Kuldesjokk og hypotermi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kuldesjokk og hypotermi"

Transkript

1 Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg mindre enn 2 meter fra mulig redning 2/3 av dem som drukner, betraktes som gode svømmere For en kajakkpadler som er ute en kald høstnatt, er det kuldesjokket som representerer den største faren hvis noe skulle skje. Indirekte vil også hypotermi være en fare, altså en generell nedkjøling. På et visst stadium fører en slik nedkjøling til en tilstand der du ikke er i stand til å handle fornuftig. Du tar gale avgjørelser eller blir likegyldig med den situasjonen du befinner deg i. Vi skal se på hvordan kroppen fungerer slik at du er forberedt på det som kan skje. GYMNOS TEMA >5

2 Kuldesjokk er en tilstand du kan komme i dersom du plutselig faller ut i kaldt vann. Tilstanden kan være livstruende. Hypotermi (kroppsnedkjøling) er en generell nedkjøling som skjer over tid der den dype kroppstemperaturen synker. Situasjonen blir gradvis verre, og den er alvorlig når temperaturen kommer under 35 C (den dype kroppstemperaturen). Varmeregulering Som du vet, arbeider kroppen hardt for å holde en bestemt balanse når det gjelder temperatur, væske og energi. Metabolismen (forbrenningen) gir varme: 100 watt i hvile og 1500 watt i hardt arbeid. 25 % av energien går til å utføre arbeidet, og 75 % blir til varme. Hva er det da som gjør at kroppen taper varme? Kroppen taper varme ved stråling, strømning, ledning og fordampning. Stråling: På land mister en varm kropp varme til kalde omgivelser. Jo større temperaturforskjellen er, desto større er varmetapet. Et annet forhold som virker inn på tapet av varme, er størrelsen av strålingsarealet. Hvis du står med armene og beina fra hverandre, er strålingsarealet stort. Hvis du derimot kryper sammen i fosterstilling, blir strålingsarealet redusert og varmetapet tilsvarende mindre. Varmetapet på grunn av stråling er ubetydelig i vann, men det kan være betydelig når du sitter i kajakken en kald høstnatt. Strømning: Holder du deg helt i ro enten du er i vannet eller på land, vil kroppen varme opp vannet eller luftlaget som er tett inntil huden. Hvis du beveger deg for eksempel ved å svømme, vil du hele tiden skifte ut det oppvarmede vannet med nytt kaldt vann. Det gjør varmetapet større. Et godt råd: hold deg i ro dersom du faller i kaldt vann og venter på å bli reddet. Ledning: Ledning av varme skjer fra kroppen til de omgivelsene som er i direkte kontakt med kroppens overflate. Vann leder varme 24 ganger bedre enn luft, altså vil det å falle i kaldt vann gjøre varmetapet stort. Jo større forskjell det er mellom kroppens overflatetemperatur og temperaturen i vannet, og jo større del av kroppens overflate som er i direkte kontakt med det kalde vannet, desto større blir varmetapet. Fordampning: Tap av varme gjennom fordampning er lite aktuelt i vann, men det er noe du bokstavelig får føle på kroppen hvis du skal padle hjem etter en velt med kajakken. Det går med 2389 kj for å få en liter vann til å fordampe, og denne energien må hentes fra kroppens varmeproduksjon når du sitter der gjennomvåt og skjelven. Kroppen har god termostat og fin varmeregulering Hud og blod er viktige for varmereguleringen vår. Dersom kroppstemperaturen synker, strømmer det mindre blod til huden. Den blir blek og kald, og varmetapet mindre. Blodstrømmen i de ytre hudlagene, som kan være på 3 4 liter blod per minutt, kan bli redusert med 99 % til 0,02 liter blod når de ytre kapillærene trekker seg sammen. Hvis kroppstemperaturen blir lav nok, kan nervesystemet sette musklene i gang med å skjelve. Denne skjelvingen er en ikke-viljestyrt mekanisme for å øke kroppstemperaturen. Selve temperaturreguleringen (termostaten) blir styrt av en gruppe nerveceller i hjernen som er følsomme for temperaturen i blodet. Gåsehud gjør at lufta inn mot huden holder seg roligere. Skjelving kan øke varmeproduksjonen 5 6 ganger fra hviletilstand. Dette stiller krav til glykogenlagrene i kroppen. Går du tom for energi, vil skjelvingen opphøre. Inntak av næring er viktig i denne sammenhengen. Alkohol påvirker opptaket av sukker i leveren og reduserer derfor blodsukkernivået. GYMNOS TEMA >6

3 Dermed kan den livsviktige skjelvingen opphøre på et tidligere tidspunkt. Alkohol gjør altså situasjonen farligere. Svette med 2,5 millioner svettekjertler kan du skille ut 2 liter svette per time. Det skjer når hjernetermostaten setter i gang en reaksjon slik at blodtilstrømningen til huden øker. Kuldesjokk Kaldt vann er en vanlig årsak til drukningsulykker. Det som skjer med kroppen når du plutselig faller ut i kaldt vann, er det vi her omtaler som kuldesjokk. Det plutselige fallet i hudtemperatur som da kommer, er en av de mest krevende påkjenningene kroppen kan bli utsatt for. Situasjonen fører til en serie av sterke fysiologiske reaksjoner, og hver av dem kan ha en uheldig virkning på kroppen og påvirker sjansene for å overleve. Den aller første reaksjonen når en topp i løpet av de første 30 sekundene og varer i 2 3 minutter. Dette kuldesjokket virker først og fremst inn på sirkulasjonssystemet (hjerte og blodkar) og respirasjonssystemet (pusten). Varmetapet på grunn av stråling er ubetydelig i vann, men det kan være betydelig når du sitt er i kajakken en kald høstnatt GYMNOS TEMA >7

4 Vanntemperaturen der kuldesjokk inntreffer, varierer fra person til person. Reaksjonen er mest akutt hos dem som er ømfintlige overfor kulde. De som er mer vant med lave temperaturer, klarer seg vanligvis litt bedre. Hos personer som er lite vant med kaldt vann, kan de første tegnene på kuldesjokk vise seg allerede ved en vanntemperatur på 25 C. Ellers er det vanlig å regne vann som kaldt fra 15 C og nedover. Det kalde vannet gjør at blodårene ytterst i huden raskt trekker seg sammen, blodstrømmen til hjertet øker, og det samme gjør hjertefrekvensen, altså pulsen. Som en følge av dette øker blodtrykket. Det kan føre til alvorlige problemer for den som fra før har høyt blodtrykk. Det som også ofte skjer, er at hjerterytmen blir uregelmessig. Dette kan skyldes «dykkerefleksen», som gjør seg gjeldende når du får ansiktet under vann. Normalt fører denne refleksen til at du får lavere puls. Dermed får vi en konflikt: Det kalde vannet gjør at hjertet slår fortere, mens dykkerefleksen vil senke pulsen. Dette kan føre til plutselig hjertestans hos enkelte mennesker. Disse reaksjonene vil normalt ikke føre til alvorlige problemer hos unge, trente, friske mennesker. Det som kan bli et problem, er det som skjer med pusten med det samme du faller i kaldt vann. Det skjer et gisp der lungene fylles med 2 til 3 liter luft, med påfølgende overpusting (hyperventilering). Pusten går veldig fort, og selv om den ikke er dyp, vil mengden av luft som går ut og inn av lungene hvert minutt, øke til ti ganger det normale. Målinger har vist at i en slik situasjon kan en puste 150 liter luft i løpet av ett minutt. Hyperventilering kan lett føre til svimmelhet og at du mister kontrollen over situasjonen. Ved at lungene plutselig blir fylt med 2 3 liter luft, og med den påfølgende raske pusten, vil den som ligger i vannet få en kvelende opplevelse. Dette fører lett til panikk. Normalt kan du holde pusten i cirka ett minutt. I kaldt vann blir denne tiden reduseret til 10 sekunder. Hvis det er urolig vann med bølger, kan dette lett føre til at du puster inn vann. Det vil også kunne bidra til redsel og panikk. Svømmingen svikter Koordinasjonen blir fort dårligere i kaldt vann, og du puster raskere. Det gjør det vanskelig å tilpasse pustingen til svømmebevegelsene. Alle nerveimpulser går saktere, og blodtilførselen til arbeidende muskler blir dårligere. Det gir en anaerob tilstand med produksjon av melkesyre som raskt tretter ut musklene. Det at vi ikke klarer å svømme i kaldt vann, er den vanligste årsaken til drukning. Kuldesjokk kan ramme alle, men det viser seg at det er en sammenheng mellom det å være i god fysisk form, og det å kunne greie den påkjenningen det er å falle i kaldt vann. Forebyggende tiltak De som er i god fysisk form, greier seg bedre enn de som er i dårlig form. Bekledning/utstyr: Det beste er en vannbeskyttende tørrdrakt, men all bekledning vil ha en positiv effekt i kaldt vann. Flytevest som er godt festet til kroppen. Stol ikke på de vestene som automatisk blåses opp, eller på at du selv greier å fylle vesten med luft. Forsøk om du kan flyte på noe til du får kontroll over pusten, før du eventuelt legger på svøm. Hold deg i ro så mye som mulig de første kritiske minuttene. Tilvenning til kaldt vann kan virke forebyggende. Undersøkelser har vist at hvis du i fem uker etter hverandre har et opphold på fem ganger to minutter i kaldt vann, vil du kunne redusere sjansen for kuldesjokk med 50 %! Mye underhudsfett synes ikke å være til hjelp når det gjelder kuldesjokk. Hypotermi Når du blir utsatt for sterk avkjøling under opphold i vann, vil kuldereseptorene i huden gi melding om situasjonen og sette i gang aktivitet. På dette stadiet kan kroppstemperaturen stige. Hvis du har naken hud, vil hudtemperaturen tilpasse seg vanntemperaturen og nærme seg den etter 5 10 minutter. Dette reduserer ledning av varme fra huden til vannet. GYMNOS TEMA >8

5 Etter 15 minutter, avhengig av vanntemperatur og naturlig isolasjon som underhudsfett, vil den dype kroppstemperaturen begynne å falle. Skjelvingen i kroppen blir sterkere og kommer i kraftige bølger. Finkoordineringen blir svekket, og muskelspenningen tiltar. Dette gjør redningen ofte vanskelig. Du greier for eksempel ikke å holde fast i et hjelpemiddel. Det er et signal om at den dype kroppstemperaturen er på et farlig lavt nivå. Temperaturen ligger rundt 35 C. Idet lagrene av karbohydrat er oppbrukt, vil skjelvingen ta slutt og kroppstemperaturen fortsetter å synke. Når den dype kroppstemperaturen kommer ned mot 30 C, kommer det muskelkramper som gjør pustingen vanskelig. Kroppen inntar ofte en fosterliknende stilling, og en vil ikke lenger være i stand til å hjelpe seg selv. Ved 30 C mister de fleste bevisstheten. Det oppstår hjerteflimmer og deretter hjertestans. Noen kjennetegn på hypotermi Det er forskjellige grader av hypotermi. Det er et viktig skille mellom det å være alminnelig kald og begynnende hypotermi. Når du kjenner etter i armhulen, er det et faresignal hvis det kjennes som å ta på kald marmor. Muskler og nerver kjøles først ned, deretter hjernen. Skjelving og snøvlete tale er klare kjennetegn på begynnende hypotermi. Manglende koordinasjon og mental oppmerksomhet begynner å vise seg. Blekhet på grunn av sammentrekte kapillærer er vanlig. Ved ekstra brå avkjøling hender det at kapillærene ytterst i huden blir lammet, og da kommer ikke denne sammentrekningen. I stedet strømmer oksygenrikt blod ut i de åpne kapillærene og farger huden mursteinsrød. Alvorlig hypotermi fører til bevisstløshet og ingen reaksjoner på smerte. Utøvere som har svømt over Den engelske kanalen, har hatt et opphold på 12 til 20 timer i vann med en temperatur på 12 til 15 C. Normalt skulle mennesker bare greie seks timer i vannet under slike forhold. Grunnen til at kanalsvømmerne klarer seg, er at de har stor arbeidskapasitet og et godt lag underhudsfett som tar vare på den varmen som produseres. Manglende evne til å kunne svømme i kaldt vann er den vanligste årsaken til drukning. GYMNOS TEMA >9

6 Oppvarming etter nedkjøling Ved moderat nedkjøling der den dype kroppstemperaturen er høyere enn 34 C, anbefales varmt bad til oppvarming. Vannet bør ikke ha en temperatur høyere enn 40 C. Det er viktig at oppholdet i det varme vannet ikke varer for lenge. Den nedkjølte personen bør forlate vannet når vedkommende føler seg tilstrekkelig varm, og ikke bli sittende til han eller hun begynner å svette. All oppvarming må skje mens noen er til stede. Å ta en varm dusj er ikke så effektivt som et varmt bad, men den som skal varmes opp må i alle fall sitte på gulvet under dusjen. Det er fordi noen lett kan bli svimle under oppvarmingen. Etter oppvarmingen i vannet er det på med tørre klær. Deretter bør personen ligge på et godt underlag i minst en time. Varmt drikke er gunstig, men det krever selvsagt at den som skal varmes opp, er ved bevissthet. Hvis det ikke er tilgang på varmt vann, må våte klær erstattes med tørre. Tepper eller sovepose kan benyttes som isolasjon. Lue på hodet er viktig. Skjelvingen vil nemlig produsere varme som det er viktig å ta vare på. Dersom den nedkjølte personen har en lavere temperatur enn 34 C og er delvis eller helt bevisstløs, skal varmt bad ikke benyttes. Få av klærne på en skånsom måte og bruk sovepose eller tepper som isolasjon for å forhindre mer tap av varme. Hvis det er mulig, er det til hjelp for den nedkjølte at man legger seg tett inntil ham eller henne og avgir egen kroppsvarme. Oppvarming ved alvorlig hypotermi bør helst foregå på et sykehus. Bekledning i fjellet Faren for hypotermi er ikke bare i tilknytning til vann, men vel så mye ved opphold i fjellet. Det forebyggende blir her å beskytte seg mot kulde, vind og væte. Ull har mange gode egenskaper. Den viktigste er stoffets evne til å holde på lufta. Kulde Mot kulde trenger vi isolerende tøylag som kan holde oppvarmet luft inne i klærne. Det er også viktig at det en «spenst» i stofflagene som gjør at de ikke så lett presses sammen. Flere tynne lag er bedre enn ett tykt lag. Ull har mange gode egenskaper. Den viktigste er stoffets evne til å holde på lufta. Vind Mot vind må vi ha klær med muligheter for å hindre tilstrømning av kald luft. Samtidig må de være konstruert slik at overskuddsvarme kan ventileres. Det finnes vindtette «duker» med blank innside som skal reflektere varmen fra kroppen. Vær klar over at dette ikke fungerer særlig godt når det er riktig kaldt. Da gir du fra deg svært lite varme til omgivelsene, og i tillegg utvikler det seg lett kondens på innsiden av duken/materialet. Fuktighet/væte Det å unngå å svette er svært viktig for å holde seg varm. «Skal du holde deg varm i fjellet, bør du holde deg litt kald,» sier de fjellvante. «Vanntette plagg som puster,» lover reklamen, men mange har nok erfart noe annet. Nye mikrofiberstoffer og laminater som er i stand til å holde store regndråper ute samtidig som det slipper de små fordampningsdråpene ut, finnes i dag i et stort antall på markedet. Ikke alle de nye stoffene fungerer like godt, selv om de ofte er ganske kostbare. Problemene oppstår når det er kaldt. Da vil den varme dampen fra kroppen lett kondensere når den møter det kalde ytterplagget. I vått vær vil et regntett plagg med muligheter for ventilering være å foretrekke. 1/3 av det samlede varmetapet skjer fra hodet. Hodet har ikke på samme måte som armer og bein årer som kan trekke seg sammen når det er kaldt. Det samme gjelder ansiktet. «Fryser du på hendene, skal du ta på deg lue,» er et godt tips. Hender og føtter er avhengige av aktivitet og økt blodtilstrømning for å kunne holde på varmen. Trange støvler reduserer blodtilførselen. Hansker på hendene har en stor overflate i forhold til votter og gir dermed et større varmetap. Votter er altså best når det er kaldt. Kilder Frank Gordon og Michael Tipton: Essentials of Sea Survival ils - International Life Saving Federation Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 1997; s. 117 dahl og Dahl: kroppen s. 149, Cappelen 1992 GYMNOS TEMA >10

www.gymnos.cappelen.no Gymnos Tema 02 2006 Kuldesjokk og hypotermi Sogn videregående skole og sogn-modellen

www.gymnos.cappelen.no Gymnos Tema 02 2006 Kuldesjokk og hypotermi Sogn videregående skole og sogn-modellen www.gymnos.cappelen.no Kuldesjokk og hypotermi Sogn videregående skole og sogn-modellen Gymnos Tema 02 2006 Nettstedet for Gymog Gymnosbrukere www.gymnos.cappelen.no Bøkene Gymnos og Gym har et felles

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI? Disposisjon HYPOTERMI SVARET ER BOBLEPLAST. HVA VAR SPØRSMÅLET? Hypotermi? Temp måling Termoregulering Tapsveier Konservere varme Tilføre varme Så hva skal dere gjøre? HYPOTERMI JEG SNAKKER I DAG OM MODERAT

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder

Detaljer

Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi

Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi Jan Risberg 19.05.2014 1 Drukning Gammel terminologi: Begrepsavklaring Drukning, Nærdrukning, Sekundærdrukning, Tørr og våt drukning Ny terminologi Drukning

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Vestlofoten Kajakklubb

Vestlofoten Kajakklubb Helse, Miljø og Sikkerhet i Vestlofoten Kajakklubb Innhold Mål for helse, miljø og sikkerhet... 2 Generelle advarsler:... 2 Risikovurdering... 3 Redning... 4 Utstyr... 4 Gjennomgang av klubbens utstyr...

Detaljer

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F T E 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 2 2 T E M A H E F T E 1 : M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

VEILEDER. Klær og utstyr

VEILEDER. Klær og utstyr VEILEDER Klær og utstyr Frampå 2013 2016 Barnehagen har en helsefremmende og forebyggende funksjon, og er en viktig arena for pedagogisk folkehelsearbeid. Den fysiske helsen er en del av dette og våre

Detaljer

ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser

ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA. Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser ARBEID I KALDT KLIMA ARBEID I KALDT KLIMA Personlig beskyttelse mot varmetap i kalde omgivelser 1 INNHOLD Bakgrunn 3 Kroppens varmebalanse 4 Vindeffekt 5 Endringer i kroppsfunksjoner ved varmetap 6 Mental

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

"Vær beredt"-merket Beverkolonien våren 2016 Bevermøte, 25.01.2016 Kjetil Sævareid, Enhetsleder Bever

Vær beredt-merket Beverkolonien våren 2016 Bevermøte, 25.01.2016 Kjetil Sævareid, Enhetsleder Bever Godeset Speidergruppe Vesterlen krets av Norges Speiderforbund (NSF) "Vær beredt"-merket Beverkolonien våren 2016 Bevermøte, 25.01.2016 Kjetil Sævareid, Enhetsleder Bever Godeset speidergruppe - 1 "Jeg

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa

VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa Når krypdyret i oss blir angrepet i én av huleåpningene sine, viser det seg i en annen. H.D. Thoreau, Walden livet i skogene (1854) Til M og Y 1 Kroppen er åpen. Lyset

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Overlevelse i kaldt vann. Bodø seilforening 5. april 2016

Overlevelse i kaldt vann. Bodø seilforening 5. april 2016 Overlevelse i kaldt vann Bodø seilforening 5. april 2016 Kuldesjokk 0 3 minutter Gisperefleks Hyperventilasjon Tachycardi (økt puls) Fra 25 C kaldt vann og lavere temperatur Kan i seg selv føre til nær

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Jeg hadde fri. Før aktivitet. Jeg hadde fri. Etter aktivitet

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Jeg hadde fri. Før aktivitet. Jeg hadde fri. Etter aktivitet Uke 7 - mandag Jeg hadde fri Jeg hadde fri Uke 7 - tirsdag Jeg trodde det var veldig lett selv om det var 5 ganger. Jeg følte pulsen héle tiden. Men det var fremdeles veldig kjekt. Det som var så bra var

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Bruksanvisning massasjestol

Bruksanvisning massasjestol Bruksanvisning massasjestol Takk for at du kjøpte denne massasjestolen! Les bruksanvisningen nøye før bruk, særlig delen med sikkerhetsanvisninger. På denne måten vil du bruke massasjestolen riktig, og

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Fysisk anstrengelse hos sau

Fysisk anstrengelse hos sau Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren,

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Spinning - FSC / Terningen Arena

Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena Banesykling i Stangehallen Styrketrening - Karma kl:20:00 Styrketrening i sal for alle medlemmer av CK Elverum. Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende

Detaljer

Gratulerer med baby! Barn i utvikling, risiko i endring

Gratulerer med baby! Barn i utvikling, risiko i endring IS-2307 B Gratulerer med baby! Å være nybakt mor eller far er en ny fase i livet. Du har ansvar for noen som er helt avhengig av omsorgen din, og det kan være mye å passe på. Barnet er hele tiden i utvikling

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

1 De som unngår sykdom og ulykker vil ha mulighet til å bo selvstendig i eget hjem så lenge som det er ønskelig. De fleste innbyggere planlegger ikke for med sykdom, alderdom eller at de skal komme i en

Detaljer

Innføring i skyte-teknikk

Innføring i skyte-teknikk Innføring i skyte-teknikk Sikting og siktemidler. Grunnlaget for det presise skudd ligger i riktig siktebilde. Kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Korntoppen skal

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Temaet omhandler noe av det som er karakteristisk ved å arbeide i fiskeindustrien kalde og våte omgivelser. - Hva er

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Kalddusj. Vegard Bell

Kalddusj. Vegard Bell 1 2 Kalddusj En ukjent vei til bedre helse, bedre forbrenning, og en vakker hud. Vegard Bell (C) 2015 Bell forlag 3 Kapittel 1: Varmdusj eller kalddusj? Det er uenigheter om hva som er best; kalde dusjer

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Puter KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Dun og fjær. Cellulosefiber. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C

Puter KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Dun og fjær. Cellulosefiber. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C KJØPEHJELP Puter Syntetisk fiber Dun og fjær Cellulosefiber Varmeregulerende fôr Kan vaskes i maskin på 60 C Kan tørkes i tørketrommel Hvordan sover du? Visste du at måten du sover på er med på å bestemme

Detaljer

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Uke 7 - mandag. Treninslogg Filip. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Uke 7 - mandag. Treninslogg Filip. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Det var vanskelig å tenke men, jeg hadde masse energi i kroppen. Pusten gikk rolig. Jeg var ganske spent om jeg klarte å gi alt. Pulsen min var ikke så høy. Jeg tror at jeg kunne presse

Detaljer

Løft treningen: det er Så lite som skal til Én økt med minutters bakkeløping per uke er nok til at du kan merke en vesentlig formforbedring.

Løft treningen: det er Så lite som skal til Én økt med minutters bakkeløping per uke er nok til at du kan merke en vesentlig formforbedring. Løft treningen: Bakke l Dropp den kjedelige, monotone løpeturen, og legg inn noen bakker på ruten. Bakkeløping er både morsomt og motiverende og ikke minst fantastisk effektiv trening. Her ser du hvordan

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Målet for undervisning for Danske Akupunktører

Målet for undervisning for Danske Akupunktører Målet for undervisning for Danske Akupunktører Inspirere dere til å trene qigong At dere skal få kjenne på qi og virkning av qi Bli kjent med det teoretiske grunnlag for qigong Qigong Energi trening eller

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb VINTERSYKLINGSSENTER Roser i kinnene og først på jobb Is Med gode piggdekk får du kontroll på isen. Snø Elsykkelen hjelper deg gjennom snøen. Kulde På tråsykkel blir du svett, og begynner fort å fryse,

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Høsten 2014. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Høsten 2014. Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland naturbarnehage Halvårsplan Høsten 2014 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Språk i barnehage.

Detaljer