seniorpolitikk.no Beveger folket Deltakerne hopper over Dagsrevyen Jeg forstår ikke at det ikke er flere gründere i min alder.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "seniorpolitikk.no Beveger folket Deltakerne hopper over Dagsrevyen Jeg forstår ikke at det ikke er flere gründere i min alder."

Transkript

1 nr. 2 - april 2014 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Latteren sitter løst hos Jan Ellefsen (foran til venstre), som startet Tjukkasgjengen. (Foto Tora Herud) Beveger folket Jan Ellefsen skulle bare trene seg selv, nå gjør som han. «Tjukkasgjengen» startet med noen kompiser i Moss, to år senere er det 330 slike gjenger rundt omkring i landet. Deltakerne hopper over Dagsrevyen klokka 19 og går en tur på 5 kilometer i stedet. Det har forsker Astrid Bergland sansen for. Det gir fysisk aktivitet og sosial deltakelse. Mennesker treffes og det gir inngang til nye aktiviteter. Vi trener for å bli eldre, men vi kan også trene for å bli fysiologisk yngre med opptil 30 år, sier hun. Aktiviteten er også i tråd med Helsedirektoratets oppdaterte helseråd. I tillegg til å bli mer oppmerksomme på hva slags fett og karbohydrater vi spiser, anbefales minst 30 minutters moderat aktivitet om dagen. Side 4-11 Jeg forstår ikke at det ikke er flere gründere i min alder. Se baksiden Jorun Pedersen (54) med tekno-dings for de eldste. (Foto Tora Herud)

2 2 Smilerynker: Bedre hukommelse? Det skrives mye i aviser og tidsskrifter om hva som er sunt og usunt, ikke minst om mat. Det samme fins i livsstilsprogrammer på TV. Og jeg leser, lytter og ser på det. Dette interesserer meg, virkelig. Nylig var det et program om hukommelse. Det handlet blant annet om å huske navn. Ved å bruke bestemte teknikker, er det for eksempel mulig å huske navnene på 20 personer du har vært på kurs sammen med. Eller telefonnumre. Jeg har prøvd, så jeg vet at det virker. Illusjonisten Jan Hellesøe sto bak dette siste TV-programmet, og mot slutten sa han: «Magnesium hjelper på hukommelsen, men kun dersom du spiser det i naturlige matvarer som broccoli, mandler og frukt». Etter å ha forsket litt på internett, fant jeg at det er lite magnesium i frukt, men desto mer i havregryn og andre fullkorn. Om broccoli, mandler og havregryn hjelper på hukommelsen får tiden vise. Det er i hvert fall ikke farlig å spise, sånn for sikkerhets skyld, mener jeg. Tora Herud På «Det er så mange som går på spinning, men som sitter stille resten av døgnet» sier trimdronning Kari Jaquesson til VG. Smart å satse på kompetanse og erfaring Alle delmålene i den nye IAavtalen skal spisses, sa arbeidsog sosialminister Robert Eriksson, da avtalen ble presentert i begynnelsen av mars. Statssekretær Kristian Dahlberg Hauge svarer på hva som legges i dette. 1 På pressekonferansen sa arbeidsminister Robert Eriksson at den nye IAavtalen skal spisses på alle delmål. Hva legger han i det? I det ligger det at vi trenger å definere mer målrettede virkemidler for bedre å kunne nå de ulike delmålene. Avtalen er meget klar og konkret hva gjelder delmål 3: Gjennomsnittlig ett år lengre i arbeid for yrkesaktive ved fylte 50 år, sammenlignet med Det vil si drøyt ½ år lengre i arbeid sammenlignet med 2013, og i gjennomsnitt cirka 12 år i arbeid (årsverk) etter fylte 50 år i 2018, mot gjennomsnittlig cirka 11 år (årsverk) i Partene skal generelt sette aktivitetsmål basert på nasjonale mål, og tilpasset utfordringer og forutsetninger innenfor de ulike tariffområdene for å støtte opp om virksomhetenes arbeid. På jakt etter fagstoff om eldre i arbeidslivet, har jeg i den senere tid kommet over noen artikler og forsk ningsrapporter om stereotypifisering. Det er noe vi alle driver med, skal vi tro forskerne, og ofte uten å være klar over at det er akkurat det vi gjør. For vårt fagfelt, seniorpolitikken, betyr det at en eldre arbeidstaker blir vurdert på bakgrunn av egenskaper man tror eldre arbeidstakere har. Disse subjektive og dessverre ofte feilaktige oppfatningene blir styrende for 5spørsmål om seniorpolitikk 2 I avtalen beskrives partenes forpliktelser, det kreves økt innsats fra arbeidsgiver, den enkelte arbeidstaker, fra tillitsvalgte og verneombud, når det gjelder delmål 1 og 2. Hvorfor står det ingenting om delmål 3? Se siste del av svaret over, og se på de andre, viktige felles forpliktelsene i avtalen. Først og fremst skal partene forplikte seg til å arbeide for et godt arbeidsmiljø med vekt på godt forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette er viktig fordi den største og mest bekymringsfulle Stereotypifiserer du? hvordan vi vurderer eldre arbeidstakere. I praksis betyr det at kolleger, ledere og den enkelte senior kan ta viktige beslutninger om seniorens yrkeskarriere basert på myter og stereotypier og ikke på fakta. Noen vanlige aldersstereotypier er for eksempel at eldre arbeidstakere har vanskeligheter med å lære seg nye ting, er mindre omstillingsdyktige og har mindre intellektuell kapasitet. Stereotypifisering kan medføre at en leder konsekvent lar være å vurdere jobbsøkere over 55 år, eller det kan være seniorer som dropper kurs

3 3 Kristian Dahlberg Hauge (37) Stilling: Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet (FrP) avgangen fra arbeidslivet skjer gjennom redusert helse og uførestønad m.m. Dette må vi ta bedre tak i. I den sammenhengen er det også viktig å rette innsatsen mot særlige utfordringer i bransjer, sektorer, næringer og grupper. Dette kommer også klart fram av avtalen. 3 Hva vil vi få se av tiltak, virkemidler og strategier på delmål 3? Det er viktig å se de tre delmålene i sammenheng, også i den enkelte virksomheten. Å forebygge og forhindre tidlig utsortering fra arbeidslivet på grunn av helse og arbeidsmiljø og andre forhold i arbeidslivet, er viktig, og vi bør få bedre samlede grep om dette. Virksomheter bør dessuten i større grad utvikle et livsløpsperspektiv og et perspektiv som er mindre alderssegregert i sin personalpolitikk og personalledelse. Dessuten kan vi jobbe for å få til en noe høyere mobilitet i arbeidslivet, også blant seniorer. 4 Senter for seniorpolitikk (SSP) fremmet under forhandlingene om avtalen, forslag om å opprette en leder- og tillitsvalgtopplæring om delmål 3, og et forslag om karriereveiledning blant annet for å øke mobiliteten blant arbeidstakere over 50 år, slik OECD anbefaler. Kan det være aktuelt å jobbe videre med dette? Dette er gode innspill, som vi skal ta med inn i gjennomføringsarbeidet. Samarbeidet med Senter for seniorpolitikk er viktig i dette arbeidet, og SSP gjør en god jobb. Jeg ser dette også som ledd i å øke seniorenes mobilitet på arbeidsmarkedet, Seniorbloggerne samtidig som flere kan fortsette i sine jobber og utvikle seg videre der. Det er smart å satse videre på seniorenes kompetanse og erfaring. 5 Hva kan ledere gjøre for vise at de ønsker at seniorene skal fortsette lenger i arbeid? Vi skal se, bruke og verdsette den ressursen seniorene som oftest er. Dessuten må arbeidsgiverne bli mindre redde for å intervjue og ansette seniorer. Her er det en del uvitenhet og stereotype og gammeldagse holdninger ute og går. Framtidas vinnere i arbeidsmarkedet har mangfold i arbeidsstyrken, også aldersmessig. Jeg legger også til at vi har startet arbeidet med å se på ulike former for aldersgrenser i arbeidslivet. Disse aldersgrensene har fungert som stengsler der folk risikerte å bli sagt opp på grunn av alder. Dette arbeidet skal også skje i samråd med partene i arbeidslivet, selv om dette ikke er et ledd i gjennomføring av IA-avtalen. Tekst Tora Herud Foto ASD Om ny IA-avtale: H V O R F O R? Er det ikke nødvendig å øke innsatsen på arbeidsplassen og hos de sentrale partene for å nå delmål 3 i IA-avtalen? Eller er det slik at det er pensjonsreformen alene som skal lede til måloppnåelsen? spør Roger Moen, seniorrådgiver i SSP, i sin siste bloggtekst på seniorpolitikk.no eller kompetanseutvikling fordi de synes at de er for gamle. Det finnes mye forskning som tar livet av mytene og stereotypiene om eldre arbeidstakere, men det er vanskeligere å finne råd om hvordan man tar knekken på mytene ute på den enkelte arbeidsplass. Noen gode råd har jeg imidlertid plukket opp, og som jeg har særlig tro på: n Ledere og beslutningstakere trenger mer kunnskap og økt bevissthet om aldersstereotypier. Lederopplæring, personalpolitikk og HR-strategier bør inkludere hvordan det skal arbeides med aldersstereotypier på egen arbeidsplass. n Økt kontakt mellom unge og eldre på arbeidsplassen. Fravær av kontakt mellom generasjoner kan gi grobunn for negative stereotypier. Dersom unge og eldre arbeider tettere sammen om konkrete arbeidsoppgaver, kan det bidra til at man vurderer hverandre mer positivt. n En åpen og fordomsfri diskusjon om aldersstereotypier blant de ansatte. Forskning viser at diskusjon i seg selv vil bidra til å redusere negative oppfatninger av eldre arbeidstakere, men også øke trivselen for de eldste. Dette er tre gode, men heldigvis også ganske enkle råd. I bunn og grunn handler det om å ha en personalpolitikk med et ressursperspektiv på seniorene. Kari Østerud Direktørbloggen Tegning Siri Dokken

4 4 Tjukkasgjengen: Ble til på For litt over to år siden prøvde Jan Ellefsen (49) å jogge 2 kilometer. Etter 700 meter trodde han at han skulle dø. Han ramlet inn døra hos søsteren sin, som trodde han hadde fått hjerteinfarkt. Tjukkasgjengerne: Ut i all slags vær Norveig Kristoffersen (64) jobber i Vitus apotek Elefanten i Moss Jeg går med Tjukkasgjengen i Moss to kvelder i uka og har gjort det siden en måned etter oppstarten i Vi er noen damer som er blitt kjent gjennom Tjukkasgjengen, og som går ut og spiser sammen av og til. Norveig Kristoffersen har jobbet full stilling i Vitusapotek Elefanten i Moss i 48 år og har tenkt å fortsette til hun fyller 67 år. Tidligere gikk jeg på helsestudio, men jeg rekker ikke alt og synes turene med Tjukkasgjengen er hyggeligere. Vi kommer oss ut i all slags vær. Det er en god avkobling fra jobben, og jeg går raskere nå enn da jeg begynte. Norveig Kristoffersen (64), Anne Berge (59) og Malmfrid Lia. (47). Greit å lea seg litt Jeg begynte å gå med Tjukkasgjengen i oktober i fjor, og siden har jeg gått fire kvelder i uka. Jeg Ivar Brogård (61) bor på Jeløya og kjører hit til Halmstad i Rygge driver Brogårds Renhold fordi jeg kjenner mange her. Per Henriksen er i Moss med 19 ansatte den drivende kraften i Rygge. Noen går fort og noen går sakte, men Per passer på at alle har noen å gå sammen med. Dette er et fint tiltak. Det er for alle og det koster ingenting. Å gå hjelper på kondisjonen. Jeg er i aktivitet og vasker hele dagen, men jeg bruker andre muskler når jeg går. Det er ulike ruter på fra 3 til 6,8 kilo meter. Vi varierer. Noen går kort og noen går langt. Innimellom er det sosiale arrangementer på en pub i nærheten, slik som julebord eller tacoaften. Per er flink til å ordne det. Holder oss lenger aktive Jeg har vært med i Tjukkasgjengen i to år og går et par kvelder i uken. Kona mi går også, og det er fint å komme seg opp av sofaen. Ingen går alene, det skal Per Henriksen ha ros for, han er leder her i Halmstad. Ellers går jeg tur med hunden. Vi går Odd Roksvåg (52) platearbeider, Moss Jern og Stanseindustri forskjellige etapper og uansett vær. Selv om jeg går mye i løpet av arbeidsdagen, er det deilig med denne turen om kvelden. Vi treffer andre mennesker, blir kjent med nye og noen av dem hilser vi på i butikken. Det å begynne å gå, fikk Odd Roksvåg til å gå pilegrimstur i Nord-Spania i fjor sommer. Han gikk halvveis til Santiago de Compostela. I fjor dro jeg alene, men ble kjent med en tysker som jeg kunne gå sammen med. I år skal kona være med og gå den andre halvdelen av turen. Informasjonen om denne turen fikk jeg hos Pilegrimskontoret i Oslo, pilegrim.no Ivar Brogård (61) og Odd Roksvåg (52).

5 5 to år Jan Ellefsen. Tekst og foto Tora Herud Jeg var storrøyker og røykte 50 sigaretter om dagen fram til august Da bestemte jeg meg for å slutte og jeg varslet om det på Facebook, sier Jan Ellefsen. Til daglig er han administrerende direktør i Falk Nonfood AS, et firma som blant annet selger verktøy, leker og kjøkkenutstyr til dagligvarebutikker. Han har 50 ansatte. Problemet med å slutte å røyke var at Ellefsen erstattet sigarettene med mat. Jeg la på meg 15 kilo i løpet av noen få måneder. Jeg er 183 centimeter høy og veide plutselig 105 kilo. Så jeg la ut melding på Facebook om at jeg skulle begynne å trene. Jeg hadde ikke trent på 25 år og tok på meg et par joggesko som var like gamle og løp ut i snøvær, sier han. Begynn med å gå! Da svogeren min fikk se meg, sa han at jeg måtte ut og gå. Det var i januar for to år siden. Han ble med og to andre kom etter at jeg hadde lagt ut ny melding på Facebook. Dagen etter gikk vi 5 kilometer, det tok en time og et kvarter. Vi fikk reaksjoner som at dette hørtes gøy ut, og neste dag var vi ni som gikk ut, sier han. Etter den kvelden opprettet han en egen Facebookside som han kalte «Tjuk- kasgjengen», og stadig nye turgåere kom til. Vi var glade gutter og gikk tur hver kveld, problemet var bare at alle parkerte utenfor der jeg bor. Etter 14 dager sto det biler der og naboene reagerte. Vi var blitt rundt 100 personer da vi flyttet kveldsturene til en stor parkeringsplass på Høyden her i Moss. Grupper i Fredrikstad og Sarpsborg ba om hjelp til å opprette Facebooksider, sier Jan Ellefsen. 330 grupper på to år Så dukket NRK Østfold opp og laget reportasje om Tjukkasgjengen i Moss. Det Ellefsen ikke visste var at innslaget ble sendt i NRKs nyhetssendinger for hele landet. Da jeg kom hjem den kvelden trodde jeg at jeg hadde fått virus på PC-en. Det kom så mange eposter fra folk som hadde sett oss på TV. De neste dagene laget jeg Facebook-sider for 100 steder i landet, sier han. Nå er antall grupper, eller «chapter» som Tjukkasgjengen kaller det, økt til 330. I alt personer har registrert seg som deltakere. Det er ikke alle som bruker Facebook og derfor ikke registrer seg, så jeg antar at det kan være rundt alt i alt. Koster ingen ting Å gå med Tjukkasgjengen er gratis. Det holder med gode sko og et smil. Vi har kjøpt inn refleksvester for kroner, men disse er finansiert av lokale sponsorer og med midler fra Ekstra Stiftelsen. Alle deltakerne går med vest, slik er det lett å se hvem som er nye og ønske dem velkommen. Vi snakker litt med de nye slik at vi får høre om det er sykdom eller noe annet vi bør ta hensyn til. En dag i måneden er Etter to år med Tjukkasgjengen har jeg gått ned 17 kilo. Jan Ellefsen nybegynnerdag. Det er lett å møte opp og det sosiale betyr like mye som å gå. Derfor møtes vi for å spise pizza, synge karaoke eller ta en øl en gang i måneden, sier Jan Ellefsen, som etter to år med Tjukkasgjengen har gått ned 17 kilo. Tjukkasgjengen i Moss går fra Washland på Høyden hver kveld mandag til og med torsdag fra klokka 19 presis!

6 6 Kroppen er ferskvare og det er lurt å bruke kroppen for å ha mest mulig glede av den. Det gir deg overskudd og bedre humør.

7 7 Unngå for tidlig aldring tes øker. Det er større fare for livsstilssykdommer og du blir i dårligere humør. Dette igjen kan føre til: n Dårlig livskvalitet n Mindre sosial deltakelse n Dårligere humør n Større disposisjon for kognitiv svikt n Redusert opplevelse av mestring n Redusert selvbilde Regelmessig fysisk aktivi tet er bra for både kropp og psyke. Det er sunt å bli litt sliten. For arbeidstakere med fysisk tung jobb, kan fysisk aktivitet være ekstra viktig, sier professor Astrid Bergland. Tekst og foto Tora Herud Å gå er noe av det beste du kan gjøre. 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag er et minimum, det vil si at du erfarer at pusten går raskere. Det er viktig å ha litt overskudd, for totalkapasiteten avtar med årene spesielt for de som ikke bruker kroppen sin. Den som lite har, har lite å miste. Kroppen er ferskvare og det er lurt å bruke kroppen for å ha mest mulig glede av den. Det gir deg overskudd og bedre humør. Jobben vil kreve mer og mer av denne kapasiteten etter som tiden går. Men vi er forskjellige, de som er fysisk aktive blir forhåpentligvis avhengige av å være fysisk aktive, sier Astrid Bergland, som mener gange både forbedrer tankegangen og gjør oss mer kreative. Hun leder en forskergruppe om aldring, helse og velferd ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Å gå, gir overskudd og glede og vi opplever at kroppen er lett å mobilisere. Gå en halvtime i nærmiljøet ditt, men få opp tempoet litt. Mestrer du ting, opplever du at du takler verden i møte med nye utfordringer. Du orker å bidra mer. Er det derimot slik at vi puster og peser for det minste, gir det ingen god følelse. Da er det viktig å gradvis øke det fysiske aktivitetsnivået, det vil si komme i gang. De som har dårligst fysisk, form har muligheter for prosentmessig størst økning, sier hun. Tren for å bli eldre Moderat styrketrening 2-3 ganger i uken er det neste Bergland mener vi bør drive med. Muskelstyrke er nødvendig, og det er bra å bli sliten. Du kan kjøpe deg noen vekter eller finne noe annet hjemme som du kan bruke. Å gå i trapp med ryggsekk som har litt vekt, er veldig effektivt. Det er viktig å ha motstandsvekt når du trener, og den beste treningen er den som blir gjort. Alt i livet er ikke morsomt, og noen ganger må vi tøye egne grenser litt. Vi trener for å bli eldre, men vi kan også trene for å bli fysiologisk yngre med opptil 30 år. Det vil si at 90-åringer kan være like spreke som 60-åringer. Aldersforandringer er ofte forbundet med manglende bruk. Alder brukes ofte diskriminerende, men også som en unnskyldning. Passivitet fører til for tidlig aldring, ikke bare fysisk, men psykisk og sosialt. Fysisk aktivitet har også betydning for hjernehelsen, for å bevare den kognitive funksjonen, sier Astrid Bergland. Kognisjon handler om oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, om å ta avgjørelser, resonnering, språk og kommunikasjon. Slik kan det gå Menneskekroppen er skapt for bevegelse. Dersom vi ikke bruker kroppen, endres alle funksjoner, ifølge henne. Benvevet blir sprøere, skjelettet avkalkes, det blir endringer i hjerte- og lungefunksjonen og muskulatur og bindevev endres. Disposisjonen for sykdommer som kols, hjerte- og karlidelser og diabe- Ny jobb 50+ Men hvor mye skal vi egentlig forvente at den enkelte selv tar ansvar for helsen sin, og hvor mye skal arbeidsgiver og det offentlige legge til rette for? Enhver er ikke sin egen lykkes smed. De som har høy utdanning og tjener godt, har lettere for å ta helsebudskapet som forskere og myndigheter formidler. Men vi kommer ikke utenom at den enkelte har et ansvar for egen helse. Så, tar det tid å endre atferd, og det lønner seg for myndighetene å investere i folkehelse. Det skal ikke være en lidelse å leve, sier hun. Bra å tilhøre en gruppe Astrid Bergland har sansen for det tilbudet «Tjukkasgjengen» gir. Det gir fysisk aktivitet og sosial deltakelse. Mennesker treffes og det gir inngang til nye aktiviteter. Gode rollemodeller er viktig for å få tillit til egen mestring. Det er viktig å ha en forventning til egen aktivitet: n Sette seg mål og delmål n Finne gode rollemodeller n Tro at aktivitet fører til bedring n Kjenne at kroppen fungerer n Ha tilhørighet til en gruppe Det er mindre klassedelt der folk driver fysisk aktivitet. Det sparer samfunnet for masse penger og forebygger livsstilsykdommer. Mange bor alene, så det å delta i fysisk aktivitet gjør også noe med den enkeltes tilhørighet og mulighet for å utvide interessene sine, sier hun. Skal du på jobbintervju snart? På websiden nyjobb50pluss.no gir vi gode råd til godt voksne jobbsøkere. Rådene gjelder blant annet utforming av CV, hvor du kan få hjelp i søkeprosessen og til dialogen med arbeidsgiver. Denne treffer du først når du blir innkalt på intervju. Se filmen «Jobbintervjuet» under Rekrutteringsprosessen.

8 8 -Tenk på hva du spiser Du holder vekten stabil, når du ikke spiser mer enn du forbrenner, sier avdelingsdirektør Henriette Øien om Helsedirektoratets oppdaterte kostholdsråd. Tekst og foto Tora Herud I våre nylig oppdaterte råd på nettsiden helse norge.no legger vi mer vekt på at kvaliteten på fettet og karbohydratene vi spiser skal være god. Samtidig anbefaler vi minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet om dagen, sier hun. Helsedirektoratet gir anbefalinger om kosthold for å forebygge sykdom som kreft, hjerte- og karlidelser, diabetes type 2, benskjørhet, overvekt og fedme. Mer frukt og grønt Vi anbefaler regelmessige måltider og en jevn fordeling av maten gjennom dagen. Ta med deg en liten matpakke dersom du ikke rekker å spise frokost eller orker frokost før du drar hjemmefra. 3-5 timer mellom hver gang du spiser kan være passe. Har du diabetes er regelmessige måltider ekstra viktig, sier hun. I 1950 spiste vi 30 kilo grønnsaker hver, nå spiser vi 75 kilo hver i året. Samtidig har vi økt fra 40 til 90 kilo frukt i året. Nå spiser vi mellom 320 og 380 gram frukt og grønt per dag, mens vi anbefaler 500 gram, sier hun. Mindre salt og sukker Salt, sukker og søtsaker, bakevarer med hvitt mel og noen typer fett, er innhold i mat vi bør vite mer om. Salt øker faren for høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt. Det er ferdigmat, alt fra brød, pålegg, kjøtt- og fiskeprodukter og snacks som inneholder mest salt. Velg derfor matvarer merket med nøkkelhull, som inneholder mindre salt. Å spise mindre salt er noe en må venne seg til. Maksimalt 10 prosent av energien i maten vi spiser bør komme fra sukker, som brus og saft, godteri og kaker. Sukker gir ingen næringsstoffer og kan fortrenge andre næringsrike matvarer. Flytende kalorier som saft og brus kommer ofte i tillegg til det andre vi spiser. Faren for å gå opp i vekt øker dersom vi får i oss flere kalorier enn vi bruker. Sukker og melk i kaffen, kan være det lille ekstra vi ofte glemmer, sier Henriette Øien. Rikige karbohydrater og fett prosent av energien bør komme fra karbohydrater. Vi anbefaler at mye av det vi spiser bør være karbohydratrike matvarerer, helsenorge.no er Helsedirektoratets informasjonsside for deg og meg, og vi finner blant annet informasjon om: n Helse og sunnhet n Sykdom og behandling n Helsetjenester n Rettigheter Her kan du også logge deg på «Min helse» der du blant annet kan bytte fastlege, melde bivirkninger av medisiner og bestille helsetrygdkort og frikort. Nøkkelhullet Mavarer merket med Nøkkelhullet har: n Mindre og sunnere fett n Mindre sukker n Mindre salt n Mer kostfiber og fullkorn Henriette Øien.

9 9 men typen karbohydrater er viktigere enn mengden. Vi bør spise mer fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt, bær og nøtter, men spise mindre hvitt mel, kaker, kjeks og gjærbakst. Det er mange ting vi godt kan spise mindre av, sier hun prosent av energien bør komme fra fett. Men det er flere typer fett i maten og Øien sier at kvaliteten på fettet er viktigere enn mengden. Mettet fett fra matvarer som smør, fet ost og kjøtt bør utgjøre mindre enn 10 prosent av energien. Det er for eksempel fløte og ost innblandet i andre varer vi kjøper. Dette fettet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Vi bør i stedet spise mat med umettet fett, som fet fisk (sild, makrell, ørret og laks), planteoljer, flytende margariner, bønner, linser, nøtter og avocado. Se etter matvarer med det grønne nøkkelhullsmerket, sier Henriette Øien. Måltidene: Frokost Spis gram sammalt fullkorn i løpet av dagen, som kan være: 4 skiver grovt brød 1 tallerken kornblanding og to skiver grovt brød 2 tallerkner havregrøt i løpet av dagen Bruk variert pålegg og spis gjerne mer fisk, magert kjøtt, mager leverpostei og magre oster. Spis grønnsaker agurk og gulrøtter, frukt og bær. Drikk skummet melk og spis gjerne mager yoghurt, begge er gode kalsiumkilder. Ekstra lettmelk har tilsatt D- vitaminer. Spisepause/lunsj Matpakken kan inneholde noe av det samme som til frokost. Prøv å få med frukt og grønnsaker. Kantiner har varierende tilbud, men to varme måltider (lunsj og middag) om dagen er helt greit. Middag 1/2 tallerken grønnsaker, 1/4 tallerken fisk eller kjøtt og 1/4 tallerken poteter, ris eller pasta. Spis mager og fet fisk minst 2-3 ganger per uke. Minst 200 gram bør være fet fisk (som sild, makrell, ørret og laks). Spis kjøtt 2-3 ganger per uke, men max 500 gram til sammen av rødt kjøtt (som lam, okse, kalv og svin) og bearbeidet kjøtt (som pølser og hamburgere), som er en kilde til for mye salt og mettet fett i kosten. Spis gjerne kylling eller et vegetarisk måltid hver uke Kveldsmat Middagstallerken: 200 gram stekt torsk, brunet løk, 100 gram broccoli og rotmos av persillerot, sellerirot, gulrot, kålrot og en potet. Alle rekker ikke å spise kveldsmat, dersom de spiser sen middag. Men spiser du middag klokka 17 eller tidligere, må du sikkert spise noe etterpå. Spis en brødskive med pålegg, yoghurt, frukt eller drikk et glass melk. Mellommåltider Blir du sulten mellom måltidene, kan du spise frukt, eller en neve med usaltede nøtter per dag. 5 om dagen Helsemyndighetene anbefaler oss å spise 5 porsjoner grønnsaker eller frukt om dagen. Én porsjon er 100 gram og kan være: 1 skål salat 1 gulrot eller annen grønnsak 1 middels stor frukt Fem om dagen: 100 gram av hver, blåbær, eple, avocado, tomater og broccoli.

10 10 Jenny Anne Sigstad Lie Skiftarbeid gir økt helsefare Stadig flere arbeidstakere i Norge har en arbeidstid som avviker fra vanlig 8-16-arbeidsdag. I rapporten «Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie» har forsker Jenny Anne Sigstad Lie ved STAMI sett på hva dette har si. Tekst og foto Tora Herud De fleste som har prøvd å jobbe skift, vil si at det er tyngre etter som de blir eldre. Noen studier viser at høyere alder fører til redusert evne til å hente seg inn, dårligere ytelse og mangelfull søvn. Andre studier viser ingen forskjell, men da tror vi at det kan skyldes at det er de friskeste som holder ut med skiftarbeid, og deltar i undersøkelsene. Enkelte studier viser at eldre arbeidstakere yter bedre, og man antar det skyldes at de er mer erfarne. Yngre arbeidstakere stresser kanskje mer fordi de har en hverdag med små barn, sier Jenny Anne Sigstad Lie. I rapporten kalles både turnus og skift for skift. Den tar for seg alle aldersgrupper, og er en systematisk gjennomgang av artikler skrevet om emnet i tiden 2008 til Lite søvn og overvekt Rapporten viser at arbeid utenom normal arbeidstid blant annet kan føre til søvnproblemer, psykiske problemer og problemer med hjerte og karsykdommer. Det var ikke uten grunn at arbeidstakere for noen årtier siden krevde å få 8-timers arbeidsdag og 40 timers arbeidsuke. Sykepleiere var blant de siste som fikk det. De bodde der de arbeidet, og fram til 1948 fikk ikke sykepleiere fortsette i arbeid dersom de giftet seg. Mer lønn og mer fri ser nå ut til å være viktigere for mange arbeidstakere, mens det som angår helsa blir mindre viktig. Lange arbeidsdager er en skikkelig søvntyv. Derfor er det viktig å passe på, tenker jeg, sier hun. Flere studier viser at en arbeidstid på mellom 31 og 40 timer per uke gir lavest fare for skade på jobb. Flere studier antyder at konstant for lite søvn bidrar til diabetes 2, overvekt og depresjon. Folk er så flinke til å gå på treningsstudio og å spise riktig mat, men så forsømmer de søvnen. Kanskje kunne de oppnådd vel så mye med mer søvn. 8 timers søvn er anbefalt, noen trenger mer, noen mindre. De som sover mye mer, har kanskje en sykdom. Resultat fra enkelte studier antyder at både de som sover mindre og de som sover mer, har større risiko for å utsette både seg selv og andre for ulykker, sier Sigstad Lie. Nattarbeid øker kreftfaren Men hvordan påvirkes kroppen vår av nattarbeid, av å være våken når det er mørkt og sove når det er lyst? lurer vi. Kroppen er innrettet på dag og natt, slik sola legger opp til. Et senter i hjernen tar imot signaler gjennom øynene, og regulerer døgnrytmen. Mange funksjoner i kroppen har egne rytmer, som påvirkes av senteret i hjernen. De forskjellige rytmene i kroppen trenger ulik tid på å omstille seg

11 11 Alle er fornøyd Langturnus fungerer kjempebra for meg og jeg kan tenke meg å fortsette med det, sier omsorgsarbeider Brita Stjern (51) ved Steinkjer sykehjem. Stjern har i utgangspunktet en arbeidsavtale om 30 prosents fast stilling med arbeid annenhver helg. I tillegg fylte hun på med ekstravakter. I prosjektet med utprøving av lang turnus forpliktet hun seg til 80,5 prosent stilling. «...deilig på alle måter», beskrev hun arbeidstiden som, da seniorpolitikk.no møtte henne i fjor vår. Jeg er blitt spurt om jeg kan tenke meg å fortsette med langturnus og har sagt ja, sier hun. Arbeidsdagen starter klokka 8 om morgenen og varer til klokka Pleierne jobber fire dager i strekk, deretter har de en uke fri. Så jobber de tre dager i strekk og har en ny uke fri, før de igjen skal jobbe fire dager. Og slik fortsetter det. Jeg har barnebarn i Tønsberg og synes det er fint å kunne reise oftere dit, når jeg har fri, sier Brita Stjern. Hennes inntrykk er at de yngre med barn også trives med denne arbeidstiden. Vi jobber på en helt annen måte enn før og stresser ikke med noen ting. Det skaper ro for brukerne. De samme pleierne er der når de våkner om morgenen og når de legger seg om kvelden. Og de pårørende er også fornøyd, sier hun. Mer om saken på seniorpolitikk.no Prosjekt «Muligheter og begrensninger redusert deltid» n Ble startet på grunn av høy andel deltidsstillinger og ønske fra ansatte om stillingsutvidelse, ønske fra brukerne om færre tjenesteytere og ønske om å være en attraktiv arbeidsgiver. n Omfatter en avdeling for demente med 6 plasser, og en vanlig sykehjemsavdeling med 8 plasser. 18 pleiere deltar i prosjektet. n Arbeidsdagen starter klokka 8 om morgenen og varer til klokka Pleierne jobber fire dager i strekk, deretter har de en uke fri. Så jobber de tre dager i strekk og har en ny uke fri, før de igjen skal jobbe fire dager. Og slik fortsetter det. Natte vaktene jobber fra kokka 20 om kvelden til klokka 8.15 om morgenen. Alle vil fortsette De 18 ansatte som har deltatt i det to-årige prosjektet med utprøving av lange vakter, er fornøyd. Og det til tross for at de nå jobber flere timer i helgene enn før, sier prosjekt leder Anne Grete Høy ved Steinkjer sykehjem. seniorpolitikk.no skrev om det to år lange prosjektet med utprøving av lange vakter i fjor vår. Nå er prosjektet evaluert, men rapporten er ikke klar før 31. mars. Alle de ansatte vil gjerne fortsette med dette. Det er mer forutsigbart når de skal jobbe, og de fleste har større stillingsprosent enn tidligere. I tillegg til 80,5 prosents stilling tar noen ekstravakt i ny og ne, sier Anne Grete Høy. Færre er syke Antall ansatte som har blitt syke har gått ned 2012 til 2013, særlig korttidssykefraværet, fortsetter hun. De ansatte opplever mer kontinui tet i arbeidet, og de eldre, særlig de demente, blir roligere. Vaktskiftene tok mye tid før, både med forberedelse og gjennomføring. Pleierne observerer dessuten på en annen måte når de er på jobb hele dagen. De får mer tid til å lese aviser, strikke og annen egentid med hver enkelt bruker, sier Anne Grete Høy. til nytt døgn. Det tar derfor ofte lang tid å endre døgnrytmen. Det har også betydning for omstilling av døgnrytmen når vi spiser de forskjellige måltidene. Kroppen fungerer ikke likt natt og dag, sier hun. Jenny Anne Sigstad Lie har tidligere forsket på sykepleieres kreftrisiko, etter at en nordisk yrke-kreftstudie hadde vist at sykepleiere i alle de nordiske landene hadde en litt høyere risiko for brystkreft enn andre kvinner. Hennes egen studie omfattet telefonintervjuer av 1594 sykepleiere. Nattarbeid dukket opp som mulig årsak til den økte brystkreftrisikoen. En foreslått mekanisme handlet om hormonet melatonin som påvirker østrogen. Når folk jobber om natta, blir melatonininnholdet lavere, og østrogeninnholdet øker. Sigstad Lies studie viste økt brystkreftrisiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk. Senere har en dansk undersøkelse av kvinner i forsvaret vist det samme. Hva er samfunnets behov? Samfunnet trenger at noen jobber ettermiddager, kvelder og netter på for eksempel sykehus og sykehjem. Så hvordan skal vi få det til uten for stor risiko for helsen? Det er bra at det er noen som tåler det, og det er viktig at skiftordninger tar hensyn til ulike forhold som er av betydning, som rotasjonsretning og arbeidsoppgaver. Noen studier tyder på at hurtigroterende skift er bedre enn å gå fast nattevakt, og lange perioder med sammenhengende nattevakter. Men vi må nøye vurdere behovet for nye tjenester i samfunnet som tvinger arbeidstakere til å arbeide om natten, eller å stå grytidlig opp om morgenen. Å stå opp tidlig, fører til underskudd på søvn og søvnighet senere på dagen, sier Jenny Anne Sigstad Lie.

12 Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo Tekno-dings for de eldste Ungdom er så opptatt av teknologiske dingser, slike som smarttelefoner og nettbrett. Vi tenkte at dette måtte kunne være et marked for de eldste også, sier Jorun Pedersen (54), daglig leder Mylifeproducts AS. Tekst og foto Tora Herud Manglende internettdekning på sykehjem og offentlige institusjoner er et større problem enn å få de eldre til å bruke ny teknologi, er Jorun Pedersens erfaring. Etter en idé fra Inger Hagen, har bedriftene «Forgetme-not AS», «Tellu AS» og «Karde AS» utviklet app-en Memas for Android-nettbrett Den er beregnet på mennesker som ikke husker så godt. Jeg kom inn i dette som konsulent hvor jeg intervjuet testpersonene i et europeisk prosjekt, og tenkte at dette er så bra at vi bare må etablere egen bedrift for å selge og markedsføre dette, sier hun. Med Memas på nettbrettet kan den eldre holde orden på daglige aktiviteter, høre på radio, lese aviser, se på bilder, se på kalender og kontakte pårørende, kun ved å berøre symboler på skjermen. Med PC, nettbrett eller mobiltelefon kan pårørende legge inn Senior Smart Jorun Pedersen viser Memas nettbrett. innhold som den eldre liker og kan ha nytte av. Godt tidspunkt i livet Jeg er utdannet geolog, men har aldri jobbet som det. I stedet fikk jeg være med å bygge opp kommersialisering av forskningsresultater, gå mellom forskning og industri og bli den første lederen i det som i dag heter «Forny2020» i regi av Forskningsrådet. Senere har jeg ledet Servicekontoret for næringslivet i Oslo kommune, og vært med å bygge opp Stiftelsen CONNECT, der bedrifter betaler inn en kontingent for at mindre bedrifter skal kunne få gratis hjelp. Vi var mentorer for bedrifter, og jeg har hjulpet over 100 bedrifter med oppstart, sier Jorun Pedersen. I 2012 fikk hun lyst til å starte noe selv. Jeg forstår ikke at det ikke er flere gründere i min alder: n Jeg har hus, Volvo og bikkje. n Jeg har tid. n Jeg har livserfaring og kompetanse. n Alderen har gjort meg mer modig. Som 30-åring var jeg «flink pike!» n Jeg gidder ikke lenger å ligge søvnløs og bekymre meg. Lært meg å bruke nettverket Som gründer kan du ikke være lat, du må være litt sulten på å oppnå det du vil. Jeg tror det handler litt om personlighet. Når bomben har falt, reiser jeg meg og begynner å rydde. Alderen er ingen hindring. Hovedmotivasjonen min var at jeg ønsket kontroll over egen hverdag, sier hun. Foreløpig er hun eneste ansatt i Mylifeproducts, som hun driver ved Forskningsparken i Oslo, det betyr en jobb med ansvar for teknologi, support, markedsføring og salg av Memas-abonnement. Min fordel er at jeg har et stort nettverk, og jeg har brukt mye tid på å lære meg å bruke dette. Det er viktig å tørre å ta noen telefoner, sier Jorun Pedersen. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: E-post: Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 20. mars

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Min prioritering: Trivsel Dårlig ledelse gir dårlig helse hos

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 21-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 21-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer