Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 9 Pensum: Stiglitz kap. 8 (s ) Dato: 27. okt / 8

2 Styringssvikt Ikke bare markedssvikt, men også styringssvikt? (eng: governmental failures) Ikke gitt at offentlig inngripen vil forbedre situasjonen selv om vi har markedssvikt. Mulige årsaker til dette: 1. Begrenset informasjon 2. Begrenset kontroll over private markedsresponser 3. Begrenset kontroll over byråkratiet 4. Begrensninger gitt av politiske prosesser 1 / 8

3 (1) Begrenset informasjon Dersom man ønsker å prisregulere et monopol må vite noe om kostnadsstrukturen Dersom man ønsker å innføre en miljøavgift må vite noe om størrelsen på marginal skade Ikke trivielt! Bedrifter kan ha et insentiv til å overdrive kostnadene. Kan være vanskelig å verdsette miljøskaden I tillegg: Konsekvensene av politikktiltak kan ofte være komplekse og vanskelige å forutse 2 / 8

4 (2) Begrenset kontroll over private markedsresponser Nettoeffekten av et tiltak vil avhenge av responsen i markedet. Politikktiltak kan gi uintenderte konsekvenser Tilpasninger i private markeder kan nulle ut effekten Elbilstøtte mål: erstatte bensin- eller dieselbiler obs: noen kjøper i stedet bil nr 2 eller 3 økt antall biler på veien Mer kø Myndighetene innfører pristak i boligmarkedet boligbyggingen går ned pga. mindre lukrativt for utbygger 3 / 8

5 (3) Begrenset kontroll over byråkratiet Regulering kan innebære mye byråkrati og plunder Store utredninger for å vurdere politikktiltak Administrative kostnader i forbindelse med drifting/overvåking/kontrollering/håndheving Følger byråkrater opp regulering? Egen agenda? Mulig mål for byråkraten: maksimere budsjettet Bruk mer penger, jobb sakte budsjettet økes? Kilde: R. Magritte: La Giaconda, / 8

6 (4) Begrensninger gitt av politiske prosesser Selv om myndighetene skulle hatt perfekt informasjon om kostnader, gevinster og effekter av et tiltak Ikke sikkert det er politisk gjennomførbart Eks: Avgifter ofte vanskeligere å innføre enn støtteordninger Mulige årsaker: Kortsiktige politikere opptatt av gjenvalg Påvirkning fra lobbyister/interessegrupper Dersom taperne/vinnerne ved en politikk er konsentrerte og ressursterke kan påvirke den politiske prosessen Interessekonflikter (folkevalgt, men også bonde/eier et oppdrettsanlegg/kaffebaron) 5 / 8

7 Effektivitet i privat og offentlig sektor Vanskelig å sammeligne offentlig og privat sektor - ulike goder/tjenester Oppgavenes natur - hvorfor overlatt til byråkrati? Mulig grunner til lavere effektivitet i offentlig sektor. 1. Få eller ingen profittinsentiver 2. Vanskelig å måle på resultater 3. Nødvendige prosedyrer Rettssikkerhet Sikre at reguleringer fungerer som vedtatt 4. Pliktig tilbud (grisgrendte strøk, ulønnsomme kunder) 5. Lavere lønninger, i mindre grad knyttet til prestasjon 6. Stillingsvern 7. Prinsipal-agent problemer 6 / 8

8 Prinsipaler, agenter og tilfangetatte regulatorer Prinsipal-agent-analyse Prinsipalen: den som vil ha noe gjort (her: folket ) Agenten: den som skal gjøre det (her: byråkraten) Hva om de har ulike mål, og agenten har informasjon prinsipalen mangler? Regulatory capture En form for styringssvikt. Oppstår når regulatoren/byråkraten ender opp med å fremme ønsker/behov til industrien de skal regulere, i stedet for å tjene folket. Står ofte mer på spill for industrien enn for byråkraten - sistnevnte kan ende opp med å gi etter for press 7 / 8

9 Styringssvikt vs. markedssvikt Dersom markedssvikten er antatt å være liten, og styringssvikt antatt å være betydelig Effektivitetstapet kan øke med inngripen Bedre å ikke gjøre noe? Uenighet om hvor alvorlig og utbredt styringssvikt er Vil åpenbart variere fra land til land Land hvor private interesser i betydelig grad kan påvirke politikere og byråkrater Styringssvikt stort problem Ektremtilfelle: Åpenbar korrupsjon Mer tildekt: Betydelig innslag av privat finansiering av politiske kampanjer (f.eks. USA) 8 / 8