Nei det er de#e som er å huske

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nei det er de#e som er vik@g å huske"

Transkript

1 Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Jan Risberg Før vi se=er i gang Hvorfor er det vik@g for dere å Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder utenfor sykehus Vesentlige forskjeller i gjenopplivingsprosedyrer (HLR) hos nærdruknede personer sammenlignet med normoterme personer 1 2 Nei det er de#e som er vik@g å huske (Nær- ) drukning er et lungeproblem Fokus på overvåking av lulveier og assistert ven@lasjon Rytmeforstyrrelser og blodtrykksfall kan oppstå Oksygen@lskudd er obligatorisk Gjenoppvarming skjer på sykehus, ikke på installasjon/ SAR, ALLTID. Nærdruknede er aldri noensinne død uten e=er direkte ordre fra lege, HLR skal all,d drives inn@l lege tar ansvar for å avslu=e den Begrepsavklaring Drukning Gammel terminologi: Drukning, Nærdrukning, Sekundærdrukning, Tørr og våt drukning Ny terminologi Drukning (Utstein terminologi: Uten senskade, med senskade, død) Hypotermi (nedkjøling) Årsak: Aksidentell hypotermi (ulykke) Immersjon/submersjonshypotemi Terapeu@sk hypotermi (sykehus/beh) 3 4 Drukning (dødsårsak) Omfang : : 119 Voksne menn: >2/3 De vanligste stedene Båt- og badeulykker Fall gjennom is Selvmordsforsøk Kunnskap om overlevelses@d i kaldt vann 5 6 1

2 dødsfall ved drukning at mennesker som ufrivillig må oppholde seg i kaldt vann drukner er kvelning pga utma=else, ikke hypotermi Hypotermi besky=er hjernen Hjernens oksygenforbruk er 9% av det normale når kjernetemperaturen er 18 C Ufrivillig opphold i kaldt vann drukning (død) Første fase (0-3 min) Aku= kuldereaksjon (kvelning, hjerterytmeforstyrrelser) Andre fase (3-30 min) Utma=else (kvelning) Tredje fase (30 min Hypotermi (kvelning) Golden&Harvey 1981 Fjerde fase Redningsdøden (sirkulasjonssvikt) 7 8 Den aku=e fasen (<3 min) Den aku=e ven@latoriske respons Plutselig nedsenkning i kaldt vann Respirasjonen KraLig innånding (reflektorisk) Hyperven@lasjon Normaliseres e=er ca 3-5 min MV RR TV 9 10 å holde pusten reduseres Den aku=e sirkulatoriske og metabolske respons Hjerte/sirkulasjon Pulsøkning Hjerterytme- forstyrrelser Blodtrykksøkning Skjelving Høyt glukose og oksygenforbruk Energy (W) HR

3 Fase 2: 3-30 min å ta vare på seg selv svekkes Muskelstyrke, koordinasjon og presisjonsbevegelser svekkes Lukke drakt Betjene nødutstyr Selvhjelp og kamerathjelp Svømmeteknikk/ - effek@vitet Hendene blir kalde Fase 3 30 min 3t SINTEF 2012,, Sandsund, Tjønnås Færevik Hypotermi Faktorer som påvirker nedkjølingshas@gheten Kjernetemperatur 34 o C typisk grenseverdi for pålitelig bevissthet 50% overlevelse ved reelle forlis kjernetemperatur 35 o C i laboratorieforsøk Sjøtemperatur Sea state Bekledning Lekasje Fedme Fysisk form Ak@vitet i vannet

4 ved ufrivillig opphold i kaldt vann Hayward 1975 Matema@sk modell basert på lab.eksp. og data fra ulykker A. Uten klær B. Uisolert tørrdrakt C. Uten klær, fedme D. Uisolert tørrdrakt, fedme E. Tynn mann, isolert tørrdrakt F. Isolert tørrdrakt, fedme Golden & Tipton Nedkjøling Vann Leder varmen 25x bedre enn lul Lagrer varme (varmekapasitet) 1000x bedre enn lul Armer og bein: 30% av kroppsvekt, men 50% av kroppsoverflaten 500 ml vann i drakten reduserer isolasjonsevnen 30% Vann, 6 C, le= bekledning Brytende bølger: Ca 6 C S@lle sjø: Ca 3 C 20 Temperaturfall i vann Hode Mangler å trekke sammen blodårene Eksponert hode øker temperaturfall i kjernen 2,5x i isvann Reduksjon i kroppskjernevolum Hender Liten egenproduksjon av varme, hudtemperatur i hovedsak avhengig av blodgjennomstrømming 21 Tilpasning - Dykkerefleks Sakte puls (Bradycardi) Redusert oksygenforbruk Mest u=alt hos barn Utløses ved nedkjøling og immersjon av ansikt (panne) Ufrivillig åndedre=stans (Apne) Prioritering av hjerne og hjerte 22 Tørr og våt drukning Tørr drukning (10-20%) Stemmebåndskrampe gjør at ikke vann trenger inn i lungene Reduserer risiko for infeksjon Våt drukning (80-90%) Vann trenger inn i lungene, vannsammensetningen betyr lite Ferskvann: Vann strømmer inn i blodårene (røde blodlegmer går i oppløsning) Saltvann: Vann trekkes ut fra blodårene (lungeødem) Tørr/våt drukning betyr lite for prognosen Sterkt forurenset vann påvirker prognosen (infeksjonsfare) Fase 4 - Redningsdøden

5 ALerdrop Redningsdøden Sirkulasjonssvikt ifm fra vannet Sirkulasjonssvikt i oppvarmingsfasen Organsvikt, spes. Lungesvikt/lungeødem, e=er redning ALerdrop Hvordan vurdere grad av hypotermi? Grad Temp Mild Moderat Alvorlig 27 Hvordan vurdere grad av hypotermi? Grad Temp Mild C Moderat C Alvorlig <28 C Gradering Swiss Society of Mountain Medicine 29 Grad Bevissthet Skjelver Puster Temp 0 Våken > 35 C I Våken C II Trø= Nei C III Bevisstløs Nei C IV Bevisstløs Nei Nei <24 C 30 5

6 Forvent de=e ved mo=ak av drukningsulykke Inhalasjon av (sjø- )vann Hoste/blodig oppspy=, åndedre=, uregelmessig puls, brystsmerter, lav oksygenmetning (SpO 2 ) Hypotermi Skjelving, svekket bevissthetsnivå, sakte/ikke registrerbar pust og puls, s@v i muskulatur, blå/ hvit i hud, lyss@ve pupiller Førstehjelp Få pasienten opp av vannet! Skånsomt Risiko for arytmi/blodtrykksfall pga redusert å kontrollere blodtrykk Begrens førstehjelp i ven@lasjon Respirasjonsstans inntreffer før hjertestans. Ven@lasjon (MMM) i vann kan være livreddende, men er i praksis svært vanskelig! Livreddende førstehjelp Vri siden, og få vann ut fra pasientens munn/svelg Sikre frie lulveier Sjekk pust og puls Bevisstløs pasient som puster selv legges i sideleie Oksygen@lførsel Start om nødvendig HLR Obs! Druknede pasienter har svelget mye mer vann enn de har inhalert. Obs brekninger og aspirasjon (70-80%) Tilpasning av HLR ved drukning Gi fem innblåsinger først Prøv HLR i ca 1 min før du henter hjelp (hvis alene) Gi Adrenalin hvert 3. min som ved annen HLR (hvis AHLR kvalif.) Hvis kjernetemperatur <<30 C Ikke elektrokonverter >3 sløyfer Ikke gi adrenalin/medikamenter Livreddende førstehjelp (forts) Fjern alt vå= tøy så snart det er prak@sk mulig Tørk personen godt, ha på han tørre/varme klær Pakk pasienten inn i plast, dersom det ikke er mulig å qerne vå= tøy og å tørke han Reduserer fordampningen, og y=erligere livstruende nedkjøling unngås Skjerm for vind og kulde Skånsom behandling og horisontalt leie 35 Kjernetemperatur EKG Overvåking 36 6

7 Overvåking Hvis langvarig transport eller avgjørelse om ikke å sykehus EKG, Pulsoksymetri (SpO 2 ) (vrient å tolke) Obs sekundærdrukning (lungeødem) Årsak: Høyt blodvolum, hjertesvikt, lekkasje gjennom lungekapillærene, utvasking av surfactant Symptomer og funn Rallende respirasjon, hur@g puls, evt brystsmerter 37 Komplikasjoner under transporrasen Lungesvikt/lungeødem Assistert ven@lasjon CPAP Arytmi, blodtrykksfall HLR Vurder mer skånsom transport 38 Lungeødem og lungesvikt Sykehusbehandlingen Innleggelse intensivavdeling Intubering/Respirator Væske(volum)terapi Ekstrakorporal sirkulasjon/ hjerte lungemaskin,ekstrakorpora l membranoksygenering (Medikamentell understø=ende behandling evt kor@kosteroider) Komplikasjoner (sykehus) Lungeødem Infeksjoner (lulveier) Hjerterytmeforstyrrelse Hjerneødem DIC (mul@ organ svikt) Nyreskade (muskelnedbrytning) Prognose Best for Barn Hypoterme Sinusrytme Reak@ve pupiller Palpabel puls Overlevelse 30-60% av pasienter som har få= HLR helt innleggelse overlever Av disse overlevende vil % få nevrologiske senskader

8 Overlevelse e=er submersjon Overlevelse nærdrukning Overlevelse med godt funksjonsnivå Mark et al Journal of Emergency Medicine 2012 Norge/Oslo Vegard, 4 år, 40 min submersjon Norge/Os 1998, Pike, 73 min submersjon USA (JAMA 1988), Gu=, 2 år, 66 min submersjon USA (ISSRN 2011). 45 år gml mann, vinterbading, fanget under is, 20 min submersjon, overlevde med nevrologisk skade 41 år gml, Falt i elven, alkoholpåvirket, 4,5 t HLR, 25 C, CPB, ikke sekvele (Norge) Illustrasjonsfoto Overlevelse ved hypotermi (uten submersjon) Prognose Rapportert overlevelse med normal hjernefunksjon 13,7 ºC (selek@v nedkjøling av hodet) 70 min uten HLR fulgt av 2t HLR og hjerte- lungemaskin 4t HLR i flere rapporter 6,5 t HLR 23,2 ºCC Generelt: Ikke mulig å trekke kliniske konklusjoner om overlevelse i felt U@lstrekkelig kunnskap om forekomst av nevrologiske senskader Analyse av større materialer best overlevelse hvis Barn Gu=er Submersjon<5 min Hypoterme God HLR Fri lulvei og lul@lgang før hjertestans 45 Sammendrag av kasuis@kker Prognose Nyeste anbefaling Tipton MJ, Golden FS (Resuscita@on 2011) Expert opinion Overlevelse ekstremt usannsynlig» Vanntemperatur >6 C og Submersjon >30 min» Vanntermperatur <6 C og submersjon >90 min Tipton & Golden

9 Faktorer som kan å øke ved submersjon Oppsummering Tid under vann (min) Prognose (voksne) <10 Nær 100% overlevelse, ingen senskader Høy dødelighet, svært stor risiko for senskader >60 100% dødelig Dykkerefleks Barn nedkjøling av hjernen Aspirasjon av saltvann lul mens kroppen kjøles ned intensivmedisinsk behandling e=er redning) Forhold som øker overlevelse og reduserer risiko for senskader: Luftlomme i første fase (eller under hele submersjonen) Barn/Lav alder Lav vanntemperatur Takk for oppmerksomheten! 51 9

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder

Detaljer

Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi

Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Jan Risberg 19.05.2014 1 Drukning Gammel terminologi: Begrepsavklaring Drukning, Nærdrukning, Sekundærdrukning, Tørr og våt drukning Ny terminologi Drukning

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Overlevelse i kaldt vann. Bodø seilforening 5. april 2016

Overlevelse i kaldt vann. Bodø seilforening 5. april 2016 Overlevelse i kaldt vann Bodø seilforening 5. april 2016 Kuldesjokk 0 3 minutter Gisperefleks Hyperventilasjon Tachycardi (økt puls) Fra 25 C kaldt vann og lavere temperatur Kan i seg selv føre til nær

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Kuldesjokk og hypotermi

Kuldesjokk og hypotermi Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn 400 000 mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning,

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Tiltakskort 3-01 Brann HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Generelt: Du skal i utgangspunktet alltid handle i denne rekkefølgen: Varsle redde slukke. Du skal i utgangspunktet prioritere i denne rekkefølgen:

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

NEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006

NEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006 NEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006 Lise B. Lønning, Haukeland Universitetssjukehus Tove M. Norland, Stavanger Universitetssjukehus Problemstilling: Hvordan kan nyfødtsykepleieren redusere risikoen

Detaljer

Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth

Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth Akuttmedisinsk klinikk UNN Tromsø Ekstrakorporal oppvarming

Detaljer

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 Julia Fieler 13.11.2015 MEDISINKOMMISJONEN Tar kun høyde for medisinske retningslinjer. Ved anbefalinger utover det medisinske blir det samarbeid mellom medisinkommisjonen

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser J2017 Universitetet i Stavanger «DET ER SANNSYNLIG AT NOE USANNSYNLIG VIL SKJE» Aristoteles INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 1 Du har

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Mild Terapautisk Hypotermi Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 2500-3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse overlevde

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse

Detaljer

15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet.

15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet. Kjersti Baksaas-Aasn, nov 2015 1 15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet. 7 med hjertestans (temp 15,5 20,2)- 108-168 min i vann. Alle varmet på ECMO. Ingen fikk dialyse, ingen fikk

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser

ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser 1 INNHOLD Bakgrunn 3 Kroppens varmebalanse 4 Vindeffekt 5 Endringer i kroppsfunksjoner ved varmetap 6 Mental

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Førstehjelp og brann.

Førstehjelp og brann. Førstehjelp og brann. Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand

Detaljer

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI? Disposisjon HYPOTERMI SVARET ER BOBLEPLAST. HVA VAR SPØRSMÅLET? Hypotermi? Temp måling Termoregulering Tapsveier Konservere varme Tilføre varme Så hva skal dere gjøre? HYPOTERMI JEG SNAKKER I DAG OM MODERAT

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

Forberedelsesprøve for offshore sykepleiere før simuleringskurs ved Haukeland Universitetssykehus

Forberedelsesprøve for offshore sykepleiere før simuleringskurs ved Haukeland Universitetssykehus Forberedelsesprøve for offshore sykepleiere før simuleringskurs ved Haukeland Universitetssykehus Det kan være flere riktige svar i hver oppgave. Pretesten besvares og medbringes til kurset. Oppgave 1

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

BRANNSKADER. Hydrogel Burnshield Brannbandasjer

BRANNSKADER. Hydrogel Burnshield Brannbandasjer BRANNSKADER Hydrogel Burnshield Brannbandasjer Hva gjør du ved brannskader? BRANN BANDASJER 1 2 3 Vær forberedt på at det kan oppstå brannskader. Ha utstyret og kunnskapen i orden, og forbered deg mentalt

Detaljer

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Teambasert læring. som forberedelse til ferdighetstrening og simulering

Teambasert læring. som forberedelse til ferdighetstrening og simulering Teambasert læring som forberedelse til ferdighetstrening og simulering Børge Lillebo, MD, PhD Førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet, NTNU Lege i spesialisering ved St. Olavs Hospital Nasjonalt nettverksseminar

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner

Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner Ambulanseforum, 26. september 2018 Carl R. Christiansen Illustrasjon: Adobe Stock KASUISTIKK 1 Historien om Jarl, Håkon og en fem år gammel gutt Kjørekode 1 gutt,

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet Vestlofoten Kajakklubb

Helse, miljø og sikkerhet Vestlofoten Kajakklubb Helse, miljø og sikkerhet Vestlofoten Kajakklubb Innhold Mål for helse, miljø og sikkerhet... 2 Generelt padlevett:... 2 Generell risikovurdering... 3 Spesiell risikovurdering... 4 Redning... 4 Utstyr...

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Velkommen til førstehjelpskurs

Velkommen til førstehjelpskurs Velkommen til førstehjelpskurs Sjur Berge Catch112 brann og redning Jobber til daglig som brannmester/utrykningsleder og redningsdykker i Gjøvik brann- og redningsvesen, hvor jeg har vært ansatt siden

Detaljer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

HMS DOKUMENT. TSI Trulle

HMS DOKUMENT. TSI Trulle HMS DOKUMENT TSI Trulle Innholdsfortegnelse Onsdagspadling sommerstid Onsdagspadling vinterstid Introkurs / introdag for nye medlemmer NPF Grunnkurs hav NPF Teknikkurs hav s. 3-4 s. 5-6 s. 7-8 s. 9-10

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

TEMPERATURREGULERING

TEMPERATURREGULERING TEMPERATURREGULERING Varme er molekyler i bevegelse: Absolutte nullpunkt Ingen øvre grense Likevektsprinsippet: Fra varmt til kaldt Gradientavhengig Volumavhengig HVORDAN OVERFØRES VARME? Radiation: Elektromagnetisk

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F T E 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 2 2 T E M A H E F T E 1 : M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Retningslinje aksidentell hypotermi, OUS

Retningslinje aksidentell hypotermi, OUS Retningslinje aksidentell hypotermi, OUS Norsk Intensivregister, Høstmøtet 2015 Kjersti Baksaas-Aasen, Avdeling for anestesiologi, OUS Avdeling for traumatologi, OUS Sjelden tilstand med potensielt godt

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Rusmiddelforgiftninger på legevakt Rusmiddelforgiftninger på legevakt Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat! Avdeling for allmennmedisin! Universitetet i

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus i Norge hvor gode er vi?

Overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus i Norge hvor gode er vi? Overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus i Norge hvor gode er vi? Jo Kramer-Johansen Faglig leder Norsk hjertestansregister Overlege/Professor Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin

Detaljer

Brann. Drukning / person i vannet (PIV)

Brann. Drukning / person i vannet (PIV) Brann - Varsle andre (rope "brann") - Redd personer vekk fra brann - Er det personer i brannområdet? - Initiere slukking - Initiere samling be om opptelling og tilbakemelding på savnede? - Tenk på røyk

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Vestlofoten Kajakklubb

Vestlofoten Kajakklubb Helse, Miljø og Sikkerhet i Vestlofoten Kajakklubb Innhold Mål for helse, miljø og sikkerhet... 2 Generelle advarsler:... 2 Risikovurdering... 3 Redning... 4 Utstyr... 4 Gjennomgang av klubbens utstyr...

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Å lære førstehjelp. Undervisningsopplegget:

Å lære førstehjelp. Undervisningsopplegget: 1 Innhold Å lære førstehjelp... 3 Kjeden som redder liv... 4 Handlingsplan... 5 Oversikt over undervisningsopplegget... 6 Kompetansemål etter 10. TRINN... 7 Læremidler og andre ressurser... 8 Undervisningsopplegg...

Detaljer

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side

Detaljer