord-Dakota dyrker råvarer av høy kvalitet på grunn av jordkvaliteten. Derfor kan de kreve en høyere pris på sine produkter. Nord-Dakota er «Gateway to the USA», og er rangert i USA som andre beste stat i oljeproduksjon. Texas er rangert først. Nord-Dakota er en landbruk og energi stat (olje/gass, vind, noe vannkraft, kull- 87 prosent med 800 års forsyning, ikke sol). Nord Dakota er «silicon valley» i Midtvesten. Samarbeid Nord-Dakota ønsker å samarbeide om: Fornybar energi Olje/gass Industri/produksjon Landbruk Potensielle samarbeidsområder: Interessert i en YARA gjødsel fabrikk i North Dakota Robot Aviation fra Notodden åpner et kontor i Grand Forks, ND Energi Landbruk Avansert produksjon Teknologi basert industri Turisme Entreprenørskap Konklusjon Det er mange muligheter for næringssamarbeid mellom Telemark/Norge og North Dakota. Telemark fylkeskommune må ta stilling til i hvilke sektorer de ønsker å prioritere videre og hvilke ressurser som skal 9

154 USA rapport tildeles. Vekst i Grenland var med og ble oppfordret til å bringe disse mulighetene for samarbeid videre til næringslivet. ND Dept of Commerce, ND Trade Office, Oil & Gas Division, ND Dept of Commerce møter Telemark fylkeskommune, Vekst i Grenland, Høgskolen i Sørøst Norge. Kl Næringsbesøk i Bismarck område Bedriftsbesøk 1: Presentation on the Allam Cycle, Lignite Energy Council. 10

155 USA rapport Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Sørøst Norge og Vekst i Grenland møter Lignite Energy Council. En ny fangstmetode som er mer effektiv og fanger opp 100 prosent av CO2. Basin Electric, Energi og Environmental Research Center, 8 Rivers, og Allete gjennomfører forskningsprosjekter. Visjonen for Allam Cycle består av gassifisering av lignitt kull for å produsere syntetisk naturgass, som da ville bli brukt sammen med oksygen og karbondioksid (CO2) for å drive en turbingenerator. Konklusjon Dette kan være interessant for CO2-fangsmiljøet i Grenland. ViG følger opp dette. Kl Bedriftsbesøk 2: Tour of Blue Flint Ethanol 11

156 USA rapport Etanol er en fornybar høyoktan biodrivstoff som kan gjøres fra en rekke kilder, blant annet mais, sukkerrør, og til og med poteter. Dette er et innenlands dyrket drivstoff og er biologisk nedbrytbart, brenner rent, og bidrar til å redusere vår avhengighet av fossilt brensel. Blue Flint Ethanol har en produksjonskapasitet på 65 millioner liter etanol og bruker 23 millioner bushels eller 690 tonn lokal mais. Torsdag, 29. september 2016 Norsk Høstfest, Minot, Nord-Dakota Kl Møte med Minot City og Minot Area Development Corporation Målet med møtet Vurdere og diskutere samarbeidet videre mellom Skien kommune og Minot City og vennskapsbysamarbeidet. Minot City Mayor Chuck Barney i samtale med Skien kommune og Vekst i Grenland ang. Skien-Minot vennskapsbysamarbeid. 12

157 USA rapport Minot Area Development Corporation Verdiøkende landbruk, energi og distribusjon - dronefunksjoner kan passe inn i dem også Landbruk er fortsatt en av de viktigste næringene i staten Bidra til å finne finansiering, hjelpe å opprettholde, finne et sted, og/eller bidra med infrastruktur for nye bedrifter Vi har to «Class 1»-jernbaner som går gjennom Minot, samt tre store amerikanske motorveier Vi er i nærhet til Canada AGT Foods behandler råvarer som erter og linser MADC har samarbeid med ØPD Group fra Telemark og har hatt møter med YARA om næringssamarbeid. De har også samarbeidet med Telemark Trade Office som hadde kontorplass på MADC. Interessert i fiskeoppdrett og har hatt dialog med Telemark om muligheter. Diskusjon mellom Minot City og Skien kommune om sitt vennskapsbysamarbeid. Minot City er positiv til å fortsette samarbeidet med Skien. Konklusjon Skien kommune skal vurdere en videreføring av vennskapssamarbeidet. Fylkeskommunen sitt videre engasjement avgjøres i samarbeid med Skien. Kl Møte med Norsk Høstfest ledere, President David Reiten og Executive Director Pam Davy Målet med møtet Identifisere områder for videre samarbeid. Norsk høstfest-deltakelse Profilering av Skien og Telemark med en egen stand på Norsk Høstfest og på Norsk Høstfests hjemmesider besøkende i løpet av fire dager. Profilering av håndverkere og andre kunstnere fra Telemark for eksempel tidligere profilerte telemarkinger var Jonny Andvik (kunstner), Bodil Nordjore (tradisjonskokk), Anlaug Buen (bunad), diverse håndverkere innenfor rosemaling, bunader, kniv, Emil og Didrik Solli-Tangen (musikere), med flere. Samarbeid om Sondre Norheimseremonien på Denbigh (Norwegian Lutheran Church). Involvering av ungdom Høstfest i skolene. I 2017 er Norsk Høstfest 40 år. Kronprinsparet blir invitert. Det er diskusjoner om en felles norsk paviljong. Thor Heyerdahl International Day 2017 er invitert å holde sitt arrangement i forbindelse med Norsk Høstfest Konklusjon Vurdere om Telemark fylkeskommune skal ha en Telemarksstand de neste årene på Norsk Høstfest. VestTelemark Museum ønsker å videreutvikle Sondre Norheimseremonien sammen med Norsk Høstfest. 13

158 USA rapport Skien kommune, Vekst i Grenland, Telemark fylkeskommune i samtale med President David Reiten og Director Pam Davy fra Norsk Høstfest. Fredag, 30. september Norsk Høstfest Telemark stand Kl Arbeid på Telemarksstand Stand på Norsk Høstfest Fra onsdag 28. september til lørdag 1. oktober jobbet minst to personer per skift på Telemarkstand på Norsk Høstfest for å profilere Visit Telemark og Verdensarv Rjukan-Notodden.. Det er besøkende til Norsk Høstfest over en firedagers program. Norsk Høstfest er Nord Amerikas største skandinaviske festival. Det var mye besøk på standen fra folk som er interesserte å besøke Telemark, har slektninger fra Telemark, ønsker å studere eller jobbe i Telemark eller har spørsmål om Telemark og Norge generelt. Mer verdensarv Arbeidet med å gjøre Rjukan-Notodden Industriarv kjent i regionen bør intensiveres. Industriarvens spennende historie var hovedtema på årets Telemarkstand. 14

159 USA rapport Verdensarven som fenomen er svært lite kjent i området, men sett i sammenheng med vår spennende krigshistorie er det åpenbar interesse for å lære mer om temaene. Det faktum at mange mennesker fra området har røtter tilbake til Norge og Telemark gjør at reiselivspotensialet er stor for både industriarven og Telemark som helhet. Det er behov for å spisse budskapet man har på standen. Det at temaene over tid har skiftet kan være en utfordring knyttet til hvordan besøkende identifiserer Telemark. Man bør ha faglige innspill gjennom utstillingsperioden. Både som aktiviteter på standen, men gjerne også som egne sesjoner i programmet. For eksempel industrihistorien og krigshistorien. Skien kommune, Minot City Mayor Chuck Barney, Høgskolen i Sørøst Norge på Telemarksstand. 15

160 USA rapport Lørdag, 1. oktober 2016 Norsk Høstfest, Minot, NordDakota møte med Minot State University Norsk Høstfest er også en god møteplass for å diskutere nye ideer for prosjektsamarbeid. Det ble diskutert sammen med Minot State University et mulig besøke til Telemark i 2019 med et kor av studenter og professorer for en to ukers utvekslingsprogram i Skien og Telemark. Minot State University, Skien kommune, Telemark fylkeskommune. Kl Nedrigging av Telemark stand Søndag, 2. oktober 2016 hjemreise Annet En forprosjektplan er under arbeid - «Midwest USA Bridging the Atlantic forprosjekt». Den sendes til politisk behandling i vinter. 16

161 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 15/ Line Bosnes Hegna Saksgang Telemark kontrollutval Møtedato Godtgjøringsreglementet for politikere Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet ønskjer å få forslag til reglement til uttale før det leggast fram for politisk handsaming i fylkestinget våren Saksopplysningar: Kontrollutvalet fatta i sak 2/16 følgande vedtak: «Kontrollutvalet tilrår fylkestinget å fastsette reglement for godtgjering for påfølgande valperiode innan 1 år før neste fylkestingsval, dette for å sikre forutsigbarheit. I tillegg til å fastsette rammer for godtgjering til folkevalde bør reglementet også sjå på samordninga mellom forskjellige godtgjeringar. Kontrollutvalet ønsker reglementet til uttale.» Fylkestinget skal handsame spørsmålet om ordninga for politikargodtgjering skal gjennomgåast og at nytt forslag til reglement skal leggast fram til handsaming våren Vedtaket blir lagt fram for kontrollutvalet til orientering. Vurdering frå sekretariatet: Kontrollutvalet må ta stilling til korleis utvalet skal følgje opp saka vidare. Vedlegg: Fylkestingsvedtak ettersendast/delast ut i møte 1

162 Arkivsak-dok. Sakshandsamar 16/ Line Bosnes Hegna Saksgang Telemark kontrollutval Møtedato Forvaltningsrevisjonsrapport - næringsarbeid Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet tek rapporten til orientering og sender rapporten til fylkestinget. Tilråding til fylkestinget: Fylkestinget tek rapporten til orientering og oppmodar styret i TUF til å følgje opp rapporten sine tilrådingar. Bakgrunn for saka: Forvaltningsrevisjonen ble bestilt av kontrollutvalet i Telemark fylkeskommunen i sak 6/16. Plan for prosjektet ble godkjent i sak 19/16 og utdypet ved kontrollutvalets leiar i e-post av Bakgrunn for prosjektet er ei anbefaling i overordna analyse for forvaltningsrevisjon i fylkeskommunen. Overordnet analyse peikar på at det er ein generell risiko for at fylkeskommunens næringspolitiske virkemiddel ikkje har den effektiviteten ein ønskjer. I tillegg viste ein forvaltningsrevisjon fra 2013 om næringsretta midler til regional utvikling fleire manglar i sakshandsaminga. Kontrollutvalet ønska at Telemark kommunerevisjon undersøkte i kva grad administrasjonen har bedra rutinene sine for tildeling av regionale utviklingsmidlar i tråd med fylkestingets vedtak i sak 28/13. Det var også ønskelig å undersøke om Telemark utviklingsfond følgjer sakshandsamingsreglar og krav til internkontroll og at ein såg særskilt på samarbeidsavtalen TUF har inngått med Norges skiforbund (NSF). Saksopplysningar: Heile rapportens samandrag er tatt inn her: «Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kontrollutvalget i Telemark fylkeskommunen i sak 6/16. Rapporten er todelt hvor første problemstilling gjelder fylkeskommunen og de resterende fire problemstillingene er rettet mot Telemark utviklingsfond (TUF). Rapporten handler om følgende problemstillinger: 1

163 I hvilken grad har administrasjonen gjennomført tiltak som kan bidra til at fylkestingets vedtak i sak 28/13 om forvaltning av regionale utviklingsmidler blir gjennomført? Er vedtak om tildeling av TUF-midler forsvarlig saksbehandlet? I hvilken grad følger TUF opp at tildelte midler blir brukt som forutsatt? I hvilken grad har TUF tiltak for å følge de prosessuelle reglene for tildeling av offentlig støtte? Er avtalen som er inngått med NSF forsvarlig saksbehandlet og tilstrekkelig fulgt opp? Regionale utviklingsmidler I hvilken grad har administrasjonen gjennomført tiltak som kan bidra til at fylkestingets vedtak i sak 28/13 om forvaltning av regionale utviklingsmidler blir gjennomført? Telemark kommunerevisjon IKS gjorde en forvaltningsrevisjon i 2013 om forvaltning av næringsrettede midler til regional utvikling. Rapporten viste flere mangler i fylkeskommunens saksbehandling. Fylkestinget vedtok tiltak for å bedre saksbehandlingen. Fylkeskommunen har i stor grad gjennomført tiltak som samlet bidrar til bedre saksbehandling og oppfølging av regionale utviklingsmidler. Blant annet har fylkeskommunen sikret at søker oppgir geografisk virkeområde styrket rutinene gjennom ny mal for saksframlegg, opplæringstiltak og elektronisk saksbehandling, samlet fylkeskommunens søknadsordninger på en felles søknadsportal hvor sentral informasjon om ordningen(e) er tilgjengelig, kunngjort midlene i relevante aviser og på sentrale nettsteder og gjennomført tiltak for å styrke samarbeidet på tvers av fylkeskommunens tilskuddsordninger. Fortsatt mangler fylkeskommunen en oversikt over hvilke geografiske virkeområder som får støtte over tid. Telemark utviklingsfond Er vedtak om tildeling av TUF-midler forsvarlig saksbehandlet? TUF har utarbeidet en fast mal for saksutredning og vedtakene er i hovedsak forsvarlig saksbehandlet. Enkelte forhold kan bidra til å svekke deler av saksbehandlingen: Vi har sett at habilitet har blitt vurdert og håndtert. I et kontrollperspektiv ville det vært en styrke om TUF hadde hatt mer systematiske tiltak (for eksempel som et fast punkt i mal for saksutredning og vedtak og generell omtale i rutineskriv). Saksutredningene omhandler i for liten grad grunnlaget for tildelingen og hvordan søknader oppfyller tildelingskriteriene. Blant annet blir ikke søknader vurdert mot kriteriet om prioritering av næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang.

164 TUF har vedtekter som gir rom for stor grad av skjønnsutøvelse ved tildeling av støtte. Rutineskrivet presiserer praksis på enkelte områder noe, og bidrar til å sikre likebehandling av søknader. Det er rom for å styrke tiltak for likebehandling ytterligere. Styret gir ikke god nok begrunnelse for sine vedtak når de avviker fra innstillingen. Øvrige avslag er begrunnet, men begrunnelsene/underretningene mangler noe lovpålagt informasjon til søker. I hvilken grad følger TUF opp at tildelte midler blir brukt som forutsatt? TUF har rutiner som bidrar til å sikre kontroll med at midlene blir brukt til det formål som var forutsatt. Tiltakene i rutineskrivet iverksettes i stor grad overfor støttemottaker gjennom tildelingsbrevene. Flere av vilkårene som gis i tildelingsbrevet gir rom for effektive virkemidler, som at TUF kan avkorte eller stanse utbetalinger. Det er viktig at alle tilskuddsmottakere mottar tilsagnsbrev hvor vilkår for tildeling er gitt. I hvilken grad har TUF tiltak for å følge de prosessuelle reglene for tildeling av offentlig støtte? TUF sikrer ikke godt nok at fondet følger de formelle kravene ved tildeling av bagatellmessig støtte. Formelle feil kan føre til at støtten anses som ulovlig. TUF har skrevne rutiner som er egnet til å ivareta formkravene, men har i undersøkelsesperioden ikke etterlevd disse rutinene. Er avtalen med NSF forsvarlig saksbehandlet og tilstrekkelig fulgt opp? Innholdet i avtalen er vurdert opp mot TUFs vedtekter, men saksutredningen gir ikke tilstrekkelig informasjon om økonomiske og juridiske konsekvenser, risiko for manglende måloppnåelse mv. Reglene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser er heller ikke vurdert. Vi mener derfor at saken ikke fullt ut er forsvarlig utredet. I denne saken har TUF valgt å tildele midler gjennom avtale i stedet for gjennom vedtak om tilskudd. Ved ordinær tildeling av tilskudd stiller TUF vilkår om rapportering og eventuell tilbakebetaling av tilskudd. TUF har ikke sikret seg denne muligheten i avtalen med NSF, til tross for at avtalen går over 8 år.» Forvaltningsrevisor legger frem rapporten i møtet. Sekretariatets vurdering Revisjonen konkluderer med at fylkeskommunen i stor grad har gjennomført tiltak som samlet bidrar til bedre saksbehandling og oppfølging av regionale utviklingsmidler. Men, fortsatt mangler fylkeskommunen en oversikt over hvilke geografiske virkeområder som får støtte over tid. Videre kommer revisjonen med noen konkret anbefalinger om at TUF bør: vurdere å treffe ytterligere tiltak som sikrer likebehandling, sikre at styret gir god nok begrunnelse for sine vedtak når de avviker fra innstillingen sikre at alle søknader besvares med underretningsbrev og sikre at formelle krav for tildeling av bagatellmessig støtte blir fulgt. Sekretarietet meiner rapporten er levert i samsvar til bestillinga. Sekretariatet har ingen merknader til revisjonens funn, konklusjonar og tilrådingar. Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport Næringsarbeid i Telemark fylkeskommune

165 Næringsarbeid Forvaltningsrevisjon Telemark fylkeskommune 2016 ::

166 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Forord Telemark kommunerevisjon IKS er et av landets største interkommunale revisjonsselskaper. Alle de 18 kommunene i Telemark, kommunene Larvik og Lardal i Vestfold og Telemark fylkeskommune er eiere av selskapet. Vi utfører revisjon og andre tjenester for våre eiere og andre kommunale/fylkeskommunale aktører. Telemark kommunerevisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon innenfor en rekke områder, og med forskjellige innfallsvinkler. Vi gjennomfører oppdragene i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Våre ansatte har samfunnsfaglig, økonomisk og juridisk utdanning på mastergradsnivå, og har bred kompetanse innen offentlig forvaltning. Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av Geir Kastet Dahle, med Kirsti Torbjørnson som oppdragsansvarlig. Vi samarbeider faglig og administrativt med Buskerud kommunerevisjon IKS, Vestfold kommunerevisjon og Sandefjord distriktsrevisjon. Telemark fylkeskommune har fått følgende rapporter om forvaltningsrevisjon fra 2012: Kvalitet i videregående skole Styring og oppfølging av skolene Tannhelsetjenesten Økonomistyring og ressursbruk Forvalting av tilskot til regional utvikling Tannhelsetjenesten Avtaler ved Tannklinikken Skien og Spesialistklinikken for kjeveortopedi Fylkesvei styring, budsjettering og oppfølging Informasjonssikkerhet og personvern Økt gjennomføring i videregående opplæring Ny Skien vidaregåande skole Du kan finne alle våre rapporter på vårt nettsted der du også kan lese mer om forvaltningsrevisjon generelt. Telemark kommunerevisjon IKS ii

167 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Innhold Sammendrag Innledning Kontrollutvalgets bestilling...7 Problemstillinger og revisjonskriterier...7 Avgrensning...8 Metode og kvalitetssikring...8 Høring...8 Økonomiske tiltak for næringsutvikling Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Telemark utviklingsfond Telemark interkommunale næringsfond Oppfølging av fylkestingets vedtak om forvaltning av regionale utviklingsmidler TUF forsvarlig saksbehandling Revisjonskriterier Tiltak for å følge opp tildelte midler Revisors vurdering Offentlig støtte Revisjonskriterier Informasjon om støtteordningen Vurdering av informasjon om støtteordningen Habilitet i saksbehandlingen Vurdering av habilitet i saksbehandlingen Innehold i saksutredningen Vurdering av saksutredningen Hindre usaklig forskjellsbehandling Vurdering av tiltak for å hindre usaklig forskjellsbehandling Underretning om vedtak Vurdering av underretning av vedtak Oppfølging av tildelte midler Revisjonskriterier Tildeling innenfor det distriktspolitiske virkeområdet Geografiske virkeområdet Retningslinjer - målgrupper og tildelingskriterier Kunngjøring av midlene Samling og avklaring av ansvar og forbedring av rutiner Revisors vurdering av fylkeskommunens oppfølging Revisjonskriterier Revisors vurdering TUF-midler til Norges skiforbund Samarbeidsavtalen Revisjonskriterier Telemark kommunerevisjon IKS 2

168 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Saksutredningen Vurdering av saksutredningen Oppfølging av samarbeidsavtalen med NSF Vurdering av oppfølging av samarbeidsavtalen Konklusjoner og anbefalinger Konklusjon om regionale utviklingsmidler Anbefalinger Litteratur og kildereferanser Tabelloversikt Vedlegg 1: Høringsuttalelser Vedlegg 2: Metode og kvalitetssikring Vedlegg 4: Vedtekter TUF, hjemmel og formål Foto forside: Danny Twang Telemark kommunerevisjon IKS 3

169 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Sammendrag Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kontrollutvalget i Telemark fylkeskommunen i sak 6/16. Rapporten er todelt hvor første problemstilling gjelder fylkeskommunen og de resterende fire problemstillingene er rettet mot Telemark utviklingsfond (TUF). Rapporten handler om følgende problemstillinger: I hvilken grad har administrasjonen gjennomført tiltak som kan bidra til at fylkestingets vedtak i sak 28/13 om forvaltning av regionale utviklingsmidler blir gjennomført? Er vedtak om tildeling av TUF-midler forsvarlig saksbehandlet? I hvilken grad følger TUF opp at tildelte midler blir brukt som forutsatt? I hvilken grad har TUF tiltak for å følge de prosessuelle reglene for tildeling av offentlig støtte? Er avtalen som er inngått med NSF forsvarlig saksbehandlet og tilstrekkelig fulgt opp? Regionale utviklingsmidler I hvilken grad har administrasjonen gjennomført tiltak som kan bidra til at fylkestingets vedtak i sak 28/13 om forvaltning av regionale utviklingsmidler blir gjennomført? Telemark kommunerevisjon IKS gjorde en forvaltningsrevisjon i 2013 om forvaltning av næringsrettede midler til regional utvikling. Rapporten viste flere mangler i fylkeskommunens saksbehandling. Fylkestinget vedtok tiltak for å bedre saksbehandlingen. Fylkeskommunen har i stor grad gjennomført tiltak som samlet bidrar til bedre saksbehandling og oppfølging av regionale utviklingsmidler. Blant annet har fylkeskommunen sikret at søker oppgir geografisk virkeområde styrket rutinene gjennom ny mal for saksframlegg, opplæringstiltak og elektronisk saksbehandling, samlet fylkeskommunens søknadsordninger på en felles søknadsportal hvor sentral informasjon om ordningen(e) er tilgjengelig, kunngjort midlene i relevante aviser og på sentrale nettsteder og gjennomført tiltak for å styrke samarbeidet på tvers av fylkeskommunens tilskuddsordninger. Telemark kommunerevisjon IKS 4

170 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Fortsatt mangler fylkeskommunen en oversikt over hvilke geografiske virkeområder som får støtte over tid. Telemark utviklingsfond Er vedtak om tildeling av TUF-midler forsvarlig saksbehandlet? TUF har utarbeidet en fast mal for saksutredning og vedtakene er i hovedsak forsvarlig saksbehandlet. Enkelte forhold kan bidra til å svekke deler av saksbehandlingen: Vi har sett at habilitet har blitt vurdert og håndtert. I et kontrollperspektiv ville det vært en styrke om TUF hadde hatt mer systematiske tiltak (for eksempel som et fast punkt i mal for saksutredning og vedtak og generell omtale i rutineskriv). Saksutredningene omhandler i for liten grad grunnlaget for tildelingen og hvordan søknader oppfyller tildelingskriteriene. Blant annet blir ikke søknader vurdert mot kriteriet om prioritering av næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang. TUF har vedtekter som gir rom for stor grad av skjønnsutøvelse ved tildeling av støtte. Rutineskrivet presiserer praksis på enkelte områder noe, og bidrar til å sikre likebehandling av søknader. Det er rom for å styrke tiltak for likebehandling ytterligere. Styret gir ikke god nok begrunnelse for sine vedtak når de avviker fra innstillingen. Øvrige avslag er begrunnet, men begrunnelsene/underretningene mangler noe lovpålagt informasjon til søker. I hvilken grad følger TUF opp at tildelte midler blir brukt som forutsatt? TUF har rutiner som bidrar til å sikre kontroll med at midlene blir brukt til det formål som var forutsatt. Tiltakene i rutineskrivet iverksettes i stor grad overfor støttemottaker gjennom tildelingsbrevene. Flere av vilkårene som gis i tildelingsbrevet gir rom for effektive virkemidler, som at TUF kan avkorte eller stanse utbetalinger. Det er viktig at alle tilskuddsmottakere mottar tilsagnsbrev hvor vilkår for tildeling er gitt. I hvilken grad har TUF tiltak for å følge de prosessuelle reglene for tildeling av offentlig støtte? TUF sikrer ikke godt nok at fondet følger de formelle kravene ved tildeling av bagatellmessig støtte. Formelle feil kan føre til at støtten anses som ulovlig. TUF har Telemark kommunerevisjon IKS 5

171 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune skrevne rutiner som er egnet til å ivareta formkravene, men har i undersøkelsesperioden ikke etterlevd disse rutinene. Er avtalen med NSF forsvarlig saksbehandlet og tilstrekkelig fulgt opp? Innholdet i avtalen er vurdert opp mot TUFs vedtekter, men saksutredningen gir ikke tilstrekkelig informasjon om økonomiske og juridiske konsekvenser, risiko for manglende måloppnåelse mv. Reglene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser er heller ikke vurdert. Vi mener derfor at saken ikke fullt ut er forsvarlig utredet. I denne saken har TUF valgt å tildele midler gjennom avtale i stedet for gjennom vedtak om tilskudd. Ved ordinær tildeling av tilskudd stiller TUF vilkår om rapportering og eventuell tilbakebetaling av tilskudd. TUF har ikke sikret seg denne muligheten i avtalen med NSF, til tross for at avtalen går over 8 år. Anbefalinger Vi mener at TUF bør vurdere å treffe ytterligere tiltak som sikrer likebehandling, sikre at styret gir god nok begrunnelse for sine vedtak når de avviker fra innstillingen sikre at alle søknader besvares med underretningsbrev og sikre at formelle krav for tildeling av bagatellmessig støtte blir fulgt. Sted, Telemark kommunerevisjon IKS Telemark kommunerevisjon IKS 6

172 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 1 Innledning 1.1 Kontrollutvalgets bestilling Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kontrollutvalget i Telemark fylkeskommunen i sak 6/16. Plan for prosjektet ble godkjent i sak 19/16 og utdypet ved kontrollutvalgets leder i e-post av Bakgrunn for prosjektet er en anbefaling i overordnet analyse for forvaltningsrevisjon i fylkeskommunen. Overordnet analyse peker på at det er en generell risiko for at fylkeskommunens næringspolitiske virkemidler ikke har den effektiviteten man ønsker. I tillegg viste en forvaltningsrevisjon fra 2013 om næringsrettede midler til regional utvikling flere mangler i saksbehandlingen. Kontrollutvalget ønsker at Telemark kommunerevisjon undersøker i hvilken grad administrasjonen har bedret rutinene sine for tildeling av regionale utviklingsmidler i tråd med fylkestingets vedtak i sak 28/13. Det er også ønskelig å undersøke om Telemark utviklingsfond følger saksbehandlingsregler og krav til internkontroll og at vi ser særskilt på samarbeidsavtalen TUF har inngått med Norges skiforbund (NSF). Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapittel Problemstillinger og revisjonskriterier Rapporten handler om følgende problemstillinger: I hvilken grad har administrasjonen gjennomført tiltak som kan bidra til at fylkestingets vedtak i sak 28/13 om forvaltning av regionale utviklingsmidler blir gjennomført? Er vedtak om tildeling av TUF-midler forsvarlig saksbehandlet? I hvilken grad følger TUF opp at tildelte midler blir brukt som forutsatt? I hvilken grad har TUF tiltak for å følge de prosessuelle reglene for tildeling av offentlig støtte? Er avtalen som er inngått med NSF forsvarlig saksbehandlet og tilstrekkelig fulgt opp? Telemark kommunerevisjon IKS 7

173 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Revisjonskriteriene1 i denne forvaltningsrevisjonen er hovedsakelig utledet fra kommuneloven, forvaltningsloven og regler om offentlig støtte. Kriteriene er omtalt under hver problemstilling. 1.3 Avgrensning Vi har ikke undersøkt tildelinger fra Telemark interkommunale næringsfond. Vi undersøker ikke hvordan habilitetsspørsmål knyttet til TUFs styremedlemmer er håndtert ved behandling av saker i fylkeskommunens og deltakerkommunenes egne organer, jf. forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e) og 6 andre ledd. Vi har ikke undersøkt klagemuligheter og klagebehandling for vedtak fra TUF. Daglig leder i TUF har i løpet av undersøkelsesperioden fått fullmakt til å tildele beløp under kr til tiltak som etter søknad blir fordelt til lag og organisasjoner. Vi har avgrenset undersøkelsen mot slike tildelinger. 1.4 Metode og kvalitetssikring Fakta er i hovedsak innhentet gjennom intervjuer, dokumentgjennomgang og dokumentanalyse. Valg av metode og tiltak for kvalitetssikring er beskrevet i vedlegg 2 til rapporten. 1.5 Høring Utkast til rapport er den sendt på høring til fylkesrådmann og til daglig leder for TUF. Fylkesrådmann har svart på problemstillingen knyttet til regionale utviklingsmidler og daglig leder TUF har svart på problemstillinger knyttet til TUF. Som følge av høringsdialogen med TUF er det foretatt enkelte endringer i rapporten. Det har ikke blitt foretatt endringer i rapporten som følge av endelige høringssvar. Begge høringssvarene ligger i vedlegg 1. 1 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere samsvar, avvik eller svakheter. Telemark kommunerevisjon IKS 8

174 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 2 Økonomiske tiltak for næringsutvikling Telemark fylkeskommunes næringsarbeid er relatert til tre økonomiske ordninger, hvor allmenheten kan søke om støtte til næringsrelatert aktivitet. Disse er næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, Telemark utviklingsfond og Telemark interkommunale næringsfond. 2.1 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Telemark fylkeskommune mottar årlig et tilsagnsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (tidligere kommunal- og regionaldepartementet). I 2016 fikk fylkeskommunen en ramme på kr 54,59 mill. kroner. Av disse er kr 4 mill. øremerket til omstilling2, mens kr 2,5 mill. er satt av til Interreg3. Resten av beløpet skal fylkeskommunen benytte til formål som er forenlig med de føringer staten gir. I følge tildelingsbrevet fra 2016 er målet i regional- og distriktspolitikken å «oppretthalde hovudtrekka i busetjingsmønsteret, ta i bruk dei menneskelege og naturgjevne ressursane i heile landet for størst mogleg nasjonal verdiskaping, sikre likeverdige levekår og gje alle reell fridom til å busetje seg der dei vil». 2.2 Telemark utviklingsfond Organisering Telemark utviklingsfond (TUF) forvalter offentlige midler med hjemmel i fondets vedtekter. Vedtektene er fastsatt av fylkestinget i Telemark. Fondets kapital og inntekter kommer fra Telemark fylkeskommunes forvaltning av den fylkeskommunale konsesjonskraften4, slik det er regulert i avtale om disponering av konsesjonskraft mellom fylkeskommunen og åtte kommuner5. 2 Skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer. Skjønnstildeling til europeisk territorielt samarbeid (Interreg). 4 Konsesjonskraft er den kraft større vannverk, i henhold til konsesjonen, plikter å levere til de kommuner som er berørt av kraftutbyggingen (Store norske leksikon) 5 Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje kommune. 3 Telemark kommunerevisjon IKS 9

175 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune TUF er et selvstendig rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret som «Annen juridisk person». Rammene for virksomheten er i hovedsak regulert av vedtektene. På grunn av organisasjonsformen har ikke kontrollutvalget og kommunens revisor innsynsrett i TUF etter kommuneloven. Organisasjonen faller i prinsippet utenfor området både for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, jf. kommuneloven 78 og 80 og kontrollutvalgets tilsynsansvar etter loven. Det går imidlertid fram av fondets vedtekter at regnskapet skal revideres etter de regler og retningslinjer som gjelder for revisjon av kommunale regnskaper. Vi legger til grunn at fondets årsmøte dermed har ønsket vanlig regnskaps- og revisjonskontroll av TUF. Annen kontroll er ikke omtalt i vedtektene, og må dermed skje på frivillig grunnlag fra fondets side. Revisjonens innsyn for denne forvaltningsrevisjonen er avklart med styreleder og daglig leder. Økonomi Siden opprettelsen i 2011 har TUF bevilget rundt 180 millioner kroner til næringsformål. I 2011 vedtok styret (sak 1/11) å disponere rundt 9 millioner kroner årlig til følgende formål for en fem-års periode ( ): Administrasjonskostnader TUF Utbetalt til regionalt samarbeid, kraftkommuner Driftstilskudd Telemarkskanalen Dekking sluseavgifter kanalen Geoparken Regionalpark Telemarkskanalen I 2011 utgjorde overføringer til disse formålene ca. 12 millioner kroner. I sak 30/15 innvilget styret i TUF en søknad fra fylkeskommunen om å forlenge bidraget fra TUF med ett år. Daglig leder uttrykker bekymring for at fondet fremover blir drastisk redusert som følge av fallende strømpriser og dermed fallende inntekter. I sak 3/15 om inntektsutviklingen fremover mot 2020 skisseres et bilde hvor fondet frem mot 2020 trolig halveres. TUF har vedtatt at TUF/Telemark fylkeskommune må gå gjennom hvordan virkemiddelapparatet i Telemark innrettes6. I vedtaket står det at styret ser behov for en sterkere samkjøring av virkemiddelapparatet i Telemark og at daglig leder skal legge fram en ny strategisk plan for TUF i oktober I vedtaket påpekes det at TUF i mange tilfeller har delfinansiert tiltak som fylkeskommunen har et ansvar for. Inntil 6 Sak 10/16 Telemark kommunerevisjon IKS 10

176 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune innretningen av virkemiddelapparatet er avklart, ønsker styret kun å behandle søknader av spesiell og stor betydning. 2.3 Telemark interkommunale næringsfond Telemark interkommunale næringsfond (TIN) ble etablert på 1990-tallet etter et initiativ fra KS. I TINs årsberetning for 2015 betegnes TIN som et spleiselag mellom kommunene i Telemark og Telemark fylkeskommune. Siden 2013 har Siljan, Fyresdal, Bamble og Kragerø kommune meldt seg ut av samarbeidet. Det framgår av vedtektene at fondet eies av fylkeskommunen og medlemskommunene. Samarbeidet er ikke organisert etter kommuneloven 27 eller som et eget rettssubjekt, men er en del av fylkeskommunen. TIN har vedtekter som fastsettes av årsmøtet. Det framgår ikke av vedtektene hvem som er stemmeberettiget på årsmøtet og hvordan stemme vektes i forhold til eierandelene. TIN har et styre som består av seks medlemmer. I følge vedtektene skal inntil 40 % av de årlige tilskuddsmidlene gis som tilskudd til Telemark reiselivsråd og inntil 30 % til Telemarkskanalen. Resten av midlene kan benyttes til delfinansiering av utviklingsprosjekter i kommuner som deltar i samarbeidet. Utlysning og behandling av søknader skjer en gang i året. Fondet administreres av fylkeskommunen. TUF bidrar årlig med en stor del av fondets disponible midler. I 2015 bidro TUF med kr (65 %), mens medlemskommunene bidro med kr (35 %). Telemark fylkeskommune bidrar ikke med egne midler, men står for administrasjonen av fondet. I 2015 er det i tillegg til de to hovedstøtteformålene gitt støtte til «Telemarksvegen hovedvegen til det norske eventyr7». 7 Tiltak for å fremme Riksvei 41 fra Kristiansand til Brunkeberg i Kviteseid som turistvei. Telemark kommunerevisjon IKS 11

177 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 3 Oppfølging av fylkestingets vedtak om forvaltning av regionale utviklingsmidler I hvilken grad har administrasjonen gjennomført tiltak som kan bidra til at fylkestingets vedtak i sak 28/13 om forvaltning av regionale utviklingsmidler blir gjennomført? 3.1 Revisjonskriterier På oppdrag fra kontrollutvalget gjennomførte Telemark kommunerevisjon i 2013 en forvaltningsrevisjon av fylkeskommunens forvaltning av regionale utviklingsmidler. Rapporten viste at det var flere mangler ved tildelingen av regionale utviklingsmidler. Fylkestinget vedtok , sak 28/13 fem tiltak som de ber administrasjonen jobbe videre med. Dette vedtaket ligger til grunn for revisjonskriteriene. Revisjonskriterier: Telemark fylkeskommune skal i større grad ta hensyn til at tildeling av midler som hovedregel skal skje innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det geografiske virkeområdet for den enkelte søknad skal gå frem av saksutredningen. Telemark fylkeskommune skal utarbeide retningslinjer som definerer målgruppe (geografiske soneinndelinger og unntak) og tildelingskriterium for midlene. Telemark fylkeskommune skal kunngjøre midlene. Telemark fylkeskommune må vurdere å samle, avklare ansvar og forbedre sine rutiner med forvaltingen av midlene. Det bør særlig legges et fokus på å bedre oppfølgingen av resultater hos tilskuddsmottaker. 3.2 Tildeling innenfor det distriktspolitiske virkeområdet Telemark fylkeskommune skal i større grad ta hensyn til at tildeling av midler som hovedregel skal skje innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I følge oppdragsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for 2016 om tildeling fra avsnitt 551, post 60, skal midlene i hovedsak benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I Telemark er Skien, Porsgrunn og Siljan regnet som område 1, Bamble som område 2 og resten av fylket som område 3. Område 2 og 3 utgjør det distriktspolitiske området. Oppdragsbrevet presiserer at fylkeskommunen også har et regionalpolitisk oppdrag og at noen av midlene derfor kan brukes utenfor virkeområdet for på den måten å utløse det «regionale verdiskapingspotensialet og utvikle attraktive regioner og senter for folk og næringsliv i hele landet». Denne ordlyden er noe annerledes enn den som lå til grunn for fylkestingets vedtak i I Telemark kommunerevisjon IKS 12

178 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune ordlyden i tildelingsbrevet fra 2012/13 står det at støtten som hovedregel bare skal tildeles i det distriktspolitiske virkeområdet. Fylkesrådmann oppfatter de nye føringene som positive til at midler brukes utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, men at tiltaket må ha en regional betydning. I følge utviklingssjefen har fylkeskommunen gjort grep som bidrar til mer bevisstgjøring rundt hvorvidt en søknad er innenfor det distriktspolitiske området eller ikke. Blant annet har fylkeskommunen informert alle kommuner i Telemark om hvilke kommuner som er innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Alle som søker om midler søker nå elektronisk gjennom regionalforvaltning.no. Dette er en nasjonal inngangsportal som i større grad enn tidligere søknadsmaler får søker til å vurdere geografisk område for tiltaket. Det er laget en egen veileder for utfylling av søknader. Av veilederen fremkommer det at søker skal krysse av for hvilke(n) kommune(r) som aktiviteten skal foregå i. Søker skal angi hvilket geografisk område som vil ha effekt av tiltaket. Utviklingssjefen sier i intervju at dersom søknaden er utenfor det geografiske virkeområdet og tiltaket ikke har en regional betydning så vil det få avslag. Fylkeskommunen har ikke systematisert informasjon om hvordan støtten fordeler seg geografisk over tid. Utviklingssjefen begrunner dette med at fokus har vært på innhold og i mindre grad på geografi. 3.3 Geografiske virkeområdet Det geografiske virkeområdet for den enkelte søknad skal gå frem av saksutredningen. Fylkeskommunen har utarbeidet ny mal for saksutredning. Siste versjon er fra våren I vurderingsdelen av malen står følgende standardtekst: «Søknaden omhandler <tema/aktivitet> i <geografisk område> og er derfor innen det distriktspolitiske virkeområdet». Malen inneholder ikke standardtekst for om tiltaket har regional betydning. Dersom søkeren er utenfor det distriktspolitiske virkeområdet legger malen opp til at saksbehandler må redegjøre for om tiltaket har en regional betydning. I følge utviklingssjefen er dette normal praksis. Telemark kommunerevisjon IKS 13

179 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 3.4 Retningslinjer - målgrupper og tildelingskriterier Telemark fylkeskommune skal utarbeide retningslinjer som definerer målgruppe (geografiske soneinndelinger og unntak) og tildelingskriterium for midlene. I 2013 hadde fylkeskommunen startet et arbeid for å definere målgrupper og rammer. Dette arbeidet har resultert i at man har utarbeidet årlige handlingsprogram for næringsutvikling, sist for Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i regional plan for nyskaping og næringsutvikling i Telemark (2011) og regional plan for reiseliv og opplevelser konkretiserer innsatsområder. Handlingsprogrammet som legges til grunn for tildeling av regionale utviklingsmidler blir politisk vedtatt av hovedutvalg for næringsutvikling. For 2016 foreligger foreløpig kun et utkast som i følge fylkeskommunens nettsider fortsatt er på høring. I følge utviklingssjef er handlingsprogrammet et bedre verktøy for administrasjonen, men kunne vært ytterligere konkretisert. Målgrupper er ikke definert i handlingsplan. I følge utviklingssjefen legger fylkeskommunen inn føringer fra handlingsprogrammet for hva slags tiltak som prioriteres på regionalforvaltning.no. Per var informasjon om de regionale utviklingsmidlene ikke tilgjengelig på søkeportalen. Informasjon blir gjort tilgjengelig en viss periode før hver av de tre søknadsfristene8. Vi har derfor ikke sett denne teksten. Utviklingssjefen viser for øvrig til fylkeskommunens nettsider 9som også gir informasjon om ordningen. Her står det at «Under hvert satsingsområde står det nærmere beskrevet hvilke prosjekter og tiltak som vil bli prioritert i Det er derfor viktig i søknaden under «forankring» tydelig vise til hvilket satsingsområde og underpunkt(er) prosjektet vil bidra til å realisere». I følge utviklingssjefen er det som fremkommer på regionalforvaltning.no en ytterligere konkretisering av handlingsprogrammet. Konkretiseringen skjer i dialog med hovedutvalg for næringsutvikling, men er ikke forankret i vedtak , og Telemark kommunerevisjon IKS 14

180 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 3.5 Kunngjøring av midlene Telemark fylkeskommune skal kunngjøre midlene. I 2012 var det i tildelingsbrevet fra departementet et krav om at ordningen måtte kunngjøres på en slik måte at hele målgruppen blir nådd. Forvaltningsrevisjonen fra 2013 viste at midlene ikke ble kunngjort. I 2013, 2014 og 2015 er midlene kunngjort i fylkesavisene. I 2016 er dette ikke gjort, noe utviklingssjefen betegner som en glipp. For 2017 er det planlagt kunngjøring i fellesannonse med andre tiltak som fylkeskommunen ønsker å informere om. I departementets tildelingsbrev for 2016 står det at tilskuddsordningen skal kunngjøres på regionalforvaltning.no. Dette har fylkeskommunen gjort siden I tillegg informerer fylkeskommunen om søkeordningen på sine nettsider. 3.6 Samling og avklaring av ansvar og forbedring av rutiner Telemark fylkeskommune må vurdere å samle, avklare ansvar og forbedre sine rutiner med forvaltingen av midlene. Det bør særlig legges et fokus på å bedre oppfølgingen av resultater hos tilskuddsmottaker. Vurdering av organisering og ansvar Saksbehandlingen av regionale utviklingsmidler omfatter flere fagområder i fylkeskommunen og flere avdelinger og team er derfor involvert. Team næring er det teamet som mottar flest søknader og de har derfor hovedansvaret for tildelingen. For 2016 har fylkeskommunen utarbeidet et felles handlingsprogram som henter aktiviteter og tiltak fra fem fylkeskommunale strategidokumenter: Regional plan for nyskaping og næringsutvikling, Regional plan for reiseliv og opplevelser, strategi for kultur og kulturarv, fou-strategi for Telemark og internasjonal strategi mot Fylkeskommunens tilskuddsordninger er nå samlet på regionalforvaltning.no. Her blir informasjon om de ulike søkeordningene gjort tilgjengelig, både krav til søknad og henvisning til handlingsprogram for næringsutvikling og hvilke søkeprosedyrer som gjelder. Det har 2016 vært dialog mellom TUF og fylkeskommunen hvor målet har vært å samordne tilskuddsordningene. Begge parter opplyser at de har et godt samarbeid, Telemark kommunerevisjon IKS 15

181 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune men at det er rom for ytterligere forbedringer, særlig på områder hvor begge parter tildeler støtte. Fylkeskommunen har gjennom prosjektet «regionalt partnerskap» igangsatt et arbeid for å øke samarbeidet på tvers av kommuner i fylket. I hovedutvalg for næringsutvikling sak 61/16, er det vedtatt at administrasjonen skal vente med arbeidet fram til fylkesordfører får avklart de politiske rammene for videre samarbeid i fylket. I følge administrasjonens skriftlige redegjørelse til utvalgsmøtet er videre mål for samarbeidet «å skape fleire arbeidsplassar og samordne virkemiddelapparatet gjennom å forenkle, koordinere, posisjonere og profilere næringsarbeidet på ein meir effektiv måte». Forbedring av rutiner Søknader om støtte fra de regionale utviklingsmidlene sorteres og fordeles av et team som er satt sammen fra de berørte avdelingene og teamene: avdelingsleder, leder for team næring, leder for team kultur og leder for team folkehelse, idrett og friluftsliv og saksbehandlerne i de aktuelle team (team næring, team kultur, team kulturarv, team folkehelse og fra avdeling for areal og transport), I følge utviklingssjefen er det et stort fokus på å øke kvaliteten i saksbehandlingen. I november 2016 ble det arrangert et obligatorisk saksbehandlerkurs for alle som behandler søknader om tilskudd og for berørte ledere. Kurset var på seks timer, og omhandler det rettslige grunnlaget for midlene, bagatellmessig støtte, kontroll og håndheving, og saksbehandlingsprosessen. Et tilsvarende kurs ble arrangert i I følge utviklingssjefen har saksbehandlingsprosessen blir mer gjennomsiktig med en elektronisk søknadsportal. Alle søknader kommer inn via portalen og blir automatisk lagret i 360 (fylkeskommunens saksbehandlerverktøy/arkivsystem). Søknadsskjemaet der bidrar til at søknadene blir likere når det gjelder hva slags informasjon som gis. Det er utarbeidet en mal for innstillingen, se avsnitt 3.3 Rapporteringsrutiner Vedlagt alle tilsagnsbrev følger et vedlegg med generelle vilkår for tilsagnet. I følge vilkårene skal prosjekter gjennomføres i samsvar med planer og det kostnadsoverslag som ligger til grunn for tilsagnet. Endringer må godkjennes av fylkeskommunen. Det er et vilkår for utbetaling at søker innrapporterer status for prosjektet på regionalforvaltning ved utbetalingsanmodninger, årlig rapportering og ved avslutning av prosjektet. Fylkeskommunen må godkjenne sluttrapport og spesifisert regnskap. Før Telemark kommunerevisjon IKS 16

182 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune første utbetaling må tilskuddsmottaker sende en bekreftelse på aksept av vilkår til fylkeskommunen. Fylkeskommunen har utarbeidet et veiledningsdokument som beskriver hvordan prosjektene som har fått tilskudd skal rapportere. Blant annet skal eventuelle avvik fra prosjektplan og hvilke tiltak som er iverksatt for å lukke avvikene beskrives. Veiledningen beskriver hvordan støttemottaker skal beskrive status i forhold til planlagte mål. Alle statusrapporter skal vurderes av ansvarlig rådgiver og godkjennes av teamleder. Dette gjøres på et skjema hvor saksbehandler tar stilling til om vilkårene for utbetaling er tilstede. 3.7 Revisors vurdering av fylkeskommunens oppfølging I hvilken grad har administrasjonen gjennomført tiltak som kan bidra til at fylkestingets vedtak i sak 28/13 om forvaltning av regionale utviklingsmidler blir gjennomført? Telemark fylkeskommune har i stor gjort tiltak som kan bidra til at vedtak 28/13 blir gjennomført. Vi har funnet følgende: Administrasjonen har laget rutiner som sikrer at man i større grad vurderer om midlene benyttes innenfor eller utenfor det geografiske virkeområdet. Administrasjonen opplyser at alle tildelinger til tiltak utenfor det regionalpolitiske må ha en regional betydning. Fylkeskommunen har ikke oversikt over hvilke geografiske virkeområder som får støtte over tid, men er klar på at hoveddelen blir brukt på tildelinger innenfor det geografiske virkeområdet. Fylkeskommune har truffet tiltak som sikrer at geografiske virkeområde fremkommer i søknad om støtte. Fylkeskommunen utarbeider årlige handlingsplaner med oversikt over innsatsområder og typer tiltak som vil bli prioritert. Selv om målgrupper ikke er definert, er intensjonen om en spissing og konkretisering av innsats innfridd. Fylkeskommunen har tiltak som sikrer at midlene blir kunngjort. Fylkeskommunen har gjort vurderinger om å samle og avklare ansvar for tildeling av regionale utviklingsmidler. Som følge av dette er det gjort organisatoriske grep og tiltak for å samordne handlingsplaner for ulike Telemark kommunerevisjon IKS 17

183 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune forvaltningsfraksjoner. Fylkeskommunen har gjort flere grep for å styrke rutinene, også når det gjelder oppfølging av resultater hos tilskuddsmottaker. Telemark kommunerevisjon IKS 18

184 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 4 TUF forsvarlig saksbehandling Er vedtak om tildeling av TUF-midler forsvarlig saksbehandlet? 4.1 Revisjonskriterier Saksbehandlingsregler - grunnlag TUF er et forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 1. Vi legger til grunn at styret i TUF er et folkevalgt organ, jf. kommuneloven 29 nr Dette innebærer at forvaltningsloven og kommuneloven kapittel 6 om saksbehandlingsregler i folkevalgte organ kommer til anvendelse så langt ikke annet er bestemt av fylkestinget.11 Slike bestemmelser framgår av vedtektene 4. Ut fra ordlyden i vedtektene 4 legger vil til grunn at det ikke er krav om kunngjøring av styremøtene og at møtene ikke er åpne for publikum. Vedtektene regulerer ikke kunngjøring av midlene, men i et internt rutineskriv vedtatt av styret står det at «kunngjøring av midlene må foretas på en slik måte at man når hele målgruppen» Krav til saksforberedelse Vedtak om tildeling av økonomisk støtte er ikke alltid enkeltvedtak, men vil ofte være det, jf. forvaltningsloven 2. Typisk hvis det gis støtte fra et fond som er avsatt til et bestemt formål, hvis tildelingen er en del av en etablert praksis eller fast ordning, eller hvis det kunngjøres at det kan søkes om støtte. Avgjørende for vurderingen er om det foreligger en berettiget forventning om at det kan søkes om støtte. I tillegg til det interne kravet om kunngjøring for målgruppen, er søkemuligheten til TUF formalisert gjennom en søknadsportal på nettet. Daglig leder opplyser at TUF anser vedtak om støtte som enkeltvedtak. Vi legger derfor til grunn for revisjonskriteriene at tildeling av støtte fra TUF som hovedregel er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og forvaltningsloven kapittel IV-VI. 10 Det trekkes en ganske vid ramme for hva som anses som folkevalgte organer. Det går fram av Prop. 152 L ( ) s. 9 at «Om eit organ fell innanfor 29 nr. 3 eller ikkje, vil vere avhengig av ei konkret vurdering. Ein må i denne vurderinga mellom anna sjå på kven som har peikt ut det aktuelle organet, kven som sit i det, og kva oppgåver det har.» 11 Se utdrag av vedtektene i vedlegg 4. Telemark kommunerevisjon IKS 19

185 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune TUF skal forvalte midlene i samsvar med det formål midlene er avsatt til, jf. vedtektene. TUF må sikre at saksbehandlingen for tildeling er forsvarlig, slik at avgjørelsene blir riktige: at sakene som fondet behandler er forsvarlig utredet, at det ikke foreligger inhabilitet ved forberedelse og avgjørelse og at andre prosessuelle regler følges. For å bidra til likebehandling bør informasjon om søknadsmuligheten være tilgjengelig for allmenheten, ved regelmessige kunngjøringer eller på annen måte. Støtteformål, tildelingskriterier og tidsfrister for å søke bør fremgå av informasjonen. Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven 17. Kravene til vedtaket framgår av forvaltningsloven kapittel V. Saksutredning og vedtak om tildeling fra TUF bør gjøre rede for det rettslige handlingsrommet (de regler som gjelder for ordningen), de faktiske forhold som legges til grunn for avgjørelsen og de hovedhensyn som kan tillegges vekt (saksframlegg). Det bør foreligge rutiner som sikrer at habilitet blir vurdert og håndtert i alle ledd av saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven kapittel II. Tildeling av TUF-midler skal skje i samsvar med reglene om offentlig støtte. Forholdet til reglene om offentlig støtte skal framgå av tildelingssaken og vedtaket, jf. vedtektene 5 fjerde ledd Vern mot usaklig forskjellsbehandling Likhetsprinsippet i forvaltningen innebærer at like tilfeller skal behandles likt. Det kan være utfordrende å avgjøre hva som er «like tilfeller». Ofte omtales derfor likhetsprinsippet som et forbud mot usaklig forskjellsbehandling. Dette kan sees i sammenheng med forbudet mot å ta utenforliggende eller usaklige hensyn ved utøving av skjønn. Forbudet mot usaklig forskjellsbehandling innebærer også at saksbehandlingen må være saklig og objektiv. Forvaltningsorganet bør treffe tiltak for å sikre at saksbehandlingen er uhildet og at den er skriftlig slik at den kan etterprøves. Systematiske tiltak som er egnet til å hindre usaklig forskjellsbehandling kan være retningslinjer for skjønnsutøvelsen og rutiner som sikrer at fakta vurderes opp mot retningslinjene Krav til vedtaket Enkeltvedtak skal som hovedregel grunngis, jf. forvaltningsloven 24. Forvaltningsorganet kan la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en Telemark kommunerevisjon IKS 20

186 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune søknad, og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket, jf. forvaltningsloven 24. Begrunnelsens innhold er regulert i forvaltningsloven 25, hvor det står følgende: I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner regelen. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av regelen eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av fremstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig Krav til underretning om vedtak Den vanlige framgangsmåten er å informere om vedtaket og begrunnelsen for vedtaket i en underretning til parten. Det forvaltningsorganet som har truffet vedtak skal sørge for at partene får underretning om vedtaket så snart som mulig etter at vedtak er truffet. I regelen gis underretning skriftlig. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet eller hvis saken haster, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. Underretning om vedtaket kan helt unnlates når det må anses åpenbart unødvendig, og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part, jf. forvaltningsloven 27 første ledd. I underretningen skal det gis opplysning om vedtakets innhold og begrunnelsen for vedtaket, jf. forvaltningsloven 24. Det skal også opplyses om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan være til skade for parten før klagesaken er avgjort, skal det også gjøres oppmerksom på adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes. Det kan også være saker hvor det er aktuelt å gi informasjon om fri rettshjelp, veiledningsplikten og mulighet for å få tilkjent saksomkostninger, jf. forvaltningsloven 27 fjerde ledd. Revisjonskriterier: TUF bør sørge for at informasjon om midlene og støtteordning er tilgjengelig for allmennheten. Telemark kommunerevisjon IKS 21

187 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune TUF bør ha tiltak som sikrer at habilitet blir vurdert i alle ledd i saksbehandlingen Saksutredning om tildeling av midler bør omtale o tildelingskriterier, herunder handlingsrommet for offentlig støtte, o de faktiske forholda som vedtaket bygger på, herunder hvordan søknaden oppfyller tildelingskriteriene og o hovedhensyn for avgjørelsen. TUF bør ha systematiske tiltak som er egnet til å hindre usaklig forskjellsbehandling av søknader om støtte. TUF bør ha rutiner som sikrer at kravene til underretning blir fulgt. Underetning om vedtak skal gi informasjon om o hva vedtaket går ut på, o begrunnelsen for vedtaket, herunder regler, faktiske forhold og hovedhensyn, o partens rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen. 4.2 Informasjon om støtteordningen TUF bør sørge for at informasjon om midlene og støtteordningen er tilgjengelig for allmennheten. Styret i TUF har vedtatt «strategi handlingsplan rutine for styret i Telemark utviklingsfond», heretter kalt rutinedokumentet. Dokumentet er gjeldende fra Det fremgår av rutinedokumentet at kunngjøring av midlene må foretas på en slik måte at man når hele målgruppen. Informasjon om ordningen og hvordan man søker er tilgjengelig på Telemarksutviklingsfond.no. På nettsiden står det at fylkeskommunen, kommuner, regionale offentlige sammenslutninger, lag og organisasjoner, samt private selskaper kan søke om støtte fra TUF. Videre er det informasjon om ordningen på den nasjonale portalen regionalforvaltning.no. På fylkeskommunens nettsider er det under næringsutvikling/virkemidler linket til TUFs nettside. Ved å søke etter næringsfond eller næringsstøtte kombinert med Telemark får man opp informasjon om TUF på enten fylkeskommunens nettsider eller regionalforvaltning.no. Herfra er det enkelt å finne mer informasjon om TUF. Søker man på Telemark næringsfond får man opp TUFs egne nettsider. Vekst i Grenland har på sine nettsider informert om ulike fond, herunder er det lenket til TUF/regionalstøtte.no Telemark kommunerevisjon IKS 22

188 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune TUF har ikke annonsert tilskuddsordningen i aviser eller på lignende arenaer. Daglig leder tror ikke det ville hatt særlig effekt. Han tror ordningen er relativt kjent og at firmaer som ønsker å støtte i utgangspunktet har et virkemiddelapparat rundt seg som samlet har kunnskap om støtteordningen. TUF har ved enkelte anledninger informert om ordningen. Eksempel på dette er at daglig leder informerte om ordningen på Vest-Telemark konferansen i Vurdering av informasjon om støtteordningen TUF har tiltak som sikrer at informasjon om støtteordningen er gjort kjent for allmenheten. 4.4 Habilitet i saksbehandlingen TUF bør ha tiltak som sikrer at habilitet blir vurdert i alle ledd i saksbehandlingen Rutineskrivet og malene for saksframlegg og vedtak omtaler ikke vurdering av habilitet verken for daglig leder eller for styrets medlemmer. I følge daglig leder er praksis at styret «stort sett» diskuterer habiliteten for de tilstedeværende før det fattes vedtak. Daglig leder sier han aldri har vært vurdert inhabil. Han viser til én sak hvor han stilte spørsmål ved egen habilitet, men hvor styret mente at han var habil. Styret har vurdert enkeltmedlemmer som inhabile i enkeltsaker. Disse har da fratrådt. Inhabiliteten blir beskrevet i vedtaket. Vi har gjennomgått alle vedtak om støtte som er gjort i 2015 og på første styremøte i 2016, totalt 30 vedtak. Verken vedtak eller saksforberedelse til de 30 vedtakene omtaler habiliteten til daglig leder eller de stemmeberettigede. Daglig leder mener ingen har blitt vurdert inhabile i disse sakene. Vi har blitt forelagt to eksempler på at habilitet er vurdert og håndtert Vurdering av habilitet i saksbehandlingen 12 Sak 14/14 om søknad fra landslaget for Telemarksfe og sak fra 2014 søknad fra Devotek AS. Telemark kommunerevisjon IKS 23

189 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Vi har sett at habilitet har blitt vurdert og håndtert. I et kontrollperspektiv ville det vært en styrke om TUF hadde hatt mer systematiske tiltak (for eksempel som et fast punkt i mal for saksutredning og vedtak og generell omtale i rutineskriv). 4.6 Innehold i saksutredningen Saksutredning om tildeling av midler bør omtale o tildelingskriterier, herunder handlingsrommet for offentlig støtte, o de faktiske forholda som vedtaket bygger på, herunder hvordan søknaden oppfyller tildelingskriteriene og o hovedhensyn for innstillingen Oppbygging av saksutredning TUF har utarbeidet en mal for saksutredning med faste overskrifter. Malen har vært brukt i alle de 30 vedtakene vi har undersøkt13. Faste punkter i malen er forslag til vedtak, vurdering fra daglig leder herunder vurdering opp mot TUF sitt formål, planstrategier og ESAs støttereglement (reglene om offentlig støtte) og en beskrivelse av prosjektet fra søker. Tildelingskriterier er ikke beskrevet generelt i saksutredningen, men deler av tildelingskriteriene er nevnt i enkelte vurderinger. Det er ikke vist til alle tildelingskriteriene slik de er gitt i vedtekter og rutineskriv. De 30 saksutredningene vi har undersøkt inneholder alle en beskrivelse av de faktiske forholdene. Beskrivelsen inneholder i stor grad søknaden i sin helhet slik den har blitt lagt inn elektronisk på søknadsportalen. Områder som er omtalt er blant annet mål, organisering, tidsplan, budsjett og finansieringsplan. Saksframstillingen inneholder i varierende grad en beskrivelse av hvordan de faktiske forholdene oppfyller tildelingskriteriene. En del formuleringer er av typen «tiltaket er i tråd med hoveformålet for TUF» og «er i tråd med planstrategi..», uten å beskrive hvordan den oppfyller kravet. 13 Av de 30 vedtakene vi har vurdert har 19 ført til tildeling av midler. Alle vedtakene er gitt som tilskudd. I et av vedtakene er halvparten av tilskuddet gitt som lån. Alle vedtakene er vurdert som i tråd med støttereglene. 15 av 19 vedtak er rettet mot næringssvake kommuner. 17 av 19 vedtak om støtte er rettet mot private virksomheter, 1 er rettet mot fylkeskommunen og 1 er rettet mot et interkommunalt prosjekt hvor fylkeskommunen er med. Telemark kommunerevisjon IKS 24

190 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang I vedtektene står det at fondet skal særlig støtte utviklingstiltak i næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang. Videre står det at «dette er en intensjon og føring for de prioriteringer av tiltak som skal foretas på lang sikt». I de sakene vi har undersøkt er ikke søknaden vurdert opp mot dette kriteriet. Daglig leder mener at det er vanskelig å måle kommunene opp mot hverandre og at det er relativt små forskjeller mellom kommunene. Det er også vanskelig å vurdere hva som er «lang sikt» i denne sammenhengen. Generelt mener han at hele Telemark er å regne som en næringssvak region og hvor befolkningsutviklingen er svak. Kommunal- og næringsdepartement har i tidligere retningslinjer operasjonalisert næringssvake kommuner som det distriktspolitiske virkeområdet. I Telemark er kun Skien, Porsgrunn og Siljan utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Øvrige kommuner er derfor ansett som næringssvake. Samme departementet benytter et tiårsperspektiv for å vurdere om en kommune har folketallsnedgang eller oppgang. Dersom dette legges til grunn har Tokke, Tinn, Kviteseid, Fyresdal, Vinje og Drangedal negativ befolkningsutvikling. Øvrige kommuner har enten befolkningsvekst eller ingen endring i perioden Daglig leder opplyser under høringen at TUF vurderer å spesifisere punktet om næringssvake kommuner bedre i rutinene Regler om offentlig støtte Alle innstillingene inneholder et avsnitt hvor daglig leder vurderer om eventuell tildeling er i tråd med ESAs støttereglement (reglene om offentlig støtte). Vi har funnet at slik vurdering er gjort i alle sakene som vi har sett på Vektlegging av hovedhensyn En innstilling skal gi informasjon om hvilke hovedsyn som er vektlagt, enten det innstilles på avslag eller på tilsagn. Som det fremgår av avsnitt så inneholder alle innstillinger en vurdering av om søknaden oppfyller hovedformålet for TUF, planstrategier og ESAs støttereglement. I saker der innstillingen ikke er i tråd med vurderinger opp mot de tre områdene er det særlig viktig at hovedhensyn for avgjørelsen fremkommer. Totalt har vi funnet fire slike innstillinger. Alle fire innstillingene beskriver hvilke hovedsyn som har vært avgjørende for at det likevel ble avslag. Telemark kommunerevisjon IKS 25

191 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 4.7 Vurdering av saksutredningen TUF har utarbeidet en fast mal for saksutredning. Malen har faste overskrifter, blant annet om handlingsrom for offentlig støtte og faktiske forhold. Tildelingskriteriene er ikke gjengitt i malen, men de er tematisk berørt under faste overskrifter for hvordan søknaden oppfyller tildelingskriteriene. TUF vurderer ikke søknadene mot kriteriet om prioritering av næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang og vurderer å endre rutinene på dette punktet. En del innstillinger vurderer ikke hvordan søknaden oppfyller kriteriene, men slår fast at det er oppfylt. Vår gjennomgang viser at hovedhensyn som er vektlagt fremgår av innstillingen. 4.8 Hindre usaklig forskjellsbehandling TUF bør ha systematiske tiltak som er egnet til å hindre usaklig forskjellsbehandling av søknader om støtte Føringer i vedtekter, rutineskriv og enkeltvedtak Det er naturlig å anta at jo mer konkrete rutiner man har å saksbehandle etter, jo større er muligheten for å forebygge usaklig forskjellsbehandling av søknader. Vedtektene som ligger til grunn for TUF inneholder informasjon om hva midlene skal benyttes til. Daglig leder opplever vedtektene som runde og krevende å bruke. Det er benyttet ord som «primært brukes til» og «skal særlig støtte», noe som åpner for at støtte også kan gis utenfor de føringer som er gitt. Hovedformål er samfunnsutvikling i et langsiktig perspektiv. I rutineskrivet står det at «for å sikre likebehandling skal det utarbeides informasjonsmateriell slik at alle potensielle søkere innenfor målgruppen kan nås». Rutineskrivet som er utarbeidet gjengir de føringer som er gitt i vedtektene. Videre står det at fondets virkeområde skal være i samsvar med overordnede strategier og planer vedtatt av Telemark fylkesting, herunder vedtatte regionale og lokale planer i tilhørende fora. Det står også at TUF vil prioritere støtte innen næring- og industriutvikling, næringsutvikling innen naturbasert næring og næringsutvikling innen reiseliv og turistnæring. I følge vedtektene skal fondets midler brukes på en best mulig måte for å nå TUFs overordnede formål. I rutineskrivet står det at «det er styrets intensjon å bevilge midler Telemark kommunerevisjon IKS 26

192 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune på en slik måte at det får størst mulig effekt. Styret vil prioritere større utviklingsprosjekter som kan skape langsiktige effekter». Rutineskrivet lister opp noen områder som ikke skal gis støtte. Dette er blant annet bolystprosjekter, turistkontorer og markedsselskap. Støtte skal heller ikke gis til tiltak som tar over offentlige organers lovpålagte ansvar og forpliktelser. I følge rutineskrivet skal en stor del av fondet gis som direkte støtte eller tilskudd, men det kan også gis støtte som lån. Rutineskrivet gir ikke føringer for når det skal gis lån i stedet for støtte. I vedtektene står det at fondet særlig skal støtte utviklingstiltak i næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang. Rutineskrivet konkretiserer ikke hvordan dette skal tolkes eller vektlegges. Rutineskrivet har et eget avsnitt om utmåling av støttebeløp. Det er ikke konkretisert hvordan man skal vurdere størrelsen på støtten. Ved gjennomgang av enkeltsaker har vi sett at innstillingen kan ha formuleringer som er generelle og som bør være førende for framtidig behandling av likeartede søknader. Eksempler på dette har vi sett for eksempel i sak 5/15 hvor det «styret i TUF vil ikke signalisere at de vil gi økonomisk støtte til nye næringshager» og i sak 7/15 hvor det innstilles på avslag fordi eventuell støtte kan virke konkurransevridende og kan skape presedens ved at andre søker om tilsvarende støtte. Slike føringer er ikke samlet eller beskrevet, ut over daglig leders kunnskap om sakene. Det foreligger ikke rutiner for vurdering av relevans og vektlegging av opplysningene om søker ved skjønnsutøvelse. I følge daglig leder er det ikke gjennomført tiltak som kan gi veiledning til styremedlemmer om skjønnsutøvelsen og gjeldende praksis etter vedtektene og retningslinjene Nytt rutineskriv oktober 2016 Det er utarbeidet et nytt rutineskriv som gjelder fra oktober Oppbyggingen av rutineskrivet er relativ lik rutineskrivet fra Det er foretatt noen mindre innholdsmessige endringer. Endringene påvirker i liten grad det som er hentet ut fra forrige rutineskriv og som er omtalt i avsnitt Telemark kommunerevisjon IKS 27

193 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Saker som belyser utfordringer knyttet til likebehandling Det er stor ulikhet i hva det søkes om støtte til og det er generelt få like saker. Alle de sakene vi har undersøkt har skriftlige vedtak. Vedtakene er i varierende grad begrunnet, men alle innstillingene til vedtak inneholder begrunnelse for forslaget i innstillingen. Dersom styret treffer vedtak som avviker fra innstillingen kan det være risiko for at begrunnelsen for styrets vedtak ikke er tilstrekkelig. Vi har undersøkt fire slike saker. Støtte til Biogren Biogren har søkt om støtte i 2015 (sak 26/15) og i 2016 (sak 9/16) om oppstart av pelletsfabrikk. Det ble i innstilling og vedtak i 2015 trukket fram at det var behov for å klargjøre en del viktige forutsetninger, blant annet at bedre dokumentasjon av markedsmuligheter og avtaler med investorer som kan bidra finansielt. Det ble derfor gitt avslag. I avslaget står det: «Styret er av den oppfatning at prosjektet må klargjøre en del viktige forutsetninger. Markedet må kunne beskrives og dokumenteres på en bedre måte, videre må det være en forutsetning at selskapet kan vise til forpliktene avtaler med investorer som er villige til å gå inn med frisk kapital». I innstilling til vedtak ved ny søknad i 2016 står det at Biogren ikke har oppfylt forutsetningene slik de er gitt i avslaget over. Daglig leder innstiller derfor på avslag. Styret vedtar likevel å innvilge kr i støtte og kr i lån. I vedtaket er det ikke redegjort for status for de forutsetninger som ble gitt i avslaget i 2015 eller gitt annen begrunnelse for vedtaket. Støtte til Groven Camping Groven camping har søkt om i støtte i 2015 (sak 7/15) for å bygge bobilcamping. I innstillingen står det man er positiv til tiltaket, men at man ikke vil gi støtte da det kan virke konkurransevridende i forhold til andre bobilcamper i fylket. Det er også beskrevet at dette kan føre til en presedens overfor andre potensielle søkere. Daglig leder har vært i kontakt med andre interessenter i fylket med lignende planer. Daglig leder vurderer at dette er tilskudd som bør behandles av Innovasjon Norge sammen med kommunale tilskudd. Styret vedtar å innvilge kr i tilskudd til bygging av bobilcamping. I vedtaket står det at styret håper at dette kan gi en positiv læring for andre tiltak og at «styret er av den oppfatning at dette vedtaket ikke vil føre til presedens for lignende tiltak». Telemark kommunerevisjon IKS 28

194 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Avslag til Rønholt paintball Rønholt paintballklubb har i 2016 søkt om kr til innkjøp av diverse utstyr (sak 5/16). Daglig leder innstiller på at det innvilges kr Han mener at tilskuddet kan være med på å skape en ny arena for profilering av Telemark, samtidig som man legger til rette for aktiviteter utenom det ordinære idrettstilbudet. Tiltaket vurderes i innstillingen å være i tråd med de føringer som er gitt i vedtekter og retningslinjer. Styret skriver i vedtaket at de er positive til tiltaket, men at det gis avslag med tre mot to stemmer. Det gis ingen begrunnelse utover det. Avslag til Elkem Solar Elkem Solar har i 2016 søkt om kr i støtte til drift og vedlikeholdskostnader i forbindelse med oppstart av bedriften (sak 6/16). Daglig leder innstiller på at det innvilges kr til dette formålet. Det trekkes fram at etableringen vil ha stor betydning for Telemark i et sysselsettingsperspektiv. Daglig leder trekker også fram at TUF kan få en stor profileringseffekt og en mulighet til å komme i tettere dialog med en stor internasjonal aktør. Styret skriver i avslaget at det ikke er riktig å støtte med midler til driftsoppstart for Elkem Solar. Det vises til at Enova har tatt på seg ansvaret for å yte offentlige midler til oppstart (innvilget kr ) og at dette bør være innenfor de rammer det offentlige bør bidra med i en slik etablering. Videre står det at TUF har reduserte midler til disposisjon og at det ikke vil være riktig å bruke disse til Elkem Solar Enkeltvedtak som belyser utfordringer knyttet til utmåling av stønadsbeløp Det gis få føringer for hvor stort støttebeløp som skal gis til ulike formål. I rutineskrivet står det at TUF som hovedregel ikke skal gi støtte dersom egenfinansieringen er lavere enn 50 % av totalkostnaden. I rutineskrivet står det at dette kan avvikes der styret har en klar formening om at det vil skape ønsket utvikling. Vi har sett nærmere på fire av vedtakene hvor alle har fått avkortet støttebeløp og undersøkt om og i så fall hvordan avkortningen har blitt begrunnet. Søknad fra Gaustabanen I sak 18/15 om søknad fra Gaustabanen søkes det om kr til utbygging av toalettforhold samt utvidelse av banekapasitet. I søknaden er det skissert kr i privat finansering og kr i annen offentlig finansiering. I innstillingen fra daglig leder anbefales styret å innvilge inntil det beløpet det søkes om. Daglig skriver at Telemark kommunerevisjon IKS 29

195 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune han vil undersøke muligheten for annen offentlig finansiering slik at TUF sitt bidrag kan reduseres. I vedtaket står det at det innvilges kr og at søker må skaffe til veie nødvendig restfinansiering. Søknad fra Telemark Alpin I sak 19/15 om søknad fra Telemark Alpin søkes det om kr til markedsføringstiltak for diverse skidestinasjoner i Telemark. Daglig leder innstiller på kr og argumenterer i innstillingen for at det innvilges et lavere beløp enn hva det søkes om. I vedtaket er det ikke begrunnet hvorfor stønadsbeløpet er ytterligere avkortet til kr Egenfinansieringen er mer enn 50 %. Betanien hospital I sak 23/15 om søknad fra Betanien hospital søkes det om kr Egenfinansiering er i søknaden beregnet til kr I innstillingen fremgår det at virkemiddelapparatet har hatt flere møter i forbindelse med denne søknaden og at søkesummen dekkes inn gjennom bidrag og lån fra flere ulike offentlige bidragsytere. Det innstilles på og vedtas et støttebeløp på kr MCG Deice AS I sak 27/15 om søknad fra MCG Deice AS søkes det om kr I innstillingen foreslås det å redusere støtten til kr Det begrunnes med at selskapet er i dialog med Vekst i Grenland og at prosjektet bør samfinansieres med miljøet rundt Vekst i Grenland. Vedtaket innvilger i tråd med innstillingen og presiserer at resten av finansieringsbehovet dekkes andre støttegivere samt egenkapital. Egenfinansieringen er mer enn 50 %. 4.9 Vurdering av tiltak for å hindre usaklig forskjellsbehandling TUF har vedtekter som gir rom for stor grad av skjønnsutøvelse ved tildeling av støtte. Rutineskrivet presiserer praksis på enkelte områder noe, og er et tiltak som kan bidra til likebehandling av søknader. Likeså publiseringen av innstilling/tildelinger på TUFs nettsider. Vi mener likevel at TUFs retningslinjer kan styrkes ytterligere for eksempel ved å gi føringer for når det skal gis lån i stedet for støtte, konkretisere forståelsen og vektleggingen av næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang og gi føringer for hvordan man skal vurdere størrelsen på støtten. Telemark kommunerevisjon IKS 30

196 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Det at innstillinger er tilgjengelig på TUF sine nettsider er med på å sikre informasjon om praksis og bidrar til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Denne praksisen fra tidligere avgjørelser kan gi forutsigbare føringer for skjønnsutøvelsen, og kunne med fordel vært samlet og beskrevet i rutineskrivet eller på annen måte. Styret gir ikke god nok begrunnelse for sine vedtak når de avviker fra innstillingen Underretning om vedtak TUF bør ha rutiner som sikrer at kravene til underretning blir fulgt. Underetning om vedtak skal gi informasjon om o hva vedtaket går ut på, o Begrunnelsen for vedtaket, herunder regler og faktiske forhold, o Partens rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen. Det framgår av rutineskrivet at avgjørelser av søknader skal være skriftlig dokumentert i form av et tilsagnsbrev. Avslag skal være dokumentert med begrunnelse for avslag. Det er laget en mal for tilsagn- og avslagsbrev. Ingen av malene legger opp til at begrunnelse gis, eller at det vises til vedtak/innstilling til vedtak. Alle vedtak og innstillinger til vedtak er tilgjengelige på TUF sine nettsider. Malen for underretning har blitt brukt som grunnlag i 25 av 30 saker. Tre av disse sakene er i varierende grad et samarbeid med fylkeskommunen. Daglig leder vurderer at det burde vært sendt tildelingsbrev i disse sakene. En av sakene er et avslag sendt per e-post og et tilsagn hvor brev ikke har blitt sendt av forglemmelse. De underretningsbrev vi har gjennomgått inneholder alle informasjon om hva vedtaket går ut på. Alle avslagsbrev beskriver hva som har vært avgjørende for avslaget. Dette er ikke gjort i tilsagnsbrevene. Det er ikke beskrevet hva som er faktiske forhold og hvilke regler som har vært gjeldende. Det er ikke vist til nærmere redegjørelse i vedtak og innstilling på TUF sine nettsider. Underretningsbrevene vi har undersøkt inneholder ikke informasjon om klagemuligheter og klagebehandling. I følge daglig leder er dette tatt inn fra oktober Telemark kommunerevisjon IKS 31

197 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 4.11 Vurdering av underretning av vedtak TUF har skriftlige rutiner og maler for at det skal underrettes skriftlig og at avslag skal begrunnes. Underretningsbrev er ikke sendt i alle saker. Alle avslag er begrunnet, men regler, faktiske forhold og klageinformasjon er ikke nevnt i underretningen, og det er heller ikke vist til innstilling eller vedtak der dette er beskrevet. Telemark kommunerevisjon IKS 32

198 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 5 Oppfølging av tildelte midler I hvilken grad følger TUF opp at tildelte midler blir brukt som forutsatt? 5.1 Revisjonskriterier Det er en alminnelig forutsetning at de kommunale og fylkeskommunale fellesinteressene skal forvaltes rasjonelt og effektivt, jf. kommuneloven 1. TUF bør ut fra et internkontrollperspektiv gjøre tiltak som ivaretar dette formålet, herunder se til at tildelte TUF-midler blir brukt som forutsatt, at målene med tildelingen nås og at forutsetninger for tildelingen for øvrig er oppfylt. TUF bør sikre seg rett til å kreve rapportering og å føre kontroll med bruken av midlene og eventuelt å kreve tilbakebetaling av tildelte midler. Revisjonskriterium TUF bør ha tiltak som sikrer at midlene er brukt som forutsatt og ha rutiner for å håndtere der dette ikke er tilfelle 5.2 Tiltak for å følge opp tildelte midler TUF bør ha tiltak som sikrer at midlene er brukt som forutsatt og ha rutiner for å håndtere der dette ikke er tilfelle Rammer og tiltak for oppfølging av tildelte midler framgår av rutineskrivet. Ifølge rutineskrivet skal TUF kreve at mottaker rapporterer om hvordan tildelte midler blir brukt. Daglig leder har ansvar for å sørge for at alle som mottar støtte fra fondet rapporterer i henhold til kravene. I rutineskrivet står det at rapporteringen kan være «løpende under prosjektets gang, årlig samt i etterkant av prosjektperioden». Utbetalingsrutiner skal være i samsvar med øvrig fylkeskommunal virksomhet. Tilsagnsmalen inneholder en del krav/vilkår som er relevante for oppfølgingen av bruken av støttemidlene. Tabell 1 viser de mest sentralene kravene og hvordan kravene i praksis følges opp av daglig leder. Telemark kommunerevisjon IKS 33

199 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Tabell 1 Krav i tildelingsbrev og daglig leders vurdering av gjennomføring Vilkår Vurdering av daglig elder Prosjektet må gjennomføres i samsvar med de planer og det kostnadsoverslag som ligger til grunn for tilsagnet. Endring i prosjektets innhold etter at tilsagn er gitt, skal godkjennes av Telemark Utviklingsfond. Daglig leder utbetaler støtte først etter at sluttrapport er mottatt. Han vurderer da sluttrapporten opp mot de planer og kostnadsoverslag som lå til grunn for tilsagnet. Det er ingen mal for hvordan en sluttrapport skal utformes og de varierer derfor i formen. TUF skal holdes orientert om utviklingen av tiltaket, og har til enhver tid anledning til å kontrollere at vilkåra for tilskudd blir overholdt. Mottaker må til enhver tid gi de opplysningene som TUF krever. Det forventes ikke at støttemottaker rapporterer på resultater og effekter av tiltaket. Det skal føres spesifisert regnskap som settes opp slik at det kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilsagnet. Prosjektregnskapet skal sendes til Telemark Utviklingsfond. For tilsagn over kr skal regnskapet være signert av revisor eller autorisert regnskapsfører. Dersom prosjektet blir rimeligere/ redusert omfang, vil tilsagnet bli redusert tilsvarende. Dersom prosjektet ikke er påbegynt innen ett år fra tilsagnet er gitt, blir hele tilsagnet automatisk trukket tilbake uten nærmere orientering. Tilskudd skal som hovedregel utbetales i to terminer. Første del (50%) kan utbetales når prosjektet er fullfinansiert og prosjektet har kommet i gang. I særskilte tilfeller kan ytterligere 25 % utbetales før arbeidet er fullført, men behovet må begrunnes før utbetaling gis. Det er et krav at tiltaket må være i regionen i minst tre år. Ved utflytting fra regionen kan TUF kreve hele støttebeløpet tilbakebetalt. Telemark kommunerevisjon IKS Daglig leder har også en del muntlig og skriftlig dialog med støttemottaker, men denne informasjonsinnhentingen er ikke systematisert. Generelt får større tiltak tettere oppfølging enn små tiltak.daglig leder mener at han har god oversikt over de fleste prosjektene. Daglig leder innhenter alltid spesifisert regnskap som kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn. Daglig leder bekrefter at alle regnskap for tilsagn over kr er signert av revisor eller autorisert regnskapsfører. Daglig leder undersøker om midlene er brukt som forutsatt gjennom sluttrapporter og regnskap. I følge daglig leder er ett tiltak avkortet som følge av informasjon gitt i sluttrapporten. Enkelte tilsagn har i følge daglig blitt trukket tilbake som følge av at tiltaket aldri har kommet i gang. Ca. halvparten av de som har fått støtte har søkt om å få underveisutbetaling. Daglig leder krever skriftlig statusrapport med begrunnelse før underveisutbetaling gis. Denne er alltid på 25 %. Det er ikke utarbeidet et eget rapporteringssystem som sikrer at dette kravet er oppfylt. Daglig leder mener at han har tilstrekkelig oversikt over prosjektene slik at dette ville ha blitt fanget opp dersom vilkåret skulle komme til anvendelse. Han vurderer de fleste tiltakene til å være stedbundne og vilkåret har til nå ikke kommet til anvendelse. 34

200 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Av de 19 undersøkte tiltakene som har fått støtte, har 4 mottakere ikke fått tildelingsbrev, med tilhørende krav til rapportering. Alle fakturaer blir skannet inn i TUFs regnskap og anvist av daglig leder før utbetaling. Styreleder opplyser at han gjerne skulle hatt mer informasjon om status for tiltak som tidligere har mottatt støtte. Styret får normalt ikke informasjon om status på tidligere prosjekter. Han er klar over at det kan være vanskelig å måle effekten av tidligere tiltak. 5.1 Revisors vurdering TUF har rutiner som bidrar til å sikre kontroll med at midlene blir brukt til det formål som var forutsatt. Tiltakene i rutineskrivet iverksettes i stor grad overfor støttemottaker gjennom tildelingsbrev. Flere av vilkårene som gis i tildelingsbrevet gir rom for at TUF kan avkorte eller stanse utbetalinger. Telemark kommunerevisjon IKS 35

201 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 6 Offentlig støtte I hvilken grad har TUF tiltak for å følge de prosessuelle reglene for tildeling av offentlig støtte? 6.1 Revisjonskriterier EØS-avtalens regler om offentlig støtte er gjennomført i norsk rett ved lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte, med tilhørende forskrifter. Hovedregelen i EØS-avtalen art. 61 er at offentlig støtte som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak, og som påvirker samhandelen mellom EØS-landene, er forbudt, med mindre den er tillatt etter unntakene i avtalen. Støtte må enten gis som bagatellmessig støtte, være omfattet av gruppeunntaka eller være forhåndsvarslet til ESA. Når det gjelder støtte fra TUF er det unntaket for bagatellmessig støtte som er mest relevant. Maksimalt samlet bagatellmessig støttebeløp er kr ( euro) over tre år fra alle støttegivere til sammen. Den som gir bagatellmessig støtte (i dette tilfellet fylkeskommunen) er pliktig til å gjøre støttemottaker kjent med hvor stor støtte som gis og at den blir gitt som bagatellmessig støtte. Dette framgår av reglene om offentlig støtte, og er nærmere omtalt i departementets veileder om offentlig støtte fra Støttegiver må også sikre seg skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om eventuell annen bagatellmessig støtte tiltaket har mottatt i de to forutgående budsjettår, samt inneværende budsjettår. Departementet har laget et forslag til hvordan et tildelingsbrev kan ivareta dette aspektet16. Revisjonskriterium TUF bør ha rutiner som sikrer at fondet innhenter informasjon fra støttemottaker og at støttemottaker får informasjon om at det gis bagatellmessig støtte Kontroll av støttebeløp mot bagatellmessig støtte Av de 19 tiltakene som har fått støtte har 8 fått dette innvilget som bagatellmessig støtte. Samtlige har fått tildelingsbrev. 7 av 8 brev informerer ikke om at støtten er gitt 14 Omregnet Veilederen er ikke oppdatert etter regelendringer i 2014, og må leses i sammenheng med regelendringene og annen informasjon Telemark kommunerevisjon IKS 36

202 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune som bagatellmessig støtte. Ingen av brevene gir generell informasjon om bagatellmessig støtte eller de plikter som påhviler støttemottaker. I ny mal for tildelingsbrev er det lagt inn en standardtekst som gir referanser til informasjon om bagatellmessig støtte samt en utregningsmal som er egnet til å få fram om støtten er innenfor rammen av bagatellmessig støtte. I følge rutineskrivet skal mottaker av bagatellmessig støtte sende inn en oppstilling der søker bekrefter hva som er mottatt av offentlig støtte fra andre støttegivere. Daglig leder opplyser at fra oktober må alle som kommer inn under regelverket levere eget skjema som viser summen av bagatellmessig støtte de har mottatt. Tidligere ble ikke dette dokumentert. 6.2 Revisors vurdering TUF har rutiner som er egnet til å sikre at reglene om bagatellmessig støtte følges. Disse rutinene er fram til oktober 2016 ikke etterlevd godt nok når det gjelder de formelle kravene til tildeling av bagatellmessig støtte: innhenting av informasjon om annen bagatellmessig støtte og informasjon til støttemottaker om at det er bagatellmessig støtte som er tildelt. Telemark kommunerevisjon IKS 37

203 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 7 TUF-midler til Norges skiforbund Er avtalen med NSF forsvarlig saksbehandlet og tilstrekkelig fulgt opp? 7.1 Samarbeidsavtalen TUF inngikk en samarbeidsavtale med Norges Skiforbund (NSF) om skigrenen telemarkskjøring. Bakgrunnen for avtalen var to tidligere støtteformål som begge hadde som formål å bidra til å løfte Telemark fram som en vintersportsdestinasjon (sak 10/11 og 11/11). Avtalen beskriver to formål: Hoveddelen er at TUF yter tilskudd til NSF for å bidra til å forsterke trenerapparatet, drive internasjonalt arbeid for å heve telemarsportens anseelse og å sørge for tiltak ved å få sporten inn som egen olympisk øvelse. Den andre delen er at TUF sponser telemarkslandslaget på samme måte som næringsdrivende sponsorer, ved å betale for definerte motytelser fra NSF, som profilering av TUF m.m. Avtalen binder TUF til å årlig utbetale støtte til NSF Telemark (forbund under NSF) fra sesongen 2011/2012 til 2017/2018, totalt syv sesonger Innhold i samarbeidsavtalen. I samarbeidsavtalen med NSF vises det til tildelingsbrev fra TUF av Her står det at tildelingen gjøres todelt, ved at kr er tilskudd til NSF Telemark. De resterende kr av tildelingen er betaling for sponsortjenester. Støtten har blitt indeksjustert årlig, se tabell 2. Tabell 2 Årlig støtte til NSF År Støttebeløp SUM Tilskudd til NSF Telemark skal benyttes på følgende måte, se tabell Det er gitt halvt tilskudd i Telemark kommunerevisjon IKS 38

204 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Tabell 3 Tilskuddsformål, støtte til NSF Tilskuddsformål Støttebeløp Tilskudd til trenerapparat for laget Tilskudd til internasjonalt arbeid Tilskudd til breddeaktiviteter Tilskudd til å produsere TV og filmer fra WC-renn Tilskudd til prosjektet telemarksnedslaget Totalt Kr Kr Kr Kr Kr Kr I avtalen står det at «TUF kjøper markedsrettigheter for å utnytte disse. Disse markedsrettighetene kan TUF bruke til å profilere Telemark som region med forskjellige temaer». Avtalen regulerer nærmere hvilke rettigheter TUF har ved kjøp av sponsortjenester. Dette er blant annet bruk av navnet Telemark, sammen med annen benevnelse, eks Vinter Telemark, Sommer Telemark etc, logoeksponering på landslagsdrakter, annen eksponering av logo, eksempelvis på pressevegger, biler nettsider etc, rett til å bruke NSFs logo, billetter til World Cup renn etter nærmere avtale med NSF og arenareklame. Daglig leder er kontaktperson for avtalen. Avtalen er signert av styreleder for TUF og skipresident i NSF. 7.2 Revisjonskriterier I motsetning til et ensidig enkeltvedtak om tildeling av tilskudd, er en avtale om tilskudd en gjensidig forpliktende rettsakt. Det innebærer at TUF ikke ensidig kan sette vilkår og stille krav overfor avtaleparten (NSF), med mindre det er forhandlet fram hjemmel for det i avtalen. Kilde for revisjonskriteriene er TUFs vedtekter, det alminnelige forvaltningsrettslige prinsipp om forsvarlig saksutredning samt regler om offentlig støtte og offentlige anskaffelser. Telemark kommunerevisjon IKS 39

205 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Revisjonskriterier Saksutredningen om avtaleinngåelsen bør omtale o de faktiske forholdene rundt avtalen innhold, økonomiske og juridiske konsekvenser, risiko ved gjennomføring m.v. o handlingsrommet som fondets vedtekter gir for en avtaleinngåelse, o handlingsrommet innenfor reglene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser. TUF må ha tiltak for å følge opp at avtalen blir fulgt og at midlene blir brukt som forutsatt. 7.3 Saksutredningen Saksutredningen om avtaleinngåelsen bør omtale o de faktiske forholdene rundt avtalen innhold, økonomiske og juridiske konsekvenser, risiko ved gjennomføring m.v. o handlingsrommet som fondets vedtekter gir for en avtaleinngåelse, o handlingsrommet innenfor reglene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser. Det foreligger en skriftlig innstilling til vedtak i saken. Innstillingen gjengir et sammendrag av søknaden fra NSF. Her står det at hovedmål er telemark som OL-gren i Delmål er ungdoms-ol i I vurdering fra daglig leder står det at «NSF ønsker å tegne en langsiktig sponsoravtale med TUF med formål å få Telemark inn som egen OL-øvelse.» Mål om deltakelse i OL er ikke beskrevet ytterligere. Elementer i samarbeidsavtalen, profileringsmuligheter for TUF og skiaktiviteter i fylket er beskrevet i innstillingen. Innstillingen redegjør ikke for juridiske konsekvenser av å inngå en langsiktig og uoppsigelig avtale i stedet for å tildele tilskudd gjennom enkeltvedtak. Innstillingen viser til at TUF tidligere har innvilget kr til et forprosjekt «Telemark 2018» i regi av Rjukan Næringsutvikling (sak 11/11). I tilknyttet vedtak står det at «ved å gi støtte til forprosjektet signaliserer TUF at de også vil være med på hele prosjektperioden frem til en avgjørelse mot at programmet er tatt in som olympisk aktivitet i 2018 eller at avgjørelsen om dette blir tatt i 2018». Daglig leder vurderer i innstillingen at inngåelse av en avtale med NSF er i tråd med vedtektenes formål om at fondet skal bidra til samfunnsutvikling i Telemark i et langsiktig perspektiv. Det vises til at det lenge har vært etterlyst en felles arena for Telemark kommunerevisjon IKS 40

206 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune profilering av fylket og at en slik avtale vil kunne bidra positivt. Det er ikke redegjort for de økonomiske konsekvenser en slik bindende langtidsavtale innebærer for TUF, eller gjort avveininger mellom kost/nytte og risiko knyttet til avtalen og målsetningene. Vi kan ikke se av innstillingen om avtaleutkast er lagt fram for styret. I forslag til vedtak gis styreleder fullmakt til å signere en samarbeidsavtale med NSF. Avtalen er todelt, hvor den ene delen er en forpliktelse for TUF til å yte tilskudd, mens den øvrige delen er kjøp av sponsorytelser. Innstillingen redegjør ikke for forholdet til reglene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser. 7.4 Vurdering av saksutredningen Saksutredningen gir en fyldig beskrivelse av avtalens innhold. Saksutredningen gir ikke tilstrekkelig informasjon om de økonomiske og juridiske konsekvenser for TUF, risiko for manglende måloppnåelse, kost/nytte m.v. rundt avtalen. Det er heller ikke redegjort for handlingsrommet innenfor reglene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser. Utredningen mangler dermed vesentlig informasjon som er relevant når man skal vurdere å inngå en forpliktende og langsiktig samarbeidsavtale. Vi mener derfor at avtaleinngåelsen ikke var forsvarlig utredet. 7.5 Oppfølging av samarbeidsavtalen med NSF TUF må ha tiltak for å følge opp at avtalen blir etterlevd og at tilskuddsmidlene blir brukt som forutsatt Tiltak for oppfølging Avtalen med NSF, både støttedelen og sponsordelen, har en varighet på 7 år, og er uoppsigelig i avtaleperioden, bortsett fra ved alvorlig mislighold (doping o.l.). Det er ikke lagt inn mulighet for evaluering eller reforhandling i avtaleperioden på grunn av endrede eller uforutsette forhold. Manglende eller for sen utbetaling fra TUF til NSF regnes som mislighold, og det skal beregnes rente etter morarentelovens bestemmelser. Avtalen inneholder ikke krav om rapportering eller andre tiltak som kan dokumentere at tilskuddsdelen av midlene nyttes i tråd med avtalte forutsetninger. Dette er heller ikke regulert overfor NSF på annen måte. Telemark kommunerevisjon IKS 41

207 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Daglig leder opplyser at han i avtaleperioden har hatt tett kontakt med NSF Telemark Aktuell rapportering På forespørsel fra daglig leder i 2016 har NSF Telemark sendt inn en rapport som beskriver aktiviteter knyttet til telemark-sporten. Rapporten ble lagt fram for styret i sak 36/16. Styret var fornøyd med rapporten og tok den til etterretning. Styresaken viser hvor mye NSF Telemark har brukt av midler til de formål samarbeidsavtalen regulerer. Sammenstillingen er gjort for perioden NSF Telemark har for alle formålene et høyere forbruk enn hva TUF har tildelt. Rapporten beskriver hovedsakelig aktiviteter som er gjennomført i 2015 og 2016, og fokuserer på hvordan ulike aktiviteter knyttet til landslaget er relevante for å markedsføre Telemark TUFs oppfølging av rapporteringen Et enstemmig styre var ikke fornøyd med resultatet av avtalen, jf. sak 36/16. Styret ser at målet om å etablere telemark som egen OL-gren ikke er nådd og at det er rimelig å anta at dette heller ikke vil skje innen nær framtid. Styret har bedt daglig leder iverksette tiltak for å terminere samarbeidsavtalen med NSF. Daglig leder har sendt en forespørsel til NSF om å terminere avtalen. Foreløpig svar fra NSF er negativt. 7.6 Vurdering av oppfølging av samarbeidsavtalen Verken avtalen eller tildelingsbrevet som avtalen viser til inneholder krav om rapportering eller mulighet for tilbakeholdelse av tilskudd. Dermed er TUF avhengig av frivillighet fra NSFs side for å føre tilsyn med bruken av tilskuddsmidlene. Det er ikke tatt forbehold i avtalen om tilbakeholdelse eller tilbakebetaling dersom midlene ikke brukes som avtalt. TUF har dermed ikke sørget for tiltak som kan sikre TUF mulighet til en forsvarlig oppfølging av tilskuddsdelen i avtalen med NSF. Rapporteringen NSF Telemark har sendt inn i 2016 viser at tilskuddsmidlene er benyttet i tråd med samarbeidsavtalen, men at et av målene med midlene ikke er mulig å nå. Telemark kommunerevisjon IKS 42

208 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 8 Konklusjoner og anbefalinger 8.1 Konklusjon om regionale utviklingsmidler I hvilken grad har administrasjonen gjennomført tiltak som kan bidra til at fylkestingets vedtak i sak 28/13 om forvaltning av regionale utviklingsmidler blir gjennomført? Fylkeskommunen har i stor grad gjennomført tiltak som samlet bidrar til bedre saksbehandling og oppfølging av regionale utviklingsmidler. Blant annet har fylkeskommunen sikret at søker oppgir geografisk virkeområde styrket rutinene gjennom ny mal for saksframlegg, opplæringstiltak og elektronisk saksbehandling, samlet fylkeskommunens søknadsordninger på en felles søknadsportal hvor sentral informasjon om ordningen(e) er tilgjengelig, kunngjort midlene i relevante aviser og på sentrale nettsteder og gjennomført tiltak for å styrke samarbeidet på tvers av fylkeskommunens tilskuddsordninger. Fortsatt mangler fylkeskommunen en oversikt over hvilke geografiske virkeområder som får støtte over tid. Er vedtak om tildeling av TUF-midler forsvarlig saksbehandlet? TUF har utarbeidet en fast mal for saksutredning og vedtakene er i hovedsak forsvarlig saksbehandlet. Enkelte forhold kan bidra til å svekke deler av saksbehandlingen: Vi har sett at habilitet har blitt vurdert og håndtert. I et kontrollperspektiv ville det vært en styrke om TUF hadde hatt mer systematiske tiltak (for eksempel som et fast punkt i mal for saksutredning og vedtak og generell omtale i rutineskriv). Saksutredningene omhandler i for liten grad grunnlaget for tildelingen og hvordan søknader oppfyller tildelingskriteriene. Blant annet blir ikke søknader vurdert mot kriteriet om prioritering av næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang. TUF har vedtekter som gir rom for stor grad av skjønnsutøvelse ved tildeling av støtte. Rutineskrivet presiserer praksis på enkelte områder noe, og bidrar til å Telemark kommunerevisjon IKS 43

209 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune sikre likebehandling av søknader. Det er rom for å styrke tiltak for likebehandling ytterligere. Styret gir ikke god nok begrunnelse for sine vedtak når de avviker fra innstillingen. Øvrige avslag er begrunnet, men begrunnelsene/underretningene mangler noe lovpålagt informasjon til søker. I hvilken grad følger TUF opp at tildelte midler blir brukt som forutsatt? TUF har rutiner som bidrar til å sikre kontroll med at midlene blir brukt til det formål som var forutsatt. Tiltakene i rutineskrivet iverksettes i stor grad overfor støttemottaker gjennom tildelingsbrevene. Flere av vilkårene som gis i tildelingsbrevet gir rom for effektive virkemidler, som at TUF kan avkorte eller stanse utbetalinger. Det er viktig at alle tilskuddsmottakere mottar tilsagnsbrev hvor vilkår for tildeling er gitt. I hvilken grad har TUF tiltak for å følge de prosessuelle reglene for tildeling av offentlig støtte? TUF sikrer ikke godt nok at fondet følger de formelle kravene ved tildeling av bagatellmessig støtte. Formelle feil kan føre til at støtten anses som ulovlig. TUF har skrevne rutiner som er egnet til å ivareta formkravene, men har i undersøkelsesperioden ikke etterlevd disse rutinene. Er avtalen med NSF forsvarlig saksbehandlet og tilstrekkelig fulgt opp? Innholdet i avtalen er vurdert opp mot TUFs vedtekter men saksutredningen gir ikke tilstrekkelig informasjon om økonomiske og juridiske konsekvenser, risiko for manglende måloppnåelse mv. Reglene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser er heller ikke vurdert. Vi mener derfor at saken ikke fullt ut er forsvarlig utredet. I denne saken har TUF valgt å tildele midler gjennom avtale i stedet for gjennom vedtak om tilskudd. Ved ordinær tildeling av tilskudd stiller TUF vilkår om rapportering og eventuell tilbakebetaling av tilskudd. TUF har ikke sikret seg denne muligheten i avtalen med NSF, til tross for at avtalen går over 8 år. Telemark kommunerevisjon IKS 44

210 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune 8.2 Anbefalinger Vi mener at TUF bør vurdere å treffe ytterligere tiltak som sikrer likebehandling, sikre at styret gir god nok begrunnelse for sine vedtak når de avviker fra innstillingen sikre at alle søknader besvares med underretningsbrev og sikre at formelle krav for tildeling av bagatellmessig støtte blir fulgt. Telemark kommunerevisjon IKS 45

211 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Litteratur og kildereferanser Lover og forskrifter: Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Forskrift 15. juni 2004 nr. 905 om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØSloven). Lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte Forskrift om offentlig støtte 4. desember 1992 nr Forskrift om EØS-prosedyreregler for offentlig støtte av 30. oktober 2009 Forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte 14. november 2008 nr EØS-avtalen art. 61 ESAs retningslinjer for statsstøtte ( Bøker: Eckhoff, Torstein og Smith, Eivind (2006): Forvaltningsrett, 8. utgave, Universitetsforlaget Bernt, Jan Fridtjof m.fl. (2005): Kommunalrett, 4. utgave, Universitetsforlaget Grimstad, Kyrre og Halvorsen, Siri (2011): Forvaltningsloven i kommunene, Kommuneforlaget Offentlige dokument: Prop. 152 L ( ) Endringar i kommuneloven (møteoffentlegheit) NOU 2016:4 om ny kommunelov FAD: Veileder om offentlig støtte (2011) FAD: Veileder om offentlige anskaffelser Telemark kommunerevisjon IKS 46

212 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Tabelloversikt Tabell 1 Krav i tildelingsbrev og daglig leders vurdering av gjennomføring Tabell 2 Årlig støtte til NSF Tabell 3 Tilskuddsformål, støtte til NSF Vedlegg Vedlegg 1: Høringsuttalelse fra administrasjonssjefen/rådmann Vedlegg 2: Revisjonskriterier Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Telemark kommunerevisjon IKS 47

213 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Vedlegg 1: Høringsuttalelser Telemark kommunerevisjon IKS 48

214 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Telemark kommunerevisjon IKS 49

215 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Telemark kommunerevisjon IKS 50

216 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Telemark kommunerevisjon IKS 51

217 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Telemark kommunerevisjon IKS 52

218 Næringsarbeid Telemark fylkeskommune Telemark kommunerevisjon IKS 53