Retningslinje aksidentell hypotermi, OUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retningslinje aksidentell hypotermi, OUS"

Transkript

1 Retningslinje aksidentell hypotermi, OUS Norsk Intensivregister, Høstmøtet 2015 Kjersti Baksaas-Aasen, Avdeling for anestesiologi, OUS Avdeling for traumatologi, OUS

2 Sjelden tilstand med potensielt godt resultat ved riktig behandling.

3 Sjelden tilstand med potensielt godt resultat ved riktig behandling.

4

5

6

7

8 Tatt initiativ til en Nasjonal Retningslinje for Aksidentell hypotermi. Samarbeid med Helsedirektoratet Arbeidetstarter ibegynnelsenav2016.

9 Arbeidsgruppe, OUS o Initiert av traumemøte 5. Sept2012 o Reorganisert etter Ecmo-møtet 10. des2012. o Prosjektgrupper beståendeav thoraxkiruger, perfusjonist, anestesileger (thorax, barn, traume, prehospital, intensiv), traumekirurg, akutt indremedisiner o Overordnet gruppe for beslutning og diskusjon av uenigheter. o Behandlingsretningslinje godkjent som Nivå-1- dokument sommeren 2013.

10 Definisjon av aksidentellhypotermi Utilsiktet redusert kroppskjernetemperatur. Europeisk Resuscitasjonsråd: Mild(35 32 C) Moderat (32 28 C) Alvorlig( < 28 C)

11 Litt fysiologi aksidentellhypotermi o Kroppens metabolisme reduseresmed rundt 6 % pr1 C. o Endring i bevissthetsnivå o Svekket sirkulatorisk og respiratorisk funksjon. Reduserthjertefrekvens Redusert Cardiac Output Perifer vasokonstriksjon Redusert respirasjonsfrekvens

12 Litt merfysiologi -arrytmier Arrytmier er vanlig < 32 C: Supraventrikulære arrytmier < 30 C: Atrieflimmer < 25 C: Ventrikkelflimmer < 22 C: Asystoli Supraventrikulære, inkludert atrieflimmertrenger sjelden behandling utover oppvarming.

13 Litt merfysiologi.. o Redusert hemostase(redusert funksjon av koagulasjonsfaktorerog trombocytter) kritisk koagulopati < 34 C o Redusert hepatorenal funksjon o Økt kapillærlekkasje o Økt risiko for elektrolyttforstyrrelserog hypoglykemi.

14 Ventilasjon o Pasienten bør ventileres til normal pco2 på arteriell blodgass (som ved hypotermi under hjertekirurgi). Viktig å unngå hyperventilering. o Hvis pasienten ikke skjelver kraftig, reduseres kroppens oksygenforbruk og CO2-produksjon betydelig. o ca6% reduksjon i kroppsmetabolisme pr grad redusert temperatur. Dvsved 28 C ca50%, ved 20 C ca20%. o Viktig å reduseres respirasjonsfrekvens og unngå hyperventilering.

15 Diagnostikk Øsofagus-temperatur på intuberte pasienter. Dersom ikke øsofagustemperatur er mulig blæretemp eller rectaltemp.

16 Veiledendekriterier for å avslutte behandling, OUS retningslinjer S-K + > 12 mmol/t (målt arterielt eller sentralvenøst) Ved snøskred: begravet> 35 minutterog sikker ufri luftvei (munn fylltav snø) Ved drukning: Vanntemperatur< 6 C: submersjon> 90 min Vanntemperatur> 6 C: submersjon> 30 min Gjelder ikkeved mistanke om luftlomme i bil. Gjelder ikke ved immersjon Frosset blod Skader uforenelig med liv Vanlig etiske betraktningermtpalder, komorbiditetog samletklinisk vurdering.

17 Kalium-verdier og overlevelse 31 mnd: 11,6 mmol/l 13 år: 9,6 mmol/l 34 år: 7,9 mmol/l Snøskred voksen: 6,4mmol/l

18

19 Veiledendekriterier for å avslutte behandling, OUS retningslinjer S-K + > 12 mmol/t (målt arterielt eller sentralvenøst) Ved snøskred: begravet> 35 minutterog sikker ufri luftvei (munn fylltav snø) Ved drukning: Vanntemperatur< 6 C: submersjon> 90 min Vanntemperatur> 6 C: submersjon> 30 min Gjelder ikkeved mistanke om luftlomme i bil. Gjelder ikke ved immersjon Frosset blod Skader uforenelig med liv Vanlig etiske betraktningermtpalder, komorbiditetog samletklinisk vurdering.

20

21 Veiledendekriterier for å avslutte behandling, OUS retningslinjer S-K + > 12 mmol/t (målt arterielt eller sentralvenøst) Ved snøskred: begravet> 35 minutterog sikker ufri luftvei (munn fylltav snø) Ved drukning: Vanntemperatur< 6 C: submersjon> 90 min Vanntemperatur> 6 C: submersjon> 30 min Gjelder ikkeved mistanke om luftlomme i bil. Gjelder ikke ved immersjon Frosset blod Skader uforenelig med liv Vanlig etiske betraktningermtpalder, komorbiditetog samletklinisk vurdering.

22 Ved bevitnet stans før nedkjøling og Ved snøskred med sirkulasjonsstans og begravet< 35 minutter(dvs> 32 C) Behandling som ved hjertestans etter standard norske retningslinjer.

23 Faktorersom har vist seg IKKE å ha ph Laktat prognostisk verdi: Ved immersjon: tid til kontakt med redningspersonell Varighet av HLR med hjertekompresjoner Temperatur(13,2 C lavestetemp m/ overlevelse) Rtg thorax Pupilledilatasjon Koma / nedsatt bevissthet

24 Præstøfjord-ulykken

25

26 Behandling: Retningslinje OUS Tre hovedgrupper av pasienter: 1Pasienter med adekvat egensirkulasjon. 2Fysiologisk påvirkede pasienter med temperatur < 28 C. 3Pasienter uten egensirkulasjon.

27

28

29 Hovedgruppe1: Pasientermed adekvat egensirkulasjon Triageresetter vanlige kriterier for traumepasienter/medisinske pasienter i HSØ og innlegges nærmeste sykehus med akuttfunksjon. Dersom usikkerhet, konferer med OUS. Dersom < 28 C konferer OUS. Behandling o Temperatur > 32 C : Sengepost helst med telemetri dersom det ikke er andre kompliserende tilleggsfaktorer. o Temperatur < 32 C: Intensiv/overvåkningsavdeling med standard overvåkning med invasiv blodtrykksmåling o Behandlingsmål som for standard intensivbehandling o Oppvarming med minimal invasivoppvarming (varme væsker) og aktiv ekstern oppvarming etter behov (varmelaken, varme tepper) o Reduser prosedyrer og mekanisk påvirkning som kan øke risiko for arytmi.

30 Hovedgruppe2: Fysiologisk påvirket pasienter med temperatur < 28 C Fysiologisk påvirket pasient defineres som: o Nedsatt bevissthet og o SBT < 90mmHg og/ eller o kardialinstabilitet med ventrikulær arytmi Behandling o Ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte for oppvarming kan være indisert ved fysiologisk påvirkete pasienter med kjernekroppstemperatur < 28 C og kardialinstabilitet med ventrikulære rytmeforstyrrelser o Pasienter som ikke trenger ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte varmes vha. minimal invasiv oppvarming (varme væsker) og ekstern oppvarming (varme laken, varm luft). o Ved ventrikkelflimmer hos pasient < 30 C følges retningslinjer fra Norsk Resuscitasjonsråd, dvs ingen medikamenter. Etter 3 mislykkede DC-støt må thoraxkirurg mhpecmo kontaktes.

31 Hovedgruppe3: Pasienterutenegensirkulasjon o ECMO foretrukketoppvarmingsmetode. Alternativ er Hjerte-lungemaskin. o Pasienten varmes til C, deretter postresusciteringsretningslinjer, evtdersom kontraindikasjonermot terapeutisk hypotermi unngår hypertermi. o Hvisegensirkulasjonikkegjenopprettesgjøresen tverrfaglig totalvurdering mtp videre behandling.

32

33

34 Logistikk OUS ved sirkulasjonsstans Barn (dvs < 16 år): Rikshospitalet Voksne(dvs > 16 år): Ullevål Sykehus

35 Pasienter hovedgruppe 1: Logistikk Ullevål Medisinsk team hvis ikke traume er mistenkt. Ved mistenkt traume: stort team m/ medisinsk konfereringsvakt. Pasienter hovedgruppe 2: Stort traumeteam med medisinsk konfereringsvakt tilstede. Mottak varsler alltid teamleder umiddelbart etter at melding er mottatt. Teamleder kontakter thorax-kirurg og anestesi 862 for eventuell videre planlegging. Thoraxkirurghar ansvar for å eventuelt innkalle operasjonssykepleiereog perfusjonist. Traumemottak med primær og sekundær undersøkelseetter vanlige retningslinjer med mindre thoraxkirrugeller traumeteamslederbestemmer at mottak skal skje på opersjonsstue.

36 Logistikk Ullevål Hovedgruppe 3 Mottak sender søk om hypotermpasient med sirkulasjonsstans umiddelbart etter å ha mottatt melding om dette. Søket sendes til traumateamleder, thoraxkirurg, anestesioverlege 862 og hjerteanestesilege (864) og anestesisykepleier (863) God kommunikasjon med prehospital viktig! Teamleder, thorax-kirurg og anestesioverlege møtes umiddelbart i mottak for å planlegge mottak av pasient. Thoraxkirurgvarsler operasjonssykepleier og perfusjonist.

37 Logistikk Ullevål -hovedgruppe 3 o Pasienten kjøres direkte til operasjonsstue. o Traumeteamsleder, thorax-kirurg og anestesioverlege 862 og/eller thorax-anestesiolog (864) møter pasient i korridor i mottak, mottar kort oppsummering fra prehospitaltjenesten og følger pasienten direkte til operasjonsstue dersom ikke behandling skal avsluttes umiddelbart. o Pasienter med sirkulasjonsstans pgahypotermi uten mistenkt traume eller med liten sannsynlighet for livstruende skade skal som hovedregel oppvarmes med ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte. o Hos pasienter med potensielt dødelig skade vurderes behandling med ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte vsavslutning i hvert enkelt tilfelle. o Øvrige teammedlemmer tilkalles etter behov og vurdering av teamleder og thoraxkirurg (inkludert bioingenør og radiograf). o Dersom det er usikkert om pasienten får mekanisk brystkompresjoner, skal pasienten møtes med mekanisk brystkompresjoner tidligst mulig (for eksempel på helipad). o Traumebord skal flyttes til operasjonsstue før pasient ankommer sykehuset. o Umiddelbart etter ankomst operasjonsstue klargjøres pasienten for kanylering. o Det tas raskest mulig blodgass, temperaturkontroll og aktuell radiologi.

38 Logistikk Rikshospitalet o Barn (<16 år ) med temperatur < 32 C og påvirket sirkulasjon behandles på Rikshospitalet. o For barn med adekvat sirkulasjon og temperatur < 32 C skal tredje tilstedevakt anestesi Rikshospitalet (call26709) kontaktes og vil avgjøre hvor pasienten skal legges inn. o Pasienter under pågående resusciteringeller temperatur < 32 C tas direkte til operasjonsgang 1, stue 8, ev Dersom det ikke er ledig operasjonsstue, tas pasienten direkte til Barneintensiv, INTI4. o Thoraxkirurg(26840/26841/vakthavende barnethoraxkirurg), operasjonssykepleier thorax, perfusjonist, anestesilege (26709/26711/vakthavende barneanestesilege), anestesisykepleier (26715) skal varsles. Barneintensiv, INTI4 og Barnelege varsles. o Øvrige pasienter bringes til barneintensiv, INTI4 o Ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte med ECMO

39 Logistikk RH o Som hovedregel kanyleresved cutdownpå halsen. Alternativt via sternotomi, ved vekt > 20 kg kan lyskekanyleringvurderes. o Kanyleringog etablering av sirkulasjon under pågående AHLR har prioritet over monitorering og etablering av vaskulær tilgang. o Etter etablert sirkulasjon etableres standard monitoreringsom ved hjertekirugi. Øvrige rutiner for perioperativ håndtering som ved hjertekirurgi hos barn. o Oppvarming max6 C pr. time til 32 C, deretter følges rutiner for terapeutisk hypotermi. Max temperaturforskjell mellom maskin og kroppen på 10 C. o Ev. forlengelse av ECMO kjøring etter oppvarming til 32 C vurderes av thoraxkirurg og barneanestesilege. o o o Ved mistanke om traume kontaktes traumeteamleder Ullevål så tidlig som mulig for vurdering av videre tiltak. Tlftraumeteamleder Ullevål: call73833 Tlf Akuttmottak Ullevål: o Tlf Akuttmottak RH:

40 Viktig med god kommunikasjon med prehospital. Forberedelser før ankomst: Mest mulig informasjon etter MIST -prinsippet. Mechanisme: (omstendigheter ved skaden) Skadetype Drukning (submersjon/ immersjon) Snøras Aksidentell hypotermi Asfyksi før hypotermi? Detaljer om hendelsesforløp (Tidspunkt for hendelse og redning, utetemperatur, vanntemperatur) Injuries: hvilke skader er påvist Symptoms/Signs: bevissthetsniva, fysiologiske variable, kroppstemperatur (målemetode), blodgass? Treatment: Behandlingstiltak som er gjennomført (luftveissikring, HLR, oppvarmingstiltak)

41

42 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Trond Nordseth Styreleder NRR, Overlege ph.d. / Førsteamanuensis St.Olavs Hospital HF / NTNU trond.nordseth@ntnu.no NRR er ikke bare en samling

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet.

15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet. Kjersti Baksaas-Aasn, nov 2015 1 15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet. 7 med hjertestans (temp 15,5 20,2)- 108-168 min i vann. Alle varmet på ECMO. Ingen fikk dialyse, ingen fikk

Detaljer

Hjertesvikt 2014. LAT-dagene 4.februar 2014

Hjertesvikt 2014. LAT-dagene 4.februar 2014 Hjertesvikt 2014 LAT-dagene 4.februar 2014 Overlege Bård Rannestad Seksjon for luftambulanse Seksjon for hjerteanestesi Universitetssykehuset Nord Norge Agenda Behandling av avansert hjertesvikt Torvind

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Mild Terapautisk Hypotermi Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 2500-3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse overlevde

Detaljer

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder

Detaljer

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012 Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken Kristiansand, 2012 Bakgrunn Systematisk simulatortrening på ulike felt: Traume Hjertestans Akutt pediatri m.m. Hva

Detaljer

Traumemottak -en forskjell på liv og død

Traumemottak -en forskjell på liv og død Traumemottak -en forskjell på liv og død Peter Majak ass.lege, kir. avd STHF Omfanget 99 mennesker mistet livet grunnet trafikkulykker 1. halvår 2007 40 meget alvorlig skadet 4000 moderat skadet Verste

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF

REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE 2016 Styremøte Helse Midt-Norge RHF 4.5.17 Bakgrunn Det interregionale fagdirektørmøtet ga 18. november 2013 Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

Detaljer

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Organisering av PasientNær Analysering (PNA) på RH/OUS Kurs april 2015 Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Rikshospitalet 1 Glassgata Tema Definisjon PNA / Fordeler

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

B-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn

B-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn Emnekurs i akuttmedisin for allmennleger og legevaktsleger September 2014 B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn Ida Høy Færden Lege i Spesialisering Avdeling for Anestesi, Intensiv og Operasjon

Detaljer

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Jan Erik Nilsen SAM 2013 (Deler av teksten og noen bilder er oversendt fra seksjonsoverlege Liv Berit Stenseth, LA avdeling, OUS) Utvikling av spesialiserte

Detaljer

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie Sist endret: Revisjon Side 1 1.0 Hensikt Hensikten er å redde liv ved så raskt som mulig å stabilisere pasienten respiratorisk og sirkulatorisk, samt gi de nødvendige medikamenter. Målet er at nødvendige

Detaljer

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Anne Cecilie K. Larstorp, Lege, PhD, Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) OUS Ullevål Agenda Hva er sepsis? Helsetilsynets

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Overordnet nivå - Nivå 1

Overordnet nivå - Nivå 1 Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.3.2 Dok.nr: D16101 Akutt traume-team Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Prosedyre Utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Utarbeidet

Detaljer

Det er to forhold ved høringsuttalelsen fra NKT traume som jeg reagerer på:

Det er to forhold ved høringsuttalelsen fra NKT traume som jeg reagerer på: Kommentar til høringsuttalelse fra Norsk kirurgisk forening (NKF) og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT traume) vedrørende prehospital clam-shell thoracotomi utført av anestesileger Jeg

Detaljer

Hvem bør gjøre hva - og når?

Hvem bør gjøre hva - og når? AHLR eller DHLR? Hvem bør gjøre hva - og når? Olav Østebø Ass. ambulansesjef Helse Stavanger HF Fagkoordinator ambulanse. Kardial hjertestans - patofysiologi Normal Sinusrytme Plutselig elektrisk kaos

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013 Hjärtstopp Före och e0er ROSC Gunnar Farstad 2013 Hva skal man med anestesiologer? Vitenskap sier at kun Fdlig oppstart av skikkelige brystkompresjoner og Fdlig defibrillering gir entydig økt overlevelse

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016

NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016 NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016 Nye Guidelines HLR I april 2016 kunngjorde NRR de nye norske retningslinjene i HLR. En stor gruppe vitenskapsmenn

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 Julia Fieler 13.11.2015 MEDISINKOMMISJONEN Tar kun høyde for medisinske retningslinjer. Ved anbefalinger utover det medisinske blir det samarbeid mellom medisinkommisjonen

Detaljer

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02.

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. juni 2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitets- og

Detaljer

Historien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»

Historien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender» Historien om et avviki lys av Sepsis-3 og «I trygge hender» Anders B. Martinsen Medisinskfaglig ansvarlig overlege Akuttmottaket/ overlege Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis-3, 2016 Infeksjon Behandling

Detaljer

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI? Disposisjon HYPOTERMI SVARET ER BOBLEPLAST. HVA VAR SPØRSMÅLET? Hypotermi? Temp måling Termoregulering Tapsveier Konservere varme Tilføre varme Så hva skal dere gjøre? HYPOTERMI JEG SNAKKER I DAG OM MODERAT

Detaljer

Pandemiberedskap i spesialisthelsetjenesten. Else-Marie Ringvold, Sykehuset i Vestfold

Pandemiberedskap i spesialisthelsetjenesten. Else-Marie Ringvold, Sykehuset i Vestfold Pandemiberedskap i spesialisthelsetjenesten Else-Marie Ringvold, Sykehuset i Vestfold Hvor forberedt er vi i ved SiV? Normalkapasitet/reservekapasitet Vanlige pasienter Intensivbehandling Begrensende faktorer

Detaljer

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi

Detaljer

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond M. Elsbak, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 84-2013/3 Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Formål Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Hemostatisk nødkirurgi

Hemostatisk nødkirurgi Hemostatisk nødkirurgi «Damage control surgery» Siri Lereim Storli Anestesisykepleier, St Olavs Hospital Massiv blødning Alvorlig skadde pasienter som står i fare for å dø Massiv blødning Fortsatt fremste

Detaljer

Guidelines 2010 Hva er nytt?

Guidelines 2010 Hva er nytt? Guidelines 2010 Hva er nytt? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen - Akuttklinikken Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Hjertestans - hvor stor er utfordringen? ca.

Detaljer

Organdonasjon etter hjerte og respirasjonsstans. NSFLIS fagdager, Oslo 9-10 september 2010 Torgunn Bø Syversen Donorsykepleier OUS, Ullevål

Organdonasjon etter hjerte og respirasjonsstans. NSFLIS fagdager, Oslo 9-10 september 2010 Torgunn Bø Syversen Donorsykepleier OUS, Ullevål Organdonasjon etter hjerte og respirasjonsstans NSFLIS fagdager, Oslo 9-10 september 2010 Torgunn Bø Syversen Donorsykepleier OUS, Ullevål Innhold: Grunnlaget for å drive organdonasjon Vanlig organdonasjon

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015 Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Postboks 4956 Nydalen 0424 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015 Høring - nasjonal traumeplan

Detaljer

Status regionalt traumesystem 2015

Status regionalt traumesystem 2015 Status regionalt traumesystem 2015 Region Helse Sør-Øst Regional traumekoordinator Rannveig Anderson 1 Innhold Status regionalt traumesystem... 1 1.0 Innledning... 3 1.1 Hovedtrekk ved besøkene i 2013...

Detaljer

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian

Detaljer

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Grunnkurs HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Teoripresentasjon Erik Bronnes Akuttmedisinsk fagavdeling Tidligere utdanningsstruktur v/ BHLR DHLR AHLR grunnkurs grunnkurs grunnkurs instruktørkurs

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth

Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth Håndtering av aksidentell hypotermi i Norge Regional veileder i Helse Nord Luftambulansedagene i Tromsø 4.- 5. februar 2014 Ole Magnus Filseth Akuttmedisinsk klinikk UNN Tromsø Ekstrakorporal oppvarming

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Olav Røise Klinikkleder og professor Hva jeg vil fokusere på Med bakgrunn i erfaring med Traumerapporten kan denne brukes til å belyse spørsmålet

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

Revaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet

Revaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet Revaskularisering av hjernen Trombektomi Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet Slaget om hjernen (Napoleon; Austerlitz 2. desember 1805) Hjernen Hva er hensikten med akutt

Detaljer

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR)

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) En kort presentasjon ved Kristian Lexow Leder NRR Overlege Prehospital seksjon Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Universitetslektor UiB Norsk Luftambulanse GMS.

Detaljer

Nasjonalt traumesystem Hvor lenge må vi vente? Olav Røise Leder arbeidsgruppen Traumesystem

Nasjonalt traumesystem Hvor lenge må vi vente? Olav Røise Leder arbeidsgruppen Traumesystem Nasjonalt traumesystem Hvor lenge må vi vente? Olav Røise Leder arbeidsgruppen Traumesystem i Norge Disposisjon Oppsummering av hovedelementene i forslaget fra 2006/2007 Implementeringsplanen som ble foreslått

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.

Detaljer

NASJONALT FELLESREGISTER FOR TRAUMER, INTENSIVBEHANDLING OG BEREDSKAP. Oslo 10. mars 2016 Hans Flaatten HUS-Helse Bergen

NASJONALT FELLESREGISTER FOR TRAUMER, INTENSIVBEHANDLING OG BEREDSKAP. Oslo 10. mars 2016 Hans Flaatten HUS-Helse Bergen NASJONALT FELLESREGISTER FOR TRAUMER, INTENSIVBEHANDLING OG BEREDSKAP Oslo 10. mars 2016 Hans Flaatten HUS-Helse Bergen 1. Hva er et fellesregister? Et register som fasiliterer datadeling mellom registre

Detaljer

Overgang fra konvensjonell til CT agonal angiografi

Overgang fra konvensjonell til CT agonal angiografi Overgang fra konvensjonell til CT agonal angiografi Gardermoen 14.9.2018 Prof. Nils-Einar Kløw Seksjonsoverlege for Thorax-, kar-, hjerte- og intervensjonsradiologi, Aker og Ullevål sykehus Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

«Prosjekt Hoftepost»

«Prosjekt Hoftepost» «Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Organisatoriske og følelsesmessige utfordringer ved Organdonasjon. Operasjonssykepleier Unni Alise Vindheim, Operasjon 1, OUS Rikshospitalet

Organisatoriske og følelsesmessige utfordringer ved Organdonasjon. Operasjonssykepleier Unni Alise Vindheim, Operasjon 1, OUS Rikshospitalet Organisatoriske og følelsesmessige utfordringer ved Organdonasjon Operasjonssykepleier Unni Alise Vindheim, Operasjon 1, OUS Rikshospitalet Organisatoriske og følelsesmessige utfordringer Avdelingen Bemanning

Detaljer

Nasjonalt traumeregister Prehospitale data

Nasjonalt traumeregister Prehospitale data Nasjonalt traumeregister Prehospitale data Elisabeth Jeppesen Ambulanseforum 27. september 2018 Innhold Bakgrunn og formål Organisering og innregistrering Pasienter og data Dekningsgrad og tilslutningsgrad

Detaljer

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Bakgrunn Hypotermi, dvs. kjernetemperatur < 36,0 C, er vanlig forekommende

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Sec$osimulering Bærum Sykehus. Cathrine Heen Fagutviklingssykepleier

Sec$osimulering Bærum Sykehus. Cathrine Heen Fagutviklingssykepleier Sec$osimulering Bærum Sykehus Cathrine Heen Fagutviklingssykepleier Simulering BS BEST- øvelser to ganger i måneden Medisinsk Tramuemottak, kirurgisk Hjertestans hver uke på forskjellige poster Sectio

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Minste felles datasett i forhold til nye Utstein 2014

Minste felles datasett i forhold til nye Utstein 2014 Inklusjonskriterier Fødselsnummer Alder Pasientens alder i hele år på hendelsestidspunktet Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

Sjekkliste traumesystem SSHF

Sjekkliste traumesystem SSHF Sjekkliste traumesystem SSHF pr. 17. mars 2014 Område SSF Kommentar SSA Kommentar SSK Kommentar Overordnet Støtte fra sykehusledelse (HF) og lokal ledelse Dedikert personell (traumekoordinator, min 50%

Detaljer

TEMPERATURREGULERING

TEMPERATURREGULERING TEMPERATURREGULERING Varme er molekyler i bevegelse: Absolutte nullpunkt Ingen øvre grense Likevektsprinsippet: Fra varmt til kaldt Gradientavhengig Volumavhengig HVORDAN OVERFØRES VARME? Radiation: Elektromagnetisk

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Nei det er de#e som er vik@g å huske

Nei det er de#e som er vik@g å huske Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Jan Risberg Før vi se=er i gang Hvorfor er det vik@g for dere å kjenne @l? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder utenfor

Detaljer

Organdonasjon etter sirkulatorisk død

Organdonasjon etter sirkulatorisk død Organdonasjon etter sirkulatorisk død Dag Wendelbo Sørensen, OUS, Overlege Stein Foss, TX-koordinator OUS Torgunn Bø Syversen. Intensivsykepleier OUS 19.09.2018 side 2 ECMO support for organ donation after

Detaljer

Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand

Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand Benedicte Severinsen Seksjonsleder Akuttmedisinsk seksjon Kristiansand 18.1.2018 «Rett etter vaktskiftet til nattevakt kom et varslet traume.

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus Oslo kommune Nye Aker Sone 2 Sone 1 Sone 2 Sone 2: 53.000 kvm 200 senger 12 operasjonsstuer Tilbudet som etableres skal: være bedre eller like godt som et alternativt

Detaljer

Epilepsi og rusmidler

Epilepsi og rusmidler Epilepsi og rusmidler Karl O. Nakken Få studier - lite kunnskap Studier av bruk av rusmidler i epilepsipopulasjonen rusmidlers påvirkning av anfallstendensen mekanismer bak rusmidlers effekt på den nevronale

Detaljer

ORIENTERING FOR STUDENTER

ORIENTERING FOR STUDENTER ORIENTERING FOR STUDENTER Gjenopplivningsrådet på Haukeland Sykehus - HUS vedtok etter forespørsel fra Bergen Akuttmedisinske Studentforening BAMS, en prøveperiode ut vårsemesteret 2014, der en legestudent

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Kommentarer fagrådsmøte 22 jaunar 2015. Felt Navn Hjelpetekst/ svaralternativer Gjeldende definisjon

Kommentarer fagrådsmøte 22 jaunar 2015. Felt Navn Hjelpetekst/ svaralternativer Gjeldende definisjon Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling startes av ambulansepersonell eller tilskuer, skal inkludert i registeret. Dette innebærer

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Hvordan lykkes vi med implementering av standard for barneovervåkning i Norge?

Hvordan lykkes vi med implementering av standard for barneovervåkning i Norge? Hvordan lykkes vi med implementering av standard for barneovervåkning i Norge? Jenny Dalseg, barne- og intensivsykepleier, Hilde Silkoset, barnesykepleier MPN Mandat Hvilke pasienter har behov for overvåkning?

Detaljer

Avgjørelse i tilsynssak - Stord og Fitjar legevakt Helse Fonna HF, Prehospitale tjenester - pasient

Avgjørelse i tilsynssak - Stord og Fitjar legevakt Helse Fonna HF, Prehospitale tjenester - pasient Stord og Fitjar legevakt v/legevaktsjef Postboks 4000 5409 STORD U. off. jf. offl. 13, jf. fvl. 13 første ledd nr 1 Helse Fonna HF v/adm. dir. Postboks 2170 4000 HAUGESUND Avgjørelse i tilsynssak - Stord

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS Trygg Kirurgi ved HDS 16/4-2014 Rastum/Walle 1:Mål for prosjektet fortell om hvilket/hvilke mål dere har jobbet med i EU-prosjektet for trygg kirurgi Innsatsfaktorer Sjekklisten Temp. kontroll Hårklipp

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer