Luftens kollektivtransport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Luftens kollektivtransport"

Transkript

1 Luftens kollektivtransport en rapport om norsk luftfarts samfunnsbidrag

2 Målet er ikke å fly mindre. Det er å fly smartere. Velferdens vinger Vårt eneste landsdekkende kollektivtilbud Det er lett å ta luftfarten som en selvfølge. Det er først når flyene står på bakken at vi forstår hvor avhengige vi er av en velfungerende luftfart. Etter vulkanutbruddet på Island i april 2010 stoppet flytrafikken i hele Nord-Europa fullstendig opp. I løpet av syv dager ble flyreiser i, til og fra Norge kansellert 1. Viktige møter måtte avlyses, oljearbeidere i Nordsjøen kom seg ikke på jobb, syke fikk ikke flytransport til sykehusene og mange måtte haike i dagevis for å komme hjem fra utlandet. Sjelden har vi opplevd noe liknende. Noen mener at det å fly er et luksusgode vi fint kan klare oss uten. De har misforstått luftfartens rolle i et moderne land som Norge. At ferien i Thailand ryker hvis vi begrenser flytrafikken, er det minste problemet, sett med norske øyne. Luftfarten er først og fremst en forutsetning for driften av selve kjernen i velferdssamfunnet: helsevesenet, rettsstaten og næringslivet, for å nevne noe. Uten luftfart stanser Norge. Askekrisen i 2010 var en uvelkommen påminnelse om nettopp det. Vi lever i utkanten av Europa. Og vi har et mål om at det skal være mulig å leve i utkanten av Norge. Norge har en helt annen bosettingsstruktur enn våre naboland og derfor spiller luftfarten en større rolle her. Flynettet knytter landet sammen. På lange reiser finnes det ingen alternativer til fly. Luftfarten er vårt eneste lands dekkende kollektivtilbud. Behovet for luftfart vil fortsette å øke i fremtiden. Det krever kraftige investeringer i blant annet flyplasser og nytt materiell. Dette skjer i en næring som i hovedsak er selvfinansierende. Men det krever også en kraftig innsats for å redusere utslippene fra sektoren. En undersøkelse som Norstat utførte for NHO Luftfart høsten 2011, viste at ni av ti tror at luftfarten forurenser mer enn den gjør. Luftfarten står i dag for 2,1 prosent av de nasjonale C0 ² utslippene. Det er langt mindre enn de fleste tror. Likevel er det for mye. Som bransje har vi et stort ansvar for å gjøre norsk luftfart bærekraftig. Det er et ansvar vi tar på alvor. Norske luftfartsaktører investerer i dag rekordmye i klimavennlige tiltak. Vi tror at fremtiden for en bærekraftig luftfart handler om nyere flyteknologi og bruk av biodrivstoff. En samlet luftfartsbransje er nå i gang med et prosjekt for å utrede utvikling og produksjon av biodrivstoff i Norge. For å få det til, trengs det nye rammebetingelser, finans ieringsmodeller og mer forskning og utvikling. Vi inviterer derfor politikere, forskningsmiljøer, miljøbevegelsen og næringslivet til å bidra. Vi trenger flere som sammen med oss jobber for en luftfart som er bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom. Målet er ikke å fly mindre. Det er å fly smartere. Luftfarten knytter Norge sammen. I 2011 var det omlag 45 millioner passasjerer på norske lufthavner. Av disse var over 24 millioner terminalpassasjerer ved innenlands flyvninger 3 destinert til 52 flyplasser. Utbygging og vedlikehold av lufthavnnettet er basert på den politiske målsetningen om bosetting i distriktene, om økt turisttrafikk til Norge, folks forventninger om tilgang til gode helsetjenester og akuttberedskap i hele landet, samt behov for mobilitet i olje- og gassektoren, turistnæringen, byggenæringen og Forsvaret. Blant annet. Nærhet til flyplass er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling. Fly, eneste alternativ 73 prosent av flypassasjerene og 94 prosent av godstransport med fly har ikke reelle alternativer til luftfart de kommende ti årene, viser en analyse fra TØI 4. Alternativene finnes i praksis kun for kortere flyreiser i Sør-Norge. Personbil er i dag det viktigste alternativet til fly. På lange reiser finnes det ingen alternativer til luftfarten. I olje- og gassektoren ser man tydelig behovet for luftfarten. 13 prosent av alle innenriks flyreiser er knyttet til denne sektoren. Over helikopterreiser går årlig til installasjoner på norsk sokkel 5. To av tre nordmenn har tilgang til lufthavn innenfor en times reise og 99.5 prosent av befolkningen kan nå et dagsopphold i Oslo og være tilbake samme dag. Torbjørn Lothe Direktør NHO Luftfart 1 2 TØI-rapport 1120/2010 En undersøkelse gjennomført av Norstat for NHO luftfart Avinor, trafikkstatistikk 2011 Norsk luftfartsbransjes rapport «Bærekraftig og Samfunnsnyttig Luftfart». Rapport, 7. juni 2011; s. 6 Avinor, trafikkstatistikk 02 03

3 Nesten alltid en ansatt i luften God tilgjengelighet er en premiss for utvikling av Tromsø-bedriften Kongsberg Spatec leverer bakkestasjoner for satellittmottak til kunder som NASA, European Space Agency og noen av verdens største meteorologiske institutter. moderne samfunn. Luftfarten åpner for nye markeder og mer kontakt med storbyer i hele verden. Vi eksporterer over 90 prosent til utlandet, og da er det helt avgjørende for oss å reise med fly. Vi reiser til salgsmøter og internasjonale konferanser, samtidig som vi tar imot kunder her i Tromsø. Vi har nesten alltid en ansatt i luften. Alternativet ville være telefonkonferanser, men jeg erfarer hver dag hvor viktig de personlige relasjonene er i møte med kunden, sier markedsdirektør Lotte Kroer Myrvoll. Den verdensledende eksportbedriften ble etablert i I dag har de 55 ansatte som leverer bakkestasjoner til alle kontinenter, inkludert Antarktis. Knytter Norge til verden norsk Luftfart Norske virksomheter blir i stadig sterkere grad integrert i globale produksjonsnettverk. Særlig for et lite land med en åpen økonomi, er økende internasjonalisering og god kommunikasjon viktig. Flytransport har avgjørende betydning for at norske virksomheter med et globalt engasjement kan utvikle sin forretningsmodell og sikre videre ekspansjon. Næringslivets interkontinentale flyreiser går i dag hoved sakelig via utenlandske knutepunkt. Med en fortsatt vekst vil flere nye interkontinentale ruter fra Norge kunne gi fordeler for næringslivet i form av mer direkte ruteføring og reduserte avstandskostnader. Bransjen samarbeider med Avinor for å realisere flere interkontinentale direkteforbindelser fra Norge. Nesten internasjonale avganger knytter Norge årlig6 til 130 forskjellige flyplasser i 35 land. I 2010 var det 81 ruter som koblet flyplassene i Norge med storbyer rundt om i verden. 16 av rutene gikk til byer med mer enn 10 millioner innbyggere. Passasjerene kunne velge blant 8 flyginger daglig fra Oslo til London Heathrow Airport, og blant 14 daglige flyginger fra Oslo til København Lufthavn. Tilbudet gjenspeiler behovene til forretnings- og fritids reisende 7 og beskriver vår konnektivitet. Tre ulike studier gjennomført av Oxford Economic Fore casting viser at økt konnektivitet har positiv påvirkning på langsiktig økonomisk vekst. Øker omfanget av norsk eksport til utenlandske markeder Reduserer transportkostnader, spesielt over lengre distanser Bidrar til å øke vare- og materialflyten Bidrar til å øke arbeidskraftens mobilitet Stimulerer eksportnæringen, noe som øker konkurransen i hjemmemarkedet Studiene viser at dersom konnektivieten økes med 10 prosent (i forhold til BNP), vil den langsiktige økonomiske produkt iviteten øke med mellom 0,07 til 0,5 prosent. Dersom man legger til grunn det laveste anslaget på 0,07 prosent, vil en økning på 10 prosent på sikt gi et årlig bidrag til BNP på 1,5 mrd9. De fleste kommer til Norge med fly Luftfart 43,8 % Bilveien 36,6 % Sjøveien 17,5 % Jernbanen 2,1 % Konnektivitet gjenspeiler rekkevidden, hyppigheten og den økonomiske betydningen av destinasjoner et land har tilgang til gjennom sitt luftfartssystem. Den økte graden av konnektivitet stimulerer den økonomiske utviklingen Avinor, trafikkstatistikk 2011 Oxford Economics, «Economic Benefits from Air Transport in Norway», 2011; s. 9 Oxford Economics, «Economic Benefits from Air Transport in Norway», 2011; s. 9 Oxford Economics, «Economic Benefits from Air Transport in Norway», 2011; s Neste side: Bilder: Oxford Economics s. 9 og Flynettet forbinder Norge med verden og øker vår konkurransekraft10 05

4 Forsvaret som organisasjon er helt avhengig av luftfart I 2012 er det hundre år siden det første norske militære flyet tok av. I dag er Forsvaret, med sine om lag reiser i året, en stor og viktig kunde for sivil luftfart. Det norske Forsvaret er helt avhengig av velfungerende og effektiv sivil luftfart både i forhold til nasjonal og internasjonal transportering av ansatte og styrker. Hele vår samfunns-demografi er konstruert på en slik måte at det ikke finnes noen reelle transportalternativer. Videre er Forsvaret som organisasjon avhengig av et godt samarbeid med Avinor både i luften og på bakken, sier Petter Jansen, administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Velferdssamfunnet er avhengig av lufttransport Arbeid til mange Olje- og gassektoren Luftfartens betydning for olje - og gassektoren er spesielt stor. 13 prosent av alle innenriks flyreiser er knyttet til denne sektoren passasjerer flyr til og fra sokkelen og installasjonene hvert år 11. Helsesektoren pasienter reiser med rutefly og med ambulansefly årlig. Betydningen av lufttransport er størst i distriktene, og da spesielt i Nord-Norge hvor hele 20 prosent av Widerøes passasjerer nord for Trondheim er helserelaterte reiser. for å opprettholde strategisk og faglig kontakt med samarbeidspartnere både i og utenfor Norge. Mange reiser er også motivert av behovet for faglig påfyll og erfaringsutveksling som konferanser, seminarer og kurs. Et levende demokrati Knapt noen flyr mer enn statlig ansatte og politikere. Dersom vi skal ha et levende demokrati, er denne typen reisevirksomhet helt avgjørende. Med så store avstander finnes det sjelden reelle alternativ til luftfart. Bare i første halvdel av 2011 ble det innrapportert innenlandsreiser for ansatte i departementer og underliggende etater 12. Luftfarten sysselsetter omtrent arbeidstagere i Norge - og er særlig viktig for distriktene er direkte knyttet til luftfarten og skapt gjennom drift av flyselskap og flyplasser arbeidsplasser er indirekte knyttet til luftfart. Indirekte sysselsetting er de arbeidsplasser som er knyttet til underleveranser, som f. eks varer og tjenester arbeidsplasser som følge av forbruk fra ansatte i luftfarten og deres underleverandører. Høyproduktive jobber Den gjennomsnittlige ansatte i luftbransjen generer kroner i bruttoprodukt årlig. Dette er mer enn 20 prosent mer produktivt enn det norske gjennomsnittet 14. Justissektoren Luftfarten er en forutsetning for mobiliteten til rettsvesen og politi. Det ligger en uunnværlig beredskap i luftfarten. Norge har et internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet der luftfarten spiller en sentral rolle i både redningsarbeid og sikker transport av farlig gods. I deler av Norge er luftfart en forutsetning for at vi skal ha en redningstjeneste. Svalbard er et eksempel der en velfungerende politi- og redningstjeneste er avhengig av fly- og helikoptertjenester. Utdanning Den grunnleggende politiske målsetningen om bosetting i distriktene gjenspeiles også i vårt utdanningstilbud. Norge har åtte universiteter og over 30 høyskoler fra Kristiansand i sør til Alta, Tromsø og Kautokeino i nord. Utdanningsinstitusjonene er avhengig av luftfart Flyene er blodårene i helsesystemet i nord Helse Nord bruker om lag 300 millioner kroner årlig til flytransport. Pasientene fyller hele 15 Dash 8 - fly og 3,5 fly av typen Boeing 737 daglig. Flyene er vårt viktigste avstandskompenserende element for å gi en spredt bosatt befolkning likeverdig tilgjengelighet til en høyspesialisert helsetjeneste, sier Informasjonsdirektør i Helse Nord RHF, Kristian Iversen Fanghol. I tillegg kommer vel arbeidsplasser knyttet til luftfartens ringvirkninger. Eksempel på dette er turisme, hvor forbruket fra flyturisteri Norge er på om lag 14 milliarder kroner. Arbeidsplasser Luftfartens betydning for sysselsetting Direkte - arbeidsplasser i flybransjen Indirekte - knyttet til underleveranser Indusert - resultat av forbruket til syssselsatte i luftfarten Katalytisk virkning - fordeler knyttet til konsekvenser av luftfarten, som turistnæringen 11 Avinor, trafikkstatistikk, 2011, Offshore 12 En undersøkelse gjennomført av Norstat for NHO luftfart

5 pasienter reiser med rutefly og med ambulansefly årlig. Betydningen av lufttransport er størst i distriktene, og da spesielt i Nord-Norge hvor hele 20 prosent av Widerøes passasjerer nord for Trondheim er pasientreiser

6 Luftfartens økonomiske samfunnsbidrag: 22,8 milliarder gjennom produksjon generert av flysektoren (flyselskaper, flyplasser og bakketjenester) 14,1 milliarder kroner indirekte gjennom flysektorens underleverandører 10,8 milliarder kroner som følge av forbruk fra ansatte i luftfartsindustrien og deres underleverandører I tillegg bidrar omsetning skapt gjennom innreisende flyturister med 14 milliarder kroner 15 GDP/milliarder kr Luftfartens bidrag til bnp Direkte - arbeidsplasser i flybransjen Indirekte - knyttet til underleveranser Indusert - resultat av forbruket til syssselsatte i luftfarten Katalytisk virkning - fordeler knyttet til konsekvenser av luftfarten, som turistnæringen Selv om både utstyret og teknologien har utviklet seg, er oppdraget fortsatt det samme: å bringe oljearbeideren trygt ut og hjem igjen. CHC Helikopter Service Skyhøy verdiskaping Mange ruter med rotor Luftfartens samfunnsbidrag handler om fremkommelighet, tilknytning til resten av verden og arbeidsplasser. Men det handler også om kroner og øre. Høy innovasjon, sterke merkevarer, engasjerte medarbeidere og godt samarbeid med myndighetene er faktorer som bidrar til dette. Totalt sett står verdiskapingen i norsk luftfart for om lag 2 prosent av Norges BNP 16. Det utgjør 47,7 mrd. kroner hvert år. Stort bidrag til statsbudsjettet Luftfarten i Norge betaler til sammen omkring 9 milliarder kroner i skatter 17. Flyselskaper og deres ansatte betaler 8,2 milliarder kroner i skatt. 800 millioner kroner er moms på innlandsflyvninger. I tillegg kommer 7,9 milliarder i skatter fra bransjens næringskjede 6,1 milliarder kommer fra skatter ved forbruk fra bransjens ansatte Helikoptervirksomhet er en helt sentral del av norsk luftfart. De fire mest sentrale er ambulanse- og syketransport, redningstjeneste, offshore-flygning og innenlands flygning 18. Redningen er alltid nær Luftambulansetjenesten er en helt essensiell del av norsk helsesektor og er av særlig viktighet for mennesker bosatt i distriktene. Luftambulansetjenesten er koordinert med akuttmedisinske kommunikasjonssentraler og bruken av ambulansehelikopter har vist en økende trend, med en økning på 10 prosent fra 2006 til Bare i 2011 gjennomførte luftambulansen oppdrag, hvor av hele var med helikopter 20. Redningstjeneste 21 med helikopter er også helt nødvendig i et land med den beliggenheten, topografien, og klimaet som Norge har - og hvor værforholdene kan være barske med sterk vind, store temperaturforskjeller, nedbør og tåke. Redningsområdet strekker seg fra 57 grader nord i Skagerrak, 82 grader nord for Svalbard til nesten 32 grader øst for Varanger. Den norske redningstjenesten utøves i hovedsak av Forsvaret. I tillegg rekvirerer hovedredningssentralene i Sør-Norge og Nord-Norge luftambulanse ved behov. Sivile helikoptre driver søk og redning i Nordsjøen og på Svalbard. Trygt hjem igjen Norsk luftfart generelt, og helikoptervirksomheten spesielt, har vært en viktig del av det norske olje- og gasseventyret. Oljenasjonen Norge er avhengig av offshore-flyging til og fra oljeinstallasjonene. Helikopterselskapene har oppdrag både for norske og utenlandske aktører, og helikopterselskapene flyr vel passasjerer til oljeinstallasjonene. Svært varierte oppgaver og oppdrag Mange norske næringer og selskaper er faktisk helt av hengige av helikoptervirksomhet for å gjennomføre sine oppgaver. Innenlands flyging med helikopter brukes blant annet til tungløft 22, betong og materielltransport, fjerning av is fra kraftlinjer, hyttebygging, film- og fototjenester og polarflygning både i Arktis, Antarktis og på Svalbard. Innenlands flygning omfatter også brannslukning, kontroll av rasfare og isbreer, forskning og miljøovervåking som merking av isbjørner og sel, registrering av dyrearter i polarområder, kalking av vassdrag og klimaforskning. Helikopter brukes videre til politioppdrag, lostjenester og vedlikehold av oljeinstallasjoner. Avhengige av helikopter Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. Statkraft benytter helikopter i forbindelse med løfteoppdrag, befaringer og transport av personell til regulerings områder. Mange oppdrag skjer i forbindelse med at kraftverket er ute av drift, enten på grunn av planlagt revisjon eller på grunn av havari. I begge tilfeller kan forsinkelser bli kostbare på grunn av tapt produksjon eller vanntap som følge av driftsstansen. Videre er luftfart viktig for oss fordi flere av anleggene og reguleringsområdene har en beliggenhet som er vanskelig fremkommelig. Bruken av helikopter reduserer tidsbruk samtidig som det gir bedre sikkerhet ved at vi da slipper å benytte beltekjøretøy eller snøscooter, forteller Sølvi Kristin Pettersen i Statkraft. 18 De to resterende kategoriene er forretningsflyging (som det er relativt lite av i Norge) og skole-/opplæringsflyging 19 Årsrapport 2010 for Helseforetakets Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS 20 Flytimestatistikk Også kalt SAR (Search and Rescue)-operasjoner 22 For eksempel ved montering av kraftlinjer, montering av master for telekommunikasjon, transport av anleggsutstyr, montering av skiheiser etc

7 reduksjon av utslipp og støy forbedringer over tid 2011 Forbedret kontrolloverflate på vingene reduser luftmotstand 2011 Mer strømlinjeformede lys reduserer luftmotstanden 2000 Automatisert styring av motorkraft reduserer støy 2001 Bøyde vingetupper reduserer drivstofforbruk og støy 2011 Forbedret luftinntak/ -utblåsing gir redusert luftmotstand 2007 Lettere karbonbremser 2011 Forbedret overgang/ forsegling mellom flykropp og hjul reduserer luftmotstanden Forbedrede flymotorer gir lavere NOx- og CO ² -utslipp Bærekraftig og miljøbevisst Copyright 2009 The Boeing Company Copyright 2011 Boeing. All rights reserved Lavere klimautslipp Luftfarten står for 2,1 prosent av de nasjonale C0 ² -utslippene i dag. Bransjen er i vekst, derfor er det avgjørende å kontinuerlig innføre nye tiltak for utslippsreduksjon og lavere lokal forurensning. Norsk luftfart investerer rekordmye i klimavennlige tiltak. Det er politisk konsensus om at forurenser skal betale og norsk luftfartsbransje stiller seg bak dette. Derfor betaler luftfarten CO ² -avgift, lufthavnavgifter og drivstoffavgifter for ressurser den benytter. Fra 1. januar 2012 er luftfart innlemmet i EUs kvotesystem og betaler kvoter for våre utslipp. I Klimakur 2020 ble det lagt til grunn at kvoteprisen for ett tonn CO ² -ekvivalenter vil være 26 euro i 2015, 40 euro i 2020 og 100 euro i Norsk luftfart ønsker at overskudd fra salg av kvoter øremerkes miljøforbedrende tiltak i bransjen. Fordeling av nasjonale klimagassutslipp 2009 Olje og gass virksomhet 26,7% Industri og byggverk 22% Vegtrafikk 19,1% Jordbruk 8,2% Skipsfart 7% Hver tredje nordmann tror at flytrafikken forurenser mer enn ti ganger så mye som den faktisk gjør. Ni av ti nordmenn vet ikke hvor stor del av CO²-utslippene Energiforsyning 3,5% Anne forbrenning 3,7% Oppvarming i andre næringer og husholdninger 3,3% Sivil luftfart 2,1% Militær luftfart 0,2% Andre utslipp 4,3% «C0 ² -utslippene fra våre fly er redusert med 70 prosent mens støyen er redusert med 90 prosent de siste 50 årene» Sean Newsum, miljødirektør i Boeing Ny teknologi og nye fly Det største utslippsreduserende tiltaket for luftfarten ligger i flåteutskiftning til mer energieffektive fly. De nyeste flymotorene bruker mindre drivstoff og har kraftig redusert utslipp av CO ². Mer effektiv utnyttelse av luftrommet, flere direkte reiseruter, «grønne» avganger og landinger bidrar også til samlet reduksjon av klimagassutslipp. Tiltakene kan bidra til utslippsreduksjon på opp til 40 prosent fram mot Luftfartens lokale miljøpåvirkning Avising av fly og rullebane medfører bruk av kjemikalier. Utslippene fra kjemikaliene er konsesjonspliktige etter forurensningsloven. Ved Avinors flyplasser benyttes varm sand og Formiat både i fast og flytende form til baneavising. Formiat er Svanemerket og det mest miljøvennlige baneavisningskjemikaliet som er tilgjengelig på markedet. Til avising av fly brukes Glykol som brytes ned biologisk. Glykol innholder tilsetningsstoffer (under 1 prosent) som ikke er giftige for miljøet i de mengdene som blir brukt rundt flyplasser. Flyselskapene og Avinor rapporterer hvert år om status for luftfartens miljøpåvirkning i selskapenes miljørapporter 24. Få inngrep i naturlandskapet Fly er lite arealkrevende. Det å reise med fly, medfører få inngrep i naturlandskapet, dyrkbar jord eller kulturminner. Flyruter skaper ikke barriereeffekter i landskapet slik nye veier, bruer eller jernbanelinjer gjør. Infrastrukturen for flytransport er meget godt utbygget og krever små nye arealer i landet som helhet. Kun et fåtall nye rullebaner er tilstrekkelig til all flytrafikk de neste 50 årene. I motsetning til andre transportformer medfører ikke luftfarten irreversible konsekvenser for naturlandskapet. «Støyplage frå luftfart gjekk ned med om lag 18,5 pst. frå 1999 til (..) Det er venta ytterlegare reduksjon i planperioden. Dette har samanheng med utskifting til mindre støyande flytypar og endringar i inn- og utflygingsmønster ved nokre lufthamner» Nasjonal transportplan (Statsbudsjett for 2012) 25 som er forårsaket av flytrafikk. En undersøkelse gjennomført av Norstat for NHO Luftfart Norsk luftfartsbransjes rapport «Bærekraftig og Samfunnsnyttig Luftfart» Rapport, 7.juni 2011; s Samferdselsdepartementet. «Prop. 1 S ( ). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). For budsjettåret 2012» s

8 Luftfart er enda viktigere for hotellnæringen enn tidligere Hotell Ullensvang ble grunnlagt i 1846 og er en del av medlemsorganisasjonen «De historiske hotell og spisesteder». Hotellet har siden begynnelsen blitt drevet av den samme familien, og eier Edmund Harris Utne bemerker at hotellet nå er enda mer avhengig av luftfart enn tidligere: Vi har sett store forandringer i markedet de siste ti-årene. På 1960-tallet var nesten 98 prosent av alle turistene som kom til Norge fra Storbritannia, mens nå representerer turister fra Japan og Brasil den største markedsandelen. Disse turistene ser fortsatt på Norge som svært eksotisk, er reisevillige og har kjøpekraft. Hotellnæringen er helt avhengig av mennesker fra disse nasjonene forsetter å komme til Norge også i fremtiden. Hvordan sikre en bærekraftig og konkurransedyktig luftfart tall og fakta Luftfarten er lønnsom og selvfinansierende. Den er ikke avhengig av statlige overføringer for utvikling av infrastruktur, slik vei- og jernbanesektoren er. Samtidig er det svært viktig å sørge for en bedre organisering av lufthavner og flygeledertjeneste, og gode økonomiske rammevilkår for operatørene for å sikre at vi fortsatt skal ha en livskraftig norsk luftfart. Prioriterte policyanbefalinger fra NHO Luftfart: 1. Utvikling av biodrivstoff Luftfartsbransjen ønsker å jobbe for en utslippsnøytral luftfart. Med den trafikkveksten som forventes, er dette en krevende oppgave. I tillegg til innfasing av mer miljøvennlige fly, er det nødvendig å gjøre noe med drivstoffet. Norsk luftfart har derfor valgt å satse offensivt på biodrivstoff. En samlet luftfartsbransje setter nå i gang en utredning om utvikling og produksjon av biodrivstoff i Norge. I løpet av 2012 skal vi se på muligheter for tilgang på biomasse, og drøfte miljømessige og etiske aspekter ved det. Etablering og drift av produksjonsanlegg, tilgang på markeder og distribusjonsmuligheter, pris, utgifter, forretningsmodeller og langsiktige rammevilkår er også viktige aspekter ved utredningen. Avinor og flyselskapene står bak initiativet. Det er imidlertid nødvendig med en kraftig satsing fra myndighetene dersom Norge skal bli et foregangsland for bærekraftig flydrivstoff. Det vil være behov for finansiering av utvikling, testanlegg, sertifisering og kommersialisering. Dette er oppgaver samfunnet og bransjen må løse i felleskap. 2. En effektiv infrastruktur Lufthavnnettet, som er luftfartens infrastruktur, er i dag selvfinansiert. Det vil si at flyplassavgifter og salg fra flyplassene dekker drift, vedlikehold og investeringer. Det er imidlertid slik at de 4 5 største flyplassene dekker underskuddet til resten av Avinors 46 flyplasser. NHO Luftfart mener det må vurderes å finansiere de minst lønnsomme flyplassene gjennom en statlig kjøpsordning samtidig som man reduserer kryssubsidieringen. Nye flyplassprosjekter må vurderes i et samfunnsøkonomisk perspektiv slik at lufthavnstrukturen effektiviseres. Målet må være å gi befolkningen et godt og sikkert flytilbud over hele landet til en lavest mulig pris. En mer effektiv organisering, styring og finansiering av lufthavner og flygeledertjenester kan redusere behovet for høye avgifter og dermed bidra til en mer konkurransedyktig norsk luftfart. NHO Luftfart ønsker derfor et mer effektivt Avinor slik at økonomiske besparelser kan anvendes til lønnsomme investeringer og konkurransedyktige luftfartsavgifter. 3. Næringspolitiske rammevilkår Luftfarten konkurrerer internasjonalt, og Norge er knyttet til et liberalisert europeisk marked. De økonomiske rammevilkårene for luftfarten i Norge må være like gode som i andre europeiske land. Dette er avgjørende for utvikling av bransjen. Luftfarten må blant annet ha rammevilkår som legger til rette for bedre miljøløsninger, der overskuddet fra klimakvoter kan brukes til å utvikle biodrivstoff. Bedre avskrivningsordninger for flymateriell er et annet stikkord. Likeverdige konkurransevilkår er grunnlaget for en sunn norsk luftfartsnæring til gavn for befolkning og næringsliv i Norge. Tilgjengelighet To av tre nordmenn har tilgang til en lufthavn innenfor en timers reise. 99,5 prosent av befolkningen kan gjøre et dagsopphold i Oslo og være tilbake samme dag. 26 Sysselsetting Luftfarten bidrar med arbeidsplasser. 27 Olje- og gassektor 13 prosent av alle innenriks flyreiser er knyttet til olje og gassektoren. I 2011 var det ca helikopterreiser og passasjerer til og fra installasjonene på norsk sokkel. 28 Turisme 29 Flyturister står for 45 prosent av alle gjestedøgn i Norge. Omsetningen skapt gjennom innreisende flyturister er på 14 milliarder kroner. 30 I 2011 var det over 24 millioner terminalpassasjerer ved innenlands flyvninger. 31 Hvert år flys det tonn frakt og post Norsk luftfartsbransjes rapport «Bærekraftig og Samfunnsnyttig Luftfart» Rapport, 7.juni 2011; s Oxford Economics, «Economic Benefits from Air Transport in Norway», 2011, s.4 28 Avinor, trafikkstatistikk Norsk luftfartsbransjes rapport «Bærekraftig og Samfunnsnyttig Luftfart» Rapport, 7.juni 2011; s Avinor, trafikkstatistikk 32 Avinor, statistikk for 2011 Pasientreiser Årlig er det pasientreiser med rutefly reiser med ambulansefly årlig. LEDSAGERHJELP barn som reiser alene trenger ledsagerhjelp årlig. I tillegg kommer eldre og syke. Posten 85 prosent av posten skal være fremme «over natt». Det ville ikke vært mulig uten flytransport. Verdiskaping Norsk luftfart står for vel 2 prosent av Norges BNP

9 «Luftens kollektivtransport» er utgitt av NHO Luftfart. Rapporten er hovedsakelig basert på IATAs rapport om luftfartens samfunnsnytte i Norge fra 2011: «Economic Benefits from Air Transport in Norway», utarbeidet av Oxford Economics, i tillegg til norsk luftfartsbransjes rapport «Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart» fra Alle kildereferanser er oppgitt. NHO Luftfart tar forbehold om eventuelle trykkfeil. Teksten er utarbeidet av Geelmuyden.Kiese og layout av Grafisk Form. NHO Luftfart er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for flyselskaper og andre luftfartsrelaterte virksomheter. NHO Luftfart arbeider for å videreutvikle en konkurransedyktig luftfartsnæring i Norge. NHO Luftfart er tilsluttet NHO.

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27.

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. august 2014 Luftfart i Norge Luftfarten blir mer og mer globalisert 28.08.2014

Detaljer

Avinor - god virksomhetsstyring i et samfunnsperspektiv

Avinor - god virksomhetsstyring i et samfunnsperspektiv Avinor - god virksomhetsstyring i et samfunnsperspektiv Konsernsjef: Dag Falk-Petersen Formiddagsseminar 5.mars 2013 i regi av Norges Interne Revisorers Foreining (NIRF) Disposisjon 1. Generelt om Avinor

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Luftfartens samfunnsnytte

Luftfartens samfunnsnytte TØI-rapport 807/2005 Forfatter(e): Jon Inge Lian, Svein Bråthen, Steinar Johansen og Sverre Strand Oslo 2005, 111 sider Sammendrag: Luftfartens samfunnsnytte Avinors overordnede formål er å legge forholdene

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16 Moss kommune Saksutredning Høring flypassasjeravgift i Norge Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 27.01.2016 Arkivref.: 16/3669/FA - Q65, GmlSak - 15/6715 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt på

Detaljer

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Helgeland lufthavner 2014 fakta og samfunnsnytte

Helgeland lufthavner 2014 fakta og samfunnsnytte Helgeland lufthavner 2014 fakta og samfunnsnytte Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo i Rana Passasjerer kommet/reist 1994-2014 120000 100000 80000 Prognosene tilsier 1-2 % årlig vekst mot 2040 60000 40000

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Ny Hammerfest lufthavn marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger

Ny Hammerfest lufthavn marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger Sammendrag: Ny Hammerfest lufthavn marked, TØI-rapport 973/2008 Forfattere: Jon Inge Lian Joachim Rønnevik Harald Thune-Larsen Oslo 2008, 57 sider Økt oljetrafikk, begrenset kapasitet og dårlig regularitet

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Bergen. Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400. Domestic 3 198 000. passengers a. year (+7,3%) International 1 267 400

Bergen. Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400. Domestic 3 198 000. passengers a. year (+7,3%) International 1 267 400 Passenger figures from 2007 Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400 passengers a year (by helicopters) (+3,5%) Bergen Transit 198 000 passengers a year Domestic 3 198 000 passengers

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040 Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Dagens situasjon 23 mill passasjerer i 2013 Innland: 10,5 millioner Utland: 12,5 millioner Økning i 2014:

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland.

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Arkiv: N41 Arkivsaksnr: 2014/3664-16 Saksbehandler: Sverre Selfors Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Utvalg

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Oslo lufthavns betydning for Norge

Oslo lufthavns betydning for Norge TØI-rapport 1025/2009 Forfatter(e): Jon Inge Lian, Jon Martin Denstadli Oslo 2009, 70 sider Sammendrag: Oslo lufthavns betydning for Norge Flytrafikken vokser og det er behov for økt kapasitet på Oslo

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/158-3 Arkiv: N40 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: Prosessen

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO

Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Rygge kommune Larkollveien 9 1570 Dilling Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Melding om politisk vedtak - Høring - Flypassasjeravgift Dette er et

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023 Kristiansund 20. mars 2012 Margrethe Snekkerbakken Divisjonsdirektør DRL Avinor Sammen for framtidens luftfart Befolkningsutviklingen i Norge Byene

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart

Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart Prosjektrapport Sammendrag Oslo, 30. januar 2008 1 Innledning Norsk luftfarts hovedoppgave er å bidra til en god utvikling av det norske samfunnet gjennom sikker,

Detaljer

Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland

Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland Håkon Nordgaard Johansen Styreleder Mosjøen Næringsforening www.mosjoennf.no Fisk fra Helgeland! Utviklingen av havbruksnæringen på Helgeland

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart. Prosjektrapport

Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart. Prosjektrapport Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart Prosjektrapport Oslo, 30. januar 2008 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Utfordringen... 5 1.2 Bærekraftig utvikling, bedrifters samfunnsansvar og næringslivets rolle...

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Kommentarer: Polarsirkelen Lufthavnutvikling 18.6.2015 Bakgrunn: Samferdselsdepartementet har bestilt en trafikkanalyse for en ny stor flyplass på Helgeland

Detaljer

Høringssvar - flypassasjeravgift - endring av forskrift 11. desember 2001 nr.

Høringssvar - flypassasjeravgift - endring av forskrift 11. desember 2001 nr. ` SANDEFJORD LUFTHAVN AS telefon +47 33 42 70 O0 3241 Sandefjord e-post ;gt@torp.rm Skattedirektoratet Sandefjord, 17. februar 2016 Rettsavdelingen/Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Arkivsak: 07/1518 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Ruteutviklingsprosjekt mellom Stavanger regionen og Nord-Norge

Ruteutviklingsprosjekt mellom Stavanger regionen og Nord-Norge Ruteutviklingsprosjekt mellom Stavanger regionen og Nord-Norge Målet med prosjektet Bidra til at regionene har et flyrutenett som er tilpasset landsdelens og næringslivets behov, og som bidrar til å opprettholde

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011 Foto: Jo Michael Innhold: Forbehold og tallgrunnlag fra bedriften Hvordan beregnes bedriftens verdiskaping? Ringvirkninger i tall Sammensetting av underleveranser

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 e-post ove.myrold@sas.no om.oslaz.takst12.001 16 september 2011 Avinor AS høring om forslag til regulering av Avinors lufthavn- og

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss 2005-07-15 Hva er utfordringene? Kraftpriser er en avgjørende faktor for hvor aluminiumproduksjon foregår Krafttilgang i Norge og Skandinavia

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Dag Falk-Petersen Konsernsjef Avinor Innhold Avinors rolle i NTP Avinors investeringsplaner

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer