Utkast til lokal tiltaksanalyse

Transkript

1 Utkast til lokal tiltaksanalyse for vannområde Glomma Glåma ved Høyegga - Foto: Ola Gillund Sølensjøen 1

2 F 1 Forord Skrives i forkant av Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet? 2

3 Innhold 1 Forord Sammendrag Innledning Om tiltaksanalysen Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet De vesentligste utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene Biologisk påvirkning fremmede arter Langtransportert forurensning sur nedbør Forurensning Fysiske inngrep Miljøtilstand Miljømål for vannforekomster i risiko Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Utsatt frist for miljømål Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegninger Teotil-beregninger fra NIVA Reginefelt Tilførselsberegninger for Gjesåssjøen i Åsnes Tilførselsberegninger for Storsjøen i Nord- og Sør-Odal Beregning av jordbruksavrenning fra Vingelen i Tolga Avlastningsbehov Tiltak i vannområdet Forslag til tiltak Tiltak mot forurensning Tiltak mot fysiske inngrep Tiltak mot biologisk påvirkning

4 8.1.4 Tiltak mot andre påvirkninger Forebyggende tiltak Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring Kost/effektvurderinger av tiltak Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Behov for problemkartlegging Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger Fordelingsvirkninger mellom sektorer Eventuelle uenigheter Klimatilpasninger Vedlegg Referanser

5 2 Sammendrag Sammendraget gir en oppsummering av: Miljøtilstanden Brukerinteressene Tiltakene overordnet nivå, pr. sektor m/ kostnadsvurderingene Om miljømålene nås 2021 eller senere for vannforekomster i risiko Virkemidler Skrives i forkant av Innledning Her presenteres et foreløpig utkast til tiltaksanalyse fra vannområde Glomma. Denne lokale tiltaksanalysen fra vannområde Glomma er et innspill fra vannområde Glomma til vannregionmyndigheten for vannregion Glomma, Østfold fylkeskommune. Dette innspillet vil sammen med tilsvarende lokale tiltaksanalyser fra de andre vannområdene i vannregionen danne grunnlaget for regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma. Samtidig med oversendelse av denne foreløpige tiltaksanalysen til vannregionmyndigheten, vil dokumentet oversendes kommunene i vannområdet for lokal behandling og godkjenning. Frist for tilbakemelding fra kommunene på dette dokumentet på denne lokale tiltaksanalysen og tilhørende grunnlagstabell er Denne datoen ble vedtatt av vannregionutvalget for vannområde Glomma Endelig dokument vil oversendes vannregionmyndigheten innen Denne tiltaksanalysen er generell. Mange av de foreslåtte tiltakene vil kreve større utredninger av ansvarlige sektormyndigheter for å kunne avgjøre om tiltaket er aktuelt når man ser på lokale forhold. Tall på kostnader for å gjennomføre tiltak vil av samme årsak i mange tilfeller ikke være på på plass. Det er allikevel ønskelig at flere sektorer melder tilbake anslåtte kostnader på tiltakene som er foreslått for å kunne nå miljømålene satt for kommende planperiode. Slik at dette kan komme med i den endelige lokale tiltaksanalysen for vannområde Glomma. Det endelige lokale tiltaksanalyse dokumentet fra vannområde Glomma med grunnlagstabell oversendes vannregionmyndigheten Selv om dokumentet er endelig, presiseres det at prosessen med forbedringer av kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess som vil fortsatt pågå gjennom hele planperioden. Dette vil kunne endre på det kunnskapsgrunnlaget som i dag er grunnlagsmaterialet i denne tiltaksanalysen. Den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogram skal vedtas av alle fylkestingene i vannregion Glomma og ved Kongelig resolusjon innen utgangen av Vedtatt forvaltningsplan vil legge føringer for sektormyndighetene, og må legges til grunn for deres planlegging og virksomhet i kommende planperiode jfr. Vannforskriftens 29 og Plan og bygningslovens paragraf

6 3.1 Om tiltaksanalysen Vannområde Glomma inngår i sin helhet i planperiode 2. Karakteriseringen av vannforekomstene i vannområde Glomma er hovedsakelig ledet av fylkesmann i Hedmark, siden hoveddelen av arealet ligger i Hedmark fylke. Grunnlagsdata for Oppland og Sør- Trøndelag er hhv registrert av fylkesmann i Oppland og Sør-Trøndelag. I denne delen av arbeidet dannet møter med lokal kunnskapsinnhenting og tidligere utførte analyser grunnlaget for karakteriseringen. Tiltaksanalysen har vært en prosess som har pågått hele Det ble tidlig på året gjennomført oppstartsmøte for tiltaksanalysen. I etterkant av dette ble det holdt «regionvise» arbeidsmøter innen fagområdene avløp, landbruk og økologi/fysiske inngrep. Denne delen av arbeidet besto i stor grad av kvalitetssikring av data som var registrert i vann-nett. Lister med vannforekomster i risiko med påvirkning større enn middels grad ble sendt aktuelle sektormyndigheter (Statens vegvesen, NVE, Direktoratet for mineralforvaltning, Mattilsynet og Fylkesmann i Hedmark) med forespørsel om forslag til tiltak. I etterkant av dette ble det gjennomført møter med enkelte av sektormyndighetene samt et utvalg interessenter. Her ble vannforekomstene gjennomgått og det ble satt opp aktuelle tiltak. Ut i fra tilbakemeldinger har det blitt utarbeidet et utkast til grunnlagstabell som sammen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ligger til grunn for denne tiltaksanalysen. 6

7 4 Kort presentasjon av vannområdet Vannområde Glomma er et stort vannområde med et areal på km 2. I alt 30 kommuner i fylkene Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark har arealer i vannområdet. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen av vannområdet. Figur 1. Vannområde Glomma sitt areal i Norge og Sverige. Blå linjer markerer vannområdets grenser (Kilde: Vann-nett). Vannområdet består i alt av 606 vannforekomster, som fordeler seg på 136 innsjøforekomster, 439 elve og bekkefelt forekomster og 32 grunnvsannsforekomster. 191 av disse er satt i kategorien i risiko og av disse igjen er 31 vannforkomster satt som kandidater til sterkt modifiserte (SMVF). Vannområdet er langstrakt og innehar høgfjell og urørte naturområder, store skogbruksarealer, intensive jordbruksområder og tett befolkede områder. Dette fører til ulike utfordringer i de forskjellige delene av vannområdet. Berggrunnen i området er variert. Trondheimsfeltet nord for Alvdal består av kambrosilurbergarter. Videre sørover mot Rena ligger det østnorske sparagmittområdet som i hovedsak består av næringsfattige og tungt nedbrytbare sandsteiner. Søndre del av vannområdet består i stor grad av tungt nedbrytbare grunnfjellsbergarter som gir opphav til et surt og næringsfattig jordsmonn. Vannforekomstene varierer da også naturligvis i alle sjangere, fra kalkrike klarvannsjøer i nord til kalkfattige humøse forekomster i lavlandet i sør. 7

8 5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble utarbeidet for alle vannområder og lagt ut på høring Dette var en midtveis rapport som viste en oppsummering av hovedutfordringene i hvert enkelt vannområde. 5.1 De vesentligste utfordringene i vannområdet Kartleggingen viser flere påvirkninger med moderat eller høyere grad i vannområdet, som til sammen fører til at flere vannforekomster er satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen I dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområde Glomma var 33 prosent av totalt 518 vannforekomster satt i denne kategorien. Antallet vannforekomster har fram til gjennomføring av tiltaksanalysen endret seg til 606 vannforekomster. Dette kan blant annet skyldes at noen av vannforekomstene har blitt ytterligere oppdelt av praktiske årsaker. Antallet vannforekomster registrert i risiko for ikke å nå det satte miljømålet er 191, dette tilsvarer 32 prosent av vannforekomstene i området Hovedutfordringene som er avdekket så langt synes å være knyttet til påvirkningene: flomverk og forbygninger, vannkrafts-reguleringer, tømmerfløtningsanlegg, avrenning fra landbruk, fremmede arter, langtransporterte forurensninger (sur nedbør) og forurensning fra punktutslipp, deriblant renseanlegg og nedlagte gruver, samt avrenning fra husholdninger. 5.2 De viktigste påvirkningene I vannområde Glomma er 191 av totalt 606 registrerte vannforekomster i risiko. I tabell 1 presenteres de ulike påvirkningstypene som er registrert i vannområdet. Denne tabellen viser at i vannområde Glomma er det påvirkninger fra hydromorfologiske endringer og forurensning fra annen diffus kilde som utpeker seg ved at disse påvirkningene er registrert med stor påvirkningsgrad på hhv. 29 og 24 vannforekomster. Ser man på påvirkningene registrert med middels påvirkningsgrad på vannforekomstene utpeker påvirkningene avrenning fra landbruk. Denne påvirkningen er registrert på hele 59 vannforekomster i middels grad, samt 12 vannforekomster hvor den er registrert med stor grad av påvirkning. Påvirkningene forurensning fra spredt avløp (ikke tilknyttet avløpsnett) og langtransportert forurensning (sur nedbør) er registrert med middels påvirkningsgrad hhv. 32 og 29 ganger. Sur nedbør er i tillegg registrert med stor påvirkningsgrad i tre vannforekomster. I tillegg til påvirkningene nevnt over er påvirkningen fremmede arter og morfologiske endringer registrert i mange vannforekomster med både middels og stor grad av påvirkning. De ulike påvirkningene nevnt i tabell 1 vil beskrives nærmere i teksten under. Tabell 1: Antall vannforekomster med påvirkninger registrert med middels og stor påvirkningsgrad fordelt på de viktigste påvirkningstypene i vannområde Glomma. Påvirkning Påvirkningstype Påvirkningsgrad Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Ansvarlig myndighet Biologisk Fremmede arter 16 3 Fremmede arter kan være en trussel for naturlig forekommende arter i et økosystem. De naturlige artene vil da kunne fortrenges, og i verste fall dø ut. Fylkesmann 8

9 Innføring av fremmede arter kan få uante konsekvenser for økosystemet i vannforekomsten. Spredning av fremmede arter er i strid med nasjonalt lovverk (NML) Forurensning Sur nedbør 29 3 Sur nedbør kan medføre fiskedød og tap av andre lite tolerante insekter, krepsdyr og planter. Årlig kalkingsprogram i Hedmark innebefatter kalking av mange vassdrag i vannområdet. Fylkesmann Forurensning Utslipp fra punktkilder 4 4 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Kommune, Fylkes-mann, Miljødirektoratet Forurensning Utslipp fr renseanlegg 7 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Kommune, Fylkesmann Forurensning Annen diffus kilde 8 24 Avrenning av metaller fra gruvedrift og nedlagte gruver fører til surt og tungmetallforurenset vann som påvirker økosystemene. Miljødirektorate t, NHD, DMF Forurensning Avrenning fra landbruk Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Fylkesman, kommune Forurensning Ikke tilknyttet avløpsnett 32 Utslipp fra spredte avløpssystemer medfører forhøyede tilførsler av næringssalter med påfølgende eutrofieringsproblemer. I tillegg kan dette føre til høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. Kommune Forurensning Byer og tettsteder 3 Forurensning Transport/infrastruk tur 2 Fysiske inngrep Hydromorfologiske endringer Vassdragsreguleringer pga. kraftproduksjon forårsaker påvirkninger bant annet pga minstevannføringsmengder, barriereeffekter og tørrlegging. Gamle tømmerfløtningsanlegg kan utgjøre et problem for vandrende fisk. NVE, Fylkesmann Fysiske endringer Andre Morfologiske endringer Grøfting av landområde NVE Biologisk påvirkning fremmede arter Fremmede arter er arter som ikke naturlig hører hjemme i det området eller den vannforekomsten de har etablert seg. Disse artene kan gjøre stor skade i de naturlige økosystemene og true arter som er har dette som sitt naturlige habitat. I vannområde Glomma er det i en del vann registrert fiskearter som ikke forekommer naturlig. Ørekyte er et eksempel på en art som i stor grad er spredd 9

10 av mennesker i form av agn og fôrfisk. Dette sees på som uheldig siden ørekyte er en sterk konkurrent til ørret. Krepsepest er en sykdom som rammer edelkreps. Sykdommen kom til Norge ved at det ble satt ut et stort antall signalkreps i Sverige. Signalkreps er bærer av denne sykdommen, og dette førte til at store deler av edelkrepsbestanden på Østlandet ble utryddet mellom 1971 og Det har blitt vedtatt en egen forskrift for bekjempelse av spredning av krepsepest i Glomma nedstrøms Braskereidfoss Langtransportert forurensning sur nedbør Sur nedbør er nedfall av svovel og nitrogen, noe som fører til redusert ph og surere vann i sjøer og vassdrag ( Konsekvenser av sur nedbør er ødeleggelser av de naturlige økosystemene, siden fisk og andre organismer i vannet har en tålegrense for hvor surt de kan leve. Områder i Sør-Norge er utsatt for forsuring på grunn av at det er et tynt jordsmonn og en berggrunn som består av sure bergarter som gneis og granitt. Sur nedbør er hovedsakelig et resultat av forurensning fra fossilt brensel. Dette er et problem for de fleste land i Europa uavhengig av landegrenser. Den sure nedbøren som faller ned i Norge, er resultat av utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen. Utslippene av blitt redusert med mellom prosent i senere år. Mye av grunnen til dette er at flere land har gått sammen om forpliktende avtaler. Gøteborgprotokollen er et eksempel på en slik avtale, denne trådte i kraft i 2005 og ble reforhandlet i Her signerte de ulike landene krav til reduksjon av blant annet svovel og nitrogen Forurensning Påvirkninger i gruppen forurensning er i grunnlagstabellen delt inn i påvirkningstypene utslipp fra punktkilder, utslipp fra renseanlegg, annen diffus kilde, avrenning fra landbruk, ikke tilknyttet avløpsnett, byer og tettsteder, nedlagt industriområde og transport og infrastruktur. Under beskrives de ulike påvirkningstypene kort Utslipp fra punktkilder Under påvirkningstypen forurensning fra punktkilde er det registrert påvirkning fra industri, søppelfyllinger og mulige lekkasjer fra kommunalt avløpsnett. Her er det ulike typer forurensning som giftige kjemikalier, miljøgifter og næringssalter Utslipp fra renseanlegg Det er mange stoffer som renner ut i vann og vassdrag fra de kommunale renseanleggene og avløpsnettet. En har i de senere årene sett en økning i utslippsmengden av fosfor fra renseanleggene. Økte nedbørsmengder, økende antall innbyggere i tettbebygde områder og manglede vedlikehold av avløpsanleggene fører til ukontrollerte utslipp via overløp og lekkasjer. Dette er særlig tydelig i perioder med ekstreme nedbørsmengder. Utslipp av fosfor kan føre til overgjødsling av vann og vassdrag. Dette vil gi økt algevekst og gjengroing. Lekkasjer på ledningsnett og utslipp via overløp kan gi oppblomstring av uønskede bakterier. 10

11 Annen diffus kilde Påvirkningen som hovedsakelig er registrert under annen diffus kilde er forurensning fra nedlagte gruver i vannområdet. De to største kildene til forurensning fra gruver er avrenning fra gruvene og slagghauger. I avrenningen fra gruvene er det tungmetaller som kobber, sink og jern. Disse metallene er veldig giftige for vannlevende organismer. En ser blant annet at ulike fiskearter har ulik tålegrense for kobber. Mange tettsteder er bygd opp rundt gruvedrift. Røros og Folldal er eksempler på dette i vannområde Glomma. I tilknytning til disse områdene er det også sterke kulturminneinteresser. Dette gjør muligheten for å gjennomføre tiltak enda vanskeligere Avrenning fra landbruk Avrenning fra landbruk omfatter ulike forurensningskilder fra både jordbruk og skogbruk. Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mere næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene, og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever. Skogbruk kan også påvirke vann og vassdrag. De første årene etter hogst øker avrenningen av næringsstoffer fra området. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil markberedning. Det er generelt mindre kunnskap om bidrag til avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk Ikke tilknyttet avløpsnett Diffus avrenning fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse er i mange områder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag. Denne avrenningen fører til tilførsel av nitrogen og fosfor, med høy grad av biotilgjengelighet. Denne næringstilførselen til elver og innsjøer vil igjen føre til blant annet eutrofiering med oppblomstring av alger og andre organismer i vannet. Akkumulering av død biomasse kan gi et stort oksygen forbruk og dermed redusert eller vann uten oksygen på bunnen. Dette fører til at mange organismer ikke overlever i vann utsatt for stor næringstilførsel Byer og tettsteder Diffus avrenning fra byer og tettsteder er et økende problem i sentrumsområder i forbindelse med utbyggelse og fortetting, større andel tette flater og intense nedbørsmengder. Dette fører til overbelastning på det kommunale ledningsnettet slik at forurenset overflatevann renner direkte ut i resipient Nedlagt industriområde Avrenning fra nedlagte industriområder kan føre til grunnforurensning og avrenning til vann og vassdrag. I 1989/90 utførte NGU (Norges geologiske undersøkelse) en landsomfattende kartlegging av nedlagte industritomter med forurenset grunn og deponier med spesialavfall. Disse ble videre registrert i MDs deponidatabase for grunnforurensning. Målet er å stoppe eller redusere spredningen av miljøgifter vesentlig. 11

12 Transport/infrastruktur Forurensning fra transport og infrastruktur er et tema i forbindelse med økning i trafikkmengde og utbygging av veger. Forurensning fra vegsalt, metaller og organiske miljøgifter kan gi saltsjikting i vann og biologiske effekter på vannlevende organismer. I 2010 gav vegdirektoratet ut en rapport som beskriver vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veger i Sør-Norge (Bækken og Haugen). Denne ble utarbeidet av NIVA etter behov fra Statens Vegvesen. Målinger viste at problemet med saltsjikting og oksygenfritt bunnvann var svakt økende i forhold til tilsvarende undersøkelse i For metaller viste målingene liten grad av forurensning, med unntak av kobber og nikkel som hadde litt forhøyede konsentrasjoner. Det er i tidligere studier vist en direkte sammenheng mellom trafikkmengde på veg og konsentrasjon av kobber i nærliggende vann. Konsentrasjonene som ble målt er under nivå i kravene til Drikkevannforskriften, men høye nok til å kunne gi effekter på enkelte vannlevende organismer Fysiske inngrep Påvirkningen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. Vannområde Glomma har registrert påvirkninger i påvirkningsgruppene hydromorfologiske endringer og morfologiske endringer Hydromorfologiske endringer Hydromorfologiske egenskaper defineres av vannforskriften som vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstenes fysiske beskaffenhet som følge av dette. Hydromorfologiske endringer samler dermed de påvirkningene som endrer på vannmengde, vannføringen, vannstanden, og dermed også bunnforhold i en vannforekomst Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette. 6 Miljøtilstand Jf. Vannforskriften skal alle vannforekomster av naturlig overflatevann ha minst god økologisk tilstand (GØT) innen 2021, utgangen av planperiode 2. Den økologiske tilstanden defineres som tilstanden i sammensetning og virkemåte til et økosystem i en vannforekomst basert på klassifisering av ulike kvalitetselementer beskrevet i vannforskriften. Den økologiske tilstanden er per i dag til en viss grad satt ut fra målinger, men baserer seg i stor grad på personlig meddelt kunnskap fra fagpersoner og lokalkjente i området. Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene er ikke klassifisert i vesentlig grad. 12

13 I vannområde Glomma er 69 prosent av vannforekomstene definert å være i god miljøtilstand. 29 prosent av vannforekomstene er i middels eller dårligere tilstand, dette tilsvarer totalt 169 vannforekomster. Bare 2 prosent av vannforekomstene har ikke klassifisert økologisk tilstand. Figur 2. Den økologiske og kjemiske tilstanden til vannforekomstene i vannområde Glomma. For den økologiske tilstanden er tilstanden i stort sett basert på «antatt» økologisk tilstand. Dette defineres av pålitelighetsgraden på bakgrunnsinformasjonen som danner grunnlaget den økologiske tilstanden som er satt. 6.1 Miljømål for vannforekomster i risiko Miljømål for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand jf. vannforskriften 4. Om tilstanden allerede er god eller bedre er målet at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse jf. vannforskriften 12. For kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er miljømålet at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand jf. vannforskriften 5. Miljømålet for grunnvann er minst god kjemisk og kvantitativ tilstand vannfoskriften 6. Kvalitetselementer som undersøkes i forhold til å nå miljømål varierer mhp påvirkning som undersøkes. 13

14 a) b) c) d) Figur 3. Vannforekomster i risiko i vannområde Glomma. Figur a og b viser øvre deler av vannområdet, og figur c og d de nedre delene av vannområdet. Topografisk kart er tatt med for å illustrere vannområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. 179 av vannforekomstene registrert i grunnlagstabellen er satt i risiko (vannområde Glomma har totalt 193 vannforekomster i risiko). 84 av disse vannforekomstene har god økologisk tilstand (GØT) som sitt miljømål. 30 vannforekomster har miljømålet godt økologisk potensiale og 63 14

15 vannforekomster har miljømålet jf. vannforskriftens 1-4 satt til utsatt. Fordelingen mellom type vannforekomst, tilstandsvurdering og miljømålet er vist i tabell 2. Tabell 2. Miljømålet for vannforekomstene i risiko. Type vannforekomst Tilstandsvurdering Miljømål 1 Antall vannforekomster Innsjø Svært god GØT 1 Innsjø God GØT 6 Innsjø Middels GØT 9 Innsjø Middels GØP 9 Innsjø Middels Utsatt 9 Innsjø Dårlig GØT 1 Innsjø Dårlig Utsatt 6 Innsjø Svært dårlig Utsatt 3 Elv Svært god GØT 1 Elv God GØT 17 Elv Middels GØT 50 Elv Middels GØP 20 Elv Middels Utsatt 22 Elv Dårlig GØT 1 Elv Dårlig GØP 1 Elv Dårlig Utsatt 17 Elv Svært dårlig Utsatt Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Bakgrunnen for kategorien SMVF er at mange vannforekomster brukes til samfunnsnyttige formål og inngår i en infrastruktur til nytte for landet. Denne bruken medfører større eller mindre fysiske inngrep som kan endre vannforekomstenes hydromorfologiske egenskaper. Jf. vannforskriften kan en vannforekomst defineres som kunstig eller sterkt modifisert (SMVF) dersom endringene i de hydromorfologiske egenskapene som er nødvendig for å oppnå god økologisk tilstand (GØT) vil ha vesentlige innvirkninger på miljøet generelt, skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon, flomvern, drenering eller annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, pga manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. 1 GØP, GØT, strengere miljømål eller utsatt miljømål 15

16 Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Klassifiseringen beskrives i vedlegg V og miljøkvalitetssandardene i vedlegg VIII til vannforskriften. Miljømålene er spesifikke for hver enkelt vannforekomst, ikke slik som for naturlige vannforekomster der samme miljømål gjelder for alle vannforekomster av samme vanntype. Vannforekomster definert som SMVF i denne planperioden, har dennes statusen fram til neste forvaltningsplan. De skal så gjennomgås før neste planperiode igjen. Vannområde Glomma har totalt 31 kandidater til SMVF. Det er ulike påvirkninger registrert under påvirkningstypene hydromorfologiske og morfologiske endringer i kategorien fysiske inngrep som er registrert som gyldige SMVF påvirkninger (vann-nett), og som ligger til grunn for utnevnelsen av kandidatene. Mange av påvirkningene er registrert i forbindelse med kraftproduksjon. Dette omfatter blant annet de hydromorfologiske påvirkningene vannkraftsdam, med og uten minstevannføring, overføringer av vann, vannføringsregulering og fiskevandringshinder, og den morfologiske påvirkningen fiskevandringshinder. Det er også en del av vannforekomstene i vannområdet som har ulike former for flomverk og forbygninger. Dette er ofte bygd av hensyn til flom, men det er også en del forbygninger som er bygget i forbindelse med kraftproduksjon. Andre påvirkninger kan være gamle tømmerfløtingsdammer. Tabell 3. Forslag til kandidater definert inn under kategorien sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), samlet økologisk tilstand, kjemisk tilstand, gyldige registrerte SMVF påvirkninger og begrunnelse for utnevnelse av kandidat. Vannforekomst Samlet økologisk tilstand Kjemisk tilstand Gyldige SMVF påvirkninger Begrunnelse for kandidat Aursunden middels Udefinert Vannkraftsdam Aursunden er regulert med en reguleringshøyde på 6 meter. Einunna nedre del dårlig Udefinert Uten minstevannføring Elgsjøelva middels Udefinert Uten minstevannføring Sterkt redusert vannføring. Redusert vannføring om våren og sommeren. Varierende vannføring om vinteren. Elgsjøen middels Udefinert Vannkraftsdam Elgsjøen er regulert. Reg. høyde er 5 meter. Fiskevandringshinder Fundin middels Dårlig Vannkraftsdam Oppdemt magasin. Glomma ( Alvdal - Høyegga) Middels Udefinert Kraftverksdam Oppstuving pga dam ved Høyegga. Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr. Fiskevandringshinder 16

17 Glomma (Atna - Tresa) middels Udefinert Flomverk og forbygninger Overføring av vann Glomma (Bronka - Flisa) Glomma (Flisa - Kongsvinger) Glomma (Hovda - Rena) Glomma (Høyegga - Atna) Glomma (Imsa - Hovda) Glomma (Kongsvinger - Akershus grense) Glomma (Samløp Håelva - Os) Overføring av vann til Rendalen ved Høyegga.Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr.vanndekt areal betydelig redusert. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Overføring av vann Overføring av vann ved Høyegga. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr. Med minstevannføring Overføring av vann Overføring av vann ved Høyegga. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger Overføring av vann Overføring av vann ved Høyegga. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger middels Udefinert Kraftverksdam Fiskevandringshinder. Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr. Med minstevannføring Glomma (Tresa - Imsa) middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger Overføring av vann Overføring av vann ved Høyegga. Glomma (Øksna - middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av 17

18 Bronka) langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger Løpsjøen middels Udefinert Vannkraftsdam Oppdemming av Rena, kunstig etablert vannmagasin. Marsjøåa middels Udefinert Kraftverksdam Uten Tørr i korte perioder. minstavannføring Myklebysjøen middels God Vannkraftsdam Fiskevandringshinder Osensjøen middels Udefinert Vannkraftsdam Rena (Elvål-Hornset) middels Udefinert Flomverk og forbygninger Fysisk endring av elveløp Rena (Lomnessjøen - Storsjøen) middels Udefinert Overføring av vann Fysisk endring av elveløp Rena (Løpsjøen - Rena) middels Udefinert Kraftverksdam Annen regulering Fysisk endring av elveløp Rena (Storsjøen - Løpsjøen) Fiskevandringshinder middels Udefinert Kraftverksdam Annen regulering Fysisk endring av elveløp Fiskevandringshinder Rena (utløp Rendalen middels God Overføring av vann kraftverk - Fysisk endring av Lomnessjøen) elveløp Savalen middels Udefinert Drikkevannforsyning Vannkraftsdam Overføring av vann Sivilla middels Udefinert Uten minstevannføring Omfattende utretting. Tidligere meandrerende løp. Sterkt kanalisert og stor endring i vannføring. Stor endring av vannføring. Kraftverket er vandringshinder. Stor endring av elveløp (neddemming og kanalisering). Stor endring av vannføring. Sterkt kanalisert og stor endring i vannføring. Reetablering av naturlig rekruttering på utløpet ville ha bedret genetisk variasjon. Tørrlagt strekning i øvre del. Storsjøen middels God Vannkraftsdam Dammen er fiskevandringshinder. Overføring av vann Gyte- og 18

19 Fiskevandringshinder Svartbekken/Østamyra middels Udefinert Flomverk og forbygninger Fysisk endring av elveløp oppvekstområder ødelagt ifm reguleringen. Elveløp totalt endret fra meandrerende løp til fullstendig kanalisering. Søre Osa middels Udefinert Med minstevannføring Endret vannføringsregime. Fisketiltak/terskler Yksnsjøen middels Udefinert Tømmerfløtningsdam Innsjøen er kunstig - dannet pga dam i sørenden. 6.3 Utsatt frist for miljømål Vannforskriftens 9 åpner for utsatte frister for å nå miljømålet. Det må da tas sikte på å nå miljømålene gradvis, og det forutsettes at det ikke skjer noen forringelse av vannforekomsten. I tillegg må det være tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller naturgitte forhold som gjør at en forbedring av vannforekomsten ikke lar seg gjøre innen fristen. I vannområde Glomma har det blitt satt utsatt på hele 63 av 185 vannforekomster (vedlegg 1). Begrunnelsen for utsatt frist for å nå miljømålet er for en del av vannforekomstene at det i dag er et for dårlig kunnskapsgrunnlag til å vurdere om tiltak skal iverksettes og hvilke tiltak som bør iverksettes. Kunnskapen som ligger til grunn er i sopr grad basert på lokal kunnskap, og det vil kreves ytterligere forbedring av kunnskapsgrunnlaget før aktuelle tiltak kan iverksettes. Mange av vannforekomstene hvor det er satt utsatt frist er påvirket av forurensning fra tidligere gruvevirksomhet. I mange av disse områdene er det også sterke kulturminneinteresser. Det er i mange tilfeller slik at opprydning fra forurensning fra gruver krever store terrenginngrep, samt at flere av tiltakene vil koste over 100 millioner kroner. Det kreves det grundig prosjektering og gjennomføring av forprosjekter før man kan iverksette tiltak mot disse påvirkningene. 6.4 Utviklingstrekk i vannområdet Det er en målsetning om å nå innbyggere i Hedmark innen Det aller vesentligste av denne veksten vil skje i byene eller tettstednært. Dette vil kunne få konsekvenser, spesielt med tanke på økt mengde forurensning. Flere innbyggere kan medføre behov for bedre og utbygd infrastruktur, som vil gi flere tette flater og utvidelse av både industri og samferdsel. Det er et mål om å øke landbruksaktiviteten for fylket, i form av både husdyr- og planteproduksjon, noe som kan føre til økt avrenning av ulike næringssalter til vann. Med en utvikling av klimaet slik vi har sett de siste årene, kan vi vente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet 19

20 forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri/landbruksnæring som kan gi store forurensningsutslipp. Det er registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien, og sammen med økt næringstilførsel vil dette føre til økt eutrofiering. 7 Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegninger vil være med å styrke grunnlaget for å gjennomføre tiltak innenfor visse områder. Ved hjelp av estimerte tilførsler, målt mengde P og middeldyp kan man regne på en innsjøs avlastningsbehov. 7.1 Tilførselsberegninger Tilførselsberegninger gjøres ved hjelp av modeller hvor mengden tilførsel av næringssalter fra ulike kilder beregnes. Teotil er en modell for å regne ut estimerte tilførsler, modeller som Agricat P og WEBGIS avløp er mere spesifikke modeller som går mere i dybden på tilførsler fra hhv. landbruk og spredt avløp Teotil-beregninger fra NIVA Reginefelt På oppdrag fra vannregion Glomma har NIVA utført estimerte tilførselbergninger med modellen Teotil på Regine nivå. Dataene viser estimerte tilførsler av nitrogen og fosfor fordelt på påvirkning fra akvakultur, jordbruk, befolkning, industri og naturlige tilførsler. Modellen har kjente svakheter for utregninger på små enheter som Regine-felter, så det er derfor anbefalt å beregne estimerte tilførsler på større områder ved å slå sammen flere Regine-felter som for eksempel alle Reginefeltene i et sidevassdrag. Per i dag har det ikke vært tid til å gjøre denne inndelingen og beregne estimerte tilførsler ut fra Teotil-modellen i vannområde Glomma Tilførselsberegninger for Gjesåssjøen i Åsnes Rapport fra Bioforsk med denne bestillingen har ikke kommet til fristen 15. november Tilførselsberegninger for Storsjøen i Nord- og Sør-Odal Storsjøen i Odal er stor sjø med et overflateareal på 44,3 km 2. Sjøen er delt mellom kommunene Sørog Nord-Odal. Sjøen er forbundet med Glomma av elva Oppstadåa. Storsjøens nedbørfelt er på 799 km 2 og dekker store deler av Nord-Odal kommune og går langt inn i Romedal og Stange Almenning. Innbyggertallet i nedbørfeltet er på ca 7900 mennesker. Det er store jordbruksområder rundt sjøen, samt at sjøen er mye brukt i forbindelse med friluftsliv, fritidsaktiviteter og rekreasjon. 20

21 Storsjøen påvirkes sterkt av vann fra Glomma i år med stor vårflom, noe som har en stor påvirkning på sommervannet i sjøen. Sjøen har et middeldyp på 7 meter. I 2010 ble det i forbindelse med en statusrapport for Storsjøen gjennomført tilførselsberegninger for fosfor (Borch et al., 2010). Det ble valgt to modeller for å estimere total mengde tilført fosfor (tot- P/TP) til sjøen. Utgangspunktet i beregningene er målt konsentrasjon av P på mellom 6-7 ugp/l. Med modellen FOSRES (laget for innsjøer med middeldyp 1,5-14,5 meter) anslås konsentrasjonen av P i innløpsvannet å være ugp/l. Med modellen Larsen & Mercier (også er laget for grunne sjøer) som har en innebygget retensjonskoeffisent for sedimentering anslås konsentrasjonen av P i innløpsvannet å ligge på mellom ugp/l. Begge modellene gir et tilførselsestimat på tilnærmet 5 tonn P pr år. Ved beregning av de ulike tilførselskildene ble modellen WEBGIS avløp benyttet for spredt avløp og Agricat P for landbruksavrenning. WEBGIS avløp er en forurensningsmodell som beregner nitrogen, fosfor og totalt organisk karbon (TOC) belastning fra spredte avløpsanlegg. Beregninger med WEBGIS avløp gir en total P-tilførsel fra spredt avløp fra hele nedbørsfeltet til Storsjøen tilnærmet 970 kg P/år. For å beregne tilførsler fra landbruksavrenning til Storsjøen ble fosforavrenningsmodellen Agricat-P benyttet. I nedbørfeltet til Storsjøen er det totalt daa dyrket mark, og et landskap uten stor erosjonsrisiko. Sammen med jordtypene beregnes den gjennomsnittlige erosjonsrisikoen for jodtap til 110 kg/daa/år ved høstpløyd drift. Når driftsfordelingen på arealet tas hensyn til gir dette et samlet fosfortap estimert til 57,5 g/daa, og en estimert tilførsel på 1,4 tonn P til Storsjøen. Sammen med estimater på atmosfærisk avsetning og bakgrunns-avrenning av P, ga dette en total sum tilført P til Storsjøen på ca 7 tonn. Dette gir et avvik på ca 2 tonn fra de to fosforresponsmodellene benyttet. Rapporten nevner flere forklaringer på dette avviket, blant annet nevnes den store påvirkningen av vannet fra Glomma, sjøens hydromorfologi og at fosforkonsentrasjonen som er lagt til grunn i total P estimatene baserer seg på et svakt datagrunnlag Beregning av jordbruksavrenning fra Vingelen i Tolga I området Vingelen i Tolga har i de senere årene foregått endel nydyrking, et resultat av dette har vært stor erosjon til nærliggende vassdrag. Påvirkningene fulldyrket mark og husdyrhold/husdyrgjødsel er registrert som påvirkning på vannforekomsten «Vassdrag fra Vingelen». Med tanke på overføringsverdi til andre områder hvor det foregår nydyrking ble dette området valg ut i samråd mellom Fylkesmann i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og vannområde Glomma. Nedbørfeltet i Vingelen er dominert av gras- og husdyrproduksjon. Tap av næringsstoffer fra husdyrproduksjon er knyttet til avrenning fra gjødsellagre, tap ved spredning av husdyrgjødsel og tap via avrenning fra jordbruksarealer. En modell som beregner dette eksisterer ikke, og det er dermed benyttet en kombinasjon av «Vestfoldmodellen» og USLE-ligningen. Basert på dette beregnes diffust fosfortap fra dyrka mark i Vingelen til 18 g/daa, eller om lag 190 kg/år, legges fosfortap fra 21

22 punktkildene til justeres fosfortapet til 20 g/daa eller ca 214 kg/år. Det henvises til vedlegg 2 «Notat om beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga» for nærmere beskrivelser av utregningene, og for beskrivelse av usikkerhet i beregningene. I forhold til nydyrking er det dyrket ved 400 daa i perioden Det henvises til at nydyrket jord har et lavt moldinnhold, og vil derfor være lettere eroderbart enn på jord med høyere moldinnhold. På den annen side er fosfortilstanden ofte lavere på slike arealer. Det ble i det foreløpige notatet ikke konkludert om disse områdene fører til høyere avrenning av fosfor til vassdragene i Vingelen. En oppdatert versjon er lovet å komme. 7.2 Avlastningsbehov Det er ikke utført avlastningsberegninger for vannområde Glomma. 8 Tiltak i vannområdet For å nå de satte miljømålene er det for mange vannforekomster nødvendig å iverksette tiltak. Tiltakene som er foreslått her er forslag til tiltak for å forbedre miljøtilstanden for å nå miljømålet som er satt for den enkelte vannforekomst. Etter at den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er vedtatt er sektormyndighetenes ansvar å følge opp de foreslåtte tiltakene innen sine ansvarsområder. Behovet for tiltak i vannområdene er basert på lokale tiltaksanalyser. Størrelsen på vannområdet og antallet vannforekomster har begrenset analysen til at det er generelle tiltak mot påvirkningene som er registrert i grunnlagstabellen. Grunnlagstabellen dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» som danner utgangspunktet for denne lokale tiltaksanalysen. Det vil i mange tilfeller kreve ytterligere utredninger før en endelig beslutning om å gjennomføre det aktuelle tiltaket. 8.1 Forslag til tiltak I vannområde Glomma er totalt 191 av 606 vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen I disse vannforekomstene er det registrert ulike typer forurensning, langtransportert forurensning, fysiske inngrep, biologiske og andre påvirkninger med middels eller stor grad av påvirkning på vannforekomstene. Under beskrives de ulike forslagene til tiltak mot disse påvirkningene Tiltak mot forurensning I arbeidet med vannforskriften og i denne lokale tiltaksanalysen omfatter påvirkningen forurensning; utslipp fra punktkilder, avrenning fra diffuse kilder og langtransportert forurensning. Dette representerer ulike kilder som forårsaket av menneskelig aktivitet påvirker vannkvaliteten negativt. Det har i de senere årene vedtatt en rekke forskrifter med mål å minske forurensningen til vann. 22

23 Forurensningsforskriften og regionalt miljøprogram er eksempler på tiltak som er med på å forbedre vannkvaliteten Tiltak mot avrenning fra landbruk Det finnes en rekke tiltak som er med på å minske avrenning av næringsstoffer og jordpartikler fra landbruk. Forurensningsforskriften kap. 4, Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav, forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), forskrift om produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) er med på å sette krav fra landbruket som ivaretar miljøet, derunder vannmiljøet. I regionalt miljøprogram fremheves avrenning fra vassdrag som et prioritert miljøområde med mål om å bidra til at vannforekomster i jordbruksdominerte områder har god økologisk tilstand innen Fangdammer. Konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert. Anlegges ved å utvide og demme opp bekkeløp. Dette er med på å rense vannet før det renner videre ut i vann og vassdrag. Vegetasjonssoner. Vegetasjonssoner er overgangssoner mellom vannforekomst og dyrket mark. Disse sonene kan fungere som et filter for jordpartikler, næringsstoffer og partikkelbundne plantevernmidler ved overflateavrenning fra et jordbruksareal. Sonene forsterker bekke- og elvekanter mot utrasing og utgravning, og reduserer hastighet på overflateavrenning. Miljøtilpasset jordbearbeiding. Ved miljøtilpasset jordbearbeiding pløyes ikke åkeren om høsten. Pløying om høsten er den mest erosjonsutsatte, siden jorda da blir liggende åpen. Dette fører til at jorda på denne måten blir utsatt for erosjon ved regn og snøsmelting. Ved vårpløying, lettere eller minimal jordbearbeiding som lett harving eller direkte såing vil jorda være mindre erosjonsutsatt. Dette reduserer tapet av jord og næringsstoffer. Grasdekte vannveier. I områder hvor overflatevann samles i naturlige veier kan grasdekke benyttes som et tiltak for å hindre erosjon. Gjødselplanlegging. Ved å beregne hvor mye gjødsel man skal bruke ut i fra de ulike jordbruksvekstenes behov og jordas næringstilstand kan man legge til rette for gode avlinger med høy kvalitet samtidig som overskuddet av næringsstoffer i systemet minimeres. I 1999 ble det innført krav om gjødselplan for alle driftsenheter som mottar produksjonstilskudd. Tiltak mot punktutslipp. Dette omfatter punktutslipp av næringsstoffer fra landbruket. Eksempler kan være lekkasjer fra silo, drivhus, gjødsellager, avfallshauger, driftsbygninger og vaskeplasser. I forbindelse med miljøplanen til hver enkelt gård skal dette vurderes. Her kreves det at mangler og feil rettes opp. Et utvalg av miljøplanene kontrolleres av kommunene hvert år. Andre landbrukstiltak. Oppsamling av husdyrgjødsel. Gjødselvareforskriften. Tabell 3. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot påvirkningstypen avrenning fra landbruk. 23

24 Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Fangdammer Middels 1 Kommune Vegetasjonssoner Middels 1 Kommune Miljøtilpasset Middels/ 1 Kommune jordbearbeiding Høy Grasdekte vannveier Høy 1 Kommune Gjødselplanlegging Høy 1 Kommune Tiltak mot punktutslipp Middels/ 2 Kommune liten Andre landbrukstiltak Stor 1 kommune Tiltak mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett Påvirkninger registrert under påvirkningstypen «ikke tilknyttet avløpsnett» er avrenning fra avløpsanlegg i spredt boligbebyggelse og fra hytter. Tiltakene som er foreslått går inn i tiltaksgruppen «tiltak mot avløp i spredt bebyggelse». Det er enda ikke fullstendig oversikt over hvor langt alle kommunene i vannområdet er kommet i prosessen med kartlegging og opprydding i de spredte avløpsanleggene. Tabell 4. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Tiltak mot avløp i spredt bebyggelse per anlegg ukjent, liten, middels Kommune Tiltak mot avrenning fra andre diffuse kilder Tiltak mot påvirkninger registrert under andre diffuse kilder er i all hovedsak tiltak mot forurensning fra gruver. Denne påvirkningstypen representerer en vesentlig andel av påvirkningene som er registrert i vannområdet, og tiltak vil i de fleste tilfeller være meget kostbare (over 100 millioner). Det er derfor nødvendig med grundig prosjektering og forprosjekter før tiltak kan iverksettes. Tabell 5. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Miljødirektoratet, NHD, DMF, Fylkesmannen 24

25 Tiltak mot gruveforurensning Meget høy Ukjent Miljødirektoratet, NHD, DMF Tiltak mot diffus avrenning fra byer og tettsteder Tiltak mot påvirkningsgruppen byer og tettsteder under diffus avrenning er overvannstiltak. I forbindelse med overvannstiltak er det i mange tilfeller nødvendig å øke kapasiteten på det kommunale ledningsnettet. Men det er i mange sammenhenger like nyttig å tenke på hydrologisk orientert arealplanlegging, hvor infiltrasjon og fordrøyning av overflatevannet vil være med å begrense denne påvirkningen ved redusere belastningen på det kommunale ledningsnettet i perioder med store nedbørsmengder. Tabell 6. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra byer og tettsteder. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Overvannstiltak Ukjent Ukjent 1 Kommune Tiltak mot diffus avrenning fra nedlagte industriområder Det vil i mange tilfeller være administrative tiltak i form av utredning og kartlegging av behovet for å gjennomføre tiltak som er aktuelt i forbindelse med påvirkningen diffus avrenning fra nedlagte industriområder. I vannområde Glomma er dette foreslått som tiltak. Hvis kartlegging aviser at avrenning er et problem vil det iverksettes tiltak for å stoppe eller begrense avrenningen fra industriområdet. Tabell 7. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra nedlagte industriområder. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Ukjent Ukjent Fylkesmannen Tiltak mot diffus avrenning fra transport og infrastruktur Det foreslåtte tiltaket for påvirkningen diffus avrenning fra transport og infrastruktur er nærmere utredning og kartlegging av behovet for tiltak under tiltaksgruppe administrative tiltak. Tiltak mot miljøgifter spesifisert som overvåkning er også et foreslått tiltak mot diffus avrenning fra transport og infrastruktur i vannområdet. 25

26 Tabell 8. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra transport og infrastruktur. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Ukjent Ukjent Statens vegvesen, fylkeskommune, kommune Tiltak mot miljøgifter Lav Ukjent Fylkesmannen Tiltak mot utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg krever nybygging eller utbygging og oppgradering av de eksisterende renseanleggene. Størrelsen på renseanlegget er avgjørende for hvem som har sektoransvar. Det er også foreslått å utrede/kartlegge behovet for tiltak fra tiltaksgruppen administrative tiltak. Dette vil være viktig i forkant av en stor investering. Tabell 9. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot utslipp fra renseanlegg Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Kommune Tiltak mot avløp Kommune, fylkesmann Tiltak mot forurensning fra andre punktkilder Under tiltak mot andre punktkilder kommer Tabell 10. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot utslipp fra andre punktkilder Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Kommune Tiltak mot avløp Kommune, fylkesmann 26

27 Tiltak mot langtransportert forurensning sur nedbør Det viktigste tiltaket for å avbøte på skadene fra sur nedbør er kalking. Dette tiltaket fører til at forholdene er slik at den økologiske tilstanden i vannet kan reetableres. Reduksjonen av sur nedbør i løpet av de siste 30 årene har ført til at behovet for kalking er mindre nå enn tidligere (NIVA ). Når vannkvaliteten er har blitt god nok, bør kalkingen avvikles. På bakgrunn av dette har det blitt utført undersøkelser som har ført til at det i en rekke av de innsjøene og vassdragene som kalkes i Norge i dag anbefales å avslutte pågående kalking. Et videre tiltak hvis dette gjøres vil være overvåkning for å følge effekten av å avslutte kalkingen. Tabell 11. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot forurensning fra sur nedbør Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Kalkingstiltak Høy 1 Fylkesmannen Overvåkning Fylkesmannen Tiltak mot fysiske inngrep Påvirkninger under gruppen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. I vannområde Glomma er det registrert påvirkninger under påvirkningsgruppene hydromorfologiske og morfologiske endringer. Under beskrives kort de ulike tiltakene som er foreslått for å avbøte påvirkningene under disse påvirkningsgruppene Hydromorfologiske endringer Under påvirkningsgruppen hydromorfologiske endringer kommer påvirkninger på vannforekomster der vannstrømmen i en eller annen form er endret. Dette kan for eksempel være flomverk og forbygninger, kraftverksdammer med eller uten minstevannføring, overføring av vann og tømmerfløtningsdammer. Disse påvirkningene kan også representere en morfologisk endring som beskrevet i punkt En kort beskrivelse av avbøtende tiltak mot hydromorfologiske endringer er beskrevet under. Biotopforbedring er tiltak som gjøres for å bedre vannforekomstens egenskap som biotop for ulike arter. For fisk kan dette kan f.eks. være å lage terskler, tilrettelegge for skjul og gyting samt oppvekstområder. Biotoptiltak kan enten utføres som enkelttiltak eller utføres som en del av en større biotoptiltaksplan. Fiskeutsettinger blir gjerne brukt som et kompenserende tiltak der en påvirkning har ødelagt eller redusert naturlig tilgjengelige gyte- og oppvekstområder. Utsettingen er gjerne framsatt som et krav fra konsesjon- eller påleggsmyndighet og utføres og bekostes av påvirker. 27

28 Fiskevandring opp/ Fiskevandring ned. Å etablere gode løsninger for opp- og nedvandring av fisk fra naturlige stammer er helt klart det mest optimale tiltaket for bevaring av arter i et slikt system. Det viser seg imidlertid at slike løsninger aldri vil fungere optimalt, og at det derfor i tillegg ofte er behov for fiskeutsettinger. Det er i de fleste kraftverksdammer etablert fisketrapper med ulik funksjonsgrad. Mange av tiltakene går derfor ut på å optimalisere etablerte løsninger, med tanke på riktig vannføring til riktig tidspunkt og plassering av åpninger. I noen tilfeller er det snakk om å bygge om fisketrappene. Miljøbasert vannføring omhandler å tilpasse vannføringen slik at denne er best mulig tilpasset behovene for arter i vannforekomsten. F.eks. i elver med fiskearter på gytevandring er det viktig å ha en vannføring som både lokker fisken til å vandre til rett tid, og som også sikrer oppvandring forbi barrierer (hovedsakelig gjennom fisketrapper). Utfisking er tiltak som blir benyttes der fiskebestander av en eller annen årsak har for høy tetthet. Høy tetthet medfører både lavere vekst og kondisjon med også økte forekomster av sykdommer og parasitter. Utfisking er mest aktuelt der en påvirkning har ført til en endring av det naturlige fiskesamfunnet og effekter av påvirkningen favoriserer «nye» arter i større grad en de naturlige. Tabell 11. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra hydromorfologiske endringer. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent ukjent NVE Biotopforbedring ukjent, middels, høy ukjent, 1 NVE, Fylkesmann Fiskeutsettinger Fiskevandring - ned Fiskevandring - opp ukjent, høy middels, høy middels, høy 1 NVE, Fylkesmann 1 NVE, Fylkesmann 1 NVE, Fylkesmann Miljøbasert vannføring høy 1,3 NVE Utfisking ukjent ukjent Fylkesmann 28

29 Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og kulverter. De samme tiltakene som er beskrevet i punkt , gjelder også for disse påvirkningene, men særlig restaurering av vannforekomster og biotoptiltak er aktuelle. For fiskevandring opp og ned er det i de fleste tilfeller behov for mindre tiltak en hva som er beskrevet under hydromorfologiske endringer. Det er her snakk om utbedringer av kulverter og enkle tiltak for å sikre passasje forbi gamle tømmerfløtningsanlegg. Tabell 12. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra hydromorfologiske endringer. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent ukjent NVE, Biotopforbedring ukjent ukjent NVE Fylkesmannen, ukjent Fiskevandring ned ukjent ukjent NVE, Fylkesmannen Fiskevandring opp ukjent ukjent NVE, Fylkesmannen Plan for restaurering ukjent ukjent NVE, Fylkeskommune Tiltak mot biologisk påvirkning Kun påvirkningstypen fremmede arter er en beskrevet påvirkning under biologiske påvirkninger fr vannområde Glomma, det er derfor bare beskrevet tiltak mot denne påvirkningstypen under Fremmede arter Tiltak foreslått for påvirkningen fremmede arter er reduksjon av fremmede arter samt administrative tiltak, deriblant er det behov for å utrede behovet for tiltak. I Glomma sør for Braskereidfoss er det vedtatt en egen forskrift for å bekjempe sykdommen krepsepest hos ferskvannskreps i Glomma, og hindre spredning av denne sykdommen til andre vassdrag. Tabell 13. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra fremmede arter. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig 29

30 myndighet Administrativt ukjent 1, Fylkesmann ukjent Redusere fremmede arter ukjent 1 Fylkesmann Tiltak mot andre påvirkninger Kun tre av vannforekomstene har registrert påvirkningstyper under andre påvirkninger. Dette er ulike tiltak, felles er at det for alle er foreslått administrative tiltak med forslag om å utrede/kartlegge behovet for tiltak mot den registrerte påvirkningen. Tabell 14. Tiltak foreslått av vannområdet mot andre påvirkninger. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt (andre) ukjent Ukjent Administrativt (fiske) ukjent Fylkesmann Administrativt (grøfting av landområde) ukjent Ukjent 8.2 Forebyggende tiltak Totalt 31 vannforekomster i vannområde Glomma er satt i risiko for ikke å nå miljømålet om god vannkvalitet selv om den økologiske tilstanden per i dag er satt til svært god og god. Ulike årsaker ligger til grunn for at vannforekomstene er i vurdert å være i risiko, i mange kreves det at de tiltakene som allerede pågår forsetter for å beholde den gode økologiske tilstanden. Andre steder vurderes det at tilstanden vil forringes hvis det ikke iverksettes tiltak. Tabell 14 viser alle vannforekomstene vurdert i god og svært god økologisk tilstand med registrert årsak til at vannforekomsten er satt i risiko. Tabell 15: Vannforekomster hvor det i pr. dag er god økologisk tilstand, men tiltak pågår for å hindre forringelse av vannforekomsten. Vannfore-komst ID Vannforekomst navn Risikovurdering Økologisk tilstand Miljømål 2021 Årsak til at vf er i risko L Narsjøen risiko god GØT Kun fremmede arter er årsak til risiko R Tilløpsvassdrag Finnstadåa/Unsetåa risiko God GØT Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak R Kjemma / Kjemsjøen risiko god GØT Nye tiltak nødvendig 30

31 for å nå god miljøtilstand L Dølisjøen risiko god GØT Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak L Storsjøen risiko god GØT Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak R Kalbekken risiko Svært god GØT Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand L Harsjøen risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglede data R Bergbekken risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglede data R Tannåa risiko god GØT Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand R Vrangselva (søndre Åklangen - Magnor risiko god GØT Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand R Storelva risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglede data R Tyskåa - Gransjøbekken risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglede data R Nordre Osa Blekua - Bjørbekken risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak L Nøklevatn risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Tilløp Nøklevatn risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Tilløpsvassdrag Skasåa/Skasen risiko God GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Tilløpsvassdrag Sorten risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak L Ottsjøen risiko Svært god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Brøa/Tverrena/Storena risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Neka risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av 31

32 pågående tiltak R Nordre Osa Bjørbekken - Tarven bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak L Skårillen risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Trautåa øvre del risiko god GØT Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand R Vermundsåa - Vermunden bekkefelt risiko god GØT Kun sur nedbør er årsak til risiko R Vestlige tilløpsvassdrag Glomma (Bjøråneset - Koppang) risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Tiltakene oppsummeres i punkt 8.1. Det henvises til grunnlagstabellen som følger som vedlegg 1 for detaljert informasjon. 8.4 Status for tiltaksgjennomføring I vannområdet fordeles tiltakene som er registrert i grunnlagstabellen seg på fire forskjellige type status. Dette er nytt tiltak, pålegg gitt, tiltak pågår og ukjent. Totalt 201 nye tiltak er foreslått, kommunene har sektoransvar for 67 prosent, NVE for 14 og Fylkesmannen for 12 prosent. Fem av forslagene til tiltak har status pålegg gitt. Fylkesmannen har sektoransvar for 4 av disse, det siste tiltaket er det ukjent hvem som har sektoransvar. For status tiltak pågår er det registrert 259 tiltak. Her er det kommunene og fylkesmannen som har sektoransvar for å følge opp hhv 68 og 27 prosent av tiltakene. Det resterende antall tiltak på 98 har ukjent status i forhold til tiltaksgjennomføringen. Her er Miljødirektoratet, NHD og DMF registrert med ansvar for å følge opp 39 prosent av de foreslåtte tiltakene. Fylkesmannen 14 prosent, og 35 prosent er registrert med ukjent sektormyndighet. Detaljerte tall er beskrevet i tabell 14. Tabell 16: Viser status på tiltak foreslått i vannområdet fordelt på antall foreslåtte tiltak hvor de ulike sektorene har sektoransvar. Status tiltak Sektor Antall foreslåtte tiltak Nytt tiltak Kommune 134 Kommune, Fylkesmann, Miljødirektoratet 1 NVE, Fylkesmannen 2 NVE 29 Fylkeskommune, NVE 1 Ukjent 10 Fylkesmannen 24 Pålegg gitt Ukjent 1 Fylkesmannen 1 32

33 Tiltak pågår Kommune 176 Kommune, Fylkesmann, Miljødirektoratet 1 Miljødirektoratet, NHD, DMF 6 NVE 4 Fylkesmannen, kommune 1 Fylkesmannen 71 Ukjent Kommune, Fylkesmann, Miljødirektoratet 4 Miljødirektoratet, NHD, DMF 38 NVE 7 NVE, Fylkesmannen 1 Ukjent 34 Fylkesmannen Kost/effektvurderinger av tiltak Vannforskriften legger til grunn at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som bør gjennomføres for å oppnå miljømålene i vannforekomstene. Det er ikke blitt rapportert tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. Det er i mange tilfeller nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag sammen med at mange av tiltakene krever større utredinger for å kunne beskrive kostnader og effekter. Under beskrives noen generelle betraktninger for noen av de foreslåtte tiltakene. Sur nedbør Flere studier viser stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved kalking. Dette er med på å bevare og gjenopprette god vannkvalitet, gir et godt fisketilbud og bevarer det biologiske mangfoldet. Nasjonalt bevilges det over 100 millioner årlig til kalking og utredningsarbeid om kalking og forsuring. Mengden sur nedbør har i de siste 30 år blitt betydelig redusert. Hvor raskt kalkingsbehovet avtar er avhengig av vannets bufferevne (evne til å motstå forsuring). I en gjennomgang av behovet for å fortsette kalking i Hedmark, utført av NIVA, vurderes vannkvaliteten som tilfredsstillende når utbredelse og dynamikk i populasjoner av forsuringsfølsomme arter ikke lenger er begrenset av menneskeskapt forurensning. Kalkingen kan da avsluttes. Vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) brukes som indikator på forsuring. En begrensning ved denne indikatoren er at den påvirkes av kalking, og dette gjør at man ikke kan påvise reduksjon i sur nedbør i allerede kalkede innsjøer. Det er derfor benyttet modeller for å estimere ANC verdi hvis sjøen ikke var kalket. Den estimerte ANC verdien er så sammenlignet med grenseverdiene for skillet mellom god og moderat tilstand for denne indikatoren som legges til grunn i klassifiseringsveilederen til vannforskriften. Av alle 158 undersøkte vannforekomstene i Hedmark har NIVA på bakgrunn av dette anbefalt å avslutte kalkingen i 95 av disse. For de resterende 63 vannforekomstene er man usikker på om de ville havnet over eller under grenseverdien for god tilstand. I vannforekomstene hvor det bestemmes å avslutte kalkingen vil effektene følges opp ved overvåkning. 33

34 Tiltak mot avrenning fra landbruk (under avrenning fra diffuse kilder) De mest kostnadseffektive tiltakene mot avrenning fra landbruk varier som følge av lokale forhold og årlige variasjoner. Nedbørsmengde og snøsmelting er eksempler på forhold som varierer fra år til år. Under beskrives nærmere noen generelle vurderinger på tiltakene som er foreslått mot avrenning fra landbruk. Fangdammer Bioforsk har i en rapport fra 2008 (Hauge et al.) vurdert kostnadseffektiviteten ved å etablere fangdammer. Kostnadseffektiviteten er i denne rapporten vurdert ut fra kostnader pr tilbakeholdt kg fosfor til vassdrag. Dette har man gjort ved å beregne årlige kostnader ved etablering av en fangdam mot renseeffekten i antall kgp. Det vises til at fangdammer generelt har god effekt under forutsetning av at plasseres riktig. Små dammer er i utgangspunktet mere effektive enn store dammer pr. m 2 per tilbakeholdt kgp. Men prisforskjellen mellom de over 3 dekar og de under 1 dekar veier ikke opp for kostnadsøkningen. Dvs at fangdammer bør bygges som minst 1 dekar, men gjerne over 3 dekar. Ved fangdammer over 5 dekar antar man at kostnadseffektiviteten sannsynligvis vil gå nedover. Dette er generelle betraktninger. Effekten av en fangdam er i stor grad avhengig av plasseringen til dammen og forholdene i nedbørsfeltet. Vegetasjonssoner (randsoner). Kostnadseffektiviteten for vegetasjonssoner er avhengig av hvor stor erosjonen i et område er. Kostnadseffektiviteten for å anlegge slike soner vil derfor være størst i de områdene med arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. En sone fri for gjødsling vil uansett redusere risikoen for at gjødsel havner direkte i bekker. Tiltak mot punktutslipp. Kostnadseffektiviteten til tiltak mot punktutslipp kan variere avhengig av type tiltak og størrelsesorden i investering, og kan ikke tallfestes før prosjektering av selve tiltaket. 8.6 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Karakteriseringen er i all hovedsak utført av Fylkesmann. Det har blitt gjennomført karakteriseringsmøter hvor vannforekomstene er gjennomgått, samt at informasjon er gjort tilgjengelig for kommunene hvor de har hatt mulighet til å komme med innspill i prosessen. Det legges vekt på at lite av vurderingsgrunnlaget for den satte økologiske tilstanden er basert på analysedata. Det vil derfor være lav pålitelighetsgrad for en stor del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn i denne lokale tiltaksanalysen. 9 Behov for problemkartlegging Behovet for problemkartlegging i vannområde Glomma er stort. Dette vises ved at pålitelighetsgraden på den definerte økologiske tilstanden i vannforekomstene er satt som lav i en veldig stor andel av vannforekomstene. Av 564 registrerte påvirkninger på elve- og innsjø 34

35 vannforekomstene som er satt i risiko er tilstanden faglig vurdert i 511 av disse. 275 av disse faglige vurderingene baseres på lokal kunnskap. 10 Brukerinteresser og brukermål I vannområde Glomma vil de fleste vannforekomstene representere en ressurs for en eller flere brukerinteresser. På den måten vil det da også oppstå interessekonflikter som følge av ulike brukeres behov. Det er imidlertid ikke lagt ned noe arbeid i å avklare ulike interessekonflikter for enkeltvannforekomster i denne tiltaksanalysen, men fokusert på et helhetlig bilde av potensielle konflikter. På generell basis kan brukerinteresser og potensielle interessekonflikter oppsummeres som i tabell 15. Det er heller ikke klarert hvilke vannforekomster som har spesielle brukermål, f. eks. drikkevannskilde eller vannforekomst med offentlig badeplass. Tabell 17. Eksempler på ulike brukerinteresser og potensielle interessekonflikter i vannområde Glomma. Brukerinteresse Interessekonflikter Vannforekomster hvor dette gjelder Vannkraft Fiske, friluftsliv, reiseliv, Generelt biologisk mangfold, landskap/estetikk Drikkevann Vannkraftregulering, avrenning fra landbruk, kloakk, båttrafikk, friluftsliv, bading Generelt Vannbruk, vannuttak til næringsvirksomhet Fiske Fiske, friluftsliv, biologisk mangfold Spredning av fremmede arter, forurensing Generelt Generelt Flom- og erosjonssikring Biologisk mangfold, fiske Generelt Friluftsliv/ båtliv Vannkraft, forurensing Generelt Landbruk Drikkevann, vannkraft Generelt 11 Behov for nye virkemidler Det er behov for nye virkemidler for å nå miljømålet om god vannkvalitet for vannforekomstene i risiko i vannområde Glomma. For å kunne gjennomføre de mest kostnadseffektive tiltakene er det i første rekke nødvendig med overvåkning av flere vannforekomster slik at de tiltakene som gjennomføres baseres på riktig kunnskap. Dette krever en økning av midlene som bevilges til overvåkning. Mange av de foreslåtte tiltakene vil kreve grundige kartlegging og forprosjekter for å avgjøre hvilke tiltak som gir størst effekt og er mest kostnadseffektive. Det kreves mere tid og ressurser til gjennomføring av denne prosessen. 35

36 12 Samfunnsøkonomiske vurderinger Det er ikke utført samfunnsøkonomiske vurderinger av tiltakene forslått i vannområde Glomma. 13 Fordelingsvirkninger mellom sektorer Per i dag har det ikke blitt rapportert inn nok kostnadstall fra de ulike sektorene til at det er mulig å se på kostnadsfordelingen mellom de ulike sektorene. Tabell 16 under viser fordeling av antall foreslåtte tiltak i forhold til registrert problemeier. Tabell 18. Fordeling av antall tiltak foreslått i forhold til antatt ansvarlig problemeier. Ansvarlig problemeier Tiltak Total tiltakskostnad Ukjent 123 Ukjent Anleggseier 87 Ukjent Bruker 215 Ukjent Forsvaret 1 Ukjent Grunneier 5 Ukjent Industri 6 Ukjent Kommune 5 Ukjent NVE, GLB, Eidsiva, andre 72 Ukjent Statens vegvesen 15 Ukjent Statskog 6 Ukjent Fylkeskommune, Kommune, Statens vegvesen 4 Ukjent 14 Eventuelle uenigheter Det er ikke oppfattet at det finnes uenigheter mellom ulike sektorer i forhold til vannforekomstene i vannområde Glomma. 36

37 15 Klimatilpasninger Klimaproblemet er definert til å være et av de største problemene verden står ovenfor. Utslippet av klimagasser øker, deriblant er nivået av CO2 i atmosfæren målt til 40 prosent over førindustrielt nivå. Dette beskrives i FNs klima panels fjerde hovedrapport fra I Norge beskrives våre mål i Stortingsmelding om norsk klimapolitikk fra Klimaet på jorda har endret seg merkbart de siste 100 år. Målinger viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,8 grader siden den industrielle revolusjonen. Endringen har vært størst over Arktis. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Et varmere klima vil føre til en økning av havnivået, mer intense stormer og endringer i nedbørsmønstre. Konsekvenser av dette er at det verden over forventes mere ekstremvær i form av flom, hetebølger og tørke. I Norge kan vi i årene framover forvente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri og landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. 16 Vedlegg Vedlegg 1: Grunnlagstabell - Glomma 17 Referanser Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområde Glomma Bækken, T. og Meland, S. 2010, (NIVA) Vegdirektoratet. Vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veier i Sør-Norge. Oppdateres! 37

38 38