Langtidsprioriteringer

Transkript

1 Langtidsprioriteringer Vedtatt i fylkestinget 6. juni sak 41/17 Foto: Dan Riis

2 Langtidsprioriteringer Innhold 1 Vedtak i fylkestinget Styringsprosessen Overordnede utfordringer og utviklingstrekk Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling og sysselsetting Klima Levekår Økonomiske hovedutfordringer Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål 15 5 Politisk styring og kontroll Økonomiske rammer Administrasjon og fellestjenester Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder Videregående opplæring Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder Tannhelse Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder Regional utvikling Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer... 33

3 Langtidsprioriteringer Mål Prioriterte satsingsområder Kultur Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder Areal og transport Status og hovedutfordringer Økonomiske rammer Mål Prioriterte satsingsområder... 45

4 I Vedtak i fylkestinget MELDING OM FERDIG BEHANDLET SAK Arkivsak-dok. 17/04095 Arkivkode Sakshandsamar Ailin Aastvedt Handsama av Møtedato Saknr 1 Hovudutval for samferdsel /17 2 Hovudutval for næringsutvikling /17 3 Telemark fylkeskommunale eldreråd /17 4 Hovudutval for kultur, idrett og folkehelse /17 5 Hovudutval for administrasjonssaker /17 6 Hovudutval for kompetanse /17 7 Fylkeskommunalt råd for personer med nedsatt /17 funksjonsevne 8 Fylkesutvalet /17 9 Fylkestinget /17 Langtidsprioriteringar (LTP) Fylkestinget har handsama saken i møte sak 41/17 Møtehandsaming Representanten Ådne Naper (SV) fremma følgjande forslag: Tillegg, 2.3, andre avsnitt: Likevel økte de totale utslippene i Telemark fra 2015, og fylkesvis har Telemark i dag tredje størst utslipp i landet. Endring, 2.3, tredje avsnitt: Det beregnes at årstemperaturen i Telemark kan øke med 4,5 grader, at snøsesongen kan reduseres med 1-4 måneder, og at nedbøren vil øke med ca. 15% i løpet av århundret, sammenlignet med perioden Representanten Ron Bruinvis (Mdg) fremma følgjande forslag: Fylkesrådmannen bes om å utvide Langtidsprioriteringen med et kapittel om Fylkeskommunens samfunnskontakt. Målet med dette er å øke innbyggeres interesse for Fylkeskommunens aktivitet og styrke institusjonens legitimitet. Representanten Ron Bruinvis (Mdg) fremma følgjande forslag: Forslag til å utvide LTP med vedlagte tekst oversendes fylkesutvalget: Nytt punkt 2.4

5 2.4 Miljø Mens kampen mot klimaendringer har et globalt fokus hvor vi tar regionalt ansvar, er tap av naturmangfold noe vi kan påvirke i vårt nærområde. Nesten 700 arter i Telemark står oppført på Norsk Rødliste av Truede Arter. Artene forsvinner med et høyt tempo og det regnes med at 40% av artsbestanden som eksisterte på 70-tallet er borte i dag. Det finnes flere arter som Telemark har et særskilt ansvar for og derfor påvirker valg som tas i f.eks. arealbruk. Næringslivet har gjort en stor innsats i å redusere utslipp av tungmetaller til sjøen, mens vi ser at plastavfall i havet er et økende problem. Også her har Telemark muligheter til å bidra til løsninger. Skagerakkysten huser ynglingsområder som er viktig for turisme og fiskerinæringen. Ved tap av naturmangfold tenker vi oftest på enkelte arter. Minst like viktig er truede naturtyper. Et godt eksempel er gamle slåttemarker som gir rom til sjeldne arter og er et viktig innslag i kulturlandskapet som igjen påvirker turismen. Ved å gjøre smarte valg kan fylkeskommunen legge til rette for økt naturmangfold og kan motvirke videre tap som Norge har forpliktet seg. Representanten Edvard Mæland (H) fremma følgjande forslag til vedtak på vegne av H, Frp, Sp og V: Nytt punkt i tillegg til Instillinga til Beskrivelsen av tilstanden på fylkesvegar er dramatisk. Langtidsprioriteringane må ha sterkt fokus på å redusere etterslepet på vegvedlikehaldet. Votering Tilråding frå fylkesutvalet blei samrøystes vedtatt. Tilleggsforslag frå Mæland blei samrøystes vedtatt. Endrings- og tilleggsforslag frå Naper blei vedtatt mot 4 røyster. 1. Forslag frå Bruinvis, tilleggsforslag, falt med 6 røyster. 2. Forslag frå Bruinvis, oversendelsesforslag blei vedtatt mot 2 røyster. Fylkestinget støtter intensjonen og forslaget oversendes fylkesutvalet. Vedtak 1) Fylkesrådmannen sitt fremlegg til Langtidsprioriteringar (LTP) leggast til grunn for vidare arbeid med budsjett og økonomiplan for perioden ) Det psykososiale miljøet på skolen virker inn på elevenes hverdag, trivsel og derfor også på både tilstedeværelse og gjennomføring. Flere ressurser til sosialfaglig kompetanse supplerer lærerens og skoleledelsens ansvarsområder, slik at skolene står enda bedre rustet i møte med et variert utfordringsbilde. Skal vi lykkes med våre hovedmål i videregående opplæring; økt gjennomføring og økt læringsutbytte, må vi prioritere ressurser til arbeidet med det psykososiale miljøet på skolene. Fylkesrådmannen bes utrede de økonomiske konsekvensene av en satsing på miljøarbeidere på de videregående skolene. Innretningen på satsingen delegeres til hovedutvalget for kompetanse. 3) Fylkesutvalget vil peke på viktigheten av at framtidas yrkesutdanning blir moderne og attraktiv for dagens og morgendagens unge. For å sikre rekrutteringen, er det nødvendig at LTP fanger opp utfordringene som reiser seg med tanke på både investeringer i moderne undervisningsutstyr og drift. De planlagte endringene i nasjonalt planverk kan også medføre

6 større investeringer for å møte de teknologiske forandringene som skjer i stadig økende tempo. Moderne IKT, robotisering, digitalisering, 3D-printing og en rekke andre utviklingstrekk er eksempler på økonomiske og pedagogiske utfordringer vi kommer til å møte. 4) Innenfor hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse sitt område brukes driftsmidler til å bidra til investeringer på viktige kulturarenaer i fylket. Dette bes hensyntatt i fremtidig budsjett og handlingsplan. 5) For å sikre en viss politisk handlefridom uavhengig av øyremerkte og sterkt detaljstyrte ressursar over Statsbudsjettet, som t.d. regionale utviklingsmidlar, vil fylkestinget også frametter legge vekt på at hovudutvalga skal verte tilført frie midlar som hovudutvala sjølve kan disponere innafor sine ansvarsområde. Fylkestinget bed rådmannen ta omsyn til dette i sitt budsjettarbeid. 6) Beskrivelsen av tilstanden på fylkesvegar er dramatisk. Langtidsprioriteringane må ha sterkt fokus på å redusere etterslepet på vegvedlikehaldet. Tillegg, 2.3, andre avsnitt: Likevel økte de totale utslippene i Telemark fra 2015, og fylkesvis har Telemark i dag tredje størst utslipp i landet. Endring, 2.3, tredje avsnitt: Det beregnes at årstemperaturen i Telemark kan øke med 4,5 grader, at snøsesongen kan reduseres med 1-4 måneder, og at nedbøren vil øke med ca. 15% i løpet av århundret, sammenlignet med perioden Forslag til å utvide LTP med vedlagte tekst oversendes fylkesutvalget: Nytt punkt Miljø Mens kampen mot klimaendringer har et globalt fokus hvor vi tar regionalt ansvar, er tap av naturmangfold noe vi kan påvirke i vårt nærområde. Nesten 700 arter i Telemark står oppført på Norsk Rødliste av Truede Arter. Artene forsvinner med et høyt tempo og det regnes med at 40% av artsbestanden som eksisterte på 70-tallet er borte i dag. Det finnes flere arter som Telemark har et særskilt ansvar for og derfor påvirker valg som tas i f.eks. arealbruk. Næringslivet har gjort en stor innsats i å redusere utslipp av tungmetaller til sjøen, mens vi ser at plastavfall i havet er et økende problem. Også her har Telemark muligheter til å bidra til løsninger. Skagerakkysten huser ynglingsområder som er viktig for turisme og fiskerinæringen. Ved tap av naturmangfold tenker vi oftest på enkelte arter. Minst like viktig er truede naturtyper. Et godt eksempel er gamle slåttemarker som gir rom til sjeldne arter og er et viktig innslag i kulturlandskapet som igjen påvirker turismen. Ved å gjøre smarte valg kan fylkeskommunen legge til rette for økt naturmangfold og kan motvirke videre tap som Norge har forpliktet seg.

7 Langtidsprioriteringer Styringsprosessen Når vi utarbeider styringsdokumenter, legger vi vekt på å sikre god sammenheng mellom dokumentene. Det vil si at de er basert på de samme utfordringene, og at mål og satsinger er gjennomgående. Samtidig skal årsrapporten dokumentere resultater og måloppnåelse, slik at dette blir et grunnlag for læring og korreksjon. Figur 1 Sammenhengende styringsdokumenter Målstyring som styringsverktøy er innført i hele organisasjonen for å sikre at virksomheten styres med god kvalitet, og at resultater og måloppnåelse blir systematisk vurdert. Målstrukturen deles i tre nivåer: Samfunnsmessige hovedutfordringer Fellesmål for hele organisasjonen Sektormål for hvert virksomhetsområde De samfunnsmessige hovedutfordringene er beskrevet i kapittel 2. Det er meningen at alle virksomhetsområder skal synliggjøre sine bidrag til å løse de samfunnsmessige hovedutfordringene i sin årlige planlegging og rapportering.

8 Langtidsprioriteringer Fellesmål er mål for ledelse, medarbeidere og arbeidsprosesser. Det er definert to fellesmål knyttet til kvalitet og effektivitet i organisasjonen som alle virksomhetsområder vil bli målt ut fra. Fellesmål Effektivisere arbeidsprosessene og øke utnyttelsen av ressursene Styrke viljen og evnen til omstilling og utvikling Målindikator Økonomi (se kapittel 4) Digitalisering øke tilfredsheten med tjenestene blant brukere og ansatte frigjøre arbeidstid tilsvarende 4 årsverk hvert år i langtidsperioden Følgende tre indikatorer i medarbeiderundersøkelsen (KS 10-FAKTOR) skal ha verdi på mellom 4 og 4,5: mestringsorientert ledelse mestringsklima fleksibilitetsvilje Sektormål er angitt under hvert virksomhetsområde.

9 Langtidsprioriteringer Overordnede utfordringer og utviklingstrekk I Langtidsprioriteringer er det definert fire overordnede samfunnsmessige utfordringer. Det er befolkningsutfordringen, arbeidsplassutfordringen, klimautfordringen og levekårsutfordringen. Dette er utfordringer som er av overordnet karakter. Ansvar for endring kan derfor ikke plasseres hos én enkelt aktør, men er avhengig av en rekke ulike faktorer. Samtidig er dette utfordringer der fylkeskommunen kan være en viktig bidragsyter gjennom sine ansvarsområder. I tillegg til disse fire overordnede samfunnsmessige utfordringene vil teknologiutvikling og digitalisering og kommune- og regionreformen være sektorovergripende utfordringer som vil påvirke virksomheten i budsjettperioden. Teknologiutviklingen er en kraftig pådriver for endringer i samfunnet gjennom digitalisering av oppgaver, produktutvikling, endringer i kommunikasjon og med konsekvenser for kompetanse og arbeidskraftbehov. Dette gjelder på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge gir retning for digitaliseringen i offentlig sektor. Det dreier seg om å ta i bruk teknologi for å gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, og for å bidra til en mer effektiv offentlig sektor. Meldingen gir også føringer for at teknologi skal være en drivkraft for innovasjon. For Telemark fylkeskommune åpner teknologiutviklingen muligheter til å øke kvaliteten på tjenestene og effektivisere driften. I tillegg kommer muligheter og utfordringer knyttet til endringer i fylkets kompetansebehov, innovasjon, arbeidsplassutvikling og sysselsetting. Teknologiutviklingen påvirker alle fylkeskommunens fag- og politikkområder. I løpet av våren 2017 vil Stortinget ta stilling framtidig kommune- og regionstruktur. Regjeringen har fremmet en proposisjon til Stortinget der Telemark foreslås slått sammen med Vestfold i en ny region. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5 Administrasjon og fellestjenester. Som et ledd i kommunereformen har regjeringen fremmet en proposisjon til Stortinget med forslag om at den offentlige tannhelsetjenesten overføres fra fylkeskommunene til kommunene. Dette er nærmere omtalt i kapittel 7 Tannhelse. 3.1 Befolkningsutvikling Folketallet i Telemark var per 1. januar Det var en økning på 813 fra året før og tilsvarer en vekst på 0,5 prosent i Det er en større vekst enn i 2014 og Da var årlig økning på 0,3 prosent. Telemark er likevel blant fylkene med lavest befolkningsvekst. Størst vekst av fylkene hadde Akershus med 1,65 prosent. For landet som helhet var økningen på 0,9 prosent. Antall fødte, døde, innflyttere og utflyttere bestemmer befolkningsutviklingen. I Telemark har det de siste årene vært flere døde enn fødte. Det er derfor nettoinnflytting som har gitt befolkningsvekst i Telemark de siste årene. Nettoinnflytting til Telemark skyldes nettoinnvandring. Når det gjelder flytting mellom Telemark og andre fylker i Norge, har Telemark et innenlands flyttetap.

10 Langtidsprioriteringer Av kommunene i Telemark hadde Bø den største veksten i 2016 med 2,6 prosent. Det er den høyeste veksten i Bø siden Ni kommuner i Telemark hadde nedgang i folketallet i Med unntak av Nissedal hadde alle kommunene i Vest-Telemark nedgang i folketallet i Arbeidsplassutvikling og sysselsetting Arbeidsplassutvikling definert som antall sysselsatte etter arbeidssted publiseres i mai hvert år. Tall for 2016 vil derfor ikke være klart før i mai Offentlig statistikk for arbeidsplassutvikling er lagt om fra 2014 til I det nye tallgrunnlaget er det færre sysselsatte, med den konsekvens at antall arbeidsplasser har gått ned i alle fylker. Det innebærer at tallene for 2015 ikke er direkte sammenlignbare med tallene for årene før. De har derfor liten relevans i årsrapporten for Sysselsettingen i Telemark er blant de laveste i landet. Det er særlig lav sysselsetting i aldersgruppen år og blant innvandrere. Dette kan blant annet skyldes lav utskifting av arbeidsstyrken i fylket ettersom Telemark er blant fylkene med høyest og størst økning i gjennomsnittsalder blant sysselsatte. Telemark hadde i 2016 den største relative nedgangen i antall arbeidsledige av alle fylkene sammenlignet med Ved utgangen av desember 2016 var det registrert helt ledige ved Nav i Telemark. Det er 2,8 prosent av arbeidsstyrken og en nedgang på 18 prosent, eller 540 personer, fra samme måned i For hele landet var ledigheten også 2,8 prosent, en nedgang på 3 prosent fra Klima Klimautfordringen har to dimensjoner. Den første dimensjonen handler om å forebygge klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp, slik at den globale temperaturøkningen blir minst mulig. Den andre dimensjonen handler om å tilpasse samfunnet vårt til klimaendringer vi ser vil komme. De totale klimagassutslippene i Telemark har vært nokså stabile de siste årene, men med en liten økning fra 2011 til Fra 1995 til 2008 reduserte industrien i Telemark utslippene kraftig. Etter dette har klimagassutslippene vært stabile. Likevel økte de totale utslippene i Telemark fra 2015, og fylkesvis har Telemark i dag tredje størst utslipp i landet. Rapporten «Klimaprofil Telemark» fra Norsk klimaservicesenter gir en oversikt over klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Telemark. Det er store kontraster i klima mellom ulike deler av Telemark. Klimaet er mildt og med gjennomsnittlig årstemperatur på over 7 C nær kysten, mens fjellstrøkene har årstemperatur på under 2 C. Det beregnes at årstemperaturen i Telemark vil øke med 4,5 grader, at snø sesongen kan reduseres med 1-4 måneder og at nedbøren vil øke med ca. 15 % i løpet av århundret, sammenlignet med perioden Dager med mye nedbør vil komme hyppigere, og nedbørintensiteten vil øke. For vind viser beregningene små endringer, men det er stor usikkerhet i framskrivningene. Telemark har allerede i dag utfordringer med ras og skred, og de siste årene har infrastruktur i fylket blitt rammet ved flere anledninger. Beregningene viser at høyere temperatur og våtere klima i årene som kommer igjen vil kunne gi økt sannsynlighet for mer overvann, større og flere regnflommer, ulike former for skred og økt fare for tørke.

11 Langtidsprioriteringer Klima- og miljøområdet er ekstremt komplekst. Det må tenkes bærekraft i alt man gjør, og tenkes nytt rundt ting man i dag tar for gitt i hverdagen. Dette gjelder alt fra arealbruk og transport til bygg og anlegg, fra produksjon og distribusjon av energi til avfall og forbruk, og fra klimatilpasning til mulighetene som ligger i det grønne skiftet for eksempel innen nærings- og teknologiutvikling. Klimautfordringene er imidlertid så omfattende og stiller så store krav til samordning og samarbeid på tvers av forvaltningsnivå at det er satt i gang et arbeid med en egen regional plan for klima. For å sikre et best mulig grunnlag for å målrette tiltak inn mot områder der de har størst positiv effekt, vil en sentral del av planarbeidet bli å hente inn mer kunnskap om utfordringer og muligheter i et regionalt perspektiv. 3.4 Levekår Befolkningen i Telemark har hovedsakelig god helse og sunne levevaner. Levealderen er høyere enn noen gang, og mange lever sunne og aktive liv. Men selv om alle grupper i samfunnet de siste årene har fått bedre helse de siste årene, har helsegevinsten vært størst blant personer med lang utdanning og høy inntekt. Sosial ulikhet i helse er den overordnede folkehelseutfordringen i Telemark. For eksempel lever personer med høy utdanning i snitt syv år lenger enn personer med bare grunnskole. Ungdommer fra familier med høy sosioøkonomisk status er mer fornøyd med helsa si og har sunnere helsevaner enn ungdommer fra familier med lavere sosioøkonomisk status. Sosial ulikhet i helse gjennomsyrer også de andre store utfordringene på folkehelseområdet i fylket: psykisk og fysisk helse og levekårsproblemer. Gode levekår er et viktig premiss for helse, trivsel og livskvalitet. Telemark har typiske levekårsutfordringer som lavt utdanningsnivå, lav sysselsetting, høy barnefattigdom og mange (unge) uføre. Mange telemarkinger har også utfordringer knyttet til psykisk helse, og Telemark er på landstoppen når det gjelder bruk av både helsetjenester og legemidler som følge av psykiske plager og lidelser. Mange ungdommer i fylket har utfordringer knyttet til ensomhet, selvbilde, kroppsbilde og depressive symptomer. Mange telemarkinger har også utfordringer knyttet til fysisk helse. Usunt kosthold, inaktivitet og rusproblematikk er årsaken til en rekke livsstilssykdommer, og forårsaker halvparten av dødsfallene til de som dør før de fyller 70 år.

12 Langtidsprioriteringer Økonomiske hovedutfordringer Hovedutfordringen for den kommende perioden er å tilpasse driften til de reduserte driftsrammene. God økonomistyring, effektivisering og bedre ressursbruk er nødvendige forutsetninger for en bærekraftig økonomi framover. 4.1 Status og hovedutfordringer Fylkeskommunen får reduserte rammer til drift i neste fireårsperiode. Dette skyldes både reduserte inntekter og store investeringer. Endringer i regionstruktur vil også få konsekvenser for fylkeskommunens økonomi i kommende periode. Det er svært usikkert hvilke konsekvenser dette vil få for økonomien, men regjeringen har signalisert at fylkeskommunene ikke vil tape økonomisk på en sammenslåing Reduserte inntekter Inntektssystemet til fylkeskommunene ble revidert i 2014, og det er beregnet at denne omleggingen vil føre til 60 mill. kr i reduserte inntekter for Telemark fylkeskommune innen Befolkningsutviklingen påvirker også inntektene til fylkeskommunen i betydelig grad. Det er spesielt antall åringer som har betydning for inntektene, da dette er grunnlaget for elevtallet i videregående skole. Analyser foretatt av Telemarksforsking (Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer. Telemark fylkeskommune) viser at en betydelig nedgang i åringer i den kommende perioden. Denne nedgangen vil alene gi reduserte inntekter på over 40 mill. kr fram til Skatteutviklingen er også viktig for fylkeskommunens økonomi. Skatteveksten ble sterkere enn antatt i Bakgrunnen for de uventede høye skatteinntektene i 2016 er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra Det er derfor ikke grunn til å tro at denne veksten vil fortsette. Telemark har skatteinntekter under landsgjennomsnittet og blir delvis kompensert for differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Som følge av dette får utvikling i skatteinntektene på landsbasis stor betydning for fylkeskommunens inntekter. Både produktivitetskommisjonen 1 og perspektivmeldingen viser at nasjonaløkonomien og velferdsstaten slik vi kjenner den i dag står overfor store utfordringer. Det er realistisk å påregne at dette kan medføre strammere rammer for kommuneøkonomien. 1 NOU 2016:3 2 Meld.St. 29( ).

13 Langtidsprioriteringer Store investeringer som medfører økt lånegjeld og økte finansutgifter Investeringsnivået og graden av egenkapitalfinansiering er sentrale faktorer i styringen av økonomien, og er avgjørende for hvor store finansutgifter som må dekkes inn i kommende perioder. Telemark har høyt rente- og avdragsbelastning i driften i forhold til driftsinntektene. Lavt rentenivå har begrenset belastningen på driftsregnskapet de siste årene, og det er ikke lagt inn noen rentebuffer i vedtatt økonomiplan. Forslag til ny investeringsstrategi, som behandles politisk parallelt med LTP medfører ytterligere økte finansutgifter i kommende periode. Foreslått økning i investeringer gir økte finansutgifter på om lag 16 mill. kr de nærmeste fire årene Tilpasning av driften til reduserte rammer Å tilpasse driften til nye, reduserte rammer blir svært viktig i de kommende årene, men vil være krevende for organisasjonen. Strammere rammer vil kreve bedre og mer effektiv ressursbruk. Det må arbeides systematisk med effektivisering, digitalisering, gevinstrealisering og innovative innkjøp. Perspektivmeldingen 2017 legger også betydelig vekt på at det er nødvendig å effektivisere offentlig sektor, blant annet gjennom økt og bedre bruk av teknologi. 2 Fylkesrådmannen har også satt i gang et arbeid for å effektivisere skoleforvaltingen både sentralt og på skolenivå. I en tid med nedgang i elevtallet er det viktig å gjøre endringer i administrasjon og ledelse for å holde effektiviteten oppe og få mer ressurser til pedagogisk arbeid. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en plan for hvordan videregående opplæring kan ta ut økonomisk gevinst av effektiviseringstiltak i kommende økonomiplan. Det vises til egen sak til fylkestinget i april om «Ressursar i vidaregåande opplæring, rapport frå Telemarksforsking». 4.2 Økonomiske rammer Alle driftsområdene vil få reduserte rammer i løpet av økonomiplanperioden. Tabellen nedenfor viser videreføring av vedtatt økonomiplan for Eneste endring er økte utgifter med 0,5 mill. kr til politisk styring i 2021 på grunn av valget Driftsbudsjettet Tabell 1: Fordeling av netto driftsutgifter mellom rammeområdene i økonomiplanen for Tall i tusen kr. Kilde: økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 B 2021 Politisk styring og kontroll Adm. og fellestjenester Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Regional utvikling Areal og transport Kultur Sum rammeområdene

14 Langtidsprioriteringer Pensjon og lønnsavsetning Sum Driftsbudsjettet er om lag 78 mill. kr lavere i 2021 enn i Reduksjonen er i hovedsak knyttet til administrasjon, videregående opplæring og areal og transport. Reduksjon i driftsrammene i videregående opplæring er i hovedsak knyttet til elevtallsnedgang. Regional utvikling har fått store engangsbevilgninger i 2017, knyttet til Telemarkskanalen og til næringsutvalgets disposisjon, og dette er hovedgrunnen til reduksjon i rammene i perioden. Reduksjon i driftsrammene er spesifisert på tiltaksnivå i den vedtatte økonomiplanen. Oversikt over endringene per driftsområde er spesifisert i tabellen nedenfor. Endring i prosent av driftsrammen er vist som endring fra budsjett 2017 til Tabell 2: Akkumulerte endringer i driftsrammene fra budsjett 2017 til budsjett Tall i tusen kr. Kilde: Økonomiplan B 2018 B 2019 B 2020 B 2021 Endring i % av driftsrammen Politisk styring og kontroll % Adm. og fellestjenester % Videregående opplæring % Tannhelsetjenesten % Regional utvikling % Areal og transport % Kultur % Sum driftsområdene % Pensjon og lønnsavsetning % Sum % Det ble foretatt en omfattende gjennomgang og analyse av organisasjonen i 2016 for å se på mulige omprioriteringer og rasjonaliseringer. Resultatet av arbeidet førte til omprioriteringer som ble innarbeidet i budsjett- og økonomiplanen for Forslag til endring i driftsrammer Fylkesrådmannens endelig forslag til rammer for driften vil først være klart til budsjett- og økonomiplanarbeidet. Forslag til ny investeringsstrategi vil medføre behov for ytterligere kutt i driftsrammene for å finansiere økte finansutgifter. Nødvendig kutt i drift for å dekke finansutgiftene er beregnet til om lag 16 mill. kr. Beregningene er basert på usikre forutsetninger om investeringsnivå og rentenivå. På bakgrunn av dette anslår fylkesrådmannen at det må innarbeides et kutt i driftsrammene på mellom 15 og 20 mill. kr innen 2021 i budsjett og økonomiplan

15 Langtidsprioriteringer Utgangspunktet er at økte finansutgifter som følge av økt investeringsbehov fører til reduserte rammer for de områdene som investeringene vedrører. Fylkesrådmannen vurderer en annen fordeling av økte finansutgifter, og begrunner dette nærmere nedenfor. Fylkesrådmannen mener ansvaret som vegeier er viktig med tanke på framkommelighet for næringstransporten og mulighetene for næringsutvikling i fylket. I investeringsstrategien er det gjort rede for vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet og utfordringene med å ivareta vegkapitalen i fylket. Det foreslås betydelige investeringer i veg for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Fylkesrådmannens vurdering er at det er uheldig å redusere de årlige bevilgningene til drift og vedlikehold, som skal bremse forfallet. Det vurderes derfor om økte finansutgifter som følge av økte investeringer i veg ikke skal føre til reduserte driftsrammer for veg, men heller belastes andre deler av driftsbudsjettet. I Regional plan for samordna areal og transport i Telemark (ATP) er et av målene å ta igjen etterslepet på fylkesvegene i Telemark. Dette er også signalisert som en utfordring på nasjonalt nivå i innspill til Nasjonal transportplan. Det vil kreves god planlegging og målrettet virkemiddelbruk både innenfor investering og drift i mange år framover for å oppnå dette målet. Fylkesrådmannen har startet arbeidet med en langsiktig strategi for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, med et konkret fireårig handlingsprogram. Regionreformen vil fremme fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler, og infrastruktur vil spille en svært viktig rolle. Dette bør også gjenspeiles i kommende statsbudsjett. En hovedutfordring framover vil være å sikre større statlig finansiering av fylkesvegnettet. Analyser foretatt av Telemarksforsking (Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer. Telemark fylkeskommune) viser at en betydelig nedgang i åringer i den kommende perioden vil gi reduserte inntekter på over 40 mill. kr fram til Fylkesrådmannen mener det er grunnlag for å se på om det er mulig å gjøre noen strukturelle grep innen videregående opplæring for å redusere utgiftene ytterligere i kommende periode Investering Ny investeringsstrategi med handlingsprogram ble lagt fram som egen politisk sak samtidig med LTP. Tabellen nedenfor viser investeringsprogram for (FT-sak 40/17). Investeringsnivået i 4- årsperioden er 636 mill. kr høyere enn i vedtatt økonomiplan. Størst økning er knyttet til tunneloppgradering og økt prosjektramme for samlokalisering Bamble vgs. Samtidig er det lagt inn økte rammer til renovering av bygg og til å ta igjen etterslepet på vegene. Tabell 3 Investeringsutgifter. Tall i tusen kroner. Kilde: Investeringsstrategi og handlingsprogram (FT-sak 40/17) Utstyr skole Utstyr tannhelse IT-investering Utstyr kollektiv Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler

16 Langtidsprioriteringer Investeringsstrategien beskriver lavt, middels og høyt investeringsnivå. Middels investeringsnivå er vedtatt nivå, og er som vist i tabellen over. Samlede investeringsutgifter for 4-årsperioden utgjør 1 455,8 mill. kr for middels investeringsnivå. Tabell 4 Finansiering av investeringer. Tall i tusen kroner. Kilde: Investeringsstrategi og handlingsprogram Egenfinansiering Lån Annet (bompenger, statlige midler) Sum finansiering anleggsmidler Investeringer finansieres av egenfinansiering, lån og andre inntektskilder, som for eksempel bompenger. Endringer i egenfinansiering og behov for lån er beskrevet nærmere her. I inneværende budsjett og økonomiplan er det vedtatt avsetting til fond for å finansierer investeringer. Bruk av disposisjonsfond med 55 mill. kr er med å finansiere investeringene. I tillegg er bruk av investeringsfond med 24,5 mill. kr med som finansiering i Energibesparende tiltak i bygg gir gevinster fra og med 2018, slik at overføring fra drift til investering kan økes med 2 mill. kr årlig. Nye investeringer genererer også mva.-kompensasjon, som inngår i finansiering av investeringer. Med de forannevnte endringene i egenfinansiering oppnår fylkeskommunen en gjennomsnittlig egenfinansiering i perioden på 54 prosent. Egenfinansiering er vist i neste figur. 70% 60% 50% 40% 30% 20% Grad av egenfinansiering Mål egenfinansiering 10% 0% Figur 2 Egenfinansiering i prosent av investeringer. Kilde: Investeringsstrategi Investeringsstrategien legger opp til lånopptak på til sammen 640 mill. kr for årene Det utgjør en økning på 415 mill. kr. Mål om egenfinansiering oppnås selv om lånopptaket øker. Årsaken er at nivået overføring fra drift til investering gradvis er økt, og stor grad av bruk av fondsmidler. Det er også forventet salgsinntekter fra bygg. Det er knyttet stor usikkerhet til forventede salgsinntekter, som per nå er anslått til 140 mill. kr i perioden.

17 Langtidsprioriteringer Driftskonsekvenser av investeringsstrategien Investering fordelt på flere områder Tannhelse Videregående opplæring Areal og transport Figur 3 Økte finansutgifter fordelt på område. Tall i tusen kroner. Kilde: Investeringsstrategi (FT-sak 40/17). Økte finansutgifter må dekkes i drift. Nødvendig kutt i drift for å dekke finansutgiftene er beregnet til om lag 16 mill. kr. Beregningene er basert på usikre forutsetninger om investeringsnivå og rentenivå. På bakgrunn av dette anslår fylkesrådmannen at det må innarbeides et kutt i driftsrammene på mellom 15 og 20 mill. kr innen 2021 i budsjett og økonomiplan Figuren over viser hvordan økte finansutgifter fordeler seg på investeringsområder ut fra foreslåtte økte investeringer i investeringsstrategien. Det betyr at andel finansutgifter knyttet til Areal og transport tilsvarer andel økte investeringer innenfor fylkesveg og kollektiv. Videregående opplæring er her vist med andel finansutgifter som tilsvarer økt investering i skolebygg og utstyr til skolene. 4.3 Mål En økonomisk politikk med overordnede økonomiske mål er en viktig forutsetning for å skape en bærekraftig økonomi med et økonomisk handlingsrom. Det er viktig å opprettholde de økonomiske målene, med noen justeringer. Nivå på måloppnåelse økes for noen av målene, og dette omtales nærmere nedenfor. Fellesmål Effektivisere arbeidsprosessene og øke utnyttelsen av ressursene Måleindikator Økonomi: netto driftsresultat på minst 4 % gjennomsnittlig egenfinansiering på 50 % 8 % av netto driftsresultat til disposisjonsfond som er til fri disposisjon avvik fra driftsbudsjett på maksimalt 1 %

18 Langtidsprioriteringer KS måler økonomisk handlingsrom i primærkommunene ved tre indikatorer. Disse indikatorene er videreutviklet av KS, basert på en rapport fra Riksrevisjonen. Det arbeides med å utarbeide tilsvarende indikatorer for måling av økonomisk handlingsrom i fylkeskommunene. Inntil det kommer egne anbefalinger for fylkeskommunene, er det naturlig å se til de indikatorene og nivåene på disse som er anbefalt for primærkommunene. Tabellen nedenfor viser de tre indikatorene og vurdering av nivå ut fra økonomisk handlingsrom. Alle tall er i prosent av driftsinntekter. Tabell 5 Indikatorer på økonomiske handlingsrom i primærkommunene. Kilde: KS. I prosent av driftsinntekt i alt Svært utsatt Lite handlingsrom Moderat handlingsrom Større handlingsrom Korrigert netto driftsresultat 3 under Over 2 Korrigert netto lånegjeld 4 over Under 65 Korrigert disposisjonsfond 5 under Over Netto driftsresultat på minst 4 % Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på en sunn og bærekraftig kommuneøkonomi, og dette er det viktigste økonomiske målet å oppnå i økonomiplanperioden. Et godt netto driftsresultat bidrar til et handlingsrom for framtiden. Anbefalt nivå på netto driftsresultat for fylkeskommuner er på 4 prosent. Anbefalt nivå for primærkommunene er 1,75 prosent. Årsaken til at anbefalte nivå er høyere i fylkeskommunene, er i hovedsak at en stor del av rammetilskuddet er knyttet til veginvesteringer, og bør overføres fra drift til investering. Ved videreføring av vedtatt økonomiplan vil netto driftsresultat være på 3,4 prosent i 2021, og dermed lavere enn målet om 4 prosent. For å oppnå målet om 4 prosent netto driftsresultat må driftsrammene kuttes med om lag 14 mill. kr eller inntektene økes tilsvarende. Sammenlignes dette med nivå på handlingsrom for primærkommunene, vil et netto driftsresultat på 3,4 prosent utgjøre et moderat handlingsrom. Nivået på målet opprettholdes, selv om det kan være krevende å oppnå i den kommende økonomiplanperioden Egenfinansiering av investeringer Telemark fylkeskommunes gjeld er høy og økende. Lånegjeld i prosent av driftsinntekter er vist i neste figur. Denne sier noe om fylkeskommunens evne til å betjene gjelden. Gjeld i forhold til driftsinntekter har hatt en negativ utvikling de senere år. Ny investeringsstrategi vil medføre ytterligere økt lånegjeld. KS mener at kommuner med lånegjeld over 75 prosent har lite handlingsrom, og kommuner med mer enn 85 % lånegjeld i prosent av driftsinntektene er svært utsatt. 3 Netto driftsresultat korrigert for bundne fondsavsetninger. 4 Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond og korrigert for netto udekket finansiering i investeringsregnskapet. 5 Disposisjonsfond korrigert for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk.

19 Langtidsprioriteringer % 93% 95% 94% 98% 91% 93% 87% Investeringsstrategien Budsjett og økonomiplan Figur 4: Lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: Budsjett- og økonomiplan og investeringsstrategien Det er et overordnet mål å øke egenfinansieringen av investeringene for å bremse veksten i lånegjeld. Det vedtatte målet for økonomiplanperioden er 44 prosent egenfinansiering, med 50 prosent egenkapitalfinansiering som langsiktig mål. Det er budsjettert med 43 prosent gjennomsnittlig egenfinansiering i årene 2017 til I ny investeringsstrategi er gjennomsnittlig egenfinansiering 54 % for årene Egenfinansiering er nærmere beskrevet under punkt Ved beregning av egenfinansieringsandel holdes bompengefinansiert del av Bypakke Grenland utenfor. Fylkeskommunens andel i Bypakka ligger fast i avtalene mellom partene og inngår som en fast del av investeringsprogrammet for fylkesveger Disposisjonsfond Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter er den tredje anbefalte indikatoren på økonomisk handlingsrom. Frie midler på fond gir muligheter til å finansiere politiske prioriteringer og uforutsette hendelser gjennom året. Fylkesrådmannen mener det er riktig å korrigere for premieavviksfond ved måling av nivået på disposisjonsfond. Totalt var det 390,3 mill. kr på disposisjonsfond per 31. desember Av disse utgjør premieavviksfondet 186,8 mill. kr. Disposisjonsfond uten premieavviksfond utgjør 7,8 prosent av driftsinntektene i Disposisjonsfond på mellom 5 og 8 prosent av inntektene representerer moderat økonomisk handlefrihet. Det er også viktig å være oppmerksom på at store deler av midlene på disposisjonsfond allerede er bundet opp i politiske prioriteringer, som klimafond og resultatfond til virksomhetene. Den delen av disposisjonsfond som er til fri disposisjon for fylkestinget, utgjør 111,3 mill. kr per 31. desember 2016 eller 4,3 prosent av driftsinntektene i Et langsiktig mål er å øke til fri disposisjon for fylkestinget til 8 prosent av driftsinntektene. Basert på budsjetterte driftsinntekter i 2020 utgjør dette i overkant av 200 mill. kr. I den vedtatte økonomiplanen er det 118 mill. kr til fri disposisjon til fylkestinget ved utgangen av Fylkesrådmannen mener det er vanskelig å øke disposisjonsfondet med om lag 80 mill. kr og samtidig opprettholde et ambisiøst mål om egenfinansiering av investeringene for å bremse låneveksten. En totalvurdering tilsier derfor at størrelsen på fondet bør opprettholdes og økes noe i kommende økonomiplanperiode, og at egenfinansiering av investeringer prioriteres.

20 Langtidsprioriteringer Premieavviksfond Fylkestinget vedtok i 2011 et mål om å oppnå full balanse mellom premieavvik og premieavviksfond, slik at kun den betalbare pensjonen påvirker driftsregnskapet. Oppdaterte prognoser fra KLP viser at målet om full likhet mellom fond og premieavvik i balansen kan oppnås i Fra 2018 vil premieavviksfondet reguleres årlig slik at det motsvarer det akkumulerte premieavviket. Økonomireglementet gir fylkesrådmannen fullmakt til å bruke og avsette til premieavviksfondet i henhold til aktuarberegning. Fylkesrådmannen vurderer de gjeldende retningslinjene i økonomireglementet som tilstrekkelig sikring av området Avvik fra budsjett på maks 1 prosent En forutsetning for god økonomisk kontroll er aktiv budsjettoppfølging. Dette er spesielt viktig når budsjettrammene blir mindre. Fylkestinget har vedtatt i økonomireglementet at det skal utarbeides gjenopprettingsplaner straks det blir konstatert budsjettavvik. Dette følges opp gjennom månedsrapporteringer med prognoser og i tertialrapportene. Aktiv bruk av reglement for resultatvurdering skal også bidra til en bedre budsjettstyring gjennom året. Dette bidrar også til at rammeområder som realiserer planlagt innsparing tidligere enn budsjettert, blir premiert ved at de får beholde den ekstra innsparingen til bruk til engangstiltak.

21 Langtidsprioriteringer Politisk styring og kontroll Dette rammeområdet omfatter fylkestinget, fylkesutvalget, hovedutvalgene, kontrollutvalget, ulike råd, fylkesordfører/varaordfører, politiske organ og tilskudd til politiske parti. 5.1 Økonomiske rammer Tabell 6 Økonomiske rammer drift, vedtatt budsjett og økonomiplan Tall i hele tusen Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Politisk styring og ledelse Driftsrammene for området er redusert med 0,5 mill. kr fra 2017 til 2021, jf. vedtatt budsjett og økonomiplan. For øvrig er det er lagt inn 0,5 mill. kr i valgutgifter i 2017, 2019 og Dersom regionreformen gir som resultat at Telemark blir innlemmet i en større region, vil det kreve økt politisk aktivitet gjennom etablering av en fellesnemnd og eventuell andre underliggende organ som skal forberede etableringen av den nye regionen.

22 Langtidsprioriteringer Administrasjon og fellestjenester Dette rammeområdet omfatter fylkesrådmannen og felles støttefunksjoner i fylkeskommunen. 6.1 Status og hovedutfordringer Regionreformen Dersom regionreformen gir som resultat at Telemark blir innlemmet i en større region, blir det en hovedutfordring for fylkeskommunen som organisasjon å sette i verk nødvendige endringer for å etablere en velfungerende ny region og samtidig ivareta daglig drift i dagens fylkeskommune de nærmeste årene. Samtidig vil endringer i kommunestrukturen og i den statlige organiseringen også innebære at nye regioner må innrette seg mot nye aktører og samarbeidspartnere. Det er i statsbudsjettet for 2017 satt av 15 mill. kr per fylkeskommune i engangskostnader knyttet til etablering av den nye fylkeskommunen. Dette er midler som blir utløst etter vedtak om sammenslåing. Det er ikke knyttet betingelser til bruken av midlene i fylkeskommunene, men fylkeskommunene skal gi en rapport med en kortfattet oppstilling av hvordan midlene er disponert Digitalisering og styringsinformasjon Både nasjonale myndigheter og KS har nå tydelig løftet fram samfunnsbehovet for at offentlig sektor satser på digitalisering. Videre har KS utarbeidet en felles digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Dette gir solid støtte til fylkeskommunens prioritering av digitaliseringsarbeidet. Erfaringene fra det praktiske digitaliseringsarbeidet i Telemark fylkeskommune viser at det er betydelige gevinster å hente på å digitalisere fylkeskommunens tjenester og arbeidsprosesser. Men det er samtidig en utfordring å endre innarbeidede arbeidsmønstre. Det er også en utfordring å lykkes med å realisere gevinstene, dvs. sikre at gevinstene benyttes til prioriterte formål Organisasjonsutvikling Fylkeskommunens verdier vær modig, vær imøtekommende og vær troverdig har vært på dagsorden på alle ledersamlinger i Hva verdiene betyr for den enkelte medarbeider, har blitt utdypet og drøftet i interne møter i hele organisasjonen. Hensikten har vært å sikre forankring og felles forståelse. I den kommende evalueringen av Veksthus for ledere skal blant annet gjennomgående ledelse evalueres. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i oktober 2016, viser at organisasjonen samlet sett er innenfor målene for en mer utviklingsorientert organisasjon. Hovedutfordringen framover er å følge opp det planlagte utviklingsarbeidet fram til ny undersøkelse gjennomføres høsten 2018.

23 Langtidsprioriteringer Økonomi I økonomiplanen for er betydelige midler omprioritert fra administrasjon og fellestjenester til videregående opplæring. Gjennomføringen av dette er i rute, men må følges aktivt opp også i kommende budsjettprosesser for å sikre at driften blir tilpasset reduserte rammer framover Innovative innkjøp Fylkeskommunen vil gjennomføre flere innovative innkjøp framover og samarbeider med nasjonalt program for leverandørutvikling 6 for å identifisere innkjøp som er godt egnet for å gå i dialog med markedet før innkjøp. Det er behov for å vri konkurransegrunnlagene ved innkjøp fra detaljert kravspesifisering til mer behovsvurdering Arbeid for bedre klima Det er tiltak i gang på mange fagområder i fylkeskommunen som bidrar til bedre klima. Energisparing i bygg, tiltak for redusert bilbruk, bedre avfallshåndtering, gjenbruk av utstyr og digitale kommunikasjonsløsninger er eksempler på slike. Stor oppmerksomhet rundt klima og miljø stimulerer ansatte til stadig nye ideer og løsninger. Det er viktig at dette fortsetter og forsterkes i årene framover. Fylkeskommunen skal blant annet gå gjennom sin innkjøpspraksis for å sikre gode rutiner for krav til miljøvennlige løsninger. 6.2 Økonomiske rammer Tabell 7 Økonomiske rammer drift, vedtatt budsjett og økonomiplan Tall i tusen. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Styring, adm. og fellestjenster Driftsrammene for området er redusert med 7,7 mill. kr fra 2017 til 2021, jf. vedtatt budsjett- og økonomiplan. Endringen skyldes i hovedsak innsparing knyttet til nedbemanning i stabsavdelingen og rimeligere drift i administrasjonen. 6.3 Mål Det er ikke utarbeidet egne mål for administrasjonen. Administrasjonen skal støtte avdelingene i deres arbeid med strategiske mål og bidra til fellesmålene. I tillegg til styringssignalene i LTP og budsjett- og økonomiplanen er det også gitt politiske føringer til organisasjonsarbeidet gjennom Strategisk kompetanseplan , vedtatt av hovedutvalg for administrasjonssaker våren 2016 Anskaffelsesstrategi , vedtatt i fylkestinget i desember 2016 Digital strategi , vedtatt i fylkestinget i desember 2015 personalpolitikk og personalstrategier, vedtatt i hovedutvalg for administrasjonssaker januar Programmet er en pådriver og fasilitator for å øke offentlige virksomheters evne til å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser. NHO, KS og DIFI er programansvarlige og NHO har prosjektlederansvaret.

24 Langtidsprioriteringer Dokumentene støtter godt opp om hverandre, og det er ikke målkonflikter i styringsdokumentene. På grunnlag av resultater og graden av måloppnåelse i årsrapporten for 2016, og ut fra utfordringene vi kjenner, bør fellesmålene ligge fast. Mål for administrasjon og fellestjenester Effektivisere arbeidsprosessene og øke utnyttelsen av ressursene Styrke viljen og evnen til omstilling og utvikling Målindikator Økonomisk resultat Effekter av digitaliseringstiltak Mestringsorientert ledelse, mestringsklima og fleksibilitetsvilje skal ha verdier på mellom 4 og 4,5 6.4 Prioriterte satsingsområder I budsjett- og økonomiplanen for er disse satsingsområdene prioritert i budsjettperioden: digitalisering bedre helhetlig styringsinformasjon for ledere regionreformen bidrag til bedre klima På grunnlag av resultatene og graden av måloppnåelse i årsrapporten for 2016 og utfordringene vi kjenner, bør disse ligge fast, men tydeliggjøres ytterligere Digitalisering og styringsinformasjon Arbeidet framover må fortsette med gjennomføring av praktiske prosjekter og erfaringsformidling i tråd med den digitale strategien. I tillegg må ledere få økt forståelse for teknologiens bruksmuligheter og behovet for endringsledelse. En automatisert løsning for styringsinformasjon til ledere pågår som en innovativ anskaffelse. I tillegg til å løse teknologiutfordringer ligger det også organisasjonsmessige utfordringer i å få en god forståelse og aktiv bruk av teknologi i framtidig ledelse av organisasjonen Regionreformen Dersom regionreformen gir som resultat at Telemark blir innlemmet i en større region, må organisasjonen rigge seg for å gjennomføre reformen og bidra til at den nye regionen blir velfungerende. Dette arbeidet må gjennomføres i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner og verneombud. Det er også viktig å sikre god dialog med kommunene og andre samarbeidspartnere i endringsprosessen. Det samme vil gjelde dersom den offentlige tannhelsetjenesten overføres til kommunene Klima Klima og miljø må holdes høyt på dagsorden med sikte på å stimulere til ideer og klimavennlig atferd blant ledere og ansatte i fylkeskommunen. Forslag til tiltak tas inn i budsjettforslag og øvrige styringsdokumenter for å sikre synliggjøring og politisk prioritering.

25 Langtidsprioriteringer Videregående opplæring Dette rammeområdet omfatter opplæring i skole og arbeidsliv, karriereveiledning, oppfølgingstjeneste (OT), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), voksenopplæring og fagskoletilbud i Telemark. 7.1 Status og hovedutfordringer Regional plan for oppvekst og kompetanse for Telemark gjelder hele Telemark og har fire hovedområder: tidlig innsats, folkehelse, utdanning til framtidens arbeidsmarked og overganger. Planen har som formål å få til samordning og forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å nå målet om økt kompetanse og godt oppvekstmiljø i Telemark. Det er spesielt lagt vekt på å videreutvikle samarbeidet og samordne felles arbeid mellom kommune- og fylkessektoren. Eksempel på tiltak knyttet til satsingsområdet overganger som har blitt videreutviklet siden 2016, er Kvalitetsforum. Kvalitetsforum er et overgangs- og erfaringsnettverk mellom fylkeskommunen og kommunene. Det er åtte kvalitetsforum i fylket, og alle åtte er satt i system med faste møtetidspunkt. Her er man opptatt av å få til gode overganger mellom grunnskole og videregående opplæring. Et annet eksempel på samarbeid og samordning på tvers av sektornivå og ulike aktører er et tiltak knyttet til satsingsområdet tidlig innsats som er kalt Forum for utdanning i Telemark. Dette forumet har representanter fra KS, Fylkesmannen, Utdanningsforbundet, HSN, kommunene og fylkeskommunen, og er til for å samordne tiltak knyttet til oppvekst og utdanning i Telemark. Denne planen med hovedområder og handlingsprogram er innarbeidet i de prioriterte tiltakene som her foreslås. 7.2 Økonomiske rammer Tabell 8 Økonomiske rammer drift, vedtatt budsjett og økonomiplan Tall i hele tusen. Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Videregående opplæring Driftsrammene for området er redusert med 22,2 mill. kr fra 2017 til 2021, jf. vedtatt budsjett og økonomiplan. Endringen skyldes i hovedsak nedgang i elevtall, hvor den største endringen forventes å inntreffe først i 2019.