Lokal tiltaksanalyse. for vannområde Glomma Sølensjøen. Glåma ved Høyegga - Foto: Ola Gillund

Transkript

1 Lokal tiltaksanalyse for vannområde Glomma Glåma ved Høyegga - Foto: Ola Gillund Sølensjøen 1

2 1 Forord Her presenteres lokal tiltaksanalyse for vannområde Glomma. Tiltaksanalysen er utarbeidet av vannområdet på oppdrag fra vannregionmyndighet for vannregion Glomma, Østfold fylkeskommune. Dokumentet er det lokale bidraget til forvaltningsplan for vannregion Glomma og tilhørende tiltaksprogram. Formålet med dette arbeidet er å forbedre og bevare et godt vannmiljø, og slik hindre forringelse av vann som ressurs. De lokale tiltaksanalysene representerer det lokale kunnskapsgrunnlaget og er det faglige innspillet i prosessen fram mot de regionale forvaltningsplanene for vannregionene. Tiltaksanalysen vil ligge ved tiltaksprogrammet for vannregionen som elektronisk vedlegg. Vannområde Glomma er stort med et areal på km 2 og strekker seg fra Aursundens kilder i Sør- Trøndelag til Glommas kryssing av fylkesgrensen mellom Hedmark og Akershus i sør. Området innehar høgfjell og urørte naturområder, viktige og intense landbruksområder og tett befolkede områder. Røros bergstad og Circumferensen er innskrevet på verdensarvlisten (UNESCO). De største påvirkningene på innsjøene, elvene og bekkene i vannområdet gjenspeiler størrelsen og den diversiteten området innehar. Fysiske inngrep, avrenning fra gruver, avrenning fra landbruk, forurensning fra spredt avløp, langtransportert forurensning og fremmede arter representerer de viktigste påvirkningene i området. I tiltaksanalysen er det foreslått en rekke tiltak for å avbøte disse påvirkningene. Behovet for overvåkning og problemkartlegging i området er stort. Dette vil styrke datagrunnlaget, slik at tiltak iverksettes basert på riktig grunnlag. Arbeidet med de lokale tiltaksanalysene har pågått siden begynnelsen av Forankrings prosessen har foregått ved informasjons og samarbeidsmøter med kommuner, sektormyndigheter og et utvalg interessenter, samt at grunnlagsmateriale og utkast har vært sendt ut for tilbakemelding evt. lokal behandling. Samtlige deltakere takkes for viktige bidrag i prosessen! Kongsvinger Leder Vannområde Glomma 2

3 Innhold 1 Forord Sammendrag Innledning Om tiltaksanalysen Organisering av vannområdet Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet De vesentligste utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene Biologisk påvirkning fremmede arter Langtransportert forurensning sur nedbør Forurensning Fysiske inngrep Miljøtilstand Miljømål for vannforekomster i risiko Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Utsatt frist for miljømål Unntak fra miljømålet Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegninger Teotil-beregninger fra NIVA Reginefelt Tilførselsberegninger basert på modellene Agricat P, Webgis avløp og andre estimeringsmodeller Avlastningsbehov Tiltak i vannområdet Forslag til tiltak Tiltak mot forurensning Tiltak mot fysiske inngrep Tiltak mot biologisk påvirkning Tiltak mot andre påvirkninger

4 8.2 Forebyggende tiltak Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring Kost/effektvurderinger av tiltak Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Behov for problemkartlegging Aktuelle problemstillinger i vannområdet Flom og erosjonssikring Vannkraft Avrenning fra gruver Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger Fordelingsvirkninger mellom sektorer Eventuelle uenigheter Klimatilpasninger Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Grunnlagstabell vannområde Glomma Vedlegg 2: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (notat) Vedlegg 3: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma (notat) Vedlegg 4: Forenklet grunnlagstabell vannområde Glomma

5 2 Sammendrag Vannområde Glomma er inndelt i 610 vannforekomster, hvorav 32 av disse er grunnvannsforekomster. Til sammen 187 av vannforekomstene er satt i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen utgangen av 2021, og for disse vannforekomstene må det iverksettes tiltak for å heve eller hindre forringelse av vannkvaliteten. Vannforskriften definerer miljømål for vannforekomstene. Til sammen 83 av vannforekomstene i vannområde Glomma har god økologisk tilstand som sitt miljømål, jf. Vannforskriftens 4 og 12. Totalt 28 vannforekomster har godt økologisk potensiale jf. vannforskriftens 5, 72 vannforekomster har blitt satt med utsatt miljømål jf. vannforskriftens 9 og 2 vannforekomster er satt opp med unntak fra miljømålene jf. vannforskriftens 10. Viktige brukerinteresser i vannområdet er vannkraft, flom og erosjonssikring, landbruk, drikkevann, rekreasjon, friluftsliv og fiske. Brukerinteressene gjenspeiler at vannområdet er langstrakt og innehar høgfjell og urørte naturområder, store skogområder, intensive landbruksområder og tettbefolkede områder. I tidligere tider var Glomma en viktig transportåre i forbindelse med tømmerfløting, og i den forbindelse ble det ofte bygget dammer i sidevassdrag for å samle opp vannet i perioder med lav vannføring. Gruvedrift har tidligere vært viktig i nordlige deler av vannområdet. Dette påvirker flere av vannforekomstene i vannområdet samtidig som er sterke kulturminne interesser knyttet til flere av disse områdene i dag. Størrelsen på vannområdet og det store antallet vannforekomster i risiko samt tiden satt av til arbeidet med tiltaksanalysen har ført til at det hovedsakelig er generelle tiltak som er foreslått. Det vil i mange tilfeller kreve grundige utredninger før det kan settes i gang tiltak mot registrerte påvirkninger. Behovet for problemkartlegging i vannområdet er stort. Dette vises ved at 77 % av vannforekomstene har sin økologiske tilstand vurdert som antatt (Vann-nett) på bakgrunn av personlig meddelt kunnskap fra fagpersoner og lokalkjente. I tillegg til å gjennomføre problemkartlegging vil det i kommende planperiode fokuseres på å gjennomføre tiltak innen landbruk, kartlegging og opprydning av spredt avløp og miljøforbedrende tiltak i forbindelse med fysiske inngrep. For å få et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er det et stort behov for overvåkning av flere vannforekomster i vannområdet, slik at de tiltakene som gjennomføres er basert på riktig kunnskap. Med bakgrunn i dette oppstår det behov for økte ressurser til overvåkning. I tillegg er det mangel på virkemidler knyttet til gjennomføring av tiltak mot fysiske inngrep og forurensning fra landbruk. Innen landbrukssektoren vil det være behov for nye virkemidler for at alle foreslåtte tiltak skal bli gjennomført. I forhold til fysiske inngrep er det foreslått en rekke konkrete tiltak, men i følge de nasjonale føringene for prioritering av konsesjonsgjennomgang vil flere av disse ikke bli prioritert. Vannområde Glomma mener at utbygginger uten konsesjon og utbygginger med konsesjoner uten miljøvilkår også må prioriteres fordi det i slike vassdrag ofte er store miljøverdier å hente i forhold til krafttap. 5

6 3 Innledning Denne lokale tiltaksanalysen fra vannområde Glomma er et innspill fra vannområde Glomma til vannregionmyndigheten (VRM) for vannregion Glomma, Østfold fylkeskommune. Dette innspillet vil sammen med tilsvarende lokale tiltaksanalyser fra de andre vannområdene i vannregionen danne grunnlaget for regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma for planperioden I 2013 har det blitt gjennomført lokale tiltaksanalyser i vannområde Glomma. De lokale tiltaksanalysene baseres på en kartlegging av de vannforekomstene i vannområdet som er i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen utgangen av planperioden, dersom det ikke iverksettes tiltak. I tiltaksanalysen beskrives de ulike påvirkningene og hvilke tiltak som må iverksettes for at vannforekomstene skal nå de satte miljømålene, jf. Vannforskriften 4-6. Denne tiltaksanalysen er generell. Derfor vil mange av de foreslåtte tiltakene kreve større utredninger av ansvarlige sektormyndigheter før de eventuelt iverksettes. Tall på kostnader for å gjennomføre tiltak vil av samme årsak i mange tilfeller ikke være på plass. Det presiseres at prosessen med forbedringer av kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess som vil pågå gjennom hele den kommende planperioden. Dette vil kunne endre på en del av forutsetningene som i dag er lagt til grunn for denne tiltaksanalysen. 3.1 Om tiltaksanalysen Vannområde Glomma inngår i sin helhet i andre planperiode som går fra Arbeidet mot forvaltningsplan for vannregion Glomma startet med karakterisering av vannforekomstene i vannområdene. Karakteriseringen av vannforekomstene i vannområde Glomma er hovedsakelig ledet av fylkesmannen i Hedmark. Grunnlagsdata for Oppland og Sør-Trøndelag er registrert av respektive fylkesmenn. I denne delen av arbeidet dannet møter med lokal kunnskapsinnhenting og tidligere utførte analyser grunnlaget for karakteriseringen. Med utgangspunkt i denne karakteriseringen ble Vesentlige vannforvaltningsspørsmål utarbeidet i 2012 og sendt på høring Dette dokumentet satte søkelys på det som da ble vurdert som hovedutfordringene i vannområdet. Arbeidet med tiltaksanalysen har vært en prosess som har pågått i Det ble tidlig på året gjennomført oppstartsmøte for tiltaksanalysen. I etterkant av dette ble det holdt «regionvise» arbeidsmøter innen fagområdene avløp, landbruk og økologi/fysiske inngrep. Denne delen av arbeidet besto i stor grad av kvalitetssikring av data som var registrert i vann-nett. Lister med vannforekomster i risiko med påvirkning større enn middels grad ble sendt aktuelle sektormyndigheter (Statens vegvesen, NVE, Direktoratet for mineralforvaltning, Mattilsynet og Fylkesmann i Hedmark) med forespørsel om forslag til tiltak. I etterkant av dette ble det gjennomført møter med enkelte av sektormyndighetene samt et utvalg interessenter. Her ble vannforekomstene gjennomgått og det ble satt opp aktuelle tiltak. 6

7 Ut i fra tilbakemeldinger har det blitt utarbeidet en grunnlagstabell som sammen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ligger til grunn for denne tiltaksanalysen. Utkast til lokal tiltaksanalyse fra vannområde Glomma ble oversendt VRM Samtidig med oversendelse av denne foreløpige tiltaksanalysen til vannregionmyndigheten, ble dokumentet oversendt kommunene i vannområdet for lokal behandling og godkjenning. Frist for tilbakemelding på utkastet til den lokale tiltaksanalysen og tilhørende grunnlagstabell fra kommunene var Denne datoen ble vedtatt av vannregionutvalget for vannområde Glomma Tilbakemeldinger fra kommuner og andre interessenter oversendt vannområdet innen denne fristen skal være tatt hensyn til i den endelige versjonen av grunnlagstabellen og det lokale tiltaksanalysedokumentet. Den regionale forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal vedtas av alle fylkestingene i vannregion Glomma og ved Kongelig resolusjon innen utgangen av Vedtatt forvaltningsplan er å anse som en regional plan og må legges til grunn for de ulike sektormyndighetenes planlegging og virksomhet i kommende planperiode jf. Vannforskriftens 29 og Plan og bygningslovens Organisering av vannområdet Vannområde Glomma er organisert med vannområdeutvalg, styringsgruppe, arbeidsgruppe og faggrupper innen områdene landbruk, avløp og fysiske inngrep/økologi. Det planlegges i tillegg å opprette en referansegruppe i løpet av Vannområdeutvalget er øverst organ i vannområdet og gjennomfører møter minst en gang i året. Utvalget ledes av en ordfører i vannområdet. Valgt leder for vannområdet er leder av Glåmdal regionråd. Vannområdeutvalget skal godkjenne vannområdets innspill til overvåkingsprogram, tiltaksplan og forvaltningsplan. Utvalget skal også godkjenne budsjett og arbeidsplan. Ansvaret for å ivareta andre arbeidsoppgaver som tilfaller vannområdet utover dette tillegges styringsgruppa. Styringsgruppa gis mandat til å delegere oppgaver videre til underliggende grupper ved behov. Prosjektleder vil fungere som sekretær for vannområdeutvalget. Vannområdeutvalgets sammensetning består av ordførere fra samtlige kommuner med betydelig areal i vannområdet, representant fra Hedmark fylkeskommune, representant fra Fylkesmannen i Hedmark samt øvrige sektormyndigheter. Ulike interesseorganisasjoner, grunneierforeninger, næringsaktører (for eksempel vannkraft) har møteog talerett i vannområdeutvalget. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og Oppland og Sør- Trøndelag fylkeskommuner, samt fylkesmennene i Oppland og i Sør-Trøndelag har også anledning til å delta i utvalget dersom de ønsker dette. Styringsgruppa har ansvaret for å lede og koordinere arbeidet i vannområdet, gi mandat til underliggende grupper, gjøre prioriteringer av arbeidet som skal foregå i vannområdet og forberede saker som skal opp i vannområdeutvalget. Leder og nestleder i vannområdeutvalget har også lederfunksjonen i styringsgruppa. Styringsgruppas sammensetning består av valgt representant fra hvert av de fire regionrådene i Hedmark samt sektormyndigheter, representant fra Hedmark fylkeskommune og fylkesmann i Hedmark. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og 7

8 Oppland og Sør- Trøndelag fylkeskommuner og Fylkesmannen i Oppland og i Sør-Trøndelag vil også ha anledning til å delta i gruppa. Prosjektleder er sekretær for gruppa. Arbeidsgruppa skal bistå prosjektleder i gjennomføringen av arbeidet i vannområdet på vegne av vannområdeutvalget og styringsgruppa. Arbeidsgruppa innkalles til møte etter behov. I enkelte saker kan det være aktuellt å bare kalle inn deler av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas sammensetning består i representanter fra kommuner med vesentlige arealer i vannområdet, sektormyndigheter, representant fra Hedmark fylkeskommune og fylkesmannen i Hedmark. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og Oppland og Sør- Trøndelag fylkeskommuner og Fylkesmannen i Oppland og i Sør-Trøndelag vil også ha anledning til å delta i gruppa. Prosjektleder er sekretær for gruppa. De ulike faggruppene skal støtte arbeidsgruppa, styringsgruppa og vannområdeutvalget med spisskompetanse innenfor de respektive fagområdene, og bringe kunnskaper om arbeidet med vannforskriften tilbake til den enkelte kommune/regionale myndighet. Faggruppene vil innkalles til møte etter behov. Det er valgt en leder per gruppe, og ledere for de ulike faggruppene deltar i arbeidsgruppa. Prosjektleder er sekretær for gruppene. Vannområdets geografi har ført til at det i arbeidet med tiltaksanalysene ble valgt å avholde arbeidsmøter i de ulike regionene, med tema som gjenspeilte faggruppenes fagområder; landbruk, avløp og fysiske inngrep/økologi. Referansegruppa skal orienteres om arbeidet og gi innspill til arbeidet i vannområdet, avgi høringsuttalelser ved høring av planer, gi innspill til saker fra arbeidsgruppa til styringsgruppe og vannregionutvalget, og selv bringe aktuelle saker inn til øvrige grupper i vannområdet. Referansegruppa vil bidra med forankring av arbeidet i vannområdet i egen organisasjon og i lokalmiljøet. Med bakgrunn i den relativt korte perioden for gjennomføring av selve tiltaksanalysen, har ikke involveringen av de ulike grupper og aktører vært god nok for inneværende tiltaksanalyse. Det er imidlertid en ambisjon om å få hele organiseringen aktivert i kommende planperiode, med gjennomføringen av forvaltningsplan og tiltaksprogram, men også ved arbeidet frem mot neste planperiode ( ). 8

9 4 Kort presentasjon av vannområdet Vannområde Glomma er et stort vannområde med et areal på km 2. I alt 30 kommuner i fylkene Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark har arealer i vannområdet. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for prosessen med gjennomføringen av vannforskriften i vannområdet. Figur 1. Vannområde Glomma sitt areal i Norge og Sverige. Blå linjer markerer vannområdets grenser (Kilde: Vannnett). Vannområdet består i alt av 610 vannforekomster, som fordeler seg på 136 innsjøforekomster, 442 elveog bekkefelt forekomster og 32 grunnvannsforekomster. Totalt 189 av disse er satt i kategorien i risiko og av disse er 31 vannforekomster satt som kandidater til sterkt modifiserte (ksmvf). 9

10 Vannområdet er langstrakt og innehar høgfjell og urørte naturområder, store skogbruksarealer, intensive jordbruksområder og tett befolkede områder. Dette fører til ulike utfordringer i de forskjellige delene av vannområdet. Berggrunnen i området er variert. Trondheimsfeltet nord for Alvdal består av kambrosilurbergarter. Videre sørover mot Rena ligger det østnorske sparagmittområdet som i hovedsak består av næringsfattige og tungt nedbrytbare sandsteiner. Søndre del av vannområdet består i stor grad av tungt nedbrytbare grunnfjellsbergarter som gir opphav til et surt og næringsfattig jordsmonn. Vannforekomstene varierer da også naturligvis, fra kalkrike klarvannsjøer i nord til kalkfattige humøse vannforekomster i lavlandet i sør. 5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble utarbeidet for alle vannområder og lagt ut på høring i perioden til Dette var en midtveisrapport som viste en oppsummering av hovedutfordringene i hvert enkelt vannområde på det tidspunktet. 5.1 De vesentligste utfordringene i vannområdet Kartleggingen av de vesentlige utfordringene viste flere påvirkningstyper med moderat eller høyere grad av påvirkning i vannområdet, som til sammen fører til at flere vannforekomster er satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen I dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområde Glomma var 33 prosent av totalt 518 vannforekomster satt i denne kategorien. Antallet vannforekomster har fram til gjennomføring av tiltaksanalysen endret seg til 610 vannforekomster. Dette kan blant annet skyldes at noen av vannforekomstene av praktiske årsaker har blitt ytterligere oppdelt. Antallet vannforekomster registrert i risiko for ikke å nå det satte miljømålet er per i dag 189, dette tilsvarer 31 prosent av vannforekomstene i området. Hovedutfordringene som er avdekket så langt synes å være knyttet til påvirkningene flomverk og forbygninger, vannkraftreguleringer, tidligere tømmerfløtningsanlegg, avrenning fra landbruk, fremmede arter, langtransporterte forurensninger (sur nedbør) og forurensning fra punktutslipp, deriblant renseanlegg og nedlagte gruver, samt avrenning fra husholdninger. 5.2 De viktigste påvirkningene I vannområde Glomma er 189 av totalt 610 registrerte vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene innen I tabell 1 presenteres de ulike påvirkningstypene som er registrert i vannområdet. Denne tabellen viser at påvirkninger fra hydromorfologiske endringer og forurensning fra annen diffus kilde utpeker seg ved at disse påvirkningene er registrert med stor påvirkningsgrad på hhv. 30 og 24 vannforekomster. Avrenning fra landbruk utpeker seg ved at denne påvirkningen er registrert 10

11 på hele 59 vannforekomster i middels grad, samt 9 vannforekomster med stor grad av påvirkning. Påvirkningene forurensning fra spredt avløp (ikke tilknyttet avløpsnett) og langtransportert forurensning (sur nedbør) er registrert med middels påvirkningsgrad hhv. 23 og 22 ganger. Sur nedbør er i tillegg registrert med stor påvirkningsgrad i tre vannforekomster. I tillegg til påvirkningene nevnt over er påvirkningen fremmede arter og morfologiske endringer registrert i mange vannforekomster med både middels og stor grad av påvirkning. De ulike påvirkningene nevnt i tabell 1 vil beskrives nærmere i kapittel til Tabell 1: Antall vannforekomster med påvirkninger registrert med middels og stor påvirkningsgrad fordelt på de viktigste påvirkningstypene i vannområde Glomma. Påvirkning Påvirkningstype Påvirkningsgrad Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Biologisk Fremmede arter 16 3 Fremmede arter kan være en trussel for naturlig forekommende arter i et økosystem. De naturlige artene vil da kunne fortrenges, og i verste fall dø ut. Innføring av fremmede arter kan få uante konsekvenser for økosystemet i vannforekomsten. Spredning av fremmede arter er i strid med nasjonalt lovverk (NML) Ansvarlig myndighet Fylkesmann, mattilsynet Forurensning Sur nedbør 22 3 Sur nedbør kan medføre fiskedød og tap av andre lite tolerante insekter, krepsdyr og planter. Årlig kalkingsprogram i Hedmark innebefatter kalking av mange vassdrag i vannområdet. Fylkesmann Forurensning Utslipp fra punktkilder 3 4 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Kommune, Fylkes-mann, Miljødirektoratet Forurensning Utslipp fra renseanlegg 6 0 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Kommune, Fylkesmann Forurensning Annen diffus kilde 8 24 Avrenning av metaller fra gruvedrift og nedlagte gruver fører til surt og tungmetallforurenset vann som påvirker økosystemene. Miljødirektorate t, NHD, DMF Forurensning Avrenning fra landbruk 59 9 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Fylkesmann, kommune Forurensning Ikke tilknyttet avløpsnett 23 0 Utslipp fra spredte avløpssystemer medfører forhøyede tilførsler av næringssalter med påfølgende eutrofieringsproblemer. I tillegg kan dette føre til høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. Kommune Forurensning Byer og tettsteder 3 0 Diffus avrenning fra tette flater kan føre til at forurenset vann når resipienten. Forurensning Transport/infrastruk tur 2 0 Forurensning fra vegsalt, metaller og organiske miljøgifter kan gi effekter på vannlevende organismer. 11

12 Fysiske inngrep Hydromorfologiske endringer Vassdragsreguleringer pga. kraftproduksjon forårsaker påvirkninger bant annet pga minstevannføringsmengder, barriereeffekter og tørrlegging. Gamle tømmerfløtningsanlegg kan utgjøre et problem for vandrende fisk. NVE, Fylkesmann Fysiske endringer Morfologiske endringer Endringer som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet. Eksempler kan være fiskevandringshindre, fysiske endringer av elveløp og inngrep i forbindelse med tommerfløtning. NVE Andre Grøfting av landområde Biologisk påvirkning fremmede arter Fremmede arter er arter som ikke naturlig hører hjemme i det området eller den vannforekomsten de har etablert seg. Disse artene kan gjøre stor skade i de naturlige økosystemene og true arter som har dette som sitt naturlige habitat. I vannområde Glomma er det i en del vann registrert fiskearter som ikke forekommer naturlig. Ørekyte er et eksempel på en art som i stor grad er spredd av mennesker. Dette sees på som uheldig siden ørekyte er en sterk konkurrent til blant annet ørret. Krepsepest er en sykdom som rammer edelkreps. Sykdommen kom til Norge ved at det ble satt ut et stort antall signalkreps i Sverige. Signalkreps er bærer av denne sykdommen, og dette førte til at store deler av edelkrepsbestanden på Østlandet ble utryddet mellom 1971 og Det har blitt vedtatt en egen forskrift for bekjempelse av spredning av krepsepest i Glomma nedstrøms Braskereidfoss Langtransportert forurensning sur nedbør Sur nedbør er nedfall av svovel og nitrogen, noe som fører til redusert ph og surere vann i sjøer og vassdrag ( Konsekvenser av sur nedbør er ødeleggelser av de naturlige økosystemene, siden fisk og andre organismer i vannet har en tålegrense for hvor surt de kan leve. Områder i Sør-Norge er utsatt for forsuring på grunn av at det er et tynt jordsmonn og en berggrunn som består av sure bergarter som gneis og granitt. Sur nedbør er hovedsakelig et resultat av forurensning fra fossilt brensel. Dette er et problem for de fleste land i Europa uavhengig av landegrenser. Den sure nedbøren som faller ned i Norge, er resultat av utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen. Utslippene av blitt redusert med mellom prosent i senere år. Mye av grunnen til dette er at flere land har gått sammen om forpliktende avtaler. Gøteborgprotokollen er et eksempel på en slik avtale, denne trådte i kraft i 2005 og ble reforhandlet i Her signerte de ulike landene krav til reduksjon av blant annet svovel og nitrogen Forurensning Påvirkninger i gruppen forurensning er i grunnlagstabellen delt inn i påvirkningstypene utslipp fra punktkilder, utslipp fra renseanlegg, annen diffus kilde, avrenning fra landbruk, ikke tilknyttet 12

13 avløpsnett, byer og tettsteder, nedlagt industriområde og transport og infrastruktur. Under beskrives de ulike påvirkningstypene kort Forurensning fra punktkilder Under påvirkningstypen forurensning fra punktkilde er det registrert påvirkning fra industri, søppelfyllinger og mulige lekkasjer fra kommunalt avløpsnett. Her er det snakk om ulike typer forurensning som giftige kjemikalier, miljøgifter og næringssalter Utslipp fra renseanlegg Det er mange stoffer som renner ut i vann og vassdrag fra de kommunale renseanleggene og avløpsnettet. En har i de senere årene sett en økning i utslippsmengden av fosfor fra renseanleggene. Økte nedbørsmengder, økende antall innbyggere i tettbebygde områder og manglede vedlikehold av avløpsanleggene fører til ukontrollerte utslipp via overløp og lekkasjer. Dette er særlig tydelig i perioder med ekstreme nedbørsmengder. Utslipp av fosfor kan føre til overgjødsling av vann og vassdrag. Dette vil gi økt algevekst og gjengroing. Lekkasjer på ledningsnett og utslipp via overløp kan gi oppblomstring av uønskede bakterier Annen diffus kilde Påvirkningen som hovedsakelig er registrert under annen diffus kilde er forurensning fra nedlagte gruver i vannområdet. De to største kildene til forurensning fra gruver er avrenning fra selve gruvene og slagghauger. I avrenningen fra gruvene er det tungmetaller som kobber, sink og jern. Disse metallene er veldig giftige for vannlevende organismer. En ser blant annet at ulike fiskearter har ulik tålegrense for kobber. Mange tettsteder er bygd opp rundt gruvedrift. Røros og Folldal er eksempler på dette innenfor vannområde Glomma. I tilknytning til disse områdene er det også sterke kulturminneinteresser, noe som kompliserer muligheten for å gjennomføre tiltak Avrenning fra landbruk Avrenning fra landbruk omfatter ulike forurensningskilder fra både jordbruk og skogbruk. Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mere næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp, vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever. Skogbruk kan også påvirke vann og vassdrag. De første årene etter hogst øker avrenningen av næringsstoffer fra området. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil utført markberedning. Det er generelt mindre kunnskap om bidrag til avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk, og skogbruket har ikke vært vektlagt i denne tiltaksanalysen Ikke tilknyttet avløpsnett Diffus avrenning fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse er i mange områder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag. Denne avrenningen fører til tilførsel av nitrogen og fosfor med høy grad av biotilgjengelighet. Denne næringstilførselen til elver og innsjøer vil igjen føre til blant annet eutrofiering med oppblomstring av alger og andre organismer i vannet. Akkumulering av død 13

14 biomasse kan gi et stort oksygen forbruk og dermed redusert oksygeninnhold i vannet eller vann uten oksygen på bunnen. Dette fører til at mange organismer ikke overlever i vann utsatt for stor næringstilførsel Byer og tettsteder Diffus avrenning fra byer og tettsteder er et økende problem i sentrumsområder i forbindelse med utbyggelse og fortetting, større andel tette flater og intense nedbørsmengder. Dette fører til overbelastning på det kommunale ledningsnettet slik at forurenset overflatevann renner direkte ut i resipient Nedlagt industriområde Avrenning fra nedlagte industriområder kan føre til grunnforurensning og avrenning til vann og vassdrag. I 1989/90 utførte NGU (Norges geologiske undersøkelse) en landsomfattende kartlegging av nedlagte industritomter med forurenset grunn og deponier med spesialavfall. Disse ble videre registrert i MDs deponidatabase for grunnforurensning. Målet er å stoppe eller redusere spredningen av miljøgifter vesentlig Transport/infrastruktur Forurensning fra transport og infrastruktur er et tema i forbindelse med økning i trafikkmengde og utbygging av veger. Forurensning fra vegsalt, metaller og organiske miljøgifter kan gi saltsjikting i vann og biologiske effekter på vannlevende organismer. I 2010 ga vegdirektoratet ut en rapport som beskriver vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veger i Sør-Norge (Bækken og Haugen). Denne ble utarbeidet av NIVA etter bestilling fra Statens Vegvesen. Målinger viste at problemet med saltsjikting og oksygenfritt bunnvann var svakt økende sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i For metaller viste målingene liten grad av forurensning, med unntak av kobber og nikkel som hadde litt forhøyede konsentrasjoner. Det er i tidligere studier vist en direkte sammenheng mellom trafikkmengde på veg og konsentrasjon av kobber i nærliggende vann. Konsentrasjonene som ble målt er under nivå i kravene til Drikkevannforskriften, men høye nok til å kunne gi effekter på enkelte vannlevende organismer Fysiske inngrep Påvirkningen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. Vannområde Glomma har registrert påvirkninger i påvirkningsgruppene hydromorfologiske endringer og morfologiske endringer Hydromorfologiske endringer Hydromorfologiske egenskaper defineres av vannforskriften som vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstenes fysiske beskaffenhet som følge av dette. Hydromorfologiske endringer samler dermed de påvirkningene som endrer på vannmengde, vannføringen, vannstanden, og dermed også bunnforhold i en vannforekomst. 14

15 Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette. 6 Miljøtilstand Jf. Vannforskriften skal alle vannforekomster av naturlig overflatevann ha minst god økologisk tilstand (GØT) innen Den økologiske tilstanden defineres som tilstanden i sammensetning og virkemåte til et økosystem i en vannforekomst basert på klassifisering av ulike kvalitetselementer beskrevet i vannforskriften. Den økologiske tilstanden er per i dag til en viss grad satt ut fra målinger, men baserer seg i all hovedsak på personlig meddelt kunnskap fra fagpersoner og lokalkjente i området. Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene er ikke klassifisert i vesentlig grad. I vannområde Glomma er 69 prosent av vannforekomstene definert å være i god miljøtilstand, 29 prosent i middels eller dårligere tilstand og 2 prosent av vannforekomstene har ikke klassifisert økologisk tilstand. Dette er vist med antall i figur 2. Figur 2. Den økologiske og kjemiske tilstanden til elve- og innsjøvannforekomstene i vannområde Glomma. For den økologiske tilstanden er tilstanden i stort sett basert på «antatt» økologisk tilstand. Dette defineres av pålitelighetsgraden på bakgrunnsinformasjonen som danner grunnlaget den økologiske tilstanden som er satt. 6.1 Miljømål for vannforekomster i risiko Miljømål for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand jf. vannforskriften 4. Om tilstanden allerede er god eller bedre er målet at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse jf. vannforskriften 12. For kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er miljømålet at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand jf. vannforskriften 5. Miljømålet for grunnvann er minst god kjemisk og kvantitativ 15

16 tilstand jf. vannfoskriften 6. Kvalitetselementer som undersøkes med tanke på å nå miljømål varierer avhenger av hvilken påvirkning som undersøkes. a) b) c) d) Figur 3. Vannforekomster i risiko i vannområde Glomma. Figur a og b viser øvre deler av vannområdet, og figur c og d de nedre delene av vannområdet. Topografisk kart er tatt med for å illustrere vannområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. 16

17 Vannområde Glomma har totalt 189 vannforekomster i risiko inkludert 2 grunnvannsforekomster. I grunnlagstabellen er 185 av 187 elve-, bekke- og innsjøvannsforekomster og 2 grunnvannsforekomster i risiko registrert. Av elve-, bekke- og innsjøvannforekomstene har til sammen 83 av vannforekomstene god økologisk tilstand (GØT) som sitt miljømål, 28 vannforekomster miljømålet godt økologisk potensiale og 72 vannforekomster har miljømålet jf. vannforskriftens 4-6 satt til utsatt. To vannforekomster har blitt satt opp med unntak fra miljømålene jf. vannforskriftens 10. Fordelingen mellom type vannforekomst, tilstandsvurdering og miljømålet er vist i tabell 2 og 3. Tabell 2. Miljømålet for innsjøvannforekomstene i risiko. Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål Antall vannforekomster Risiko Svært god GØT 1 Risiko God GØT 5 Risiko Middels GØT 13 Risiko Middels GØP 9 Risiko Middels Utsatt 9 Risiko Dårlig Utsatt 6 Risiko Svært dårlig Utsatt 3 Tabell 3. Miljømålet for elvevannforekomstene i risiko. Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål 1 Antall vannforekomster Risiko Svært god GØT 1 Risiko God GØT 19 Risiko Middels GØT 43 Risiko Middels GØP 17 Risiko Middels Utsatt 32 Risiko Middels Unntak 2 Risiko Dårlig GØT 1 Risiko Dårlig GØP 2 Risiko Dårlig Utsatt 16 Risiko Svært dårlig Utsatt 6 17

18 6.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Bakgrunnen for kategorien SMVF er at mange vannforekomster brukes til samfunnsnyttige formål og inngår i en infrastruktur til nytte for landet. Denne bruken medfører større eller mindre fysiske inngrep som kan endre vannforekomstenes hydromorfologiske egenskaper. Jf. vannforskriften kan en vannforekomst defineres som kunstig eller sterkt modifisert (SMVF) dersom endringene i de hydromorfologiske egenskapene som er nødvendig for å oppnå god økologisk tilstand (GØT) vil ha vesentlige innvirkninger på miljøet generelt, skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon, flomvern, drenering eller annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, pga manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Klassifiseringen beskrives i vedlegg V og miljøkvalitetssandardene i vedlegg VIII til vannforskriften. Miljømålene er spesifikke for hver enkelt vannforekomst, ikke slik som for naturlige vannforekomster der samme miljømål gjelder for alle vannforekomster av samme vanntype. Vannforekomster definert som SMVF i denne planperioden, har dennes statusen fram til neste forvaltningsplan. De skal så igjen gjennomgås før neste planperiode. Vannområde Glomma har totalt 31 kandidater til SMVF. Det er ulike påvirkninger registrert under påvirkningstypene hydromorfologiske og morfologiske endringer i kategorien fysiske inngrep som er registrert som gyldige SMVF påvirkninger (vann-nett). Disse ligger til grunn for utnevnelsen av kandidatene. Mange av påvirkningene er registrert i forbindelse med kraftproduksjon. Dette omfatter blant annet de hydromorfologiske påvirkningene vannkraftsdam, med og uten minstevannføring, overføringer av vann, vannføringsregulering og fiskevandringshinder, og den morfologiske påvirkningen fiskevandringshinder. Det er også en del av vannforekomstene i vannområdet som har ulike former for flomverk og forbygninger. Dette er ofte bygd av hensyn til flom, men det er også en del forbygninger som er bygget i forbindelse med kraftproduksjon. Andre påvirkninger kan være gamle tømmerfløtingsdammer. Tabell 4. Forslag til kandidater definert inn under kategorien sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), samlet økologisk tilstand, kjemisk tilstand, gyldige registrerte SMVF påvirkninger og begrunnelse for utnevnelse av kandidat. Vannforek omst ID Vannforekomst Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Gyldige SMVF påvirkninger Begrunnelse for kandidat Miljømål Tiltak aktuelt L Aursunden middels Udefinert Vannkraftsdam Aursunden er regulert med en reguleringshøyde på 6 meter R Einunna nedre del dårlig Udefinert Uten minstevannføring R Elgsjøelva middels Udefinert Uten minstevannføring GØP (vurdert som nådd) Sterkt redusert vannføring. GØP Ja Redusert vannføring om våren og sommeren. Varierende GØP (vurdert Ja Ja 18

19 vannføring om vinteren L Elgsjøen middels Udefinert Vannkraftsdam Elgsjøen er regulert. Reg. høyde er 5 meter. Fiskevandringshinder L R R R R R R R R R R som nådd) GØP Fundin middels Dårlig Vannkraftsdam Oppdemt magasin. GØP (vurdert som nådd) Glomma ( Alvdal - Høyegga) Glomma (Atna - Tresa) Glomma (Bronka - Flisa) Glomma (Flisa - Kongsvinge r) Glomma (Hovda - Rena) Glomma (Høyegga - Atna) Glomma (Imsa - Hovda) Glomma (Kongsving er - Akershus grense) Glomma (Samløp Håelva - Os) Glomma (Tresa - Imsa) Middels Udefinert Kraftverksdam Oppstuving pga dam ved Høyegga. Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr. Fiskevandringshinder middels Udefinert Flomverk og forbygninger Overføring av vann Overføring av vann til Rendalen ved Høyegga.Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr. Vanndekt areal betydelig redusert. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Overføring av vann Overføring av vann ved Høyegga. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr. Med minstevannføring Overføring av vann Overføring av vann ved Høyegga. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger Overføring av vann Overføring av vann ved Høyegga. middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger middels Udefinert Kraftverksdam Fiskevandringshinder. Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr. Med minstevannføring middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende fisk. Flomverk og forbygninger Overføring av vann Overføring av vann ved Høyegga R Glomma middels Udefinert Kraftverksdam Reduksjon av langtvandrende GØP Ja (Øksna - Bronka) Flomverk og forbygninger fisk L Løpsjøen middels Udefinert Vannkraftsdam Oppdemming av Rena, kunstig GØP Ja etablert vannmagasin Marsjøåa middels Udefinert Kraftverksdam Unntak Nei GØP GØP GØP GØP GØP GØP GØP GØP GØP GØP Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 19

20 R L Myklebysjø en Uten Tørr i korte perioder. minstavannføring middels God Vannkraftsdam GØP Ja Fiskevandringshinder L Osensjøen middels Udefinert Vannkraftsdam GØP (vurdert som nådd) R Rena (Elvål- middels Udefinert Flomverk og GØP Hornset) forbygninger Fysisk endring av Omfattende utretting. Tidligere elveløp meandrerende løp R R R R Rena (Lomnessjø en - Storsjøen) Rena (Løpsjøen - Rena) Rena (Storsjøen - Løpsjøen) Rena (utløp Rendalen kraftverk - Lomnessjøe n) middels Udefinert Overføring av vann GØP Ja Fysisk endring av elveløp Sterkt kanalisert og stor endring i vannføring. middels Udefinert Kraftverksdam GØP Ja Annen regulering Fysisk endring av elveløp Fiskevandringshinder Stor endring av vannføring. Kraftverket er vandringshinder. middels Udefinert Kraftverksdam GØP Ja Annen regulering Fysisk endring av elveløp Stor endring av elveløp (neddemming og kanalisering). Stor endring av vannføring. Fiskevandringshinder middels God Overføring av vann GØP Ja Fysisk endring av elveløp Sterkt kanalisert og stor endring i vannføring L Savalen middels Udefinert Drikkevannforsyning GØP Ja Vannkraftsdam Reetablering av naturlig rekruttering på utløpet ville ha bedret genetisk variasjon. (vurdert som nådd) Overføring av vann R Sivilla middels Udefinert Uten Tørrlagt strekning i øvre del. Unntak Nei minstevannføring L Storsjøen middels God Vannkraftsdam Dammen er GØP Ja fiskevandringshinder. Overføring av vann Gyte- og oppvekstområder ødelagt ifm reguleringen. Fiskevandringshinder R Svartbekke n/østamyr a middels Udefinert Flomverk og forbygninger Fysisk endring av elveløp Elveløp totalt endret fra meandrerende løp til fullstendig kanalisering R Søre Osa middels Udefinert Med minstevannføring Endret vannføringsregime. GØP L Fisketiltak/terskler Yksnsjøen middels Udefinert Tømmerfløtningsdam Innsjøen er kunstig - dannet pga dam i sørenden. GØP (Vurdert som nådd) GØP Ja Ja Ja Ja Ja 20

21 6.3 Utsatt frist for miljømål Vannforskriftens 9 åpner for utsatte frister for å nå miljømålet. Det må da tas sikte på å nå miljømålene gradvis, og det forutsettes at det ikke skjer noen forringelse av vannforekomsten. I tillegg må det være tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller naturgitte forhold som gjør at en forbedring av vannforekomsten ikke lar seg gjøre innen fristen. I vannområde Glomma har det blitt satt utsatt frist på hele 72 av 185 vannforekomster (vedlegg 1). Begrunnelsen for utsatt frist for å nå miljømålet er for en del av vannforekomstene at det i dag er et for dårlig kunnskapsgrunnlag til å vurdere om tiltak skal iverksettes og hvilke tiltak som bør iverksettes. Kunnskapen som ligger til grunn er i stor grad basert på lokal kunnskap, og det vil kreves ytterligere forbedring av kunnskapsgrunnlaget før aktuelle tiltak kan iverksettes. Det er også usikkert om alle tiltakene som er foreslått for å nå målet kan bli gjennomført i tide. Videre er det usikkerhet om alle jordbrukstiltakene kan gjennomføres. Dette avhenger av om de rette virkemidlene kommer på plass. Det er også kjent at man ofte får forsinket respons på tiltak for eutrofiering av spesielt innsjøer. Selv om man får gjennomført de fleste tiltakene er det dermed ikke sikkert at det er stor målbar effekt innenfor planperioden. Det er altså både mulige manglende virkemidler (landbruket) og naturgitte forhold (forsinket respons) som kan være grunnlag for utsatte frister. Eventuell forsinket gjennomføring av tiltak innen avløp kan også spille inn her. Mange av vannforekomstene hvor det er satt utsatt frist er påvirket av forurensning fra tidligere gruvevirksomhet. I mange av disse områdene er det også sterke kulturminneinteresser. Det er i mange tilfeller slik at opprydning fra forurensning fra gruver krever store terrenginngrep, samt at flere av tiltakene vil koste over 100 millioner kroner. Det kreves en grundig prosjektering og gjennomføring av forprosjekter før man kan iverksette tiltak mot disse påvirkningene. For ksmvf/smvf er det nylig ( ) kommet en egen veileder for fastsetting av miljømål. Det henvises også til brevet av fra KMD og OED med nasjonale føringer for regulerte vassdrag. Her pekes det bl.a. på omtalte veileder, føringer for hvilke vannforekomster man kan forvente å beskrive mål som kan utløse tiltak i denne planperioden (såkalte 1.1 vassdrag) og noe om frister og mindre strenge miljømål ( 9 og 10 i vannforskriften). For 1.1 vassdrag og vassdrag med lokal prioritet 1, er det satt miljømål i kommende planperiode basert på at det enten er gjennomførbart gjennom gjeldende konsesjon eller at konsesjonene blir revidert i løpet av planperioden. Vassdrag med nasjonal prioritet 1.2 og lokal prioritet 2 får utsatt frist. Nasjonal prioritet 2.1 og 2.2. antas enten å kunne nå GØP uten revisjon eller de er satt med mindre strenge miljømål. Se nærmere utredelse av regulerte vassdrag i kapittel Etter hvert som veileder og metodikk kommer på plass vil det i tiden fremover bli klart hvilke vannforekomster der miljømålet GØP ikke kan oppnås og det må søkes unntak eller mindre strenge miljømål ( 10 i vannforskriften). Resultatene av det kommende arbeidet vil imidlertid ikke komme med i denne tiltaksanalysen. 21

22 6.4 Unntak fra miljømålet Vannforskriftens 10 åpner for at det kan settes mindre strenge miljømål når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i 4-6. I vannområde Glomma er to vannforekomster foreslått med unntak fra miljømålene i vannforskriften. Dette gjelder regulerte vassdrag. Vannforekomsten Sivilla ( R) er en elvestrekning som har vært tørrlagt siden utbyggingen av Fundin og Savalen. Konsesjonen for Fundin og Savalen har revisjonsadgang i perioden frem mot 2016 og er i forbindelse med den nasjonale gjennomgangen av reviderbare vannkraftkonsesjoner gitt prioritet 1.2. Tiltak for minstevannføring i Sivilla er ikke nevnt som aktuelt tiltak i denne rapporten, og sees heller ikke som aktuelt av verken regulanten eller vannområde Glomma. Vannforekomsten er derfor foreslått med unntak fra miljømål, noe som også samsvarer med brev fra KMD og OED av For vannforekomsten Marsjøen ( L) ble det gitt ny konsesjon i 2010, uten krav om minstevannføring i utløpselva (Marsjøåa). Med bakgrunn i den relativt nye konsesjonen som berører disse vannforekomstene og brev fra KMD og OED av , er derfor Marsjøåa ( R) foreslått med unntak fra miljømålene. 6.5 Utviklingstrekk i vannområdet Det er en målsetning om å nå innbyggere i Hedmark innen Det aller vesentligste av denne veksten vil skje i byene eller tettstednært. Dette vil kunne få konsekvenser, spesielt med tanke på økt mengde forurensning. Flere innbyggere kan medføre behov for bedre og utbygd infrastruktur, som vil gi flere tette flater og utvidelse av både industri og samferdsel. Det er et mål om å øke landbruksaktiviteten for fylket, i form av både husdyr- og planteproduksjon, noe som kan føre til økt avrenning av ulike næringssalter til vann. Med en utvikling av klimaet slik vi har sett de siste årene, kan vi vente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri/landbruksnæring som kan gi store forurensningsutslipp. Det er registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien, og sammen med økt næringstilførsel vil dette føre til økt eutrofiering. 7 Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførsler av fosfor og andre næringsstoffer fører til en økning i næringstilgangen for organismene som lever i vann. Økte tilførsler av næringsstoffer som fosfor og nitrogen kan derfor blant annet føre til økt algevekst i vann og vassdrag. Et resultat av dette kan være redusert oksygennivå i vannet, noe som gjør at mange organismer som er naturlige i økosystemet ikke lenger overlever. Tilførselsberegninger og beregninger av avlastningsbehov vil være med å styrke grunnlaget for å gjennomføre tiltak innenfor visse områder. 22

23 7.1 Tilførselsberegninger Tilførselsberegninger utføres ved hjelp av modeller hvor mengden tilførsel av næringssalter fra ulike kilder beregnes. Teotil er en teoretisk modell for å regne ut estimerte tilførsler. Modeller som Agricat P og WEBGIS avløp er mere spesifikke modeller som går mere i dybden på tilførsler fra hhv. landbruk og spredt avløp. I vannområde Glomma har det blitt utført tilførselsberegninger i områdene med avrenning til Hasla og Gjesåssjøen i Våler og Åsnes, og områder med avrenning til vassdrag fra Vingelen i Tolga kommune. Resultatene fra disse beregningene ble dessverre mottatt så sent i prosessen at de i liten grad har vært til nytte i forbindelse med denne tiltaksanalysen. De vil imidlertid bli benyttet i forbindelse med konkretisering av tiltaksgjennomføringen. For Storsjøen i Odal ble det utført tilførselsberegninger i Teotil-beregninger fra NIVA Reginefelt På oppdrag fra vannregion Glomma har NIVA utført estimerte tilførselsberegninger med modellen Teotil på regine nivå. Dataene viser estimerte tilførsler av nitrogen og fosfor fordelt på påvirkning fra akvakultur, jordbruk, befolkning, industri og naturlige tilførsler. Modellen har kjente svakheter for utregninger på små enheter som regine-felter, og det er derfor anbefalt å beregne estimerte tilførsler på større områder ved å slå sammen flere Regine-felter som for eksempel alle Regine-feltene i et sidevassdrag. Følgende er gjort i tabellen under for fem vannforekomster i vannområdet. Areal på nedbørfelt i km 2 og middelvannføring i l/s/km 2 ble satt ved hjelp av NVE lavvann ( Punkt for generering av lavvannskart med ønsket informasjon ble satt i nedre deler av vassdragene. Teotil dataene P-akkumulert er benyttet for å sette et estimat på tilførsel av fosfor. Dette er aggregerte verdier som inneholder summen av reginefeltet og alle reginefeltene oppstrøms. Tabell 5. Total tilførsel av fosfor basert på tilførselsberegningsmodellen Teotil for et utvalg elvevannforekomster Vf-ID VF-navn Reginefelt Sum ug/l Middelvannføring Areal Kg/år R Hasla nedre 002.H1A0 31,86 8,8 195, del R Domma 002.G2Z 26,65 9,9 45, R Jømna 002.H3A0 25,55 10,2 232, R Vassdrag fra 002.P40 4,22 6,9 44,3 41 Vingelen R Terninga 002.H6Z 8,06 8,6 63, Tilførselsberegninger basert på modellene Agricat P, Webgis avløp og andre estimeringsmodeller 23

24 Tilførselsberegninger for Hasla og Gjesåssjøen i Åsnes Gjesåssjøen i Åsnes har et overflateareal på 4,98 km 2. Sjøen er svært grunn med et gjennomsnittsdyp på ca 2,5 meter. Sjøen ligger i et område med intensivt landbruk på alle kanter. Sjøen er et naturreservat med bevaring av våtmarksområde, vegetasjonssone, fugle- og dyreliv knyttet til området som formål. Utløpsåa er Søndre Hasla som møter Nordre Hasla etter 4-5 km. Hasla renner gjennom intensive jordbruksområder før den renner ut i Glomma ved tettstedet Flisa. Vassdragsovervåkningen i Hedmark i 2012 viste at Hasla var belastet av næringssalter (NIVA rapport ). Etter kriteriene i vannforskriften ble Hasla bedømt til å være i moderat økologisk tilstand (vann-nett). Med tanke på overføringsverdi til andre intensive landbruksområder i Vannområde Glomma ble dette området valgt ut til beregning av landbruksavrenning i samråd mellom Fylkesmann i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune, vannområde Glomma og vannregionmyndigheten for vannregion Glomma. Oppdraget ble utført av Bioforsk. Modellering ved hjelp av modellen Agricat P ble kjørt for arealer med dyrket mark. Tilførslene til Gjesåssjøen og Hasla ble analysert med utgangspunkt i den faktiske driften slik den var i 2012 samt med 6 ulike scenarier presentert under: Scenario 1: 8 meter vegetasjonssone langs alle vann og bekker. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 2: 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 samt 80 % av arealet i erosjonsrisikoklasse 1 høstpløyd. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 3: 60 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2, samt 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 og 80% av arealet i erosjonsklasse 1 høstpløyd. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 4: P-AL reduksjon ned til P-AL 7 og P-AL 9 på alt areal som har høyere P-AL verdi enn disse verdiene. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 5: Kombinasjonen 8 meter vegetasjonssoner langs vassdrag, 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2,3,4, og P-AL-reduksjon ned til P-AL 7. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 6: 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 3 og 4, samt 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2 hvis arealet er nærmere enn 100 meter fra åpent vann (bekk, elv innsjø). Drift ellers tilsvarende faktisk drift Resultatene fra disse beregningene viser et estimert jordtap på kg for Gjesåssjøen og kg for Hasla, modellen estimerer videre et fosfortap på 720 kg for Gjesåssjøen og kg for Hasla. En fosfor tilførsel på 1760 kg beregnet med Agricat P stemmer veldig godt overens med tallet estimert for Hasla med Teotil på 1725 kg/år. Av de ulike scenariene estimeres ulik grad av reduksjon i jord- og fosfortap, hvor scenario 5 reduserer dette tapet mest med en reduksjon tilsvarende 37 % for tilført mengde kg fosfor. Resultatene beskrives nærmere i notat fra Bioforsk (vedlegg 2). Tabell 6. Jordtap ved faktisk drift i 2012 og reduksjon ved ulike scenarier for Hasla og Gjesåssjøen Jordtap Endring i jordtap (kg): positiv = reduksjon, negativ = økning (kg) 24

25 Drift 2012 SC1 SC2 SC3 SC4 (PAL7) SC4 (PAL9) SC5 SC6 Gjesåssjøen Hasla Tabell 7. Fosfortap ved faktisk drift i 2012 og reduksjon ved ulike scenarier for Hasla og Gjesåssjøen Fosfortap (kg) Endring i fosfortap (kg): positiv = reduksjon, negativ = økning Drift 2012 SC1 SC2 SC3 SC4 (PAL7) SC4 (PAL9) SC5 SC6 Gjesåssjøen Hasla Tilførselsberegninger for Storsjøen i Nord- og Sør-Odal Storsjøen i Odal er stor sjø med et overflateareal på 44,3 km 2. Sjøen er delt mellom kommunene Sør- og Nord-Odal. Sjøen er forbundet med Glomma av elva Oppstadåa. Storsjøens nedbørfelt er på 799 km 2 og dekker store deler av Nord-Odal kommune og går langt inn i Romedal og Stange Almenning. Innbyggertallet i nedbørfeltet er på ca mennesker. Det er store jordbruksområder rundt sjøen, samt at sjøen er mye brukt i forbindelse med friluftsliv, fritidsaktiviteter og rekreasjon. Storsjøen påvirkes sterkt av vann fra Glomma, gjennom Oppstadåa, i år med stor vårflom. Dette har stor påvirkning på vannet i sjøen sommerstid. Sjøen har et middeldyp på 7 meter. I 2010 ble det i forbindelse med en statusrapport for Storsjøen gjennomført tilførselsberegninger for fosfor (Borch et al., 2010). Det ble valgt to modeller for å estimere total mengde tilført fosfor (tot-p/tp) til sjøen. Utgangspunktet i beregningene er målt konsentrasjon av P på mellom 6-7 ugp/l. Med modellen FOSRES (laget for innsjøer med middeldyp 1,5-14,5 meter) anslås konsentrasjonen av P i innløpsvannet å være ugp/l. Med modellen Larsen & Mercier (også er laget for grunne sjøer) som har en innebygget retensjonskoeffisent for sedimentering anslås konsentrasjonen av P i innløpsvannet å ligge på mellom ugp/l. Begge modellene gir et tilførselsestimat på tilnærmet 5 tonn P pr år. Ved beregning av de ulike tilførselskildene ble modellen WEBGIS avløp benyttet for spredt avløp og Agricat P for landbruksavrenning. WEBGIS avløp er en forurensningsmodell som beregner nitrogen, fosfor og totalt organisk karbon (TOC) belastning fra spredte avløpsanlegg. Beregninger med WEBGIS avløp gir en total P-tilførsel fra spredt avløp fra hele nedbørsfeltet til Storsjøen tilnærmet 970 kg P/år. For å beregne tilførsler fra landbruksavrenning til Storsjøen ble fosforavrenningsmodellen Agricat-P benyttet. I nedbørfeltet til Storsjøen er det totalt daa dyrket mark, og et landskap uten stor erosjonsrisiko. Sammen med jordtypene beregnes den gjennomsnittlige erosjonsrisikoen for jodtap til 110 kg/daa/år ved høstpløyd drift. Når driftsfordelingen på arealet tas hensyn til gir dette et samlet fosfortap estimert til 57,4 g/daa, og en estimert tilførsel på 1,4 tonn P til Storsjøen. 25

26 Sammen med estimater på atmosfærisk avsetning og bakgrunns-avrenning av P, ga dette en total sum tilført P til Storsjøen på ca. 7 tonn. Dette gir et avvik på ca. 2 tonn fra de to fosforresponsmodellene som er benyttet. Rapporten nevner flere forklaringer på dette avviket, blant annet nevnes den store påvirkningen av vannet fra Glomma, sjøens hydromorfologi og at fosforkonsentrasjonen som er lagt til grunn i total P estimatene baserer seg på et svakt datagrunnlag Beregning av jordbruksavrenning fra Vingelen i Tolga I området Vingelen i Tolga har det i de senere årene foregått endel nydyrking. Et resultat av dette har vært stor erosjon til nærliggende vassdrag. Påvirkningene fulldyrket mark og husdyrhold/husdyrgjødsel er registrert på vannforekomsten «Vassdrag fra Vingelen». Med tanke på overføringsverdi til andre områder hvor det foregår nydyrking ble dette området valg ut i samråd mellom Fylkesmann i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og vannområde Glomma. Nedbørfeltet i Vingelen er dominert av gras- og husdyrproduksjon. Tap av næringsstoffer fra husdyrproduksjon er knyttet til avrenning fra gjødsellagre, tap ved spredning av husdyrgjødsel og tap via avrenning fra jordbruksarealer. En modell som beregner dette eksisterer ikke, og det er dermed benyttet en kombinasjon av «Vestfoldmodellen» og USLE-ligningen. Basert på dette beregnes diffust fosfortap fra dyrka mark i Vingelen til 18 g/daa, eller om lag 190 kg/år, legges fosfortap fra punktkildene til justeres fosfortapet til 20 g/daa eller ca. 214 kg/år. Det henvises til vedlegg 3, «Notat om beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga», for nærmere beskrivelser av utregningene og for beskrivelse av usikkerhet i beregningene. Det er nydyrket ca. 400 daa i perioden Det henvises til at nydyrket jord har et lavt moldinnhold og derfor vil være lettere eroderbar enn jord med høyere moldinnhold. På den annen side er fosfortilstanden ofte lavere på slike arealer. Det ble i det foreløpige notatet ikke konkludert om disse områdene fører til høyere avrenning av fosfor til vassdragene i Vingelen. Det kommer en oppdatert versjon av notatet for denne bestillingen. 7.2 Avlastningsbehov Avlastningsbehovet beskriver hvor mye av tilførslene, her fosfor, som må reduseres for å nå miljømålet. Avlastningsberegninger er utført ved hjelp av «Verktøy for avlastningsberegning» utarbeidet av Norconsult i samarbeid med fylkesmannen i Vestfold. Klassegrenser (grenseverdier) for tålegrensen for total fosfor er satt ut i fra vanntype og baserer seg på veileder 02:2013 «Klassifisering av miljøtilstand i vann». Ved bruk av estimerte verdier fra Teotil har Hasla et avlastningsbehov på 426 kg fosfor (samsvarte godt med beregninger med Agricat P). Beregningene her viser også at vannforekomstene Jømna og Domma har behov for en reduksjon i tilførselen av fosfor. 26

27 Tabell 8. Avlastningsbehovet til utvalgte elvevannsforekomster i vannområdet. Vf-ID VF-navn Estimert P-tilførsel Estimeringsmodell Akseptabel P-tilførsel Elvetype/ Avlastnings- ug/l kg/år ug/l kg/år Innsjøtype behov 002- Hasla 31, Teotil R nedre del 002- Domma 26, Teotil R 002- Jømna 25, Teotil R 002- Vassdrag 4,22 41 Teotil R fra Vingelen R Terninga 8, Teotil Tiltak i vannområdet For å nå de satte miljømålene er det for mange vannforekomster nødvendig å iverksette tiltak. Tiltakene som er foreslått her er forslag til tiltak for å forbedre miljøtilstanden for å nå miljømålet som er satt for den enkelte vannforekomst. Etter at den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er vedtatt er det sektormyndighetenes ansvar å følge opp de foreslåtte tiltakene innen sine ansvarsområder. Behovet for tiltak i vannområdene er basert på lokale tiltaksanalyser. Størrelsen på vannområdet og antallet vannforekomster har begrenset analysen til at det i hovedsak er generelle tiltak mot påvirkningene som er registrert i grunnlagstabellen. Grunnlagstabellen og dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» danner utgangspunktet for den lokale tiltaksanalysen. Det vil i mange tilfeller kreve ytterligere utredninger før en endelig beslutning om å gjennomføre det aktuelle tiltaket. I tabell 9-21 er avbøtende tiltak mot de registrerte påvirkningene presentert. Det presiseres at tallene som er oppgitt er de kostnadene som er rapportert til vannområdet, og at dette på langt nær er kostnadstall som er dekkende for hele vannområdet. 8.1 Forslag til tiltak I vannområde Glomma er totalt 187 av 610 vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen I disse vannforekomstene er det registrert ulike typer forurensning, langtransportert forurensning, fysiske inngrep, biologiske og andre påvirkninger med middels eller stor grad av påvirkning på vannforekomstene. Under beskrives de ulike forslagene til tiltak mot disse påvirkningene Tiltak mot forurensning I arbeidet med vannforskriften og i denne lokale tiltaksanalysen omfatter påvirkningen forurensning; utslipp fra punktkilder, avrenning fra diffuse kilder og langtransportert forurensning. Dette representerer ulike kilder som forårsaket av menneskelig aktivitet påvirker vannkvaliteten negativt. Det 27

28 har i de senere årene blitt vedtatt en rekke forskrifter med mål å minske forurensningen til vann. Forurensningsforskriften og regionalt miljøprogram er eksempler på tiltak som er med på å forbedre vannkvaliteten Tiltak mot avrenning fra landbruk Det finnes en rekke tiltak som er med på å minske avrenning av næringsstoffer og jordpartikler fra landbruk. Forurensningsforskriften kap. 4, Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav, forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), forskrift om produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) er med på å sette krav fra landbruket som ivaretar miljøet, herunder vannmiljøet. I regionalt miljøprogram fremheves avrenning fra vassdrag som et prioritert miljøområde med mål om å bidra til at vannforekomster i jordbruksdominerte områder har god økologisk tilstand innen Fangdammer. Konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert. Anlegges ved å utvide og demme opp bekkeløp. Dette er med på å rense vannet før det renner videre ut i vann og vassdrag. Vegetasjonssoner. Vegetasjonssoner er overgangssoner mellom vannforekomst og dyrket mark. Disse sonene skal etter intensjonen fungere som et filter for jordpartikler, næringsstoffer og partikkelbundne plantevernmidler ved overflateavrenning fra et jordbruksareal. Sonene forsterker bekke- og elvekanter mot utrasing og utgravning, og reduserer hastighet på overflateavrenning. Miljøtilpasset jordbearbeiding. Ved miljøtilpasset jordbearbeiding pløyes ikke åkeren om høsten. Pløying om høsten er den mest erosjonsutsatte jordbearbeidingsmetoden, siden jorda da blir liggende åpen. Dette fører til at jorda på denne måten blir utsatt for erosjon ved regn og snøsmelting. Ved vårpløying og lettere eller minimal jordbearbeiding som lett harving eller direkte såing vil jorda være mindre erosjonsutsatt. Dette reduserer tapet av jord og næringsstoffer. Grasdekte vannveier. I områder hvor overflatevann samles i naturlige vannveier kan grasdekke benyttes som et tiltak for å hindre erosjon. Gjødselplanlegging. Ved å beregne hvor mye gjødsel man skal bruke ut i fra de ulike jordbruksvekstenes behov og jordas næringstilstand kan man legge til rette for gode avlinger med høy kvalitet samtidig som overskuddet av næringsstoffer i systemet minimeres. I 1999 ble det innført krav om gjødselplan for alle driftsenheter som mottar produksjonstilskudd. Tiltak mot punktutslipp. Dette omfatter punktutslipp av næringsstoffer fra landbruket. Eksempler kan være lekkasjer fra silo, drivhus, gjødsellager, avfallshauger, driftsbygninger og vaskeplasser. I forbindelse med miljøplanen til hver enkelt gård skal dette vurderes. Her kreves det at mangler og feil rettes opp. Et utvalg av miljøplanene kontrolleres av kommunene hvert år. Andre landbrukstiltak. Oppsamling av husdyrgjødsel. Gjødselvareforskriften. 28

29 Tabell 9. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot påvirkningstypen avrenning fra landbruk. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Fangdammer Middels Middels 1 Kommune Gjødselplanlegging Middels Lav 1 Kommune Grasdekte vannveier Stor Lav 1 Kommune Miljøtilpasset Stor/ Lav 1 Kommune jordbearbeiding middels Tiltak mot punktutslipp Middels/ lav Høy 1/2 Kommune Vegetasjonssoner Middels Lav 2 Kommune Andre landbrukstiltak (oppsamling av husdyrgjødsel) Stor Lav 1 kommune Tiltak mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett Påvirkninger registrert under påvirkningstypen «ikke tilknyttet avløpsnett» er avrenning fra avløpsanlegg i spredt boligbebyggelse og fra hytter. Tiltakene som er foreslått går inn i tiltaksgruppen «tiltak mot avløp i spredt bebyggelse». Det er enda ikke fullstendig oversikt over hvor langt alle kommunene i vannområdet er kommet i prosessen med kartlegging og opprydding i de spredte avløpsanleggene. Tabell 10. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett. Tiltaksgruppe Tiltak Kostnad Effekt Kost/effekt Priorit Ansvarlig myndighet et Tiltak mot avløp i Utrede/Kartlegge Lav 1 Kommune spredt bebyggelse behov for tiltak Opprydding i spredt avløp Lav/ middels/ stor 1 Kommune Påkobling kommunalt avløp Ukjent Middels/ stor 2 Kommune Tiltak mot avrenning fra andre diffuse kilder Tiltak mot påvirkninger registrert under andre diffuse kilder er i all hovedsak tiltak mot forurensning fra gruver. Denne påvirkningstypen representerer en vesentlig andel av påvirkningene som er registrert i vannområdet, og tiltak vil i de fleste tilfeller være meget kostbare (over 100 millioner). Det er derfor nødvendig med grundig prosjektering og forprosjekter før tiltak kan iverksettes. 29

30 Tabell 11. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Ukjent Lav 1 Miljødirektoratet, NHD, DMF, Fylkesmannen Tiltak mot gruveforurensning Meget høy Ukjent 1/3 Miljødirektoratet, NHD, DMF Tiltak mot diffus avrenning fra byer og tettsteder Tiltak mot påvirkningsgruppen byer og tettsteder under diffus avrenning er overvannstiltak. I forbindelse med overvannstiltak er det i mange tilfeller nødvendig å øke kapasiteten på det kommunale ledningsnettet. Men det er i mange sammenhenger like nyttig å tenke på hydrologisk orientert arealplanlegging, hvor infiltrasjon og fordrøyning av overflatevannet vil være med å begrense denne påvirkningen ved redusere belastningen på det kommunale ledningsnettet i perioder med store nedbørsmengder. Tabell 12. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra byer og tettsteder. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Overvannstiltak Ukjent Lav 1 Kommune Tiltak mot diffus avrenning fra nedlagte industriområder Det vil i mange tilfeller være administrative tiltak i form av utredning og kartlegging av behovet for å gjennomføre tiltak som er aktuelt i forbindelse med påvirkningen diffus avrenning fra nedlagte industriområder. I vannområde Glomma er dette foreslått som tiltak. Hvis kartlegging aviser at avrenning er et problem vil det iverksettes tiltak for å stoppe eller begrense avrenningen fra industriområdet. Tabell 13. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra nedlagte industriområder. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Ukjent Ukjent Fylkesmannen 30

31 Tiltak mot diffus avrenning fra transport og infrastruktur Det foreslåtte tiltaket for påvirkningen diffus avrenning fra transport og infrastruktur er nærmere utredning og kartlegging av behovet for tiltak under tiltaksgruppe administrative tiltak. Tiltak mot miljøgifter spesifisert som overvåkning er også et foreslått tiltak mot diffus avrenning fra transport og infrastruktur i vannområdet. Tabell 14. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra transport og infrastruktur. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Ukjent Ukjent Statens vegvesen, fylkeskommune, kommune Tiltak mot miljøgifter Lav Ukjent Fylkesmannen Tiltak mot utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg krever nybygging eller utbygging og oppgradering av de eksisterende renseanleggene. Størrelsen på renseanlegget er avgjørende for hvem som har sektoransvar. Det er også foreslått å utrede/kartlegge behovet for tiltak fra tiltaksgruppen administrative tiltak. Dette vil være viktig i forkant av en stor investering. Tabell 15. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot utslipp fra renseanlegg Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Ukjent Lav 1 Kommune Tiltak mot avløp Middels/ høy 1/2 Kommune, fylkesmann Tiltak mot forurensning fra andre punktkilder Under tiltak mot andre punktkilder er det registrert tiltak for ulike påvirkninger. Administrative tiltak i form av problemkartlegging og avtaler, tiltak mot avløp i form av sanering og rehabilitering av eldre ledningsnett, tiltak mot forurensede masser og gruveforurensning, samt kartlegging og avtaler i forhold til utslipp fra industri. Kostnader i forbindelse med overvåkning er ikke tatt med. 31

32 Tabell 16. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot utslipp fra andre punktkilder Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt > Lav 1 Kommune, Fylkesmann, Miljødirektoratet Tiltak mot avløp Stor 2 Kommune, fylkesmann Tiltak mot forurensede Ukjent Middels 1 Fylkesmannen masser Tiltak mot Ukjent Lav 1 Miljødirektoratet, gruveforurensning Tiltak mot punktutslipp 2 10 mill. NHD, DMF Lav, stor 1 Kommune, Fylkesmann, Miljødirektoratet Tiltak mot langtransportert forurensning sur nedbør Det viktigste tiltaket for å avbøte på skadene fra sur nedbør er kalking. Dette tiltaket fører til at den økologiske tilstanden i vannet kan reetableres. Reduksjonen av sur nedbør i løpet av de siste 30 årene har ført til at behovet for kalking er mindre nå enn tidligere. Når vannkvaliteten har blitt god nok, bør kalkingen avvikles og vannforekomsten overvåkes. På bakgrunn av reduksjonen i sur nedbør har det blitt utført undersøkelser som viser at det i en rekke av de innsjøene og vassdragene som kalkes i Norge i dag ikke er behov for kalking (NIVA ). På bakgrunn av disse undersøkelsene anbefales det å avslutte pågående kalking i mange vannforekomster. Tabell 17. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot forurensning fra sur nedbør Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Kalkingstiltak Middels 1 Fylkesmannen Overvåkning ukjent Lav 1 Fylkesmannen Tiltak mot fysiske inngrep Påvirkninger under gruppen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. I vannområde Glomma er det registrert påvirkninger under påvirkningsgruppene hydromorfologiske og morfologiske endringer. Under beskrives kort de ulike tiltakene som er foreslått for å avbøte påvirkningene under disse påvirkningsgruppene. 32

33 Hydromorfologiske endringer Under påvirkningsgruppen hydromorfologiske endringer kommer påvirkninger på vannforekomster der vannstrømmen i en eller annen form er endret. Dette kan for eksempel være flomverk og forbygninger, kraftverksdammer med eller uten minstevannføring, overføring av vann og tømmerfløtningsdammer. Disse påvirkningene kan også representere en morfologisk endring som beskrevet i punkt En kort beskrivelse av avbøtende tiltak mot hydromorfologiske endringer er beskrevet under. Biotopforbedring er tiltak som gjøres for å bedre vannforekomstens egenskap som biotop for ulike arter. For fisk kan dette kan f.eks. være å lage terskler, bunner, tilrettelegge for skjul og gyting samt bedre forholdene i oppvekstområder. Biotoptiltak kan enten utføres som enkelttiltak eller utføres som en del av en større biotoptiltaksplan. Fiskeutsettinger blir gjerne brukt som et kompenserende tiltak der en påvirkning har ødelagt eller redusert naturlig tilgjengelige gyte- og oppvekstområder. Utsettingen er gjerne framsatt som et krav fra konsesjon- eller påleggsmyndighet og utføres og bekostes av påvirker. Fiskevandring opp/ Fiskevandring ned. Å etablere gode løsninger for opp- og nedvandring av fisk av naturlige stammer er helt klart det mest optimale tiltaket for bevaring av arter i et slikt system. Det viser seg imidlertid at slike løsninger aldri vil fungere optimalt, og at det derfor i tillegg ofte er behov for fiskeutsettinger. Det er i de fleste kraftverksdammer etablert fisketrapper med ulik funksjonsgrad. Mange av tiltakene går derfor ut på å optimalisere etablerte løsninger, med tanke på riktig vannføring til riktig tidspunkt og plassering av åpninger. I noen tilfeller er det snakk om å bygge om fisketrappene. Miljøbasert vannføring omhandler å tilpasse vannføringen slik at denne er best mulig tilpasset behovene for arter i vannforekomsten. F.eks. i elver med fiskearter på gytevandring er det viktig å ha en vannføring som både lokker fisken til å vandre til rett tid, og som også sikrer oppvandring forbi barrierer (hovedsakelig gjennom fisketrapper). Utfisking er tiltak som blir benyttes der fiskebestander av en eller annen årsak har for høy tetthet. Høy tetthet medfører både lavere vekst og kondisjon med også økte forekomster av sykdommer og parasitter. Utfisking er mest aktuelt der en påvirkning har ført til en endring av det naturlige fiskesamfunnet og effekter av påvirkningen favoriserer «nye» arter i større grad en de naturlige. Tabell 18. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra hydromorfologiske endringer. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Biotopforbedring Fiskeutsettinger Fiskevandring - ned Ikke foreslått Ikke foreslått Ikke foreslått Ikke foreslått Lav 1 NVE middels, høy middels, høy Middels, høy Middels, lav 1 NVE, Fylkesmann Lav 1 NVE, Fylkesmann Lav, middels 1 NVE, Fylkesmann 33

34 Fiskevandring - opp Miljøbasert vannføring Utfisking Ikke foreslått Ikke foreslått Ikke foreslått middels, høy Lav, middels 1 NVE, Fylkesmann Høy, lav, Lav, høy, 1,3 NVE ukjent ukjent ukjent ukjent ukjent Fylkesmann Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og kulverter. De samme tiltakene som er beskrevet i punkt , gjelder også for disse påvirkningene, men særlig restaurering av vannforekomster og biotoptiltak er aktuelle. For fiskevandring opp og ned er det i de fleste tilfeller behov for mindre tiltak en hva som er beskrevet under hydromorfologiske endringer. Det er her snakk om utbedringer av kulverter og enkle tiltak for å sikre passasje forbi gamle tømmerfløtningsanlegg. Tabell 19. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra hydromorfologiske endringer. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Biotopforbedring Fiskevandring ned Fiskevandring opp Ikke foreslått Ikke foreslått Ikke foreslått Ikke foreslått lav Ikke vurdert 1 NVE, Fylkesmannen, ukjent Middels, Ikke vurdert ukjent NVE lav Middels, Ikke vurdert Ukjent, NVE, Fylkesmannen høy lav Høy, Ukjent, lav ukjent NVE, Fylkesmannen middels Tiltak mot biologisk påvirkning Kun påvirkningstypen fremmede arter er registrert under biologiske påvirkninger for vannområde Glomma, det er derfor bare beskrevet tiltak mot denne påvirkningstypen under Fremmede arter Tiltak foreslått mot påvirkningen fremmede arter er reduksjon av fremmede arter samt administrative tiltak, deriblant er det behov for å utrede behovet for tiltak. I Glomma sør for Braskereidfoss er det vedtatt en egen forskrift for å bekjempe sykdommen krepsepest hos ferskvannskreps i Glomma, og hindre spredning av denne sykdommen til andre vassdrag. 34

35 Tabell 20. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra fremmede arter. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Redusere fremmede arter Ikke vurdert Ikke vurdert lav Ikke vurdert 1 Fylkesmann Lav, ukjent, middels Middels, ukjent 1 Fylkesmann Tiltak mot andre påvirkninger Kun tre av vannforekomstene har registrert påvirkningstyper av andre påvirkninger enn de som er nevnt over. Dette er ulike tiltak, felles er at det for alle er foreslått administrative tiltak med forslag om å utrede/kartlegge behovet for tiltak mot den registrerte påvirkningen. Tabell 21. Tiltak foreslått av vannområdet mot andre påvirkninger. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt (andre) Administrativt (fiske) Administrativt (grøfting av landområde) Ikke vurdert Ikke vurdert Ikke vurdert lav Ikke vurdert 1 Ukjent lav Ikke vurdert 1 Fylkesmann lav Ikke vurdert 1 Ukjent 8.2 Forebyggende tiltak Totalt 20 vannforekomster i vannområde Glomma er satt i risiko for ikke å nå miljømålet om god vannkvalitet selv om den økologiske tilstanden per i dag er satt til svært god og god. Ulike årsaker ligger til grunn for at vannforekomstene er i vurdert å være i risiko. For mange av disse kreves det at de tiltakene som allerede pågår opprettholdes for å beholde den gode økologiske tilstanden. Andre steder vurderes det at tilstanden vil forringes hvis det ikke iverksettes tiltak. Tabell 14 viser alle vannforekomstene vurdert i god og svært god økologisk tilstand med registrert årsak til at vannforekomsten er satt i risiko. Tabell 22. Vannforekomster hvor det i pr. dag er god økologisk tilstand, men tiltak pågår for å hindre forringelse av vannforekomsten. Vannforekomst ID Vannforekomst navn Risikovurdering Økologisk tilstand Miljømål 2021 Årsak til at vf er i risiko 35

36 L Narsjøen risiko god GØT Kun fremmede arter er årsak til risiko R Tilløpsvassdrag Finnstadåa/Unsetåa risiko god GØT Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak R Kjemma / Kjemsjøen risiko god GØT Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand L Dølisjøen risiko god GØT Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak L Storsjøen risiko god GØT Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak R Kalbekken risiko svært god GØT Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand L Harsjøen risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglede data R Bergbekken risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglede data R Tannåa risiko god GØT Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand R Storelva risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglede data R Tyskåa - Gransjøbekken risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglede data R Nordre Osa Blekua - Bjørbekken risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak L Nøklevatn risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Tilløpsvassdrag Sorten risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak L Ottsjøen risiko svært god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Brøa/Tverrena/Storena risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Nordre Osa Bjørbekken - Tarven bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak L Skårillen risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak R Vermundsåa - Vermunden bekkefelt risiko god GØT Kun sur nedbør er årsak til risiko R Vestlige tilløpsvassdrag Glomma (Bjøråneset - Koppang) risiko god GØT Miljøtilstand avhengig av pågående tiltak 36

37 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Tiltakene oppsummeres i punkt 8.1. Det henvises til grunnlagstabellen som følger som vedlegg 1 for detaljert informasjon. Det vil forut for høringsperioden ( ) også bli utarbeidet en forenklet versjon av grunnlagstabellen som vil følge denne lokale tiltaksanalysen (vedlegg 4). 8.4 Status for tiltaksgjennomføring I vannområdet fordeles tiltakene som er registrert i grunnlagstabellen seg på fire forskjellige typer status. Dette er nytt tiltak, pålegg gitt, tiltak pågår og ukjent. Totalt 356 tiltak er foreslått i grunnlagstabellen, 172 av disse er nye tiltak. Seks av forslagene til tiltak har status pålegg gitt. Fylkesmannen har sektoransvar for disse. For status tiltak pågår er det registrert 133 tiltak. Her er det kommunene og fylkesmannen som har sektoransvar for å følge opp hhv 48 og 41 prosent av tiltakene. Det resterende tiltak har ukjent status i forhold til tiltaksgjennomføringen (6stk). Detaljerte tall er beskrevet i tabell 23. Tabell 23: Viser status på tiltak foreslått i vannområdet fordelt på antall foreslåtte tiltak hvor de ulike sektorene har sektoransvar. Status tiltak Sektor Antall foreslåtte tiltak Nytt tiltak Kommune 47 Kommune, Fylkesmann, Miljødirektoratet 1 NVE, Fylkesmannen 1 NVE 33 Fylkesmannen, Fylkeskommune, NVE 12 Ukjent 19 Fylkesmannen 41 Fylkeskommune, NVE 1 Klima- og Miljødepartementet, Miljødirektoratet, 17 NHD, DMF Pålegg gitt Fylkesmannen 6 Tiltak pågår Kommune 65 Kommune, Fylkesmann, Miljødirektoratet 1 Miljødirektoratet, NHD, DMF 1 NVE 6 Fylkesmannen, kommune 1 Fylkesmannen 55 NVE, FM, FK 2 Klima- og Miljødepartementet, Miljødirektoratet, NHD, DMF 2 Ukjent Ukjent 5 Fylkesmannen 1 37

38 8.5 Kost/effektvurderinger av tiltak Vannforskriften legger til grunn at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som bør gjennomføres for å oppnå miljømålene i vannforekomstene. Det er ikke blitt rapportert tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. Det er i mange tilfeller nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag i tillegg til at mange av tiltakene krever større utredinger for å kunne beskrive kostnader og effekter. I det følgende beskrives noen generelle betraktninger for noen av de foreslåtte tiltakene. Se for øvrig kap. 13 for samfunnsøkonomiske vurderinger. Avløp Avløpstiltak, særlig innenfor kommunalt avløp, kan ha store kostnader i forhold til effekt. Det er ofte slik at rørsystemer, renseanlegg og pumpestasjoner må oppgraderes av andre årsaker enn lekkasjer, overløp og nivå på restutslipp. Dette kan skyldes at anleggene er gamle eller at det ikke lenger er dimensjonert for dagens og kommende belastninger. Dermed vil kostnader for tiltakene innen kommunale avløp ofte ikke i sin helhet være utløst av vannforskriften, men av annet lovverk. Man kan dermed si at de økosystemtjenestene man får fra tiltak innen kommunalt avløp likevel kan være kost/effektive fordi dette er tiltak som i hovedsak uansett måtte gjøres. Tiltak innen spredt avløp har som regel lavere kostnad per kilo fosfor tilbakeholdt enn for kommunalt avløp. Slike tiltak kan derfor ofte være mer kostnadseffektive. Spredte avløpsanlegg har også ofte sitt avløp til mindre resipienter der effektene av utslippene kan være store. Det kan være varierende driftsresultater for anlegg knyttet til enkelthus. Overføring til kommunalt avløp eller samling av flere hus til et større felles anlegg kan derfor gi bedre effekt og bedre økosystemtjenester. Landbruk De mest kostnadseffektive tiltakene mot avrenning fra landbruk varier som følge av lokale forhold og årlige variasjoner. Nedbørsmengde og snøsmelting er eksempler på forhold som varierer fra år til år. Under beskrives nærmere noen generelle vurderinger på tiltakene som er foreslått mot avrenning fra landbruk. Fangdammer. Bioforsk har vurdert kostnadseffektiviteten ved å etablere fangdammer i en rapport fra 2008 (Hauge et al.). Kostnadseffektiviteten er i denne rapporten vurdert ut fra kostnader pr tilbakeholdt kg fosfor til vassdrag. Dette har man gjort ved å beregne årlige kostnader ved etablering av en fangdam mot renseeffekten i antall kgp. Det vises til at fangdammer generelt har god effekt under forutsetning av at plasseres riktig. Små dammer er i utgangspunktet mer effektive enn store dammer pr. m 2 per tilbakeholdt kgp. Men prisforskjellen mellom de over 3 dekar og de under 1 dekar veier ikke opp for kostnadsøkningen. Dvs. at fangdammer bør bygges som minst 1 dekar, men gjerne over 3 dekar. Ved fangdammer over 5 dekar antar man at kostnadseffektiviteten sannsynligvis vil gå nedover. Dette er generelle betraktninger. Effekten av en fangdam er i stor grad avhengig av plasseringen til dammen og forholdene i nedbørsfeltet. Vegetasjonssoner (randsoner). Kostnadseffektiviteten for vegetasjonssoner er avhengig av hvor stor erosjonen i et område er. Kostnadseffektiviteten for å anlegge slike soner vil derfor være størst i de 38

39 områdene med arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. En sone fri for gjødsling vil uansett redusere risikoen for at gjødsel havner direkte i bekker. Sur nedbør Flere studier viser stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved kalking. Dette er med på å bevare og gjenopprette god vannkvalitet, gir et godt fisketilbud og bevarer det biologiske mangfoldet. Nasjonalt bevilges det over 100 millioner årlig til kalking og utredningsarbeid om kalking og forsuring. Mengden sur nedbør har i de siste 30 år blitt betydelig redusert. Hvor raskt kalkingsbehovet avtar avhenger av vannets bufferevne (evne til å motstå forsuring). I en gjennomgang av behovet for å fortsette kalking i Hedmark, utført av NIVA, vurderes vannkvaliteten som tilfredsstillende når utbredelse og dynamikk i populasjoner av forsuringsfølsomme arter ikke lenger er begrenset av menneskeskapt forurensning. Kalkingen kan da avsluttes. Vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) brukes som indikator på forsuring. En begrensning ved denne indikatoren er at den påvirkes av kalking, og dette gjør at man ikke kan påvise reduksjon i sur nedbør i allerede kalkede innsjøer. Det er derfor benyttet modeller for å estimere ANC verdi hvis sjøen ikke var kalket. Den estimerte ANC verdien er så sammenlignet med grenseverdiene for skillet mellom god og moderat tilstand for denne indikatoren som legges til grunn i klassifiseringsveilederen til vannforskriften. Av 158 undersøkte vannforekomster i Hedmark har NIVA på bakgrunn av dette anbefalt å avslutte kalkingen i 95 stk. For de resterende 63 vannforekomstene er man usikker på om de ville havnet over eller under grenseverdien for god tilstand. I vannforekomstene hvor det bestemmes å avslutte kalkingen vil effektene følges opp ved overvåkning. Kalking av elver og innsjøer fører til at levevilkårene spesielt for fisk bedres, men også andre organismer. Utgiftene til kalking er store, men det er vurdert at bedre økosystemtjenester lokalt samt bevaring av vassdragsmiljøet veier opp for de store utgiftene. Dette skyldes at innsjøer og elver blir mer ettertrakta for fiskere, og at inntekter lokalt gjennom salg av fiskekort, overnatting og mat er større enn utgiftene ved kalking. Dette gjelder spesielt for elver med laks. Miljøbasert vannføring En vannføring bedre tilpasset plante- og dyreliv i regulerte elver og innsjøer vil gi et positivt utslag for miljøet, samtidig som økosystemtjenestene vil bli bedre. Det kan bl.a. gi større og mer attraktive fiskebestander til glede for fiskere og de som selger produkter og tjenester knytet til fiske. Miljøbasert vannføring kan imidlertid føre til at produksjonen av elektrisk kraft reduseres ved at mer vann slippes utenom kraftverket. Dette kan føre til mer import av kraft basert på fossil brensel og mindre eksport av ren vannkraft. Dette kan gi økte utslipp av klimagasser fra kull og olje i Europa. Disse sammenhengene er imidlertid meget kompliserte og har også tett sammenheng med utviklingen av andre energiformer. Det ligger utenfor rammen av denne analysen å gå nærmere inn på disse forholdene. Se mer om dette i kapittel 15 Klimatilpasninger. 39

40 8.6 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Karakteriseringen er i all hovedsak utført av Fylkesmann. Det har blitt gjennomført karakteriseringsmøter hvor vannforekomstene er gjennomgått, samt at informasjon er gjort tilgjengelig for kommunene hvor de har hatt mulighet til å komme med innspill i prosessen. Det legges vekt på at lite av vurderingsgrunnlaget for den satte økologiske tilstanden er basert på analysedata. Det vil derfor være lav pålitelighetsgrad for en stor del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn i denne lokale tiltaksanalysen. 9 Behov for problemkartlegging Problemkartlegging er tiltak som er nødvendig i de tilfellene det mangler data for å avgjøre om en vannforekomst er i risiko eller ikke for å nå miljømålet, og for å kartlegge omfang av en påvirkningstype. Problemkartleggingen er en del av overvåkingsprogrammet i vannregion Glomma. I tillegg til problemkartlegging blir det også utført tiltaksrettet overvåkning og basisovervåkning Behovet for problemkartlegging i vannområde Glomma er stort. Dette vises ved at pålitelighetsgraden på den definerte økologiske tilstanden i vannforekomstene er satt som lav i en veldig stor andel av vannforekomstene. Av 564 registrerte påvirkninger på elve- og innsjø vannforekomstene som er satt i risiko er tilstanden faglig vurdert i 511 av disse. 275 av disse faglige vurderingene baseres på lokal kunnskap. 10 Aktuelle problemstillinger i vannområdet 10.1 Flom og erosjonssikring Tettsteder og landbruksområder langs Glomma med sidevassdrag er utsatt for flom i perioder med snøsmelting og store nedbørsmengder. Dette fører til erosjon av store mengder jord og store tilførsler av næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Ved store vannmasser vil de kommunale avløpsordningene i mange tilfeller bli overbelastet og det vil bli tilført store mengder kloakk til vassdragene. Flomsikring er hovedsakelig et tiltak som vil gi dårligere økologisk tilstand i en vannforekomst ved at det naturlige landskapet endres ved fysiske inngrep. Det må derfor gjøres samfunnsmessige vurderinger hvor man ser på faren for flom og konsekvensen av dette på infrastruktur, bebyggelse og dyrket mark opp mot den økologiske nåtilstanden og den potensielle negative effekten på denne Vannkraft I brev av legger Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet føringer for hvordan miljømål i vassdrag med kraftproduksjon skal settes for planperioden , jf. 40

41 vannforskriftens 24 og 25. Her vises det til NVEs og Miljødirektoratets rapport 49:2013 hvor vannslipp og magasin restriksjoner knyttets opp mot vassdrag prioritert i kategori 1.1. Dette er vassdrag hvor rapporten vurderer samfunnsnytten av tiltak vil være størst opp mot kostnadene av redusert kraftproduksjon og regulerbarhet. I vannområde Glomma er overføringen av vann fra Glomma til Rena blant de tre konsesjonene som er satt i kategori 1.1 med tanke på prioritet i kommende revisjon av vassdragskonsesjoner i Vannregion Glomma. Konsesjonen til Fundin og Savalen er satt i kategori 1.2. I tillegg til disse konsesjonene vil vannområde Glomma fremheve Røstefoss kraftverk. Av de store reguleringene i vannområde Glomma er Røstefoss kraftverk i Os kommune etablert uten konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Røstefoss kraftverk har ingen eller sterkt mangelfulle miljøvilkår. Etter vår vurdering foreligger det her et særlig stort potensiale for å oppnå miljøforbedringer til relativt lave kostnader. Spesielt med tanke på å kunne reetablere fiskevandringene i denne delen av Glomma. Denne utbyggingen bør derfor kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressursloven 66 for å få fastsatt tidsriktige vilkår. Vannområde Glomma ønsker videre å sette fokus på at det er et stort behov for tiltak i regulerte vassdrag i vannområdet. Fylkesmannen i Hedmark har fokusert på de mulighetene som finnes for miljøforbedringer i regulerte vassdrag gjennom standard naturforvaltningsvilkår i konsesjonene. I det senere har de særlig hatt fokus på fiskepassasjer og kunnskapsinnhenting med tanke på utsetting av fisk som kompenserende tiltak. En handlingsplan for fiskepassasjer i Hedmark vil komme i løpet av mars Denne handlingsplanen vil svare på status til fiskepassasjer i fylket på en god måte, og være sentral ved planleggingen av en rekke av tiltakene som er foreslått i tiltaksanalysen mot påvirkningen fysiske inngrep Avrenning fra gruver De øvre delene av Glomma (Glåma) påvirkes av tungmetallforurensning fra tidligere gruvevirksomhet. Avrenning fra gruver er registrert som påvirkning i stor eller svært stor grad på svært mange av vannforekomstene i disse områdene. Vannkjemiske analyser ved Høyegga i 2012 viste høye kobberkonsentrasjoner, med et gjennomsnitt som tilsvarer sterkt forurenset vann (NIVA ). Overvåkning av vassdrag i Hedmark i 2012 (NIVA ) viste også middelverdier av kobber tilsvarende tilstandsklasse IV (sterkt forurenset) i hht. SFT i Lomnessjøen. De høye verdiene av kobber antas å være resultat av overføringen av vann fra Glomma til Renavassdraget ved Høyegga dammen. 11 Brukerinteresser og brukermål I vannområde Glomma vil de fleste vannforekomstene representere en ressurs for en eller flere brukerinteresser. På den måten vil det da også oppstå interessekonflikter som følge av ulike brukeres behov. Det er imidlertid ikke lagt ned noe arbeid i å avklare ulike interessekonflikter for enkeltvannforekomster i denne tiltaksanalysen, men fokusert på et helhetlig bilde av potensielle 41

42 konflikter. På generell basis kan brukerinteresser og potensielle interessekonflikter oppsummeres som i tabell 24. Det er heller ikke klarert hvilke vannforekomster som har spesielle brukermål, f. eks. drikkevannskilde eller vannforekomst med offentlig badeplass. Tabell 24. Eksempler på ulike brukerinteresser og potensielle interessekonflikter i vannområde Glomma. Brukerinteresse Interessekonflikter Vannforekomster hvor dette gjelder Vannkraft Fiske, friluftsliv, reiseliv, biologisk mangfold, landskap/estetikk Generelt Drikkevann Vannbruk, vannuttak til næringsvirksomhet Fiske Vannkraftregulering, avrenning fra landbruk, kloakk, båttrafikk, friluftsliv, bading Fiske, friluftsliv, biologisk mangfold Spredning av fremmede arter, forurensing Generelt Generelt Generelt Flom- og erosjonssikring Biologisk mangfold, fiske Generelt Friluftsliv/ båtliv Vannkraft, forurensing Generelt Landbruk Drikkevann, vannkraft Generelt Kulturminner Drikkevann, fiske, biologisk mangfold Generelt 12 Behov for nye virkemidler På generell basis er det i første rekke nødvendig med overvåkning av flere vannforekomster slik at de tiltakene som gjennomføres baseres på riktig kunnskap. Dette krever en økning av midlene som bevilges til overvåkning. Mange av de foreslåtte tiltakene vil kreve grundig kartlegging og forprosjekter for å avgjøre hvilke tiltak som gir størst effekt og er mest kostnadseffektive. Det kreves mere tid og ressurser til gjennomføring av denne prosessen. I tillegg vurderes det særlig å være manglende virkemidler knyttet til vannforekomster som er påvirket av regulering og andre fysiske inngrep (morfologiske og hydrologiske) og innen landbrukssektoren. Detter vil spesifiseres nærmere nedenfor. Fysiske inngrep I vannområde Glomma er det svært mange vassdrag som er karakterisert som sterkt modifiserte på grunn av påvirkninger fra vannkraft. Det er foreslått en rekke konkrete tiltak for mange av disse, men i følge de nasjonale føringene for prioritering av konsesjonsgjennomgang vil flere av disse ikke bli prioritert. Den nasjonale gjennomgangen har kun vurdert konsesjoner som kommer opp for tidsbestemt vilkårsrevisjon etter vassdragsreguleringsloven. Utbygginger uten konsesjon og utbygginger med konsesjoner som kun kan omgjøres må vannområdene og deretter Vannregion mene noe om og begrunne. Dette er svært viktig fordi det ofte er i slike vassdrag det er mest miljøverdier å hente i forhold til krafttap. Utbygginger (med og uten konsesjon) hvor en kun trenger å få inn standard naturforvaltningsvilkår for å få nødvendig hjemler til å gjennomføre realistiske tiltak, bør kunne løses 42

43 uten at det må startes full vilkårsrevisjon/konsesjonsbehandling/omgjøringssak for hver enkelt konsesjon. Det ansees videre som et manglende/utilstrekkelig virkemiddel at en av kapasitetsgrunner har så lavt tempo i revisjons/omgjørings/innkallingssaker at en ikke klarer å få gjennomført behandlingen av slike innenfor en planperiode og altså må prioritere noen utsatt til senere planperioder (f.eks. 1.2 vassdragene hvor den nasjonale gjennomgangen jo har konkludert med at de bør revideres, selv om de ikke er prioritert først). Landbruk Det er særlig innen landbrukssektoren at det er behov nye virkemidler for at alle foreslåtte tiltak skal bli gjennomført. Det må antagelig være en kombinasjon av både juridiske og økonomiske virkemidler. De økonomiske virkemidlene må være slik at bonden ikke har økonomiske tap ved å gjennomføre tiltakene i forhold til optimal økonomisk og agronomisk drift. Dersom ikke økonomiske virkemidler er tilstrekkelig må det også vurderes juridiske virkemidler som sørger for at de viktigste tiltakene blir gjennomført. Det pekes på at nye virkemidlene i hovedsak må bli en del av nasjonal politikk som videreformidles av fylkesmennene og landbrukskontorene. 13 Samfunnsøkonomiske vurderinger Generell samfunnsøkonomisk gevinst av bedret vannkvalitet God vannkvalitet gir gevinst i renere drikkevann og flere potensielle drikkevannskilder. Elver, innsjøer og kystvann som har hatt for dårlig vannkvalitet for rekreasjon, vil kunne gi bedre økosystemtjenester 1. Dette kan videre gi utslag i at folk ferdes mer i naturen og ved mer aktivitet kan dette gi positiv effekt på folkehelsen. Det kan resultere i positiv betydning for nasjonal økonomi. Videre er god vannkvalitet også knyttet opp mot velfungerende vassdragsmiljø, der tilhørende kantvegetasjon, våtmarker og bekkesystemer ikke ligger i rør. Ved store nedbørsmengder vil vassdraga med slike forhold være mer robuste mot flom, og kan derfor hindre stor skade på eiendommer. Avløp - kostnader og økosystemtjenester 1 (verdien av oppnådde brukermål) Avløpstiltak, særlig innenfor kommunalt avløp, kan ha store kostnader i forhold til effekt. Den samfunnsmessige kostnaden ved kommunale avløpstiltak kan dermed virke urimelig høy i forhold til de samfunnsmessige goder (økosystemtjenester) som oppnås. I områder der det er høy befolkningstettheten nær vannforekomstene vil mange får nytte av bedre vannkvalitet. Den samlede opplevde nytten er derfor høy. 1 Med økosystemtjenester menes de goder rent vann kan gi brukerne. Dette kan være bedre forhold for fisking, bading og andre goder som brukerinteressene har av god vannkvalitet. Det henvises til kapittel Feil! Fant ikke eferansekilden. for bedre oversikt over brukerinteressene og brukermålene. Disse målene kan oppfattes som økosystemtjenester. 43

44 Det er ofte slik at rørsystemer, renseanlegg og pumpestasjoner må oppgraderes av andre årsaker enn lekkasjer, overløp og nivå på restutslipp. Dette kan skyldes at anleggene er gamle eller at det ikke lenger er dimensjonert for dagens og kommende belastninger. Dermed vil kostnader for tiltakene innen kommunale avløp ofte ikke i sin helhet være utløst av vannforskriften, men av annet lovverk. Man kan dermed si at de økosystemtjenestene man får fra tiltak innen kommunalt avløp likevel kan være kost/effektive fordi dette er tiltak som i hovedsak uansett måtte gjøres. Man får dermed bedre miljøtilstand til en lavere samfunnsmessig ekstrakostnad. I denne sammenheng er det også verd å påpeke at tiltak innen kommunalt avløp dekkes gjennom kommunale avgifter og er underlagt kommunale avløpsplaner og budsjetter. Selv om en kommune skulle øke innsatsen innenfor kommunalt avløp behøver det ikke betyd store økninger i avgiftene til den enkelte innbygger. Dermed kan den følte utgiften for kommunens befolkning være mindre en den samfunnsmessige kostnaden i form av en stor ekstra kommunal utgift til avløpstiltak. Tiltak innen spredt avløp har som regel lavere kostnad per kilo fosfor tilbakeholdt enn for kommunalt avløp. Slike tiltak kan derfor ofte være mer kostnadseffektive. Spredte avløpsanlegg har også ofte sitt avløp til mindre resipienter der effektene av utslippene kan være store. Ved å sette inn tiltak mot spredt avløp kan man oppnå betydelig miljøforbedring i flere mindre vannforekomster og dermed også større samfunnsmessig nytte av tiltakene gjennom bedre økosystemtjenester. Det kan være varierende driftsresultater for anlegg knyttet til enkelthus. Overføring til kommunalt avløp eller samling av flere hus til et større felles anlegg kan derfor gi bedre effekt og bedre økosystemtjenester. Landbruk matvareproduksjon og matvaresikkerhet Innen landbruk kan tiltakene føre til at det blir produsert mindre mat for mennesker ved at kornproduksjonen ikke drives for maksimal avling. Det kan her dreie seg om at det både tas mindre arealer i bruk til kornproduksjon og at avlingene blir mindre som følge av de miljøtiltakene som bør gjennomføres. Videre kan nye driftsformer som reduserer tapet av jord og fosfor føre til økt innhold av soppgifter i korn og økt bruk av plantevernmidler. Dette er forhold som kan oppveie nytten av økosystemtjenester som kommer fra rent vann. Klimaeffekter gjennom endret nedbørintensitet, fuktighet og temperatur kan være en viktig faktor i avveiningene. Det antas at det i årene fremover vil være kontinuerlig vurdering av fordelene med miljøtiltak i jordbruket opp mot matvareproduksjon og matvaresikkerhet. SMVF - Miljøbasert vannføring. En vannføring bedre tilpasset plante- og dyreliv i regulerte elver og innsjøer vil gi et positivt utslag for miljøet, samtidig som økosystemtjenestene vil bli bedre. Det kan bl.a. gi større og mer attraktive fiskebestander til glede for fiskere og de som selger produkter og tjenester knytet til fiske. Miljøbasert vannføring kan imidlertid føre til at produksjonen av elektrisk kraft reduseres ved at mer vann slippes utenom kraftverket. Dette kan føre til mer import av kraft basert på fossil brensel og 44

45 mindre eksport av ren vannkraft. Dette kan gi økte utslipp av klimagasser fra kull og olje i Europa. Disse sammenhengene er imidlertid meget kompliserte og har også tett sammenheng med utviklingen av andre energiformer. Det ligger utenfor rammen av denne analysen å gå nærmere inn på disse forholdene. Se imidlertid mer om dette i kapittel 16 Klimatilpasninger. Flomvern I vannområde Glomma er det en rekke inngrep som er gjort for å beskytte liv, eiendom og infrastruktur mot skader fra flom. Disse tiltakene kan ha negativ økologisk påvirkning på de aktuelle vannforekomstene. Det antas likevel at den samfunnsøkonomiske nytten av inngrepene vil veie tyngre enn ulempen for vassdragsmiljøet. 14 Fordelingsvirkninger mellom sektorer Per i dag har det ikke blitt rapportert inn nok kostnadstall fra de ulike sektorene til at det er mulig å se på kostnadsfordelingen mellom de ulike sektorene. Tabell 25 viser fordeling av antall foreslåtte tiltak i forhold til registrert problemeier. Tabell 25. Fordeling av antall tiltak foreslått i forhold til antatt ansvarlig problemeier. Ansvarlig problemeier Tiltak Total tiltakskostnad Ukjent 136 Ukjent Anleggseier 39 Ukjent Bruker 65 Ukjent Forsvaret 2 Ukjent Grunneier 9 Ukjent Industri 6 Ukjent Kommune 9 Ukjent GLB, Eidsiva, andre 71 Ukjent Statens vegvesen 11 Ukjent Statskog 2 Ukjent Fylkeskommune, Kommune, Statens vegvesen 4 Ukjent NHD 2 Ukjent 15 Eventuelle uenigheter Det er ikke registrert direkte uenigheter mellom sektorene på lokalt nivå, og i forhold til enkelttiltak i forbindelse med utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Glomma. Det er i midlertid registrert innspill til tiltak for vannforekomster som i dag ikke er registrert i risiko og som dermed ikke inngår i denne tiltaksanalysen. Innspillene er imidlertid notert og vil bli med til diskusjon og vurdering i det 45

46 videre arbeidet. Det er også slik at ikke alle tiltak som er foreslått er grundig diskutert og drøftet med aktuell problemeier og myndighet. Det er fra vannområdets del forsøkt kommunisert uten at man har mottatt verken innspill eller kommentarer. Vannområdet har derfor i slike tilfeller vært avhengig av å foreslå tiltak knyttet mot påvirkning. Diskusjoner rundt dette er noe som vannområdet forventer oppstår i løpet av planperioden. 16 Klimatilpasninger Klimaproblemet er definert til å være et av de største problemene verden står ovenfor. Utslippet av klimagasser øker, deriblant er nivået av CO2 i atmosfæren målt til 40 prosent over førindustrielt nivå. Dette beskrives i FNs klima panels fjerde hovedrapport fra I Norge beskrives våre mål i Stortingsmelding om norsk klimapolitikk fra Klimaet på jorda har endret seg merkbart de siste 100 år. Målinger viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,8 grader siden den industrielle revolusjonen. Endringen har vært størst over Arktis. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Et varmere klima vil føre til en økning av havnivået, mer intense stormer og endringer i nedbørsmønstre. Konsekvenser av dette er at det verden over forventes mere ekstremvær i form av flom, hetebølger og tørke. I Norge kan vi i årene framover forvente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri og landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. Scenarioet for Glommas nedbørfelt er at gjennomsnittstemperaturen vil øke med 3,5-4 grader fram mot ifølge Meteorologisk institutt. Rundt er det beregnet at temperaturen har økt med 1,5 grader og nedbøren med 5 %. Økningen i nedbør vil variere i ulike deler av regionen. Innenfor planperioden vil bare en liten del av denne klimaendringen finne sted og de årlige variasjonene i været vil fortsatt ha stor betydning. Eventuelle klimatilpasninger vil derfor måtet sees i et lengre perspektiv enn aktuell planperiode. Det er gjennomført flere forskningsprosjekter på effekten av klimaendringer på innsjøer. EU-prosjektet REFRESH har fokusert på hvordan vannforekomstene vil reagere på klimaendringene. Forventede klimaendringer i Norge tilsier at det vil bli varmere og våtere vintre, varmere og tørrere somre, større høstflommer og mer kraftig nedbør. En slik utvikling forventes å ville gi økt tilførsel av næringsstoffer til vassdragene. Økt vanntemperatur vil kunne gi økt fosforsirkulasjon fra bunnen i innsjøene, samt gi økt risiko for oppblomstring av blågrønnbakerier. Klimaendringer i form av økt nedbør og/eller økt nedbørsintensitet kan gi mer overløp fra kommunalt avløp og mer erosjon og utvasking av næringsstoffer fra landbruket. De foreslåtte tiltak innen kommunalt avløp vil i økende grad ta høyde for dette. Det skjer ved at man tar hensyn til økende 46

47 belastninger under planlegging av nye og rehabilitering eksiterende avløpsanlegg. Det er likevel mest sannsynlig at dette skifte ikke skjer raskt nok i forhold til tempoet i klimaendringen. I tettbebygd strøk vil overvann kunne gi en utfordring ved store nedbørsmengder over kort tid, og det bør legges til rette for lokal overvannshåndtering. I tillegg høy nedbørsintensitet føre til utspyling av sandfang og kummer i overvannssystemet. Dette kan føre til at miljøgifter som er lagret i sandfangene flyttes videre til resipient. Det planlegges i enkelte vannområder både med endrede driftsrutiner og investeringstiltak som skal redusere utfordringen. Spredt avløp vurderes som mindre sårbart for endret nedbørsintensitet siden dette er små anlegg uten påslipp av fremmedvann. I landbruket vil arealdekkende tiltak som stubb og gras fortsatt ha god, men antagelig noe redusert virkning. Hydrotekniske anlegg kan bli mer utsatt for skade siden de for det meste ikke er planlagt for økt nedbørsintensitet. Dermed kan det forventes mer tap av jord og næringsstoffer i forbindelse med hydrotekniske anlegg. Områder med mye bakkeplanering og bekkelukkinger vurderes å være mest utsatt for skade. Økt nedbørsintensitet under eller like etter våronn kan gi store tap av jord og næringsstoffer. Videre kan milde vintre med lengre perioder uten snødekke, regn og lite frost i toppjorda føre til økt tap av jord og næringsstoffer gjennom vinterhalvåret. De planlagte arealtiltakene innen landbruk tar i liten grad høyde for klimaendringer. Hydrotekniske tiltak kan imidlertid både sees som en oppgradering av eksisterende anlegg og klimatilpasning siden man ved planlegging vil ta høyde for dagens og fremtidig nedbørsintensiteter. Økt nedbørmengde og intensitet gir større fare for flomsituasjoner, og da er det viktig med velfungerende vassdragsmiljø med tilhørende våtmarker og elvebredder. Blant annet tiltak som bevaring av kantvegetasjon og åpning av bekkesystem vil gjøre systemene mer robuste. Tiltaksanalysene har i mindre grad tiltak som bekkeåpning, nye våtmarker og bredere naturlige kantsoner. Generelt vurderes klimaendringer å redusere effekten av tiltakene. Selv om tapet av næringsstoffer skulle bli større deler av året er det ikke sikkert at effekten i vannforekomstene vil bli tilsvarende negative dersom tapet skjer utenom vekstsesongen. Her er det imidlertid mange kompliserte prosesser som spiller inn og som man ikke lett kan se den fulle og hele effekten av i dag. Som en oppsummering antas det at forventede klimaendringer medfører at det må settes inn mer tiltak for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten enn uten forventede klimaendringer. De foreslåtte tiltakene er bare delvis tilpasset forventet klimaendring. Dersom det gjennomføres tilstrekkelige tiltak, vil en kunne oppnå bedret vannkvaliteten til tross for klimaendringene. Det henvises forøvrig til NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» og i stortingsmeldingen «Meld.St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge». Se også for nærmere detaljer. NVE har også skrevet noe om klimatilpasninger med tanke på flom og skred ( ). 47

48 17 Referanser Borch, H., Olsen, K.M., Storbråten, K.O. og Haugen, T., 2010, Bioforsk. Storsjøen en statusrapport. Vol. 5, nr Bækken, t., Røst Kile, M., Edvardsen, H., Hagman, C.H.C. og Persson, J., 2013, NIVA. Overvåkning av Glomma, vorma og Øyeren i Rapport l.nr Bækken, T. og Meland, S., 2010, (NIVA) Vegdirektoratet. Vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veier i Sør-Norge. Direktoratsgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.veileder 02:2013. Garmo, Ø.A. og Austnes, K., 2012, NIVA. Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Hedmark. Rapport l.nr Løvik, J. E., Brettum, P., Edvardsen, H., Eriksen, T.E., Røst Kile, M., Skjelbred, B og Aanes, K.J., 2013, NIVA. Overvåkning av vassdrag i Hedmark i Rapport l.nr Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområde Glomma Hauge, A., Blankenberg, A.-G.B. og Hanserud, O.S, 2008, Bioforsk. Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL. Vol. 3, nr Vedlegg 18.1 Vedlegg 1: Grunnlagstabell vannområde Glomma ( ) Tabellen ligger vedlagt som excel-fil 18.2 Vedlegg 2: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (notat) 48

49 18.3 Vedlegg 3: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma (notat) 18.4 Vedlegg 4: Forenklet grunnlagstabell vannområde Glomma 49

50 50