Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk"

Transkript

1 Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 4 Dato: 2. september /43

2 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle forhold gir fullkommen konkurranse en Pareto-e ektiv allokering av ressuser Denne forelesningen: Når er disse forholdene ikke oppfylt; når kan økonomisk politikk korrigere markedet og gi en bedre løsning? 1/43

3 Sentrale spørsmål Sp1: Når vil et fritt marked ikke gi en e ektiv utnyttelse av økonomiske ressurser? Sp2: Hvordan kan økonomisk politikk få markedene til å fungere bedre? Sp3: Hvorfor vil det o entlige i noen tilfeller gripe inn i markedet selv om løsningen er Pareto-e ektiv? 2/43

4 Hovedgrunner til o entlig inngripen (A) Rettsvesen (B) Markedssvikt 1 Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2 Kollektive goder 3 Eksternaliteter 4 Ufullstendige eller manglende markeder 5 Informasjonsproblemer 6 Makroøkonomisk ustabilitet (C) Paternalisme (D) Inntektsfordeling 3/43

5 Rettsvesen For at et marked skal fungere må det o entlige definere og sikre eiendomsrettigheter og at handelskontrakter (transaksjoner) blir gjennomført Den fundamentale drivkraften i markedet er spesialisering og handel. For at individer skal være villige til å investere i relasjonsspesifikk kapital, tilpasse sin aktivitet til andre, og handle sammen må de ha garantier for at kontraktene blir håndhevet. Eksempel 1: En aktør låner penger til en annen aktør, og signerer en kontrakt om tilbakebetaling. Det kan finnes uformelle ryktebaserte mekanismer som gjør det i kreditors egeninteresse å betale tilbake lånet. Men det er klart at dersom det finnes et rettsvesen som håndhever slik kontrakter vil det gjøre det mindre risikabelt å gjøre denne typen transaksjoner Eksempel 2: Enbedriftbrukermyeressurserpååutvikleenny teknologi, og får en patent. Dersom patentet ikke ble håndhevet (kopiering stra et), ville bedrifter være lite villige til å bruke tid og penger på å utvikle teknologien. 4/43

6 Markedssvikt Det er flere viktige grunner til at et marked ikke gir Pareto-e ektive løsninger (i Stiglitz og Rosengard er 6 grunner nevnt): 1 Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2 Kollektive goder 3 Eksternaliteter 4 Ufullstendige markeder 5 Informasjonsproblem 6 Makroøkonomisk ustabilitet Disse forholdene fører til markedssvikt og da kan økonomisk politikk legitimeres utfra e ektiviteshensyn 5/43

7 Imperfekt konkurranse I For at markedet skal resultere i Pareto-e ektive allokeringer må det være fullkommen konkurranse der Fullkommen konkurranse: Kjøpere og selgere kan ikke påvirke produktprisene Bedriftene kan ikke påvirke prisene på innsatsfaktorene Fullkommen konkurranse krever et stort antall kjøpere og selgere. Slik er det ikkje alltid, av og til er det få produsenter og då får dei marknadsmakt: tar ikke prisen for gitt - ser at de må settte ned prisen for å selge flere enheter. Former for markedsmakt: Monopol: En bedrift eneste tilbyder av et gode. Oligiopol: Et lite antall bedrifter er eneste tilbyder av et gode. Monopolistisk konkurranse: Mange bedrifter som tilbyr di erensierte produkter. 6/43

8 Imperfekt konkurranse II Hvordan oppstår markedsmakt (hvorfor få selgere)? 1 Avtakende gjennomsnittskostnader Gjennomsnittskostnaden synker når bedriften øker produksjonen. En stor bedrift vil dermed ha en konkurransefordel over en liten bedrift. Dersom det er billigere for èn bedrift å produsere alt, enn at mindre bedrifter produserer noe av kvantumet, har vi det vi kaller for et naturlig monopol. 2 Høye transportkostnader 3 Imperfekt informasjon 4 Strategisk atferd Strategisk adferd for å avskrekke potensielle konkurrenter 5 Nye oppfinnelser Uten patenter: Monopol til noen andre har klart å kopiere varen. Med patent: Monopol til patenten utløper. 7/43

9 Imperfekt konkurranse III Hvorfor gir markedsmakt en ine ektiv allokering av goder?! må sammenligne med referansepunktet, som er fullkommen konkurranse Husk at fullkommen konkurranse karakteriseres ved Alle bedriftene tar prisen for gitt, dvs. de kan ikke påvirke prisen ved å øke eller redusere kvantum. Bedriftene maksimerer profitten Dette innebærer at de produserer frem til marginalkostnaden er lik marginalinntekten: MC=MR. Når prisen er gitt, så vil marginalinntekten være lik prisen: MR=P. Dette innebærer at MR=P=MC Prisen folk er villige til å betale for et gode reflekterer marginalnytten (MU, MB) de har av godet Dette betyr at ved fullkommen konkurranse så vil marginalkostnaden være lik marginalnytten: MC=MB 8/43

10 Fullkommen konkurranse (ingen markedsmakt) Pris P P FK =MC Etterspørsel MC (=gjennomsnittskostnaden AC) Q FK Kvantum Q 9/43

11 Imperfekt konkurranse IV En bedrift med markedsmakt påvirker prisen når den endrer kvantum ( høyere kvantum lavere pris). Når bedriften selger èn ekstra enhet har det 2 (motstridene) e ekter: 1 Positiv e ekt: Når bedriften selger èn ekstra enhet tjener de penger for denne enheten, men samtid må de sette ned prisen for å få solgt denne enheten (må redusere prisen på alle enheter) P(Q) Q Q Uttrykket vil være negativt ettersom prisen faller når kvantum øker For en bedrift med markedsmakt er MR = P + P(Q) Q Q ) MR < P En profittmaksimerende bedrift vil alltid produsere til grenseinntekten er lik grensekostnad, MC = MR men for en bedrift med markedsmakt er grenseinntekten lavere enn prisen ) MC = MR < P 10 / 43

12 Imperfekt konkurranse V Ine ektivitet (velferdstap) ved imperfekt konkurranse: Lavere kvantum (og høyere pris) Pris P P M >MC P FK =MC MR M Etterspørsel MC (=gjennomsnittskostnaden AC) Q M Q FK Kvantum Q 11 / 43

13 Naturlig monopol Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele produksjonen Hvorfor naturlig? En stor bedrift produserer billigere enn mange små, og gir derfor et konkurransefortrinn. Årsaker til fallende gjennomsnittskostnader og naturlig monopol: Høye faste kostnader. Konstant marginalkostnad MC Eksempler: Vann og avløp Telefonnett Strømnett Jernbane Kollektivtrafikk Postvesen Havner Rørsystem for naturgass 12 / 43

14 Naturlig monopol For et naturlig monopol vil alltid gjennomsnittskostnaden (AC) ligge høyere enn marginalkostnaden (MC) Pris P Etterspørsel MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Kvantum Q 13 / 43

15 Naturlig monopol Dersom privat produksjon! MC=MR! Q M! Ikke e ektivt! Pris P monopolprofitt P M>MC Etterspørsel MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Kvantum Q 14 / 43

16 Naturlig monopol Hva er e ektivt?! MB=MC! Q 0! MEN: Bedriften går i tap! Pris P P M>MC Etterspørsel P 0=MC MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Q 0 Kvantum Q 15 / 43

17 Naturlig monopol Dersom bedriften skal gå i null! MB=AC! Q 1! Ikke e ektivt Pris P P M>MC Etterspørsel P 1=AC P 0=MC MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Q 1 Q 0 Kvantum Q 16 / 43

18 Naturlig monopol Kan gi velferdsgevinster dersom myndighetene: Regulerer markedet Priskontroll eller kvantumskontroll + subsidie for å dekke underskudd Produserer varen selv Det er samf.øk. optimalt at noen o entlige selskaper går med underskudd dersom årsaken er at pris er satt lik MC OBS: Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ine ektiv styring kan ikke forsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Litt mer om naturlig monopol i forelesning #5 (kapittel 8 i Stiglitz og Rosengard) 17 / 43

19 Kollektive goder Rene kollektive goder (eng: Public Goods) er karakterisert ved: 1 Ikke rivaliserende: Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet 2 Ikke ekskluderende: Ikke mulig å ekskludere noen fra å konsumere godet. Rivaliserende Ikke-rivaliserende Ekskluderbare Private goder Naturlige monopol (mat, klær, bil) (musikk, betalings- TV) Ikke-ekskluderbare Trengselsgoder Kollektive goder (forsvar, gatelys, ren (fisk i havet, rushtrafikk) luft, fyrtårn, fyrverkeri, klima) 18 / 43

20 Kollektive goder II Ine ektivitet ved kollektive goder: Markedet vil vanligvis ikke tilby disse godene Dersom de tilbys, vil kvantum som regel være for lavt. Hovedårsaken: Gratispassasjerproblemet (eng: Free rider problem) Mer om kollektive goder i forelesning #5 (kapittel 5 i Stiglitz og Rosengard) 19 / 43

21 Eksternaliteter En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges opp i et marked. En eksternalitet kan defineres som en ikke-kompensert og ikke-tiltenkt e ekt av en handling på en tredjeparts velvære. Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial nytte/kostnad 20 / 43

22 Eksternaliteter II Eksempler på eksternaliteter: Bedrifter eller konsumenter påvirker produksjonsmulighetene til andre bedrifter: Negativ: Forurensning fra en fabrikk påvirker vannkvaliteten i en innsjø, som igjen reduserer fangstvolumet til fiskere. Positiv: En bedrift utvikler en ny teknologi som lett kan spres, og som bidrar til å redusere kostnadene for andre bedrifter Bedrifter eller konsumenter påvirker nytten til andre konsumenter: Negativ: Røking i fellesareal Positiv: Vaksine 21 / 43

23 Eksternaliteter III Ine ektivitet ved eksternaliteter: Ved negativ eksternalitet: Markedet vil generere FOR MYE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum Ved positiv eksternalitet: Markedet vil generere FOR LITE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum Mer om eksternaliteter i forelesning #6 (kapittel 6 i Stiglitz og Rosengard) 22 / 43

24 Ufullstendige markeder Når det private markedet ikke produserer goder og tjenester selv om kostnaden ved å produsere dem hadde vært mindre enn det individer er villige til å betale har vi ufullstendige markeder. Komplett marked: Dersom betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet! Godet vil bli tilbudt Ufullstendig marked: Et gode blir ikke tilbudt selv om betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet. Eksempler på (det mange økonomer mener er) ufullstendige markeder: Forsikringmarkedet Lånemarkedet 23 / 43

25 Ufullstendige markeder II Forsikring Det private markedet tilbyr ofte ikke forsiking for en del viktige riskikoer som individer står ovenfor Eksempler: Risikoenforåblisyk,risikoenforåbliarbeidsledig, risikoen for at banken din går konkurs og sparepengene går tapt Dette gir et rasjonale for det o entlige til å gripe inn og tilby forsikring Eksempler: Folketrygden,statengarantererforbankinnskudd Lån Det private markedet tilbyr ofte ikke lån til enkelte grupper - til tross for at betalingsvilligheten er høyere enn kostnadene ved å tilby lånet Eksempler: Låntilstudenter,låntiloppstartsbedrifter Dette gir et rasjonale for det o entlige til å gripe inn og tilby lån Eksempler: Lånekassen, Husbanken, lån for små oppstartsbedrifter 24 / 43

26 Ufullstendige markeder III Hvorfor tilbys ikke godene dersom betalingsvilligheten til individene er høyere enn bedriftenes kostnader ved å tilby godet? Mulige årsaker til ufullstendige (eller manglende) markeder: 1 Innovasjoner 2 Transaksjonskostnader 3 Komplementære markeder og koordineringsproblemer 4 Asymmetrisk informasjon Asymmetrisk informasjon om hva noe(n) er (skjult informasjon). ) Uheldig utvalg (eng: Adverse selection) Asymmetrisk informasjon om hva noen gjør (skjult handling) ) Moralsk hasard 25 / 43

27 Ufullstendige markeder IV Asymmetrisk informasjon og helseforsikring Et forsikringsselskap har ofte mindre informasjon om risikoen for å bli syk enn personen som kjøper forsikringen! informasjonen er asymmetrisk Asymmetrisk informasjon om hvilken type du er i utgangspunktet (skral helse, god helse) Asymmetrisk informasjon om hvordan du vil oppføre etter at du har fått helseforsikring (bli mer uforsiktig? Ikke endre oppførsel?) Et individ kan ønske å kjøpe helseforsikring, men dersom forsikringsselskapet ikke har god nok informasjon om risikoen for å bli syk kan de fort overestimere denne. Dette fører til at forsikringspremien ikke reflekterer den faktiske risikoen, og prisen blir for høy til at individet ønsker å kjøpe forsikringen 26 / 43

28 Ufullstendige markeder V Vanskelig å få til et (heldekkende) privat helseforsikringsmarked pga.: Uheldig utvalg: Forsikringen tiltrekker seg de som er mest utsatte for å b l i s y k e Moralsk hasard: Forsikrede individer vil kanskje ikke ha like sterke incentiver til forebyggende helsetiltak! utsetter seg for mer risiko enn de ville ha gjort uten forsikring 27 / 43

29 Ufullstendige markeder VI Asymmetrisk informasjon og studentlån Utlånere kan være redde for å ikke få tilbakebetalt lånet. Asymmetrisk informasjon om hvilken type du er (høyrisiko, lavrisiko) En løsning kan være å kreve pant for å låne ut penger MEN: Studenter har ofte få eiendeler å ta pant i Banken står dermed ovenfor følgende dilemma: Hvis banken øker renten ( prisen for å låne penger ) slik at den reflekterer det faktum at mange lån ikke blir tilbakebetalt, så kan det i seg selv føre til at andelen som ikke tilbakebetaler øker. Hvorfor? 28 / 43

30 Ufullstendige markeder VII Forklaring: De som vet at de uansett vil tilbakebetale lånet (lavrisikogruppe) vil ikke ønske å låne penger til den høye prisen. De som mest sannsynlig ikke kommer til å tilbakebetale (høyrisikogruppe) bryr seg ikke så mye om rentesatsen (fordi det er liten sjanse for at de i det hele tatt kommer til å tilbakebetale lånet) Dersom banken hever renten for mye vil de kun sitte igjen med de dårlige kundene som har høy risiko for å ikke tilbakebetale (Uheldig utvalg) Mer om asymmetrisk informasjon i forelesning #9 og #10 29 / 43

31 Informasjonsproblemer I En av antagelsene som ligger til grunn for velferdsteoremene: Perfekt informasjon MEN: Konsumenter og bedrifter har som regel ikke full informasjon om alle sider ved produksjon og fordeling Det o entlige griper i mange tilfeller inn i markedet dersom de mener konsumenter får mangefull informasjon Eksempel: Forbrukerombudet, krav om merking av produkter 30 / 43

32 Informasjonsproblemer II Mulige ulemper ved å kreve full informasjon/o entlig regulering: Unødvendig? (markedet vil gi de rette insentivene til bedrifter) Irrellevant? (Konsumentene legger ikke merke til infoen) Kostbart? (Admin.kostnader) Hvorfor genereres det for lite informasjon/ hvorfor regulere informasjonsflyten? Informasjons et kollektivt gode ) markedet vil generere for lite info. Gir et rasjonale for o entlige inngrep Eksempel: Væremeldingen, forskning og utvikling 31 / 43

33 Makroøkonomisk ustabilitet For mange økonomer er høy arbeidslediget det fremste beviset på markedssvikt Makroøkonomisk ustabilitet som høy arbeidsledighet eller høy inflasjon er ofte (men ikke alltid) et resultat av en eller flere type markedssvikt Komplisert tema - ikke en del av pensum for dette kurset (se kapittel 28 i boka dersom dere er interessert i å lære mer) 32 / 43

34 Andre grunner til o entlig inngripen I tillegg til markedssvikt og behovet for et rettsvesen, er det også 2 andre grunner til o entlig inngrep i økonomien: Formyndergoder (eng: Merit goods) Inntektsfordeling Mer uenighet blant økonomer (og folk flest) om det o entliges rolle knyttet til disse to dimensjonene 33 / 43

35 Formyndergoder Hva er formyndergoder (eng: merit goods)? Goder som myndighetene anser å være bra for folk, uavhengig av om folk ønsker dem eller ikke. Eksempler på formyndergoder (onder): Bilbelte Grunnskole Narkotika Kultur Merk: Formyndergoder bryter med prinsippet om konsumentsuverenitet 1 1 Konsumentsuverenitet: Hvert individ bestemmer selv sitt eget beste 34 / 43

36 Formyndergoder og paternalisme Synet om at myndighetene bør regulere markeder fordi de vet bedre hva som er bra for individet enn individet selv kalles gjerne paternalisme. Paternalisme er det motsatte av konsumentsuverenitet - pappa (pater) vet best Eksempler på paternalisme 2 : Påbud om å bruke bilbelte Obligatorisk grunnskole Narkotikaforbud Pålagt pensjonssparing Pålagt kulturtilbud i skolen Røykeforbud 2 OBS: Det kan også være andre tilleggsgrunner til at det o entlige griper inn, f.eks. eksternaliteter 35 / 43

37 Libertarianisme I kontrast til paternalisme er synet om at myndighetene bør respektere preferansene til konsumentene, og dermed ikke blande seg inn i valgene til det enkelte individ. Dette synet refereres ofte til som libertarianisme OBS: Libertarianisme 6= liberalisme Libertarianisme er en politisk retning, med røtter i klassisk liberalisme, som radikalt fremhever individets frihet og rettigheter, spesielt mht. eiendom. 36 / 43

38 Libertarianisme II 2 svakheter/vanskelige områder ved libertarianisme Barn: Noen må ta paternalistiske beslutninger på vegne av barn. Mange argumenterer for at staten har et visst ansvar for å sørge for at grunnleggende behov er dekket, slik som utdannelse og tilgang til medisinsk hjelp Folk som tar dårlige beslutninger: I enkelte situasjoner kan det være vanskelig for staten å unngå å hjelpe individer. Dersom et individ ikke sparer til pensjonsalder er det vanskelig å ikke gripe inn. Dette er noe av grunnen til pålagt pensjonssparing. 37 / 43

39 Inntektsfordeling Viktig poeng: Pareto-e ektivitet sier ingenting om en fordeling er god eller rettferdig! Frikonkurranse kan føre til en veldig ujevn innektsfordeling En av de viktigste aktiviteten til myndighetene er dermed å omfordele inntekt Vanskelige spørsmål: Hva er en rettferdig fordeling? Hvordan skal man vektlegge e ektivitet vs. fordeling Fordelingshensyn vs. e ektivitet er tema for neste forelesning (kap 5 i Stiglitz) 38 / 43

40 Styringssvikt Ikke bare markedssvikt, men også styringssvikt? (eng: governmental failure) Ikke gitt at o entlig inngripen vil forbedre en situasjon selv om vi har markedssvikt. Mulige årsaker til dette: 1 Begrenset informasjon 2 Begrenset kontroll over private markedsresponser 3 Begrenset kontroll over byråkratiet 4 Begrensninger gitt av politiske prosesser (se side 9 i Stiglitz) 39 / 43

41 3spørsmål Velferdsøkonomi gir oss 3 spørsmål som kan stilles ved ethvert o entlig inngrep: 1 Vil e ektiviteten øke? 2 Har inngrepet gunstige fordelingsmessige konsekvenser? 3 Står kostnadene i forhold til gevinsten? 40 / 43

42 Normative vs. positive analyser Å bruke rammeverket for markedssvikt som et argument for o enlig inngripen er i stor grad en normativ tilnærming Dersom vi identifiserer situasjoner hvor vi har markedsvikt sier vi at det o entlige burde gripe inn Enkelte mener at økonomer bør holde seg til positive analyser, dvs: Beskrive hva myndighetene gjør, og e ektene av dette Belyse hvordan den politiske beslutningsprosessen kan forklare hva myndighetene gjør, og hvorfor de gjør det på en bestemt måte OBS: Mange o entlige inngrep begrunnes ut i fra et rammeverk for markedssvikt. Samtidig vil man ofte finne at målsetningene ikke alltid henger sammen med valg av virkmidler/design! Ikke alltid at uttalt målsetting reflekterer den viktigste motivasjonen for inngrepet O entlige tiltak vil ofte ha flere (og noen ganger motstridende) mål 41 / 43

43 Diskusjon - mulige årsaker til o entlig inngripen Kan dere komme på ulike begrunnelser for følgende o entlige tiltak/inngrep? Pressestøtte Subsidiert jordbruk Subsidierte barnehager Tøyenløftet 42 / 43

44 Neste gang.. Neste forelesning skal vi se nærmere på fordelingshensyn og inntektsulikhet Et viktig tema i velferdsøkonomi - som også er heftig diskutert om dagen (Thomas Piketty: Capital in the 21st century) Viktige spørsmål: Hvordan måler man (inntekts)ulikhet? Hva er en rettferdig fordeling? Er målet alltid å eliminere all ulikhet? Hvordan veier samfunnet e ektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvensene av o entlige prosjekter i praksis? HUSK: Første seminar neste uke! 43 / 43

Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner

Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz kap. 4 Dato: 4. september 2014 1 / 44 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Skjulte egenskaper Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Nobel-prisen 2001: George Akerlof, Joseph Stiglitz, Michael Spence Noen eksempler

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 24. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 24. oktober,

Detaljer

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 1 / 56

Detaljer

Andre mikroøkonomiske modeller

Andre mikroøkonomiske modeller Andre mikroøkonomiske modeller Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 14. november, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Andre mikroøkonomiske modeller

Detaljer

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Mer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8.

Mer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. Mer om mikroøkonomi Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 8. mai, 2014 1 / 21 Innledning

Detaljer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Oppsummering av forelesningen 28.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12, RH 4.1) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12,

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Betydningen av asymmetrisk informasjon

Betydningen av asymmetrisk informasjon ECON1220 Forelesning 10 Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle forts. Asymmetrisk informasjon: Atferdsrisiko Formyndergoder og nåtidsskjevhet Offentlig eller privat? Pensum til forelesning

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Mer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.

Mer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio. Mer om mikroøkonomi Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 10. november, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 10. november,

Detaljer

Eksterne virkninger og kollektive goder

Eksterne virkninger og kollektive goder Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 14 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 20. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 20. oktober,

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 3. april, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 3. april, 2014

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ ECON1210 Høsten 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til

ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til forelesning 9 og 10: Hagen 2000, Stiglitz kap. 12, 14, 16 Det

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart, er inkludert i kontrakter. Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Eksamensoppgaven. Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1. Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no. Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.

Eksamensoppgaven. Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1. Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no. Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio. Eksamensoppgaven Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.no side 35 Oppgave 1 Internasjonal handel a) Vi har næringsintern

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 14 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 7. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 7. oktober,

Detaljer

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Helse og sosialforsikring

Helse og sosialforsikring Helse og sosialforsikring Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 13,15 og 16) svært mykje om Amerikanske ordninger. Forventar ikkje at de skal pugge dei. Forstå prinsippa som ligg bak ordningane. Big potatoes

Detaljer

Eksterne virkninger og kollektive goder

Eksterne virkninger og kollektive goder Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 6. mars, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

80 120 150 200 Kg korn

80 120 150 200 Kg korn Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave)

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) Økonomisk Institutt, oktober 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 Oppsummering av forelesningen 27.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S &

Detaljer

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder?

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder? Helse og utdanning J. S kapittel 12 og 16 Hva handler disse kapitlene om? Hva er det offentliges rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Hvorfor offentlig tilbud/finansiering/regulering? Utfordringer

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Kollektive goder har to sentrale karakteristika:

Kollektive goder har to sentrale karakteristika: Økonomisk Institutt, november 004 Robert G. Hansen, rom 108 Oppsummering av forelesningene 7.10 og 03.11.04 Hovedtemaer: (1) Kollektive goder (S & W kapittel 11) () Eksterne virkninger (S & W kapittel

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesoppgave 2 våren 2014

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesoppgave 2 våren 2014 ECON3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesoppgave 2 våren 2014 Diskuter samfunnsøkonomiske momenter til en analyse av hvorvidt høyere utdanning bør være finansiert av det offentlige eller være

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

23. oktober 2009. Kva er det offentlege si rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Verdival svar

23. oktober 2009. Kva er det offentlege si rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Verdival svar Helse og utdanning Kari H Eika 23. oktober 2009 1220 emneoversikt Emnet gir en første innføring i økonomisk velferdsteori anvendt på offentlig politikk.. Det diskuteres hvorvidt og eventuelt hvordan offentlige

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Behov for en matlov?

Behov for en matlov? Behov for en matlov? Professor Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og BECCLE BECCLE Seminar om matmarkedet Oslo, 5. mai 2015 http://beccle.no post@beccle.uib.no Et bakteppe Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet

Detaljer

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Gjengitt av Marius Holm Rennesund mariushr@student.sv.uio.no Oppgave 1 En bedrift produserer en vare ved hjelp av en innsatsfaktor.

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer

Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #6 Pensum: Stiglitz kap. 9 Dato: 25. september 2014 1 / 49 Plan for i dag Hva er eksternaliteter?

Detaljer

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive

Detaljer

Eksterne virkninger og kollektive goder

Eksterne virkninger og kollektive goder Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 17. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger

Detaljer

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15.

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15. Oppsummering ECON1210: Forbruker, bedrift og marked Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. / 15. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Oppsummering 8. / 15. mai, 2014 1 / 103

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk

Velferd og økonomisk politikk Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);

Detaljer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi Innledning En bedrift som skal selge sitt produkt på forskjellige markeder står ovenfor flere utfordringer når de skal

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Forelesning 10: Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori

Forelesning 10: Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori Forelesning 10: Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 15,16 Dato: 13. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Monopolistisk

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det

Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det Oppgave 1 a) Hva menes med eksterne virkninger? ik i Gi eksempler. Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked. kd Litt mer presist betyr dette at konsum

Detaljer

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13 Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................

Detaljer

Produktsammenbinding

Produktsammenbinding Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Produktsammenbinding 1. Eksempler på produktsammenbinding 2. Hvorfor produktsammenbinding? Seks ulike motiver 3. Mer om aggregeringsfordeler

Detaljer

Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori

Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 16, 17 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 31. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO)

Detaljer

Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori

Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 16, 17 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 10. april, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopolistisk

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Eksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2

Eksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2 Eikeli videregående skole Eksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2 27.05.2013 1 Ved fullkommen konkurranse er det fem forutsetninger som gjelder for markedsføreren: Det er mange selgere og kjøpere i markedet,

Detaljer

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til

Detaljer

DEN USYNLIGE HÅND. Et idehistorisk perspektiv på markeder og konkurranse. Agnar Sandmo

DEN USYNLIGE HÅND. Et idehistorisk perspektiv på markeder og konkurranse. Agnar Sandmo DEN USYNLIGE HÅND Et idehistorisk perspektiv på markeder og konkurranse Agnar Sandmo TO TEMAER I STUDIET AV MARKEDSØKONOMIEN Det positive: Hvordan fungerer markedene, hvordan dannes prisene? Det normative:

Detaljer