for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge.

Transkript

1 Lokal tiltaksanalyse for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperdusälven Sølensjøen - Foto: Ola Gillund 1

2 1 Forord Her presenteres lokal tiltaksanalyse for de norske delene av den svenske vannregionen Västerhavet. Tiltaksanalysen er utarbeidet av vannområde Grensevassdragene på oppdrag fra vannregionmyndigheten for vannregion Glomma og delområdene som går inn under fellesbetegnelsen Grensevassdragene, Østfold fylkeskommune. Dokumentet representerer det lokale bidraget fra delområdene Femund og Trysilvassdraget, Røgden, Byälven og Upperudsälven til forvaltningsplan og tiltaksprogram for de norske delene av Västerhavet. Formålet med dette arbeidet er å forbedre og bevare et godt vannmiljø, og slik hindre forringelse av vann som ressurs. De lokale tiltaksanalysene representerer det lokale kunnskapsgrunnlaget og er det faglige innspillet i prosessen fram mot de regionale forvaltningsplanene for vannregionene. Tiltaksanalysen vil ligge ved tiltaksprogrammet for vannregionen som elektronisk vedlegg. I de norske delene av vannregion Västerhavet er de største påvirkningene på innsjøer, elver og bekker fysiske inngrep, sur nedbør og avrenning fra landbruk. I tiltaksanalysen er det foreslått en rekke tiltak for å avbøte disse påvirkningene. Behovet for overvåkning og problemkartlegging i området er stort. Dette vil styrke datagrunnlaget, slik at tiltak iverksettes basert på riktig grunnlag. Arbeidet med de lokale tiltaksanalysene har pågått siden begynnelsen av Forankrings prosessen har foregått ved informasjons og samarbeidsmøter med kommuner, sektormyndigheter og et utvalg interessenter, samt at grunnlagsmateriale og utkast har vært sendt ut for tilbakemelding evt. lokal behandling. Samtlige deltakere takkes for viktige bidrag i prosessen! Trysil, Ole Martin Norderhaug Leder Vannområde Grensevassdragene 2

3 Innhold Forord Sammendrag Innledning Om tiltaksanalysen Organisering av vannområdet Grensesamarbeid Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet De vesentligste utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene Biologisk påvirkning fremmede arter Langtransportert forurensning Forurensning Fysiske inngrep Miljøtilstand Miljømål for vannforekomster i risiko Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Utsatt frist for miljømål Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegninger Teotil-beregninger fra NIVA Reginefelt Avlastningsbehov Tiltak i vannområdet Forslag til tiltak Tiltak mot forurensning Tiltak mot fysiske inngrep Tiltak mot biologisk påvirkning Tiltak mot andre påvirkninger Forebyggende tiltak

4 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring Kost/effektvurderinger av tiltak Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Behov for problemkartlegging Aktuelle problemstillinger i vannområdet Vannkraft Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger Fordelingsvirkninger mellom sektorer Eventuelle uenigheter Klimatilpasninger Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Grunnlagstabell for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge ( ) Vedlegg 2: Forenklet grunnlagstabell

5 2 Sammendrag Det vi her kaller Västerhavet innebefatter delområder av vannområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsalven. Delområdet er inndelt i totalt 452 vannforekomster, hvorav 24 av disse er grunnvannsforekomster. 138 av vannforekomstene er satt i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen utgangen av 2021, og for disse vannforekomstene må det iverksettes tiltak for å heve eller hindre forringelse av vannkvaliteten. Vannforskriften definerer miljømål for vannforekomstene. Av 138 vannforekonster satt i risiko, har til sammen 74 av vannforekomstene god økologisk tilstand som sitt miljømål, jf. Vannforskriftens 4 og 12. Totalt 4 vannforekomster har godt økologisk potensiale jf. vannforskriftens 5 og 60 vannforekomster har blitt satt med utsatt miljømål jf. vannforskriftens 9. Viktige brukerinteresser i vannområdet er vannkraft, landbruk, drikkevann, rekreasjon, friluftsliv og fiske. Brukerinteressene gjenspeiler at vannområdet er strekker seg over et langstrakt område og er geografisk oppdelt, og innehar høgfjell og urørte naturområder, store skogområder, intensive landbruksområder og tettbefolkede områder. I tidligere tider var flere av vassdragene viktige i forbindelse med tømmerfløting, og i den forbindelse ble det ofte bygget dammer i sidevassdrag for å samle opp vannet i perioder med lav vannføring. Størrelsen på vannområdet, den geografiske oppdelingen og det store antallet vannforekomster i risiko samt tiden satt av til arbeidet med tiltaksanalysen har ført til at det hovedsakelig er generelle tiltak som er foreslått. Det vil i mange tilfeller kreve grundige utredninger før det kan settes i gang tiltak mot registrerte påvirkninger. Behovet for problemkartlegging i vannområdet er stort. I tillegg til å gjennomføre problemkartlegging vil det i kommende planperiode fokuseres på å gjennomføre tiltak innen landbruk, kartlegging og opprydning av spredt avløp og miljøforbedrende tiltak i forbindelse med fysiske inngrep. For å få et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er det et stort behov for overvåkning av flere vannforekomster i vannområdet, slik at de tiltakene som gjennomføres er basert på riktig kunnskap. Med bakgrunn i dette oppstår det behov for økte ressurser til overvåkning. I tillegg er det mangel på virkemidler knyttet til gjennomføring av tiltak mot fysiske inngrep og forurensning fra landbruk. Innen landbrukssektoren vil det være behov for nye virkemidler for at alle foreslåtte tiltak skal bli gjennomført. I forhold til fysiske inngrep er det foreslått en rekke konkrete tiltak, men i følge de nasjonale føringene for prioritering av konsesjonsgjennomgang vil flere av disse ikke bli prioritert. Vannområde Grensevassdragene mener at utbygginger uten konsesjon og utbygginger med konsesjoner uten miljøvilkår også må prioriteres fordi det i slike vassdrag ofte er store miljøverdier å hente i forhold til krafttap. 5

6 3 Innledning Denne lokale tiltaksanalysen for de delene av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge er et innspill fra vannområde Grensevassdragene til vannregionmyndigheten (VRM) for vannregion Glomma (Østfold fylkeskommune). VRM har delegert ansvar for utarbeidelsen av forvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden til Hedmark fylkeskommune. Denne lokale tiltaksanalysen vil danne grunnlag for tiltaksprogrammet. Delene av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge innebefatter delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsalven. De delene av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge inngår i det som vannregion Glomma har valgt å kalle vannområde Grensevassdragene. Vannområde Grensevassdragene administrerer også arealer på norsk side av riksgrensen for vannområde Dalälven som er en del av Bottenhavet vattendistrikt. Vannområde Grensevassdragene er ikke et formelt vannområde jf. Vannforskriften, men en administrativ organisering som er samlende for de deler av svenske vattendistrikt hvor vannregion Glomma har prosessansvar. I 2013 har det blitt gjennomført lokale tiltaksanalyser i vannområde Grensevassdragene. De lokale tiltaksanalysene baseres på en kartlegging av de vannforekomstene i vannområdet som er i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen utgangen av planperioden, dersom det ikke iverksettes tiltak. I tiltaksanalysen beskrives de ulike påvirkningene og hvilke tiltak som må iverksettes for at vannforekomsten skal nå de satte miljømålene, jf. Vannforskriften 4-6. Denne tiltaksanalysen er generell. Derfor vil mange av de foreslåtte tiltakene kreve større utredninger av ansvarlig sektormyndigheter før de eventuelt iverksettes. Tall på kostnader for å gjennomføre tiltak vil av samme årsak i mange tilfeller ikke være på plass. Det presiseres at prosessen med forbedring av kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess som vil pågå gjennom hele den kommende planperioden. Dette vil kunne endre på en del av forutsetningene som er lagt til grunn for denne tiltaksanalysen. 3.1 Om tiltaksanalysen Vannområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälv), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven tilhører det svenske vattendistriktet Västerhavet, og inngår som delområder i vannområde Grensevassdragene. Delområdene Femund og Trysilvassdraget og Røgden var med i planperiode 1 og rulleres nå inn sammen med delområdene Byälven og Upperudsälven som inngår i sin helhet i planperiode 2. Karakteriseringen av vannforekomstene i vannområde Grensevassdragene er hovedsakelig ledet av fylkesmannen i Hedmark. Grunnlagsdata for Akershus og Østfold er registrert av respektive fylkesmenn. I denne delen av arbeidet dannet møter med lokal kunnskapsinnhenting og tidligere utførte analyser grunnlaget for karakteriseringen. Med utgangspunkt i denne karakteriseringen ble Vesentlige vannforvaltningsspørsmål utarbeidet i 2012 og sendt på høring Dette dokumentet satte søkelys på det som da ble vurdert som hovedutfordringene i vannområdet. 6

7 Arbeidet med tiltaksanalysen har vært en prosess som har pågått i Det ble tidlig på året gjennomført oppstartsmøte for tiltaksanalysen. I etterkant av dette ble det holdt «regionvise» arbeidsmøter innen fagområdene avløp, landbruk og økologi/fysiske inngrep. Denne delen av arbeidet besto i stor grad av kvalitetssikring av data som var registrert i vann-nett. Lister med vannforekomster i risiko med påvirkning større enn middels grad ble sendt aktuelle sektormyndigheter (Statens vegvesen, NVE, Mattilsynet og Fylkesmann i Hedmark) med forespørsel om forslag til tiltak. I etterkant av dette ble det gjennomført møter med enkelte av sektormyndighetene samt et utvalg interessenter. Her ble vannforekomstene gjennomgått og det ble satt opp aktuelle tiltak. Ut i fra tilbakemeldinger har det blitt utarbeidet en grunnlagstabell som sammen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ligger til grunn for denne tiltaksanalysen. Utkast til lokal tiltaksanalyse for delene av det svenske vattendistriktet Västerhavet som ligger på norsk side ble oversendt vannregionmyndigheten (VRM) Samtidig med oversendelse av denne foreløpige tiltaksanalysen til VRM, ble dokumentet oversendt kommunene i vannområdet for lokal behandling og godkjenning. Frist for tilbakemelding på utkastet til den lokale tiltaksanalysen og tilhørende grunnlagstabell fra kommunene var Denne datoen ble vedtatt av vannregionutvalget for vannområde Grensevassdragene Tilbakemeldinger fra kommuner og andre interessenter oversendt vannområdet innen denne fristen skal være tatt hensyn til i den endelige versjonen av grunnlagstabellen og det lokale tiltaksanalysedokumentet. Fylkesmennene og Länsstyrelsen har i januar og februar 2014 gjennomgått alle grensekryssende vannforekomster slik at de har lik inndeling, samme tilstand og risikovurdering i Vann-nett (norsk-database) og VISS (svensk database). Den regionale forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal vedtas av fylkestingene i berørte fylker og ved Kongelig resolusjon innen utgangen av Vedtatt forvaltningsplan er å anse som en regional plan og må legges til grunn for de ulike sektormyndighetenes planlegging og virksomhet i kommende planperiode jf. Vannforskriftens 29 og Plan og bygningslovens 8-2. Forvaltningsplan med tiltaksprogram for de norske delene av svenske vattendistrikt skal på høring både i Norge og Sverige, samt ligge som vedlegg til de Svenske forvaltningsplanene. 3.2 Organisering av vannområdet Vannområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälv), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven tilhører det svenske vattendistriktet Västerhavet, og inngår som delområder i vannområde Grensevassdragene. Grensevassdragene administrerer også arbeidet for areal på norsk side av riksgrensen for det svenske vannområdet Dalälven som tilhører Bottenhavet vattendistrikt. Vannområde Grensevassdragene er ikke et formelt vannområde etter inndeling jf. vannforskriften, men en administrativ organisering som er samlende for de deler av svenske vattendistrikt hvor vannregion Glomma har prosessansvar. Grensevassdragene er organisert med vannområdeutvalg, styringsgruppe, arbeidsgruppe og faggrupper innen områdene landbruk, avløp og fysiske inngrep/økologi. Det planlegges i tillegg å opprette en referansegruppe i løpet av Vannområdeutvalget er øverste organ i vannområdet og gjennomfører møter minst en gang i året. Utvalget ledes av en ordfører i vannområdet. Vannområdeutvalget skal godkjenne vannområdets innspill til 7

8 overvåkingsprogram, tiltaksplan og forvaltningsplan. Utvalget skal også godkjenne budsjett og arbeidsplan. Ansvaret for å ivareta andre arbeidsoppgaver som tilfaller vannområdet utover dette tillegges styringsgruppa. Styringsgruppa gis mandat til å delegere oppgaver videre til underliggende grupper ved behov. Prosjektleder vil fungere som sekretær for vannområdeutvalget. Vannområdeutvalgets sammensetning består av ordførere fra samtlige kommuner med betydelig areal i vannområdet, representant fra Hedmark fylkeskommune, representant fra Fylkesmannen i Hedmark samt øvrige sektormyndigheter. Ulike interesseorganisasjoner, grunneierforeninger, næringsaktører (for eksempel vannkraft) har møte- og talerett i vannområdeutvalget. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og Akershus og Østfold fylkeskommuner, samt fylkesmennene i Oslo og Akershus og i Østfold har også anledning til å delta i utvalget. Styringsgruppa har ansvaret for å lede og koordinere arbeidet i vannområdet, gi mandat til underliggende grupper, gjøre prioriteringer av arbeidet som skal foregå i vannområdet og forberede saker som skal opp i vannområdeutvalget. Leder og nestleder i vannområdeutvalget har også lederfunksjonen i styringsgruppa. Styringsgruppas sammensetning består av valgt representant fra hvert av de fire regionrådene i Hedmark samt sektormyndigheter, representant fra Hedmark fylkeskommune og fylkesmann i Hedmark. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og Akershus og Østfold fylkeskommuner, samt fylkesmennene i Oslo og Akershus og i Østfold har også anledning til å delta i utvalget. Prosjektleder er sekretær for gruppa. Arbeidsgruppa skal bistå prosjektleder i gjennomføringen av arbeidet i vannområdet på vegne av vannområdeutvalget og styringsgruppa. Arbeidsgruppa innkalles til møte etter behov. I enkelte saker kan det være aktuellt å bare kalle inn deler av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas sammensetning består i representanter fra kommuner med vesentlige arealer i vannområdet, sektormyndigheter, representant fra Hedmark fylkeskommune og fylkesmannen i Hedmark. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og Akershus og Østfold fylkeskommuner, samt fylkesmennene i Oslo og Akershus og i Østfold har også anledning til å delta i utvalget. Prosjektleder er sekretær for gruppa. De ulike faggruppene skal støtte arbeidsgruppa, styringsgruppa og vannområdeutvalget med spisskompetanse innenfor de respektive fagområdene, og bringe kunnskaper om arbeidet med vannforskriften tilbake til den enkelte kommune/regionale myndighet. Faggruppene vil innkalles til møte etter behov. Det er valgt en leder per gruppe, og ledere for de ulike faggruppene deltar i arbeidsgruppa. Prosjektleder er sekretær for gruppene. Vannområdets geografi har ført til at det i arbeidet med tiltaksanalysene ble valgt å avholde arbeidsmøter i de ulike regionene, med tema som gjenspeilte faggruppenes fagområder; landbruk, avløp og fysiske inngrep/økologi. Dette arbeidet ble utført felles med vannområde Glomma. Referansegruppa skal orienteres om arbeidet og gi innspill til arbeidet i vannområdet, avgi høringsuttalelser ved høring av planer, gi innspill til saker fra arbeidsgruppa til styringsgruppe og vannregionutvalget, og selv bringe aktuelle saker inn til øvrige grupper i vannområdet. Referansegruppa vil bidra med forankring av arbeidet i vannområdet i egen organisasjon og i lokalmiljøet. Med bakgrunn i den relativt korte perioden for gjennomføring av selve tiltaksanalysen, har ikke involveringen av de ulike grupper og aktører vært god nok for inneværende tiltaksanalyse. Det er imidlertid en ambisjon om å få hele organiseringen aktivert i kommende planperiode, med gjennomføringen av forvaltningsplan og tiltaksprogram, men også ved arbeidet frem mot neste planperiode ( ). 8

9 3.3 Grensesamarbeid I dokumentet «Gränsvatten - Norge och Sverige Strategi för internationellt samarbete» legges det vekt på at prinsippene for kartlegging og analyse i det landet vannet renner til bør vektlegges når de grensekryssende vannforekomstene skal «samkjøres» i forhold til inndeling, tilstand og risikovurdering. Når det gjelder utarbeidelse av forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregioner/vattendistrikt med areal på begge sider av riksgrensen, skal det lages separate dokumenter for disse områdene. Disse dokumentene skal følge som vedlegg til forvaltningsplan og tiltaksprogram for den respektive vannregion/vattendistrikt. 9

10 4 Kort presentasjon av vannområdet Delområdene innenfor Västerhavets areal i Norge omfatter til sammen et areal på 7436 km 2, og innebefatter 16 kommuner i fylkene Sør-Trøndelag, Akershus, Østfold og Hedmark. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen av delområdene. a) b) c) d) Figur 1. Vannområdene Byälven (a), Femund og Trysilvassdraget (Klarälv) (b), Røgden (Norsälven) (c) og Upperudsälven (d) sine arealer i Norge. Blå linjer markerer delområdenes grenser (kilde: Vann-nett). De nordlige delene ligger i all hovedsak innenfor det såkalte sparagmittområdet som i stor grad består av sandstein. I de sørlige områdene finnes det for det meste grunnfjellsbergarter. Løsmassene er dominert av morene av varierende tykkelse. Det er også en del større myrområder i nedbørsfeltene. Vannforekomstene varierer i alle typer, fra kalkrike klarvannsjøer i fjellet i nord til kalkfattige humøse vannforekomster i lavlandet 10

11 i sør. Vannområdet er langstrakt og innehar alt fra høgfjell til intensive jord og skogbruksarealer. Dette fører dermed til ulike utfordringer i de ulike delområdene. Vannområdet omfatter i alt 452 vannforekomster, fordelt på 111 innsjøvannforekomster, 24 grunnvannsforekomster og 317 elvevannforekomster. I tabell 1 presenteres antallet vannforekomster fordelt på de fire delområdene og fordelingen mellom elve-, innsjø- og grunnvannsforekomster. Tabell 1. Antall vannforekomster fordelt på delområde og elv, innsjø, grunnvann og totalt antall. Västerhavet Byälven Femund/Trysil Røgden Upperudsälven Elver Innsjø Grunnvann Totalt Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble utarbeidet for alle vannområder og lagt ut på høring Dette var en midtveis rapport som viste en oppsummering av hovedutfordringene i hvert enkelt vannområde. 5.1 De vesentligste utfordringene i vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål oppsummerer de seks viktigste påvirkningene i vannområdet på det stadiet registreringen av påvirkninger var på det stadiet av registreringen. Oppdatert tabell som presenteres her (tabell 2) er noe endret fra den i dokument vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Her ble påvirkningene sortert etter antall vannforekomster hvor registret påvirkning har stor påvirkningsgrad. Kun påvirkningen avrenning fra landbruk og fremmede arter er registrert med stor grad av påvirkning. Påvirkning fra sur nedbør, hydromorfologiske endringer og avrenning fra landbruk har flest registreringer med middels påvirkningsgrad. Avrenning fra husholdninger kom litt ned på listen da det ikke ble ansett å ha stor påvirkning på noen vannforekomst. Det ble allikevel påpekt at dette er av påvirkningene som påvirker flest vannforekomster og som i framtiden kan bli en større utfordring med fortsatt økt vekst i turismen og endret bruk av fritidsboliger. 5.2 De viktigste påvirkningene I delområdene som tilhører det svenske vattendistriktet Västerhavet og ligger i Norge er det registrert totalt 138 vannforekomster i risiko. Ved en nærmere gjennomgang av disse vannforekomstene er antallet påvirkninger med påvirkningsgraden middels og stor registrert i tabell 2. På vannforekomstene som er satt i risiko er det svært få vannforekomster som har registrert påvirkninger med stor påvirkningsgrad. Påvirkningen hydromorfologiske endringer utpeker seg her ved at den har flest registreringer med stor påvirkningsgrad på 11

12 vannforekomstene (8). Påvirkninger med middels grad av på virkning er det registrert flere av, her ser man at sur nedbør, avrenning fra landbruk og morfologiske og hydromorologiske endringer har flest registreringer. Hvis man ser bort i fra om vannforekomsten er satt i risiko eller ikke, vil antallet påvirkninger registrert i middels og stor grad forandre seg noe. Tabell 2: Antall vannforekomster med påvirkninger registrert med middels og stor påvirkningsgrad fordelt på påvirkning og påvirkningstype for delområdene som tilhører det svenske vattendistriktet Västerhavet i Norge. Påvirkning Påvirkningstype Påvirkningsgrad Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Biologisk Fremmede arter 6 Fremmede arter kan være en trussel for naturlig forekommende arter i et økosystem. De naturlige artene vil da kunne fortrenges, og i verste fall dø ut. Innføring av fremmede arter kan få uante konsekvenser for økosystemet i vannforekomsten. Spredning av fremmede arter er i strid med nasjonalt lovverk (NML) Ansvarlig myndighet Fylkesmann, Mattilsynet, Miljødirektorate t Langtransport ert forurensning Sur nedbør 54 1 Sur nedbør kan medføre fiskedød og tap av andre lite tolerante insekter, krepsdyr og planter. Årlig kalkingsprogram i Hedmark innebefatter kalking av mange vassdrag i vannområdet. Tungmetaller 23 Tungmetaller er svært giftig for mange vannlevende organismer, og akkumuleres i næringskjeden. Svært små konsentrasjoner kan gi kroniske giftvirkninger. Fylkesmann Nasjonale myndigheter Forurensning Utslipp fra renseanlegg 4 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Kommune, Fylkesmann Annen diffus kilde 2 Avrenning av metaller fra skytefelt kan føre til tungmetallforurenset vann som påvirker økosystemene. Fylkesmannen Avrenning fra landbruk 16 1 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Fylkesmann, kommune Ikke tilknyttet avløpsnett 8 Avrenning av næringssalter kan føre til eutrofiering i vann og vassdrag Fysiske inngrep Hydromorfologiske endringer 17 8 Vassdragsreguleringer pga. kraftproduksjon forårsaker påvirkninger bant annet pga minstevannføringsmengder, barriereeffekter og tørrlegging. Gamle tømmerfløtningsanlegg kan utgjøre et problem for vandrende fisk. NVE, Fylkesmann Fysiske inngrep Morfologiske endringer 19 1 Morfologiske endringer kan føre til endring av vannforekomstens fysiske beskaffenhet. NVE Andre Andre 2 12

13 5.2.1 Biologisk påvirkning fremmede arter Fremmede arter er arter som ikke naturlig hører hjemme i det området eller den vannforekomsten de har etablert seg. Disse artene kan gjøre stor skade i de naturlige økosystemene og true arter som er har dette som sitt naturlige habitat. I Grensevassdragene er det registrert krepsepest. Krepsepest er en sykdom som rammer edelkreps. Sykdommen kom til Norge ved at det ble satt ut et stort antall signalkreps i Sverige. Signalkreps er bærer av denne sykdommen, og dette førte til at store deler av edelkrepsbestanden på Østlandet ble utryddet mellom 1971 og Det har blitt vedtatt en egen forskrift for bekjempelse av spredning av krepsepest i Glomma nedstrøms Braskereidfoss. Sykdommen ble i 2004 registrert på svensk side av Buåa vassdraget, og i 2010 ble det oppdaget krepsepest i vassdraget på norsk side av grensen Langtransportert forurensning Langtransportert forurensning er utslipp av blant annet oksider og tungmetaller som transporteres over lange avstander i atmosfæren og deretter avsettes i jord og vann via nedbør og partikler. Denne forurensningen forårsaker ulike skader i naturen. Internasjonalt samarbeid i form av avtaler med hensikt å redusere forurensning fra disse kildene er et virkemiddel for å redusere denne typen forurensning Sur nedbør Sur nedbør er nedfall av svovel og nitrogen, noe som fører til redusert ph og surere vann i sjøer og vassdrag ( Konsekvenser av sur nedbør er ødeleggelser av de naturlige økosystemene, siden fisk og andre organismer i vannet har en tålegrense for hvor surt de kan leve. Områder i Sør-Norge er utsatt for forsuring på grunn av at det er et tynt jordsmonn og en berggrunn som består av sure bergarter som gneis og granitt. Sur nedbør er hovedsakelig et resultat av forurensning fra fossilt brensel. Dette er et problem for de fleste land i Europa u landegrenser. Den sure nedbøren som faller ned i Norge, er resultat av utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen. Utslippene av blitt redusert med mellom prosent i senere år. Mye av grunnen til dette er at flere land har gått sammen om forpliktende avtaler. Gøteborgprotokollen er et eksempel på en slik avtale, denne trådte i kraft i 2005 og ble reforhandlet i Her signerte de ulike landene krav til reduksjon av blant annet svovel og nitrogen Tungmetaller Tungmetallet kvikksølv er en svært alvorlig miljøgift som blant annet spres med luft. Mesteparten av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning. Forurensning fra energiproduksjon ved bruk av kullforbrenning er av kildene til langtransportert kvikksølvforurensing. Kvikksølv er svært giftig for mange vannlevende organismer, og akkumuleres i næringskjeden. Svært små konsentrasjoner kan gi kroniske giftvirkninger. Miljøovervåkning viser at nivåene av kvikksølv i enkelte fiskearter er for høye i Norge. Internasjonale avtaler er viktig for å redusere nivået av kvikksølvforurensning i Norge. FNs miljøprogram UNEP har ledet arbeidet med en internasjonal avtale med intensjon å redusere blant annet utslipp av tungmetallet kvikksølv. Denne avtalen ble signert av mange land i oktober

14 5.2.3 Forurensning Påvirkninger i gruppen forurensning er i grunnlagstabellen delt inn i påvirkningstypene utslipp fra punktkilder, utslipp fra renseanlegg, annen diffus kilde, avrenning fra landbruk og ikke tilknyttet avløpsnett. Under beskrives de ulike påvirkningstypene kort Utslipp fra punktkilder Under påvirkningstypen forurensning fra punktkilde er det registrert påvirkning fra industri, søppelfyllinger og mulige lekkasjer fra kommunalt avløpsnett. Dette er ulike typer forurensning som giftige kjemikalier, miljøgifter og næringssalter Utslipp fra renseanlegg Det er mange stoffer som renner ut i vann og vassdrag fra de kommunale renseanleggene og avløpsnettet. En har i de senere årene sett en økning i utslippsmengden av fosfor fra renseanleggene. Økte nedbørsmengder, økende antall innbyggere i tettbebygde områder og manglede vedlikehold av avløpsanleggene fører til ukontrollerte utslipp via overløp og lekkasjer. Dette er særlig tydelig i perioder med ekstreme nedbørsmengder. Utslipp av fosfor kan føre til overgjødsling av vann og vassdrag. Dette vil gi økt algevekst og gjengroing. Lekkasjer på ledningsnett og utslipp via overløp kan gi oppblomstring av uønskede bakterier Annen diffus kilde Påvirkningen som hovedsakelig er registrert under annen diffus kilde er forurensning fra skytebaner, skytefelt og områder som tidligere har vært dette. I disse områdene er kan det forekomme avrenning av metaller relatert til militær aktivitet. Det er viktig å overvåke elver og bekkefelt som renner i og gjennom slike områder for fange opp eventuelle endringer i mengden av metaller i vannet Avrenning fra landbruk Avrenning fra landbruk omfatter ulike forurensningskilder fra både jordbruk og skogbruk. Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mere næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene, og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever. Skogbruk kan også påvirke vann og vassdrag. De første årene etter hogst øker avrenningen av næringsstoffer fra området. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil markberedning. Det er generelt mindre kunnskap om bidrag til avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk. 14

15 Ikke tilknyttet avløpsnett Diffus avrenning fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse er i mange områder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag. Denne avrenningen fører til tilførsel av nitrogen og fosfor, med høy grad av biotilgjengelighet. Denne næringstilførselen til elver og innsjøer vil igjen føre til blant annet eutrofiering med oppblomstring av alger og andre organismer i vannet. Akkumulering av død biomasse kan gi et stort oksygen forbruk og dermed redusert eller vann uten oksygen på bunnen. Dette fører til at mange organismer ikke overlever i vann utsatt for stor næringstilførsel Fysiske inngrep Påvirkningen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. Vannområde Grensevassdragene har registrert påvirkninger i påvirkningsgruppene hydromorfologiske endringer og morfologiske endringer Hydromorfologiske endringer Hydromorfologiske egenskaper defineres av vannforskriften som vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstenes fysiske beskaffenhet som følge av dette. Hydromorfologiske endringer samler dermed de påvirkningene som endrer på vannmengde, vannføringen, vannstanden, og dermed også bunnforhold i en vannforekomst Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette 6 Miljøtilstand Jf. Vannforskriften skal alle vannforekomster av naturlig overflatevann ha minst god økologisk tilstand (GØT) innen 2021, utgangen av planperiode 2. Den økologiske tilstanden defineres som tilstanden i sammensetning og virkemåte til et økosystem i en vannforekomst basert på klassifisering av ulike kvalitetselementer beskrevet i vannforskriften. Den økologiske tilstanden er per i dag til en viss grad satt ut fra målinger, men baserer seg i stor grad på personlig meddelt kunnskap fra fagpersoner og lokalkjente i området. Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene er ikke klassifisert i vesentlig grad. Tallmaterialet baserer seg på innsjø og elvevannsforekomstene, totalt 428 vannforekomster. De delene Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge har 318 vannforekomster god, 9 med svært god økologisk tilstand, 76 med middels, 10 med dårlig og 15 har uklassifisert økologisk tilstand. For den økologiske tilstanden er tilstanden i stor grad basert på «antatt» økologisk tilstand. Dette defineres av pålitelighetsgraden 15

16 på bakgrunnsinformasjonen som danner grunnlaget den økologiske tilstanden som er satt. Kjemisk tilstand er definert i 17 av vannforekomstene. Figur 2. Den økologiske og kjemiske tilstanden til vannforekomstene i de delene av det svenske vattendistriktet Västerhavet som ligger i Norge. 6.1 Miljømål for vannforekomster i risiko Miljømål for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand jf. vannforskriften 4. Om tilstanden allerede er god eller bedre er målet at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse jf. vannforskriften 12. For kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er miljømålet at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand jf. vannforskriften 5. Miljømålet for grunnvann er minst god kjemisk og kvantitativ tilstand vannfoskriften 6. Kvalitetselementer som undersøkes i forhold til å nå miljømål varierer mhp påvirkning som undersøkes. a) b) Figur 3. Vannforekomster i risiko i delområde Byälven. Figur a viser vannforekomstene i risiko og figur b viser topografisk kart som er tatt med for å illustrere delområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. 16

17 a) b) Figur 4. Vannforekomster i risiko i delområde Femund og Trysilvassdraget (Klarälv). Figur a viser vannforekomstene i risiko og figur b viser topografisk kart som er tatt med for å illustrere delområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. a) b) Figur 5. Vannforekomster i risiko i delområde Røgden (Norsälven). Figur a viser vannforekomstene i risiko og figur b viser topografisk kart som er tatt med for å illustrere delområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. 17

18 a) b) Figur 6. Vannforekomster i risiko i delområde Upperudsälven. Figur a viser vannforekomstene i risiko og figur b viser topografisk kart som er tatt med for å illustrere delområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. Det er registrert totalt 138 vannforekomster i risiko i grunnlagstabellen for Västerhavets arealer i Norge. Av disse 138 vannforekomstene er det 74 vannforekoster som har god økologisk tilstand som sitt miljømål. 4 vannforekomster har miljømålet godt økologisk potensiale og 60 vannforekomster har miljømålet jf. vannforskriftens 1-4 satt til utsatt. Fordelingen mellom type vannforekomst, tilstandsvurdering og miljømålet er vist i tabell 3 og 4. Figur 3, 4, 5 og 6 viser kart med vannforekomster i risiko merket med rød farge. Tabell 3. Miljømålet for elvevannforekomstene i risiko i delområdet. Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål 1 Antall vannforekomster Risiko God GØT 33 Risiko Middels GØT 15 Risiko Dårlig GØT 2 Risiko Middels GØP 2 Risiko Middels Utsatt 40 Risiko Dårlig Utsatt 7 Risiko Udefinert Utsatt 3 1 GØP, GØT, strengere miljømål eller utsatt miljømål 18

19 Tabell 4. Miljømålet for innsjøvannforekomstene i risiko i delområdet. Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål 1 Antall vannforekomster Risiko God GØT 15 Risiko Middels GØT 8 Risiko Dårlig GØT 1 Risiko Middels GØP 2 Risiko Middels Utsatt Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Bakgrunnen for kategorien SMVF er at mange vannforekomster brukes til samfunnsnyttige formål og inngår i en infrastruktur til nytte for landet. Denne bruken medfører større eller mindre fysiske inngrep som kan endre vannforekomstenes hydromorfologiske egenskaper. Jf. vannforskriften kan en vannforekomst defineres som kunstig eller sterkt modifisert (SMVF) dersom endringene i de hydromorfologiske egenskapene som er nødvendig for å oppnå god økologisk tilstand (GØT) vil ha vesentlige innvirkninger på miljøet generelt, skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon, flomvern, drenering eller annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, pga manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Klassifiseringen beskrives i vedlegg V og miljøkvalitetssandardene i vedlegg VIII til vannforskriften. Miljømålene er spesifikke for hver enkelt vannforekomst, ikke slik som for naturlige vannforekomster der samme miljømål gjelder for alle vannforekomster av samme vanntype. Vannforekomster definert som SMVF i denne planperioden, har denne statusen fram til neste forvaltningsplan. De skal så gjennomgås igjen før neste planperiode. Totalt 10 vannforekomster er satt som kandidater til SMVF på de norske arealene av Västerhavet. Det er hovedsakelig påvirkninger regulert under påvirkningstypen hydromorfologiske endringer i kategorien fysiske inngrep som er registrert som gyldige SMVF påvirkninger i vann-nett. Dette omfatter de hydromorfologiske påvirkningene vannkraftsdam/kraftverksdam, med og uten minstevannføring, overføringer av vann og vannføringsregulering. Kandidatene til SMVF listes opp i tabell 5. 19

20 Tabell 5. Forslag til kandidater definert inn under kategorien sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), samlet økologisk tilstand, kjemisk tilstand, gyldige registrerte SMVF påvirkninger og begrunnelse for utnevnelse av kandidat. Vannforekomst Samlet økologisk tilstand Kjemisk tilstand Gyldige SMVF påvirkninger Begrunnelse for kandidat Hylla Dårlig Udefinert Uten minstevannføring Sterkt redusert vannføring pga regulering gir negative konsekvenser for biologisk mangfold. Litlhyllsjøbekken Dårlig Udefinert Uten minstevannføring Sterkt redusert vannføring pga regulering. Sikåa Dårlig Udefinert Kraftverksdam Tørrlagt elvestrekning i perioder av året. Med minstevannføring Røgden Middels God Vannkraftsdam Tillatt regulert totalt 3,36 m. Stort tørrlagt areal ved LRV pga at innsjøen er grunn. Dam ved utløpet er et vandringshinder for fisk. Vannføringsregulering Rotbergsjøen Middels Udefinert Vannkraftsdam Redusert vannføring og periodevis tørrlagte arealer pga regulering. Vannføringsregulering Elv Gylterudsjøen - Utgardsjøen Middels Udefinert Uten minstevannføring Sterkt redusert vannføring (vann til Brødbølfoss kraftverk) Varaldsjøen Middels Udefinert Vannkraftsdam Trysilelva nedre del Middels Udefinert Med minstevannføring Reguleringer hindrer fiskevandring. Fallsjøen Middels Udefinert Vannkraftsdam Regulert totalt 4,5 meter. Dam vandringshinder for fisk. Manøvreringsreglement med negative konsekvenser for biologisk mangfold. Regulering forårsaker tørrlegging og overdemming av arealer. Vannføringsregulering Møkeren Middels Udefinert Vannkraftsdam Regulering. Ødelagte rekrutteringsområder. 6.3 Utsatt frist for miljømål Vannforskriftens 9 åpner for utsatte frister for å nå miljømålet. Det må da tas sikte på å nå miljømålene gradvis, og det forutsettes at det ikke skjer noen forringelse av vannforekomsten. I tillegg må det være tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller naturgitte forhold som gjør at en forbedring av vannforekomsten ikke lar seg gjøre innen fristen. I delområdene i Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge har det blitt satt utsatt frist på 60 av de 138 vannforekomstene registrert i grunnlagstabellen (vedlegg 1) i disse områdene. Begrunnelsen for utsatt frist for å nå miljømålet er for en del av vannforekomstene at det i dag er et for dårlig kunnskapsgrunnlag til å vurdere om tiltak skal iverksettes og hvilke tiltak som bør iverksettes. Kunnskapen som ligger til grunn er i stor grad 20

21 basert på lokal kunnskap, og det vil kreves ytterligere forbedring av kunnskapsgrunnlaget før aktuelle tiltak kan iverksettes. 6.4 Utviklingstrekk i vannområdet Det er en målsetning om å nå innbyggere i Hedmark innen Det aller vesentligste av denne veksten vil skje i byene eller tettstednært. Dette vil kunne få konsekvenser, spesielt med tanke på økt mengde forurensning. Flere innbyggere kan medføre behov for bedre og utbygd infrastruktur, som vil gi flere tette flater og utvidelse av både industri og samferdsel. Det er et mål om å øke landbruksaktiviteten for fylket, i form av både husdyr- og planteproduksjon, noe som kan føre til økt avrenning av ulike næringssalter til vann. Med en utvikling av klimaet slik vi har sett de siste årene, kan vi vente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri/landbruksnæring som kan gi store forurensningsutslipp. Det er registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien, og sammen med økt næringstilførsel vil dette føre til økt eutrofiering. Spesielt Femund og Trysilvassdraget er sterkt berørt av turisme, og da særlig i områder rundt Trysilfjellet. Det registres en økt bruk av fritidsboliger i takt med standardheving av disse, samtidigs som det stadig er utbygginger av nye hytteområder og utvidelse av etablerte. En del av hytteområdene og avløp tilknyttet disse begynner å bli gamle. Det sees på som en utfordring å håndtere utslipp fra fritidsboliger i framtiden. En annen ting vi vet lite om er hvordan ulike påvirkninger over tid endrer vannforekomstenes egenskaper som resipient. Det er også en del større myrområder i nedbørsfeltet. Vannforekomstene varierer i alle typer, fra kalkrike klarvannsjøer i fjellet i nord til humøse forekomster i lavlandet i sør. 7 Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegninger vil være med å styrke grunnlaget for å gjennomføre tiltak innenfor visse områder. 7.1 Tilførselsberegninger Tilførselsberegninger gjøres ved hjelp av modeller hvor mengden tilførsel av næringssalter fra ulike kilder som fosfor og nitrogen beregnes. Teotil er en modell for å regne ut estimerte tilførsler. Tilførsler av fosfor og andre næringsstoffer fører til en økning i næringstilgangen for organismene som lever i vann. Økte tilførsler av næringsstoffer som fosfor og nitrogen kan derfor blant annet føre til økt algevekst i vann og vassdrag. Et resultat av dette kan være redusert oksygennivå i vannet, noe som gjør at mange organismer som er naturlige i økosystemet ikke lenger overlever. Tilførselsberegninger og beregninger av avlastningsbehov vil være med å styrke grunnlaget for å gjennomføre tiltak innenfor visse områder Teotil-beregninger fra NIVA Reginefelt På oppdrag fra vannregion Glomma har NIVA utført estimerte tilførselsbergninger med modellen Teotil på Regine nivå. Dataene viser estimerte tilførsler av nitrogen og fosfor fordelt på påvirkning fra akvakultur, jordbruk, befolkning, industri og naturlige tilførsler. Modellen har kjente svakheter for utregninger på små 21

22 enheter som Regine-felter, så det er derfor anbefalt å beregne estimerte tilførsler på større områder ved å slå sammen flere Regine-felter som for eksempel alle Regine-feltene i et sidevassdrag. Per i dag er det kun utfør tilførselsbergning for Vrangselva i delområde Byälven (tabell 6). Areal på nedbørfelt i km 2 og middelvannføring i l/s/km 2 ble satt ved hjelp av NVE lavvann ( Punkt for generering av lavvannskart med ønsket informasjon ble satt i nedre deler av vassdragene. Teotil dataene P- akkumulert er benyttet for å sette et estimat på tilførsel av fosfor. Dette er aggregerte verdier som inneholder summen av reginefeltet og alle reginefeltene oppstrøms, samt tilførsler fordelt på kildene jordbruk, befolkning og natur. Tabell 6. Estimert tilførsel av fosfor for Vrangselva. Vf-ID VF-navn Regine-felt Jordbruk Befolkni Natur Sum Middel- Areal (km 2 ) Kg/år ng ug/ul vannføring R Vrangselva grensen - Leirbekken 313.3A0 10,13 3,21 5,79 19,13 12,9 385, Avlastningsbehov Avlastningsbehovet beskriver hvor mye av tilførslene, her fosfor, som må reduseres for å nå miljømålet. Avlastningsberegninger er utført ved hjelp av «Verktøy for avlastningsberegning» utarbeidet av Norconsult i samarbeid med fylkesmannen i Vestfold. Klassegrenser (grenseverdier) for tålegrensen for total fosfor er satt ut i fra vanntype og baserer seg på veileder 02:2013 «Klassifisering av miljøtilstand i vann». Modellen benyttet for estimering av avlastningsbehovet gir et negativ estimert avlastningsbehov for Vrangselva. Når vi ser på estimert bidrag fra de ulike tilførselskildene (tabell 6), er det ut i fra Teotil en estimert tilførsel på over 50 % av total tilførsel av fosfor fra landbruk. Påvirkningen «avrenning fra dyrket mark» er registrert med stor påvirkningsgrad på vannforekomsten i vann-nett. Dette kan tyde på at det behov for økt fokus på å redusere tilførslene fra landbruk i dette området. Tabell 7. Estimert avlastningsbehov for Vrangselva. Vf-ID VF-navn Estimert P-tilførsel Estimeringsmodell Akseptabel P-tilførsel Elvetype/ Avlastnings- ug/l kg/år ug/l kg/år Innsjøtype behov R Vrangselva grensen - Leirbekken 19, Teotil

23 8 Tiltak i vannområdet For å nå de satte miljømålene er det for mange vannforekomster nødvendig å iverksette tiltak. Tiltakene som er foreslått her er forslag til tiltak for å forbedre miljøtilstanden for å nå miljømålet som er satt for den enkelte vannforekomst. Etter at den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er vedtatt er sektormyndighetenes ansvar å følge opp de foreslåtte tiltakene innen sine ansvarsområder. Behovet for tiltak i vannområdene er basert på lokale tiltaksanalyser. Størrelsen på vannområdet og antallet vannforekomster har begrenset analysen til at det er generelle tiltak mot påvirkningene som er registrert i grunnlagstabellen. Grunnlagstabellen og dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» danner utgangspunktet for denne lokale tiltaksanalysen. Det vil i mange tilfeller kreve ytterligere utredninger før en endelig beslutning om å gjennomføre det aktuelle tiltaket. 8.1 Forslag til tiltak For områdene av Västerhavet vattendistrikt på norsk side er 138 av 428 vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen I disse vannforekomstene er det registrert ulike typer forurensning, langtransportert forurensning, fysiske inngrep, biologiske og andre påvirkninger med middels eller stor grad av påvirkning på vannforekomstene. Under beskrives de ulike forslagene til tiltak mot disse påvirkningene Tiltak mot forurensning I arbeidet med vannforskriften og i denne lokale tiltaksanalysen omfatter påvirkningen forurensning; avrenning fra landbruk, utslipp fra renseanlegg, utslipp fra punktkilder, avrenning fra diffuse kilder og langtransportert forurensning. Dette representerer ulike kilder som forårsaket av menneskelig aktivitet påvirker vannkvaliteten negativt. Det har i de senere årene vedtatt en rekke forskrifter med mål å minske forurensningen til vann. Forurensningsforskriften og regionalt miljøprogram er eksempler på tiltak som er med på å forbedre vannkvaliteten Tiltak mot avrenning fra landbruk Det finnes en rekke tiltak som er med på å minske avrenning av næringsstoffer og jordpartikler fra landbruk. Forurensningsforskriften kap. 4, Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav, forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), forskrift om produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) er med på å sette krav fra landbruket som ivaretar miljøet, derunder vannmiljøet. I regionalt miljøprogram fremheves avrenning fra vassdrag som et prioritert miljøområde med mål om å bidra til at vannforekomster i jordbruksdominerte områder har god økologisk tilstand innen Fangdammer. Konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert. Anlegges ved å utvide og demme opp bekkeløp. Dette er med på å rense vannet før det renner videre ut i vann og vassdrag. Vegetasjonssoner. Vegetasjonssoner er overgangssoner mellom vannforekomst og dyrket mark. Disse sonene kan fungere som et filter for jordpartikler, næringsstoffer og partikkelbundne plantevernmidler ved overflateavrenning fra et jordbruksareal. Sonene forsterker bekke- og elvekanter mot utrasing og utgravning, og reduserer hastighet på overflateavrenning. 23

24 Miljøtilpasset jordbearbeiding. Ved miljøtilpasset jordbearbeiding pløyes ikke åkeren om høsten. Pløying om høsten er den mest erosjonsutsatte, siden jorda da blir liggende åpen. Dette fører til at jorda på denne måten blir utsatt for erosjon ved regn og snøsmelting. Ved vårpløying, lettere eller minimal jordbearbeiding som lett harving eller direkte såing vil jorda være mindre erosjonsutsatt. Dette reduserer tapet av jord og næringsstoffer. Gjødselplanlegging. Ved å beregne hvor mye gjødsel man skal bruke ut i fra de ulike jordbruksvekstenes behov og jordas næringstilstand kan man legge til rette for gode avlinger med høy kvalitet samtidig som overskuddet av næringsstoffer i systemet minimeres. I 1999 ble det innført krav om gjødselplan for alle driftsenheter som mottar produksjonstilskudd. Tiltak mot punktutslipp. Dette omfatter punktutslipp av næringsstoffer fra landbruket. Eksempler kan være lekkasjer fra silo, drivhus, gjødsellager, avfallshauger, driftsbygninger og vaskeplasser. I forbindelse med miljøplanen til hver enkelt gård skal dette vurderes. Her kreves det at mangler og feil rettes opp. Et utvalg av miljøplanene kontrolleres av kommunene hvert år. Tabell 8. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot påvirkningstypen avrenning fra landbruk. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent lav ukjent 1 Fylkesmannen, kommune Fangdammer middels middels 1 Kommune Vegetasjonssoner middels lav 1 Kommune Miljøtilpasset jordbearbeiding middels lav 1 Kommune Gjødselplanlegging stor lav 1 Kommune Tiltak mot punktutslipp middels - liten høy 1,2 Kommune Tiltak mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett Påvirkninger registrert under påvirkningstypen «ikke tilknyttet avløpsnett» er avrenning fra avløpsanlegg i spredt boligbebyggelse og fra hytter. Tiltakene som er foreslått går inn i tiltaksgruppen «tiltak mot avløp i spredt bebyggelse». Det er enda ikke fullstendig oversikt over hvor langt alle kommunene i vannområdet er kommet i prosessen med kartlegging og opprydding i de spredte avløpsanleggene. Tabell 9. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett. Tiltaksgruppe Tiltak Kostnad Effekt Kost/effekt Priorite Ansvarlig myndighet t Tiltak mot avløp i Utrede/Kartlegge lav Lav/middels 1 Kommune spredt bebyggelse behov for tiltak Opprydding i spredt ukjent middels Middels 1 Kommune avløp Påkobling kommunalt avløp Ukjent høy Middels/høy 2 Kommune 24

25 Tiltak mot avrenning fra andre diffuse kilder Tiltak mot påvirkninger registrert under andre diffuse kilder er administrative, i form av utreding og kartlegging av behovet for tiltak i vannforekomstene hvor denne påvirkningen er registrert. Tabell 10. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra andre diffuse kilder. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Se overvåkningsprogram Lav Lav 1 Fylkesmannen Tiltak mot utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg krever nybygging eller utbygging og oppgradering av de eksisterende renseanleggene. Størrelsen på renseanlegget er avgjørende for hvem som har sektoransvar. Det er også foreslått å utrede/kartlegge behovet for tiltak fra tiltaksgruppen administrative tiltak. Dette vil være viktig i forkant av en stor investering. Tabell 11. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot utslipp fra renseanlegg Tiltaksgruppe Tiltak Kostnad Effekt Kost/effekt Priorite Ansvarlig myndighet t Tiltak mot avløp Utrede/Kartlegge ukjent lav Lav 1 Kommune behov for tiltak Sekundærrensing ukjent høy Middels 1 Kommune Tiltak mot forurensning fra andre punktkilder Under tiltak mot andre punktkilder er det i første rekke foreslått administrative tiltak i form av å utrede og kartlegge behovet for tiltak. Tabell 12. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot forurensning fra andre punktkilder Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Se overvåkning sprogram lav lav 1 Miljødirektoratet, fylkesmannen 25

26 Tiltak mot langtransportert forurensning Det viktigste tiltaket for å avbøte på skadene fra sur nedbør er kalking. Dette tiltaket fører til at forholdene er slik at den økologiske tilstanden i vannet kan reetableres. Reduksjonen av sur nedbør i løpet av de siste 30 årene har ført til at behovet for kalking er mindre nå enn tidligere (NIVA ). Når vannkvaliteten er har blitt god nok, bør kalkingen avvikles. På bakgrunn av dette har det blitt utført undersøkelser som har ført til at det i en rekke av de innsjøene og vassdragene som kalkes i Norge i dag anbefales å avslutte pågående kalking. Et videre tiltak hvis kalkingen avsluttes vil være overvåkning for å følge effekten av dette for vannforekomsten. Det viktigste tiltaket for å avbøte på skadene fra sur nedbør er kalking. Dette tiltaket fører til at forholdene er slik at den økologiske tilstanden i vannet kan reetableres. Reduksjonen av sur nedbør i løpet av de siste 30 årene har ført til at behovet for kalking er mindre nå enn tidligere (NIVA ). Når vannkvaliteten er har blitt god nok, bør kalkingen avvikles. På bakgrunn av dette har det blitt utført undersøkelser som har ført til at det i en rekke av de innsjøene og vassdragene som kalkes i Norge i dag anbefales å avslutte pågående kalking. Et videre tiltak hvis dette gjøres vil være overvåkning for å følge effekten av å avslutte kalkingen. Tiltakene som er foreslått for påvirkningen sur nedbør er listet opp i tabell 13. Fylkesmannen har gjort vurderinger ut fra rapporter (NIVA) hvor kalkingsbehovet er studert, om kalking av vannforekomster skal fortsette eller opphøre i og med at mengden sur nedbør er betydelig redusert i de senere årene. I de tilfellene hvor kalkingen avsluttes vil vannforekomstene følges opp videre med overvåkning. Det overvåkes også på vannforekomstene som kalkes for å følge med på utviklingen i disse. Overvåkning i forhold til kvikksølv er ikke registrert på vannforekomstene i delområde Dalälven på Norsk side. På svensk side av riksgrensen er mange vannforekomster registrert med påvirkning av kvikksølv i middels grad med bakgrunn i rapporten «Kvicksilver i svensk innsjöfisk variationer i tid og rum». Vannforekomstene som er registrert med denne påvirkningen på svensk side har fått det registrert også i det norske systemet etter gjennomgangen av vannforekomstene som krysser grensen. Tabell 13. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot forurensning fra sur nedbør Tiltaksgruppe Tiltak Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Utrede/kart legge Internasjon al avtale Kalkingstiltak Kalking Lav middels - høy Se overvåkning sprogram lav lav 1 Fylkesmannen ukjent lav ukjent 1 Nasjonale myndigheter Lav, middels 1 Fylkesmannen Tiltak mot fysiske inngrep Påvirkninger under gruppen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. Det er registrert påvirkninger under påvirkningsgruppene 26

27 hydromorfologiske og morfologiske endringer. Under beskrives kort de ulike tiltakene som er foreslått for å avbøte påvirkningene under disse påvirkningsgruppene Hydromorfologiske endringer Under påvirkningsgruppen hydromorfologiske endringer kommer påvirkninger på vannforekomster der vannstrømmen i en eller annen form er endret. Dette kan for eksempel være flomverk og forbygninger, kraftverksdammer med eller uten minstevannføring, overføring av vann og tømmerfløtningsdammer. Disse påvirkningene kan også representere en morfologisk endring som beskrevet i punkt En kort beskrivelse av avbøtende tiltak mot hydromorfologiske endringer er beskrevet under. Biotopforbedring er tiltak som gjøres for å bedre vannforekomstens egenskap som biotop for ulike arter. For fisk kan dette kan f.eks. være å lage terskler, tilrettelegge for skjul og gyting samt oppvekstområder. Biotoptiltak kan enten utføres som enkelttiltak eller utføres som en del av en større biotoptiltaksplan. Fiskevandring opp/ Fiskevandring ned. Å etablere gode løsninger for opp- og nedvandring av fisk fra naturlige stammer er helt klart det mest optimale tiltaket for bevaring av arter i et slikt system. Det viser seg imidlertid at slike løsninger aldri vil fungere optimalt, og at det derfor i tillegg ofte er behov for fiskeutsettinger. Det er i de fleste kraftverksdammer etablert fisketrapper med ulik funksjonsgrad. Mange av tiltakene går derfor ut på å optimalisere etablerte løsninger, med tanke på riktig vannføring til riktig tidspunkt og plassering av åpninger. I noen tilfeller er det snakk om å bygge om fisketrappene. Miljøbasert vannføring omhandler å tilpasse vannføringen slik at denne er best mulig tilpasset behovene for arter i vannforekomsten. F.eks. i elver med fiskearter på gytevandring er det viktig å ha en vannføring som både lokker fisken til å vandre til rett tid, og som også sikrer oppvandring forbi barrierer (hovedsakelig gjennom fisketrapper). Tabell 14. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra hydromorfologiske endringer. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent Ukjent, lav, middels, høy Ukjent, lav, middels, høy 1,2 NVE, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Svenske myndigheter Biotopforbedring ukjent høy ukjent 1 NVE, Fylkesmannen Fiskevandring - ned ukjent høy Middels, høy 1 NVE, Fylkesmannen Fiskevandring - opp ukjent høy Middels, høy 1 NVE, Fylkesmannen Miljøbasert vannføring ukjent middels, høy middels 1 NVE 27

28 Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og kulverter. De samme tiltakene som er beskrevet i punkt , gjelder også for disse påvirkningene, men særlig restaurering av vannforekomster og biotoptiltak er aktuelle. For fiskevandring opp og ned er det i de fleste tilfeller behov for mindre tiltak en hva som er beskrevet under hydromorfologiske endringer. Det er her snakk om utbedringer av kulverter og enkle tiltak for å sikre passasje forbi gamle tømmerfløtningsanlegg. Tabell 15. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra morfologiske endringer. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent lav lav ukjent NVE, Fylkesmannen, Fylkeskommunen Biotopforbedring ukjent Lav, middels middels ukjent NVE, Fylkesmannen, Fylkeskommunen Fiskevandring opp ukjent Lav, middels høy ukjent NVE, Fylkesmannen, Fylkeskommunen Tiltak mot biologisk påvirkning Kun påvirkningstypen fremmede arter er en beskrevet påvirkning under biologiske påvirkninger i Västerhavet på norsk side, det er derfor bare beskrevet tiltak mot denne påvirkningstypen under Fremmede arter Tiltak foreslått for påvirkningen fremmede arter år inn i kategorien administrative tiltak. Deriblant er det behov for å utrede behovet for tiltak i en vannforekomst samt at det i Glomma sør for Braskereidfoss er det vedtatt en egen forskrift for å bekjempe sykdommen krepsepest hos ferskvannskreps i Glomma, og hindre spredning av denne sykdommen til andre vassdrag. Tabell 16. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra fremmede arter. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent middels lav 1 Miljødirektoratet, Fylkesmann 28

29 8.1.4 Tiltak mot andre påvirkninger Kun to av vannforekomstene har registrert påvirkningstyper under andre påvirkninger. Dette er ulike tiltak, men felles er at det for begge er foreslått administrative tiltak med forslag om å utrede/kartlegge behovet for tiltak mot den registrerte påvirkningen. Tabell 17. Tiltak foreslått av vannområdet mot andre påvirkninger. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt (andre) Ukjent Lav lav 1 Fylkesmannen Administrativt (grøfting av landområde) Ukjent ukjent lav 1 ukjent 8.2 Forebyggende tiltak Totalt 48 vannforekomster i delområdene av Västerhavet på norsk side er satt i risiko for ikke å nå miljømålet om god vannkvalitet selv om den økologiske tilstanden per i dag er satt til svært god og god. Ulike årsaker ligger til grunn for at vannforekomstene er i vurdert å være i risiko, i mange kreves det at de tiltakene som allerede pågår forsetter for å beholde den gode økologiske tilstanden. Andre steder vurderes det at tilstanden vil forringes hvis det ikke iverksettes tiltak. Tabell 18 viser alle vannforekomstene vurdert i god og svært god økologisk tilstand med registrert årsak til at vannforekomsten er satt i risiko. I de fleste av disse vannforekomstene er de for å bevare sin gode økologiske tilstand. Tabell 18: Vannforekomster hvor det i pr. dag er god økologisk tilstand, men tiltak pågår for å hindre forringelse av vannforekomsten. Vannforekomst ID Vannforekomst navn Risikovurdering Økologisk tilstand R Tilløpsbekker Femunden sørvestre del Miljømål 2021 Årsak til at vannforekomsten er i risiko risiko god GØT Miljøtilstand er R Ulvåa - bekkefelt risiko god GØT Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak R Billingsøelva Risiko God GØT Miljøtilstand er L Bæreia risiko god GØT Miljøtilstand er R Elgåa risiko god GØT Miljøtilstand er R Elta øvre del risiko god GØT Miljøtilstand er R Elv fra Hølvatnet risiko God GØT Kun sur nedbør er årsak til risiko 29

30 R Elv mellom risiko god GØT Ingen årsak Styggsjøan og Revsjøen R Eriksbekken risiko god GØT Kun fremmede arter er årsak til risiko L Femunden risiko god GØT Nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand R Femunden - bekkefelt mellom Revlingen - Røa R Finnsrudelva - bekkefelt R Finnsrudelva mellom søndre Billingen og nordre Billingen risiko god GØT Miljøtilstand er risiko god GØT Miljøtilstand er Risiko God GØT Miljøtilstand er R Flaåa - bekkefelt risiko God GØT Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak R Flena risiko Svært god GØT Miljøtilstand er L Flensjøen risiko god GØT Miljøtilstand er R Grådalsbekken risiko Svært god GØT Miljøtilstand er R Grådalsbekken bekkefelt risiko Svært god GØT Miljøtilstand er R Handsjøåa risiko God GØT Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak R Handsjøåa - Romsjøen bekkefelt risiko God GØT Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak L Holmsjøen risiko god GØT Miljøtilstand er R Hølja risiko god GØT Miljøtilstand er R Hølja - bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand er L Langevatnet risiko God GØT Kun sur nedbør er årsak til risiko L Langsjølungen Risiko God GØT Miljøtilstand er R Larbekken risiko god GØT Miljøtilstand er R Larbekken bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand er L Mangen risiko god GØT Foreventes å nå 30

31 miljømålene R Mangen - bekkefelt risiko god GØT Foreventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak L N Bellingen risiko god GØT Miljøtilstand er R Nedre Roasten - Øvre Roasten - bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand er L Nettmangen risiko god GØT Miljøtilstand er L Nøklevatnet risiko god GØT Kun sur nedbør er årsak til risiko R Ormbergsbekken risiko god GØT Miljøtilstand er R Røa til Femunden - bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand er R Skjeftbekken risiko god GØT Miljøtilstand er R Skålåa risiko god GØT Miljøtilstand er R Styggsjøan - Revsjøen risiko god GØT Ingen årsak - bekkefelt R Størrundhåen - risiko god GØT Ingen årsak bekkefelt R Sundstrandfossen risiko god GØT Miljøtilstand er L Søre Bellingen risiko god GØT Miljøtilstand er L Søre Øyungen risiko god GØT Miljøtilstand er R Tilløpsbekker Femunden nordvestre del risiko god GØT Miljøtilstand er R Tverrflena risiko Svært god GØT Miljøtilstand er L Utgardssjøen risiko god GØT Miljøtilstand er R Vrangselva (søndre Åklangen - Magnor Risiko God GØT Nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand L Våndåhåan risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglende data R Øyungsåa - bekkefelt risiko God GØT Miljøtilstand er 31

32 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Tiltakene oppsummeres i punkt 8.1. Det henvises til grunnlagstabellen som følger som vedlegg 1 for detaljert informasjon. 8.4 Status for tiltaksgjennomføring I Västerhavet vattendistrikts arealer i Norge har to av delområdene inngått i planperiode 1, Femund og Trysilvassdraget (Klarälv) og Røgden (Norsälv). Disse to delområdene skal nå innrulleres sammen med de andre vannområdene i planperiode 2. De andre to delområdene, Byälven og Upperudsälven, inngår i sin helhet i planperiode 2. Tabell 19 under viser tiltakene som ble foreslått for delområdene som var med i 1.planperide og status på tiltakene. Tabell 19. Oversikt over tiltak og status i delområdene Femund og Trysil vassdraget og Røgden som var med i 1. planperiode. Tiltak Femund og Trysil vassdraget Etablere fangdam med våtmarksfilter Etablere fangdammer med våtmarksfiltere Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Etablere ny hovedledning for avløp fra Fageråsen renseanlegg til nye Innbygda renseanlegg Bygge nytt renseanlegg i Innbygda inkludert Vannforekomst Ansvarlig myndighet Status Kommentar Kostnad Vestre Flensjøen Trysil kommune Startes i 2013 Usikker status Rysjøen Trysil kommune Tiltak ikke startet Engerdal Tiltak ikke kommune startet Os kommune Tiltak ikke startet Tolga kommune Tiltak ikke startet Rendalen Tiltak ikke kommune aktuelt Røros kommune Tiltak ikke startet Trysil kommune Tiltak ikke startet Trysil kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging Engerdal Tiltak pågår Gjødselplan kommune legging Os kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging Tolga kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging Rendalen Tiltak pågår Gjødselplan kommune legging Røros kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging Kvernbekken, Trysil kommune Tiltak pågår Tilløp trysilelva, Trysilelva Trysil kommune Tiltak gjennomført 32

33 overføringsledning og pumpestasjon fra dagens anlegg Redusere utslipp fra kommunlalt renseanlegg til Tømmerbekken Kartlegge tilførsler fra avløp med utlipp til Engeråa og foreslå utslippsreduserende tiltak Kartlegge omfang av avløpsanlegg for spredt bebyggelse som må utbedres Kartlegge omfang av avløpsanlegg for spredt bebyggelse som må utbedres Oppfølging av kalkingsplan Utføre biotopforbedrende tiltak Øke minstevannføringen Etablere fiskepassasjer i tilknytning til innretninger ifm tidligere fløting vurdere tiltak for tilbakeføring av Vänerlaks til Femund-/Trysilelva Prosjekt for reetablering av Vänerlaks i Femund- /Trysilvassdraget Utbedre vamdringshindre i tilnytning til mindre veger i Trysil Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Kartlegge mulige årsaker til gjengroing av Lille Engeren Røgden Gjennomføre karlegging av tilførselskilder fra landbruket Gjennomføre karlegging av tilførselskilder fra landbruket Vestre Grøna Trysil kommune Tiltak gjennomført Engeråa Røa nedre del til Engeren Hundsbekken, Engerdal Røa til Femunden Lille Engeren Engerdal kommune Trysil kommune Engerdal kommune Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark, NVE NVE, FM Hedmark fylkeskommune, fylkesmannen i Hedmark, NVE MD Fylkesmannen i Hedamark, Svenske myndigheter Trysil kommune Trysil kommune Engerdal kommune Os kommune Tolga kommune Røros kommune Engerdal kommune Tiltak gjennomført Tiltak ikke startet Tiltak pågår Tiltak pågår Tiltak pågår Biotoptiltak splan Tiltak ikke aktuelt Tiltak ikke aktuelt Tiltak pågår Tiltak pågår Tiltak ikke startet Tiltak ikke startet Tiltak pågår Tiltak ikke startet Tiltak ikke startet Tiltak pågår Tiltak gjennomført Åsnes kommune Tiltak ikke startet Grue kommune Tiltak ikke startet Stimulere til bedre Åsnes Tiltak pågår interregprosjekt

34 gjødselutnyttelse Stimulere til bedre gjødselutnyttelse Oppfølging av kalkingsplan Vurdering av nye grenser for HRV og LRV Endre manøvreringsreglement Endre vannføringsregime Utføre biotopforbedrende tiltak Muliggjøre passasje for fisk gjennom Rotbergsjødammen og Fallsjødammen Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Koble avløp fra bebyggelse i Svullrya til kommunalt nett Utbedre kulvert under RV 201, Sandsjøbekken Fallsjøen, Rotbergssjøen, Røgden Fallsjøen, Rotbergssjøe, Røgden Rotbergsåa, Løvhaugsåa Rotbergsåa Fallsjøen, Rotbergssjøen, Rotbergsåa, Løvhaugsåa Rotna midtre del, Rotna nedre del Tilløp Røgden kommune Grue kommune Tiltak pågår Fylkesmannen i Hedmark Tiltak pågår NVE Tiltak pågår Konsesjonsr evisjon NVE Tiltak pågår Konsesjonsr evisjon (Gjelder ikke Røgden) NVE Tiltak pågår Konsesjonsr evisjon Fylkesmannen i Tiltak pågår Konsesjonsr Hedmark, NVE evisjon NVE Tiltak pågår Konsesjonsr evisjon Åsnes kommune Grue kommune Grue kommune Statens vegvesen Tiltak ikke aktuelt Tiltak pågår Tiltak pågår Pålegg gitt/tiltak besluttet gjennomført Uklar status Grunnlagstabellen (vedlegg 1) inneholder alle vannforekomstene i risiko, u om disse er med i planperiode 1. Tiltakene som er registrert fordeler seg på fem status kategorier, Dette er statusene nytt tiltak, tiltak gjennomført, tiltak pågår, tiltak foreslått og ukjent. Totalt 228 nye tiltak er foreslått, av disse har totalt 95 av tiltakene har status tiltak pågår, 24 status besluttet gjennomført, 102 status nytt tiltak, 1 status tiltak gjennomført og 3 ukjent status. Tabell 20 viser detaljerte tall for status tiltakene fordelt på antall tiltak og ansvarlig sektor. 34

35 Tabell 20. Viser status på tiltak foreslått i vannområdet fordelt på antall foreslåtte tiltak hvor de ulike sektorene har sektoransvar. Status tiltak Sektor Antall foreslåtte tiltak Tiltak besluttet Nasjonale myndigheter 24 gjennomført Nytt tiltak Fylkesmann 39 Fylkesmann, kommune 1 Fylkesmann, fylkeskommune 21 Fylkesmann, fylkeskommune, NVE 11 Kommune 20 Miljødirektoratet, fylkesmann 2 NVE 5 Miljødirektoratet 1 Fylkesmannen, Sverige Ukjent 1 Tiltak gjennomført Fylkesmann, Fylkeskommune, NVE 1 Tiltak pågår Fylkesmannen 48 Kommune 9 Miljødirektoratet, fylkesmann, mattilsynet 7 NVE 20 Fylkesmannen, NVE 1 Fylkesmannen, Sverige 7 Ukjent 3 Tiltak foreslått Kommune 3 Ukjent Sverige 1 NVE 1 Ukjent Kost/effektvurderinger av tiltak Vannforskriften legger til grunn at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som bør gjennomføres for å oppnå miljømålene i vannforekomstene. Det er ikke blitt rapportert tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. Det er i mange tilfeller nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag i tillegg til at mange av tiltakene krever større utredinger for å kunne beskrive kostnader og effekter. I det følgende beskrives noen generelle betraktninger for noen av de foreslåtte tiltakene. Se for øvrig kap. 13 for samfunnsøkonomiske vurderinger. Avløp Avløpstiltak, særlig innenfor kommunalt avløp, kan ha store kostnader i forhold til effekt. Det er ofte slik at rørsystemer, renseanlegg og pumpestasjoner må oppgraderes av andre årsaker enn lekkasjer, overløp og nivå på restutslipp. Dette kan skyldes at anleggene er gamle eller at det ikke lenger er dimensjonert for dagens og kommende belastninger. Dermed vil kostnader for tiltakene innen kommunale avløp ofte ikke i sin helhet være utløst av vannforskriften, men av annet lovverk. Man kan dermed si at de økosystemtjenestene man får fra tiltak innen kommunalt avløp likevel kan være kost/effektive fordi dette er tiltak som i hovedsak uansett måtte gjøres. 35

36 Tiltak innen spredt avløp har som regel lavere kostnad per kilo fosfor tilbakeholdt enn for kommunalt avløp. Slike tiltak kan derfor ofte være mer kostnadseffektive. Spredte avløpsanlegg har også ofte sitt avløp til mindre resipienter der effektene av utslippene kan være store. Det kan være varierende driftsresultater for anlegg knyttet til enkelthus. Overføring til kommunalt avløp eller samling av flere hus til et større felles anlegg kan derfor gi bedre effekt og bedre økosystemtjenester. Landbruk De mest kostnadseffektive tiltakene mot avrenning fra landbruk varier som følge av lokale forhold og årlige variasjoner. Nedbørsmengde og snøsmelting er eksempler på forhold som varierer fra år til år. Under beskrives nærmere noen generelle vurderinger på tiltakene som er foreslått mot avrenning fra landbruk. Fangdammer. Bioforsk har vurdert kostnadseffektiviteten ved å etablere fangdammer i en rapport fra 2008 (Hauge et al.). Kostnadseffektiviteten er i denne rapporten vurdert ut fra kostnader pr tilbakeholdt kg fosfor til vassdrag. Dette har man gjort ved å beregne årlige kostnader ved etablering av en fangdam mot renseeffekten i antall kgp. Det vises til at fangdammer generelt har god effekt under forutsetning av at plasseres riktig. Små dammer er i utgangspunktet mer effektive enn store dammer pr. m 2 per tilbakeholdt kgp. Men prisforskjellen mellom de over 3 dekar og de under 1 dekar veier ikke opp for kostnadsøkningen. Dvs. at fangdammer bør bygges som minst 1 dekar, men gjerne over 3 dekar. Ved fangdammer over 5 dekar antar man at kostnadseffektiviteten sannsynligvis vil gå nedover. Dette er generelle betraktninger. Effekten av en fangdam er i stor grad plasseringen til dammen og forholdene i nedbørsfeltet. Vegetasjonssoner (randsoner). Kostnadseffektiviteten for vegetasjonssoner er hvor stor erosjonen i et område er. Kostnadseffektiviteten for å anlegge slike soner vil derfor være størst i de områdene med arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. En sone fri for gjødsling vil uansett redusere risikoen for at gjødsel havner direkte i bekker. Sur nedbør Flere studier viser stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved kalking. Dette er med på å bevare og gjenopprette god vannkvalitet, gir et godt fisketilbud og bevarer det biologiske mangfoldet. Nasjonalt bevilges det over 100 millioner årlig til kalking og utredningsarbeid om kalking og forsuring. Mengden sur nedbør har i de siste 30 år blitt betydelig redusert. Hvor raskt kalkingsbehovet avtar avhenger av vannets bufferevne (evne til å motstå forsuring). I en gjennomgang av behovet for å fortsette kalking i Hedmark, utført av NIVA, vurderes vannkvaliteten som tilfredsstillende når utbredelse og dynamikk i populasjoner av forsuringsfølsomme arter ikke lenger er begrenset av menneskeskapt forurensning. Kalkingen kan da avsluttes. Vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) brukes som indikator på forsuring. En begrensning ved denne indikatoren er at den påvirkes av kalking, og dette gjør at man ikke kan påvise reduksjon i sur nedbør i allerede kalkede innsjøer. Det er derfor benyttet modeller for å estimere ANC verdi hvis sjøen ikke var kalket. Den estimerte ANC verdien er så sammenlignet med grenseverdiene for skillet mellom god og moderat tilstand for denne indikatoren som legges til grunn i klassifiseringsveilederen til vannforskriften. 36

37 Av 158 undersøkte vannforekomster i Hedmark har NIVA på bakgrunn av dette anbefalt å avslutte kalkingen i 95 stk. For de resterende 63 vannforekomstene er man usikker på om de ville havnet over eller under grenseverdien for god tilstand. I vannforekomstene hvor det bestemmes å avslutte kalkingen vil effektene følges opp ved overvåkning. Kalking av elver og innsjøer fører til at levevilkårene spesielt for fisk bedres, men også andre organismer. Utgiftene til kalking er store, men det er vurdert at bedre økosystemtjenester lokalt samt bevaring av vassdragsmiljøet veier opp for de store utgiftene. Dette skyldes at innsjøer og elver blir mer ettertrakta for fiskere, og at inntekter lokalt gjennom salg av fiskekort, overnatting og mat er større enn utgiftene ved kalking. Dette gjelder spesielt for elver med laks. Miljøbasert vannføring En vannføring bedre tilpasset plante- og dyreliv i regulerte elver og innsjøer vil gi et positivt utslag for miljøet, samtidig som økosystemtjenestene vil bli bedre. Det kan bl.a. gi større og mer attraktive fiskebestander til glede for fiskere og de som selger produkter og tjenester knytet til fiske. Miljøbasert vannføring kan imidlertid føre til at produksjonen av elektrisk kraft reduseres ved at mer vann slippes utenom kraftverket. Dette kan føre til mer import av kraft basert på fossil brensel og mindre eksport av ren vannkraft. Dette kan gi økte utslipp av klimagasser fra kull og olje i Europa. Disse sammenhengene er imidlertid meget kompliserte og har også tett sammenheng med utviklingen av andre energiformer. Det ligger utenfor rammen av denne analysen å gå nærmere inn på disse forholdene. Se mer om dette i kapittel 15 Klimatilpasninger. Vannforskriften legger til grunn at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som bør gjennomføres for å oppnå miljømålene i vannforekomstene. Det er ikke blitt rapportert tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. Det er i mange tilfeller nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag i tillegg til at mange av tiltakene krever større utredinger for å kunne beskrive kostnader og effekter. I det følgende beskrives noen generelle betraktninger for noen av de foreslåtte tiltakene. Se for øvrig kap. 13 for samfunnsøkonomiske vurderinger. 8.6 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Karakteriseringen er i all hovedsak utført av Fylkesmenn i respektive fylker. Det har blitt gjennomført karakteriseringsmøter hvor vannforekomstene er gjennomgått, samt at informasjon er gjort tilgjengelig for kommunene hvor de har hatt mulighet til å komme med innspill i prosessen. Det legges vekt på at lite av vurderingsgrunnlaget for den satte økologiske tilstanden er basert på analysedata. Det vil derfor være lav pålitelighetsgrad for en stor del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn i denne lokale tiltaksanalysen. 9 Behov for problemkartlegging Problemkartlegging er tiltak som er nødvendig i de tilfellene det mangler data for å avgjøre om en vannforekomst er i risiko eller ikke for å nå miljømålet, og for å kartlegge omfang av en påvirkningstype. 37

38 Problemkartleggingen er en del av overvåkingsprogrammet i vannregion Glomma. I tillegg til problemkartlegging blir det også utført tiltaksrettet overvåkning og basisovervåkning Behovet for problemkartlegging i delområdene er stort. Dette vises ved at pålitelighetsgraden på den definerte økologiske tilstanden er satt som lav i en stor andel av vannforekomstene registrert i vann-nett. Av totalt 331 registrerte påvirkninger på vannforekomstene som er satt i risiko er tilstanden faglig vurdert på 282 av disse. 171 av disse faglige vurderingene baseres på lokal kunnskap. 10 Aktuelle problemstillinger i vannområdet 10.1 Vannkraft I brev av legger Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet føringer for hvordan miljømål i vassdrag med kraftproduksjon skal settes for planperioden , jf. vannforskriftens 24 og 25. Her vises det til NVEs og Miljødirektoratets rapport 49:2013 hvor vannslipp og magasin restriksjoner knyttets opp mot vassdrag prioritert i kategori 1.1. Dette er vassdrag hvor rapporten vurderer samfunnsnytten av tiltak vil være størst opp mot kostnadene av redusert kraftproduksjon og regulerbarhet. I vannområde Grensevassdragene er reguleringen av Brødbølvassdraget en av tre konsesjoner satt i kategori 1.1 med tanke på prioritet i kommende revisjon av vassdragskonsesjoner i Vannregion Glomma. I tillegg til dette ligger ny konsesjon for regulering av Nordre- og Mellom Røgden til behandling i Olje og energidepartementet. Innstillingen ble oversendt OED , og anbefaler økt minstevannføring i Rotbergsåa og Laughagsåa, heving av LRV i Nordre Røgden samt en innføring av standard konsesjonsvilkår. Vannområde Grensevassdragene ønsker videre å sette fokus på at det er et stort behov for tiltak i regulerte vassdrag i vannområdet. Fylkesmannen i Hedmark har fokusert på de mulighetene som finnes for miljøforbedringer i regulerte vassdrag gjennom standard naturforvaltningsvilkår i konsesjonene. I det senere har de særlig hatt fokus på fiskepassasjer og kunnskapsinnhenting med tanke på utsetting av fisk som kompenserende tiltak. En handlingsplan for fiskepassasjer i Hedmark vil komme i løpet av mars Denne handlingsplanen vil svare på status til fiskepassasjer i fylket på en god måte, og være sentral ved planleggingen av en rekke av tiltakene som er foreslått i tiltaksanalysen mot påvirkningen fysiske inngrep. 11 Brukerinteresser og brukermål I delområdene som tilhører Västerhavet vattendistrikt vil de fleste vannforekomstene representere en ressurs for en eller flere brukerinteresser. På den måten vil det da også oppstå interessekonflikter som følge av ulike brukeres behov. Det er imidlertid ikke lagt ned noe arbeid i å avklare ulike interessekonflikter for 38

39 enkeltvannforekomster i denne tiltaksanalysen, men fokusert på et helhetlig bilde av potensielle konflikter. På generell basis kan brukerinteresser og potensielle interessekonflikter oppsummeres som i tabell 21. Det er heller ikke klarert hvilke vannforekomster som har spesielle brukermål, f. eks. drikkevannskilde eller vannforekomst med offentlig badeplass. Tabell 21. Eksempler på ulike brukerinteresser og potensielle interessekonflikter i delområdene tilhørende Västerhavet vattendistrikt på norsk side. Brukerinteresse Interessekonflikter Vannforekomster hvor dette gjelder Vannkraft Fiske, friluftsliv, reiseliv, biologisk Generelt mangfold, landskap/estetikk Drikkevann Vannkraftregulering, avrenning fra Generelt landbruk, kloakk, båttrafikk, friluftsliv, bading Vannbruk, vannuttak til næringsvirksomhet Fiske, friluftsliv, biologisk mangfold Generelt Fiske Spredning av fremmede arter, forurensing Generelt Flom- og erosjonssikring Biologisk mangfold, fiske Generelt Friluftsliv/ båtliv Vannkraft, forurensing Generelt Landbruk Drikkevann, vannkraft Generelt Kulturminner Drikkevann, fiske, biologisk mangfold Generelt 12 Behov for nye virkemidler På generell basis er det i første rekke nødvendig med overvåkning av flere vannforekomster slik at de tiltakene som gjennomføres baseres på riktig kunnskap. Dette krever en økning av midlene som bevilges til overvåkning. Mange av de foreslåtte tiltakene vil kreve grundig kartlegging og forprosjekter for å avgjøre hvilke tiltak som gir størst effekt og er mest kostnadseffektive. Det kreves mere tid og ressurser til gjennomføring av denne prosessen. I tillegg vurderes det særlig å være manglende virkemidler knyttet til vannforekomster som er påvirket av regulering og andre fysiske inngrep (morfologiske og hydrologiske) og innen landbrukssektoren. Detter vil spesifiseres nærmere nedenfor. Fysiske inngrep I vannområde Grensevassdragene har flere vassdrag som er karakterisert som sterkt modifiserte på grunn av påvirkninger fra vannkraft. Det er foreslått en rekke konkrete tiltak for mange av disse, men i følge de nasjonale føringene for prioritering av konsesjonsgjennomgang vil flere av disse ikke bli prioritert. Den nasjonale gjennomgangen har kun vurdert konsesjoner som kommer opp for tidsbestemt vilkårsrevisjon etter vassdragsreguleringsloven. Utbygginger uten konsesjon og utbygginger med konsesjoner som kun kan omgjøres må vannområdene og deretter Vannregion mene noe om og begrunne. Dette er svært viktig fordi det ofte er i slike vassdrag det er mest miljøverdier å hente i forhold til krafttap. Utbygginger (med og uten konsesjon) hvor en kun trenger å få inn standard naturforvaltningsvilkår for å få nødvendig hjemler til å gjennomføre realistiske tiltak, bør kunne løses uten at det må startes full 39

40 vilkårsrevisjon/konsesjonsbehandling/omgjøringssak for hver enkelt konsesjon. Det ansees videre som et manglende/utilstrekkelig virkemiddel at en av kapasitetsgrunner har så lavt tempo i revisjons/omgjørings/innkallingssaker at en ikke klarer å få gjennomført behandlingen av slike innenfor en planperiode og altså må prioritere noen utsatt til senere planperioder (f.eks. 1.2 vassdragene hvor den nasjonale gjennomgangen jo har konkludert med at de bør revideres, selv om de ikke er prioritert først). Landbruk Det er særlig innen landbrukssektoren at det er behov nye virkemidler for at alle foreslåtte tiltak skal bli gjennomført. Det må antagelig være en kombinasjon av både juridiske og økonomiske virkemidler. De økonomiske virkemidlene må være slik at bonden ikke har økonomiske tap ved å gjennomføre tiltakene i forhold til optimal økonomisk og agronomisk drift. Dersom ikke økonomiske virkemidler er tilstrekkelig må det også vurderes juridiske virkemidler som sørger for at de viktigste tiltakene blir gjennomført. Det pekes på at nye virkemidlene i hovedsak må bli en del av nasjonal politikk som videreformidles av fylkesmennene og landbrukskontorene. 13 Samfunnsøkonomiske vurderinger Generell samfunnsøkonomisk gevinst av bedret vannkvalitet God vannkvalitet gir gevinst i renere drikkevann og flere potensielle drikkevannskilder. Elver, innsjøer og kystvann som har hatt for dårlig vannkvalitet for rekreasjon, vil kunne gi bedre økosystemtjenester 1. Dette kan videre gi utslag i at folk ferdes mer i naturen og ved mer aktivitet kan dette gi positiv effekt på folkehelsen. Det kan resultere i positiv betydning for nasjonal økonomi. Videre er god vannkvalitet også knyttet opp mot velfungerende vassdragsmiljø, der tilhørende kantvegetasjon, våtmarker og bekkesystemer ikke ligger i rør. Ved store nedbørsmengder vil vassdragene med slike forhold være mer robuste mot flom, og kan derfor hindre stor skade på eiendommer. Avløp - kostnader og økosystemtjenester 2 (verdien av oppnådde brukermål) Avløpstiltak, særlig innenfor kommunalt avløp, kan ha store kostnader i forhold til effekt. Den samfunnsmessige kostnaden ved kommunale avløpstiltak kan dermed virke urimelig høy i forhold til de samfunnsmessige goder (økosystemtjenester) som oppnås. I områder der det er høy befolkningstettheten nær vannforekomstene vil mange får nytte av bedre vannkvalitet. Den samlede opplevde nytten er derfor høy. Det er ofte slik at rørsystemer, renseanlegg og pumpestasjoner må oppgraderes av andre årsaker enn lekkasjer, overløp og nivå på restutslipp. Dette kan skyldes at anleggene er gamle eller at det ikke lenger er dimensjonert for dagens og kommende belastninger. Dermed vil kostnader for tiltakene innen kommunale avløp ofte ikke i sin helhet være utløst av vannforskriften, men av annet lovverk. Man kan dermed si at de økosystemtjenestene man får fra tiltak innen kommunalt avløp likevel kan være kost/effektive fordi dette er 2 Med økosystemtjenester menes de goder rent vann kan gi brukerne. Dette kan være bedre forhold for fisking, bading og andre goder som brukerinteressene har av god vannkvalitet. Det henvises til kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. for edre oversikt over brukerinteressene og brukermålene. Disse målene kan oppfattes som økosystemtjenester. 40

41 tiltak som i hovedsak uansett måtte gjøres. Man får dermed bedre miljøtilstand til en lavere samfunnsmessig ekstrakostnad. I denne sammenheng er det også verd å påpeke at tiltak innen kommunalt avløp dekkes gjennom kommunale avgifter og er underlagt kommunale avløpsplaner og budsjetter. Selv om en kommune skulle øke innsatsen innenfor kommunalt avløp behøver det ikke betyd store økninger i avgiftene til den enkelte innbygger. Dermed kan den følte utgiften for kommunens befolkning være mindre en den samfunnsmessige kostnaden i form av en stor ekstra kommunal utgift til avløpstiltak. Tiltak innen spredt avløp har som regel lavere kostnad per kilo fosfor tilbakeholdt enn for kommunalt avløp. Slike tiltak kan derfor ofte være mer kostnadseffektive. Spredte avløpsanlegg har også ofte sitt avløp til mindre resipienter der effektene av utslippene kan være store. Ved å sette inn tiltak mot spredt avløp kan man oppnå betydelig miljøforbedring i flere mindre vannforekomster og dermed også større samfunnsmessig nytte av tiltakene gjennom bedre økosystemtjenester. Det kan være varierende driftsresultater for anlegg knyttet til enkelthus. Overføring til kommunalt avløp eller samling av flere hus til et større felles anlegg kan derfor gi bedre effekt og bedre økosystemtjenester. Landbruk matvareproduksjon og matvaresikkerhet Innen landbruk kan tiltakene føre til at det blir produsert mindre mat for mennesker ved at kornproduksjonen ikke drives for maksimal avling. Det kan her dreie seg om at det både tas mindre arealer i bruk til kornproduksjon og at avlingene blir mindre som følge av de miljøtiltakene som bør gjennomføres. Videre kan nye driftsformer som reduserer tapet av jord og fosfor føre til økt innhold av soppgifter i korn og økt bruk av plantevernmidler. Dette er forhold som kan oppveie nytten av økosystemtjenester som kommer fra rent vann. Klimaeffekter gjennom endret nedbørintensitet, fuktighet og temperatur kan være en viktig faktor i avveiningene. Det antas at det i årene fremover vil være kontinuerlig vurdering av fordelene med miljøtiltak i jordbruket opp mot matvareproduksjon og matvaresikkerhet. SMVF - Miljøbasert vannføring. En vannføring bedre tilpasset plante- og dyreliv i regulerte elver og innsjøer vil gi et positivt utslag for miljøet, samtidig som økosystemtjenestene vil bli bedre. Det kan bl.a. gi større og mer attraktive fiskebestander til glede for fiskere og de som selger produkter og tjenester knytet til fiske. Miljøbasert vannføring kan imidlertid føre til at produksjonen av elektrisk kraft reduseres ved at mer vann slippes utenom kraftverket. Dette kan føre til mer import av kraft basert på fossil brensel og mindre eksport av ren vannkraft. Dette kan gi økte utslipp av klimagasser fra kull og olje i Europa. Disse sammenhengene er imidlertid meget kompliserte og har også tett sammenheng med utviklingen av andre energiformer. Det ligger utenfor rammen av denne analysen å gå nærmere inn på disse forholdene. Se imidlertid mer om dette i kapittel 16 Klimatilpasninger. 41

42 13 Fordelingsvirkninger mellom sektorer Per i dag har det ikke blitt rapportert inn nok kostnadstall fra de ulike sektorene til at det er mulig å se på kostnadsfordelingen mellom de ulike sektorene. Tabell 22 under viser fordeling av antall foreslåtte tiltak i forhold til registrert problemeier. Tabell 22. Fordeling av antall tiltak foreslått i forhold til antatt ansvarlig problemeier. Ansvarlig problemeier Tiltak Total tiltakskostnad Anleggseier 24 Bruker 52 Eidsiva 13 Forsvaret 6 Fortum 21 Kommune 10 Sverige 4 Ukjent Eventuelle uenigheter Det er ikke registrert direkte uenigheter mellom sektorene på lokalt nivå, og i forhold til enkelttiltak i forbindelse med utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Grensevassdragene. Det er i midlertid registrert innspill til tiltak for vannforekomster som i dag ikke er registrert i risiko og som dermed ikke inngår i denne tiltaksanalysen. Innspillene er imidlertid notert og vil bli med til diskusjon og vurdering i det videre arbeidet. Det er også slik at ikke alle tiltak som er foreslått er grundig diskutert og drøftet med aktuell problemeier og myndighet. Det er fra vannområdets del forsøkt kommunisert uten at man har mottatt verken innspill eller kommentarer. Vannområdet har derfor i slike tilfeller vært å foreslå tiltak knyttet mot påvirkning. Diskusjoner rundt dette er noe som vannområdet forventer oppstår i løpet av planperioden. 15 Klimatilpasninger Klimaproblemet er definert til å være et av de største problemene verden står ovenfor. Utslippet av klimagasser øker, deriblant er nivået av CO2 i atmosfæren målt til 40 prosent over førindustrielt nivå. Dette beskrives i FNs klima panels fjerde hovedrapport fra I Norge beskrives våre mål i Stortingsmelding om norsk klimapolitikk fra Klimaet på jorda har endret seg merkbart de siste 100 år. Målinger viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,8 grader siden den industrielle revolusjonen. Endringen har vært størst over Arktis. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Et varmere klima vil føre til en økning av 42

43 havnivået, mer intense stormer og endringer i nedbørsmønstre. Konsekvenser av dette er at det verden over forventes mere ekstremvær i form av flom, hetebølger og tørke. I Norge kan vi i årene framover forvente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri og landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. Scenarioet for Glommas nedbørfelt er at gjennomsnittstemperaturen vil øke med 3,5-4 grader fram mot ifølge Meteorologisk institutt. Rundt er det beregnet at temperaturen har økt med 1,5 grader og nedbøren med 5 %. Økningen i nedbør vil variere i ulike deler av regionen. Innenfor planperioden vil bare en liten del av denne klimaendringen finne sted og de årlige variasjonene i været vil fortsatt ha stor betydning. Eventuelle klimatilpasninger vil derfor måtet sees i et lengre perspektiv enn aktuell planperiode. Det er gjennomført flere forskningsprosjekter på effekten av klimaendringer på innsjøer. EU-prosjektet REFRESH har fokusert på hvordan vannforekomstene vil reagere på klimaendringene. Forventede klimaendringer i Norge tilsier at det vil bli varmere og våtere vintre, varmere og tørrere somre, større høstflommer og mer kraftig nedbør. En slik utvikling forventes å ville gi økt tilførsel av næringsstoffer til vassdragene. Økt vanntemperatur vil kunne gi økt fosforsirkulasjon fra bunnen i innsjøene, samt gi økt risiko for oppblomstring av blågrønnbakerier. Klimaendringer i form av økt nedbør og/eller økt nedbørsintensitet kan gi mer overløp fra kommunalt avløp og mer erosjon og utvasking av næringsstoffer fra landbruket. De foreslåtte tiltak innen kommunalt avløp vil i økende grad ta høyde for dette. Det skjer ved at man tar hensyn til økende belastninger under planlegging av nye og rehabilitering eksiterende avløpsanlegg. Det er likevel mest sannsynlig at dette skifte ikke skjer raskt nok i forhold til tempoet i klimaendringen. I tettbebygd strøk vil overvann kunne gi en utfordring ved store nedbørsmengder over kort tid, og det bør legges til rette for lokal overvannshåndtering. I tillegg høy nedbørsintensitet føre til utspyling av sandfang og kummer i overvannssystemet. Dette kan føre til at miljøgifter som er lagret i sandfangene flyttes videre til resipient. Det planlegges i enkelte vannområder både med endrede driftsrutiner og investeringstiltak som skal redusere utfordringen. Spredt avløp vurderes som mindre sårbart for endret nedbørsintensitet siden dette er små anlegg uten påslipp av fremmedvann. I landbruket vil arealdekkende tiltak som stubb og gras fortsatt ha god, men antagelig noe redusert virkning. Hydrotekniske anlegg kan bli mer utsatt for skade siden de for det meste ikke er planlagt for økt nedbørsintensitet. Dermed kan det forventes mer tap av jord og næringsstoffer i forbindelse med hydrotekniske anlegg. Områder med mye bakkeplanering og bekkelukkinger vurderes å være mest utsatt for skade. Økt nedbørsintensitet under eller like etter våronn kan gi store tap av jord og næringsstoffer. Videre kan milde vintre med lengre perioder uten snødekke, regn og lite frost i toppjorda føre til økt tap av jord og næringsstoffer gjennom vinterhalvåret. De planlagte arealtiltakene innen landbruk tar i liten grad høyde for 43

44 klimaendringer. Hydrotekniske tiltak kan imidlertid både sees som en oppgradering av eksisterende anlegg og klimatilpasning siden man ved planlegging vil ta høyde for dagens og fremtidig nedbørsintensiteter. Økt nedbørmengde og intensitet gir større fare for flomsituasjoner, og da er det viktig med velfungerende vassdragsmiljø med tilhørende våtmarker og elvebredder. Blant annet tiltak som bevaring av kantvegetasjon og åpning av bekkesystem vil gjøre systemene mer robuste. Tiltaksanalysene har i mindre grad tiltak som bekkeåpning, nye våtmarker og bredere naturlige kantsoner. Generelt vurderes klimaendringer å redusere effekten av tiltakene. Selv om tapet av næringsstoffer skulle bli større deler av året er det ikke sikkert at effekten i vannforekomstene vil bli tilsvarende negative dersom tapet skjer utenom vekstsesongen. Her er det imidlertid mange kompliserte prosesser som spiller inn og som man ikke lett kan se den fulle og hele effekten av i dag. Som en oppsummering antas det at forventede klimaendringer medfører at det må settes inn mer tiltak for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten enn uten forventede klimaendringer. De foreslåtte tiltakene er bare delvis tilpasset forventet klimaendring. Dersom det gjennomføres tilstrekkelige tiltak, vil en kunne oppnå bedret vannkvaliteten til tross for klimaendringene. Det henvises forøvrig til NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» og i stortingsmeldingen «Meld.St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge». Se også for nærmere detaljer. NVE har også skrevet noe om klimatilpasninger med tanke på flom og skred ( 16 Referanser Direktoratsgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.veileder 02:2013. Garmo, Ø.A. og Austnes, K., 2012, NIVA. Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Hedmark. Rapport l.nr Løvik, J. E., Brettum, P., Edvardsen, H., Eriksen, T.E., Røst Kile, M., Skjelbred, B og Aanes, K.J., 2013, NIVA. Overvåkning av vassdrag i Hedmark i Rapport l.nr Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Hauge, A., Blankenberg, A.-G.B. og Hanserud, O.S, 2008, Bioforsk. Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL. Vol. 3, nr

45 17 Vedlegg 17.1 Vedlegg 1: Grunnlagstabell for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge ( ) Tabellen ligger vedlagt som excel-fil 17.2 Vedlegg 2: Forenklet grunnlagstabell 45

46 46